MØTEINNKALLING

Sak 2/13
en verden med kraftig befolkningsvekst vil matforsyning og matsikkerhet by på store
utfordringer fremover. Våre etterkommere skal også kunne dyrke egen mat på egen jord.”
Vedrørende det kommunale selvstyre heter det i brevet:
”Jordlovens formål om forsvarlig forvaltning av arealressursene og vern av jordsmonnet som
produksjonsfaktor gir kommunene et stort ansvar. Kommunene har fra 2004 fått økt
myndighet etter jordloven i omdisponerings- og delingssaker. Kommunenes rolle er å utøve et
lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innen rammene av nasjonale
mål”.
Regjeringen har siden gjentatt en rekke ganger at jordvernet skal styrkes, bl.a. i den årlige
St.prp. nr 1. Fylkesmannen viser også til brev av 19.11.10 fra Landbruks- og matministeren og
Miljøvernministeren. I Stortingsmelding nr. 9 (2011 – 2012), “Landbruksmeldingen” heter det
bl.a. følgende om jordvern:
“Regjeringen mener at det med landets begrensede areal for landbruksproduksjon, er
viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealene. Regjeringen vil
ta i bruk virkemidler i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for fremtidige
generasjoner. Målet om å begrense omdisponeringen av jordbruksjord til under 6000 dekar
dyrka mark pr. år videreføres”.
Alstahaug kommune ved et enstemmig kommunestyre, vedtok nytt lokalt landbrukspolitisk
føringsdokument den 27.06.12, ”Landbruksplan for Alstahaug 2012 – 2020” .
I handlingsplan for kapittel ”Bruksstruktur- og arealbruk” er det bl.a. følgende føring:
Kommunen skal legge til rette for økt fritidsbebyggelse i regulerte områder. Og ha
en restriktiv arealforvaltning mht. spredt hyttebygging. Ved behandling av
søknader om regulering og fradeling av tomter til fritidsformål, skal det legges
vekt på å få avtalefestet hytteeiers rettigheter og plikter i forhold til
omkringliggende landbruksareal.
Fradelingen vil etter dette ikke være i tråd med ønsket arealbruk i henhold til kommunens
landbruksplan. Det presiseres at landbruksplanen ikke er et rettslig bindendee dokument, men
et uttrykk for kommunens planer/ønsker for arealbruken.
Selv om tomtene som søkes fradel, ligger i LNF-område sone 2, hvor spredt bolig- og
fritidsbebyggelse kan tillates, er det ikke dermed sagt at det gis tillatelse til fradeling og
bygging på dyrka eller dyrkbar mark.
Arealet som søkes fradelt er stort sett innmarksbeite, delvis grunnlendt. Det kan derfor sies at
ei fradeling ikke vil ha stor betydning for avkastningen eiendommen kan gi, jfr. jordlovens §
12, andre ledd.
Søker anfører at han ønsker å gi tomtene til sine to barn. Dette kan ikke sies å være en
samfunnsinteresse av så stor betydning at fradeling kan tillates.
Jordlovens §§ 9 og 12 inneholder begge formulering om at det skal tas hensyn til drifts -eller
miljømessige ulemper for landbruket i området ved vurdering om omdisponering eller deling.
6