HANNE LYDIA OPHEIM KRISTOFFERSEN • BELONGING ...

4
Det NakNe SelvPoRtRettet
I full PåkleDNING
Portrettering som del av den kunstneriske praksis har til enhver tid vært anerkjent i
den vestlige klassiske kunsthistorien og selvportrettet kan i enkeltes kunstnerskap
være en sentral del av den kunstneriske produksjon. i hanne lydia opøien kristoffersens
kunstproduksjon er selvportrettet et viktig bæreelement.
i moderne tid har også det fotografiske portrett fått en god posisjonering og det
fotografiske selvportrettet har i senere tid også fått en noe annen kunstnerisk
tilnærming enn tidligere. kunstnere anvender nye strategier og virkemidler som
gir betrakteren muligheten til nye analyser og lesbare referanser. det selvbiografiske
materialet uttrykkes enten med direkte og sterke virkemidler eller det formidler
underliggende og subtile referanser.
Høstutstillingen 2006, hvor jeg jobbet som kunstformidler, var mitt første møte med
arbeider av hanne lydia opøien kristoffersen. dette året var hun antatt med flere
tegninger i store format som alle viste kvinneansikter delvis eller helt tildekket av
herre- og dametruser. i formidlingsøyemed skapte bildene flere interessante
utfordringer. For det første i form av å skulle formidles som kunstverk innen mediet
tegning, da de oftest ble betraktet som manipulerte fotografier ved første øyekast.
Bildene var imponerende fotorealistiske! For det andre oppstod det oftest
situasjoner hvor publikum kun analyserte det kunstneriske uttrykket som en slags
morsom lek med referanser til seksuelle fetisjer eller billige virkemidler fra en
velkjent reklameverden. Andre, i alle aldre, opplevde bildene som urovekkende,
ubehagelige og veldig nakne… Portrettene ble umiddelbart satt i relasjon til
ulike kulturers kvinnesyn og pågående kjønnsdebatt, som i vår tid først og fremst
blir eksemplifisert gjennom kvinners bruk av hijab, slør og andre hodeplagg.
Kristoffersens tegninger stiller spørsmål ved truismer, det vi alle tar som små
selvfølgeligheter eller ”naturligheter”. hvor går egentlig de naturlige grensene
mellom tildekking - nakenhet, religionsfrihet – sexifisering, frivillighet – tvang, og
hvordan formidles eller forklares grensene mellom portrett- og karikaturtegningen?
hanne lydia opøien kristoffersen setter både sitt kunstneriske uttrykk og betrakteren
på prøvelser på svært ulike nivåer. For det første er hennes tegneferdigheter slående,
noe som gir henne en tydelig kunstnerisk signatur. Detaljrikdom, stofflighet og fuger
i hud, ansikt og formidling av ulike tekstilmaterialer understreker tydelig hennes
håndverksmessige ferdigheter og talent. kristoffersen arbeider (ironisk nok) med
relativt store formater, samtidig som bildene påberoper seg noen interessante detaljstudier.
hennes kunstnerskap kan plasseres innenfor en sterk fotorealistsk retning.
I tillegg er hennes gjengivelser subtilt absurde, det kreves en egeninnsats fra betrakteren
for å kunne plassere den portretterte inn i en større kontekst, både kunsthistorisk og
kontemporært. hvorfor trer kristoffersen truser med ulike logoreferanser nedover hodet?
og hva vil hun uttrykke eller fortelle oss tildekket i vinterklær og overlevelsesdrakt?
utstillingen i gråmølna har fått tittelen Belonging og er hanne lydia opøien kristoffersens
første kunstmuseale separatutstilling. det er samtidig første gang kristoffersen stiller
ut videoarbeider og egne tekster sammen med portrettserier. serien Belonging viser
bilder av en person med relativt androgyne trekk, delvis skjult bak hodeplagg, skjerf,
votter, gensere og i enkelte tilfeller solbriller. Serien Portraits of a young woman,
twenty three years of age at the time viser avbildninger av en ung kvinne, delvis
skjult, også her bak hodeplagg og igjen; solbriller.
gråmølna har gjennom historien skiftet identitet og funksjon av ulike årsaker huset
ble bygd i 1860-årene som moderne møllehus på industriområdet Nedre Elvehavn, kort
tid etter ble mølla omgjort til gutteskole. I gamlehuset har det i tillegg vært suppekjøkken,
aktivitetsstue, politihus og sykestue. I dag representerer hele mølletomta et utstillingssted
for samtidskunst og trondheim kunstmuseums samling verk av håkon Bleken og
Inger Sitter. Gråmølnas ulike historier, identitet og tilhørighet kan leses i relasjon til
den tematikken vi finner i kristoffersens arbeider. Portrettseriene forankrer hverandre i
differanser og i nyansene om at hendelser, tid og sted innenfor gitte rammer kan bidra
til å gi ulike bilder av sosial og kulturell tilhørighet. og det individuelle speilet som
reflekterer vår identitet står samtidig i relasjon til samfunnet, tiden og vår kunnskap
om eller forståelse av tilhørighet. Vi anerkjenner dessverre så altfor sjelden viktigheten
av å reflektere og studere vår identitet og belonging på ulike nivåer.
i anledning utstillingen Belonging i gråmølna tildeles hanne lydia opøien kristoffersen
håkon Blekens kunstnerstipend. trondheim kunstmuseum gratulerer!
Takk til kunstneren, Hanne Lydia Opøien Kristoffersen, for et interessant samarbeid i
forberedelsestiden mot utstillingen. takk til tommy olsson for tekst til utstillingskatalogen.
takk til håkon Bleken for interessante samtaler rundt arbeider og temaer som her
presenteres.
Merete Hovdenak
Konservator i Gråmølna, Trondheim Kunstmuseum
tHe NakeD Self-PoRtRaIt
fullY DReSSeD
Portraiture as part of artistic practice has always been acknowledged in Western
classical art history, and self-portraits, in the artistic practice of some, can constitute
an important part of their artistic production. in hanne lydia opøien kristoffersen’s
art production, the self-portrait is an essential bearing element.
In modern times the photographic portrait has attained high status, and in recent
years it has also been attributed a somewhat different artistic approach than
previously. Artists apply new strategies and means of expression that provide the
viewer with new analytical possibilities and readable references. autobiographical
material is either expressed via direct and potent means of expression, or it
communicates subtle, underlying references.
During the autumn exhibition of 2006, when I was working as an art lecturer, I had
my first encounter with the works of hanne lydia opøien kristoffersen. that year
several of her large-format drawings were to be exhibited, all of which showed
women’s faces wholly or partially veiled by men’s or women’s undergarments. For
the task of intermediating between the images and the public, several interesting
challenges arose, first of all because it was a question of having to communicate
works of art in the medium of drawing, whereas these were most often considered,
at first glance, as manipulated photographs. The images were impressively photorealistic!
Secondly, situations arose when the public most frequently only analysed the artistic
expression as a kind of playful trifling with the sexual fetishes or cheap means of
expression from the well-known world of commercial advertising. Other viewers, of
all ages, perceived the images as disturbing, offensive and very naked... The portraits
were immediately related to various cultures’ view of women and the current gender
debate, which in our era is primarily exemplified by women’s wearing of the hijab,
the veil, and otherhead coverings.
Kristoffersen’s drawings challenge truisms, the things that all of us take for granted or
that we consider “natural”. Where are, really, the natural boundaries between being
covered and being naked, between freedom of religion – sexual fixation, willingness
– coercion, and how can the boundaries between portraiture and caricature be
communicated or explained?
Hanne Lydia Opøien Kristoffersen puts both her artistic form of expression and the
viewer to the test at very different levels. First of all, her drawing skills are stunning,
an attainment that provides her with a distinct artistic signature. the richness of
details, materiality and tones of the skin, face and rendering of various textile
materials all clearly underscore her craftsmanship and talent. kristoffersen works
(ironically as it were) in relatively large formats, while at the same time the images
invoke some interesting studies of detail. her artistry can be placed within a strongly
photorealistic current.
In addition, her representations are subtly absurd and demand a personal effort on
the part of the beholder to place what is represented into a broader context. Why does
kristoffersen pull undergarments displaying various logo references down over the heads
of her subjects? And what does she aim to express or tell us, the viewers, bundled up
in our winter clothing and survival suits?
The exhibition in Gråmølna has been given the title Belonging and is hanne lydia
Opøien Kristoffersen’s first solo exhibition in an art museum. Likewise, this is the first
time Kristoffersen exhibits video works and her own texts along with the portrait series.
the series Belonging shows images of a person with relatively androgynous features
partially concealed behind headwear, scarves, mittens, sweaters and, in some cases,
sunglasses. the series Portraits of a young woman, twenty three years of age
at the time depicts a young woman – she, too, partially hidden by her headdress and,
once again, by sunglasses.
Gråmølna has, throughout history and for various reasons, changed identity and function.
The building was raised in the 1860s as a modern mill in the Nedre Elvehavn industrial
area; a short time later, the mill was transformed into a school for boys. The venerable
old building has been used as a soup kitchen, and activity centre, a police station and
an infirmary. Today the entire site of the mill is a place for exhibiting contemporary art
as well as trondheim art museum’s collection of the works of håkon Bleken and inger sitter.
The various historical tales, identities and affiliations of Gråmølna can be seen in
relation to the themes we find in kristoffersen’s works. the portrait series counterbalance
one another in differences and nuances in the impression that events, time and place
within given limits can contribute to creating differing reflections of social and cultural
belongingness. and the individual mirror reflecting our own identity stands at the same
time in relation to society, time and our knowledge about or understanding of the concept
of Belonging. Unfortunately, we all too seldom acknowledge the importance of
reflecting over and studying our own identity and our own belonging at different levels.
In conjunction with the exhibition Belonging in Gråmølna, Hanne Lydia Opøien Kristoffersen
has been named recipient of the håkon Bleken’s artist award. trondheim art museum
extends our heartfelt congratulations!
Our gratitude goes to the artist, Hanne Lydia Opøien Kristoffersen, for an interesting
collaboration during the preparatory phase leading up to the exhibition. Thanks also
to Tommy Olsson for the text for the exhibition catalogue. Thanks are due as well to
håkon Bleken for interesting discussions on the works and themes presented here.
Merete Hovdenak
Curator, Gråmølna, Trondheim Art Museum
5