15.05.2013 Views

Bar-Berpuru - Euskaltzaindia

Bar-Berpuru - Euskaltzaindia

Bar-Berpuru - Euskaltzaindia

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Orotariko Euskal Hiztegia 4. lib.: bar-berpuru<br />

alper-alperrikako gertatzea. Ldi IL 168. Atze-berotze on bat, eta ganetik sei eguneko kartzelia. Bilbao IpuiB<br />

253. Eperdi-berotze on bat eta iru-lau eguneko kartzelia. Ib. 254.<br />

bero-urten. v. bero-irten.<br />

beroxe (S). "Beroxe /beos#e/ (adj.), un peu trop chaud" Lrq. v. beroxko.<br />

(S ap. Gte Erd 259). Algo achispado.<br />

- BELLOXE. Algo achispado. "Belloxe da (S)" Gte Erd 223. Cf. belloxe (rad. vbal.) en BELLOTUXE (s.v.<br />

berotu).<br />

- BEROXEAGO. Un poco más caliente. Eta Ellande badoa [ostatutik] kanpora; ez du gehiago iguzkiaren<br />

beldurrik; zangoak tontoxago menturaz, barnea ere beroxago, bainan larrua zoin fresko! <strong>Bar</strong>b Sup 72.<br />

beroxka. 1. Dim. de bero. "Beroxka /béos#ka/ (adj.), un peu trop chaud" Lrq. v. beroxko.<br />

2. (Sust.). "Perdigones, perdigoia, beroxka " Lar. "Beroiska (Hb), dragée, petit plomb (?)" Lh.<br />

- BELLOXKA. "Belloska (R-uzt), medio borracho, litm.: calentito" A.<br />

beroxko (S, Sal, R), berosko (AN-5vill, B, L, BN-arb, S). Ref.: A (berosko); Lrq /béos#ko/; Gte Erd 258. Dim.<br />

de bero. "Un poco caliente" A. "Un peu trop chaud [...]. p(eu) u(sité); v. berotto, qu'on dit généralement, aussi<br />

que beroxe" Lrq. v. berotxo, berotto, beroxe, beroxka. Toki beroskoan ematen bada, lehenago eta hobeki<br />

xukhatzen da. Dv Dial 87. Güne berosko batetan emaiten bada, lehenago eta hobekiago txükatzen da. Ip ib. (It<br />

bero xamarrean, Ur bero samar daguan leku baten). Oroitzen al zera Amezketako errotari zarra zaldiz, txerbelik<br />

eta beroxko zetorrenean ere, abereari itsatsita bezela, bein ere erori gabe, nola ibiltzen zan? A Ardi 29. Giroa,<br />

berosko zan, ostera. Erkiag Arran 155.<br />

berozale. v. berotzaile.<br />

berozigar. 1. "(G-azp-to-bet), arador, parásito que se introduce bajo la piel" A.<br />

2. "(G-azp-to-bet), granillos en la piel" A.<br />

beroztara. "Beroztara (V-ger), abrigado" A Morf 679 (dentro de la categoría de "adverbios heterogéneos").<br />

berparatu (Lar H). "Reparar" y "reponer" Lar.<br />

berparo. "Reparo, enmienda" Lar.<br />

berpatu. v. 2 berbatu.<br />

berpera. v. berbera.<br />

berpertan, berpertatik. v. berbertan, berbertatik.<br />

berpetan, berpetatik. v. berbertan, berbertatik.<br />

berpitzarazi. v. berpiztarazi.<br />

berpizi. v. berpiztu.<br />

berpizkaldi, berbizkaldi. 1. Resurrección. Amen gorputzak / Berbizkaldija / Orok itxoten / Ixillik. / Otsegun<br />

atan / Argittalduko / Dira obenak / Ludittik. AG 1621.<br />

2. berbizkaldi. "Tiempo pascual" BeraLzM.<br />

berpizkun, berbizkun. Resurrección, renacimiento. v. berpizkunde. Izotzak estali zun / gure Euskalerria; /<br />

mintzo ozenak zabaldu / berbizkun-berria. "Nuevas de resurrección". Ldi BB 160.<br />

berpizkunde, berbizkunde. (Neol.). Creado en la forma berbizkunde en 1896 por AG, de berbixi y -kunde. <br />

Resurrección. v. berpizte, pizkunde. Tr. La forma original es sustituida hacia 1930 por berpizkunde. En<br />

Creative Commons Aitortu-EzKomertziala-PartekatuBerdin baimen baten<br />

mende.<br />

1022

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!