Havanaiser_nr1_2_2021

1

Her presenterer vi bilder vi har fått
tilsendt til denne utgaven. Tusen takk for
bidrag.
God sommer til alle våre medlemmer.
2

Innholdsfortegnelse og info
Info fra leder og styret s. 4
Info fra avlsrådet s. 5
Samarbeidsprosjekt s. 6
Retninglsinjer for avl s. 8
Storcert utstilling s. 9
Dommerpresentasjon s. 11
Rasespesialen 2021 s. 12
Dommerpresentasjon s. 13
Hundelovens svakheter s. 15
Om havanais s. 17
Innkalling til årsmøtet s. 21
Forvert s. 34
Mestvinnerlisten s. 36
Patellaluksasjon s. 39
Short Ulna s. 40
Drøm om å bli oppdretter s. 41
Leserbrev s. 42
Mestvinnerlisten s. 43
Styrets sammensetning
Elisabeth Bolsgård
Siren Næs
Christin Å. Duesund
Jane Stockman Aune
Elin Isaksen
Klubbens hjemmesideadresse:
www.nbhk.no
e-post til styret:
nbhk@nbhk.info
Leder
Nestleder
Styremedl
Styremedl
Styremedl
Styremedl
Postadresse:
Norsk Bichon Havanais klubb
v/Elisabeth Bolsgård
Vestre Olsvikvei 40
6019 Ålesund
e-post til Havanaiser'n:
medlemsblad@nbhk.info
Redaktør:
Siren Næs / Frøydis Monsen
Frist for neste nummer av bladet:
Nr. 3-2021 – 30. august 2021
Forsidebilde:
INT.NORD. UCH.
Volt of Vigor Mano Gentis
Websiden:
e-post: webmaster@nbhk.info
Foto: Charlotte Solbakken Holthe
Design: Frøydis
3

Info fra leder og styret
Styret har fortsatt sitt gode arbeid i 2021
med månedlige møter.
Siden det ikke lot seg gjøre å ha årsmøte i
Letohallen, grunnet avlyste arrangementer
og koronaregler, ble årsmøtet da flyttet
til neste mulige arrangement for vår del,
rasespesialen i Bergen i slutten av juni.
Så rådet til potensielle valpekjøpere er å
ha is i magen og vente på valp hos
oppdretter dere stoler på, enn å handle
fort og galt. Raseklubbens oppdrettere
har signert på nye avtaler for å stå på
klubbens oppdretterliste, og reglene er
strammet inn.
Informasjon om årsmøtet finner dere litt
lenger ut i bladet. Grunnet avlyste NKKutstillinger
har NKK vedtatt å tildele
raseklubbene to ekstra storcert så langt
i år, hvorav ett da går til Bergen, slik at
utstillingen der blir dobbel, og ett går til
Lillehammer, i forbindelse med NKK der
i august, på Krokvang, der vi var i fjor.
Det er gledelig, og som i år som i fjor vil
vi i styret legge til rette for at disse utstillingene
vil bli gjennomført. Vi vil også
gi mulighet for uoffisiell vurdering av
hunder som ikke er i utstilingskondisjon,
altså hunder som eksempelvis ikke er i
full pels.
Styret har jobbet med flere saker. Blant
annet har vi fått flere henvendelser fra
fortvilte valpekjøpere som trodde de
hadde kjøpt en havanais, men har fått en
blandingshund.
Andre valpekjøpere har kjøpt havanais
hvor de lovede registreringspapirene
aldri kom. Flere av disse gikk sammen og
gikk til forliksrådet, hvor de vant frem.
Da vår rase har blitt veldig populær også
i blandinger, ser vi med fortvilelse at det
er mye uetisk avl, hvor helse blir satt på
sidelinjen og mammon rår. Bare en titt
på finn.no og dere kan se selv.
4
Styret har arrangert webinar for klubbens
oppdrettere som har valgt å stå
på klubbens oppdretterliste. Det første
webinaret omhandlet reproduksjon,
herunder parring, drektighet og fødsel.
Dette var veldig interessant og lærerikt.
Det er planlagt flere webinar for klubbens
oppdrettere, blant annet om
skjelettet og øyesykdommer, så vi gleder
oss til fortsettelsen.
Det er også mulig å melde seg på nettkurs
via NKK, eksempelvis kynologikurs,
som flere av oss går på nå. Vi håper
også at man skal kunne ta oppdretterskolen
på nett, det vil være til stor nytte
for de mange som ønsker å bli oppdrettere.
NKKs årsmøte, RS, ble også holdt på
nett. Til tross for over hundre deltakere
gikk dette greit. Det var blant annet sak
om økning av grunnkontingenten. Dette
ble nedstemt av delegatene, som førte til
at de fleste i hovedstyret trakk seg.
Det ble senere avholdt ekstraordinært
årsmøte og nytt styre ble valgt.
Utfordringen er nå at budsjettet til NKK
er utrolig stramt, og siden det også i
år er mange avlyste arrangement, og
dermed bortfall av inntekter, blir nå
medlemmene bedt om å betale inn et

frivillig beløp istedenfor den forhøyede
kontingenten.
Vi utfordrer våre medlemmer til å delta
på denne spleisen med et beløp som passer
den enkelte – mange 50- og 100-lapper
kan gjøre en stor forskjell. Dere
finner link til spleisen inne i bladet.
Ønsker dere alle en riktig god sommer og
håper å møte flere av dere rundt ringen.
Vi gjør i år som i fjor, deltar og medvirker
på alle raseutstillingene.
Vil noen av dere sponse gaver, er vi veldig
glade for det.
Gi meg beskjed på messenger eller send
en epost til utstilling@nbhk.info
Mvh
Elisabeth Bolsgård
Leder
Info fra avlsrådet
Avlsrådet har jobbet med mange forskjellige
henvendelser fra medlemmer.
Det er spørsmål om det meste fra oppdrettere
som er medlemmer av NBHK.
Vi er glad for at medlemmene tar kontakt
med forskjellige avlsrådsspørsmål
med oss.
Vi har også jobbet med å registrere
oppdrettere og innmeldinger av nye kull
og avlsdyr f ra de oppdretterne som står
på oppdretterlisten på NBHK.
Vi har jobbet med fargene for
registrering av valper, der vi ser at noen
av fargene ikke er aktuelle, og vi ser at
nye farger må inn på fargevalgene, for å
kunne få registrert farger riktigst mulig.
Denne listen trengte en oppdatering.
Blant annet å få inn fargen Chocolade på
listene over farger.
Vi har også fått inn en ny representant
fra styret, Christin Åkvåg Duesund, i
avlstådet, og det er et bra tilskudd for
avlsrådet.
Mvh Avlsrådet
5

Samarbeidsprosjekt for refusjon av kostnad ved øyelysning av eldre bichon
havanais
I et samarbeid mellom Norsk Bichon Havanais Klubb og forskergruppen for medisinsk
genetikk ved NMBU Veterinærhøgskolen, vil det i 2021 igangsettes et
prøveprosjekt for å få øyelyst flere eldre hunder.
Prosjektet går ut på at det opprettes en «pott» med øremerkede midler, der raseklubben
og NMBU Veterinærhøgskolen bidrar likt. Potten skal brukes til å refundere
kostnaden ved øyelysning av bichon havanais over 7 år, under forutsetning av at det
samtidig gis en DNA-prøve av hunden.
Å få øyelyst flere eldre hunder er svært viktig for å holde en god oversikt over
helsesit-uasjonen i rasen, ettersom vi vet at en av rasens mest alvorlige
helseutfordringer, katarakt (grå stær), først kan sees når hunden er godt voksen.
I tillegg til å gi viktig informasjon om helsesituasjonen i rasen, vil det å øyelyse flere
eldre hunder og amtidig ta DNA-prøver av disse, også generere nyttige prøver til
genetisk forskning på sykdommen.
Tanken er altså at eier av hunden tar den med til øyelysning og evt. blodprøvetaking,
og deretter får refundert kostnaden via klubben mot kvittering. En forutsetning for å
få kostnaden refundert, er at man samtidig gir en DNA-prøve av hunden som kan
brukes til forskning.
Kriterier for å kvalifisere for ordningen er følgende:
• Hunden må minimum ha fylt 7 år ved øyelysningstidspunkt.
• Det er kun første øyelysning etter fylte 7 år man kan få refundert (er hunden for
eksempel allerede øyelyst som 8-åring, får man altså ikke dekket ny øyelysning når
hunden er 9).
• Det må ha gått minimum ett år siden hunden ble øyelyst sist.
• Det er ingen øvre aldersgrense.
• Hunden må være registrert i NKK.
• Øyelysningsattesten må være publisert på Dogweb før øyelysningskostnaden blir
refundert.
• For å få refundert øyelysningskostnaden må man gi en DNA-prøve av hunden til
bruk i forskning. Denne kan enten tas i form av en blodprøve (EDTA-blod) samtidig
som hunden øyelyses og sendes direkte fra veterinær til NMBU, eller den kan
tas i form av en munnsvaber som eier får tilsendt fra NMBU, tar av hunden selv, og
deretter returnerer til NMBU per post. Uansett om man benytter blodprøve eller
munnsvaber, må DNA-prøven være mottatt av NMBU før øyelysningskostnaden blir
refundert.
6

• Øvre tak for hva man kan få refundert, er kr. 1500 ved kun øyelysning eller kr.
2000 ved øyelysning + blodprøve.
• Utgifter til reise, undersøkelse av hunden eller annet dekkes ikke.
• Kvittering må vedlegges.
Dersom din hund tilfredsstiller kriteriene over, og du ønsker å få hunden øyelyst og
kostnaden refundert, gjør du som følger:
1. Fyll ut skjema for forhåndsgodkjenning og send dette til kimbella@nmbu.no
2. Du får kopi av skjemaet returnert med status «innvilget» eller «avslått» (alle som
tilfredsstiller overnevnte kriterier får refusjon innvilget, men en forhåndsgodkjenning
er likevel hensiktsmessig for å unngå misforståelser).
3. Dersom refusjon innvilges, kan du ta hunden med til veterinær for øyelysning og
evt. blodprøvetaking. Dersom du har krysset av for svaber, får du tilsendt en svaber i
posten.
Dersom du har krysset av for blodprøve, får du tilsendt info om blodprøvetaking på
e-post.
4. Når øyelysningsstatus er registrert på Dogweb og NMBU Veterinærhøgskolen har
mottatt enten blodprøve eller svaber fra hunden, sender Veterinærhøgskolen deg en
bekreftelse med kopi til Norsk Bichon Havanais Klubb. Du må da sende kopi av kvittering
og kontonummer til NBHK for å få refundert beløpet.
Vi håper og tror dette vil bli et populært medlemstilbud, som også får store positive
helseeffekter.
Kontaktperson NMBU: Kim Bellamy, kimbella@nmbu.no
Kontaktperson for refusjon NBHK: Jane Stockman Aune, jane@nbhk.info
Skjema for refusjon finner dere på klubbens hjemmeside www.nbhk.info
7

Retningslinjer for avl i NBHK
Minstealder (nytt av 2020)
Klubben har som anbefaling at tisper
har fylt 22 måneder ved første paring, og
at hannhunder har fylt 18 måneder før
første paring.
NKKs grunnregler
NKKs til enhver tid gjeldende «etiske
grunnregler for avl og oppdrett» (revidert
2018) skal følges.
Gemytt
Bichon havanais' hengivne og sosiale
vesen utgjør en viktig del av rasens særpreg.
Avlshunder skal ha et rasetypisk
gemytt og ikke vise overdreven
nervøsitet eller aggressivitet. Det er den
enkelte oppdretters ansvar å vurdere
gemyttet til potensielle avlshunder og
velge rasetypiske individer etter beste
evne.
Generell helse
Alle avlshunder skal ha en generell god
helse. I tillegg til å oppfylle de til enhver
tid gjeldende helsekrav i NBHKs Retningslinjer
for Avl, skal en avlshund også
være fri for andre sykdommer og plager
som kan ha en negativ effekt på hundens
livskvalitet.
Øyelysning (obligatorisk ved avl)
Eiere av bichon havanais bør påse at egen
hund blir øyelyst. Øyelysning anbefales
ved fylte 2, 4 og 6 år. Det kreves at øyelysinger
ikke er eldre enn 1 år (12 mnd)
ved paringstidspunkt. Avlskrav for øyediagnoser:
Atresi Punctum Lacrimalis/manglende
tårepunkt: Kan brukes i avl, men bør
parres med hund som ikke har samme
feil.
Distichiasis/ektopiske cilier/feilstilte
øyehår: Hunder med mild eller moderat
grad kan brukes i avl, men bør parres
med hund som ikke har distichiasis/ektopiske
cilier/feilstilte øyehår.
Katarakt (ikke medfødt): Skal ikke
brukes i avl dersom det er krysset av for
«affisert». Dersom det er krysset av for
«usikker» eller «mistenkt», anbefales det
at man ikke avler på hunden før øyediagnosen
er ytterligere utredet.
Katarakt (medfødt): Skal ikke brukes i
avl dersom det er krysset av for «affisert».
Dersom det er krysset av for «usikker»
eller «mistenkt», anbefales det at man
ikke avler på hunden før øyediagnosen er
ytterligere utredet.
Persisterende Pupillmembran (PPM):
Hunder med små forandringer kan
brukes i avl, men bør parres med hund
som ikke har PPM. Dersom det er krysset
av for «affisert», vurderer øyelyseren
forandringene som så alvorlige at hunden
ikke bør brukes i avl.
Primær Linseluksasjon: Bør ikke brukes
i avl. Deres foreldre, søsken eller avkom
bør brukes med forsiktighet.
Retinal Degenerasjon (PRA): Skal ikke
brukes i avl. Deres foreldre, søsken eller
avkom bør heller ikke brukes i avl.
8

Retinal Dysplasi (fokal, multifokal eller
geografisk): Kan brukes i avl, men bør
parres med hund som ikke har retinal
dysplasi.
Retinal Dysplasi (total): Skal ikke brukes
i avl.
Mer info om fremre y-søms katarakt og
nedarving av katarakt her (oppdatert
2018)
Patellaluksasjon (obligatorisk ved avl)
Hundene skal undersøkes for patellaluksasjon.
Patellaundersøkelse skal
tidligst skje etter fylte 12 måneder.
Klubben anbefaler imidlertid at den ikke
tas før fylte 18 måneder.
Undersøkelsen skal gjøres av en NKKgodkjent
veterinær, og registreres på
Dogweb. Kravet om NKK-attest gjelder
ikke for utenlandske hannhunder som
ikke bor i Norge.
Disse må likevel ha en veterinærattest på
at de er undersøkt for patellaluksasjon.
Det kreves at avlsdyr er frie for patellaluksasjon
(0/0).
Eksteriør
Avlshunder bør være utstilt slik at man
har en objektiv vurdering av om hunden
har en sunn og rasetypisk konstruksjon.
Utstillingskritikker kan være et godt
hjelpemiddel for oppdretteren ved at
de sier noe om hundens gode og mindre
gode egenskaper. Dersom man skal
bruke en hund i avl som ikke kan stilles
ut, for eksempel på grunn av klippet pels,
bør man likevel sørge for å få en objektiv
eksteriørbedømming av hunden, enten
i form av en uoffisiell beskrivelse fra en
eksteriørdommer eller fra en erfaren
oppdretter.
Ved valg av avlsdyr bør man etterstrebe
å ikke parre to hunder med samme
svakhet.
Hunder med diskvalifiserende feil bør
ikke brukes i avl. Dersom man skal bruke
en hund med grove feil i avl, skal man
velge en avlspartner som ikke har samme
feil, og som heller ikke har nære slektninger
med samme feil.
Hjerte
Ved den årlige vaksinasjonen vil hundens
hjerte normalt undersøkes ved auskultasjon
(veterinæren lytter på hundens hjerte
med stetoskop). Eier kan da be om
bekreftelse på at det ikke er oppdaget
bilyder på hjertet, og denne kan sendes
inn til klubben. Hun-der med bilyd på
hjertet skal ikke brukes i avl.
9

10

Antonio Di Lorenzo
Antonio Di Lorenzo was really young
when he started breeding Napolitan Mastiffs;
he is by now 49 years experienced in
this breed.
He owns the eldest breeding of Napolitan
Mastiffs which is still in activity,
«Dell’Altafiumara».
He held seminars in Italy, France, Norway,
Russia, Israel, U.S.A., Mexico, Brazil
and in 2010, in English kennel Club.
Since January 2011 he is listed as Norwegian
judge in the Norwegian Kennel
Club (NKK)
Several dogs from his kennel were
Champions: for example Ramona
dell’Altafiumara, winner also in Naples,
and her son, the famous El Gavilan
dell’Altafiumara, who won twice the
World Championship.
He selects few, but extremely valuable
subjects, and choosed to study and use
progenie lineage, rather than selecting
good phenotype, but with a genotype
scarcely interesting.
He has bred even Whippet and Cairn
Terrier.
He has been judging since 1974; he
started with Napolitan Mastiffs and then
he dedicated to other breeds.
He is an all breeds judge, as recognized
and certificated by FCI.
He has judged all over the world and in
many Championships; particularly, he
was honoured to judge in The United
Kingdom a Championship show of English
breeding.
11

12

Frode Jevne
Kennel Ming-Tzing
Siden barndommen har dyr og spesielt
hunder vært en konstant kjærlighet for
meg. Jeg vokste opp med schäferhund og
tibetansk spaniel. Min første egne hund
var en cavalier king charles spaniel som
jeg fikk i 1990. Noen år senere fikk jeg
min første shih-tzu, og i dag så har min
mor og jeg har til sammen 6 shih-tzuer.
Jeg har vært involvert mange forskjellige
raser gjennom årene og spesielt de små
selskapshundene.
Utover det har jeg dømt på Nordisk
Vinner, Dansk Vinner, Norsk Vinner,
Finsk Vinner, Amsterdam Vinner, Newfoundland
Fed Cup og UK Championship
Show og Shih-tzu på Joint Shih-Tzu
Club i forbindelse med verdenskonferansen
på rasen, for å nevne litt av mine
gode erfaringer som dommer.
Jeg har vært privilegert å ha kunnskapsrike
dyktige mentorer som har bidratt til
å gi meg de erfaringer og den
kompetansen jeg har i dag.
Har vært i mange forskjellige komiteer
i ulike roller opp gjennom årene – har
f.eks. hatt ansvaret for de frivillige under
trekkhund-VM i 2011 på Hamar. I en
periode har jeg jobbet med det norske
juniorhandlerlandslaget, og har også
hatt flere ulike tillitsverv i hundeklubber
og hjulpet til med å arrangere mange
utstillinger.
Noen høydepunkter fra ringen som utstiller
har vært å få være med å vinne på
Crufts: BIR i 2002 med en boston terrier,
2005 BIR med en bullmastiff og BIM
med en shih-tzu i 2010.
Jeg føler meg veldig ydmyk og heldig å få
holde på med min største lidenskap
Gleder meg til en flott dag i Bergen med
deres fantastiske rase.
Frode Jevne
Jeg ble autorisert hundedommer i 2004,
en oppgave som jeg respekterer veldig og
er svært ydmyk for. Jeg har dømt i flere
europeiske land og én gang i Australia.
13

Støtt Norsk Kennel Klub
- hundeeiernes organsisasjon
Koronakrisen har truffet NKK med full kraft, nå trenger vi din hjelp. NKK taler hundens og
hundeeieres sak. Norsk Kennel Klub er en ideell organisasjon og får ingen statsstøtte.
Vi ber derfor om et bidrag for å hjelpe oss gjennom den vanskelige koronatiden.
Hvordan kan jeg bidra?
Send ditt bidrag til Norsk Kennel Klub i Vipps­appen
med nummer #22557 eller benytt QR koden til høyre.
Har du ikke Vipps? Du kan også bruke
kontonummer: 1602.57.15601
Merk betalingen «Støtt NKK»
For hund og hundeeier
NKK er opptatt av å vise frem alle positive sider
ved å ha hund, og vi arbeider for saker som
angår norske hunder og hundeeiere. Vi jobber
for en rettferdig hund elov, for hund og hundeeiers
rettsvern og for at hundens naturlige plass
i samfunnet ikke skal begrenses.
Støtt vårt politiske arbeid
#22557
Ansvarlig hundeavl og
informerte valpekjøpere
Hunder som kan leve et langt og sunt liv
til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet
er målet med ansvarlig hundeavl. Dette
målet vil NKK søke å nå gjennom utdanning
og opplæring av oppdrettere, fokusering på
samarbeid og respekt, samt bevisst gjøring av
hundeeiers ansvar.
Støtt ansvarlig hundeavl
#22557
14

Dom viser hundelovens svakheter!
– Det er bekymringsfullt at hundefaglig
ekspertise og adferdstester ikke
blir vektlagt av domstolen i saker der
hunder anklages for å være farlige, og at
begrepene «angrep» og «skade» tolkes så
bredt at enhver familiehund kan risikere
avlivning, sier administrerende direktør i
NKK Torbjørn Brenna.
2020 ble den syv år gamle hunden Luk
vedtatt avlivet, og nylig falt dommen i
tingretten som opprettholder vedtaket.
NKK er klar over at Luk faktisk har
påført fornærmede blåmerke og risp
i huden, men innholdet i dommen er
uavhengig av hva denne hunden har
gjort, et tydelig eksempel på hvor dårlig
hundeloven fungerer i praksis.
Skade og angrep – to ufattelige begrep
– Ifølge hundelovens § 18 kan en hund
som har «angrepet» eller «skadet» et
menneske vedtas avlivet av politiet. Det
store problemet er at disse begrepene
omfatter alt for stort spekter av hendelser,
sier advokat i NKK, Hilde Engeland
som viser til eksempler fra Luk-dommen
I Luk-dommen legges følgende bruk av
begrepet «skade» til grunn:
«…skade retter seg mot de mindre alvorlige
krenkelser av kroppen og at alternativet
omfatter blant annet: skrapemerker
etter klør eller bitt uten bløding eller med
sår som er så vidt små at de ikke ville
bli regnet som legemsskade etter straffeloven
§ 229».
En hund som hopper opp på en person
og etterlater et skrapemerke som ikke
en gang blør, tolkes altså som «skade»
etter hundelovens bestemmelser, og kan
dermed føre til en avlivning.
Videre står det i Luk-dommen en henvisning
til hvordan begrepet «angrep» skal
tolkes:
«…uttrykket angrep forstås slik at det
omfatter adferd som å bite, glefse, gripe
fatt i og hoppe opp på, med mindre adferden
er slik at den ikke gir grunnlag for
reell frykt.»
Det betyr altså at hvis en hund hopper
opp på et menneske og denne personen
føler reel frykt, er det nok til at hunden
kan avlives med loven i hånd.
– Bruken av begrepene «angrep» og
«skade» i hundeloven må sees på. Slik det
står i dag gis det grunnlag for å kunne
kreve enhver hund avlivet dersom noen
hevder å ha opplevd reell frykt. Dette er
subjektive uttrykk som ikke burde vært i
et slikt lovverk, sier Engeland.
Hundefaglig ekspertise
Når det gjelder hundeloven, mener NKK
det i lovteksten må inkluderes et krav om
at adferdsvurdering av hund skal utføres
av hundefagkyndige, og at politiet plikter
å innhente en slik vurdering.
Luk-dommen vises det til at hundens
mentalitet, og vurdering av fremtidig
risiko ikke er relevant:
«I risikovurderingen er det ikke nødvendig
å gå dypt ned i den enkelte hunds
15

psyke. Hvor stor den reelle faren er, må
kunne bedømmes ut fra objektivt konstaterbare
faktorer, vitneutsagn og øvrige
opplysninger i saken.»
Det problematiske ved å ikke foreta en
faglig vurdering av hunden i saker som
dette er at normal hundeadferd kan bli
straffet, og at en hund som for eksempel
blir skremt én gang automatisk blir stemplet
som farlig.
Det er rimelig å anta at det i de fleste
tilfeller ligger en naturlig årsak bak at
hunden akkurat den ene gangen reagerte
som den gjorde. Derfor er det helt sentralt
at hunden blir vurdert av eksperter
på hundeatferd for å finne ut om dette
var en enkelthendelse, eller om hunden
har en mentalitet som øker risikoen for
gjentakelse, mener Brenna.
Ny lov på vei
NKK har i mange år jobbet opp mot
myndighetene for å få på plass en ny
hundelov som ivaretar hund og hundeeier
på en bedre måte enn det som er
tilfellet i dag.
– NKK har gitt innspill i til Landbruksog
matdepartementet (LMD) i flere
runder, og vi var i møte med Landbruksog
matminister Olaug Bollestad senest
i februar i år for å fremme våre argumenter
på vegne av landets hundeeiere,
sier Brenna.
LMD har uttalt at en revidert hundelov
skal komme på høring våren 2021. NKK
vil naturligvis følge denne saken tett
videre.
Kilde: NKK.
16

Artikkel om havanais av Helle Bekker
Bichon havanais, i daglig tale havanaisen,
er en lille, skøn, glad, robust familiehund.
Racen kom først til Danmark i 1985, og
er derfor i forhold til mange andre racer
en «ny» race herhjemme. Det til trods,
har dens væsen gjort så meget indtryk i
familierne, så det er en af de racer, der
ligger højt i registreringsantal pr. år.
Havanaisen er utrolig god til at tilpasse
sig sin familie. Den er en selskabshund,
som giver «alarm», når familien får besøg,
men mest fordi den synes, at det går for
langsomt med at komme ind og hilse på.
Dens charmerende, imødekommende og
intelligente væsen gør indtryk på alle, der
møder den.
Den er nysgerrig, aktiv og kan lege med
familiens børn længe og nænsomt. Har
man lyst til at træne forskellig hundesport,
er det også en hund, man kan
få fornøjelse af at vælge. Den elsker at
samarbejde med sine mennesker, og
reagerer på ros og godbidder. Den er til
gengæld ikke en hund, der bryder sig om
skæld ud - den bliver oprigtigt ked af det.
Hvis man derimod træner med positiv
indlæring, så er det kun et spørgsmål om
tid, inden man er ved målet.
Jeg har i min tid
som opdrætter af
havanais solgt
hvalpe til forskellige
typer familier
og deres forskellige
behov.
At se den lille hund
arbejde, uanset hvad
du får lyst til, er en
fornøjelse for alle.
Selvom den har en forholdsvis lang og
bølget pels, tåles den af mange allergikere.
Den har enten ingen underuld eller
kun ganske lidt, og derfor har familier
med allergikere ofte gode erfaringer med
denne race.
Dens pels kræver, i skift fra hvalp til
voksen pels, ofte gennemredning, så man
kommer i helt i bund. Ofte er det i den
periode mange familier opgiver og får
dem klippet. Får man pelsen udredt og
holdt ren i den periode, hvor det rigtig
giver udfordringer, får man en nem voksenpels.
Den er let og silkeagtig at føle
på, og smuk at se på, når den som voksen
står i fuld pels.
Den er ikke gulvlang, som mange andre
racers, men bør naturligt være mellem
12-18 cm, og kun poter og negle kræver
klipning gennem hele livet.
17

Senest er en af «mine» havanais ved at
blive trænet op til at være servicehund
til én med psykiske lidelser. Det siger
for mig noget om, hvor alsidig en race
vi har. At få en hund godkendt, kræver
både meget træning, robust psyke hos
hunden, samt sundhedstest, og jeg
synes, det er utrolig spændende at følge,
hvordan vores race kan klare så mange
udfordringer, og give så meget til sin
ejer. Derfor er vores havanais også meget
velegnet til både familier og enlige. Den
trives godt i sociale sammenhænge og
foretrækker at være en del af hverdagen,
uanset hvad den byder på. Ofte finder
man den både på arbejdspladsen, båden,
campingpladsen, gåturen, besøg på plejehjemmet,
midtpunktet til familiefesten
osv. Ejerne er rigtig gode til at tage den
med ud og opleve verden, som havanaisen
elsker. Den nyder at være med og
være en del af livet. Derimod foretrækker
den ikke lange, ensomme dage uden
dens «flok». Den kan som alle andre
racer lære at være alene hjemme, men
kunne havanaisen vælge, ville den tage
med.
Havanaisen findes i utallige farver og
kombinationer af farver, og fra de bliver
født til de er voksne, sker der en hel
eventyrlig forvandling.
Dog vil jeg tilføje, at der findes mange,
der laver fine klip på havanaisen, hvor
de ligner små, søde bamser, men selvom
man får dem klippet, så kræver det pelsarbejde,
så de ikke får filter helt inde ved
huden.
Vi kan aldrig som opdrættere sige:
Du får en bestemt farve som voksen.
Vi kan sige, hvad vi forventer, og alligevel
overrasker de os ofte i deres lille pelsforvandling.
Men uanset farve, så er havanaisen smuk.
(det er samme hund på de to overstående
bilder. Fra valp til voksen)
18

Den største udfordring for mange
havanaisejere er dog, at «nøjes» med
en enkelt hund.
Misforstå mig ikke, for at have en havanais
er ikke at nøjes, men når man har
sin første havanais voksen og velafbalanceret,
så har mange ofte mod på en
mere.
Ofte hører man det er jo bare en lille
hund, den kan nok ikke…. Men lærer
man først vores race at kende, så har
jeg endnu ikke hørt det igen fra den
samme.
Tværtimod så har mange trænere rundt
omkring på træningspladserne nok
måtte erkende, at det både er en klog
og samarbejdsvillig hund, med rigtig
mange evner, og ofte kan børn også
have stor glæde af både at gå ture og
træne med dem.
Selvfølgelig sammen med voksne, men
at se havanaisen arbejde med børn og at
børn kan holde en hund under gåturen,
er jo en stor fornøjelse.
De er så nemme at bo sammen med, og
er rigtig gode i selskab med hinanden –
et selskab, som de også nyder dagen lang.
De bliver ikke misundelige på den anden,
men tænker nok nærmere, der kan godt
være flere med eller ligge flere i sengen.
Ingen småknurren af hinanden, forsøg
på at overgå
hinanden
for at få
kontakt.
Nej nej,
der er altid
plads til en
til, så ingen
grund til
bekymring.
19

20

Innkalling til årsmøte 2021
------------------------------------------
Dato: 26.06.2021
Tid: kl. 1400 (med forbehold)
Sted: Treningsbanen på Myrbø, Neset 56, 5267 Espeland
Dagsorden
1. Godkjenning av innkalling
2. Valg av møteleder, referent, to til å undertegne protokoll, tellekorps.
3. Årsberetning
4. Regnskap med revisjonsberetning
5. Budsjett
6. Innkomne saker
7. Valg
Velkommen!
21

Årsberetning Norsk Bichon Havanais Klubb 2020
Gjelder for perioden regnet fra årsmøtet 2020 og frem til årsmøtet 2021
Styret har i perioden bestått av:
Leder:
Elisabeth Bolsgård
Nestleder: Tom Løkken Møklegård, frem til 12.5.2020
Sekretær:
Siren Næs
Kasserer:
Jane Stockmann Aune
Styremedlem. Siri Kristensen Fossbakk, frem til 19.10.2020
Styremedlem: Elin Isaksen, rykket opp fra vara 12.5.2020
Styremedlem: Christin Duesund, rykket opp fra vara 19.10.2020
Varamedlem: --
Varamedlem: --
Revisjon
Revisor:
Vararevisor:
Linda Gangstad
Inger-Marie Eliassen
Valgkomité
Leder:
Lene-Katrin Rasmussen
Medlem:
Frøydis Monsen
Medlem: Ann-Karin Martinsen Huseth, frem til 10.01.2021
Varamedlem: Randi Fosse Haukebøe, frem til 04.02.2021
Avlsrådet
Leder:
Medlem:
Medlem:
Medlem fra styret:
Hjemmesiden
Webmaster:
Medlemsbladet
Redaktører:
Berit Isebakke
Silje Katreena Couling-Aas
Bente Mikkelsen
Siri Kristensen Fossbakk / Christin Duesund
Frøydis Monsen
Frøydis Monsen og Siren Næs
Styret har avholdt 11 ordinære møter samt 2 ekstraordinære.
Årsmøtet ble avholdt på Letohallen 29.2.20 med påfølgende medlemsmøte.
Det var godt oppmøte og ca. 20 medlemmer deltok.
22

I 2021 har styret hatt 7 møter. Vi jobber pr i dag med dobbelt raseutstilling i
tilknytning til årsmøtet.
Det har kommet ut 1 utgave av medlemsbladet i 2021.
Nye regler for å stå på oppdretterlista er innført. Det har blitt holdt webinar for
oppdrettere som har valgt å stå på klubbens oppdretterliste.
Hanhundlista er under utarbeiding.
Patellaattest kan taes fra 1 års alder, men anbefalt alder er 18 mnd
Bladet har kommet ut med 3 digitale utgaver, den første som dobbeltutgave. Disse ligger
på klubbens webside. Medlemmene har fått tilsendt passord. Klubbens hjemmeside
er jevnlig oppdatert.
Mestvinnerlista ble oppdatert en gang pr. mnd.
Pga. koronasituasjonen ble de fleste utstillingene avlyst. Raseklubbene fikk da utdelt
fire ekstra storcert og fikk muligheten til å arrangere totalt fem raseutstillinger i 2020.
Som en av få klubber arrangerte styret i NBHK alle fem utstillingene.
Rasespesialen gikk som planlagt i Trondheim. Vi hadde dobbeltutstilling på Lillehammer,
arrangert av to av våre medlemmer. Deretter hadde vi en på Bryne i Rogaland
i tilknytning NKK Orre, og så en i tilknytning til NKK Tromsø.
Flere i styret og noen av medlemmene brukte mye tid og hele sommeren på å få
gjennomført dette, noe medlemmene satt pris på, da det var stor deltagelse og gode
tilbakemeldinger.
Vi har fått på plass et avlsråd og flere distriktskontakter.
NKK var i store økonomiske vanskeligheter pga. «hundesykdommen» høsten 2019 og
koronakrisen i 2020. Siden klubben har god økonomi, støttet vi NKK med kr. 20 000 i
spleisen og ga et lån på 100 000 kr.
Klubben bevilget 6000 kr til forskningsprosjektet som foregår på Veterinærhøyskolen
ang. katarakt på vår rase.
Undertegnende representerte klubben, som delegat til RS både i november, noe som
var både nyttig og lærerikt.
Videre har styret fulgt opp brudd på NBHKs regler og retningslinjer på avl.
Noen av våre medlemmer har mottatt skriftlig advarsel, videre har styret hatt mange
henvendelser fra medlemmer og potensielle valpekjøpere.
Klubben har god økonomi og stigende medlemstall.
Elisabeth Bolsgård - Siren Næs - Elin Isaksen - Christin A. Duesund - Jane S. Aune
(Sign) (Sign) (Sign) (Sign) (Sign)
23

24

BUDSJETT NBHK 2021
Regnskap 2020 Forslag Budsjett 2021
Inntekter
Kontingent 176 218 160 000
Inntekter medlemsblad 2 400 3 000
Inntekter utstilling 57 791 25 000
Renteinntekter lån til NKK
Sum inntekter 236 409 188 000
Utgifter
Kostnader medlemsblad 3 000
Porto, frakt, toll 2 487 3 000
Kostnader utstilling 59 972 30 000
Kostnader drift 3 588 3 000
Medlemsmøte 7 000
Årsmøte 5 973 6 000
Forskning 6 000 25 000
Kostnader kurs 15 000
Kostnader reise/hotell 18 972 15 000
Gave/donasjon 25 006
Honorar webmaster 2 000
Honorar redaktør 10 000 15 000
Lån til NKK 100 000
Sum utgifter 231 998 124 000
Overskudd 64 000
25

Innkommet sak:
Forslag til NBHKs årsmøte 2021.
Forslagsstiller Jan Justsen
INNLEDNING / GRUNNLAG FOR FORSLAGET :
Ved øye lysing i 2021 fikk vi påvist Fremre Y søms katarakt ( ikke medfødt ) på en av
våre tisper. Øye lyser uttalte at dette kun dreide seg om en veldig liten prikk på ene
øye og ikke noe problem for hunden, samt at hunden fortsatt kunne brukes i avl men
at hun da bør pares med hannhund fri for diagnosen.
Når man kommer opp i en situasjon som dette blir man satt ut og alt raser rundt en.
Første tanken som kom, var at denne tispen blir tatt ut av avl, men når en får roet seg
litt tenkte jeg på hva øye lyser sa « hun kan brukes i avl med hannhund lyst fri « .
Så leser jeg meg opp i NBHK sine avls statutter, til tross for at disse selvfølgelig er lest
før, men umulig å gå å huske alt. Nå så jeg spesifikk etter denne diagnosen og event
restriksjoner vedrørende diagnosen , der finner jeg ut at NBHK ikke godtar avl på
denne diagnosen.
Noe som fører til at jeg begynner å lese det jeg finner på nett og tidsskrifter vedrørende
diagnosen, samt at jeg tar kontakt med veterinærer , øye lysere ( se vedlagte
svar fra disse ) , andre oppdrettere, klubber i inn og ut land, samt kennelklubber og
veterinærhøyskolen.
Her er noe av det jeg finner ved å lete litt på nett å kontakte klubber og kennelklubbene:
NKK
• Katarakt (utviklingskatarakt)
• Hunder med arvelig katarakt anbefales ikke brukt i avl
• Unntak er hunder med fremre Y-sømskatarakt (på attesten avkrysset som «ant.sut.l»),
disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr. Ved bruk av
hunder med fremre Y- sømskatarakt i avl, anbefales det paring med hund fri for tilsvarende
katarakt.
• Unntak er hunder med katarakt hvor klar, ikke-arvelig årsak til katarakt kan påvises
Svenske Kennelklubben:
Total katarakt diskvalificerar från avel. Bakre polkatarakt, BPK, diskvalificerar vanligen från
avel.
Främre Y-sömskatarakt är vanligen inget avelshinder; parning med fri individ
rekommenderas.
26

Svensk BBHC:
Att endast använda avelsdjur utan symptom på ärftliga ögonsjukdomar. Om hunden får
anmärkning/ar på SKK:s ögonundersökningsprotokoll bör ögonspecialist tillfrågasom
hunden kan användas i avel trots denna/dessa.
Danske kennelklubben:
Ant. sut.l. Forkortelsen står for “Anterior Suture Lines” som er en betegnelse for linsens
forreste “vækstlinier”. Linsefibrene danner fortil i den centrale del af linsen et Y-formet
mønster og i den bageste centrale del et mønster med form som et omvendt Y. Katarakter
beliggende i disse områder benævnes “katarakt i forreste eller bageste suturlinie” eller “Ysømskatarakt”.
Kan bruges i avl.
ØYELYSERES UTTALELSER:
Ernst Otto Robstad
Hei, ref telefonsamtale , sender som avtalt mine spørsmål.
Har en tispe 4,5år som har fått påvist følgende diagnose.
Ikke medfødt Fremre Y- søm katarakt. ant. suf.l
Hva kan dette medføre/utvikle seg til ?
Normalt så utvikler ikke denne typen katarakt seg veldig mye, påvirker synet i minimal
grad og fører normalt ikke til blindhet.
Er dette arvelig ? ja
Kan jeg avle på dette ? ja, men pare med en hund øyelyst fri for tilstanden.
Vennlig hilsen, Ernst-Otto Ropstad, Veterinær, PhD, Aut Øyelyser, Dipl ECVO
---------------------
Martine Ulfeng:
Framre y-sømskatarakt er arvelig, utvikler seg meget sjeldent til noen som helst problem
for hunden.
Tispen kan brukes i avl, men må pares med en hanne som er fri , på lik linje som feilstilt
øyehår og cherry eys, som også viser seg noe hyppigere hos noen raser.
Martine Ulfeng, spes.Øyesykdommer
Øyelyser Fredrikstad Dyrehospital , Tone Engelskjønn
Y-søms katarakt har vist seg å være arvelig på noen raser. Det er sjelden Y-søms katarakter
utvikler seg. Så lenge det er noen få små fortetninger i fremre y-søm utgjør ikke dette noe
problem for hunden. Om dette utvikler seg (som er meget sjelden) vil hunden få svakere
syn.
Hunder med y-søms katarakt kan med forsiktighet brukes i avl, men bør pares med en
hund som ikke har samme lidelse.
Håper dette var svar på dine spørsmål.
mvh, Tone I. Engelskjønn, spes. Øyesykdommer
27

Ruth Anne Aas
Katarakt (utviklingskatarakt)
• Hunder med arvelig katarakt anbefales ikke brukt i avl
• Unntak er hunder med fremre Y-sømskatarakt (på attesten avkrysset som
«ant.sut. l»), disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr.
Ved bruk av hunder med fremre Y-sømskatarakt i avl, anbefales det paring med hund fri for
tilsvarende katarakt.
Unntak er hunder med katarakt hvor klar, ikke-arvelig årsak til katarakt kan påvises.
Deres tispe kan brukes i avl, men paring bør skje med hannhund fri for tilsvarende diagnose.
Ruth Anne Aas, Øyelyser / Spes. Øyesykdommer, Rygge veterinærhospital
-----------------------
Anicura Dyrehospital, Øye avd.
Da jeg sannsynligvis ikke har sett hunden, svarer jeg ut fra et generelt grunnlag.
Y-søms katarakt har vist seg å være arvelig på en rekke raser,men ikke alle.
Det er sjelden Y-søms katarakter utvikler seg til total katarakt. Så lenge det er noen få små
fortetninger i fremre y-søm utgjør ikke dette noe problem for hunden. Dersom dette endrer
seg (som er meget sjelden) kan hunden få dårligere syn på det øyet det gjelder.
Hunder med y-søms katarakt kan med forsiktighet brukes i avl, men bør pares med en hund
som ikke har samme lidelse.
----------------------------------------
Klippet fra nett Thobias Revold Øye spes.
N.B: affisert av (linje 3) – sykdommen er ny og mest sannsynlig er arvelig – eller: sykdommen
er ennå ikke sikkert påvist arvelig hos denne rasen.
Katarakt (utviklingskatarakt)
Hunder med arvelig katarakt anbefales ikke brukt i avl.
Unntak er hunder med fremre Y-sømskatarakt (på attesten avkrysset som «ant.sut.l»), disse
kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr. Ved bruk av
hunder med fremre Y- sømskatarakt i avl, anbefales det paring med hund fri for tilsvarende
katarakt.
---------------------
Dette er klippet fra NBHK / Avlsrådet sin side :
Om fremre Y-søms katarakt:
Fremre Y-søms katarakt er en veldig mild form for katarakt, som vanligvis har liten betydning
for hundens velferd. I siste revisjon av øyelysernes retningslinjer for avl, åpnet de for at
man kan bruke disse hundene forsiktig i avl så lenge man parer med en partner som er fri.
Avlsrådet har i utgangspunktet alltid sagt at vi ønsker å følge øyelysernes anbefalinger, da vi
mener de har et mye bedre grunnlag for å uttale seg om øyesykdom enn det vi har.
Etter at den siste revisjonen åpnet for avl på hunder med fremre y-søms katarakt, ble det
derimot endel usikkerhet i Avlsrådet om hvorvidt det var riktig for oss å følge øyelysernes
28

anbefalinger på dette punktet.
Som sagt har fremre y-søms katarakt liten betydning for hunden, og det er derfor synd å ta
gode hunder ut av avl når de egentlig fremstår som «friske».
Min tolkning av dette.
Her sier avls rådet at Fremre Y-søms katarakt er en VELDIG MILD form katarakt
som har liten betydning for hundens velferd. Dette er jeg NÅ helt enig i, og denne
meningen går igjen hos veterinærer og øye lysere/spesialister.
Videre skriver dem : Avls rådet har i utgangspunktet alltid sagt at vi ønsker å følge
øyelysernes anbefalinger, da vi mener de har et mye bedre grunnlag for å uttale seg
om øyesykdom enn det vi har. Dette er vel også noe som er veldig fornuftig, og etter
min mening det eneste riktige å gjøre.
Så innrømmer dem dette: Som sagt har fremre y-søms katarakt liten betydning for
hunden, og det er derfor synd å ta gode hunder ut av avl når de egentlig fremstår som
«friske». Dette er også en fornuftig tolkning og støttes av både veterinærer , øye lyser
og spesialister for øyesykdommer.
Og til tross for disse innrømmelsene velger dem å forby avl på dette. Forstå det den
som vil, men jeg forstår det ikke. Dette anser jeg derimot som en sterk motsigelse av
sine egne bedømminger og innrømmelser om å stole på spesialistene. Og tillater meg
å stille spørsmål om på hvilket grunnlag kan dem ( Avls komiteen, personer uten
spiss kompentanse, eller faglig utdannet på området ) motsi ekspertisen og spesialistene
som sitter med mange års utdanning og ikke minst erfaring på feltet ?
Siden 2016 er det lyst 1080 BH hvorav KUN 8 stk ( som tilsier 0,75% med )
(Fremre Y-Sømkatarakt ant.sut.l ).
Er virkelig dette et høyt nok tall til å forby avl på ? Og grunnlag for å ta gode avlsdyr
ut av avl ?
Dette er jo en diagnose som meget sjelden videreutvikler seg og er sjelden eller aldri
til plage for hunden. ( Noe øye lysere, veterinærer samt avls rådet uttaler ).
Til sammenligning kan man se at diagnosen Feilstilte øyehår i samme periode er
påvist i 198 tilf , noe som tilsier hele 18,33% av totalen, hele 25 ganger høyere enn
(Fremre Y sømkatarakt ant.sut.l ). Dette er en diagnose som ifl veterinærer/ øyelysere
kan være fra mild til stor plage for hunden, avhenger også om det er bløte eller stive
( harde ) hår, noe som ikke er rase bestemt, altså kan både harde og myke hår forekomme
hos vår rase, og er arvelig , øyehår kan i verste fall lage sår og ødelegge øyet.
(Dette godtar klubben å avle på ).
29

Man kan jo også tydelig se at Fremre Y. Søms katarakt er en diagnose som har blitt
mindre på vår rase de siste årene, og nå helt ned på 0,75% . Hva dette skyldes er ikke
godt å si, men en tanke er muligens at visse linjer er blitt vannet ut med årene, bare
tanker jeg har gjort meg etter det jeg har funnet.
Jeg er fult klar over at det foregår forskning på øyesykdommer, noe som er veldig bra.
Og synes det er positivt at klubben støtter opp rundt dette. Men forskning tar som
kjent lang tid. Det har vært forsket på i mange år, personlig vil jeg tru det tar mange
år ennå før man kommer frem til noe resultat på dette problemet.
Da er det vel mer riktig å forby dette når forskning er kommet frem til noe beviselig
resultat som kan forsvare et forbud.
Selv mener jeg avslutningsvis at grunnlaget for mitt forslag, er meget godt
dokumentert og håper på årsmøtets positive svar på forslaget.
Forslaget blir da:
Årsmøtet opphever tidligere forslag om å forby avl på Fremre Y.søms katarakt
ant.suf.l
Nytt forslag : Klubben følger øye lysere sin anbefaling vedrørende avl.
Hunder med Fremre y-søms katarakt ant.suf.l kan med forsiktighet brukes i avl,
men bør pares med hund som ikke har samme lidelse.
-----------------------------------------------
Styrets innstilling:
Ut fra sakens karakter ber styret om årsmøtets fullmakt til å utrede og avgjøre dette
spørsmål etter webinar med Ernst Otto Ropstad (veterinær, PhD, aut. øyelyser, Dipl
ECVO) i august/september.
Vi vil også forsøke å få med Kim Bellamy (veterinær/avlskonsulent i NKK) på dette
webinaret, slik at webinaret blir todelt.
Avgjørelsen er tenkt gjort ved avstemning av oppdrettere som per årsmøtedato
26.6.2021 er registrert på NBHKs oppdretterliste og er med på webinaret.
Disse er å regne som stemmeberettiget i dette spørsmål. Avgjørelsen vil være gyldig
med simpelt flertall.
30

Årsberetning avlsrådet NBHK
Avlsrådet har bestått av 3 medlemer pluss en representant fra styret.
Vi har hatt et godt og konstruktivt samarbeide.
Avlsrådet har jobbet med følgende saker. Registrering av nye kull i vår rase.
Samarbeidet med styret ang. nye regler for oppdretterlisten.
Jobbet med ny fargeskala for registrering av valper i NKK.
Innregistrering av avlsdyr for de som står på klubbens oppdretterliste.
I tillegg har vi fulgt opp mange henvendelser fra medlemmer ang avl og
oppdrett i henhold til helse.
Vi har mange henvendelser og synes det er positivt at medlemmene tar kontakt
Berit Isebakke
Leder av avlsrådet
Årsberetning valgkomiteen NBHK
Valgkomité:
Leder: Lene-Katrin Rasmussen
Medlem: Frøydis Monsen
Medlem: Ann-Karin Martinsen Huseth
Varamedlem: Randi Fosse Haukebø
I løpet av året har to av medlemmene i valgkomiteen valgt å trekke seg fra sine verv.
I den forbindelse var vi i kontakt med NKK, og fikk klarsignal for å fortsette med
kun to personer.
Jobben med å finne kandidater til de ulike vervene er det Frøydis Monsen og Lene-
Katrin Rasmussen som har stått for.
I år må det også avholdes et suppleringsvalg for to styremedlemer som velges inn for
1 år. Dette fordi at to av styremedlemmene har trukket seg i løpet av året som har
gått.
Det har vist seg utfordrende å finne kandidater til å påta seg styreverv i klubben.
Vi har kun mottatt ett forslag til kandidat til vervet som styremedlem.
Godt valg!
algkomitéen
Lene-Katrin Rasmussen
(Sign)
Frøydis Monsen
(Sign)
31

Norsk Bichon Havanais Klubb 16.05.2021
Man kan enten stemme JA (ved å sette kryss i kolonnen bak kandidaten) eller blankt
(ved å la kolonnen forbli tom).
Din stemme legges så i en umerket konvolutt, som klebes igjen.
Denne legges så i en ny konvolutt, merket med «Forhåndsstemme», samt ditt navn.
Denne legges igjen i en ny konvolutt som merkes oppgitt postadresse for innsending
av forhåndsstemme 2021.
Forhåndsstemmer sendes til:
Lene-Katrin Rasmussen
Norsk Bichon Havanais klubb / Valgkomiteen
Storåsen 126
5132 Nyborg
Vi gjør oppmerksom på at samtlige forhåndsstemmer må være valgkomitéen i hende
innen: 18.06.2021
Konvoluttene medbringes årsmøtet uåpnet, og åpnes der av det valgte tellekorpset.
Det er ikke anledning til å komme med benkeforslag på årsmøtet.
Godt valg.
Mvh. Valgkomitéen i NBHK.
32

STEMMESEDDEL
Det skal settes maksimum 11 kryss
Verv Periode Navn Foreslått av Innstilling Kryss
for valg
av
kandidat
Styret
1 kryss
Nestleder 2 år Elin Isaksen Valgkomitéen Valgkomitéen
innstiller
3 kryss
Styremedlem
Suppl.
1 år Siren Næs Valgkomitéen Valgkomitéen
innstiller
Styremedlem
Suppl.
1 år Frøydis Monsen Valgkomitéen Valgkomitéen
innstiller
Styremedlem 2 år Christin Åkvåg
Duesund
Valgkomitéen Valgkomitéen
innstiller
Styremedlem 2 år Hege Sky
Mokkelbost
Torbjørg Helene
Olsen
2 kryss
Varamedlem 1 år Jan Justsen Valgkomitéen Valgkomitéen
innstiller
Varamedlem 1 år Anne Marie Klepp Valgkomitéen Valgkomitéen
innstiller
Valgkomité
4 kryss
Leder 2 år Lene Katrin
Rasmussen
Gjenvalg Valgkomitéen
Innstiller
Medlem 2 år Evelyn Hopland Valgkomitéen Valgkomitéen
innstiller
Medlem 1 år Pernille Ramsøy
Dalland
Valgkomitéen Valgkomitéen
innstiller
Varamedlem 1 år Birgitte Espeseth Valgkomitéen Valgkomitéen
innstiller
Revisor
1 kryss
Vararevisor 1 år May-Britt Holvik Valgkomiteen Valgkomiteen
innstiller

Fôrvert – hva innebærer det
Ikke alle hunder egner seg til livet som
hund i en stor flokk. Men det er heller
ikke alle hunder som egner seg til
livet som fôrhund. Akkurat som livet
som förvert – eller oppdretter som setter
ut hunder på fôr – heller ikke er for
alle. Her kan du lese litt om hva du skal
overveie før du kaster deg ut i prosjekt
«fôrvertshund».
En fôrvertsavtale kan være en god idé
dersom avtalen er rettferdig for alle parter.
Det kan bety at man som oppdretter
får muligheten til å holde «flere potensielle
baller i luften» – selv om man ikke
har mulighet til å inkludere flere hunder
i flokken. Det kan være stressende å ha
flere hannhunder under samme tak,
både når det er tisper i løpetid, og fordi
hannhunder i samme aldersklasse kan
konkurrere og utfordre hverandre og gi
stressende gnisninger i dagliglivet.
Utsetting av tisper man tenker skal ha et
valpekull, krever mer av begge parter. I
de aller fleste tilfeller henter oppdretteren
hjem tispen uken før hun skal valpe.
I noen tilfeller har partene gjerne en
avtale om at kullet skal fødes og vokse
opp hos fôrverten, og da er det på sin
plass å kompensere fôrverten for dette.
Som regel inngås en avtale mellom oppdretter
og fôrvert som oppdretteren
kjenner godt fra før. Det er de færreste
oppdrettere som er interessert i å sende
en hund ut på fôr til en person man
akkurat har møtt.
Likeledes bør det ringe en alarm hos
dem som ønsker en hundevalp, at de
plutselig blir tilbudt en «gratis» valp på
fôr fra en oppdretter man ikke kjenner.
Når man setter en valp ut på fôr, ønsker
man gjerne at valpen blir boende i nærheten
slik at oppdretter kan følge den
opp og se utviklingen.
Den skal kan hende stilles ut noen
ganger for å få vurderinger av ulike
dommere som er autorisert på rasen,
eller en uoffisiell vurdering som forteller
noe om hundens kvaliteter. Da kreves
det gjerne at hunden holdes i full pels, i
alle fall dersom den skal stilles ut.
Da er det viktig at fôrverten er helt ærlig
på om dette er noe de tror lar seg gjøre,
at de vil klare å forvalte hunden på de
vilkårene som er satt fra begynnelsen av.
Noen ganger vil kanskje oppdretteren
låne med seg hunden over flere dager,
så da er det viktig at man har jevnlig
kontakt, så ikke oppdretter blir helt
fremmed for hunden.
En hund som er på helfôr, skal ikke
betales noe for. Oppdretter står som
eneeier av hunden og skal ha sine
avtalte kull på hunden innen en viss tid.
For tisper vil jeg si at to kull bør være
rimelig, og innen hunden har fylt 5 år.
For hanhunder vil man kanskje påregne
flere kull. Det er uansett høyst viktig at
man har dette eksakt nedtegnet i avtalen
mellompartene, at det ikke kommer som
en overraskelse på fôrverten at tispen
skal ha fem kull og ikke føres over på
fôrverten før hunden er 7 år gammel.
34

Det siste eksemplet er faktisk reelt og
fullstendig uakseptabelt.
Men har man inngått en slik avtale med
åpne øyne, har man faktisk bare seg selv
å klandre.
Man kan også inngå avtale om halvfôr,
hvor fôrverten gjerne betaler halv pris
for hunden og oppdretter har rett til
ett kull. Ønsker oppdretter flere kull,
avtalefestes det en pris per valp for dette.
Uansett fôrvertavtale så er det oppdretter
som står som eneeier av hunden og
har alle rettighetene i den.
Når avtalevilkårene er oppfylt, skal
oppdretter føre hunden over på
fôrverten innen rimelig tid.
Jeg har fått mange henvendelser om det
å bli fôrvert og hva det innebærer. Noen
lokkes av muligheten til en gratis hund,
andre av muligheten til å få tett og god
oppfølgning av oppdretteren. De fleste
oppdrettere vedsetter fôrverten sin og
ikke minst hunden, og har, av respekt for
begge to, intensjoner om få kull.
De vil heller ikke avle på tispen for
enhver pris. Egner den seg ikke, eller
oppfyller den ikke kravene eller er i tråd
med rasestandarden, da prøver man
kanskje ett kull med en særdeles god
hanhund som komplimenterer henne
på alle måter, eller lar simpelthen være.
Det er ganske enkelt ikke alt som skal gå
i avl.
De om det. Men har hunden sykdom
eller lidelser, skal den aldri avles på. Det
vet vi dessverre skjer.
En beryktet oppdretter hentet nylig
hjem en tispe fra fôrverten sin, og paret
tispen, selv om hun hadde alvorlig grad
av patellaluksasjon og var halt. Det sier
seg selv at dette aldri skulle ha skjedd,
men noen er mer kyniske enn andre.
Denne oppdretteren er for øvrig klaget
inn til NBHK og NKK samt anmeldt til
Mattilsynet.
Går du med planer om å ta inn en hund
på fôr, så sjekk det du kan om oppdretteren,
forhør deg med avlsrådet, les om
ulike avtaler på nettet, les om andres
erfaringer, og gjør deg opp en mening på
grunnlag av det.
Men viktigst av alt: Les kontrakten nøye,
både én og fem ganger.
Er du ikke fortrolig med innholdet, så
diskuter det med oppdretteren. Enten
blir dere enige, eller så skiller dere simpelthen
lag.
Siren.
Andre oppdrettere derimot vil benytte
enhver anledning til å avle på en fôrhund,
uansett hvordan hunden ser ut
eller hvilke kvaliteter den har.
35

MESTVINNENDE HANNHUND 2020
de 5 første plassene er presentert med bilder
NR. 1
INT NORD UCH
Volt of Vigor Mano Gentis
Poeng: 108 (18+24+24+20+22)
Eier: Siren Næs
NR. 2
N DK UCH
Xuxas Baby I’m A Star
Poeng: 96 (26+22+18+18+12)
Eier: Lene-Katrin Rasmussen
Nr. 3
NV-20 NVV-20 UCH
Diltedotten Kosi Koas
Poeng: 90 (20+18+16+22+14)
Eier: Hanne Ramsøy
Nr. 4
N DK UCH NV-18
Skystar’s Urban
Poeng: 80(14+14+14+20+18)
Eier: Anette Cecilie Grimset Johannesen
NR. 5
NORD UCH
Knerten
Poeng: 66 (18+14+16+12+8)
Eier: Lene-Katrin Rasmussen
36

MESTVINNENDE TISPE 2020
de 5 første plassene er presentert med bilder
NR. 1
N S UCH NV-20 Skystar’s Roxette
Poeng: 94 (14+20+16+24+20)
Eier: Reidun Gryttingslien
NR. 2
N SE UCH NORDJV-16
Pelvix Wonder Woman
Poeng: 84 (22+26+18+8+10)
Eier: Ann Kristin Grefsheim
Nr. 3
INT NORD FI UCH AMSV-15
Skystar’s Nelly
Poeng: 72 (18+20+14+8+12)
Eier: Elisabeth Bolsgård
Nr. 3
N SE UCH Mozzafiato’s Adara
Poeng: 72 (14+18+14+14+12)
Eier: Line Sørensen
NR. 5
N DK Impression of Silk’s Charisma
Poeng: 70(10+16+18+16+10)
Eier: Line Sørensen
37

38
18

Patellaluksasjon
Patella eller kneskålen ligger i furen mellom
de to leddrullene nederst på lårbenet.
Normalt skal patella ligge i patellafuren
rett fortil på bakbenet og i høyde
med kneleddet.
Den skal ikke kunne skyves ut av
patellafuren.
Patellaluksasjon betegner den tilstand
da patella ikke lenger ligger stabilt på
plass. Den glipper ut av stilling, lukserer.
Luksasjon sees både innover og utover.
Patellaluksasjon brukes også om den
tilstanden der patella ligger på normal
plass, men lett kan forskyves til siden.
Patellaluksasjon sees hos de fleste hunderaser
og også hos katt. Undersøkelser
viser at det er en overvekt av tillfeller
blandt miniatyrrasene.
Patellaluksasjon registreres i ung alder
og lidelsen forekommer på begge bakben
samtidig i ca. 25 % av tilfellene.
De fleste tilfellene av patellaluksasjon blir
oppdaget fordi hunden begynner å halte.
Haltheten kan imidlertid variere fra
periodevis litt halt til at hunden overhode
ikke trår på foten. Det mest åpenbare
funn i tillegg til haltheten er at patella er
luksert eller lett kan lukseres. Her er det
imidlertid fallgruver. Det er ikke uvanlig
at hunder har patellaluksasjon uten å vise
nevneverdige symptomer. Det er også
viktig å merke seg at patellaluksasjon
ikke er et resultat av forandringer i selve
patella, men et resultat av forandringer i
hele bakbenet som til slutt fører til at
patella lukserer.
Patellaluksasjon forekommer hos de
fleste raser, men med sterkt varierende
hyppighet mellom de forskjellige rasene.
Dette tas til inntekt for at arv har betydning
for utvikling av lidelsen. At lidelsen
ofte forekommer på begge bakben samtidig
peker i samme retning.
Patellaluksasjon er et resultat av feil
utvikling av hele bakbenet og vil derfor
oppstå i ung alder. Diagnostisk deles
lidelsen inn i grader etter hvor uttalte
anatomiske avvik som foreligger. Symptomene
vil på samme måte variere fra
liten eller ingen halthet til hunder som
ikke er i stand til å bruke bakbena. Ved
vurdering av behandling og prognose
nyttes samme gradinndeling. Prognosen
blir dårligere med stigende grad og med
økende vekt på hunden.
Ved behandling av patellaluksasjon reiser
det seg flere spørsmål. For det enkelte
individ er behandlingen en balanse mellom
hva som er teknisk mulig og hva
som er etisk forsvarlig. For de raser hvor
patellaluksasjon er mest utbredt er det
et spørsmål om lidelsen lar seg begrense
ved avlsmessige tiltak, og om det er
riktig å behandle dyr som har lidelsen og
dermed kamuflere problemet.
Dette er utdrag fra en artikkel av Veterinær
Lars Lønaas i boken «Hund, avl
og helse», utgitt av Smådyrpraktiserende
veterinærers forening. Gjengitt med tillatelse
av SVF.
39

Short Ulna-syndrom
Short ulna innebærer at den ene av
hundens underarmsben ikke vokser som
normalt.
Dette skyldes en forstyrrelse i rørknoklenes
lengdevekst. Rørknoklene vokser i
lengden (forlenges) gjennom cellevekst i
særskilte vekstplater plassert i hver ende
av knokkelen.
I underarmen har alle hunder to lange
ben (som oss mennesker). Hos friske
hunder vokser disse synkront, og
underarmen forlenges gradvis i samme
takt.
Dersom det ene av disse beina ikke
vokser i lengden som det skal, kan dette
innebære følgende:
Ett av underarmsbena blir kortere enn
det andre, det benet som ikke vokser
«bremser» det andre, slik at man får en
buet lengdevekst.
Dette fører til at underarmen blir skjev,
og at leddene i tilknytning til underarmsbenet
ikke får utviklet seg slik de skal.
Litt avhengig av hunden og når lidelsen
oppdages, kan feilen korrigeres operativt.
Denne informasjonen ligger også på
klubbens hjemmeside www.nbhk.info
I noen tilfeller er defekten så liten, at
betydningen tilsier at operasjon ikke er
nødvendig. En veterinær vil kunne
vurdere dette utfra røntgenbilder.
Denne artikkelen er sakset fra canis.no og
er skrevet av Veterinær Cecilie Strømstad
40

Har du en drøm om å bli
oppdretter? Fra avlsrådet
Eller ønsker du bare å ha et kull fordi det
er koselig? Uansett så er følgende ting
viktig å vite og hva bør man kunne?
• Rasestandarden. For å kunne bedømme
om en hund er egnet for avl, om den er
rasetypisk. Ref. rasestandard på NBHK
sine sider.
• Reglene og retningslinjene for avl og
oppdrett som er satt av NBHK og NKK.
• Genetikk og avl.
• Gemytt og innavlsgrad bl.a.
• Drektighet og fødsel.
• Riktig foring av mor og valper og valpens
utvikling videre...
-Oppdretterskolen i regi av NKK, er en
god start og anbefales på det sterkeste.
Ønsker du å bli oppdretter så kan det
være lurt å knytte kontakter i miljøet, få
seg en mentor som kan hjelpe i forhold
til valg av avlsdyr, fødsel (om mulig) og
andre spørsmål. En mentor kan f.eks.
være oppdretteren din, eller en annen
oppdretter med god erfaring innen rasen
vår.
Å være oppdretter er dessuten forbundet
med et stort ansvar både mot tispen, valpene
og ikke minst valpekjøperne!
Det koster penger å være oppdretter og
er uhellet ute får man kanskje ikke igjen
det man legger ut for et kull.
Gode forsikringer er viktig!
Er uhellet ute og man får komplikasjoner
med f.eks. keisersnitt kan dette bli en
meget dyr affære!
Likevel ser mange på det som vel verdt
alt arbeidet, det er mange herlige og fine
opplevelser man får som oppdretter,
se valpene vokse til, oppleve samspillet
mellom mor og valpene hennes... og ikke
minst kunne levere glade fornøyde og
friske valper til sine nye hjem.
Har du tilstrekkelig med kunnskaper?
Dette gjelder både kunnskaper om rasen
din og hund generelt alt fra trening til
pelsstell, kunnskaper om valpene fra
parring til valpene er leveringsklare samt
kunnskaper om hvilke formelle krav som
stilles til en oppdretter.
Husk at valpekjøperne er like avhengig av
din oppfølging som du er av oppfølging
fra DIN oppdretter. Det minste en valpekjøper
bør kreve av sin oppdretter er
å få hjelp til pelsstell og vanlig hverdagsdressur,
samt at valpene får den fôringen
og det stellet de krever for å utvikle seg til
sosiale og friske hunder.
Dersom du selv ikke klarer å stelle hunden
du har, men er avhengig av andre
for å få både hjelp til pelsstell og vanlig
oppdragelse, er det alt for tidlig å tenke
på valper… Bruk tiden til å lære mer om
hund generelt og om den rasen du har.
Da får du mye større glede av det første
valpekullet ditt også!
MYTER: At det skal hjelpe tispen å ha et
kull, for at hun ikke skal få flere innbilte
svangerskap, er en myte! At tisper
trenger eller har behov å få et kull er også
en myte
Avlsrådet i NBHK kan kontaktes for hjelp
og veiledning!
Sakset fra avlsrådets FB-side.
41

Leserbrev fra Linda og Honey
Hvordan er hverdagen vår i disse triste
corona tider? Hvem hadde vel trodd at
dette skulle vare så lenge da det ble nedstenging
i mars i fjor .
Ikke jeg iallfall, vi (Honey og meg) hadde
tenkt oss en tur til Spania i fjor høst. Dit
har vi fremdeles ikke kommet oss. Så hva
skal vi finne på for ikke å gå helt i kjelleren
og miste motet? Hadde jeg ikke hatt
Honey så hadde jeg nok vært i kjelleren
for lenge siden. Godt å ha en firbeint
venn når en bor alene. Må jo ha noen å
snakke med, klok som Honey er så forstår
hun jo det meste :)
Vi skal ha minst mulig sosial kontakt
også, så blir noen faste vi holder oss
med. Honey har heldigvis et «søskenbarn»
som heter Dixie (svensk/norsk
gårdshund) som vi treffer jevnlig. Så har
vi Malan og Isa (havanais) som vi også
treffer inn i mellom. Stor stas når jeg sier
at Isa kommer på besøk, da går Honey
rundt og logrer og venter i spenning.
regel et kafebesøk etterpå. Vi må jo sitte
utendørs, så «byvognen» har vi med slik
at Honey har det godt og varmt allikevel.
Ekstra stor stas er det de gangene vi tar
turen til Elsi eller Marie og havanaisene
deres.
Så må vi ikke glemme de kjekke Havanais
treffene vi har på Tastaveden i Stavanger.
Hvis værgudene er med oss, så har vi
treff flere ganger i måneden.
Det er sosialt både for to-og firbeinte.
Vi prøver å gjøre det beste ut av denne
corona tiden, og håper inderlig at utstillinger
snart kan gjennomføres så vi får
treffe igjen alle vennene våre!!
Hilsen fra Honey og Linda
Vi liker oss godt i byen på galleriet til
Marit og Bravo (yorkshire terrier), så
dit går vi ganske ofte. Da blir det som
42

Oppdretterlisten 2021
Fylke Kennelnavn Kontaktinfo
Agder: Havana Luxe Margarita A. Sørensen, Grimstad
e-post – Tlf. 957 09 654
Silkestjerne
Helene Haugan, Kristiansand
e-post
Sun-li-shine Liv Inger Eidså, Kristiansand (og Bryne i Rogaland)
e-post
Innlandet: Mizora Ann Kristin Grefsheim, Brumunddal
Havanaisene
Charlotte Solbakken Holthe, Lillehammer
Møre og Romsdal: Cubana Star Elisabeth Bolsgård, Ålesund
e-post – Tlf. 413 21 911
Skystar
Hege Sky Mokkelbost, Kristiansund
e-post – Tlf. 932 21 596
Teigestova
Birgitte E. Heggstad, Ålesund
e-post – Tlf. 417 61 492
Nordland: Havanna Saga Erika og Freddy Nygård, Ørnes
e-post – Tlf. 412 45 572
Rogaland: Impression of Silk Sigbjørn, Asta og Monika Soltvedt, Haugesund
e-post – Tlf. 928 97 161
Havanna Harmony Else Marit Frøyland, Sandnes
e-post – Tlf. 922 28 929
Silketrollet
Marie Kåsen, Tau,
e-post – Tlf. 916 69 229
Trøndelag: Aquanor Cathrin Wanberg, Levanger
Sørbakken
e-post – Tlf. 934 05 452
Anne Klepp Tørresvold, Inderøy
e-post – Tlf. 951 79 655
Troms og Finnmark: Cappa Borealis Elin Isaksen, Tromsø
e-post
Vestfold og Telemark: Bravo Bravissimo Torill Pedersen
e-post – Tlf. 918 72 508
Goldenvenn Silje Katreena Couling-Aas, Re
e-post – Tlf. 911 70 509
Hava-Hopp-Sa-Sa May-Britt Lyngholt, Notodden
e-post – Tlf. 900 44 077
Holmsaasen Berit Isebakke, Sande
e-post – Tlf. 922 35 839
Vaalebjønn
Sverre Ims, Våle
e-post – Tlf. 907 84 409
Vestland:
Christin Å. Duesund, Askøy
e-post
Lekkerbisken Frøydis Monsen, Sotra
Oppdr. siden 1998 e-post – Tlf. 472 74 850
Nedre Tangen Hanne Bente Sæbø, Frekhaug
e-post
Tjelland
Bente Mikkelsen, Meland
e-post – Tlf. 480 65 712
Xuxa
Siren Næs, Bergen
Oppdr. siden 2008 e-post
Viken: Silkehavana Jane Stockmann Aune, Aurskog
e-post – Tlf. 991 27 435
Småttis
Gro Løge, Moss
e-post
Tuwheata
Åse Coward, Drammen
e-post – Tlf. 918 83 751
Marina Rognli, Drammen
e-post
43

44