ydskrift f ar Fryske Taalku e - Tresoar
ydskrift f ar Fryske Taalku e - Tresoar
ydskrift f ar Fryske Taalku e - Tresoar
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
De analogy fon de Schola Hemsterhusiana (1)<br />
preesertim animus erat magnus, Quas virtutes mente gerebant, stylo<br />
exprimebant.<br />
De latynske skriuwers en de latynske taal kómme ut grykske bwame. No kómt<br />
Hemsterhuis óp de o<strong>ar</strong>spróngen (origines) (LP 341-342):<br />
Yn olle talen binne der un soad helpmiddels óm se kinnen te le<strong>ar</strong>en, ûnder me<strong>ar</strong> de<br />
o<strong>ar</strong>spróngen. Fon lykefólle hókker taal betytelje wy os o<strong>ar</strong>spróngen oldere<strong>ar</strong>st de<br />
e<strong>ar</strong>ste bewyskes en wu<strong>ar</strong>tels fon de tróg olderhonde fw<strong>ar</strong>men ölate wurden. Wot langer<br />
ot de talen brûkt wurde namstc wider ot se de tûkken ûtspriede. Hû't de tûkken mei de<br />
e<strong>ar</strong>ste wu<strong>ar</strong>tels ferbûn wurde, dot ûntgiet lis gauwris. Ot dy e<strong>ar</strong>ste bewyskes net<br />
begrepen wurde, kinne de krêft en de macht fon de Mate wurden net begrepen wurde.<br />
Der mat ûndersocht wurde wot dy wu<strong>ar</strong>tels binne, dot de krêft fon olle ût deselde<br />
wu<strong>ar</strong>te1 ölate wurden begrepen wurde kin. Twad betyte1je wy os e<strong>ar</strong>ste o<strong>ar</strong>spróngen yn<br />
lykefólle hókker wurden de wurdlike/eigentlike betsjuttingen. Ot ienke<strong>ar</strong> it wurd<br />
fêstste1d is mei syn wisse en e<strong>ar</strong>ste betsjutting, don kómme dêr wer ferskillende o<strong>ar</strong>e<br />
betsjuttingen ut fwórt dy't oan it eigen a<strong>ar</strong>d fon de saak ûntliend binne.<br />
Wot öder ot un taal is, wot fruchtberder binne dy sekundêre betsjuttingen, sa bót dot<br />
de e<strong>ar</strong>sten gauwris öskaft wurde en ferdwyne. [...]. Wont wot yn it ûndersyk fon de<br />
o<strong>ar</strong>spróngen óp himsels de swirrighyd is, dot wurdt dûdlik, ot wy betinke dot de<br />
wu<strong>ar</strong>tels fon de talen hast ol1egjer fergetten binne. O<strong>ar</strong>e wurden dy't fwórtkómmen<br />
binne ût dy e<strong>ar</strong>ste ode êskafte wurden, binne yn gebrûk bleon. Der jert gons keunst en<br />
betûftens ta óm dy ûtsto<strong>ar</strong>ne wurden weróm te róppen.<br />
In omnibus linguis ad e<strong>ar</strong>um cognitionem multa sunt adjumenta, inter quee<br />
sunt origines. Cujuscumque Lingua. origines vocamus, primo primordia et<br />
radices verborum per multiplices formas derivatorum. Quo diutius linguee<br />
usurpantur eo quoque latiores ramos diffundunt. Rami uti cum primis<br />
radicibus connectantur, seepe nos preeterit. Sine primordiis illis intellectis<br />
vis et potestas vocum derivat<strong>ar</strong>um non potest intelligi. I11~ radices, quse<br />
sint, investigandse ut vis omnium derivatorurn ex eadem radice intelligatur.<br />
Secundo origines vocamus primas in quibuscumque vocibus proprias<br />
significationes. Constituta voce, quse eert<strong>ar</strong>n et primam habet potestatem,<br />
inde profluunt alise et diversee a rei proprietate desurntee.<br />
Quo vetustior est lingua co uberiores sunt illee secund<strong>ar</strong>iee significationes,<br />
ita ut primee seepe aboleantur et intereant. [...]. Quee enim in originibus<br />
perscrutandis per se difficultas sit, patet, si consideramus radices lingu<strong>ar</strong>um<br />
tantum non omnes esse obliteratas. Voces aliee, qure naue sunt ab antiquis et<br />
primis abolitis, in usu remanserunt. Adeoque <strong>ar</strong>tis est ingeniique ilIas<br />
obliteratas voces revoc<strong>ar</strong>e.<br />
Hemsterhuis brûktjir de byldspraak fon de tûkken dy't Valckenaer (Obs. XXIII)<br />
ûtwurkje sil. Op it e<strong>ar</strong>ste gesicht lyket it dot Hemsterhuis un minder strange<br />
49