KRISINO 2015 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2015
Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge
DEPØK

Medutgiver: Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK)
Utvalget består av Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet
og Nærings- og fiskeridepartementet.
2

INNHOLD
Innhold
Sammendrag
Innledning
1 Sikkerhet
1.1 Risikovurdering
1.2 PSTs trusselvurdering
1.3 Kontrolltiltak ved ansettelser
1.4 Kontroll av samarbeidspartnere
1.5 Trussler mot ansatte
2 Økonomisk kriminalitet
2.1 Korrupsjon og prissamarbeid
2.2 Svindel
2.3 Oppdagelsesrisiko og holdninger
3 Anmeldelser
3.1 Lovbrudd som ikke anmeldes
3.2 Utro tjenere
4 Rus og kontrolltiltak
4.1 Rusmidler og spilleavhengighet
4.2 Kontrolltiltak
4
6
8
8
11
13
13
15
16
16
18
18
22
22
24
26
26
27
3

SAMMENDRAG
Dette er den syvende utgaven av Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen
i Norge – KRISINO. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2006, og
gjentatt årlig fram til 2009. Etter 2009 er KRISINO gjennomført annen hvert
år. Undersøkelsen bygger på et utvalg ledere og sikkerhetsansvarlige i 2000
private og 500 offentlige virksomheter.
Sikkerhet
Sammenlignet med 2013 er det en større andel virksomheter som har en skriftlig risikovurdering. Det er
nå 23 prosent av virksomhetene som har det, mot 16 prosent i 2013. Fire år tidligere var andelen 20 prosent.
I offentlige virksomheter har det vært en kraftig økning siden 2009, mens bildet er mer stabilt blant
private virksomheter. Mens det var 19 prosent av private som hadde skriftlig risikovurdering i 2009, er det
i år 18 prosent. Blant offentlige virksomheter har det imidlertid økt fra 25 prosent i 2009 til 41 prosent i år.
4 prosent av virksomhetene har hentet inn PSTs åpne trusselvurdering for 2015. Blant små private virksomheter
er det svært liten andel som har innhentet trusselvurderingen, mens det er de store offentlige
(23 prosent) og store private (11 prosent) som i størst grad gjør det. Blant de som har innhentet trusselvurderingen,
er det 66 prosent som har vurdert aktuelle trusler mot virksomheten basert på trusselvurderingen
og 59 prosent har iverksatt tiltak som følge av aktuelle trusler.
Det er en økning i virksomhetenes kontrolltiltak ved ansettelser. Identitetssjekk, referansesjekk, ekthetskontroll
av vitnemål og nettsøk om søkeren er alle forhold som brukes i større grad enn tilfellet var i 2013.
34 prosent av virksomhetene foretar alltid en kontroll av samarbeidspartnere i Norge for å sikre at disse
ikke er involvert i ulovlige eller uetiske handlinger, mens like mange (35 prosent) aldri gjør det. Blant bedrifter
med aktiviteter i utlandet er det 51 prosent som alltid foretar sjekk av internasjonale samarbeidspartnere,
mens 1 av 4 aldri gjør det. 44 prosent av virksomheter som har aktiviteter i land med høy risiko for
korrupsjon, sjekker samarbeidspartnere i slik land, men også her er det 1 av 4 som aldri gjør det.
Økonomisk kriminalitet
Oppfattelsen av sjansen for å bli oppdaget av skattemyndighetene dersom man unnlater å rapportere inn
alle skatter og avgifter holder seg stabil sammenlignet med 2013. Selv om det er stabilt sammenlignet med
forrige måling, er det en positiv utvikling sammenlignet med 2009 og 2011. I 2015 er det 21 prosent som
mener at sjansen for å bli oppdaget er svært liten eller liten, mens det i 2009 var 30 prosent som mente
det samme.
Det er innen bygg og anlegg man i minst grad oppfatter at det er risiko for å bli oppdaget av skattemyndighetene.
Samtidig er det i denne bransjen man i størst grad opplever at man må konkurrere med bedrifter
som har lavere kostnader fordi de driver svart og unndrar skatter. Det er derfor rimelig å anta at oppfattelsen
av oppdagelsesrisikoen farges av den opplevde konkurransesituasjonen: Bygg og anleggsbedriftene
er de som i størst grad vil velge bort en billig leverandør dersom de har mistanke om at denne unndrar
skatter og avgifter.
7 av 10 virksomheter har blitt forsøkt svindlet ved at de har mottatt faktura for varer eller tjenester som
aldri er bestilt. Det er også 4 av 10 virksomheter som har opplevd at de har sagt ja til et uforpliktende
tilbud og mottatt tilbud utformet som en forpliktende faktura.
4

Anmeldelser
8 prosent av virksomhetene har i løpet av det siste året opplevd lovbrudd som de ikke har anmeldt. Denviktigste
årsaken man ser for ikke å anmelde er at politiet som regel henlegger saken, men fra 2011 til 2015
faller andelen som mener dette er en grunn til å ikke anmelde fra 80 til 70 prosent. Det er imidlertid en
økning blant de som anser manglende tillit til politiets kompetanse som en grunn til ikke å anmelde fra
2011 til 2013 (fra 26 til 35 prosent).
28 prosent har avdekket en utro tjener blant egne ansatte. Blant disse er det 38 prosent som anmeldte
forholdet.
Rus og kontrolltiltak
4 prosent av virksomhetene kjenner til at ansatte i egen virksomhet er avhengig av pengespill og 9 prosent
kjenner til at ansatte misbruker rusmidler. På begge forholdene er det en svak oppgang fra 2013 (hhv. 2 og
7 prosent).
8 prosent av virksomhetene har kameraovervåking av ansatte i virksomhetens lokaler, mens det er 6 prosent
som overvåker ansattes internett- og epostbruk og like mange driver annen overvåking av ansatte
i virksomhetens lokaler. Kameraovervåking foregår i størst grad i varehandel og hotell/restaurant, mens
kontroll av internett- og epostbruk i størst grad foregår innen offentlig administrasjon.
5

INNLEDNING
Bakgrunn
I samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd har Opinion gjennomført Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen
i Norge - KRISINO for sjuende gang. Undersøkelsen bygger på en spørreundersøkelse blant
2500 virksomheter i privat og offentlig sektor. Spørreskjema er utviklet i samarbeid av Næringslivets Sikkerhetsråd
og Opinion.
Populasjon
Populasjonen for denne undersøkelsen er norske bedrifter i privat sektor og virksomheter i offentlig
sektor. Utvalget bedrifter i privat sektor inkluderer enheter (bedrifter) med minst 1 ansatt i NACE-koder
01-82. Det offentlige utvalget er trukket på NACE-koder 84-93 og vasket for å fjerne private bedrifter
som faller inn under disse NACE-kodene. Private bedrifter som hører inn under NACE-kode høyere enn
82 er ikke representert i undersøkelsen. Undersøkelsens utvalg er trukket fra Lindorffs database. Disse er
hentet fra Enhetsregisteret, men sjekkes mot Foretaksregisteret og Rosa Sider for å finne foretak som er
aktive, dvs. som har telefon. Virksomheter som ikke har telefon vil således ikke være representert i utvalget.
Det er gjort to utvalg i undersøkelsen, ett for private bedrifter (2000) og ett for offentlige virksomheter
(500). Det offentlige utvalget er et rent tilfeldighetsutvalg, men barnehager og grunnskoler er holdt utenfor.
I den private delen er det gjort et stratifisert utvalg, med fire gjensidig utelukkende strata:
• Virksomheter med 1 til 4 ansatte
• Virksomheter med 5 til 19 ansatte
• Virksomheter med 20 til 99 ansatte
• Virksomheter med 100 ansatte eller flere
I hvert stratum er det gjort et enkelt tilfeldig utvalg.
Resultatene blant de private virksomhetene er vektet på geografi, bransje og størrelse med utgangspunkt i
de riktige populasjonsstørrelsene (basert på Bedrifts- og Foretaksregisteret (BoF) i Statistisk Sentralbyrå).
Datainnsamling
Datainnsamling er gjennomført ved hjelp av telefonintervjuer (CATI), i perioden 14. april til 8. mai 2015.
Feilmarginer
Opinion gjør oppmerksom på at enhver undersøkelse vil være beheftet med feilmarginer. Feilmarginene
knytter seg i hovedsak til statistisk usikkerhet. Dette er utvalgsskjevheter, som medfører at utvalget ikke
er identisk med universet eller målgruppen. Ulikheter kan knytte seg til bestemte kjennetegn eller atferd.
Ved 2500 respondenter eller intervjuer (n=2500) kan vi med 95 % sannsynlighet si at det riktige resultatet
ligger innenfor ± 0,9 og ± 2,0 prosentpoeng, avhengig av prosentresultatets størrelse. Usikkerheten er
størst ved et prosentresultat på 50 % og minst ved prosentresultater på 5%/95%.
6

Karakteristika
Respondentene i undersøkelsen har følgende fordeling
mellom privat og offentlig sektor:
Virksomhetsstørrelse
Undersøkelsen omfatter virksomheter i alle størrelsesgrupper.
Geografi
Under er en oversikt over respondentenes fylkesvise
tilhørighet:
Bransje
Undersøkelsen omfatter virksomheter i følgende
bransjer.
7

1
SIKKERHET
Temaet sikkerhet dekker blant annet risikovurdering i virksomheten, kriminalitetsforebygging, bakgrunnssjekk
av potensielle samarbeidspartnere og kontrolltiltak i forbindelse med ansettelser.
1.1 Risikovurdering
Sammenlignet med 2009 og 2013 er det en økning i andelen virksomheter som har en skriftlig risikovurdering.
Spørsmål: Har virksomheten en skriftlig risikovurdering av kriminalitet i eller mot virksomheten?
Det er langt større andel av offentlige virksomheter som har en skriftlig risikovurdering enn tilfellet er
blant de private virksomhetene. 41 prosent av de offentlige virksomhetene har skriftlig risikovurdering,
mens tilsvarende blant de private er 18 prosent.
Forskjellen mellom privat og offentlige virksomheter har økt fra 2009 til 2013. Mens private virksomheter
er på nivå med 2009, er det en kraftig økning i andelen offentlige virksomheter som har en skriftlig risikovurdering.
8

Virksomheter som er omfattet at tariffavtale har i større grad enn andre en skriftlig risikovurdering, det
samme er tilfelle med virksomheter som har aktiviteter i utlandet. Dette er i tråd med funn fra 2013-undersøkelsen.
Det er i bransjene bygg og anlegg, industri og transport/lagring at virksomhetene i minst grad har en skriftlig
risikovurdering, mens det i størst grad forekommer i offentlig administrasjon, undervisning og helse og
sosial. Blant de «private» bransjene er det tjenesteytende, varehandel og overnatting/servering som i størst
grad har skriftlig risikovurdering.
De som har svart at de har en skriftlig risikovurdering har fått oppfølgingsspørsmål om når denne er utarbeidet
og revidert. 13 prosent av virksomhetene opplyser at risikovurderingen er utarbeidet for første
gang siste 12 måneder, mens 68 prosent har revidert den siste 12 måneder. Dette er på nivå med 2013, da
tallene var hhv. 12 og 62 prosent. Det er ikke signifikante forskjeller på privat og offentlig sektor, bransje
eller virksomhetens størrelse på dette spørsmålet.
De som har en skriftlig risikovurdering har fått et ytterligere oppfølgingsspørsmål om risikovurderingen
har medført at det ble iverksatt tiltak mot kriminalitet. I nær 4 av 10 virksomheter som har en skriftlig
risikovurdering har vurderingen resultert i at det har blitt iverksatt tiltak mot kriminalitet. Dette er lavere
enn i 2009 og 2013, men på nivå med 2008.
Spørsmål: Medførte denne risikovurderingen at det ble iverksatt konkrete tiltak mot kriminalitet i din virksomhet?
9

Et spørsmål som ble stilt første gang i 2013 er hvorvidt virksomheten har én eller flere ansatte som arbeider
fulltid med kriminalitetsforebygging og sikkerhet. I løpet av de siste to årene har andelen med slike
ansatte holdt seg stabil.
Spørsmål: Har din virksomhet én eller flere ansatte som arbeider fulltid med kriminalitetsforebygging og/eller sikkerhet?
(Vi tenker her ikke på sikkerhet i forbindelse med HMS-arbeid, men sikkerhet i et kriminalitetsperspektiv)
Til tross for at det er slik at offentlige virksomheter totalt sett i større grad enn private virksomheter har
fulltidsansatte i slike stillinger, er størrelse på virksomheten langt viktigere for hvorvidt man slike heltidsansatte
eller ikke. Blant de offentlige virksomhetene er det offentlig administrasjon som trekker opp andelen
fordi det her er en stor andel virksomheter med 100 ansatte eller flere. Hele 23 prosent av virksomhetene
innen offentlig administrasjon har fulltidsansatte som arbeider med kriminalitetsforebygging og sikkerhet.
Offentlig virksomheter i andre bransjer (undervisning og helse/sosial) skiller seg ikke fra virksomheter i
privat sektor. Videre er det en høyere andel private bedrifter med 100 ansatte eller mer som har fulltidsansatte
i kriminalitetsforebyggende stilling enn det er i offentlige virksomheter med 100 ansatte eller mer.
10

Den gruppen som i størst grad har heltidsansatte i slike stillinger er store private virksomheter.
Blant virksomhetene som har én eller flere fulltidsansatte i slike stillinger er det langt flere som har en
skriftlig risikovurdering. Blant de som har ansatte i slike stillinger, er det nær halvparten som har en skriftlig
risikovurdering, mens blant de som ikke har slike ansatte er det 2 av 10 som har risikovurdering.
1.2 PSTs trusselvurdering
4 prosent av norske virksomheter har innhentet PSTs åpne trusselvurdering. Offentlige virksomheter har i
større grad enn private gjort dette, det gjelder også store offentlige virksomheter sammenlignet med store
private virksomheter.
Spørsmål: Har din virksomhet innhentet Politiets sikkerhetstjenestes åpne trusselvurdering for 2015?
11

Det er stor forskjell på små og store virksomheter på dette spørsmålet.
Det er spesielt de store offentlige virksomhetene som har innhentet trusselvurderingen. 23 prosent av
offentlige virksomheter med 100 ansatte eller mer har gjort det, sammenlignet med 11 prosent av private
virksomheter med 100 ansatte eller flere.
Blant de som har innhentet den åpne trusselvurderingen er det 66 prosent som har vurdert aktuelle trusler
mot virksomheten basert på trusselvurderingen fra PST.
12

1.3 Kontrolltiltak ved ansettelser
Det er en økning i virksomhetenes kontrolltiltak ved ansettelser, og alle de fire tiltakene det er spurt om
blir mer brukt.
Spørsmål: Har din virksomhet i en ansettelsesprosess gjennomført følgende?
Det er signifikant forskjell på private og offentlige virksomheter på alle forholdene, men det er samtidig en
økning i privat virksomheters bruk av alle de fire kontrolltiltakene sammenlignet med 2013.
Det er vanligere at virksomheter med 20 ansatte eller mer foretar kontroll enn tilfelle er for bedrifter med
færre enn 20 ansatte. Når det gjelder bransjer er det industri og bygg/anlegg som i størst grad skiller seg
ut ved å i minst grad gjennomføre de fire kontrolltiltakene.
1.4 Kontroll av samarbeidspartnere
Virksomhetene er spurt om de foretar undersøkelser av samarbeidspartnere i Norge, utlandet og i land
med høy risiko for korrupsjon for å sikre at disse ikke er involvert i ulovlig eller uetiske handlinger. For
en del virksomheter er dette imidlertid en lite aktuell problemstilling, dersom man i liten grad har samarbeidspartnere
i Norge eller utlandet. I figuren under inngår derfor alle virksomheter i forhold som gjelder
Norge og internasjonalt bortsett fra de som svarer ikke aktuelt (tolket dithen at de ikke har samarbeidspartnere
det er naturlig å kontrollere og/eller ikke samarbeider med internasjonale partnere), og kun
virksomheter som opererer i land med høy risiko for korrupsjon er inkludert når det gjelder forhold som
gjelder land med høy risiko for korrupsjon.
13

Spørsmål: Foretar din virksomhet undersøkelser av eierskap, struktur og historikk for å sikre at samarbeidspartnere/
leverandører har en etisk forretningsadferd og ikke forbindelse med ulovlig eller uetiske handlinger ved inngåelse
av samarbeid i….
34 prosent svarer at de alltid foretar undersøkelser av samarbeidspartnere i Norge, mens det er like stor
andel som aldri gjør det. Når det gjelder internasjonale samarbeidspartnere, er det 50 prosent som aldri
foretar undersøkelser av disse. Blant virksomheter som oppgir at de har aktiviteter i land med høy risiko
for korrupsjon, er det 44 prosent som alltid undersøker samarbeidspartnere, 19 prosent som gjør det
noen ganger mens 1 av 4 aldri gjør det.
Hvis vi kun ser på virksomheter som har aktiviteter i utlandet i form av avdelinger, mor-, søster-, datterselskap
eller ansatte som jobber på prosjekt i utlandet, er det 51 prosent som alltid foretar undersøkelser av
samarbeidspartnere, men også i denne gruppen er det 1 av 4 som aldri gjør det.
14

Blant virksomheter med internasjonale aktiviteter er det 61 prosent som alltid eller noen ganger utfører
kontroll av internasjonale samarbeidspartneres eierskap, struktur og historikk for å sikre at disse har en
etisk forretningsadferd og ikke har forbindelse med ulovlig eller uetiske handlinger.
1.5 Trusler mot ansatte
I 4 prosent av norske virksomheter har man opplevd at en ansatt med beslutningsmyndighet eller med
tilgang til sensitiv informasjon har opplevd trusler med krav om å utføre uønskede handlinger i jobbsammenheng.
Spørsmål: Har en ansatt i din virksomhet med beslutningsmyndighet eller tilgang til sensitiv informasjon opplevd
trusler mot seg selv eller sin familie med krav om å utføre uønskede handlinger i jobbsammenheng?
Det er mer vanlig med slike hendelser i offentlig sektor enn i privat. Blant de offentlige virksomhetene er
det 10 prosent som har opplevd det, mens det blant de private er 3 prosent. Andelen blant de private
holder seg stabil, mens det er en liten, men signifikant nedgang blant de offentlige fra 13 prosent i 2013. I
offentlig sektor er det 13 prosent av virksomhetene i offentlig administrasjon som har opplevd dette og
9 prosent i både helse/sosial og undervisning har opplevd det. Virksomheter innen industri og bygg/anlegg
opplever dette i minst grad.
15

2 ØKONOMISK KRIMINALITET
Under dette tema er virksomhetene spurt om forhold som blant annet prissamarbeid, korrupsjon og
sannsynligheten for å bli oppdaget hvis man unnlater å rapportere alle skatter og avgifter. Spørsmål om
deltagelse på sosiale arrangementer, som har vært målt i hver undersøkelse siden 2006, er ikke med i årets
undersøkelse.
2.1 Korrupsjon og prissamarbeid
I tidligere KRISINO-undersøkelser er det stilt spørsmål om man kjenner til at noen har forsøkt å tilby
bestikkelser til ansatte i egen bedrift. Kjennskapen til slike forhold har vært svært lav, med mellom 2 og 3
prosent. Når det gjelder kjennskap til korrupsjon i egen bransje, er andelen noe høyere.
Spørsmål: Har du gjennom ditt arbeid kjennskap til konkrete eksempler på korrupsjon innen din bransje siste 12
måneder? Vi tenker her ikke på eksempler på korrupsjon du kun har kjennskap til gjennom media.
10 prosent kjenner til at det forekommer korrupsjon i egen bransje. Dette er på nivå med funn fra tidligere
undersøkelser. Mens det i 2013 ikke var forskjell på slik kjennskap i privat og offentlig sektor, viser tallene
for 2015 at det er i de private virksomhetene kjennskapen er størst med 11 prosent mot 6 prosent i det
offentlige. Det er bedrifter i bygg- og anleggsbransjen som i størst grad kjenner til korrupsjon i egen bransje
(15 prosent), mens i transport og lagring er det 13 prosent og de andre bransjene ligger mellom 4 og
11 prosent (lavest i helse og sosial).
16

Når det gjelder kjennskap til prissamarbeid i egen bransje, er det 15 prosent som sier de kjenner til det.
Spørsmål: Kjenner du til at det foregår prissamarbeid mellom aktører i din bransje? Vi tenker her ikke på eksempler
på prissamarbeid du kun har kjennskap til gjennom media.
15 prosent av norske virksomheter kjenner til at det foregår prissamarbeid mellom aktører i deres bransje.
Dette spørsmålet er mest relevant for virksomheter i privat sektor og her er det 17 prosent som kjenner
til prissamarbeid (mot 6 prosent i offentlig sektor).
Det er i enkelte bransjer relativt utbredt kjennskap til prissamarbeid. I overnatting/servering er det 3 av 10
virksomheter som kjenner til prissamarbeid og i bygg- og anleggsbransjen er det 1 av 4 som kjenner til det.
17

Et forhold som er påpekt i tidligere undersøkelser og som bekreftes i årets undersøkelse er at kjennskapen
til prissamarbeid er størst i de små private virksomhetene. 20 prosent av private virksomheter med 1 til
4 ansatte kjenner til prissamarbeid i egen bransje, mens 6 prosent av bedrifter med 100 ansatte eller flere
kjenner til det.
Videre finner vi at kjennskapen til korrupsjon og prissamarbeid henger sammen og blant virksomheter som
kjenner til korrupsjon, er det 38 prosent som også kjenner til prissamarbeid.
2.2 Svindel
I 2015 er det for første gang spurt om forhold knyttet til fakturasvindel.
Spørsmål: Har din virksomhet blitt svindlet eller forsøkt svindlet med en av følgende metoder?
7 av 10 virksomheter har opplevd å få tilsendt faktura for varer/tjenester som aldri er bestilt. Det er virksomheter
i privat sektor som i størst grad utsettes for dette. 73 prosent av de private virksomhetene har
opplevd det, mot 56 prosent av offentlig virksomheter. Videre er virksomheter med mer enn 5 ansatte mer
utsatt enn de aller minste virksomhetene. Bransjemessig er det mindre forskjeller, og hovedskillene går
mellom privat og offentlig og mellom de aller minste bedriftene og de med 5 ansatte eller flere.
4 av 10 virksomheter har opplevd å si ja til å motta uforpliktende tilbud, men har mottatt tilbudet utformet
som en forpliktende faktura. Dette oppleves i like stor grad blant små som blant store virksomheter og i
de «private bransjene» er det relativt små forskjeller. Imidlertid er det forskjell mellom privat og offentlig,
der det er opplevd av 43 prosent av private virksomheter mot 31 prosent av de offentlige.
8 av 10 virksomheter har opplevd forsøk på salg av oppføring i nettkatalog eller lignende, også dette er et
forhold private virksomheter opplever i størst grad (80 mot 71 prosent).
2.3 Oppdagelsesrisiko og holdninger
I hvilken grad man oppfatter sjansen for å bli oppdaget hvis man unnlater å rapportere inn alle skatter og
avgifter er et forhold som er målt i samtlige KRISINO-undersøkelser. Fra 2006 til 2007 var det en
18

negativ utvikling, der en økende andel oppfattet sjansen for å bli oppdaget som liten. Fra 2007 til 2011 har
oppfattelsen av dette holdt seg stabil, mens det er en positiv utvikling fra 2011 til 2015.
Spørsmål: Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror
du det er for at skattemyndighetene vil oppdage dette. Er den svært liten, liten, stor eller svært stor?
I 2009 var det 30 prosent som mente at risikoen for å bli oppdaget av skattemyndighetene var svært liten
eller liten og 62 prosent mente risikoen var stor eller svært stor. I 2015 er det 21 prosent som mener
risikoen er liten eller svært liten og 68 prosent mener risikoen er stor eller svært stor. Holdningen til dette
spørsmålet har endres seg fra den «dårligste» målingen i 2009, og endringen inntraff mellom 2011 og 2013.
Fra 2013 er det ingen endring fram til i dag.
19

Synet på hvorvidt det er stor eller liten oppdagelsesrisiko varierer fra bransje til bransje. I bygg og anlegg
er det hele 42 prosent som mener det er svært liten eller liten risiko for å bli oppdaget av skattemyndighetene.
Bygg og anlegg har skilt seg fra andre bransjer på dette spørsmålet i alle KRISINO-undersøkelser. I
2013 var det antydninger til at forskjellen mellom bygg/anlegg og andre bransjer var minkende, men årets
undersøkelse viser at bygg- og anleggsbransjen fortsatt har et annet syn på risikoen for å bli oppdaget av
skattemyndighetene enn det andre bransjer har.
Samtidig er det en mer utbredt oppfatning innen bygg og anlegg enn i andre bransjer (med unntak av transport
og lagring) at egen bedrift må konkurrere med bedrifter som har et lavere kostnadsnivå fordi konkurrenter
driver svart og unndrar skatter og avgifter. Det er rimelig å anta at opplevelsen av dette påvirker
bygg- og anleggsbedriftene i spørsmålet om risikoen for å bli oppdaget av skattemyndighetene.
Spørsmål: Jeg vil nå lese opp noen påstander, og ønsker at du på vegne av din virksomhet oppgir hvor enig eller
uenig du er i de enkelte påstandene. Jeg ber deg bruke en skal fra 1 til 5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig.
Mens det er 22 prosent av alle de private bedriftene som mener at de ofte konkurrerer med bedrifter
som unndrar skatter og avgifter, er det i bygg og anlegg 44 prosent som mener dette. Også innen transport
og lagring er dette en relativt utbredt oppfatning (38 prosent). I minst grad oppleves dette blant bedrifter
innen tjenesteytende næringer (11 prosent).
20

Bedriftene i bygg- og anleggsbransjen er samtidig de som i størst grad vil velge bort en billig leverandør
hvis de mistenker at denne unndrar skatter og avgifter (86 prosent). Bygg og anlegg skiller seg signifikant
fra alle andre bransjer med unntak av tjenesteytende næringer på dette spørsmålet.
21

3 ANMELDELSER
3.1 Lovbrudd som ikke anmeldes
Spørsmål om virksomheten har blitt utsatt for lovbrudd som ikke anmeldes har blitt stilt i samtlige
KRISINO-undersøkelser.
Spørsmål: Har din virksomhet de siste 12 månedene vært utsatt for lovbrudd som dere ikke anmeldte?
8 prosent av virksomhetene har i løpet av det siste året opplevd lovbrudd som de ikke har anmeldt. Denne
andelen har holdt seg stabil de siste målingene.
Det er noe større andel private enn offentlige virksomheter som opplever lovbrudd de ikke anmelder (hhv.
9 og 5 prosent), og det er virksomheter i bransjene varehandel, bygg/anlegg og til dels hotell og restaurant
at dette skjer i størst grad.
De virksomhetene som har opplevd lovbrudd som ikke anmeldes, er blitt spurt om ulike forhold som kan
ha betydning for hvorfor de ikke anmelder lovbrudd. At politiet henlegger og at anmeldelser er for ressurs-
og tidkrevende er de forholdene virksomhetene i størst grad ser som årsak til ikke å anmelde.
Spørsmål: Jeg vil nå lese opp ulike påstander om hvorfor virksomheter ikke nødvendigvis anmelder lovbrudd begått
mot seg. Sett i forhold til din egen virksomhet, er du helt uenig, noe uenig, noe enig eller helt enig i følgende
påstander:
22

Blant de som har opplevd lovbrudd som ikke er anmeldt, er man i størst grad enig i at forhold ikke anmeldes
fordi politiet som regel henlegger saken. Dette er på linje med 2006, men en nedgang fra 2011.
Blant de andre forholdene til ikke å anmelde er det en økning siden 2011 i andelen som sier manglende
tillit til politiets kompetanse (ble ikke spurt om i 2006). Forhold som mulig tap av omdømme og manglende
forsikringer er i liten grad årsak til ikke å anmelde.
23

3.2 Utro tjenere
3 av 10 virksomheter har avdekket utro tjenere blant egne ansatte og det er noe mer utbredt i offentlig
sektor enn i privat.
Spørsmål: Har din virksomhet noen gang avdekket utro tjenere blant egne ansatte?
Blant de private bedriftene er det 27 prosent som har opplevd utro tjenere, mens det i offentlig sektor
er 34 prosent. Blant bransjer er det mest utbredt i hotell/restaurant, offentlig administrasjon, transport
og varehandel (alle mellom 37 og 40 prosent), men det i minst grad forekommer i tjenesteytende sektor.
Spørsmål: Ble forholdet anmeldt?
24

Blant de som har opplevd utro tjenere, er det ikke mer enn 38 prosent som har anmeldt forholdet. Virksomheter
i offentlig sektor anmelder i langt større grad slike forhold enn det private bedrifter gjør. 61
prosent av de offentlige virksomhetene som har hatt utro tjenere, har anmeldt forholdet, mens kun 31
prosent av de private bedriftene har gjort det. Bransjemessig er det også relativt store forskjeller. Mens 76
prosent av virksomheter med utro tjenere innen offentlig administrasjon har anmeldt slike forholdet, er
det 80 prosent av bygg- og anleggsbedriftene og 78 prosent av industribedriftene i samme situasjon som
ikke har anmeldt det. I tolkningen av disse resultatene skal vi selvsagt huske at vi ikke har spurt om alvorlighetsgraden
i de forholdene som er avdekket.
25

4 RUS OG KONTROLLTILTAK
Under dette tema er virksomhetene spurt om kjennskap til ansattes eventuelle misbruk av rusmidler, spilleavhengighet
og om ulike former for kontroll av ansatte.
4.1 Rusmidler og spilleavhengighet
4 prosent av virksomhetene kjenner til at ansatte er avhengig av pengespill, mens 9 prosent kjenner til
misbruk av rusmidler.
Spørsmål: Jeg vil nå lese opp noen påstander om rusmiddelmisbruk og spillavhengighet og ber deg svare ja eller nei
på følgende:
Selv om det er en tilsynelatende forskjell mellom ulike bransjer og sektor kan forskjellene langt på vei
forklares med virksomhetenes størrelse, jo flere ansatte desto større sannsynlighet for at noen er avhengig
av pengespill eller misbruker rusmidler. Ser vi på virksomheter med 20 ansatte eller flere er det ingen
signifikante forskjeller mellom bransjer og når det gjelder pengespill er det heller ikke forskjell på privat
og offentlig sektor. Når det gjelder rusmidler er det imidlertid en signifikant forskjell mellom sektorene,
men også dette kan trolig forklares med at offentlige virksomheter over 20 ansatte er større enn private
bedrifter over 20 ansatte (i datamaterialet får vi for små undergrupper til å konkludere på dette punktet).
26

4.2 Kontrolltiltak
Det er i stilt spørsmål om tre ulike kontrolltiltak av de ansatte: Kameraovervåking, kontroll av internettbruk
og e-post og annen overvåkning av ansatte i virksomhetens lokaler.
Spørsmål: Jeg vil nå lese opp ulike former for kontroll av ansatte, og ber deg svare ja eller nei på om din virksomhet
gjennomfører følgende:
8 prosent av virksomhetene har kameraovervåking av ansatte i virksomhetens lokaler. Det er naturlige
bransjeforskjeller på dette spørsmålet. 18 prosent innen varehandel og 12 prosent av bedriftene i hotell/
restaurant oppgir at de har det, men noe av dette kan være kameraovervåking av butikk- hotell/restaurantlokaler
generelt og ikke spesifikt ment for å overvåke ansatte.
Kontroll av ansattes internett/epostbruk gjøres av 6 prosent av virksomhetene. Dette gjøres i like stor grad
i offentlig som i privat sektor, mens det er i offentlig administrasjon vi finner virksomheter som i størst grad
har kontroll med ansattes epost- og internettbruk (13 prosent).
6 prosent driver annen kontroll av ansatte i virksomhetens lokaler. Også på dette forholdet er det innen
offentlig administrasjon at dette gjøres i størst grad (12 prosent).
27

Med støtte fra: