02.05.2013 Views

Tjaart Jurgens Maré Doctor Legum Universiteit van die Vrystaat

Tjaart Jurgens Maré Doctor Legum Universiteit van die Vrystaat

Tjaart Jurgens Maré Doctor Legum Universiteit van die Vrystaat

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Hoofstuk 2<br />

ADMINISTRATIEWE GEREGTIGHEID<br />

109<br />

Groot opgewondenheid het geheers oor <strong>die</strong> ontwikkeling op <strong>die</strong> gebied <strong>van</strong> <strong>die</strong> administratiefreg,<br />

met spesifieke verwysing na <strong>die</strong> administratiewe geregtigheidsklousule. Die groot vraag is egter<br />

of Artikel 33 <strong>van</strong> <strong>die</strong> Finale-Grondwet aan alle verwagtinge sal voldoen? Dit moet onthou word<br />

dat <strong>die</strong> administratiewe geregtigheidsklousule in ʼn kort tydperk tussen <strong>die</strong> Interim- en Finale-<br />

Grondwette <strong>die</strong> lig gesien het; om dit as volmaak te beskou, kan ʼn fout wees.<br />

Die keersy is egter ook waar. Administratiewe geregtigheid is nie iets nuuts nie. Dit kom deur<br />

alle eeue voor waar geregtigheid hoogty vier. Het ons dan nie selfs uit <strong>die</strong> volksmond spreuke<br />

ontwikkel soos “boontjie kry sy loontjie” nie? Wat egter <strong>van</strong> belang is, is hoe hier<strong>die</strong><br />

administratiewe geregtigheid geïnterpreteer en toegepas moet word in ʼn hedendaagse<br />

samelewing wat by tye uiters kompleks kan wees, veral waar ons in Suid-Afrika met ʼn<br />

heterogene samelewing te doen het.<br />

ʼn Mens kan metafories na <strong>die</strong> verhouding tussen <strong>die</strong> Grondwet en administratiewe geregtigheid<br />

kyk. As <strong>die</strong> Grondwet <strong>die</strong> ganse sterrehemel is, is administratiewe geregtigheid soos <strong>die</strong><br />

aandster wat eerste verskyn en dwarsdeur <strong>die</strong> nag <strong>die</strong> helderste skyn tussen ander dowwer<br />

sterre. Die vraag is nou of administratiewe geregtigheid sedert dit in <strong>die</strong> Interim-Grondwet vervat<br />

is, steeds helder skyn.<br />

Dit kos maar slegs ʼn rukkie se nadenke om te besef dat geen klousule in ʼn mensgemaakte<br />

grondwet volmaak is nie. Die grondwet is tog immers deur <strong>die</strong> feilbare mens daargestel as riglyn<br />

hoe <strong>die</strong> samelewing georden moet word en hoe <strong>die</strong> staat teenoor <strong>die</strong> individu moet optree.<br />

As <strong>die</strong> aandster, wat ons rigting kan bepaal, dalk verdof, kan ons dit nie afpluk en blink poleer nie,<br />

maar sou dit blyk dat administratiewe geregtigheid soos dit tans in <strong>die</strong> Grondwet omskryf is,<br />

leemtes openbaar, sal <strong>die</strong> wetgewer moet poog om dit te verbeter.<br />

1. DIE IMPAK VAN DIE GRONDWET<br />

In <strong>die</strong> eerste hofuitspraak <strong>van</strong> <strong>die</strong> Konstitusionele Hof, naamlik S v Zuma252 word ʼn<br />

betekenisvolle opmerking aangaande <strong>die</strong> Grondwet gemaak :<br />

“While we must always be conscious of the values underlying the Constitution, it is<br />

nonetheless our task to interpret a written instrument. I am well aware of the fallacy of<br />

supposing the general language must have a single ‘objective’ meaning. Nor is it easy<br />

252 1995(2) SA 642 (CC) by paragraaf 17-18.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!