You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Speciâl Fumuts<br />
Ducj i albums<br />
<strong>di</strong> Tarvos<br />
jessûts<br />
pal e<strong>di</strong>tôr<br />
Chiandetti<br />
* Tarvos el celtic - Jugn 1978<br />
* Tarvos e i talians - Zenâr 1979<br />
* Tarvos bês e clas - 1979<br />
* Tarvos tal bosc misteriôs<br />
<strong>di</strong> Sherwood - 1979<br />
* Tarvos e chel trement <strong>di</strong> Sigfrido<br />
Fevrâr 1980<br />
* Tarvos e i longobardz - <strong>Avrîl</strong> 1980<br />
* Tarvos, il cavalîr blanc e il cavalîr<br />
neri - Setembar 1980<br />
* Tarvos e i benandanz<br />
Novembar 1980<br />
la patrie <strong>dal</strong> friûl _ AVRÎL 2008 _ 6<br />
Sandri Di Suald, no cate che tu ve<strong>di</strong>s aromai fatis<br />
tantis oparis in lenghe, chê plui cognossude e<br />
che e à colpît i furlans al è il fumut «Tarvos», cemût<br />
isal nassût?<br />
In chel perio<strong>di</strong> o jeri daûr a sperimentâ stra<strong>di</strong>s<br />
gnovis pe lenghe, al <strong>di</strong> là de solite robe tra<strong>di</strong>zionâl,<br />
par esempli o vevi metût su ancje un grup rock. Al è<br />
clâr che, jessint bon <strong>di</strong> <strong>di</strong>ssegnâ, mi vignìs iniment <strong>di</strong><br />
sperimentâ la lenghe ancje intun gnûf me<strong>di</strong>a come i<br />
fumuts.<br />
Trops numars sono jessûts?<br />
Il prin – <strong>dal</strong> 1978 – al è «Tarvos el<br />
celtic», l’ultim publicât si intitule<br />
«Tarvos e i benandanz nr. 1». In<br />
dut a jerin 11: 8 a son jessûts e 3<br />
a son inmò ine<strong>di</strong>ts.<br />
DREE VENIER<br />
Il fumut? Une potence inesplorade.<br />
Di fumetist a fumetist: Dree Venier<br />
al interviste Sandri Di Suald fevelant de “otave art”<br />
BIO_CREATÎF A 360°<br />
Sandri Di Suald (Alessandro D’Osualdo)<br />
al è nassût a Sant Andrât <strong>dal</strong> Judri (Cuar<br />
<strong>di</strong> Rosacis) <strong>dal</strong> 1953. Al è l’inventôr <strong>di</strong><br />
Tarvos, il prin fumut stampât dut par<br />
furlan. Di lavôr al fâs il publicitari intune<br />
agenzie <strong>di</strong> U<strong>di</strong>n. Ancje scritôr, al à vinçût<br />
intal 1985 il premi leterari San Simon cul<br />
romanç «Ah! <strong>La</strong> provincie» (il protagonist<br />
al è l’investigadôr privât Lorenzo Petterle).<br />
Tra i siei personaçs a fumuts a son Tzan<br />
le Valdotaine e la surîs Relè.<br />
Rie<strong>di</strong>tâ Tarvos?<br />
Si podarès fâ ma cun<br />
storiis gnovis e ripensant<br />
un tic il personaç.<br />
Tzan le Valdotaine, trilengâl e fat<br />
pai valdostans<br />
Il garage ermetico,<br />
Moebius<br />
In passât tu âs vût <strong>di</strong>t che Tarvos<br />
nol è il to lavôr miôr, ma al è il plui<br />
inomenât, parcè?<br />
No soi un grant fumetist, onestementri, e, <strong>di</strong> plui,<br />
Tarvos è un lavôr che al è un tic “sierât” tal ambit<br />
furlan, e cumò a mi mi interesse fâ progjets che a<br />
fevele<strong>di</strong>n <strong>dal</strong> <strong>Friûl</strong> al <strong>di</strong> fûr, massime tal forest e pontâ<br />
su la ilustrazion <strong>di</strong> cualitât.<br />
Continus cemût che tu sês rivât ae publicazion. Par<br />
Chiandetti, se no fali...<br />
Sì, si jere tal 1978 e o ai cognossût l’e<strong>di</strong>tôr no mi visi<br />
ben cemût, ma traviers chel trop <strong>di</strong> int che al lavorave<br />
dongje <strong>di</strong> «In Uaite» e a <strong>di</strong>viersis robis par furlan. I<br />
ai fat vio<strong>di</strong> il lavôr e al à decidût <strong>di</strong> cro<strong>di</strong>ji, ten cont Parcè no tornâ a publicâlu? Al è inmò centant<br />
che si jere daspò <strong>dal</strong> taramot: un perio<strong>di</strong><br />
une vore vivarôs che al veve sblocât<br />
Sandri Di Suald<br />
famôs.<br />
Si podarès ancje fâ, ma jo no ai timp<br />
un grum <strong>di</strong> energjis. Vê publicât par<br />
<strong>di</strong> de<strong>di</strong>câi e soredut cumò - come che<br />
Chiandetti e je stade une fortune ma<br />
o <strong>di</strong>sevi - o soi interessât a un prodot<br />
ancje une “sfortune”...<br />
che al deventi ancje esportabil: o crôt<br />
che la nestre tiere e ve<strong>di</strong> tant ce dî a<br />
Ven a stâi?<br />
chei altris. Si podarès fâ ma cun storiis<br />
<strong>La</strong> fortune e la so<strong>di</strong>sfazion <strong>di</strong> vê<br />
gnovis e ripensant un tic il personaç. O<br />
publicade il gno lavôr. Che un al ves<br />
crodût che si podeve ven<strong>di</strong> un fumut<br />
aceti propuestis.<br />
par furlan, il prin. <strong>La</strong> “sfortune” che al<br />
Astu simpri volût fâ il <strong>di</strong>ssegnadôr?<br />
jere un e<strong>di</strong>tôr piçul e no masse espert<br />
Cemût mai sêstu finît a fâ il<br />
<strong>dal</strong> cjamp. Obietivementri il prin<br />
publicitari?<br />
Tarvos nol jere biel e pôc professionâl,<br />
No ai mai vude chê <strong>di</strong> fâ dome il<br />
il secont al è ce tant miôr... Mi soi dât<br />
<strong>di</strong>ssegnadôr. O ai simpri calcolât che a<br />
une dreçade...<br />
fâ dome chel un si sierave intune sole