MØTEINNKALLING

MØTEINNKALLING 

Utvalg: FAST UTVALG FOR PLANSAKER 

Møtested: Formannskapssalen 

Møtedato: 23.09.2010 Tid: 13.00 

Eventuelt forfall meldes snarest. 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

SAKSLISTE 

Saksnr. Arkivsaksnr. 

Tittel 

24/10 06/439 

BEHANDLING AV INNSIGELSE TIL BEGRENSET DEL AV 

KOMMUNEDELPLAN FOR SANDNESSJØEN 

25/10 08/1517 

2. GANGS BEHANDLING, REGULERINGSPLAN FOR ÅSEN 

26/10 10/379 

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 

OG PBL. § 1-8 FOR OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 20, BNR. 6 

27/10 09/1261 

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 

OG PBL. § 1-8 FOR OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 84, BNR. 18 

28/10 07/903 

SØKNAD OM FRADELING AV TOMTER TIL FRITIDSHUS FRA GNR. 

69, BNR. 1 

29/10 10/372 

SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV 6 

BOENHETER PÅ HORVNESVN. 79-81, GNR.38, BNR.1331 

30/10 10/101 

KLAGE PÅ SEKTORLEDERS VEDTAK AV 21.06.10: 

RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV BOLIGBYGG PÅ 

PRESTMARKVEIEN 51 

31/10 08/722 

KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI- OG KLIMA - 2. GANGS 

BEHANDLING 

Orienteringssaker: 

Byggeskikkpris 2010 

Status plansaker

Referatsaker 

Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. 

Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. 

Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og 

Sandnessjøen, samt på www.alstahaug.kommune.no 

Sandnessjøen, 15.09.2010 

Bård Anders Langø 

leder

Alstahaug kommune 

Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 

3/10 Fast utvalg for plansaker 25.03.2010 

12/10 Kommunestyret 21.04.2010 


Saksbehandler: John Mardal 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret 

Dok. offentlig: 

X Ja Nei. Hjemmel: 

Møte offentlig 

X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31 

Klageadgang: 

Etter FVL: Ja Nei 

Etter Særlov: Ja Nei 

X Ikke klageadgang 

Arkivsaksnr.: 06/439 

Arkivnr.: L12 

SAK: BEHANDLING AV INNSIGELSE TIL BEGRENSET DEL AV 

KOMMUNEDELPLAN FOR SANDNESSJØEN 

I 

II 

III 

Saksdokumenter (vedlagt): 

Frafall av innsigelse, Fylkesmannen, 21.05.10 

Frafall av innsigelse, Reindriftsforvaltningen, 16.06.10 

Innspill fra Torbjørn Nilssen, 30.05.08 

For revidert plankart og tekstdel samt tilleggsutredning, se 

www.alstahaug.kommune.no/politikk 

Saksdokumenter (ikke vedlagt): 

Øvrige dokumenter i sak 06/439 

Saksutredning: 

Kommunestyret vedtok kommunedelplan for Sandnessjøen 2006-2016 i møte 17.09.08, sak 

44/08. På grunn av innsigelse fra fylkesmannen og reindriftsforvaltningen ble en begrenset del 

av planområdet på Strendene ikke omfattet av planvedtaket. 

Det aktuelle området på ca 589 dekar, er foreslått avsatt til massetak, offentlig havn/kai, 

grønnstruktur/LNF og vegformål. I forslag til bestemmelser framkommer videre et krav til 

regulering som skal legge til rette for industriformål etter uttakets avslutning. 

Hensikten med den foreslåtte arealbruken er å tilrettelegge for nye industriarealer med intern 

sammenheng til Horvnes og Siva-området. 

Innsigelsene til planforslaget var i hovedsak knyttet til friluftslivsinteresser, tindved-forekomst, 

reindriftsinteresser og utilstrekkelig begrunnelse/ dokumentasjon av arealbehovet. 

Tiltakshaver i området er Alstahaug havnevesen KF. Norconsult har på vegne av tiltakshaver 

3

Sak 24/10 

supplert konsekvensutredningen til kommunedelplan for Sandnessjøen med en nærmere 

beskrivelse av behov for arealene, alternative løsninger og virkninger for miljø og samfunn. 

Administrasjonen har på bakgrunn av dette, utarbeidet et redigert forslag til plankart som er 

basert på en sammenstilling av de to ulike alternativer som var ute til offentlig ettersyn i 

henholdsvis 2007 og 2008. Det reviderte plankartet er ikke fult ut i samsvar med de skisserte 

alternativene i tilleggsutredningen fra havnevesenet, verken for arealbruk eller vegløsninger. En 

eventuell endring utover det som er foreslått i revidert plankart vil betinge nytt offentlig 

ettersyn. Det som er ansett som viktigst, sett fra administrasjonens side, er at overordnet 

arealbruk får en endelig avklaring, og at nærmere valg av alternative løsninger for vegføringer 

og intern arealutnyttelse kommer på reguleringsnivå. 

Fylkesmannen og reindriftsforvaltningen har etter forespørsel trukket innsigelser knyttet til 

delplan for Sandnessjøen. I tillegg til de to aktuelle innsigelsene til planforslaget, har det også 

kommet merknad fra Torbjørn Nilssen vedrørende den foreslåtte arealbruken. Innspillet er i 

hovedsak rettet mot forpliktelsen til å ivareta biologisk mangfold og prioriterte naturtyper med 

hensyn til tindved-forekomsten på Strendene. 

Konsekvensene av foreslått arealbruk gjennomgås ikke på nytt da disse er kjent gjennom 

tidligere behandlinger samt tilleggsutredning fra havnevesenet. 

Etter administrasjonens vurdering er det ikke nødvendig med nytt offentlig ettersyn slik 

forslaget nå foreligger, ettersom revidert planforslag ikke medfører endringer utover det som 

har vært kjent gjennom offentlig ettersyn. 

Kommunedelplanen skal sluttbehandles etter plan- og bygningsloven av 1985. 

IV Saksbehandlers innstilling: 

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 20-5 godkjenner kommunestyret foreslått arealbruk 

for begrenset del av Strendene/Horvnes, slik denne framkommer i revidert versjon av 

kommunedelplan for Sandnessjøen, datert 21.07.10. 

Plankartet oppdateres til gjeldende sosi versjon. 

Sandnessjøen, den 07.09.10 

V 

Sektorleders innstilling: 

John Mardal 

Arealplanlegger 

Saksbehandlers innstilling tiltres. 

Sandnessjøen den 14.09.10 

Bjørn Frammarsvik 

Sektorleder 

VI Administrasjonssjefens innstilling: 

Sektorleders innstilling tiltres. 


Børge Toft 

Administrasjonssjef 

Side 4 av 33






Saksbehandler: John Mardal 






Klageadgang: 

Etter FVL: X Ja Nei 

Etter Særlov: X Ja Nei 

Ikke klageadgang 


Arkivnr.: L12 

SAK: 2. GANGS BEHANDLING, REGULERINGSPLAN FOR ÅSEN 

I 

II 


Forslag til plankart, datert 14.09.10 (nedfotografert) 

Forslag til bestemmelser, datert 14.09.10 

Forslag til planbeskrivelse, datert 14.09.10 

(dokumentene er tilgjengelig på www.alstahaug.kommune.no) 


Innspill og øvrige dokumenter i sak 08/1517. 

III Saksutredning: 

Saken gjelder avsluttende behandling av kommunalt forslag til reguleringsplan for Åsen (del av 

Alstenveien, Åsgata, Syv søstres gate og Festningsgata). 

Planforslaget stadfester dagens bruk, og legger endelige føringer for vegløsninger, herunder 

skoleveg, boligbebyggelse, friområder og lekearealer. For nærmere beskrivelse henvises til 

planbeskrivelse og plankart. 

Det faste utvalg for plansaker vedtok i møte 06.05.10, sak 10/10 å legge forslaget ut til 

offentlig ettersyn. Høringsperioden har vært 14.05.10-09.07.10. Kommunen har mottatt i alt 

11 innspill til offentlig ettersyn. Innspill kommenteres fortløpende. Saksbehandlers 

kommentarer i kursiv. 

Sametinget, 28.05.10 

Ingen spesielle merknader, men gjør oppmerksom på tiltakshavers aktsomhetsog meldeplikt 

ihht. kulturminneloven. 

Bente H. Pettersen, 02.06.10 

Viser til at forslag til fortau forbi Åsgata 52 medfører tap av parkeringsplass og ber om at det 

finnes en løsning som sikrer parkeringsplassen. 

5

Sak 25/10 

Kommentar: Avstand fra veggliv Åsgata 52 til formålslinje på det foreslåtte fortauet er ca. 

4,8 meter. Formålslinjene og senterlinje for det aktuelle området kan justeres 0,2 m slik at det 

blir en avstand på totalt ca 5 meter fra veggliv. Justeringen medfører ingen negative 

konsekvenser for andre parter i området da endringen kun berører areal regulert til 

trafikkformål. 

Svein Lyngmo, 07.06.10 

Gjør oppmerksom på at Åsgata 22 pr. i dag ikke har atkomstvei inn til eiendommen. Det bes 

om at kommunen er behjelpelig med å finne en løsning. 

Kommentar: Åsgata 22 har ingen fungerende kjøreatkomst i dag over egen grunn. Den gamle 

atkomsten til eiendommen går fra Alstenveien via Alstenveien 23. Lyngmo er for øvrig også 

eier av Alstenveien 25 som grenser til nr 23. Etter administrasjonens vurdering er det ikke 

aktuelt å legge til rette for offentlig atkomst til boligtomta. Det foreslås at eier selv vurderer 

tiltak som så lang hensiktsmessig bidrar til atkomst fra Alstenveien, samt parkeringsmulighet. 

Det gjøres imidlertid oppmerksom på at den gamle atkomsten fra Alstenveien har behov for 

sikring mot utglidning og at dette er et privat ansvar. 

Politiet, 09.06.10 

Ingen merknader. 

Nord Norsk Termorens AS v/ Harry Bakken, 11.06.10 

Viser til foreslått friområde F1. Det aksepteres ikke omregulering uten kompensasjon. 

Omregulering kan godkjennes dersom kommunen skaffer en tomt med tilsvarende attraktiv 

utsikt og nærhet til sentrum. 

Kommentar: Det aktuelle området angitt som F1 i planforslaget er ikke regulert til 

boligformål tidligere, det er således ikke tale om en omregulering fra bolig til friområde. 

Hele planområdet er imidlertid avsatt til boligformål i delplan for Sandnessjøen uten at det 

på dette plannivået er tatt stilling til deling mellom boligtomter og friområder. Dersom en ser 

bort fra kommunal grunn vil netto tomteareal være 517 m 2 , arealets størrelse samt 

beliggenhet i vegkrysset med eventuelle byggegrenser gjør tomta lite egnelig for bebyggelse. 

Området anbefales beholdt som friområde/grønnstruktur. 

Statens vegvesen, 17.06.10 

Ingen merknader. 

Liv Olaisen, 06.07.07 

Ønsker ikke endring av svingen nedenfor Alstenveien 14, i tilfelle må dette gjøres i langt 

mindre omfang enn det som nå er foreslått. Byggegrensen ønskes trukket tilbake 1,5 meter. 

Avkjørselen til Alstenveien 14 ønskes forskjøvet slik at denne kommer jamt med garasje. 

Kommentar: Bakgrunnen for den foreslåtte endringen er beskrevet ved 1. gangs behandling 

av planforslaget. Administrasjonen kan ikke se momenter av betydning som tilsier at kurven 

ikke skal rettes opp. Når det gjelder byggegrense, vil det etter administrasjonens vurdering 

være av større interesse for beboerne i Alstenveien at byggegrensen holdes nærmest mulig 

vegen og ikke nærmest mulig bebyggelsen da det vil redusere mulighetene for bebyggelse. 

Byggegrensen i forslaget er lagt så nært vegen som nødvendig for å sikre infrastruktursonen. 

Endring av avkjørsel gjøres etter egen søknad. 

Side 6 av 33

Sak 25/10 

NVE, 05.07.10 

Det vises til at en del av planområdet ligger på marine avsetninger. Det anbefales at 

geotekniker vurderer om planlagte tiltak har tilstrekkelig sikkerhet mot utglidning før arbeidet 

startes opp. 

Kommentar: Gjennom detaljprosjektering må det tas stilling til behov for geoteknisk 

vurdering. 

Sigrun Dalen, 07.07.10 

Opplyser at det ikke er egen atkomst til Syv Søstresgt. 28A ettersom veien går over 

eiendommen til Syv Søstres gt. 30A. Det opplyses at veien slik den ligger i dag vedlikeholdes 

og ryddes av kommunen, videre at det ikke finnes grøfter og avløp for overflatevann slik at 

dette renner inn på nr. 28A. Det hevdes at vannet nedfører frostsprenging på grunnmur. Hvis 

ikke forholdende rettes vil det søkes erstatning for skadene samt verdiforringelse ved at 

eiendommen ikke har atkomst. 

Kommentar: Vegen er etter administrasjonens vurdering en privat og felles atkomstveg i et 

boligområde. Det er ikke ønskelig å regulere vegen til offentlig trafikkområde. Dersom det 

oppstår private uklarheter om vegen kan saken vurderes løst gjennom jordskifteretten, jfr. 

jordskifteloven § 2 bokstav h). Kjøreatkomst til tomta er det uansett via kommunal eiendom 

gnr/bnr 38/263 som inngår i det arealet som foreslås regulert til felles privat atkomst. 

Nordland fylkeskommune, 13.07.10 

I forbindelse med bevaringsverdig bebyggelse gjøres det oppmerksom på at det kan være 

ønskelig å ivareta enkeltbygninger, dersom disse har en viktig historiefortellende eller 

miljø-/identitetsskapende funksjon. Det påpekes at bebyggelsen bør ha en viss autentisitetsverdi 

med hensyn til ”gamle vinduer, kledning, taktekke osv. 

Bestemmelsen knyttet til bygningene bes endret slik at det framkommer at disse ikke tillates 

revet. Det anbefales videre gitt føringer som sikrer bevaring av opprinnelige/autentiske 

materialer. 

Kommentar: Det er foretatt en ny gjennomgang av bebyggelsen foreslått til bevaringsverdig 

bebyggelse. Bygningene vurderes fortsatt å inneha bevaringsverdige verdier selv om det er 

foretatt ombygging i noen grad. 

For i bedre grad å sikre verdier ved bevaringsverdig bebyggelse foreslås endringer i 

bestemmelsenes § 1.6. 

§ 1.6 andre ledd foreslås tilført følgende; 

”Ved reparasjon og istandsetting skal så lite som mulig av eksisterende/opprinnelig 

bygningsmaterialer og elementer skiftes ut. Dersom utskifting er påkrevd, skal nye 

bygningselementer og materialer så langt mulig være lik de som erstattes.” 

§ 1.6 tredje ledd endres til følgende; 

”Bevaringsverdig bebyggelse tillates i utgangspunktet ikke revet. Rivingstillatelse kan bare gis 

i tilknytning til godkjent byggesøknad for nybygg. Før riving 

tillates, må det innhentes uttalelse fra Nordland fylkeskommune.” 

Yngve Larsen, 01.07.10 

Det ønskes oppført garasje i Åsgata 30. Det opplyses at eksisterende hus og planlagt garasje 

kommer innenfor foreslått byggegrense mot veg. Garasjen oppgis til en størrelse på 6,5 X 8,5 

meter, og ønskes plassert parallelt 1 meter fra vegbanens formålsgrense. Årsaken er portens 

Side 7 av 33

Sak 25/10 

plassering i forhold til innkjørsel, støttemur for veg og bolig. Prosjektering, støttemur etc. vil 

bestemme endelig plassering. 

Kommentar: Den foreslåtte byggegrensen berører enkelte bygninger i planområdet. 

Byggegrensen får betydning ved nye byggesøknader. Det er foreslått unntaksregler for 

garasjer. 

Det vurderes ikke som hensiktsmessig å justere på foreslåtte veglinjer for å tilrettelegge for 

garasje i Åsgata 30. Denne konkrete saken foreslås løst i forbindelse med detaljprosjektering 

av vegen slik at plasseringen kan sees opp mot støttemur for vegen. 

Bestemmelsenes § 2.1 2. ledd endres ordlyden mht. til garasje plassering slik at plasseringen 

kan skje henholdsvis 5 meter og 1 meter fra formålsgrense veggrunn og fortau. 

Vurdering: 

De endringer av planen som foreslås gjennomført etter offentlig ettersyn vurderes som mindre 

vesentlige. Planforslaget kan derfor vedtas uten nytt offentlig ettersyn. 

IV Saksbehandlers innstilling: 

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12 vedtar kommunestyret forslag til 

områdereguleringsplan for Åsen med følgende mindre vesentlige endringer som er innarbeidet i 

planforslag datert 14.09.10. 

Plankart: 

Plankart oppdateres til sosi-versjon 4.2. 

Formålslinjer og senterlinjer ved Åsgata 52 justeres 0,2 meter. 

Bestemmelser: 

§ 2.1 andre ledd endrer ordlyd fra ”vegens formålsgrense” til ”formålsgrense veggrunn og 

fortau”. 

Bestemmelsenes § 1.6 andre ledd endres til følgende; 

”Ved reparasjon og istandsetting skal så lite som mulig av eksisterende/opprinnelig 

bygningsmaterialer og elementer skiftes ut. Dersom utskifting er påkrevd, skal nye 

bygningselementer og materialer så langt mulig være lik de som erstattes.” 

Bestemmelsenes § 1.6 tredje ledd endres til følgende; 

”Bevaringsverdig bebyggelse tillates i utgangspunktet ikke revet. Rivingstillatelse kan bare gis i 

tilknytning til godkjent byggesøknad for nybygg. Før riving 

tillates, må det innhentes uttalelse fra Nordland fylkeskommune.” 

Planbeskrivelsen oppdateres. 


V 


John Mardal 

Arealplanlegger 

Saksbehandlers innstilling tiltres. 

Side 8 av 33

Sak 25/10 






Sektorleder 

Børge Toft 


Side 9 av 33



1/10 Naturressursutvalget 09.03.2010 


Saksbehandler: Bjørn Frammarsvik 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker 





Klageadgang: 




Arkivsaksnr.: 10/379 Arkivnr.: GNR 20/6 OG 23 

SAK: SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL OG 

PBL. § 1-8 FOR OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 20, BNR. 6 

TILTAKSHAVER: Yngve og Bjørg Norén 

I 


Dispensasjonssøknad av 08.02.10 

Naturressursutvalgets uttalelse av 09.03.10 

Landbruks- og miljøvernsektors uttalelse av 10.03.10 

Brev fra Nordland fylkeskommune av 21.05.10 

II 


Søknad om tillatelse til tiltak av 24.03.10 

III 


(Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 

Søknaden omfatter dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og pbl. § 1-8 i tilknytning til 

oppføring av hytte på ca. 90 m². Avstand til strandlinje er målt til ca. 95 m, mens avstand fra 

nabogrense er målt til ca. 1 m (angitt til 4 m i søknaden). 

Området er i kommuneplanens arealdel disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde – 

sone 1. Dette innebærer at det i utgangspunktet kun tillates bygging som har direkte tilknytning 

til landbruksnæringen. 

Søknaden er også i strid med pbl. § 1-8 (forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag) og pbl. § 

29-4 (redusert avstand til nabogrense). 

Det vises i tillegg til retningslinjer for fritidsbebyggelse i Alstahaug kommune. Det framgår av § 

4 at det som hovedregel kun skal være en bygning for beboelse for hver tomt, og eiendommens 

samlede bruttoareal skal ikke overstige 100 m². 

10

Sak 26/10 

Saken har vært forelagt følgende myndigheter: 

Landbruks- og miljøvernsektor 

Naturressursutvalget 

Nordland fylkeskommune 

Fylkesmannen i Nordland 

Landbruks- og miljøvernsjef framsatte i vedtak av 10.03.10 følgende uttalelse: 

”Landbruks- og miljøvernsektoren har ingen innvendinger til at Bjørg og Yngve Norén gis 

dispensasjon til oppføring av Saltdalshytte type L994-A på gnr. 20, bnr. 6 og 23 i Alstahaug.” 

Naturressursutvalget framsatte i møte 09.03.10 følgende uttalelse: 

”Bjørg og Yngve Norén gis dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-område sone 1 og pbl. § 1-8 

til bygging av Saltdalshytte L994-A på gnr. 20, bnr. 6, bnr. 23, jfr. vedlagte kartkopi.” 

Nordland fylkeskommune gir i brev av 21.05.10 følgende 

Planfaglige vurdering: 

Pbl. § 19-1 tilsier at dispensasjon krever grunngitt søknad. Det er søkers ansvar å grunngi 

søknad. Dette innebærer i praksis at kommunen ikke har lov å gi dispensasjon så lenge det ikke 

foreligger grunngivning for dispensasjonssøknaden. Da søknaden ikke er spesifikt grunngitt 

kan fylkeskommunen ikke se at denne søknaden gjenspeiler kravene til dokumentasjon etter 

lovens § 19-2. Det bes om at kommunen innhenter relevant grunngivning for søknaden før et 

evt. positivt vedtak.Videre er fraværet av negative konsekvenser ikke alene god nok grunn for 

å gi dispensasjon. Dersom kommunen finner grunnlag for dispensasjon bes det om at det settes 

vilkår til dispensasjonen som styrer utforming og omfang av omsøkte tiltak. Det bes videre om 

at vedtak i denne saken tilsendes fylkeskommunen så snart det foreligger. 

Kulturminnefaglige vurdering: 

Det vises til at kommunen, til tross for at eksisterende bygning på gnr. 20, bnr. 6 er omtalt som 

et gammelt nordlandshus og er registrert i SEFRAK, ikke har vurdert forhold vedr. 

kulturmiljø/kulturlandskap og den omsøkte hyttas arkitektur. Bygningen ser ut til å ha 

gjennomgått en del bygningsmessige endringer, men bortsett fra tilbygget som skal rives er den 

tradisjonelle nordlandshusformen bevart. Også det nærliggende bolighuset på gnr. 20, bnr. 1 er 

et eldre SEFRAK-registrert hus. Saltdalshytta er tenkt plassert i et jordbrukslandskap med 

eldre gårdsbebyggelse. Etter fylkeskommunens vurdering gir dette grunn til å stille 

spørsmålstegn ved om denne bygningen med sitt typiske hyttepreg innebærer en god tilpasning 

til miljø og landskap, eller om en evt. ny fritidsbolig bør få en annen utforming. Dette forholdet 

bør uansett være et tema i vurderingen av søknaden/byggetiltaket. Skulle kommunen innvilge 

søknaden, vil fylkeskommunen vise til tiltakshavers aktsomhetsog meldeplikt dersom en 

under markinngrep skulle støte på fornminner, jfr. kulturminnelovens § 8 andre ledd. Det 

forutsettes at nevnte pålegg bringes videre til dem som skal utføre arbeide i marken. 

Fylkesmannen i Nordland har ikke framsatt merknader innen merknadsfristen. 

Vurdering: 

Ifølge pbl. § 19-1 stilles det i dispensasjonssaker krav til grunngitt søknad. Videre stilles det i 

samme paragraf krav til at regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte 

berørt skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 

§ 1-8. 

Side 11 av 33

Sak 26/10 

Ifølge lovens § 19-2 kan kommunen gi dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold 

av loven. 2 forutsetninger må imidlertid ligge til grunn dersom dispensasjon skal kunne gis: 

Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller lovens formålsbestemmelse må ikke 

bli vesentlig tilsidesatt 

Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet 

vurdering. 

Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på 

dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 

Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon skal statlig og regionale rammer og mål tillegges 

særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer 

og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt 

om dispensasjonssøknaden. 

Omtalte eiendom er registrert som fritidseiendom. 

Dispensasjonssøknaden av 08.02.10 er ikke begrunnet. Bygget er tenkt plassert nærmere 

nabogrense enn 4 m. Det er innhentet skriftlig samtykke, men da til plassering nedtil 4 m fra 

nabogrense. Dispensasjonssøknaden omfatter ikke dette forholdet. 

Omsøkte fritidshus er tenkt plassert ca. 95 m fra strandlinjen. Saksbehandler så på denne 

bakgrunn i utgangspunktet ikke at allmennhetens rettigheter påvirkes av omsøkte bygg. 

Konklusjon: 

Det vises til at dispensasjonssøknaden i dette tilfellet ikke er begrunnet (jfr. pbl. § 19-1). Det 

vises også til at prosjektet er i strid med pbl. § 29-4 (krav om min. 4 m til nabogrense), samt til 

retningslinjer for fritidsbebyggelse i Alstahaug kommune, § 4 (som hovedregel kun en bygning 

til beboelse på hver tomt, og samlet bruttoareal på maks. 100 m²). 

Det anbefales på denne bakgrunn at dispensasjonssøknaden i dette tilfellet avslås. Dersom 

planutvalget likevel ønsker å imøtekomme tiltakshaver, bør dette evt. skje gjennom en 

planprosess. 

Side 12 av 33

Sak 26/10 

V Sektorleders innstilling: 

Med hjemmel i pbl. § 19-2 (jfr. § 19-1) avslår planutvalget dispensasjonssøknaden av 08.02.10. 

Det legges vekt på at søknaden i dette tilfellet ikke er begrunnet (jfr. § 19-1), og at fordelene 

ved tiltaket vanskelig lar seg vurdere. Det vises også til at prosjektet er i strid med pbl. § 29-4 

og kommunale retningslinjer for fritidsbebyggelse . 



Sektorleders innstilling tiiltres. 



Sektorleder 

Børge Toft 


UTSKRIFT TIL: Bjørg og Yngve Norèn m/vedlegg 



Landbruks- og næringssektor 


Side 13 av 33











Klageadgang: 




Arkivsaksnr.: 09/1261 Arkivnr.: GNR 84/18 

SAK: SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL OG 

PBL. § 1-8 FOR OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 84, BNR. 18 

TILTAKSHAVER: Ove Bjørnvold 

I 

II 


Dispensasjonssøknad av juni -09 

Brev fra landbruks- og miljøvernsjef av 14.12.09 


Brev fra Nordland fylkeskommune av 07.04.10 

Brev fra Fylkesmannen i Nordland av 21.04.10 

Kopi av formannskapets vedtak av 10.11.70 (mottatt 04.08.10) 


Søknad om tillatelse til tiltak av 06.07.09 

III 



Søknaden omfatter dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og pbl. § 1-8 i tilknytning til 

oppføring av hytte på ca. 50 m². Avstand til strandlinjen vil bli ca. 60 m. 

Det aktuelle området er i kommuneplanens arealdel disponert til landbruks-, natur- og 

friluftsområde – sone 1. Dette innebærer at det i utgangspunktet kun tillates bygging som har 

direkte tilknytning til landbruksnæringen. 

Søknaden vil også være i strid med pbl. § 1-8 vedr. forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs 

sjø. 





14

Sak 27/10 

 


Landbruks- og miljøvernsjef konkluderer i brev av 14.12.09 med at hytta ikke vil svekke 

driftsmulighetene for landbruksdrift i området. 


”Naturressursutvalget tilrår at det gis dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-området sone I og 

byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen, pbl. § 1-8, til bygging av hytte på gnr. 84, bnr. 

18”. 

Nordland fylkeskommune viser i brev av 07.04.10 til at tiltaket ikke er i konflikt med kjente 

verneverdige kulturminner. Fylkeskommunen framsetter likevel følgende merknader: 

”Skulle kommunen innvilge søknaden, vil fylkeskommunen vise til tiltakshavers aktsomhetsog 

meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jfr. kulturminnelovens 

§ 8 andre ledd. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull 

eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner må vi underrettes umiddelbart. Det forutsettes at 

nevnte pålegg bringes videre til dem som skal utføre arbeide i marken.” 

Fylkesmannen viser i brev av 21.04.10 til at vilkårene for å kunne gi dispensasjon er klargjort 

og strammet inn i ny lov. I dette er det en forventning om en innskjerpet dispensasjonspraksis i 

kommunene. Det hevdes at kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det følger av 

pbl. § 19-2 at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres 

fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene 

ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det bemerkes 

bl.a. at dispensasjon ikke skal kunne innvilges bare fordi den ikke kommer i konflikt med 

interessene den berørte arealkategori er ment å ivareta. Det vises videre til at søknaden ikke er 

grunngitt. Dette er et ufravikelig krav etter pbl. § 19-1. Fylkesmannen kan på denne bakgrunn 

ikke se at det i angjeldende sak foreligger positive relevante grunner fra søkers side. Det vises 

til føringer fra sentralt hold om at utbygging i 100-metersbeltet bør unngås, og at forbudet etter 

pbl. § 1-8 uttrykker nasjonale føringer om vern av strandsonen. Avslutningsvis viser 

fylkesmannen til at differensiert strandsoneforvaltning skal skje gjennom helhetlig planlegging 

(kommuneplanens arealdel). Kommunen har ved flere anledninger disponert området til 

landbruks-, natur- og friluftsinteresser. Dette, i tillegg til det nasjonale strandsonevernet, tilsier 

at det skal svært mye til for å kunne innvilge dispensasjon for tiltak med begrenset 

samfunnsnytte, herunder fritidsbolig. 

Vurdering: 




§ 1-8. 






vurdering. 



Side 15 av 33

Sak 27/10 

Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon skal statlige og regionale rammer og mål 

tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om 

planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg 

negativt om dispensasjonssøknaden. 

Omtalte eiendom er registrert som landbrukseiendom, mens bebyggelsen er registrert som 

våningshus som brukes til fritidshus. Hele hjemmelen til eiendommen er overført på søker i 

2009. 

Dispensasjonssøknaden av juni -09 (mottatt 09.07.09) er ikke begrunnet. Søker har senere vist 

til dokumentasjon på at formannskapet i 1970, etter positiv uttalelse fra kommunal 

friluftsnemnd, innvilget unntak fra strandplanloven for tilsvarende oppføring av hytte. 

Nordland fylkes friluftsnemnd aksepterte i vedtak av 23.12.70 på visse vilkår formannskapets 

vedtak. Det vises dog til at hytta ikke ble oppført og at dagens plansituasjon tilsier at området 

ikke skal benyttes til fritidshus. 

Omsøkte fritidshus er plassert ca. 60 m fra strandlinjen i bakkant av en haug. I tillegg går det 

en veg mellom ønsket plassering og strandlinjen til annen tomt som ligger helt nede ved 

strandlinjen. Saksbehandler så på denne bakgrunn i utgangspunktet ikke at allmennhetens 

rettigheter påvirkes av omsøkte bygg 

Konklusjon: 

Det vises til at dispensasjonssøknaden i dette tilfellet ikke er begrunnet (jfr. pbl. § 19-1). Det 

vises også til at kommunen ikke bør gi dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional 

myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden (jfr. pbl. § 19-2 4. ledd). 

Det anbefales på denne bakgrunn at dispensasjonssøknaden i dette tilfellet avslås. Dersom 

planutvalget likevel ønsker å imøtekomme tiltakhaver, bør dette evt. skje gjennom en 

planprosess. 


Med hjemmel i pbl. § 19-2 (jfr. § 19-1) avslår planutvalget dispensasjonssøknaden av juni -09. 

Det legges vekt på at søknaden i dette tilfellet ikke er begrunnet (jfr. § 19-1), og at fordelene 

ved tiltaket vanskelig lar seg vurdere. Det vises også til fylkesmannens svært negative uttalelse 

(jfr. pbl. § 19-2 4. ledd). 



Sektorleder 

Side 16 av 33

Sak 27/10 




Børge Toft 


UTSKRIFT TIL: Ove Bjørnvold m/vedlegg 





Side 17 av 33









2/10 Formannskapet 03.02.2010 








Klageadgang: 





SAK: SØKNAD OM FRADELING AV TOMTER TIL FRITIDSHUS FRA GNR. 69, 

BNR. 1 

HJEMMELSHAVER: Birgit Tangen Jenssen og Torbjørn Tangen 

KJØPER: Birgit Tangen Jenssen 

I 


Søknad om fradelingstillatelse av 09.11.09 m/vedlegg 


Formannskapets vedtak av 03.02.10 

Brev fra Fylkesmannen i Nordland av 15.03.10 

Brev fra Nordland fylkeskommune av h.h.v. 24.03.10 og 11.05.10 

Utsnitt av ”Konsekvensutredninger Kommuneplanens arealdel 2006-2016 del 1 og 2” 

II 


Tidligere søknader og behandlinger av disse, bl.a. planutvalgets sak 49/09 

III 



Søknaden omfatter 2 parseller på til sammen 2,5 dekar. Og vil være et ledd i oppløsning av 

sameiet på eiendommen. Parsell 1 på ca. 2250 m² skal brukes til oppføring av fritidsbolig, mens 

parsell 2 på ca. 250 m² skal brukes til oppføring av naust. 

Søknaden har vært behandlet flere ganger tidligere med betydelig større omfang, og ble da 

avslått (jfr. sektorleders vedtak av 10.10.07, planutvalgets klagesaksbehandling av 18.12.07 og 

planutvalgets behandling av 21.09.09). 

18

Sak 28/10 

Omsøkte areal er i kommuneplanens arealdel disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde 

– sone 1. Dette innebærer at kun bygging som har direkte tilknytning til landbruksnæringen 

tillates. Tilgrensende sjøareal er disponert til akvakultur. 

Søknaden vil også være i strid med pbl. § 1-8 (forbud mot tiltak m.v. langs sjø og vassdrag). 




Nordland fylkeskommune, Kultur- og miljøavdelingen 

Fylkesmannen i Nordland, Miljøavdelingen 

Formannskapet fattet 03.02.10 følgende vedtak: 

”Fradeling av parseller til fritidsformål på inntil 2,5 dekar fra gnr. 69, bnr. 1 er driftsøkonomisk 

forsvarlig, jf. jordloven §§ 1 og 12. Søknaden innvilges etter jordloven. Rekvirering av 

fradeling må skje innen 3 år ellers faller samtykket bort.” 


”Naturressursutvalget tilrår at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og pbl. § 1-8 

til fradeling av to parseller på til sammen ca. 2,5 dekar fra gnr. 69, bnr. 1, jfr. pbl. kap. 19.” 

Nordland fylkeskommune bemerker i brev av 24.03.10 at det ikke kan fattes vedtak i saken før 

forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart ved befaring. Fylkeskommunen viser i 

brev av 11.05.10 til at befaring er foretatt uten at verneverdige kulturminner ble påvist. 

Følgende merknader ble på denne bakgrunn framsatt: 

”Skulle kommunen innvilge søknaden, vil fylkeskommunen vise til tiltakshavers aktsomhetsog 

meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner, jf. kulturminnelovens § 

8 andre ledd. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull 

eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner må vi underrettes umiddelbart. Det forutsettes at 

nevnte pålegg bringes videre til dem som skal utføre arbeide i marken.” 

Fylkesmannen viser i brev av 15.03.10 til forutsetningene i ny lov for å kunne gi dispensasjon. 

Det bemerkes bl.a. at dispensasjon ikke skal kunne innvilges bare fordi den ikke kommer 

direkte i konflikt med interessene den berørte arealkategori er ment å ivareta. Det vises også til 

at anførsler om forenklet eiendomsforvaltning ikke vil kunne anses å være tilstrekkelig for å 

oppfylle vilkårene for dispensasjon gitt i det nye regelverket. Oppløsning av sameiet ved å 

fradele parsell til fritidsformål vil ikke kunne anses som et argument for å tillate fradeling, med 

dertil tilhørende berettiget forventning om utbygging. Det vises videre til bestemmelsenes § 1 

første punkt i arealplanforslaget av 19.06.09 at det innenfor områder avsatt til byggeområder, 

havneformål og småbåthavn ikke kan iverksettes tiltak som nevnt i pbl.85 §§ 84, 86a, 86b og 

93, samt fradeling til slike formål, før området inngår i reguleringsplan. Dette taler for at evt. 

fradeling i angjeldende område bør avventes til det foreligger en helhetlig avklaring på 

detaljplannivå. 

Fylkesmannen ber om å bli underrettet om vedtak i saken. 

Vurdering: 



Side 19 av 33

Sak 28/10 


§ 1-8. 






vurdering. 



Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og 

mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser 

om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt 

seg negativt om dispensasjonssøknaden. 

Den aktuelle saken ble påbegynt i 2007, og er vurdert av bl.a. naturressursutvalget og 

planutvalget flere ganger tidligere. Omfanget var da betydelig større, og forholdsvis store deler 

av strandlinjen inngikk i omsøkt areal. Tidligere søknader er på denne bakgrunn blitt avslått. 

Søknaden er nå redusert til en tomt til fritidshus på ca. 2,2 dekar der nærmeste del av tomten 

ligger ca. 80 m fra strandlinjen. Søknaden omfatter i tillegg en nausttomt på ca. 0,2 dekar som 

er plassert inntil eksisterende nausttomt. Nausttomtens bredde er 10 m. Det hevdes at 

hyttetomten nå har en plassering som gjør at denne ikke kommer i konflikt med allmennhetens 

rettigheter til fri ferdsel i strandsonen (jfr. saksutredning og uttalelse fra naturressursutvalget). 

Hovedbruket er vegløst, og nausttomt er på denne bakgrunn nødvendig for å kunne betjene 

parsellen. Nausttomta har imidlertid begrenset bredde og er plassert inntil eksisterende 

nausttomt. Det hevdes på denne bakgrunn at heller ikke nausttomta i vesentlig grad hindrer 

allmenhetens bruk av strandsonen. Hovedbruket er fraflyttet og det framgår av formannskapets 

saksutredning og vedtak 03.02.10 at omsøkte areal med sin beliggenhet og beskjedne 

landbruksmessige verdi ikke vil ha vesentlig betydning for avkastning av eiendommen eller 

ulemper for landbruksdrift i området. Det kan nevnes at det i opprinnelig forslag til arealdel ble 

tatt høyde for et hyttefelt i dette området. Det ble foretatt en enkel konsekvensutredning av 

innspillet som konkluderte med at området er godt egnet til hyttebygging, men at strandsonen 

måtte bevares uberørt. Dette forslaget var også ute til offentlig ettersyn uten merknader. På 

anmodning fra hjemmelshaverne ble dette innspillet senere tatt ut av planen. 

For hjemmelshaverne vil fradelingen være et ledd i bestrebelsene etter å få oppløst et sameie, 

som over år har vanskeliggjort mulighetene for å holde hovedbruket i hevd (jfr. 

dispensasjonssøknad av 14.05.10). 

Saksbehandler ser i dette tilfellet ingen konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og 

tilgjengelighet. 

Konklusjon: 

Saksbehandler kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene 

i formålsbestemmelsen i dette tilfellet blir vesentlig tilsidesatt. 

Det hevdes også at fordelene ved å gi dispensasjon i dette tilfellet vil være klart større enn 

ulempene etter en samlet vurdering. 

Side 20 av 33

Sak 28/10 

Det anbefales på denne bakgrunn at dispensasjon i dette tilfellet gis, og at fradelingstillatelse 

som omsøkt imøtekommes. 

V 


Med hjemmel i pbl. § 19-2 gir planutvalget dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for 

fradeling til omsøkte formål. 

Med samme hjemmel gir planutvalget dispensasjon fra pbl. § 1-8 for omsøkte tomteplassering. 

Utvalget vil hevde at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i 

formålsbestemmelsen i dette tilfellet ikke blir vesentlig tilsidesatt. Utvalget vil etter en samlet 

vurdering også hevde at fordelene ved å gi dispensasjon i dette tilfellet er klart større enn 

ulempene. 

Med hjemmel i pbl. § 93 h) gir planutvalgets fradelingstillatelse i h.h.t. søknad av 09.11.09 med 

kartvedlegg datert 03.11.09. 

Merknader/vilkår: 

Rett til adkomst og evt. vann- og avløp over hovedbruket må sikres ved tinglyst erklæring. 

Det vises til tiltakshavers aktsomhetsog meldeplikt i h.h.t. kulturminnelovens § 8 annet 

ledd som framgår av fylkeskommunens uttalelse. 






Sektorleder 

Børge Toft 


UTSKRIFT TIL: Birgit Tangen Jenssen 

Torbjørn A. Tangen 




Side 21 av 33










Klageadgang: 





SAK: SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV 6 BOENHETER 

PÅ HORVNESVN. 79-81, GNR. 38, BNR. 1331 

TILTAKSHAVER: Helgeland Boligpartner AS 

I 

II 


Søknad om rammetillatelse av 02.02.10 m/vedlegg 


III 



Søknaden omfatter 2 bygg med 6 boenheter på totalt ca. 380 m² i 2 etg. 

Gjeldende reguleringsplan er Andvågen. Det framgår av bestemmelsenes § 1.1 c) at 

bebyggelsen skal oppføres som frittliggende bygninger. Det vises også til begrensningen på 

gesims- og mønehøyde i h.h.t. § 1.1.d) på h.h.v. 3,7 og 7,3 m. 

Det er i dette tilfellet lagt opp til en sammenhengende bebyggelse. Gesims- og mønehøyde er 

oppgitt til h.h.v. 5,16 og 7,3 m. Dette innebærer at en imøtekommelse av søknaden er avhengig 

av dispensasjon (jfr. egen søknad av 21.12.09). 

Vurdering: 

Det framgår av § 1.1 c) at bebyggelsen skal oppføres som frittliggende. Begrepet er ikke 

definert i reguleringsbestemmelsene. Det vises til veileder om grad av utnytting (T-1459) utgitt 

av Miljøverndepartementet og Statens bygningstekniske etat. Frittliggende bebyggelse er her 

definert som eneboliger og horisontalt og vertikalt delte tomannsboliger. Dersom denne 

definisjonen legges til grunn vil det ene bygget med 4 boenheter være i strid med 

reguleringsbestemmelsenes begrensninger av bygningstype. Prosjektet vil i tillegg være i strid 

med bestemmelsenes begrensning av gesimshøyde. 

Ifølge pbl. § 19-1 stilles det i dispensasjonssaker krav til grunngitt søknad. Ifølge lovens § 19-2 

kan kommunen gi dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. 2 

forutsetninger må imidlertid ligge til grunn dersom dispensasjon skal kunne gis: 

22

Sak 29/10 




vurdering. 



Det vises også til at de ulike arealplaner er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess 

etter reglene om offentlighet og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant og fravike 

disse. 

Omsøkte bebyggelse vil ikke overskride regulert utnyttingsgrad, men bebyggelsen har høyde 

og volum som gjør at den kan virke dominerende i forhold til omgivelsene. Bebyggelsen ligger 

imidlertid noe adskilt fra øvrige eneboligbebyggelse, grensende til kommunal PU-bolig i 

nordøst og med forsamlingslokale og 2-mannsbolig i 2 etg. i nærområdet. 

Ingen naboer har merknader til tiltaket. 

Konklusjon: 

Saksbehandler viser til at omsøkte eiendom ligger noe ”adskilt” fra det øvrige eneboligområdet 

og med maks. høyde tilsvarende regulert mønehøyde. Det vises også til at byggene har en form 

som bryter inntrykket av store volum. Det antas at en dispensasjon ikke i vesentlig grad 

tilsidesetter hensynene i planbestemmelsene, og hevdes at fordelene ved å gi dispensasjon er 

klart større enn ulempene. 

Det anbefales på denne bakgrunn også at rammetillatelse gis. 


Med hjemmel i pbl. § 19-2 gir planutvalget dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for 

omsøkte bygningsform og overskridelse av gesimshøyde. 

Det legges vekt på at eiendommen ligger noe ”adskilt” fra det øvrige eneboligområdet og med 

maks. høyde tilsvarende regulert mønehøyde. Det vises også til at byggene har en form som 

bryter inntrykket av store volum. 

Med hjemmel i pbl. § 93 (jfr. § 95 a pkt. 1) gis det rammetillatelse for for omsøkte tiltak i 

samsvar med søknad av 02.02.10, med tegninger datert 15.10.09. 

Med hjemmel i GOF § 16 godkjenner utvalget foretaket Halvorsen & Reine AS for ansvarsrett 

innen følgende godkjenningsområder: 

Godkjenningsområde 

Tiltaksklasse 

Ansvarlig søker for bygninger og installasjoner 2 

Ansvarlig for arkitekturprosjektering/kontroll 2 

Merknader/vilkår: 

Skillekonstruksjonen mellom boenhetene skal utføres i konstruksjoner min. EI 30 

Skillekonstruksjonen mellom boenhetene skal utføres i h.h.t. VTEK § 8-4 

Side 23 av 33

Sak 29/10 

Boenhetene skal utstyres med brannslokkingsutstyr og røykvarslere (jfr. TEK § 7-25 og 

27) 

På loft bør minst hvert annet rom ha vindu som tilfredsstiller kravene til rømningsvindu i 

VTEK § 7-27, og som har underkant høyst 5,0 m over planert terreng. 

Det må framlegges avfallsplan i h.h.t. avfallsforskriftens kap. 15 

Det må framlegges en vurdering av grunnforhold/evt. grunnundersøkelse 

Tillatelsen taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er igangsatt innen 3 år. Det samme gjelder hvis 

arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år (jfr. pbl. § 96) 

Bygningen eller deler av den må ikke tas i bruk til annet formål enn forutsatt i denne tillatelsen. 

Bygningen eller deler av den må ikke tas i bruk uten at ferdigattest eller midlertidig 

brukstillatelse er gitt (jfr. § 99). 

Det må utføres nødvendig kontroll slik at tiltaket ikke strider mot bestemmelser gitt i eller i 

medhold av pbl. 

Skifte av tiltakshaver under gjennomføringen skal straks meldes til kommunen både av den 

opprinnelige og nye tiltakshaveren. Det samme gjelder ved eierskifte (jfr. pbl. § 97 nr. 4). 

Vedtaket kan påklages i h.h.t. pbl. § 15 og forvaltningslovens § 28. Klagefrist er 3 uker fra 

melding om vedtaket er mottatt. 






Sektorleder 

Børge Toft 


UTSKRIFT TIL : Tiltakshaver 

Ansvarlig søker 

Alstahaug kommune, feiervesenet 

Alstahaug kommune, vannverket 

Side 24 av 33













Klageadgang: 





SAK: KLAGE PÅ SEKTORLEDERS VEDTAK AV 21.06.10: RAMMETILLATELSE 

FOR OPPFØRING AV BOLIGBYGG PÅ PRESTMARKVEIEN 51 

I 

II 


Søknad om rammetillatelse av 11.01.10 m/vedlegg 

Merknader av 11.01.10 fra eier av Prestmarkveien 56, Roy Tore Thoresen 

Merknader av 11.01.10 fra eier av Per Gynts gt. 24, Jostein Mo Andersen og Monica 

Hakvåg Rønning med påtegning fra eierne av Prestmarkveien 49, 52, 53, 54, 56, 58 og 

60 samt Peer Gynts gt. 22. 

Brev fra tiltakshaver av 06.04.10 (jfr. søknad om endringstillatelse av 30.03.10) 

Rammetillatelse av 21.06.10 

Klage av 26.06.10 fra eier av Prestmarkveien 54, Ole-Gerhard Rinø med påtegning fra 

eierne av Prestmarkveien 56 og 58 samt Peer Gynts gt. 11A og B, 13B og 24. 


Søknad om igangsettingstillatelse for grunnarbeid av 25.06.10 

Igangsettingstillatelse for grunnarbeid av 26.07.10 

Søknad om igangsettingstillatelse for bygningsmessige arbeider av 01.08.10 

Igangsettingstillatelse for bygningsmessige arbeider av 13.09.10 

III 



Søknaden omfatter bolig m/2 boenheter på til sammen ca. 153 m² i 2 etg. samt loft og kjeller. 

Gjeldende reguleringsplan er Sandnessjøen Vest av 18.12.51. Det framgår av bestemmelsenes 

pkt. 1 at bebyggelsen skal være villamessig med våningshus på ikke over to fulle etasjer. Videre 

framgår det av pkt. 3 at gesims- og mønehøyde ikke skal overskride h.h.v. 7 og 9 m. I pkt. 5 

settes det forbud mot nedskjæringer i takflaten. 

25

Sak 30/10 

Prosjektet vil være avhengig av dispensasjon fra bestemmelsenes pkt. 1, 3 og 5 (jfr. egen 

dispensasjonssøknad av 31.05.10). 

I administrativt vedtak av 21.06.10 er det gitt dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for 

omsøkte tiltak. Det er lagt vekt på at nedskjæringen ligger tilbaketrukket, og bare i liten grad 

vil påvirke inntrykket av større høyde. Det vises også til at altan i 2. etg. kombinert med 

garasje i kjeller vanskelig lar seg løse. Omfanget på bygget er redusert for i større grad å 

imøtekomme naboer og planbegrensninger. Det er i samme vedtak på visse vilkår gitt 

rammetillatelse. 

Klagen er mottatt 29.06.10 og anses lovlig framsatt. 

Begrunnelsen for klagen er sammenfattet i følgende setninger: 

”I klar tekst så protesterer vi på det sterkeste mot at Alstahaug kommune legger til rette for en 

utbygging av leiligheter i Prestmarkveien 51, uten at man samtidig ivaretar trafikksikkerheten 

på en tilfredsstillende måte. Vi er med andre ord ikke negative til at eier av Prestmarkveien 51 

gis anledning til å bygge. Det vi protesterer på er at man ikke ser bygningsvedtak og 

ivaretakelse av sikkerhet i en sammenheng.” 

Det er også gitt igangsettingstillatelse for grunnarbeid på bakgrunn av søknad av 25.06.10, og 

igangsettingstillatelse for bygningsmessige arbeider på bakgrunn av søknad av 01.08.10. 

Vurdering: 

Nabomerknader i tilknytning til søknad om rammetillatelse er sammenfattet i saksutredningen 

for rammetillatelsen. I forhold til byggehøyde, antall boenheter og trafikksikkerhet tok 

tiltakhaver i stor grad hensyn til nabomerknadene. Mønehøyden ble redusert og er nå på 

samme nivå som eksisterende bolig på eiendommen. Boligformål i u.etg. ble byttet ut med 

garasje. Dette reduserte antall boenheter fra 3 til 2. Det ble også tatt høyde for en gangsti forbi 

eiendommen. 



berørt skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon. 

Saksbehandler kan ikke se at regionale og statlige myndigheter i dette tilfellet berøres. 

Ifølge lovens § 19-2 kan kommmunen gi dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i 

medhold av loven. 2 forutsetninger må imidlertid ligge til grunn dersom dispensasjon skal 

kunne gis: 


bli vesentlig tilsidesatt. 

Fordelene ved å dispensere må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. 



Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon skal statlige og regionale rammer og mål 

tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om 

planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg 

negativt om dispensasjon. 

Med et frittliggende bygg med 2 boenheter vil tiltaket måtte sies å komme inn under begrepet 

”åpen villamessig”. Det framgår av søknaden at etasjetallet er oppgitt til 4. Det antas at u.etg. 

Side 26 av 33

Sak 30/10 

m/garasje har himling lavere enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå og dermed ikke 

inngår i etasjetallet. Etasjetallet vil da bli 3. Dette vil føre til overskridelse av planens 

begrensning på 2 fulle etasjer og antas å være avhengig av dispensasjon. I tillegg vil 

gesimshøyden bli betydelig overskredet, men da som følge av nedskjæring i takflaten og 

terrengsenking for å få til parkering i u.etg. Saksbehandler viser til fordelen ved at parkering i 

stor grad skjer ut av gaten og under huset, og kan ikke se at naboer påvirkes i form av for 

eksempel tapt utsikt. 

Det er heller ikke riktig som nevnt i klagen at kommunen gir igangsettingstillatelse uten at man 

samtidig ivaretar trafikksikkerheten. Det framgår bl.a. av brev fra tiltakshaver av 19.03.10 at 

den gamle granhekken som hindrer sikt i krysset Peer Gynts gate/Prestmarkveien skal fjernes. 

Videre skal det anlegges en gangsti langs eiendommen i Peer Gynts gate og Prestmarkveien. I 

søknad om endringstillatelse av 30.03.10 er gangstien beskrevet med bredde 1,5 m (framgår 

også av situasjonsplanen). 

Kommunen vurderer i tillegg en omregulering av området. Eksisterende plan er som nevnt fra 

1951 og upraktisk i forhold til eksisterende boligbehov/basert på en annen trafikktetthet. 

Konklusjon: 

Saksbehandler viser til at det antas at en dispensasjon ikke i vesentlig grad tilsidesetter 

hensynene i planbestemmelsene, og hevder at fordelene ved å gi dispensasjon i dette tilfellet er 

klart større enn ulempene. Dette forholdet understrekes ovenfor fordi det ikke i tilstrekkelig 

grad framgår av sektorleders vedtak av 21.06.10. 

Det hevdes at vurdering av trafikksikkerhet var en del av grunnlaget for vedtaket om 

dispensasjon og rammetillatelse av 21.06.10. 

Det anbefales på denne bakgrunn at planutvalget stadfester sektorleders vedtak og at klagen 

ikke tas til følge. 


Planutvalget kan ikke se at det i klagen framsettes tungtveiende momenter som ikke var med i 

grunnlaget for behandlingen av rammetillatelsen. 

Utvalget fastholder på denne bakgrunn sektorleders vedtak av 21.06.10, og klagen tas ikke til 

følge av underinstans. 

Saken oversendes statlig klageinstans (Fylkesmannen i Nordland) til avgjørelse. 



Sektorleder 




Børge Toft 


UTSKRIFT TIL: Tiltakshaver 

Side 27 av 33

Sak 30/10 

Klager 

Fylkesmannen i Nordland m/vedlegg 

Side 28 av 33












Klageadgang: 



X Ikke klageadgang 


Arkivnr.: 143 K21 

SAK: KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA – 2. GANGS 

BEHANDLING 

I 

II 


Forslag til kommunedelplan for energi og klima 

Innspill fra Fylkesmannen i Nordland av 26.05.10 

Innspill fra NVE av 03.06.10 

Innspill fra Statens vegvesen av 09.06.10 

Innspill fra Nordland fylkeskommune av 29.07.10 


Planutvalgets sak 42/08 

Planutvalgets sak 16/10 

III 



Saken gjelder 2. gangs behandling av forslag til kommunedelplan for energi og klima. 

Planarbeidet ble vedtatt igangsatt 04.09.08 i h.h.t. følgende vedtak i planutvalget: 

”Det iverksettes et arbeid med Energi- og klimaplan for Alstahaug kommune. 

Planarbeidet organiseres i samarbeid med Helgeland Regionråd iht. lov 2008-06-27 nr. 71: Lov 

om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Kapittel 9: Interkommunalt 

samarbeid. 

Det opprettes en plangruppe med en deltaker fra hver kommune. Fra Alstahaug oppnevnes: 

Inge Skjemstad. 

Kommunene vil gjennom Helgeland Regionråd delta i programmet ”Livskraftige kommuner” i 

regi av Kommunenes sentralforbund. 

29

Sak 31/10 

Det kreves at produksjon av el-kraft ved Alstahaug kommune sine vannanlegg i Botn utredes 

straks.” 

Planforslaget gir en oversikt over historikk, status og utvikling av klimagassutslipp og 

energiforbruk i Alstahaug kommune. Det viser potensielle fornybare energikilder og det er 

listet opp mål og tiltak for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. 

Planutvalget vedtok 06.05.10 å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn i 6 uker (jfr. pbl. § 

11-14), dvs. fram til 28.06.10. 

Kommunen har i løpet av nevnte priode mottatt innspill fra følgende myndigheter 

(saksbehandlers kommentarer i kursiv): 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 

NVE stiller seg i brev av 03.06.10 positiv til at kommunen utarbeider energi- og klimaplan. 

Det understrekes at planer om energiproduksjons- og energioverføringsanlegg må sendes NVE 

for vurdering etter blant annet energiloven, vannressursloven og vassdragsreguleringsloven om 

konsesjonsplikt. 

Kommentar:Kommunen vil påse at planer om energiproduksjons- og energioverføringsanlegg 

sendes NVE for vurdering etter ovennevnte lover i forhold til spørsmål om konsesjonsplikt. 

Statens vegvesen, avd. Nordland 

Statens vegvesen har i brev av 09.06.10 ingen merknader til planen. 

Fylkesmannen i Nordland: 

Fylkesmannen i Nordland beklager i brev av 26.05.10 at innspillet kommer sent. Det vises 

generelt til at kommunene ved arbeidet med planen bør produsere faktisk kunnskap om de 

enkelte kilder til klimautslipp i kommunen. Aktuelle tiltak for utslippskutt skal kunne realiseres 

og de må følges opp i annen planlegging og forvaltning i kommunene; handlingsplan, 

økonomiplan og realbehandles i kommunens årlige budsjettbehandling. For en evt. senere 

prioritering mellom tiltak bør både tiltakenes kostnad og effekt framgå av planen, og det bør 

identifiseres indikatorer for evaluering av det enkelte tiltak. 

Miljøfaglig innspill: 

Fylkesmannen viser til at langsiktig arealplanlegging basert på rikspolitiske retningslinjer trolig 

vil være kommunens viktigste innfallsvinkel i arbeidet med å redusere klimagassutslipp og 

energibruk. For et best mulig grunnlag i vurderingen av konsekvensene av arealplanleggingen 

bør det settes krav om at det utarbeides CO2-regnskap som en del av konsekvensutredningen. 

Areal- og transportplanlegging bør ses i sammenheng med utviklingen av kollektivtransport. 

Landbruksfaglig innspill: 

Fylkesmannen viser til at en vesentlig del av klimautslippene i Nordland har sitt opphav i 

aktiviteter knyttet til landbruksnæringen. I tilknytning til kommunens energi- og klimaplan er 

det derfor av stor betydning at det produseres konkret kunnskap om de faktiske 

klimautslippene og om hvordan disse skal reduseres ved den enkelte utslippskilde. Det 

anbefales at st.meld. nr. 39 (2008-2009) ”Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen” 

legges til grunn for arbeidet med landbruksdelen av klima- og energiplanen. Spesielt vises det 

til at gjødselhåndtering bør behandles i energi- og klimaplanen med hensikt å begrense utslipp 

av metan- og lystgass. Mulighetene og forutsetningene for å realisere et felles biogassanlegg 

bør gjøres best mulig rede for. Det foreslås følgende midlertidige tiltak: 

Side 30 av 33

Sak 31/10 

 

 

 

 

Kontroll av at foretak har en gjødselplan og at denne blir fulgt 

Innskrenke tidsperioden og arealkravene for lovlig spredning av gjødsel ved å fastsette 

lokal forskrift. 

Innskjerpe praktiseringen av dispensasjonsadgangen til å spre husdyrgjødsel utenfor den 

tillatte perioden 

Gjennomgå og vurdere forholdene for gjødsellagring ved det enkelte bruk. 

Fylkesmannen understreker viktigheten av at interntransport i landbruket begrenses så langt 

råd er. Det vises også til at kommunens klima- og energiplan kan behandle tiltak for å fremme 

lokal produksjon av mat- og råvarer, og at et aktuelt tiltak for å øke lageret av bundet karbon 

kan være å etterstrebe bruk av trevirke i bygningsmassen. Det vises også til at kommunen i 

energi- og klimaplanen bør legge føringer for forvaltningen av myrareal i senere 

kommuneplaner. Det vises til at 13% av utslippene av lystgass skyldes kultivering av myr. 

Avslutningsvis sies det noe om jordbrukets sårbarhet for klimaendringer. 

Kommentar: Fylkesmannen framsetter i hovedsak generelle merknader til planen. Det 

kommunal planarbeidet ivaretar i stor grad de forutsetninger som fyllkesmannen legger til 

grunn. Fylkesmannen har vektlagt aktiviteter knyttet til landbruksnæringen i noe større grad 

enn det er lagt opp til i planen. Saksbehandler viser imidlertid til viktigheten av at mål og 

tiltak i denne omgang får et realistisk omfang. Kommunen er likevel enig i at aktiviteter i 

landbruket bidrar til en vesentlig del av klimautslippene i Nordland og vil legge større vekt på 

disse aktivitetene ved rullering av planen. 

Nordland fylkeskommune: 

Nordland fylkeskommune beklager i brev av 29.07.10 at høringsfristen er overskredet og stiller 

seg i stor grad positiv til planen, men påpeker at de ikke har vært varslet om oppstart av 

planarbeidet i h.h.t. kapittel 11 i pbl., og at fylkeskommunen derfor ikke er gitt anledning til å 

uttale seg i saken tidligere. Det påpekes også at det ikke framgår av plandokumentet hvorvidt 

planarbeidet er gjennomført i tråd med Statlige planretningslinjer for kommunal klima- og 

energiplanlegging. Det bes om at disse ses til ved en evt. rullering av planen. 

Planens visjon, mål og tiltak: 

Her savnes prioritering mellom tiltakene. Når det gjelder tiltak T1.7 bemerkes at det kunne 

være hensiktsmessig å konkretisere hvor mange kommunale virksomheter/institusjoner man ser 

for seg å sertifisere innen 31.12.12. 

Integrering av klimaplanen i kommunal planlegging: 

Fylkeskommunen understreker viktigheten av at planen utformes slik at målsetting og tiltak på 

sikt integreres i kommuneplanens samfunnsdel og –arealdel. Av plandokumentet er det uklart 

hvorvidt kravene til kommunedelplaner, jf. kapittel 11 i plan- og bygningsloven er tilfredsstilt 

gjennom planarbeidet. Dette gjelder spesielt kravene knyttet til oppstartsmelding med mulighet 

for innspill, annonsering av planarbeidet samt medvirkning underveis i planprosessen. Videre 

bør tittelen gjenspeile planens status som kommunedelplan og det bør opplyses om planens 

varighet. 

Sårbarhet og tilpasning til klimaendringer: 

Fylkeskommunen viser til at effekten klimaendringer kan få for Alstahaug kommune ikke 

omtales i planen. 

Regional plan: 

Side 31 av 33

Sak 31/10 

Fylkeskommunen viser til at Fylkesrådet i Nordland legger ut Regional plan – 

Klimautfordringene i Nordland til offentlig ettersyn fra august til oktober 2010. Det bes om at 

Alstahaug kommune vurderer om noen av målsettingene og tiltakene i forslag til regional plan 

kan være aktuelle å ta inn i kommunens energi- og klimaplan. 

Kommentar: Mangelfull varsling om oppstart er kommentert i saksutredning i tilknytning til 

planutvalgets 1. gangsbehandling av planen. Det framgår her at offentlige organer ikke er 

varslet særskilt om igangsetting (jfr. pbl. § 11-12). Både fylkesmannen og fylkeskommunen 

kom imidlertid med generelle innspill på fellessamlingene. Annonsering er utført i h.h.t. pbl. 

kap. 11. I forhold til medvirkning (jfr. pbl. § 5-1 og Statlige retningslinjer for klima- og 

energiplanlegging i kommunene) framgår det at innbyggerne er oppmodet til å komme med 

forslag til tiltak. Det vises også til visjonskonkurranse der spesielt barn og unge gjennom 

skolene ble oppfordret til å bidra. Så er også bedrifter med størst energiforbruk oppmodet til 

å bidra med redegjørelse for pågående arbeid for å redusere dette. Når det gjelder Statlig 

planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene var denne ute på alminnelig 

høring mens planarbeidet pågikk og ble fastsatt 04.09.09. Høringsutkastet ble sett til i 

planarbeidet, men vil selvsagt bli tillagt større vekt ved rullering av planen. 

Det vil bli vurdert å prioritere tiltakene og konkretisere antall kommunale 

virksomheter/institusjoner i tilknytning til rullering av planen. I 1. gangsutgaven av planen 

tas det høyde for at minst en virksomhet/institusjon miljøfyrtårn-sertifiseres. Erfaringer med 

ordningen vil gi bedre grunnlag for tallfesting i tilknytning til rullering. Saksbehandler er 

enig i at tittelen på planen bør gjenspeile planens status som kommunedelplan og at det bør 

opplyses om planens varighet. Det antas naturlig å sette varigheten til perioden 2010-2020 

(jfr. bl.a. delmål 1 og 2 med tidsperspektiv fram til 2020). Handlingsdelen av planen er 

tilpasset en rullering hvert 4. år. 

Det vil bli utarbeidet en redegjørelse av sårbarhet og tilpasning til klimaendringer for 

Alstahaug kommune som vil bli inntatt i planen ved rullering. 

Saksbehandler har også sett til forlag til Regional plan – Klimautfordringene i Nordland 

(mottatt 20.08.10). Målsettingene i kommunal plan hevdes i stor grad å være sammenfallende 

med forslag til regional plan. Saksbehandler viser til viktigheten av at mål og tiltak i denne 

omgang får et realistisk omfang. Kommunen vil ha et større fokus på regional plan ved 

rullering av kommunal plan. 

Vurdering: 

Det vises til vurdering i tilknytning til planutvalgets 1. gangsbehandling av planen samt til 

ovenstående kommentarer til innspill. 

Konklusjon: 

Foreliggende forslag til kommunedelplan for energi og klima anbefales vedtatt, dog med 

følgende endringer: 

Tittelen på planen endres til: ”Kommunedelplan for energi og klima” 

Planens varighet inntas på forsiden 

V 


Side 32 av 33

Sak 31/10 

Med hjemmel i pbl. § 11-15 vedtar kommunestyret kommunedelplan for energi og klima med 

følgende mindre vesentlige endringer: 

Tittelen på planen endres til: Kommunedelplan for energi og klima” 

Planens varighet (2010-2020) inntas på forsiden 






Sektorleder 

Børge Toft 


Side 33 av 33

MØTEINNKALLING

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?