01.05.2013 Views

Klik hier om die volledige joernaal in PDF-formaat af te laai - LitNet

Klik hier om die volledige joernaal in PDF-formaat af te laai - LitNet

Klik hier om die volledige joernaal in PDF-formaat af te laai - LitNet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 9(2), Augustus 2012<br />

Epigenetika: <strong>die</strong> skakel tussen genetika en <strong>om</strong>gew<strong>in</strong>g<br />

Ops<strong>om</strong>m<strong>in</strong>g<br />

Liza Bornman, Gerrit Koorsen en Vanessa O'Neill<br />

Liza Bornman, Gerrit Koorsen en Vanessa O’Neill: Depar<strong>te</strong>ment Biochemie, Universi<strong>te</strong>it van Johannesburg<br />

Epigenetika verwys na oorerflike en verbygaande variasie <strong>in</strong> geenuitdrukk<strong>in</strong>g en<br />

pro<strong>te</strong>ïenvou<strong>in</strong>g wat nie bepaal word deur variasie <strong>in</strong> DNA-basisvolgorde of pro<strong>te</strong>ïenam<strong>in</strong>osuurvolgorde<br />

nie. Epigenetiese variasie word moontlik gemaak deur DNA-metiler<strong>in</strong>g,<br />

histoonmodifikasie, reguler<strong>in</strong>g deur verskeie vorme van niekoderende RNA en prionbemiddelde<br />

variasie <strong>in</strong> pro<strong>te</strong>ïenvou<strong>in</strong>g. DNA-metiler<strong>in</strong>g, histoonmodifikasies en<br />

niekoderende RNA is nukleïensuurverwan<strong>te</strong> epigenetiese meganismes wat geenuitdrukk<strong>in</strong>g<br />

beïnvloed. Prions, daaren<strong>te</strong>en, ver<strong>te</strong>enwoordig ’n pro<strong>te</strong>ïenverwan<strong>te</strong> epigenetiese meganisme<br />

wat pro<strong>te</strong>ïenvou<strong>in</strong>g en gevolglik pro<strong>te</strong>ïenfunksie beïnvloed. Die geno<strong>om</strong>, epigeno<strong>om</strong> en<br />

<strong>om</strong>gew<strong>in</strong>g saam bepaal <strong>die</strong> fenotipe. Moduleerders van <strong>die</strong> epigeno<strong>om</strong> het <strong>die</strong> groots<strong>te</strong> impak<br />

tydens oorgangsfases <strong>in</strong> ontwikkel<strong>in</strong>g, byvoorbeeld rond<strong>om</strong> bevrugt<strong>in</strong>g en vroeë fases van <strong>die</strong><br />

embrio, , anders as hul impak op <strong>die</strong> epigeno<strong>om</strong> van gedifferensieerde selle. Epigenetiese<br />

“lit<strong>te</strong>kens” wat vroeg <strong>in</strong> <strong>die</strong> lewe deur <strong>om</strong>gew<strong>in</strong>gsfaktore geïnduseer word, hou implikasies <strong>in</strong><br />

vir gesondheid <strong>in</strong> volwassenheid. Kennis oor <strong>die</strong> verhoud<strong>in</strong>g tussen <strong>die</strong> epigeno<strong>om</strong>,<br />

<strong>om</strong>gew<strong>in</strong>g en siek<strong>te</strong> is s<strong>te</strong>eds vaag. Dit is onduidelik of <strong>die</strong> <strong>om</strong>gew<strong>in</strong>g ’n direk<strong>te</strong> of <strong>in</strong>direk<strong>te</strong><br />

impak op <strong>die</strong> epigeno<strong>om</strong> het en of kle<strong>in</strong> verander<strong>in</strong>ge <strong>in</strong> <strong>die</strong> epigeno<strong>om</strong> <strong>die</strong> oorsaak of gevolg<br />

van siek<strong>te</strong> is. Epigenetiese variasie geassosieer met siek<strong>te</strong>s kan gebruik word as bi<strong>om</strong>erkers<br />

vir siek<strong>te</strong>vatbaarheid <strong>in</strong><strong>die</strong>n dit <strong>te</strong>enwoordig is <strong>in</strong> <strong>die</strong> voor<strong>af</strong>bestaande epigeno<strong>om</strong>.<br />

Epigenetiese variasie deur siek<strong>te</strong> geïnduseer kan gebruik word <strong>om</strong> <strong>die</strong> erns en duur van siek<strong>te</strong><br />

of <strong>die</strong> uitk<strong>om</strong>s van behandel<strong>in</strong>g <strong>te</strong> monitor. ’n Verskeidenheid molekulêr-biologiese en<br />

biochemiese <strong>te</strong>gnieke word gebruik <strong>om</strong> epigenetiese variasie <strong>te</strong> bestudeer. Die keuse van<br />

<strong>te</strong>gniek is <strong>af</strong>hanklik van <strong>die</strong> tipe epigenetiese meganisme wat bestudeer word, <strong>die</strong> doel van<br />

<strong>die</strong> stu<strong>die</strong>, en, <strong>in</strong> <strong>die</strong> geval van nukleïensuurverwan<strong>te</strong> meganismes, of <strong>die</strong> modifikasie op<br />

geno<strong>om</strong>-wye, streek- of lokus-spesifieke vlak bestudeer word. In <strong>hier</strong><strong>die</strong> oorsigsartikel word<br />

epigenetika bespreek onder <strong>die</strong> <strong>te</strong>mas: ag<strong>te</strong>rgrond, tipes, oorerflikheid, moduleerders,<br />

gesondheid en siek<strong>te</strong>, en metodes <strong>te</strong>r bestuder<strong>in</strong>g.<br />

Epigenetika regverdig <strong>die</strong> herskryf van <strong>die</strong> moderne evolusie<strong>te</strong>orie. Dit onders<strong>te</strong>un <strong>die</strong><br />

oorerw<strong>in</strong>g van verworwe eienskappe en werp nuwe lig op meganismes wat <strong>in</strong>ligt<strong>in</strong>g<br />

k<strong>om</strong>munikeer van<strong>af</strong> <strong>die</strong> <strong>om</strong>gew<strong>in</strong>g na <strong>die</strong> geno<strong>om</strong>, transkripto<strong>om</strong> en pro<strong>te</strong>o<strong>om</strong>.<br />

Trefwoorde: epigenetika; genetika; <strong>om</strong>gew<strong>in</strong>g; evolusie<br />

42

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!