01.05.2013 Views

Klik hier om die volledige joernaal in PDF-formaat af te laai - LitNet

Klik hier om die volledige joernaal in PDF-formaat af te laai - LitNet

Klik hier om die volledige joernaal in PDF-formaat af te laai - LitNet

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>LitNet</strong> Akademies Jaargang 9(2), Augustus 2012<br />

voork<strong>om</strong>. Die ander nege reviseurs het <strong>die</strong> <strong>te</strong>rm <strong>in</strong> isolasie nagevors en nie besef <strong>die</strong> bron<strong>te</strong>ks<br />

self kan as ’n <strong>in</strong>ligt<strong>in</strong>gsbron gebruik word nie.<br />

Een van Künzli (2006) se gevolgtrekk<strong>in</strong>gs is dat <strong>die</strong> gehal<strong>te</strong> van reviseurs se werk daaronder<br />

ly as hulle nie <strong>te</strong>gniese kennis van <strong>die</strong> spesifieke veld het nie. ’n Rede wat hy <strong>hier</strong>voor gee, is<br />

dat hulle <strong>in</strong> <strong>te</strong>rm<strong>in</strong>ologiese probleme vasval en dus op <strong>die</strong> leksikale vlak fokus <strong>te</strong>n kos<strong>te</strong> van<br />

<strong>die</strong> <strong>te</strong>kstuele vlak. Hy bespreek eg<strong>te</strong>r glad nie <strong>die</strong> ander verander<strong>in</strong>ge wat <strong>die</strong> reviseurs <strong>in</strong><br />

<strong>hier</strong><strong>die</strong> <strong>te</strong>ks aangebr<strong>in</strong>g het nie. Künzli maak verder <strong>die</strong> s<strong>te</strong>ll<strong>in</strong>g dat een van <strong>die</strong> redes vir <strong>die</strong><br />

probleme wat <strong>hier</strong><strong>die</strong> reviseurs onderv<strong>in</strong>d het, kan wees dat hulle geen kontak met <strong>die</strong><br />

oorspronklike vertaler en bron<strong>te</strong>ks-ou<strong>te</strong>ur gehad het nie. Aangesien hulle nie geweet het wie<br />

<strong>die</strong> vertaler was en of hulle <strong>die</strong> persoon kon vertrou nie, veral wat <strong>die</strong> <strong>te</strong>rm<strong>in</strong>ologie betref, het<br />

hulle heelwat langer geneem <strong>om</strong> probleme soos <strong>in</strong> Künzli se artikel beskryf, op <strong>te</strong> los.<br />

Dieselfde is bev<strong>in</strong>d <strong>in</strong> <strong>die</strong> loodsstu<strong>die</strong> wat <strong>in</strong> <strong>af</strong>del<strong>in</strong>g 4 en 5 van my artikel beskryf word: <strong>die</strong><br />

reviseurs het veel meer tyd aan <strong>die</strong> kontroler<strong>in</strong>g van <strong>te</strong>rm<strong>in</strong>ologie <strong>in</strong> fase 2 bes<strong>te</strong>e, aangesien<br />

hulle nie geweet het wie <strong>die</strong> vertaler was nie.<br />

In sy artikel oor <strong>die</strong> revisie van <strong>die</strong> regs<strong>te</strong>ks (2007), ’n hofuitspraak, fokus Künzli onder<br />

andere op <strong>die</strong> getal en tipe verander<strong>in</strong>ge wat aangebr<strong>in</strong>g is, asook <strong>die</strong> moontlike verband<br />

tussen <strong>die</strong> hoeveelheid tyd wat aan revisie bes<strong>te</strong>e is en <strong>die</strong> gehal<strong>te</strong> van <strong>die</strong> revisie. Die<br />

vakkundige wat <strong>die</strong> reviseurs se verander<strong>in</strong>ge aan <strong>die</strong> <strong>te</strong>ks<strong>te</strong> geëvalueer het, het ’n graad <strong>in</strong><br />

sowel reg<strong>te</strong> as vertal<strong>in</strong>g, en het meer as tw<strong>in</strong>tig jaar lank regsvertal<strong>in</strong>g gedoseer. Die opdrag<br />

aan <strong>die</strong> vakkundige was <strong>om</strong> <strong>die</strong> volgende tipes verander<strong>in</strong>ge uit <strong>te</strong> wys:<br />

(i) geregverdigde verander<strong>in</strong>ge, met ander woorde verander<strong>in</strong>ge wat <strong>die</strong> gehal<strong>te</strong> van<br />

<strong>die</strong> <strong>te</strong>ks verbe<strong>te</strong>r (justified changes);<br />

(ii) onnodige verander<strong>in</strong>ge (hyper-revision);<br />

(iii) nuwe fou<strong>te</strong> <strong>in</strong>gevoeg (over-revision); en<br />

(iv) fou<strong>te</strong> oorgesien (under-revision).<br />

Wanneer <strong>die</strong> getal geregverdigde verander<strong>in</strong>ge vergelyk word met <strong>die</strong> getal onnodige<br />

verander<strong>in</strong>ge plus nuwe fou<strong>te</strong> plus fou<strong>te</strong> oorgesien, het slegs drie uit <strong>die</strong> tien reviseurs meer<br />

goeie verander<strong>in</strong>ge aangebr<strong>in</strong>g as wat hulle sleg<strong>te</strong> verander<strong>in</strong>ge gemaak of fou<strong>te</strong> oorgesien<br />

het (m.a.w. <strong>die</strong> totaal van (i) <strong>hier</strong> bo <strong>te</strong>enoor (ii) + (iii) + (iv) <strong>hier</strong> bo). Vier van <strong>die</strong> reviseurs<br />

het <strong>die</strong> gehal<strong>te</strong> van <strong>die</strong> konsepvertal<strong>in</strong>g selfs verlaag (2007:121). Van <strong>die</strong> totale moontlike<br />

<strong>in</strong>gryp<strong>in</strong>gs vorm geregverdigde verander<strong>in</strong>ge 41 persent, onnodige verander<strong>in</strong>ge 20 persent,<br />

nuwe fou<strong>te</strong> 10 persent en fou<strong>te</strong> oorgesien 29 persent. Dit bevestig dié s<strong>te</strong>ll<strong>in</strong>g van Arthern<br />

(1983:54): “One would hope that every time a reviser changes a <strong>te</strong>xt he [or she] <strong>in</strong>troduces a<br />

necessary correction or a helpful improvement <strong>in</strong> style, but experience shows that this is not<br />

the case.” 9<br />

Soos reeds genoem, het Künzli (2007) ook ondersoek of daar ’n verband is tussen hoeveel tyd<br />

<strong>die</strong> reviseurs aan ’n <strong>te</strong>ks bes<strong>te</strong>e en <strong>die</strong> gehal<strong>te</strong> van <strong>die</strong> revisie. Die twee reviseurs wat <strong>die</strong><br />

mees<strong>te</strong> tyd aan revisie bes<strong>te</strong>e het, het ook <strong>die</strong> bes<strong>te</strong> werk gelewer. Die twee reviseurs wat<br />

onderskeidelik <strong>die</strong> derde en vierde mees<strong>te</strong> tyd aan revisie bes<strong>te</strong>e het, het eg<strong>te</strong>r <strong>die</strong> twee<br />

swaks<strong>te</strong> <strong>te</strong>ks<strong>te</strong> wat betref <strong>die</strong> gehal<strong>te</strong> van revisie gelewer; met ander woorde, ná revisie was<br />

401

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!