Unikum 04 April Web
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Studentavisen for Agder GRATIS | <strong>April</strong> 2023<br />
TUITION FEES: THE FAIRY TALE OF EQUALITY AND DIVERSITY // RESIDENT EVIL 4 REVIEW // WHY DID THEY GHOST ME?
Hvorfor<br />
gråter jeg<br />
så mye?<br />
Er det viktig<br />
å ha sex i<br />
studietiden?<br />
Hvordan<br />
håndterer jeg<br />
sjalusi?<br />
Hvordan kan<br />
jeg få mer<br />
selvtillit?<br />
Still anonyme spørsmål til leger, rådgivere,<br />
psykologer, helsesykepleier og fysioterapeuter.<br />
UANSETT HVA DU LURER PÅ...<br />
Spør oss eller se hva andre spør om på sia.no/studenterspor<br />
STUDENTENES<br />
TRENINGSSENTER<br />
50%<br />
STUDENT<br />
RABATT<br />
*Les mer om gjesttrening på spicheren.no
WHERE WE BELONG<br />
Most of you probably know<br />
little to nothing about the<br />
intricate clockwork that is<br />
<strong>Unikum</strong>, you simply see what is<br />
before you, the face of the clock,<br />
our edition, after all, it is what is<br />
most important. But this edition<br />
marks the final edition of our<br />
current graphical designer,<br />
Mariana, who will be dearly<br />
missed. We sat in the office the<br />
other day and talked about the<br />
future. This might echo some<br />
of the things brought up in<br />
my January leader, however,<br />
the focus was on worry. The<br />
worry of leaving one phase of<br />
your life behind and embracing<br />
a new one, especially<br />
when the position you’re<br />
currently in is so comfortable.<br />
I wish I was a person who<br />
simply could discard all my<br />
worries, over the past, present<br />
and future, yet these intrusive<br />
thoughts lurk into my mind<br />
from time to time. Just the other<br />
day it hit me; I’m on my last year<br />
of studying, and after this, I can<br />
start working, taking another<br />
important step into adulthood,<br />
or rather, the illusion of it. But<br />
I don’t want to do that. I love<br />
studying, I love being at the<br />
university, being a Fadder every<br />
year, drinking on weekdays<br />
if I feel like it, and most<br />
importantly, being with my<br />
friends and making new ones.<br />
I worry, that stepping into this<br />
new phase of my life, means<br />
never going back to these<br />
blissful times, I can retrace my<br />
steps, but I will never make a<br />
new footprint, simply glorifying<br />
old ones. I have to let go. Find<br />
my place in the world. But thus<br />
far, this is where I belonged,<br />
right? How do you just forge<br />
a new path, find a new home?<br />
I know I wrote in the January<br />
edition “to find the courage to<br />
take a step into the unknown”,<br />
but I never quite realized<br />
just how terrifying it is.<br />
INNHOLD<br />
4 Tuition fees: the fairy tale<br />
of equality and diversity<br />
6 The difficult balance between<br />
green energy and indigenous rights<br />
8 Kulturkalenderen for studenter<br />
12 Et forsvar for tradisjonell arkitetur på Sørlandet<br />
14 Dykt hjørne<br />
15 Tales of long nights, new friendships<br />
and healing your inner child<br />
18 Hvorfor bør du engasjere deg<br />
i studentpolitikken i Norge?<br />
20 Review: Resident Evil<br />
23 Pit Stop<br />
24 Poduniverset<br />
26 America, frihetens lystårn<br />
30 This is a man‘s world... still!<br />
32 Novelle: Revebjeller<br />
33 <strong>Unikum</strong> Rekrutterer<br />
34 Bør vi Henrette Roald Dahl?<br />
35 Oppskrift: Enkel key lime pai på glass<br />
36 <strong>Unikum</strong>‘s Corner of Hidden Treasures:<br />
Desperate Housewives<br />
37 Why did they ghost me?<br />
Tobias Klausen<br />
redaktor@unikumnett.no<br />
4843 1050<br />
Redaksjon:<br />
ANSVARLIG REDAKTØR :<br />
Tobias Klausen<br />
FOTOGRAFER:<br />
Anja Kathrine Laland Gyberg, Embla Eskilt Hagelisletto,<br />
Ingrid Nordvik Krossbakken<br />
UTGITT AV: Studentavisen <strong>Unikum</strong>, ved Universitetet i Agder<br />
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 46<strong>04</strong> Kristiansand S<br />
BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S<br />
ORG.NR.: 984 544 677<br />
TELEFON: 911 45 962<br />
EPOST: redaktor@unikumnett.no<br />
NETTSIDE: unikumnett.no<br />
TWITTER: twitter.com/unikumnett<br />
FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum<br />
INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett<br />
Publisert Februar 2023<br />
Utgave nummer <strong>04</strong><br />
REDAKTØRER:<br />
Nettredaktør<br />
Nyhetsredaktør<br />
Kulturredaktør<br />
Fotoredaktør<br />
Debattansvarlig<br />
Anjali Mariampillai<br />
Embla Eskilt Hagalisletto<br />
Evgeniia Kadyrova<br />
Johan Pedersen Betsi<br />
GRAFISK ANSVARLIG:<br />
Mariana Rodrigues Sena, Natalia Bogdanova<br />
FORSIDE:<br />
Capcom<br />
DESKEN:<br />
Alex Przybylski, Alexander Horpestad, Andi Laland Gyberg,<br />
Anja Kathrine Laland Gyberg, Anjali Mariampillai, Halvor Nyhus<br />
Hagen, Johan Pedersen Betsi, Mariana Rodrigues, Natalia<br />
Bogdanova, Nikita Tsepova, Thomas Torgersen Bråttum, Tobias<br />
Klausen, Vilde Hagen Svanberg, Åshild Magnesen<br />
KORREKTUR:<br />
Álvaro Chicote Machuca, Ida Marie Bruun, Martin Hoftun, Ricke-<br />
Karia Vikingstad, Sandra Victoria Eriksson, Tobias Klausen, Vilde<br />
Hagen Svanberg<br />
DAGLIG LEDER:<br />
Halvor Nyhus Hagen<br />
<strong>Unikum</strong> er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre<br />
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er<br />
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.<br />
<strong>Unikum</strong> følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler<br />
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt<br />
av <strong>Unikum</strong>, ber vi deg kontakte redaksjonen.<br />
JOURNALISTER/SKRIBENTER:<br />
Adrian McAllister, Alex Przybylski, Alexander Horpestad,<br />
Anja Kathrine Laland Gyberg, Anjali Mariampillai, Diogo<br />
R. Maia, Embla Eskilt Hagelisletto, Halvor Nyhus Hagen,<br />
Juliana Koury Gaioso, Kristin Raanes Vassdal, Ingrid Nordvik<br />
Krossbakken, Nikita Tsepova, Tobias Klausen, Vilde Hagen<br />
Svanberg<br />
TRYKKING:<br />
Bjorvand & Co<br />
OPPLAG:<br />
450<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 3
OPINION<br />
Tuition fees: the fairy tale<br />
Juliana Koury Gaioso<br />
Writer<br />
Illustrasjon: AdobeStock // Non248 // Stockgiu<br />
Once upon a time, there used to be a model of human<br />
development full of solidarity and equality in the<br />
cold kingdom of Norway. Most likely, if you are from<br />
outside Norway, you have heard the narrative in the<br />
news or the World Bank’s economic ranks. If you<br />
are Norwegian, you are probably very proud of the<br />
national identity construct. And if you are an activist<br />
in your country, you have used the Nordic model to<br />
defend public policies against conservative exclusions.<br />
This fairy tale has been driven for an outcome without<br />
«happily ever after».<br />
In view of the facts, last year, the Norwegian parliament<br />
approved charging tuition fees in public education,<br />
going against the stream of universal access to<br />
education, which means giving equal opportunities to<br />
study in public institutions, regardless of who you are.<br />
As it states, «universal» is supposed to be for everyone<br />
on this planet and beyond. It gets worse. The tuition fees<br />
will only be charged for international students outside<br />
the European Economic Area (EEA) and Switzerland.<br />
African, Latin American and Asian students must pay<br />
at least 130 thousand Norwegian kroner (khrono.no).<br />
But the majority of rich European countries will not.<br />
The Minister of Education and Research of Norway,<br />
Ola Borten Moe affirmed that «it is a fixed principle<br />
and that it is not appropriate to shake it» (regjeringen.<br />
no). So, his logic is basically: we charge the poorest and<br />
let the privileged ones have it for free.<br />
The Norwegian government is not a pioneer in<br />
4
of equality and diversity<br />
segregating the Global North from the Global South. One may repeat<br />
what the established elites in the country have been preaching,<br />
«Norwegian students need to pay tuition fees outside, it is fair to<br />
charge for those fees». If you know history and have an acute sense,<br />
you know this is bullshit. Europe has a historical debt with the former<br />
colonies, and Norwegian companies have been taking advantage<br />
of those historical inequalities to profit (if you are curious, I highly<br />
advise you to search for «Barcarena water contamination by Norsk<br />
Hydro» or perhaps «Electric cars cobalt from Congo»). That beautiful<br />
speech of fair play does not work in this situation if we are discussing<br />
asymmetrical powers.<br />
Note that these are not regular tuition fees. For courses such as clinic<br />
and art, it can be approximately 1 million Norwegian kroner. And the<br />
lowest course price can cost around 130 thousand Norwegian kroner<br />
(khrono.no), which cannot be accessible even to middle classes in<br />
developing countries. Besides that amount, for the student visa’s sake,<br />
the students must also provide money or a job contract that they have<br />
enough resources for living each semester, which is more than 130<br />
thousand Norwegian kroner.<br />
The minister is full of excuses to charge those fees for non-European<br />
students, saying that the investments are high to guarantee quality<br />
education. His eurocentric perspective does not even consider<br />
that the participation of different perspectives from around the<br />
globe can, and do, challenge and improve the taken-for-granted<br />
knowledge. Education is a two-way street. The Brazilian educator<br />
Paulo Freire, who even has his pedagogy applied in Norwegian<br />
institutions, stated that the student is not the object of teaching<br />
but the subject of learning. Education is a collective construction.<br />
Diminishing access from the international students is to<br />
reinforce the monolithic and exclusive idea that quality<br />
is what is expensive.<br />
In particular, the bachelor’s and master’s degrees offered in<br />
Development Studies are sustained by miscellaneous knowledge and<br />
perspectives. I also attended English and British literature classes,<br />
and students from the Global South fueled exciting classes and<br />
debates. And the presence of this diversity is disappearing, as Hanna<br />
Haaland stated for a local newspaper and also highlighting the noncollaborative<br />
role, «A tuition fee for students outside Europe is a solid<br />
goodbye to global educational solidarity» (FVN.no).<br />
Another of Borten Moe’s absurdities is to decrease students from<br />
Global South to make more student spots and housing available for<br />
the European ones. It is discrimination being institutionalized. The<br />
world is to decolonize, and he promotes segregation. This is an insult,<br />
as foreigners pay high taxes and work while we study, guaranteeing<br />
contributions to the country. We are not taking the spots of anyone.<br />
We worked hard to get one. We applied and delivered a stack of<br />
documents that cost approved translation, apostille, and immigration<br />
fees. We have been through a complicated and challenging process.<br />
He practically advocates a system of maintaining privileges for the<br />
already privileged.<br />
Thankfully but not enough, we have allies in Norway that recognize<br />
the loss and the shame of such a proposal. Inside the university, in<br />
the student organizations, NGOs and in our neighborhood. More than<br />
a kingdom of empty narratives, Norway is a country with the ability<br />
and resources to be a good model and choose not to. The fairytale<br />
of equality and diversity is easily and freely available for<br />
some and for sale for those who need it the most. We hope<br />
and count on you, students from the Global North, that this<br />
is not The End.<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 5
TOPICAL<br />
The difficult balance<br />
between green energy<br />
and indigenous rights<br />
Alex Przybylski<br />
Writer<br />
Photo: FVN // Stian Lysberg Solum<br />
«We cannot carry out the climate transition at<br />
the expense of the rights of indigenous peoples». These<br />
were the words of Greta Thunberg, international figure of the fight<br />
against climate change, who was present the 1st of March during protests<br />
in Oslo for the dismantlement of two wind parks in the peninsula of Fosen,<br />
to the north of Trondheim. These protests quickly became national, with<br />
demonstrations in Kristiansand the 4th, that made it to the headline of the<br />
local news. Usually, wind turbines are seen as one of the prime methods to<br />
fight climate change, so why would even a strong figure of this fight stand<br />
against these parks?<br />
The core issue of the parks is that they come in direct conflict with the way<br />
of life of Sami reindeer herders, as these parks are built on pastures that<br />
they use for the raising of the animals, the noise and presence of the wind<br />
turbines disturbing them. Because of this, the wind parks presence is seen<br />
as an endangerment of their traditional way of lives as the last remaining<br />
indigenous European people.<br />
This story is in many ways comparable to another story that took place<br />
from the 1960s to the 1980s: the Alta-Kautokeino River controversy.<br />
A barrage was to be built on a river that would endanger the Masi<br />
community. At the end, while the Stortinget (Norwegian Parliament) ruled<br />
in favor of the foundation of a Sami Parliament, the construction of the<br />
dam was still allowed by the Supreme Court.<br />
However, this time the ruling is different: the 11th of October 2021, the<br />
Norwegian Supreme Court ruled in favor of the two farmers, as «a grand<br />
chamber of the Supreme Court unanimously found an interference with<br />
this [cultural] right and ruled the wind power license and the expropriation<br />
decision invalid» (Le Monde). Yet, the government seem to have turned a<br />
blind eye to this ruling, as the park is still active to this day.<br />
coexist if that is possible.<br />
This issue reminds us of one of the prime debates regarding action<br />
against climate change: which place should indigenous and cultural rights<br />
hold in this fight? While fighting climate change is important, cultural<br />
rights cannot be ignored: Maja Kristine Jåma, Sami reindeer herder,<br />
talks of “green colonization”, a term that while is disagreed upon by the<br />
government, shows a real issue about how climate change is seen by these<br />
people, as it has historically been caused by Western colonizing countries<br />
(although every country in some way partake into it nowadays).<br />
Understanding local perceptions of the fight against climate change<br />
is key when it comes to acting, as any attack against cultural rights will<br />
be rightfully seen as a neocolonialist attitude, which today is something<br />
to consider on both the local scale (such as here) and in international<br />
relations. This adds a new layer of difficulty for the governments in terms<br />
of policies that need to be considered just as much as the economic and<br />
environmental factors: a social factor, which is one of the main parts of<br />
what sustainable development is.<br />
Which is why Thunberg’s intervention in the protest is such a big matter:<br />
she is an internationally known figure in the fight against climate change,<br />
and her taking a stance in favor of these cultural rights sends a strong<br />
message about the need and possibility to reconcile these two sensitive<br />
topics that struggle to cooperate, as it often seems that one needs to be<br />
favored over the other. While fighting climate change is important, this<br />
case reminds us that it remains a part of something greater: achieving<br />
worldwide sustainable development, which needs to consider<br />
economy, environment and social rights equally.<br />
However, change occurred thanks to the protests: Petroleum and<br />
Energy Minister Terje Aasland apologized after conversations with Sámi<br />
representatives and promised to take action to make the ruling<br />
effective. Negotiations are ongoing to try to find a<br />
solution and make both the reindeer’s<br />
raising and the wind park<br />
6
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 7
KULTUR<br />
Kultur trenger ikke<br />
å koste skjorta!<br />
Kristin Raanes Vassdal<br />
Skribent<br />
Illustrasjon: AdobeStock // Katsiaryna<br />
Hei! Håper at alle har hatt en fin påskeferie, og er uthvilte og klare for vårens eksamenssesong!<br />
Etter mange år som student har jeg utviklet min egen livsfilosofi om at hvis man vurderer noe så må man bare gjøre det. Det<br />
er mange ganger opp gjennom årene der jeg har vært usikker på om jeg ville se på akkurat det foredraget, eller teaterstykket.<br />
Ni av ti ganger etter jeg har kommet meg ut på en rolig (eller hektisk) hverdag, har jeg ikke angret. Dette gjelder spesielt de<br />
gangene man ikke får med seg noen. Det å finne styrken til å gå på kulturarrangementer alene, er en øvelse både i ensomhet,<br />
men også i å ikke la noe så simpelt som at man er alene være et hinder for å oppleve ting. Når man ser tilbake på livet,<br />
hva vil man angre mest på? At man dro på teater alene, eller at man sto over opplevelser fordi man ikke turte å gå alene?<br />
Teater<br />
Hva: Kamilla - En<br />
ny familiemusikal.<br />
Ekstraforestillinger<br />
Hvor: Teateret<br />
Når: 22.-23. april<br />
Pris: 195<br />
Hva: Improtorsdag<br />
Hvor: Teateret<br />
Når: 27. april kl. 20-22<br />
Pris: 50<br />
Hva: Villskudd<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: 5. mai - 3. juni<br />
Tips: Fredag 5. mai, er det<br />
gratis førsnakk med forfatter<br />
Gudmund Vindsun. + etter<br />
forestillingen 12 mai, er<br />
det gratis ettersnakk med<br />
skuespillerne, og etterfest i<br />
samarbeid med FRI Agder.<br />
Pris: (hvis under 30) 150 kr<br />
Hva: «Riksteateret:<br />
Nei og atter nei»<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: Mandag 8. mai kl. 19:00<br />
Pris: 185<br />
Hva: Sharrons Dansestudio<br />
«Jungelboken»<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: Torsdag 11. Mai<br />
kl. 17:00 og 19:15<br />
Pris: 175<br />
Hva: Nasjonalballetten Ung<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: Lørdag 13. mai kl. 18:00<br />
Pris: (hvis under 30) 150<br />
Musikk<br />
Hva: WIZRD [jazz/<br />
indie/prog-rock]<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: 21. april kl. 21:00<br />
Pris: 165<br />
Hva: Gratiskonsert<br />
med Åsmund Åmli<br />
Hvor: Filosofen Pub<br />
Når: Fredag 21.april<br />
kl. 21:00–23:00<br />
Pris: Gratis<br />
Hva: KELLINI & Hans<br />
Solo // Vaktbua Klubb<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: 22. april kl. 21:00–02:00<br />
Pris: 50<br />
Hva: Lørdagsjazz<br />
Hvor: Hos Naboen<br />
Når: lørdag 22. april<br />
kl.16:00–18:00<br />
Pris: 150<br />
Hva: EIRA<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: 23. april kl. 19:00<br />
Pris: 100<br />
Hva: Terra Nova.<br />
Konsert med jazzpianist og<br />
UiA-professor Jan Gunnar<br />
Hoff, UiA-koret samt<br />
instrumentalister og vokalister<br />
fra Fakultet for kunstfag på UiA<br />
Hvor: Kristiansand domkirke<br />
Når: Onsdag 26. april<br />
kl. 19:30–21:00<br />
Pris: 100<br />
Hva: Kristiansand<br />
Symfoniorkester: Åpen<br />
lansering av sesongen 2023/24<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: Onsdag 26. april kl. 19:00<br />
Pris: Gratis men krever billett<br />
Hva: Teach Peace<br />
Concert [Hiphop]<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Lørdag 29. april kl. 19:00<br />
Pris: 120<br />
Hva: TOG [jazzrock]<br />
MEGAMAX TOUR<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Fredag 28. april kl.21:00<br />
Pris: 120<br />
Hva: BALGYP<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Søndag 30. <strong>April</strong> kl.19:00<br />
Pris: 100<br />
Hva: Låtskriveraften<br />
Spesial - Konsert med 1.<br />
klasse ved Låtskriver og<br />
artist ved UiARytmisk<br />
Hvor: Hos Naboen<br />
Når: Torsdag 4. mai<br />
kl.19:00–22:00<br />
Pris: Gratis<br />
Hva: myk:tind [poetisk pop]<br />
+ poesiaften og åpen mik<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Lørdag 6. mai kl. 20:00<br />
Pris: 150<br />
8
Kulturkalenderen for studenter<br />
20.<strong>04</strong> - 18.05<br />
Hva: Marita Sølberg<br />
synger Wagner<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: Torsdag 11. mai kl. 19:30<br />
Pris: (hvis under 30) 150<br />
Hva: Gunerius & Verdensveven<br />
[kjellerpsych]<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Fredag 12. Mai kl. 20:00<br />
Pris: 150<br />
Hva: Klubb Kosmos<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Lørdag 13. mai kl. 21:00<br />
Pris: Mer info kommer på<br />
facebookarrangementet<br />
Hva: 17. mai konsert<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: 17. Mai kl.14:00<br />
Pris: 150<br />
Kino<br />
Hva: The dreamers<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Tirsdag 25. april, kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: City of God<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Torsdag 27. apr.<br />
2023, kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: When father was<br />
away on business<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Tirsdag 2. mai.<br />
2023, kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: Clara Sola<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Onsdag 3. mai. kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: Memento<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Torsdag 4. mai.<br />
2023, kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: Our hospitality<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Tirsdag 9. mai.<br />
2023, kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: E.T.<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Torsdag 11. mai.<br />
2023, kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: Borgerskapets diskre sjarm<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Mandag 15. mai.<br />
2023, kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: Alphaville<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Onsdag 10. mai. kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: American graffiti<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Tirsdag 16. mai.kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Foredrag<br />
Hva: Flåttbårne sykdommer<br />
– Hva vet vi egentlig?<br />
Hvor: Teateret<br />
Når: 22.april kl. 13:00-14:30<br />
Pris: Gratis<br />
Foto: Kilden<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 9
Hva: Litterært treff: Å skrive for scenen<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: Tirsdag 25. april kl.18:00<br />
Pris: Gratis<br />
Hva: Hva kan følelsene våre fortelle oss om samfunnet?<br />
Hvor: Teateret<br />
Når: 29.april kl.13:00-14:30<br />
Pris: Gratis<br />
Hva: Kollektivet og individet: Andre<br />
verdenskrig i litteratur og scenekunst<br />
Hvor: Teateret<br />
Når: 6. mai kl.13:00-14:30<br />
Pris: Gratis<br />
Hva: Arkeologikafé<br />
Hvor: Teateret<br />
Når: 11.mai kl.18:00-20:00<br />
Pris: Gratis<br />
Minner om at folkebiblioteket har et nytt spennende<br />
lunsjforedrag hver fredag kl. 11:30-12:30. Her blir alt fra<br />
politikk, scenografi, litteratur og krig diskutert av fagpersoner.<br />
Sjekk ut facebook for informasjon om ukens tema!<br />
Hvor: Vågsbygd kultursenter.<br />
Når: Søndag 30. <strong>April</strong> kl. 16:00 + 1. mai kl. 12.00-14.00<br />
Pris: Gratis, men krever påmelding<br />
Hva: Sesongåpning på Bragdøya<br />
Hvor: Bragdøya<br />
Når: Søndag 30. april kl.10:00–16:00<br />
Pris: Transport ut til øya koster 120 kr for voksne.<br />
Hva: Faurés Requiem - liv og død i lyd og bilde<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: 5. mai kl. 19:30<br />
Pris: (hvis under 30) 150 kr.<br />
Hva: Markering av frigjøringsdagen | Demokratiuka<br />
Hvor: Arkivet<br />
Når: Mandag 8. mai kl. 14:00–17:00<br />
Pris: Gratis<br />
Hva: Turist i egen by 2023<br />
Hvor: Ulike steder i Kristiansand, søk opp<br />
arrangementet på facebook for mer informasjon!<br />
Når: søndag 14. mai kl.10:00<br />
Pris: Gratis<br />
Kunst<br />
Hva: Søvn er livets Sum av Ann Cathrin November Høibo<br />
Hvor: Kunsthallen<br />
Når: Fram til 28. mai<br />
Pris: Gratis<br />
Annet<br />
Hva: IK Start Kvinner vs Strømsgodset TF<br />
Hvor: Sør Arena<br />
Når: Lørdag 22. april kl.17:00<br />
Pris: Gratis, men oppfordres til å vippse en tenkt billettpris<br />
Hva: «Spis grønt, sunt og billig!»<br />
Matkurs og inspirasjonskveld med Tina Mersland<br />
Hvor: Teateret<br />
Når: tirsdag 25.april kl.18.00<br />
Pris: 200 (inkludere middag og oppskriftshefte)<br />
Hva: SPIS GRØNT UKA 2023<br />
Hvor: Diverse spisesteder pluss noen foredrag.<br />
Når: 24. -30 april.<br />
Pris: ?<br />
Mine anbefalinger:<br />
Denne måneden har jeg hele fire anbefalinger! Av teater tror jeg at<br />
«Villskudd» kan bli en spesiell opplevelse. Teaterstykket er basert<br />
på det som regnes som Norges første skeive ungdomsroman.<br />
Stykket vises fra 5. mai - 3. juni på Kilden. Noe annet som også<br />
skjer på Kilden, er samspillet mellom symfoniorkester, kor og<br />
filmvisning, ved begivenheten «Faurés Requiem- liv og død i lyd og<br />
bilde» fredag 5 mai. Det tror jeg kan bli en kulturopplevelse uten<br />
like. En annen spesiell film, er stumfilmen «Our hospitality», som<br />
i år har 100- årsjubileum. Filmen blir vist 9 mai hos Cinemateket.<br />
Jeg anbefaler også alle på det sterkeste til å delta på «turist i<br />
egen by» søndag 14 mai, der det er gratis inngang på en rekke<br />
museum og omvisninger. Nytt av året er at Hop On, Hop Off -<br />
bussen tar deg med rundt på de ulike aktivitetene også helt gratis.<br />
Hva: Bagasjeromsmarked<br />
Hvor: Skandinavisk Trafikksenter<br />
Når: Søndag 30. april kl. 11:00–16:00<br />
Pris: Gratis<br />
Hva: Gratis grunnkurs i Swing med «Kom og Dans Kristiansand»<br />
10
KRISTIANSAND–HIRTSHALS<br />
TA EN DAGSTUR<br />
MED SUPERSPEED<br />
COLOR CLUB<br />
FRA<br />
50,– *<br />
PER PERSON<br />
KRS-SH23-19<br />
SJEKK VÅRE FRISTENDE TILBUD I DELI SHOP. HER KAN DU GJØRE KUPP!<br />
ALLTID LAVE PRISER ALLTID LAVE PRISER ALLTID LAVE PRISER<br />
KUN<br />
299 90<br />
PR KG<br />
KUN<br />
149 90<br />
2 KG<br />
KUN<br />
79 90<br />
PR KG<br />
Indrefilet av storfe<br />
900–1 200 g, frys<br />
SuperOnsdag - pris 269 90<br />
Kyllingbryst<br />
2 kg, frys<br />
SuperOnsdag - pris 139 90<br />
Indrefilet av svin<br />
400–500 g, frys<br />
SuperOnsdag - pris 69 90<br />
ALLTID LAVE PRISER<br />
ALLTID LAVE PRISER<br />
KUN<br />
79 90<br />
PR PK<br />
KUN<br />
64 90<br />
PR PK<br />
FRA<br />
249,-<br />
Bacon<br />
900 g, kjøl<br />
SuperOnsdag - pris 74 90<br />
Spareribs<br />
500 g, kjøl<br />
SuperOnsdag - pris 54 90<br />
Buffet med drikke<br />
Prisen gjelder på SuperOnsdag<br />
NB! Color Club-medlemmer får 10 % på en mengde varer om bord<br />
Les mer og bli medlem på colorline.no/colorclub<br />
colorline.no | 22 94 42 00<br />
Ved bestilling på terminal tilkommer 70,–<br />
Ved bestilling på terminal og telefon tilkommer servicehonorar<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 11<br />
*Ikke-medlem fra 99,–. Tur/retur samme dag. Ta med bil fra 190,–. Bestilles tidligst 14 dager før avreise.
CULTURE<br />
ET FORSVAR FOR TRADISJONELL<br />
ARKITETUR PÅ SØRLANDET<br />
Embla Eskilt Hagalisletto<br />
Skribent<br />
Photo: <strong>Unikum</strong> // Embla Eskilt Hagalisletto<br />
Dersom du noen gang har vært på Sørlandet, har du sikkert sett de<br />
hvite, vakre husene langs kysten. Om du derimot har vært på Sørlandet<br />
i det siste, har du sikkert lagt merke til en del nye skikkelser innen<br />
arkitekturen. Sørlandet pleide å være et av stedene i landet med størst<br />
særpreg innen byggeskikken, noe det tradisjonelle sørlandshuset<br />
bidro til. I dag er det nesten utelukkende modernistiske klosser som<br />
bygges - dette mener jeg er et stort feilgrep.<br />
Først vil jeg gjøre et dypdykk og spørre:; hvorfor ser sørlandshuset ut<br />
slik det gjør? Skipsfarten har hatt mye å si for hvordan arkitekturen i<br />
Agder er blitt formet. En viktig faktor ligger i at sjømannsyrket hadde<br />
svært høy prestisje. Den høye statusen kom av tradisjon (yrket ble<br />
ført fra generasjon til generasjon i enkelte familier) og på grunn av<br />
at «det sto en viss respekt av en sjømann som vendte hjem etter å<br />
ha krysset de store oseaner gjennom noen år. I Agderfylkene i<br />
større grad enn noe annet strøk av landet bar yrket preg av higen<br />
etter toppstillinger.» Dette skriver lokalhistoriker (og den aller første<br />
skipsfartsskribenten i Agderposten) Birger Dannevig i Langs Norges<br />
Kyst. På bakgrunn av denneDenne prestisjen, og det faktum at det var<br />
mange skippere i Aust-Agder (hele 967 fartøyer i 1890), er bakgrunn<br />
for gjorde at Sørlandet i dag har mange vakre hus, ment for å markere<br />
eierens høye status.<br />
Av byggeskikker i ulike sørlandsbyer er det særlig én ting som går<br />
igjen: at lokalbefolkningen var opptatt av å framstå så velstående<br />
som mulig. Dette kommer til uttrykk igjennom arkitekturen. I Ulf<br />
Hamrans bok I Sørlandshuset skriver han om midtgangshuset, som<br />
ble populært blant skippere, og at «[…] det pussige er at samtidig<br />
som statsborgerskap og embetsstand strevde for å være eksklusive,<br />
utviklet det seg et midtgangshus på hjemlig grunn, med lokale røtter.»<br />
Etter hvert som rød – og gulmalingen gikk av moten, var det de hvite<br />
husene som sto for tur. Men hvorfor hvitt? Mulige svar finner vi i<br />
boka Våre vakre hus: Sørlandet, og ikke overraskende dukker ordet<br />
prestisje opp igjen. Hvitmaling var svært dyrt:; pigmentene til blyhvitt<br />
kostet omtrent 70 ganger mer enn andre farger. Det å male huset sitt<br />
hvitt kan for skippere og embetsmenn ha fungert som enda en måte å<br />
vise sin rikdom på, og; som vi har sett, var status viktig.<br />
Om man ser på hvordan malingen er blitt fordelt på enkelte hus, er<br />
det tilfeller der kun forsiden av huset er hvitmalt. Til tross for den<br />
høye prisen var det altså mange som investerte mye i hvitmaling for<br />
å få en velstående fasade. Rundt 1860 kom det en billigere hvitfarge.<br />
Dette er en forklaring på hvorfor de aller fleste husene i dag er hvite;<br />
hvitmalingen ble da mer tilgjengelig for den allmenne sørlending.<br />
Men – arkitekturen er ikke ene og alene formet på grunn av streben<br />
etter prestisje. Mye kom også som en naturlig utvikling innen den<br />
klassisistiske perioden i Norge. Klassisismen er preget av impulser fra<br />
særlig romersk og gresk byggeskikk. De hvite marmortemplene var<br />
for klassisismen særlig inspirerende, og hvitmalingen kan følgelig ha<br />
blitt brukt fordi man ønsket å etterlikne disse.<br />
Selv før hvitmalingen kom, ble også fargen på husene i stor grad<br />
bestemt av europeisk steinarkitektur, da malingen ble brukt for<br />
å etterlikne materialene de brukte andre steder i Europa. La oss ta<br />
okerfargen (brungult) som eksempel. I sistnevnte bok står det at<br />
denne fargen skulle etterlikne sandstein og tegl. Ikke nok med det - for<br />
å få fram murstrukturen blandet de til og med malingen med sand!<br />
Om vi går tilbake til midten av 1700 – tallet var det i Norge svært<br />
uvanlig å finne både takstein og husmaling. «Folk som kom reisende<br />
til Sørlandet den gangen kunne bli forbløffet over å se store og små<br />
hus som var bordkledde og hadde takstein og til og med maling<br />
på veggene», skriver Sigurd Senje i Skjærgårdsparken: og miljøet<br />
omkring. Denne byggeskikken hadde sørlendingene lært igjennom<br />
impulser fra både Nederland og England.<br />
Impulser og trender fra utlandet har igjennom skipsfarten altså vært<br />
med på å forme sørlandshuset. Det kan virke som om Sørlandet var<br />
mer à jour med Europas trender enn resten av Norge, med tanke på<br />
at materialer som ble brukt her, var helt ukjente for besøkende. Igjen<br />
var dette en virkning av skipsfarten og her kommer en av grunnene<br />
til hvorfor man bør bevare den tradisjonelle arkitekturen: nemlig<br />
fordi det forteller mye om Sørlandets historie.<br />
12
Historien til et sted utgjør en stor del av dets identiteten. Det er en<br />
grunn til at vi drar på ferie til Roma og Paris,; nemlig fordi stedene<br />
bærer et tydelig særpreg på grunn av sin historie, som kan sees særlig<br />
igjennom arkitekturen. Jeg tør påstå at grunnen til at byene er så<br />
tiltalende for oss, er fordi deres identitet er såpass godt bevart.<br />
I podcasten Cave of Apelles peker arkitekten Eric Norin (og del av<br />
styret til Arkitekturupproret Sverige) på nettopp dette:<br />
«You should celebrate and embrace the local tradition you already<br />
have. […] I would love if a building from Bergen fits in and looks like<br />
a building from Bergen, even though you’ve removed it out of context;<br />
because that means that you’re producing more of Bergen.»<br />
Han påpeker at det er en forskjell på å produsere mer versus det å<br />
produsere mer av et sted. Det å produsere mer kan bety å tette igjen<br />
Sørlandsbyene med modernistiske, grå legoklosser – som du kan<br />
finne overalt ellers i verden. Det å produsere mer av Kristiansand og<br />
mer av Arendal vil si at man produserer mer av hva som allerede gjør<br />
disse byene til det de er, deriblant det tradisjonelle sørlandshuset.<br />
Sørlandshuset er med på å bevisstgjøre oss om at vi er i Grimstad, og<br />
ikke i Abu Dhabi.<br />
Et synonym for idyll er harmoni. Den tradisjonelle arkitekturen<br />
på Sørlandet er kjent for å være harmonisk og utgjør en viktig del<br />
av begrepet «sørlandsidyllen». Det er ikke uten grunn at så mange<br />
ferieturister kommer hit.<br />
Den eneste grunnen jeg ser til at tradisjonelle strøk bombarderes<br />
med modernistiske nybygg er at mange (eller bare utbyggerne?)<br />
ønsker å vise at man henger med i tiden. Arkitekturen er som sagt<br />
en essensiell del av identiteten til et sted. Med modernismen bygger<br />
man en ny identitet. Jeg tror at det å ha to ulike identiteter på samme<br />
plass samtidig bare vil føre til én eneste ting - nemlig rot. Dette er fordi<br />
den ene identiteten vil oppleves som sjenerende for den andre. Om<br />
Sørlandet blir fylt av rot vil vi ikke lengre snakke om sørlandsidyllen.<br />
Man bør derfor velge hvilken identitet man vil ha.<br />
Så da blir spørsmålet: vil man ha en identitet som forteller om<br />
Sørlandets skipsfarthistorie - eller en identitet som vi finner overalt<br />
ellers i verden?<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 13
POEM<br />
Dikthjørne<br />
Anjali Mariampillai<br />
<strong>Web</strong> Editor<br />
Illustrasjon: AdobeStock // BrAt82<br />
observable universe and you, love<br />
it‘s like this; a picture of what<br />
the observable universe looks<br />
like, resembles the human eye.<br />
so, is it so unfathomable that this<br />
enormous feeling we call love, the<br />
one feeling that is so inexplicable<br />
and complicated and wonderful, like<br />
a billion stars and galaxies in one -<br />
looks like you?<br />
“it‘s a beautiful day to save lives”<br />
derek shepherd said. i eat a half<br />
of a bagel with cream cheese and<br />
pepper, when i haven‘t eaten for the<br />
entire day. sometimes i go back to<br />
my favourite books to see what i‘ve<br />
underlined. like that one quote about<br />
being made of ivory and gold from<br />
the picture of dorian gray. i listen to<br />
hozier‘s wasteland baby on repeat,<br />
just to feel the joy of when i heard<br />
him live. and sometimes i share my<br />
orange with my friend, just to see her<br />
glowing smile.<br />
it‘s a beautiful day to save lives, i think<br />
as i hold my own face when i can‘t<br />
sleep most nights. right hand by the<br />
left side of my face, thumb stroking<br />
my cheek slowly. it‘s a beautiful day<br />
to save lives, and every day i save my<br />
own.<br />
unlearning<br />
i‘m trying unlearn the way<br />
your hand rested on my<br />
face. i‘m unlearning the<br />
way i cling to the memory<br />
of you like cobwebs<br />
in the unreachable<br />
corner of the ceiling. i‘m<br />
unlearning every way i<br />
loved you and the way i<br />
thought you loved me.<br />
i‘m finding solace in the<br />
open embrace of spring<br />
tulips. a year has gone<br />
and seasons passed and<br />
the heartbreak melded<br />
with the sweetness of life.<br />
i think about you more<br />
than i‘d like to admit,<br />
you‘re the dissonance<br />
in the symphony of my<br />
story.<br />
it‘s always in the back<br />
of my mind. you spilled<br />
forevers like pennies in<br />
a library, loud and not<br />
where it‘s supposed to be.<br />
but your forever is placed<br />
in her hand tightly - and<br />
maybe that‘s okay.<br />
because i‘m almost me<br />
again - and she laughs<br />
like you.<br />
14
Tales of long nights,<br />
new friendships and<br />
healing your inner child<br />
Anja Kathrine Laland Gyberg<br />
Skribent<br />
Foto: <strong>Unikum</strong> // Anja Kathrine Laland Gyberg<br />
As I´ve lived in Seoul now for three months I have<br />
made some reflections. A city I believed would<br />
swallow me whole, as it has 25 million people<br />
living in the metropolitan area of Seoul, does now<br />
feel very much ok. There are still some days I feel<br />
like the city wants to chew me up and spit me out,<br />
but for the most part I am in control. I know where<br />
stuff is, places I like to go, and where my friends<br />
live. The essentials.<br />
South Korea<br />
I don´t know how much people know about Seoul<br />
or South-Korea in general, but it is definitely not<br />
as it is depicted in dramas and the entertainment<br />
industry. They know their propaganda. This does<br />
not mean that it is a bad city or country in any<br />
sense, just that it is different from what you<br />
might think.<br />
In the media this country is described as the new<br />
technological powerhouse and the home of where the<br />
Hallyu wave started, aka kpop and k-entertainment.<br />
What most people don´t know is how this<br />
powerhouse just a few decades back was a<br />
broke and recovering country after a war<br />
and invasion. They have done an incredible<br />
job to build themselves up like they did.<br />
However, the people’s way of thinking is<br />
not as fast-paced as the industrialization and<br />
the economy. A lot of them are very much<br />
traditional, as the Confucian way of living is<br />
heavily influencing their daily lives even now.<br />
Even though they are making a lot of effort<br />
to include and empower foreigners, they<br />
still have a long way to go. A lot of times the<br />
Immigration Office will not have English<br />
speaking people on duty for example. This<br />
one shocked me. And the rules of conduct<br />
makes it difficult to integrate. But, a big but, I do<br />
see a will to change, especially amongst the young.<br />
Times are changing. Don´t let this change your wish<br />
to visit however, it is just meant to be a heads up. It is<br />
definitely worth going, as I will 100% visit South Korea again!<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 15
When it comes to making friends, the university has a great<br />
program called KUBA, which is the Korea University Buddy<br />
Association. They will divide all the exchange students into<br />
smaller groups where the buddies will host dinners and get<br />
together throughout the whole semester. I´ve met some<br />
super nice people through this program. My best friends<br />
however, I met in class and outside of uni, so the options<br />
are endless! I will truly miss them when we leave
Travelling<br />
So far, I´ve been to a couple of different cities, but mostly around<br />
Seoul. The country is 1/4th of Norway and it is not hard to get<br />
around. The inter-city busses are great, and cheap too! KTX is a<br />
bit pricey, but still a great option. Because of the size it is very<br />
possible to travel out of the city during weekends. Most weekends<br />
I´ve been in Seoul however. Walks in Seoul Forest, picnic by the<br />
Han River, eating foods at traditional food markets and exploring<br />
new neighborhoods has been occupying a lot of my time. The peak<br />
for me was when I participated in a dance class hosted by a former<br />
idol. Not just any idol, but from the first group I loved way back in<br />
2012, and this guy was my absolute favorite! It felt like the biggest<br />
gift to my 12-year-old self as kpop was not really accessible at that<br />
time.<br />
Why?<br />
I went to South Korea because that has been a huge dream of mine.<br />
I love nerding about cultures and comparing cultures together.<br />
Being able to not just read about it but live here and experience<br />
how it feels on a daily basis has been such a good experience.<br />
Doing things for yourself just because you deserve it is something<br />
I´ve been working on, and this has been a huge step for me.<br />
And the food, oh I love the food!<br />
Xx Anja<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 17
LESERINNLEGG<br />
Hvorfor bør du engasjere<br />
deg i studentpolitikken<br />
i Norge?<br />
Å representere studenter er en utrolig givende aktivitet som jeg<br />
snart har brukt et år på å gjøre. Jeg har vært politisk nestleder i<br />
Studentparlamentet ved NLA Høgskolen og har sett på muligheten<br />
til å gjøre spennende oppgaver, delta på interessante møter og hatt<br />
ansvar som har vært ekstremt gøy og bare en bonus del av jobben.<br />
Når en sitter i en sånn type organisasjon eller råd representerer en<br />
mange studenter og skal jobbe for deres interesser. Dette er ikke noe<br />
som kommer som en selvfølge heller, for det er ikke alle land som<br />
har dette privilegiet. Viktigheten i dette arbeidet er enormt, først og<br />
fremst fordi mine egne studenter har valgt å stole på at jeg kan gjøre<br />
denne jobben bra nok og at jeg har blitt valgt til denne stillingen er<br />
stas. Jeg ønsker derfor som også internasjonal student å virkelig sette<br />
lys på hvorfor man bør holde studentpolitikken levende, og hvorfor<br />
akkurat du burde bli med å holde studentpolitikk aktivt.<br />
Jeg kommer fra Pakistan hvor studentpolitikk ble forbudt i 1980-tallet<br />
av et militærdiktatur. Som en konsekvens av dette har ikke studenter<br />
Photo: NLA Student parlamentet<br />
der noen rettigheter til å forme politiskutforming. Studentpolitikk og<br />
demokrati anses som en trussel for den politiske eliten. Likevel har vi<br />
politikk, men som uansett er tungt påvirket av den militæreinstansen.<br />
Jeg kom til Norge for å ta en master i journalistikk på NLA Høgskolen<br />
hvor jeg oppdaget muligheten til å stille til valg i Studentparlamentet<br />
på skolen noe jeg selvsagt gikk for. Jeg stilte til valg og ble et medlem av<br />
parlamentet uten noe form for diskriminering eller fordommer. Ikke<br />
nok med at jeg ble et parlamentsmedlem har jeg også fått muligheten<br />
til å være en del av Arbeidsutvalget som politisk nestleder. Grunnen<br />
til at jeg ønsker å trekke inn dette er fordi det for meg er en enorm<br />
ting å kunne bli med på dette. Dette er ting jeg ikke har muligheten til<br />
i Pakistan og derfor setter jeg pris på muligheten og ser viktigheten i<br />
både arbeidet og den demokratiske prosessen. Når en kommer fra et<br />
land hvor du ikke kan ha noen formening omtrent så er viktigheten<br />
i at hver student har lik stemmerett og kan fremme saker så utrolig<br />
viktig, i studentparlamentet inkludert.<br />
Å være aktiv i et studentting, studentparlament, råd eller andre ting<br />
er så utrolig viktig. Derfor ønsker jeg å oppfordre studenter til å være<br />
aktive i studentsaker. Både i form av å stille til de ulike tingene og<br />
også å ha en mening og kjempe for det du tror på uansett om det<br />
er lite eller stort. Om du ikke har tenkt å stille selv oppfordrer jeg<br />
deg til å uansett følge litt med på hva ditt studentdemokrati arbeider<br />
med på din egen skole og også sette deg inn i din skoles oppbygging.<br />
Det finner hav av muligheter! Studentparlamentet er NLA Høgskolen<br />
øverste studentorgan og jobber med saker som angår studenter ved<br />
alle studiesteder. Den har fire studiesteder en i Oslo, to i Bergen og en<br />
i Kristiansand. SP tar også opp enkeltsaker som blir lagt fram for dem<br />
for å jobbe på interessene for de som stolte på deg og valget deg til<br />
den stillingen og trenger derfor hjelp fra tillitsvalgte til å kunne være<br />
representative for det store flertall. SP velger også representanter<br />
til ulike råd, styrer og utvalg ved NLA. Studentparlamentet 22-23<br />
avslutter sin funksjonstid i april. Studentparlamentet i NLA skal<br />
innkalle til nyvalg i april. Jeg vil oppmuntre NLA-studentene til å<br />
delta i valget og si det de tror på. Jeg tror for meg er det en mulighet<br />
for å endre livet. Du møtte mange studenter som kom fra forskjellige<br />
deler av verden og har forskjellige perspektiver som kan være<br />
verdifulle for enhver organisasjon. Du vil få mulighet til å møte<br />
administrasjonen og andre viktige interessenter. Det er en mulighet<br />
for hver student uavhengig av religion, farge og land.<br />
18
REVIEW<br />
Anjali Mariampillai<br />
<strong>Web</strong> Editor<br />
Photo: <strong>Unikum</strong> // Anjali Mariampillai<br />
ALBUM REVIEW:<br />
Did you know that there’s a<br />
tunnel under Ocean Blvd<br />
The queen of melancholy is back! And no, I’m not talking about my<br />
pathetic and sad self, but the lovely lady who makes depression and<br />
heartbreak sound heavenly, romantic, and glamorous - miss Lana<br />
Del Rey herself! The American singer-songwriter has now released<br />
her ninth album. Following her last success Blue Banisters in 2021,<br />
she has now released a new album including sixteen songs under the<br />
name Did you know that there’s a tunnel under Ocean Blvd.<br />
Right off the bat, if you love ballads and the feeling of sinking deeply<br />
into beautiful piano melodies, then this is the album for you. The<br />
piano in this whole album is enough to make a person weep without<br />
knowing that the tears are running. It’s passionate, soft, and poetic<br />
and it really sets the melancholic mood and vibe for the whole album.<br />
A good example of this is already shown in the opening track, The<br />
Grants, when paired with Lana’s heavenly voice, creates a beautiful<br />
atmosphere. The opening track also starts with a gospel-like choir,<br />
inviting you in. It’s comforting, it’s warm, and Lana’s voice pulls you<br />
into her usual melancholic and sad-girl signature. And it’s so gorgeous.<br />
What is amazing about Lana Del Rey’s music is that it can feel so<br />
comforting, almost like a hug – but with the sharpest lyrics. And I<br />
think that it’s what makes this album so great, just like many of her<br />
other albums. An example of this is presented in the song A&W, where<br />
she sings “this is the experience of being an American whore”. This is<br />
not the first time she does this kind of thing, and I honestly find it so<br />
clever and entertaining in a way.<br />
I had to pick out some favourites from the album even though it was<br />
hard. One song that I especially want to highlight is the Jon Batiste<br />
Interlude. In general, an interlude is meant to disrupt, to draw<br />
your attention in another direction, to interfere in a way. And this<br />
interlude does it perfectly. It starts off as a simple chord sequence,<br />
and transforms into many random sounds, something that sounds<br />
like voice recordings, and the feel of it is experimental. The chord<br />
sequence doesn’t change that much, but instruments are added on as<br />
the piano is playing, the volume increases throughout. This interlude<br />
is playful, as it feels like it’s improvised, and personally it gives me<br />
the same vibe as when you’re jamming and improvising at a band<br />
practice. It filled me with nostalgia and became a favourite quickly.<br />
If I were to have written this review song for song, it would have been<br />
a very long review. But for this one, I wanted to discuss the general<br />
vibe. If you like something that reminds you of when it rains for the<br />
first few days of June, the feel of summer rain and the smell of freshly<br />
cut grass and candles – then this is the album for you. Lyrically, the<br />
album tackles love, heartbreak, hope and grief and it’s truly one of<br />
her best albums yet, in my opinion.<br />
Favourite tracks that make me cry myself to sleep every night:<br />
The Grants (opening track)<br />
Jon Batiste Interlude<br />
Paris, Texas<br />
Fishtail<br />
Favourite soul-crushing lyric:<br />
“But I can’t say I run when things get hard, it’s just that I don’t trust<br />
myself with my heart. But I’ve had to let it break a little more cause they<br />
say that’s what it’s for.” (from Kintsugi)<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 19
ANMELDELSE REVIEW<br />
VIDEO GAME REVIEW:<br />
Photos: Capcom<br />
Tobias Klausen<br />
Editor in Chief<br />
The year is 2010. I was (maybe still am) what the professionals would call a<br />
“pussy” when it comes to horror. I had night terrors, saw shadows lurking<br />
in the dark, and struggled to sleep most nights. The very last thing on my<br />
mind would be to play a horror game. Yet, a friend at that time persuaded<br />
me, he had simply “the best game ever” or so he had heard and wanted to<br />
experience it with me. I was 12 at the time, don’t let the authorities know,<br />
I was way too young to play the game that was restricted to 18 and above.<br />
Why would I agree? Because despite my fears there was also something<br />
so mysteriously enticing about it. And what was the brilliant game that<br />
would change my mind forever about horror games?<br />
Resident Evil 4.<br />
As the story might have revealed, this game holds a dear place in my<br />
heart, from the friendship constantly tested with every corner we walked<br />
around in the virtual world to reveal unsightly horrors, to the triumphs we<br />
shared as we conquered the horrors and our own fears. That’s not even to<br />
mention the brilliant gameplay, characters, and graphics.<br />
20
So, imagine my delight, as Capcom announced they would remake the<br />
game that played a huge part in my childhood. And my subsequent fear<br />
that if it turned out bad, it would forever taint a wonderful memory.<br />
***<br />
I probably hate clickbaits as much as anyone else, so to subdue any<br />
worries at this point, the Resident Evil 4 Remake is every bit as fantastic,<br />
if not better in some areas, than the original, and instead of souring my<br />
memories, it has forged new ones, in the same brilliant ways the original<br />
did.<br />
First things first, despite being a remake, this is not an identical experience<br />
to the original with upscaled graphics and some quality-of-life changes.<br />
No, think of it more like a reimagining of the original, it has the same<br />
elements but mixed with modern game design, in a way that honors<br />
what the original did, while still feeling like a fresh experience. Trust me, I<br />
have replayed the original probably 14 times, and still I found excitement<br />
and glee around every corner in the Remake. Because it so effortlessly<br />
incorporates new elements without stepping on what the original was,<br />
forging its own identity while respecting the original.<br />
The story still follows Leon S. Kennedy as he is sent on a mission to save<br />
the president’s daughter Ashely. But a seemingly “easy” mission is quickly<br />
turned into a dark nightmare that will take you to villages, castles and<br />
laboratories. The tone this time around is more serious in comparison to<br />
the originals’ “campy” horror. And that is a direction that I adore for the<br />
game, Leon still has zingers from time to time, but they’re more infrequent,<br />
and only used when necessary. It fits the overall darker aesthetic of the<br />
game as well, creating a wonderfully coherent world. And Ashely, my God,<br />
Ashely has been reworked into a usable person who you don’t want to<br />
blast with your shotgun every time she opens her mouth. She has more<br />
backbone this time around (literally, I think she slouches less now than in<br />
the original), and her and Leon’s relationship throughout the adventure<br />
adds an extra layer to an otherwise small story. However, a few things<br />
are expanded upon, and certain other characters have larger roles now,<br />
which is great to see, as they use the screentime well and are always a<br />
delight to see. Most of them have gotten an overhaul in their appearance,<br />
but most if not all work better for the tone and setting, further enhancing<br />
this gorgeous experience that keep on giving.<br />
But the original Resident Evil 4’s claim to fame was the brilliant gunplay<br />
you would find around every turn of the game. I’m happy to report, it is still<br />
as enjoyable and responsive as ever. Some tweaks have been added to fit<br />
modern game design like being able to run and shoot, however, the game<br />
has been balanced around this. You can feel the careful consideration<br />
brought to every encounter and fight, making this 15 – hour adventure a<br />
joy from beginning to end. Inventory management returns and for those<br />
of us (my hand is raised here) who weren’t too fond of always having to<br />
use the last few of our braincells to fit everything in, there is an “Autosort”<br />
button, and a good few of these quality-of-life changes are spread<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 21
throughout it, making minor annoyances from the original obsolete.<br />
The game has increased the horror elements, leaning stronger into it than<br />
the campiness, which I think is a great direction that gives the game its<br />
own distinctiveness and appeal. Some monsters and creatures are way<br />
more terrifying now, and just the lighting and atmosphere elevate this<br />
dreadful sense. Every fight you have is always an intense battle, and<br />
despite me feeling very confident in how often I landed headshots and<br />
took out enemies effectively, I always ended up with less ammunition<br />
than I thought, further elevating this feeling of tense and survival horror.<br />
Would I have enough ammo for the next fight again? Was I screwed? Yet<br />
the game never felt unfair, but it keeps you at just the edge, so you never<br />
feel comfortable with what is coming or how you will tackle it, you just<br />
have to do it.<br />
I’ve briefly talked of the art direction, leaning more into the dark and<br />
gruesome aesthetic, but it cannot be stated enough how absolutely<br />
magnificent this game looks. Whoever is the wizarding wizard behind<br />
the glorious invention of the RE Engine deserves a raise, you know what,<br />
screw a raise, they need a dubbing into knighthood. The way the light<br />
plays off every surface, the grotesquely detailed models of the enemy, the<br />
smooth hair and body of Leon that you just want to li-.<br />
The graphics are outstanding. They really are, every picture put into this<br />
article is either from gameplay or are the same models you will see in the<br />
game. It’s a *chef’s kiss* from me and a bit more.<br />
As stated earlier, not every sequence you go through is an exact replica of<br />
the original, some areas have been dropped completely, and for the better<br />
in my opinion, the pacing is executed flawlessly, and you never feel like<br />
you’re walking around for the sake of just padding out the playtime. New<br />
areas are here too as a great addition without feeling misplaced, again<br />
further underscoring the great care that went into the game, preserving<br />
what worked before and forging something new and fantastic.<br />
Verdict<br />
In an era where it feels like game companies explicitly go for the nostalgia<br />
trip with cheap and easy remakes or HD ports (yes, I am looking at you<br />
Silent Hill HD collection), it’s a breath of fresh air to see that there are still<br />
developers willing to not simply follow the status quo but put in the love<br />
and care that honors the legacy of the original. Resident Evil 4 Remake<br />
is an absolute gem of a game, continuing the standard of excellence the<br />
original set, even raising the bar. The gameplay is as tight and fun as it<br />
has ever been, with so many quality-of-life changes that only improves<br />
an otherwise fantastic experience, with added weapons to the arsenal,<br />
meaning that you will find new ways to tackle some old encounters.<br />
Additionally, the new tone is reflected in the updated story, making a<br />
more engaging tale, and the characters are as great as ever, some with<br />
additional background and lore they previously didn’t have which adds<br />
to the experience.<br />
Resident Evil 4 Remake is everything I wanted and then some more. I may<br />
not sit with the same friend as during my childhood, instead sitting with<br />
new ones, as we forged our way through this ravishing new adventure,<br />
creating new memories while my nostalgic old ones are still encapsulated<br />
in the locket of my memory. And that is just how the perfect summarization<br />
of how this Remake feels in comparison to the original.<br />
Score: 10/10<br />
22
ENTERTAINMENT<br />
PIT STOP<br />
Illustrasjon: freepik<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 23
KULTUR<br />
PODUNIVERSET:<br />
Vilde Hagen Svanberg<br />
Skribent<br />
Illustrasjon: Freepik // xvector<br />
I løpet av de siste månedene har det kommet mange nye podcaster på det norske markedet.<br />
NRK har også gravd dypt i arkivene sine for å finne gamle radioprogrammer som de kan gi ut<br />
på nytt i podcast-format. Sånt blir det mange timer med god underholdning av!<br />
HØVLA ØVE<br />
Martha Leivestad er et navn de aller fleste har fått<br />
med seg de siste årene. Hun har mange jern i ilden og<br />
driver blant annet med stand-up, podcast, YouTube og<br />
TV. Hennes siste nyutgivelse er podcasten «Høvla øve»<br />
som betyr god gammeldags knulling på Stord-dialekt<br />
(der Martha er fra). I hver episode inviterer hun en ny<br />
gjest for å grave litt i hva kjendisene holder på med i<br />
senga. Dette høres kanskje ut som et litt fjasete og oppbrukt<br />
konsept, men jeg er overrasket over hvor saklig<br />
tonen faktisk er, og hvor personlige gjestene hennes<br />
tør å være. Vi får høre om alt fra Maria Stavangs problemer<br />
med den lite omtalte kvinnesykdommen vaginisme,<br />
til info om både OnlyFans, BDSM, fisting og one<br />
night stands. Det deiligste er kanskje å høre at kjendisene<br />
er vanlige folk med vanlige liv de også, hvor alle<br />
har gjort seg opp egne erfaringer med sex. Anbefaler<br />
denne podcasten veldig!<br />
KLADDEN HAR DÆVVA<br />
En annen person som er veldig up-and-coming er<br />
Martin Lepperød. Også han tar for seg et viktig tema<br />
i sin nye podcast, nemlig døden. Martin har dødsangst<br />
og savner at vi snakker litt mer om døden for å ufarliggjøre<br />
den mer. Dette er først og fremst en humorpodcast<br />
der han inviterer diverse kjendiser for å snakke<br />
om deres forhold til døden, for døden kan jo også<br />
være både morsom og teit. Ville du for eksempel blitt<br />
stoppet ut når du er død? Alle gjestene bringer sine<br />
egne ting til hver episode, men det er også faste spalter<br />
som hva ville ditt siste måltid vært (Martin planlegger<br />
å samle alle oppskriftene i en kokebok), hvordan vil du<br />
ha begravelsen din, hvilken sang vil du begraves til, og<br />
hvem ville du hatt med deg inn i apokalypsen?<br />
24
NYTT OG<br />
SPENNENDE<br />
HOLLYWOOD LOVE STORIES<br />
Er du interessert i kjendiser og sladder er dette podden<br />
for deg. Vegard Harm forteller om ti av de største,<br />
mest skandaløse og mest elskede Hollywood-parene<br />
gjennom tidene. Kim Kardashian og Kanye West, Brad<br />
Pit og Angelina Jolie, Johnny Depp og Amber Heard,<br />
Harry Styles og Olivia Wilde, jeg nevner i fleng! Denne<br />
podden er utformet mer som true crime-podcaster<br />
der manuset er forberedt på forhånd. Her blir du altså<br />
pepret med juicy info fra start til slutt, for episodene<br />
er heller ikke så lange, rundt 10-15 minutter. Jeg har<br />
kost meg med et dypdykk i alt fra utroskap i kulissene<br />
til låter om ekser. Jeg kan nesten garantere at du lærer<br />
noe nytt.<br />
O-FAG<br />
I det siste har NRK satset hardt på podcast. Så hardt<br />
at de har hentet frem en del gamle radiosendinger<br />
som de har gjort om til podcast ved å digitalisere og<br />
ta ut musikkinnslag. En av disse podcastene som har<br />
gjort seg bemerket på NRKs forside i det siste er O-fag<br />
med Ylvis-brødrene! Episodene som ligger tilgjengelige<br />
spenner seg fra 2006-2008 og har vært et hyggelig<br />
blast from the past. Ylvis-brødrene har forandret seg<br />
lite på 15 år og er like fjasete og random som vi kjenner<br />
dem. Bland inn hendelser fra 2000-tallet, og du har<br />
den perfekte oppskriften på herlig tull og tøys fra våre<br />
favorittbrødre.<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 25
OPINION<br />
Amerika,<br />
frihetens lystårn<br />
Gjesteskribent Mahbod Javaher<br />
Kjære leser, jeg vil anta vi alle er svært godt kjent med historiene<br />
om det frie og demokratiske USA. Hvordan de mot alle odds seiret<br />
med hjelp av demokratiske krefter mot det autoritære britiske<br />
imperiumet. Og derved frigjorde i starten et dusin stater, som<br />
endte opp med å sette et ledende eksempel på håp og drømmer i<br />
den frie verden.<br />
Slik er det ihvertfall blitt presentert for mennesker over hele<br />
verden. Jeg ønsker å argumentere for det stikk motsatte i denne<br />
teksten, og gjøre leserne bevisst på en del fakta angående det<br />
‘’frie og demokratiske’’ USA som forhåpentligvis vil bringe en<br />
del nyanser, i en debatt som ofte er kjennetegnet av en simpel<br />
og svært overfladisk forståelse av USA. Med andre ord den<br />
forståelsen som er kjent som den generelle og bredt aksepterte<br />
forståelsen av USA i det såkalte demokratiske vesten.<br />
USA har siden sin opprinnelse vært et autoritært diktatur for de<br />
færreste, for å gi dette poenget litt dybde, drar vi tilbake til 1776.<br />
Etter en hardt kjempet kamp mot de britiske kolonimaktene,<br />
kom en liten vennegjeng av eliter i parykk til å skrive under en<br />
grunnlov for dette nye imperiet som de grunnla. Dette er kjent som<br />
et av historiens mest heroiske øyeblikk, der gode og barmhjertige<br />
europeiske menn med hvite parykker, grunnla det som skulle bli<br />
frihetens lystårn. dette er etter min mening den mest utopiske<br />
fantasien som har eksistert i mennesket til nå i historien.<br />
Grunnloven til de Forente stater ble stiftet av en ekstremt liten og<br />
begrenset gjeng svært rike slaveeiere, som ikke ønsket noe særlig<br />
mer enn endelig å få muligheten til å gjøre mye verre og mer<br />
brutale handlinger enn det de tidligere fikk lov til å gjøre av det<br />
britiske monarkiet. Tro det eller ei, men de får faktisk det (også<br />
ondskapsfulle) britiske monarkiet til å se ut som engler.<br />
To svært sentrale eksempler jeg vil minne dere om her, er blant<br />
annet å oppnå et grønt lys og sikre friheten til såkalte ‘’settlers’’<br />
til å bosette seg ulovlig på indianernes land gradvis, helt til<br />
vestkysten av Amerika, hvor de sendte flere og flere folk. Og<br />
voldelig fjernet indianerne fra landene sine.<br />
Og for ikke å glemme større økonomisk frihet til å bringe og eie<br />
slaver for de rikeste i Amerika, uten noen som helst form for<br />
britiske restriksjoner eller skatter. Ubegrenset frihet for hvite,<br />
rike menn, men ubegrenset tyranni og autoritet blir samtidig<br />
utført blir mot de svakeste i samfunnet.<br />
Konstitusjonen (Grunnloven) deres har gjort dette svært tydelig for<br />
oss. Den er preget av en ideologi som da var populær blant eliten:<br />
med navn klassisk liberalisme, som ble tolket og implementert på<br />
en måte som garanterte uendelig frihet til å utføre de mest brutale<br />
handlinger for de rikeste land-og industrieierne. Samtidig som<br />
den garanterte spikeren i kisten for alle andre mennesker som<br />
ble nødt til å kaste bort hele sin kropp og eksistens til å slave for<br />
profitten til de få på toppen. I grunnloven betydde også ‘’frihet’’<br />
nemlig friheten til å etnisk rense hundrevis av forskjellige<br />
folkeslag, med svært rike og varierte kulturer, og deres nasjoner<br />
fra kartet. Bygget opp av tre århundrer med slaveri mot en rekke<br />
ulike afrikanske folk, som førte til døden til enda flere, ukjente<br />
titalls millioner.<br />
For et land som konstant propagandiserer om hvor mye de<br />
elsker demokratiet, har de svært patetisk med demokrati på egen<br />
hjemmebane, hvis man ser nærmere på det. For hvor virkelig<br />
demokratisk er de forente stater?<br />
De har et komplett fravær av økonomisk demokrati for å nevne<br />
det første, med arbeidere i USA som praktisk talt har absolutt null<br />
26
ettighet til å fritt ytre kritikk, eller nærmest noen meninger, på<br />
sine egne arbeidsplasser hvor de skal tilbringe 1/3 av livene sine.<br />
Hvordan har det seg slik at folket som produserer produktene,<br />
tjenestene og gjør alle nødvendige handlinger for å styre landet,<br />
har absolutt null kontroll over hvordan noe blir gjort? Økonomien<br />
deres har økt i produktivitet, med alle de teknologiske fremskritt<br />
som har effektivisert arbeidet, nå produserer vi mye mer på mye<br />
mindre energi enn for 30 år siden. Men all profitten av dette<br />
går tilbake til private oligarker sine hender, som deretter delvis<br />
finansiererpolitikere og andre apparater.<br />
Selv om vi glemmer alle disse økonomiske ufrihetene,<br />
er likevel ikke selve det ‘’demokratiske’’ systemet<br />
deres noe å skryte av heller. For eksempel,<br />
i mange lokale valg er det ofte kun ett valg du kan gjøre på<br />
stemmeseddelen. Det samme gjelder i praksis også i valget av<br />
president, som man er så heldig å ha hvert fjerde år, med den<br />
gylne muligheten til å velge mellom det ene høyrekstreme partiet,<br />
eller det andre høyreekstreme partiet. Dette har totalt blottet det<br />
amerikanske folket for tillit til systemet, og har ført til at dersom<br />
‘’har ikke stemt’’ var en kandidat, så ville den kandidaten ha<br />
vunnet alle presidentvalg de siste 50 årene. Det er ikke så rart at<br />
vanlige folk blir oppgitt. Ettersom de rikeste milliardærene kan<br />
finansiere, og derfor selv får velge hvilke kandidater de vil skal<br />
dukke opp på stemmeseddelen. Dermed oppnår de full kontroll<br />
over systemet, og forsikrer seg om at hvem som enn vinner, så<br />
vinner plutokratene* også.<br />
(Plutokrat er en milliardær som har nok makt til å kjøpe og<br />
påvirke politikken*)<br />
I USA er politikken drevet av kampanjedonasjoner og<br />
lobbyvirksomhet, det er derfor ikke så rart at alle som stiller opp<br />
til presidentvalg også tilfeldigvis er en svært rik multimillionær.<br />
Omtrent alle de ulike grenene av den amerikanske staten er fylt<br />
til randen med ekstremt rike mennesker, mens majoriteten av<br />
befolkningen såvidt har skrapt sammen en inntekt høyere enn<br />
50.000 dollar årlig per husholdning. (Cirka 535 000 NOK idag, med<br />
11 kroner per dollar.) Et fantastisk eksempel på et demokrati,<br />
ikkesant?<br />
Hva med frihet da? Vi har jo blitt fortalt hele vårt liv av mange<br />
kilder at det landet er fylt til randen med frihet. Men hvorfor<br />
har det seg slik at dette store, frie landet har den størreste<br />
befolkningen av fengselsinnsatte i hele verden? Ikke bare har<br />
USA det største antall fengselsinnsatte i verden totalt, men også<br />
det høyeste antallet per 100.000 mennesker.<br />
For å settedette i perspektiv, har Kina, med en befolkning på 1.8<br />
milliarder, cirka 1,6 millioner innsatte i fengsel. USA derimot,<br />
med kun 350 millioner, har en fengslet befolkning på 2.3 millioner<br />
mennesker, så med ¼ av Kina sin befolkning kan det flotte frie<br />
Amerika skryte på seg nesten en million flere fengselsinnsatte.<br />
Etter min mening så er dette litt av en måloppnåelse!<br />
Dette tallet overser forresten totalt alle de barna som er holdt i<br />
ulike konsentrasjonsleirer.<br />
Det er ikke rart, i et land som gir skyhøye straffer til fattige og<br />
minoritetsgrupper, for dersom de ikke sikrer en sterk populasjon<br />
i fengslene, så får den staten kuttet pengeoverføringer fra<br />
selskap som eier private fengsel, som betaler statene og sender<br />
bestillinger, på å sende flere f.eks svarte og latinamerikanske<br />
fanger til fengslene deres. Slike selskap finansierer blant annet<br />
også en del politikere med millioner av penger årlig.<br />
Det er godt kjent at svarte amerikanere er dømt til mye strengere<br />
straffer for å røyke marijuana, selv om marijuanabruk er ganske<br />
likt mellom svarte og hvite folk. Det er ikke så rart for et land som<br />
under slaveritiden tvang hver svart person til å gjøre omtrent<br />
3-4 forskjellige jobber hver, men med en gang slaveri ble stoppet<br />
var det plutselig ingen jobber å gi til svarte folk. Er ikke det litt<br />
mistenkelig?<br />
På en annen side, så føler jeg at jeg har vært veldig urettferdig<br />
mot Amerika i denne teksten, jeg ser ikke bort ifra at USA bryr seg<br />
veldig mye om minoriteters rettigheter likevel! Og det er nettopp<br />
rettigheten fascistene har til å drepe minoriteter. Og retten<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 27
Kjære leser, jeg vil anta vi alle er svært godt kjent med historiene<br />
om det frie og demokratiske USA. Hvordan de mot alle odds seiret<br />
med hjelp av demokratiske krefter mot det autoritære britiske<br />
imperiumet. Og derved frigjorde i starten et dusin stater, som<br />
endte opp med å sette et ledende eksempel på håp og drømmer i<br />
den frie verden.<br />
Slik er det ihvertfall blitt presentert for mennesker over hele<br />
verden. Jeg ønsker å argumentere for det stikk motsatte i denne<br />
teksten, og gjøre leserne bevisst på en del fakta angående det<br />
‘’frie og demokratiske’’ USA som forhåpentligvis vil bringe en del<br />
nyanser, i en debatt som ofte er kjennetegnet av en simpel og svært<br />
overfladisk forståelse av USA. Med andre ord den forståelsen som<br />
er kjent som den generelle og bredt aksepterte forståelsen av USA<br />
i det såkalte demokratiske vesten.<br />
USA har siden sin opprinnelse vært et autoritært diktatur for de<br />
færreste, for å gi dette poenget litt dybde, drar vi tilbake til 1776.<br />
Etter en hardt kjempet kamp mot de britiske kolonimaktene,<br />
kom en liten vennegjeng av eliter i parykk til å skrive under en<br />
grunnlov for dette nye imperiet som de grunnla. Dette er kjent som<br />
et av historiens mest heroiske øyeblikk, der gode og barmhjertige<br />
europeiske menn med hvite parykker, grunnla det som skulle bli<br />
frihetens lystårn. dette er etter min mening den mest utopiske<br />
fantasien som har eksistert i mennesket til nå i historien.<br />
Grunnloven til de Forente stater ble stiftet av en ekstremt liten og<br />
begrenset gjeng svært rike slaveeiere, som ikke ønsket noe særlig<br />
mer enn endelig å få muligheten til å gjøre mye verre og mer<br />
brutale handlinger enn det de tidligere fikk lov til å gjøre av det<br />
britiske monarkiet. Tro det eller ei, men de får faktisk det (også<br />
ondskapsfulle) britiske monarkiet til å se ut som engler.<br />
To svært sentrale eksempler jeg vil minne dere om her, er blant<br />
annet å oppnå et grønt lys og sikre friheten til såkalte ‘’settlers’’ til å<br />
bosette seg ulovlig på indianernes land gradvis, helt til vestkysten<br />
av Amerika, hvor de sendte flere og flere folk. Og voldelig fjernet<br />
indianerne fra landene sine.<br />
Og for ikke å glemme større økonomisk frihet til å bringe og eie<br />
slaver for de rikeste i Amerika, uten noen som helst form for<br />
britiske restriksjoner eller skatter. Ubegrenset frihet for hvite,<br />
rike menn, men ubegrenset tyranni og autoritet blir samtidig<br />
utført blir mot de svakeste i samfunnet.<br />
Konstitusjonen (Grunnloven) deres har gjort dette svært tydelig for<br />
oss. Den er preget av en ideologi som da var populær blant eliten:<br />
med navn klassisk liberalisme, som ble tolket og implementert på<br />
en måte som garanterte uendelig frihet til å utføre de mest brutale<br />
handlinger for de rikeste land-og industrieierne. Samtidig som<br />
den garanterte spikeren i kisten for alle andre mennesker som<br />
ble nødt til å kaste bort hele sin kropp og eksistens til å slave for<br />
profitten til de få på toppen. I grunnloven betydde også ‘’frihet’’<br />
nemlig friheten til å etnisk rense hundrevis av forskjellige<br />
folkeslag, med svært rike og varierte kulturer, og deres nasjoner<br />
fra kartet. Bygget opp av tre århundrer med slaveri mot en rekke<br />
ulike afrikanske folk, som førte til døden til enda flere, ukjente<br />
titalls millioner.<br />
For et land som konstant propagandiserer om hvor mye de<br />
elsker demokratiet, har de svært patetisk med demokrati på egen<br />
hjemmebane, hvis man ser nærmere på det. For hvor virkelig<br />
demokratisk er de forente stater?<br />
De har et komplett fravær av økonomisk demokrati for å nevne<br />
det første, med arbeidere i USA som praktisk talt har absolutt null<br />
rettighet til å fritt ytre kritikk, eller nærmest noen meninger, på<br />
sine egne arbeidsplasser hvor de skal tilbringe 1/3 av livene sine.<br />
Hvordan har det seg slik at folket som produserer produktene,<br />
tjenestene og gjør alle nødvendige handlinger for å styre landet,<br />
har absolutt null kontroll over hvordan noe blir gjort? Økonomien<br />
deres har økt i produktivitet, med alle de teknologiske fremskritt<br />
som har effektivisert arbeidet, nå produserer vi mye mer på mye<br />
mindre energi enn for 30 år siden. Men all profitten av dette<br />
går tilbake til private oligarker sine hender, som deretter delvis<br />
finansiererpolitikere og andre apparater.<br />
Selv om vi glemmer alle disse økonomiske ufrihetene, er likevel<br />
ikke selve det ‘’demokratiske’’ systemet deres noe å skryte av<br />
heller. For eksempel, i mange lokale valg er det ofte kun ett valg<br />
du kan gjøre på stemmeseddelen. Det samme gjelder i praksis<br />
også i valget av president, som man er så heldig å ha hvert<br />
fjerde år, med den gylne muligheten til å velge mellom det ene<br />
høyrekstreme partiet, eller det andre høyreekstreme partiet.<br />
Dette har totalt blottet det amerikanske folket for tillit til systemet,<br />
og har ført til at dersom ‘’har ikke stemt’’ var en kandidat, så ville<br />
den kandidaten ha vunnet alle presidentvalg de siste 50 årene.<br />
Det er ikke så rart at vanlige folk blir oppgitt. Ettersom de rikeste<br />
milliardærene kan finansiere, og derfor selv får velge hvilke<br />
kandidater de vil skal dukke opp på stemmeseddelen. Dermed<br />
oppnår de full kontroll over systemet, og forsikrer seg om at hvem<br />
som enn vinner, så vinner plutokratene* også.<br />
(Plutokrat er en milliardær som har nok makt til å kjøpe og<br />
påvirke politikken*)<br />
I USA er politikken drevet av kampanjedonasjoner og<br />
lobbyvirksomhet, det er derfor ikke så rart at alle som stiller opp<br />
til presidentvalg også tilfeldigvis er en svært rik multimillionær.<br />
Omtrent alle de ulike grenene av den amerikanske staten er fylt<br />
til randen med ekstremt rike mennesker, mens majoriteten av<br />
befolkningen såvidt har skrapt sammen en inntekt høyere enn<br />
50.000 dollar årlig per husholdning. (Cirka 535 000 NOK idag, med<br />
11 kroner per dollar.) Et fantastisk eksempel på et demokrati,<br />
ikkesant?<br />
28
Bli fadder<br />
Registrer deg som<br />
fadder nå på<br />
uia.no/bli-fadder<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 29
This Is a Man’s World... Still!<br />
Diogo R. Maia<br />
Writer<br />
Illustration: AdobeStock // Jorm Sangsorn<br />
During the debate about Feminism organized by <strong>Unikum</strong> on the 7th of<br />
March this year, it was interesting to notice how the subject of Patriarchy<br />
developed, and it became clear that this topic, just like Feminism, is a<br />
fracturing one. The event had the name “Feminism, do we still need it in<br />
2023?”, which to me sounds ironic since Feminism is a young movement<br />
that has barely taken off in most countries around the world. One could<br />
say that Feminism has some traction in the Western world, but the same<br />
cannot be said for the rest of the globe. I suggest another topic for a debate<br />
with a similar name: “Christianity, do we still need it in 2023?”, after all,<br />
it has been around for over 2000 years and I dare to say that a lot more<br />
people have died and suffered because of it, but that is just a guess, of<br />
course...<br />
Awareness, reflexion, repenting and forgiveness. Aren’t these words<br />
venerated by Christians? To sin and to repent for a sin, isn’t that a normal<br />
procedure taught to “us” by Jesus? Then, when confronted with injustice,<br />
inequality, and violence towards women and racialized minorities, why<br />
can’t people reflect on its causes and repent? Why is it that suddenly we<br />
forget “our” Christian values and do not allow ourselves to see the face<br />
of the devil? Why is it that we can’t ask God for justice for those that are<br />
oppressed? In Israel, at the time of Jesus, the Jews were oppressed by the<br />
Romans, and so were the Christians thereafter. No believer can deny that.<br />
So, why do we deny that women are oppressed? Why do we deny that<br />
racialized people are oppressed? Because we are the Romans of our time,<br />
and we dictate who is to be crucified next.<br />
Feminism is to me – and yes, it is important to define what Feminism is,<br />
in order to understand what we are talking about (in response to what<br />
one of the panel members said about not wanting to define Feminism, as<br />
if we could argue about something without exactly knowing what) – the<br />
understanding of the intersectionality of specific struggles and forms of<br />
oppression from which women have suffered throughout history and<br />
consequently the empowerment of women for more gender equity,<br />
solidarity, and freedom, which allows for societies to grow and develop in<br />
a fairer world, by taking down toxic preconceived ideas and values that do<br />
not only harm women, but also harm men. Feminism is a state of mind,<br />
a realization – some sort of “the holy spirit’s breath of air” – that allows<br />
one to understand the injustice and unfairness that women must face just<br />
because of their genitalia. But it is not just women that suffer, also men<br />
do. Yes, men also suffer! That is right! You did read it correctly! But suffer<br />
from what, you may ask? From the Patriarchy! And all the expectations<br />
that men must carry, because of the retrograde ideas and values that are<br />
imposed upon us, and the shame that it brings when we are not capable of<br />
fulfilling such expectations.<br />
For those who never heard about the Patriarchy, I would better define it as<br />
the sets of values and ideas that most societies all around the world have,<br />
which secure the greater benefit for males, and that dictate gender roles<br />
in society by excluding females from positions of power and of higher<br />
importance. Now, the Patriarchy is not a conscious plot done by a group<br />
of men sitting in chairs with evil smiles on their faces trying to find out<br />
what horrible thing they should do next, although that is probably not far<br />
from the truth. Instead, the Patriarchy is represented by the things in life<br />
that one does not even think about, because that is just the way things are.<br />
30
Why is it that men in the year 2021 in Norway got an average gross income<br />
of 651.400 NOK per year, and women only got 440.400 NOK, even though<br />
the share of women with higher education was 40.6 % and men was only<br />
31.1 %? And why is it that the share of women as leaders in the year 2021<br />
in Norway was only 37.6 % and the men’s share was 62.4%? (Statistisk<br />
Sentralbyrå, 2022). During the debate, I recall some men in the panel and<br />
the audience saying that men prefer objects and women prefer people as<br />
if to explain why men and women choose different professions and trying<br />
to excuse the pay gap in society, but isn’t ruling people a thing for people<br />
and not things? Why aren’t more women in ruling positions if women like<br />
to deal with people and men prefer to deal with things? I guess, we will<br />
never know. Wait! It is because of the Patriarchy! And probably because<br />
generalizing things like that does not really say much about why men are<br />
in positions of power and women are not.<br />
Isn’t it weird that all royal sovereigns in Norway, and most in the rest of the<br />
world throughout history, have been men? And why is it that Norway is<br />
designated as the Kingdom of Norway and not the Queendom of Norway?<br />
Also, why is it that, for a long time, women in most countries could not<br />
vote while men already could? and why is it that, still today, women have<br />
fewer rights than men in many countries all over the world? Doesn’t the<br />
far-right use that argument against immigrant Muslims when they want<br />
to explain why we are different from them and why we should not receive<br />
Muslim immigrants and refugees? Isn’t it weird that most prime ministers<br />
in Norway have been men? And why are most leaders in the world still<br />
men? And what about women in science, are women so dumb and stupid<br />
that they just never liked science, or is it because they did not have the<br />
same opportunities and were blocked by men, institutions, and their own<br />
families from getting into it? Why are families traditionally ruled by men?<br />
And what gender has continuously been ruling most institutions and<br />
companies in the world? And even more intriguing, why is it that only<br />
men have ever been prophets? Are women so dispossessed of faith that<br />
they were never visited by God and made to spread His holy word? and<br />
isn’t it interesting that in Christianity, the only time that a woman was<br />
important was to get pregnant by God with His son? Why is that? That’s<br />
right, it is because of the Patriarchy, of course...<br />
I am a man; I identify as one and I like to be a man, but being a man does<br />
not mean that I cannot understand the struggle of women. I remember<br />
how hard it was for my mother to take care of three kids without my<br />
father’s help who left her, and most importantly left his family and only<br />
paid a food-pension because a judicial court forced him to do so. Like<br />
him, many others have done the same. And how many women still suffer<br />
from domestic violence? And how many of those die at the hands of their<br />
partners? To me, by understanding the struggles that women face I know<br />
I can make a difference and fight for those differences to vanish from<br />
our society. And no, being an egalitarian is not enough, simply because<br />
Feminism allows one to understand that the issues regarding women, and<br />
equity in society, need to be addressed specifically without trying to hide<br />
it under false pretences. But even if one assumes oneself as an egalitarian,<br />
why is it so hard to assume oneself as a Feminist? In my opinion, that is<br />
because those that deny Feminism see it as a woke plot from the left that<br />
is endangering men as if men were ever in danger, and as if we never had<br />
the upper hand on absolutely everything. I dare to say more, I believe that<br />
some men are afraid. Afraid because they feel threatened by the upcoming<br />
women that are now able to show their true power and ingenious, and<br />
who represent the “weaker sex” that once was ruled by us, men. I must<br />
also mention those women that because of their own lives and histories<br />
have succumbed to the Patriarchy and are themselves proponents of it.<br />
But not everything is bad. I see great progress and I genuinely believe<br />
that there are so many men and so many women that every day, by the<br />
awareness and the empathy of looking at the suffering and the struggles<br />
of their fellow friends, family and communities, fight and try to make this<br />
world a better place. The word “empathy” is key! For that is the same<br />
word that Jesus, and many other wise men (of course), taught us. To love<br />
thy neighbour and enemy. To forgive. To give to those in need what we<br />
can, without asking for something in return. I believe that Jesus would<br />
have been a Feminist, for even he helped, loved, and forgave a prostitute,<br />
something that most of us, and especially the religious moralists of today,<br />
would probably never do.<br />
I wish for my girlfriend, and chissà one day my daughters, to have the<br />
same opportunities that I do as a man. I wish for a safe and fair world<br />
where they will never have to explain why they are wearing what they<br />
want to wear. A world where no girl will have to stay at home taking care<br />
of the house, while their brothers go to school and get an education. A<br />
world where women and men get paid the same for the same job and a<br />
world where more and more women can be prime ministers, presidents<br />
and mayors in any country, city, or town. And honestly, if you do not see<br />
the injustices and forms of oppression, and if you cannot understand<br />
and empathize with those that suffer, you are then part of the problem<br />
yourself.<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 31
Embla Eskilt Hagalisletto<br />
Skribent<br />
Foto: AdobeStock // Angela<br />
Revebjeller<br />
Du vet vel hvorfor du er på legevakta?<br />
«Nei.»<br />
Det kan du ikke mene.<br />
«Jeg hadde forstått det om jeg befant meg inne på legevakta.<br />
Men jeg befinner meg utenfor.»<br />
Hvorfor?<br />
«Det vet jeg ikke. Jeg har nå i alle fall et rep i neven.»<br />
Klatre eller fly, dette rep kan få deg til å gjøre så mangt. Det<br />
står et mENnesKe på parkeringsplassen utenfor legevakta.<br />
Ingen biler kommer inn og ingen kjører ut. Og når mEnNesket<br />
har stått der en stund, bestemmer det seg for å snu. Det går<br />
ut på veien og følger de gnissende, tynne beltene. Knyter sitt<br />
eget belte strammere om livet. Håper at det ikke vil komme<br />
en trikk. Trikkeskinnene skjelver, og det gnisser i stål. Et<br />
vindkast.<br />
Hun kjenner at noe løsner. En uvant<br />
fornemmelse av at ting grøter seg sammen,<br />
av at noe blir slapt, det er håret hennes som<br />
faller. Klirring av en dueklokke? Hun snur seg.<br />
Der ligger den hvite strikken hennes, på glinsende<br />
våt asfalt. Der kommer en trikk, den er ikke så langt<br />
unna, kjører mot henne, så hun hopper ut av sporet. Slutter<br />
å se på trikken, den er borte for lengst, vender heller blikket ned<br />
mot strikken. Den blir ikke skitten, men opplyst der den ligger.<br />
Så stryker en stilk med revebjeller henne i nakken. Hun bøyer<br />
seg raskt, plukker opp strikken igjen og binder håret stramt<br />
sammen, i en hestehale. Går inn i sporet igjen, den blå hingsten<br />
har kjørt opp en bred sti for henne. Og fortsetter, fortsetter.<br />
«Det lyder noe i det fjerne, men jeg vet ikke hva.»<br />
Det er den ringende lyden av revebjeller. De setter i gang et<br />
hesteløp.<br />
«Alle andre hører dem vel.»<br />
Ja. Kom, du også.<br />
Bak startgrinda står hestene klare. Klirrende revebjeller på en<br />
opphengt snor over målstreken hvisker at de skal løpe, løpe som<br />
de aldri har løpt før. Løpe seg i hjel. Hestene stamper hovene<br />
mot ferskensand, gjør seg klare og revene skriker på tribunen.<br />
Pang.<br />
Hestene skyter ifra, og vinden grer seg straks igjennom flagrende<br />
maner. De dras framover, framover, det går fortere og fortere.<br />
Snart løper de ikke selv, og vinden mister seg selv i farten.<br />
Hestene slepes av rep, som gnisser seg imot leggene deres og<br />
det svir. Repene trekker dem, de pisker og slår imot sanden for<br />
å trekke med seg hestene enda raskere. De svir brennemerker<br />
i de rasende hesters bein. Et dyr snubler, resten snubler, de<br />
faller alle sammen. Tauene gir seg ikke. Om enn de må slepe<br />
hestene langs bakken og skrubbe dem for deres egne skinn, vil<br />
de fortsette, og de fortsetter. Hestehovene ryker. Den vinner ja<br />
den vinner, og blir skutt over en målstrek. Den gule stripa er<br />
så vidt synlig på ferskensanden. Repene slakkes, og hesten blir<br />
sluppet, endelig. Repene hyler og er så lykkelige, vender<br />
blikket mot reveflokken på tribunen. De er<br />
borte, alle sammen. Dro vel hjem, fordi de<br />
ikke ville se mer.<br />
Hesten ligger flatt utstrakt på den slitne<br />
sanden. Den vender et tørst fjes opp mot en<br />
hvit himmel, der henger kun tørre skyer. Åpner<br />
munnen, prøver å snakke, men det lyder bare en<br />
svak hvesing. Han hvisker til det som er bak skyene,<br />
kanskje var der en sol en gang: jeg er lykkelig og jeg vant. Visst<br />
er jeg lykkelig. Så glor han hungrig på revebjellene som henger<br />
så høyt, høyt der oppe.<br />
32
REKRUTTERING<br />
Illustration: Adobestock // alex_bond<br />
UNIKUM REKRUTTERER<br />
Dalig Leder<br />
Nyhetredaktør<br />
Vervet er honorert med 5 500 i<br />
måneden og tilsvarer en 25%<br />
stilling. Arbeidets start vil være<br />
01.08.2023 med noe opplæring<br />
gjennom sommeren. Som daglig<br />
leder vil du ha ansvaret for den<br />
daglige driften i <strong>Unikum</strong>. Dette<br />
innebærer blant annet å: Betale<br />
regninger, føre regnskap, skaffe<br />
annonseinntekter, ha ansvaret<br />
for ledelsen i <strong>Unikum</strong> m.m.<br />
I tillegg vil du, sammen med<br />
ansvarlig redaktør, ha ansvaret<br />
Kvalifikasjoner:<br />
- Du må være student i Agder<br />
- Bakgrunn innenfor<br />
økonomi, juss, ledelse eller<br />
kommunikasjon er en fordel,<br />
men ikke et krav<br />
- Tidligere ledererfaring er en<br />
fordel<br />
- Grunnleggende kunnskap om<br />
for å engasjere frivillige<br />
studenter og sørge for et godt<br />
sosialt miljø innad i gruppa.<br />
Denne stillingen gjør deg veldig<br />
attraktiv for fremtiden. Mange<br />
av våre ansatte har fått jobber<br />
som følge av erfaring hos<br />
<strong>Unikum</strong>. Stillingen som daglig<br />
leder passer perfekt for deg<br />
som ser etter verdifull erfaring<br />
innenfor økonomi, ledelse og<br />
kommunikasjon.<br />
regnskapsføring er en fordel<br />
Vi tilbyr:<br />
- Månedlig honorar på 5 500,-<br />
- Ledererfaring<br />
- Regnskapserfaring<br />
- Godt nettverk<br />
- Kontorer ved UiA<br />
- Referanser til CV<br />
Som nyhetsredaktør har du et overordnet<br />
ansvar for at <strong>Unikum</strong> holder seg oppdatert<br />
på det som skjer på UiA, og de andre<br />
høyskolene i Agder, samt ansvar for alle<br />
nyhetssaker som skrives for <strong>Unikum</strong> i<br />
papir- og nettavisen.<br />
Studioansvarlig<br />
Som studioansvarlig er du den som<br />
har det overordnede ansvaret for å<br />
tilby <strong>Unikum</strong>s medlemmer og andre<br />
aktører muligheten til å benytte seg av et<br />
profesjonelt podcast/radiostudio.<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 33
SATIRIKUM<br />
Bør vi Henrette<br />
Roald Dahl?<br />
Om historisk revisjonisme, og gamle spissmus som<br />
trenger en grundig tilsnakk. Om Bokbrenning, Kirby,<br />
farlige idéer, og hvorfor Tobias er gud<br />
Februar 2023: Borgerkriger og sivil uro raser i Myanmar,<br />
Filippinene og Kongo. Brasilianere stormer deres<br />
kongress i sann amerikansk ånd. Chris Rock slår tilbake<br />
og Kina leker ballongspretten med USA.<br />
Etter at folk var ferdige med å sende deres veldig nyttige<br />
“thoughts and prayers” til jordskjelvrammede i Tyrkia/<br />
Syria via sosiale medier gikk debatten videre til en<br />
enormt viktig sak:<br />
Britisk forlag sensurerer Roald Dahl! Grusomme<br />
setninger som “Du trengte bare nevne ordet kakao til<br />
en Oompa-Loompa og han ville begynne å sikle fra<br />
munnen” eller “Jeg ønsker ikke å snakke stygt om kvinner.<br />
De fleste kvinner er herlige” har blitt fjernet. Flere betegnelser har blitt kjønnsnøytralisert<br />
f.eks. “Tre fulle menn som hadde drukke for mykje øl til lunsj” er nå “Tre fulle folk som<br />
hadde drukke for mykje øl til lunsj”. Og kanskje mest utrolig så har støtende ord som<br />
“feit/tjukk” blitt til “enorm”, “svart” til “mørk” og “monster” til “fryktelig kvinne”.<br />
Flere mener at dette er et feilsteg av historiske proporsjoner, men jeg sier meg tvert<br />
uenig. De siste årenes mangfoldige sensureringer er noe av det beste jeg kan se for meg<br />
for dagens sosiale ro og orden. Barn i dag har ikke tid eller overskudd til å konfrontere<br />
historiens mange moralske problemer. Det er mye mer lettvint å bare oppdatere gamle<br />
tekster slik at de fortsatt er relevante i dag, uten å utfordre vårt bilde av fortiden.<br />
Selv tror jeg nesten at selve debatten som oppstod rundt valgene til Puffin Books og<br />
Roald Dahl Story Company var like skadelig som ordene de fjernet. Det å bidra til slike<br />
debatter setter jo og de som kan føle seg krenket i den ubehagelige situasjonen av å måtte<br />
forsvare sin egen hjertero mot den kulturelle verdien til en bauta som Dahl.<br />
Da jeg var 11 hørte jeg på to av speiderlederne mine jamre om endringen i Pippi<br />
Langstrømpe. De likte det bedre før “da faren til Pippi var Negerkonge”. Som en ung<br />
bruning følte jeg ikke det var noe jeg kunne si eller gjøre for å påpeke at det ikke var<br />
det kjekkeste å bli minnet på av autoritetspersoner. Men tro det eller ei så var til og med<br />
Negerkongeforfatteren selv for retroaktiv omskriving.<br />
“Om de tror at jeg har noen som helst rasistiske tendenser, så tar de feil. Og det hadde<br />
ikke Pippi heller. Tidene har forandret seg, og i dag ville jeg ikke gjort ham til negerkonge.<br />
Han hadde blitt kalt sjørøverkaptein eller pirat”<br />
Astrid Lindgren (1970)<br />
34<br />
Adrian McAllister<br />
Skribent<br />
Illustrasjon: <strong>Unikum</strong> // Adrian McAllister<br />
Dessuten har vi en lang tradisjon med endring av krenkende<br />
innhold også for norske forfattere. Selv Ibsen måtte i 1880<br />
endre på slutten i “et dukkehjem” for å ikke krenke datidens<br />
tyske familieverdier. Noe jeg tipper han gjorde med<br />
uhemmet glede.<br />
Der britiske sensitivitetslesere jobber med å formilde ord tar<br />
amerikanerne i kjent stil ting opp noen hakk. Hvorfor fjerne<br />
støtende språk når en kan gjøre idéer ulovlige? Per dags dato<br />
har ni stater foreslått lovendringer som vil gjøre diskusjoner<br />
om både bevisst og ubevisst bias, diskriminering og<br />
undertrykkelse ulovlige utfordret i klasserom. Disse retter<br />
seg hovedsakelig mot grunnskole, men flere retter seg og<br />
mot høyere utdanning.<br />
Og vi vet jo at fjerning av enkelte perspektiver og idéer fra<br />
det offentlige talerom fungerer. Amerikanere tror jo i stor<br />
grad at de bor i verdens beste land. Nordmenn flest tror at å<br />
pumpe flere våpen inn i Ukraina er den beste veien til fred. Dette er faktisk et effektivt og<br />
verdifullt verktøy som stort sett alltid blir brukt riktig.<br />
Men hvorfor stoppe med å gjøre noen tanker ulovlige, hvorfor stoppe med å oppdatere<br />
historiske litteraturverk? Kanskje løsningen på sosial uro og vanskelige debatter er å<br />
oppdatere historien i seg selv? Historiebøker er jo også bøker, og per dags dato har vi<br />
ikke tidsmaskiner for å dobbeltsjekke.<br />
Hvorfor ta oppgjør med en vond fortid vi ikke engang har noen direkte tilknytning til?<br />
Vi kan jo bare ta en Erdogan og late som om det ikke har skjedd. Om vi aldri lærer<br />
om slaveri og rasisme mister jo faktisk Efraim Langstrømpe sin problematiske tittel<br />
sin bitende tone. Da kan vi more oss med “song of the south” igjen. Vi kan endelig se<br />
dungeons and dragons episoden i “Community” igjen.<br />
Det er viktig at flere av oss ser verdien av sensur dette fantastiske verktøyet. Jeg er faktisk<br />
sikker på at korrekturvesenet i vårt kjære unikum og vil gjøre en god jobb med å passe<br />
på at denne teksten er riktig så moderne og tilgjengelig for alle lesere. Selv om vår kjære<br />
debattredaktør kan ha noen sære standpunkter så passer han på at forfatterens mening<br />
kommer frem uten å krenke.<br />
Den eneste jeg er гэdd mest glad for kaи misbяuкe utnytte denne korrekturen er<br />
Redaktør Tobias. Han er en faяlig og шaktgal svэttgaшer mэd эt жattepяoblэm og<br />
komшэr iжe til å stoppe føя alle på plaпэten er med på haпs forstyяrэnde Kirъy fэtish.<br />
For er det et menneske på denne jorda som har prinsipper å leve etter, så er det vår<br />
allmektige frelser og redaktør Tobias.
KULTUR<br />
OPPSKRIFT<br />
Illustrasjon: freepik // freepik<br />
Ingrid Nordvik Krossbakken<br />
Skribent<br />
OPPSKRIFT<br />
-Enkel key lime pai på glass -<br />
Drøm deg bort til sommarvarmen med ein kjapp og enkel<br />
dessert. Oppskrifta gir ca. 6 porsjoner<br />
Ingrediensar<br />
Foto: <strong>Unikum</strong> // Ingrid Nordvik Krossbakken<br />
Bixit kjeks eller anna havrekjeks<br />
1 boks søta kondensert mjølk<br />
4 eggeplommer<br />
1 dl ferskpressa limesaft (2-3 lime)<br />
2dl kremfløte<br />
1 ss sukke<br />
Slik gjer du:<br />
1. Rør saman den søte kondenserte<br />
mjølka, eggeplommene og den<br />
ferskpressa limesaten.<br />
2. Hell blandinga i porsjonsglas og sett kald<br />
i kjøleskapet til rett før det skal serverast.<br />
4. Pisk krem og sukker til ein lett krem.<br />
5. Rett før servering: legg lagvis kjekssmular<br />
og krem over i porsjonsglasa<br />
3. Ha bixit-kjeksa i ein pose og knus dei<br />
grovt, bruk ca. 2 kjeks per porsjon.<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 35
CULTURE<br />
Photo: Rotten Tomatoes<br />
Tobias Klausen<br />
Editor in Chief<br />
UNIKUM‘s<br />
Corner of HiddenTreasures<br />
<strong>Unikum</strong>’s Corner of Hidden Treasures is a column in which <strong>Unikum</strong> recommends pieces of media they believe more people should know and love.<br />
I know, I know, you’re thinking “Dear God,<br />
when will this guy stop!?” The short answer:<br />
I won’t, why do you think I’m the chief editor?<br />
I only took this position in a pursuit to front<br />
my very obscure obsessions and today you’ll<br />
be exposed to one that is recent yet has laid<br />
dormant for many years, the exquisite drama<br />
series; Desperate Housewives.<br />
I feel like many know of the show, and have<br />
vague memories of its ridiculousness, yet<br />
they’re nothing more but mere fragments. So,<br />
I took it upon myself, I have almost watched<br />
all 8 seasons through, and as someone who<br />
now knows the Desperate Housewives lore, I<br />
can confidently say that it’s just as an amazing<br />
fever dream as you vaguely remember!<br />
We all know how time’s inevitable crusade<br />
36<br />
has changed a couple of norms and what<br />
is okay or not, and I was fully prepared to<br />
open a time capsule where casual misogyny<br />
or homophobia was everyday occurrence,<br />
yet somehow, I would argue that Desperate<br />
Housewives is an incredibly modern series<br />
for its time. Misogyny is called out already<br />
in season 2, the gay characters are not<br />
stereotypes and actually have personalities,<br />
subject matters of delicacies are maybe not<br />
handled with care by the characters, but the<br />
show does.<br />
All of this, and yet, no mention of the absolutely<br />
inane storylines, character developments and<br />
ludicrous situations that are almost present<br />
in every episode. I can’t sum it up without<br />
spoiling some of the best nuggets, if you want<br />
a sneak peek, watch a “Desperate Housewives<br />
out of context” video, and you will understand<br />
exactly what I’m alluding to. Which brings me<br />
to the next point of greatness: The one-liners.<br />
Holy kawabunga, this show is stuffed with<br />
them, you can’t go six minutes without hearing<br />
a zinger that will make you bawl or exhale an<br />
appropriate amount of air from your nose.<br />
The writing in this show is extremely tight and<br />
snappy and it’s amazing how they were able<br />
to keep up the steam for eight seasons, with<br />
just the occasional stutter.<br />
And there is no shortage of bizarre and<br />
crazy plotlines in the show. Funnily enough,<br />
the later seasons turn more “normal” by<br />
Desperate Housewives standards. Yet, the<br />
show effortlessly balances these campy, overthe-top<br />
scenarios with heartfelt and emotional<br />
scenes that really capture some of the<br />
struggles and dilemmas these people face, and<br />
despite the extreme circumstances, you can<br />
connect with them on a deep, human level.<br />
These moments are scattered throughout the<br />
40-minute episodes, so don’t expect them at<br />
every turn.<br />
And speaking of time, attempting to watch<br />
all eight seasons is a time commitment out<br />
of proportions. Every season contains more<br />
than twenty episodes, each of them having a<br />
40-minute runtime. However, despite every<br />
season containing a multitude of plotlines,<br />
characters, and developments, the show is<br />
able to tightly weave them all together, often in<br />
creative ways, and nothing is more satisfying<br />
than when two plot lines inevitably crash and<br />
watching the delicious drama unfurl as they<br />
do, and how the characters handle them. The<br />
show is nothing but consistent, consistently<br />
funny, engaging, and enthralling.<br />
No, I am not saying Desperate Housewives is<br />
the messiah of TV-shows (or maybe I am), but<br />
for a show that seemingly rears of into meme<br />
territory, it has struck an incredible balance<br />
between ridiculousness, campiness, obscene,<br />
dramatic, emotional, one-liners and so much<br />
more. And that’s a tightrope I have not seen<br />
a lot of shows being able to balance, which<br />
instead fall into mediocrity. But Desperate<br />
Housewives still stands as a time capsule to a<br />
different era in TV’s history, yet one you can<br />
open without fear for the ugly head of the<br />
past, but one you can ravish in as it is a golden<br />
nugget of TV excellence.
Nikita Tsepova<br />
Writer<br />
Photo: AdobeStock // Una<br />
Illustrations: Freepik // jcomp<br />
Why did they<br />
ghost<br />
me?<br />
Disclaimer: This article could be subjective, and you might not agree with everything I have written. And that’s okay. Psychology is not black<br />
and white, and we all have different opinions. Moreover, every case is unique: so these points are not absolute.<br />
So, why did they do that… Have you ever asked yourself this question?<br />
Or maybe asked your friends, wiping tears from your face and feeling<br />
destroyed?<br />
I’m sure each one of us have experienced ghosting. By<br />
someone we liked, by someone we loved, by someone<br />
we’ve put too many expectations on, someone special<br />
or someone we thought could be the one. You may<br />
have constructed a full happy-end story, or even if<br />
you didn’t and just wanted to enjoy the moment,<br />
it can still hurt (or not, if you’re a maneater). The<br />
contexts and the settings could be different. Still,<br />
the outcome would be the same: they stopped<br />
replying to your messages as if you stopped<br />
existing.<br />
What happened to all the people who<br />
ghosted someone? What did they feel? The<br />
fact is that all of them suddenly felt highly<br />
uncomfortable. So much that they were<br />
not able to come up to you and explain<br />
their feelings with their mouth. The<br />
only possible solution for them was to cut off all communication to save<br />
their emotional peace. So well, yes, they didn’t think about how you<br />
would feel. That was not important enough for them. BUT I’m not<br />
saying it’s all bad and they are all dicks: No. And I will explain<br />
why I don’t think like that in the following paragraphs.<br />
However, it is easy (perhaps lazy) to characterise people<br />
who ghost others as experiencing large amounts of<br />
fear, immaturity, and lack of empathy.<br />
So, let’s talk about it: why did they do that?<br />
There could be many reasons for someone to<br />
stop talking to us. Every person is unique, and<br />
you never know what’s happening inside<br />
one’s brain. We can never know for sure<br />
what they feel. We can never understand<br />
them 100%, especially when it comes to<br />
«situationships» - relationships without<br />
genuine relationships. Those are the<br />
worst, the least safe, and are under<br />
significant risk of ghosting. I will give<br />
you several reasons, several contexts<br />
where ghosting could occur.<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 37
Number 1. They simply lost any interest in you.<br />
Because it has never been real. For example, I once read<br />
an interesting analysis of the hormonal reason for men<br />
to ghost their partners. Before sex, they experience high<br />
testosterone levels and could do whatever it takes to receive<br />
desirable pleasure with a particular person. However,<br />
after the deal is done, those levels drop and might cause<br />
instant repulsion. They need to fall off the radar<br />
and «restore» that desire again. And if there<br />
are no other reasons for them to like you,<br />
like a deep emotional connection, that<br />
interest might vanish forever. Or until<br />
the next time they are drunk and horny. Is<br />
that true? I don’t know. But the<br />
professor who said that seemed<br />
to me to be quite convincing.<br />
In my own experience, the<br />
same could happen with<br />
women. When we really<br />
desire someone, our<br />
perception of this person<br />
could be clouded. And then…<br />
we just realise it’s not where<br />
we’d like to invest ourselves. The<br />
solution: Understand what you actually<br />
want. If your goal is just sex, then have fun<br />
without expecting too much and without regrets. But if you<br />
wish for something deeper, perhaps, you might consider<br />
building that connection first. You will quickly see what<br />
this person really wants from you.<br />
Number 2. They freaked out.<br />
That happens. Especially when you suddenly put too<br />
many expectations on them. You went for a date once,<br />
but already you’re imagining the red convertible you<br />
will rent in southern Italy the next day after your<br />
beautiful marriage. Well, this may be too much for the<br />
other person. Some people take things slowly, some just<br />
are not ready to dive into relationships, and some just<br />
don’t feel the way you do, especially so quickly. They<br />
can’t manage all the pressure from your side and simply<br />
disappear. Also, no one wants to date a<br />
person who has nothing interesting in<br />
their life except for the obsession<br />
with the new crush - texting,<br />
calling, reaching out 10 times a<br />
day - that could be really tiring.<br />
Solution: Try to avoid falling<br />
into every person you have a bit<br />
of fun with. Learn to be happy<br />
and harmonious on your own.<br />
Try to be happy and give yourself<br />
the love you need without begging<br />
others for that. Desperation has never<br />
been attractive.<br />
38<br />
Number 3. There was someone else.<br />
Yes, this is entirely possible and is often the case. The ex, the other girl/<br />
boy, or whoever keeps rejecting them; and they use other people as a<br />
distraction from their own pain and shame. It’s a feeling when you<br />
are having sex and suddenly think about that one person. And you<br />
immediately feel bad. So bad you can’t even talk to the new one. Or<br />
maybe in the beginning, they sincerely thought they liked you, but then<br />
they finally realised it didn’t work for them anymore. Love or attraction<br />
to their other crush can sometimes be too much. Or, perhaps, they haven’t<br />
recovered from their past relationship yet and are not ready to invest in<br />
someone else. Solution: There’s no solution. Be prepared for this. It might<br />
happen to anyone. We can’t read minds. It might hurt, but it’s just the<br />
way it is.<br />
Number 4. They have their own issues or things<br />
to deal with.<br />
They are not organised enough to mentally handle<br />
a relationship as you expect it. Obviously, in most<br />
cases, the reasons I’ve stated here are not your<br />
fault. But this one - especially. The person we are<br />
dealing with could be going through their own<br />
traumas and difficulties. They might be depressed,<br />
they might have social anxiety, they might be<br />
scared of social communications. Sometimes they<br />
really could be extremely busy (though, I still think<br />
it is possible to find time for the one you like). And hear me out,<br />
it really is possible! They could indeed have a lot going on in their life, and<br />
even when they do like you, they might just need to sort everything out<br />
first. Or, perhaps, they work or study a lot in pursuit of some important<br />
goals; and they are not ready to invest a lot of time into socialising or<br />
relationships. Sometimes they might simply forget about you, and it will<br />
look like ghosting. Did they do it because you’re lame and they don’t like<br />
you? Well, it could happen (see reason number 1) but in this case - no! I<br />
can really tell from my own experience - I might like you, and see you as<br />
the coolest person. Still, I have too much exciting stuff to do, and I don’t<br />
spend all my time thinking about answering your text! Sometimes I can<br />
remember and reach out and apologise, but I don’t mean to «ghost» you -<br />
my life is just too filled up with people, experiences, and responsibilities.<br />
My own solution: Be compassionate and accept that other people could<br />
also have hard times. And their difficulties might be more important than<br />
communicating with you. It does not make you unattractive. Give them<br />
space, let them be if you can’t help, and move on.
Number 5, and the least possible one… the one you all dream to be true, but<br />
realistically, is not often the case: they fell in love with you and got scared you’d<br />
hurt them.<br />
Sounds great, doesn’t it? Those are, as psychologists might claim, the<br />
counter-dependent people. They are terrified of getting dependent<br />
on someone and lose their freedom. They lack trust, they fear<br />
consequences, and they avoid real intimacy and commitment. Imagine<br />
a common situation: A beautiful, passionate long-distance relationship<br />
without too much responsibility, a dream, like in the best movies.<br />
But then, at some point, when, let’s say, the woman realises she<br />
would want something more profound, maybe move in together or<br />
get married, the man vanishes, as Darkwing Duck or Batman. Poof!<br />
And he’s not there for you anymore. Has he disappeared because<br />
he freaked out but still loves you, or he simply didn’t really love you<br />
enough to commit? Only God knows with this dude. Whatever it is,<br />
the result is the same - a harsh break-up. We don’t want to invest in<br />
counter-dependent people who will make you feel unloved and who are<br />
not mature enough to face their fears. Solution: Well… you can definitely try<br />
to reach out again and ask for a talk. I would fantasise that if the person really<br />
loves you, they will react positively. But if they reject you again - please, run.<br />
Understand that it often is not about you - it’s about them. You shouldn’t feel ashamed,<br />
rejected, or undeserving of love. Those things should not affect your confidence and<br />
self-love. You are unique, you are a whole different world, and you will definitely be<br />
happy one day. With or without someone. And please, understand that NO answer is<br />
still an answer. In most contexts (though, don’t be overdramatic), you don’t want to be<br />
involved with a person who doesn’t feel the way you feel, who doesn’t have courage<br />
to treat you with integrity (if you respect them, too, and don’t behave like a little child,<br />
desperate and annoying), or who is just not mature enough to end things right in your<br />
face, explaining the reasons. The situations could be different, but I do believe that it<br />
is almost always possible to use some chivalry and honesty (concerning all genders)<br />
and show respect to people you had some interactions with especially if you see<br />
that they are catching feelings.<br />
Unfortunately, the reality, the «salt in the wound» is: No one owes you or me<br />
anything. No one owes us. I really want to finish this discussion with some<br />
harsh truths. People don’t owe you, they don’t have to meet your expectations,<br />
they don’t have to give you back the thing you gave to them. They don’t have<br />
to tell you they love you back when you tell them first. It’s a ruthless thing<br />
to say, but it might help dealing with hardships, understanding that we<br />
should not expect too much. Things happen,<br />
and the world doesn’t revolve around us.<br />
We just need to learn how to be strong<br />
and how not to lose balance from life’s<br />
disturbances.<br />
And remember; you will be alright.<br />
It’s the most important thing you<br />
should carry in your mind: whatever<br />
happens to you, you are going to<br />
be alright! Everything passes, and<br />
good times come.<br />
Sending love! xx APRIL 2023 UNIKUM NR 4 39<br />
APRIL 2023 UNIKUM NR 4 39
BSU<br />
Boligsparing<br />
for ungdom<br />
Det er tre gode grunner til at Boligsparing for ungdom er den beste risikofrie<br />
spareformen for deg under 34 som vil spare til egen bolig.<br />
Du får inntil 2750 kroner<br />
tilbake på skatten.<br />
Du får vår beste rente.<br />
Pengene vokser.<br />
Du får lettere boliglån hvis du<br />
viser at du klarer å spare i BSU.<br />
sor.no/bsu
Change language