MØTEINNKALLING

Utvalg: NATURRESSURSUTVALGET 

Møtested: Formannskapssalen 

Møtedato: 09.03.2010 Tid: 12.00 

Eventuelt forfall meldes snarest. 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

MØTEINNKALLING 

Saksnr. Arkivsaksnr. 

Tittel 

1/10 10/379 

SALTDALSHYTTE 

2/10 09/1261 

HYTTE 

SAKSLISTE 

3/10 10/48 

HANDLINGSPLAN FOR NARREGLYE I NORGE 

4/10 10/376 

DELING AV GRUNNEIENDOM SAMEIE 

5/10 09/607 

ANKE - DISPENSASJON MOTORFERDSEL I UTMARK 

6/10 09/1925 

ETTERSØK I FORBINDELSE MED ÅRETS ELGJAKT 

Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. 

Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. 

Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og 

Sandnessjøen, samt på www.alstahaug.kommune.no 

Sandnessjøen, 10.03.2010

Alstahaug kommune 

Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 

1/10 Naturressursutvalget 09.03.2010 

Saksbehandler: Svein Åsen 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): 

Dok. offentlig: 

x Ja Nei. Hjemmel: 

Møte offentlig 

x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31 

Klageadgang: 

Etter FVL: x Ja Nei 

Etter Særlov: x Ja Nei 

Ikke klageadgang 

Arkivsaksnr.: 10/379 Arkivnr.: GNR 20/6 OG 23 

SAK: SALTDALSHYTTE 

I 

II 

Saksdokumenter (vedlagt): 

-Søknad om dispensasjon for bygging av saltdalshytte 

- Kartkopi med plassering av hytte inntegnet 

- Fasadetegning 

Saksdokumenter (ikke vedlagt): 

III 

Saksutredning: 

(Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 

Saken gjelder søknad om dispensasjon fra PBL.§ 1-8 og kommuneplanens arealdel for 

oppføring av hytte på gnr. 20 bnr. 6 og 23. Området er i kommunedelens arealdel disponert til 

LNF-område sone 1, hvor det i utgangspunktet kun tillates bygging som har direkte tilknytning 

til landbruksnæringen. Søknaden er videre delvis i strid med pbl. § 1-8 som gjelder tiltak langs 

sjø og vassdrag. 

NRU skal behandle saken etter miljøvernlovgivningen og ut fra friluftsloven og hensynet til 

almenhetens tilgang til strandsonen. 

Bnr. 6 ble etablert i 1959, og har dermed vært bebygd i lang tid. I tillegg til det gamle 

vånigshuset, er det også to mindre uthus på eiendomen . Deler av det gamle våningshuset er i 

meget dårlig forfatning, og vil etter søkernes opplysninger bli revet. Den omsøkte hytta blir 

liggende lenger fra havet enn eksisterende bebyggelse, og vil derfor ikke forværre almenhetens 

tilgang til strandsonen. 

IV Saksbehandlers forslag til uttalelse: 

Bjørg og Yngve Noren gis dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-område sone 1 og pbl §1-8 til 

bygging av Saltdalshytte L994-A på gnr. 20 bnr. 6 og 23 , jfr. vedlagte kartkopi . 

2

Sak 1/10 

Sandnessjøen, den 1. mars 2010 

V Sektorleders innstilling: 

Sektorleder tiltres saksbehandlers innstilling. 

Svein Åsen 

Skogbrukssjef 

Sandnessjøen den, 1. mars 2010 

VI 

Administrasjonssjefens innstilling: 

Hans Løvmo 

Landbruks- og miljøvernsjef 

Avventer innstilling til saken sluttbehandles. 

Sandnessjøen den 02.03.2010 

Børge Toft 

Administrasjonssjef 

Side 3 av 16










Klageadgang: 

Etter FVL: Ja Nei 

Etter Særlov: Ja Nei 

x 


Arkivsaksnr.: 09/1261 Arkivnr.: GNR 84/18 

SAK: SØKNAD OPPFØRING HYTTE PÅ GNR. 84 BNR.18 

I 

II 


-Søknadsskjema 

-Kart 

-Plantegning 


III 



Saka gjelder søknad om bygging av hytte på gnr. 84 bnr. 18 i Alstahaug. Det aktuelle området 

ligger øst for Svinesveien på Tjøtta. Området er regulert til LNF-område sone 1, hvor bygging 

av fritidsbebyggelse i utgangspunktet ikke tillates. Tiltaket vil også være i strid med 

byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø. 

Hytta er planlagt plassert på en skogkledd holme. På nordøstsida og sørvestsida av denne 

holmen er det fraskilt to boligtomter, bnr, 27 og 45 og det går en vei inn til bnr. 27. 

Hytta vil derfor ikke ødelegge landskapsbildet eller forværre almenhetens muligheter for bruk 

av strandsonen. 


Naturressursutvalget tilrår at det gis dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-område sone 1 og 

byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen, pbl. § 1-8, til bygging av hytte på gnr. 84 bnr. 

18. 

Sandnessjøen, den 14.12.09 

V 

Sektorleders forslag til uttalelse: 

Svein Åsen 

skogbrukssjef 

Sektorleder tiltres saksbehandlers uttalelse. 

4

Sak 2/10 


Hans Løvmo 

Landbruks- og miljøvrnsjef 

VI Administrasjonssjefens innstilling: 

Avventer innstilling til saken sluttbehandles i Planutvalget. 


Børge Toft 


Side 5 av 16










Klageadgang: 

Etter FVL: Ja Nei 

Etter Særlov: Ja Nei 


Arkivsaksnr.: 10/48 

Arkivnr.: K02 

SAK: HANDLINGSPLAN FOR NARREGLYE I NORGE 

I 


II Saksdokumenter (ikke vedlagt): 

Handlingsplan for narreglye (staurolemma omphalarioides) 

III 



Alstahaug kommune mottok ved årsskiftet utkast til handlingsplan for narreglye til høring. 

Høringsfrist var satt til 25. januar. 

Narreglye er en lavart, og det viser seg at vi i Alstahaug har den største kjente populasjonen av 

arten i Norge. I brev av 11.01.10 ble det derfor bedt om utsatt høringsfrist til 10.03.10, bl.a. 

for å få tid til å legge saken fram for NRU. Søknaden om utsettelse ble muntlig innvilget av 

seksjonsleder Gunnar Rofstad den 18.01.10. 

Nedenfor følger et sammendrag av høringsutkastet. Her beskrives nærmere narreglyes biologi, 

tusler mot arten og tiltak som kan medvirke til å bevare arten i Norge. 

1. Sammendrag. 

Narreglye staurolemma omphalarioides er en liten putefprma, opptil 3 cm brei bladlav med 

blågrønnbakterier som fotobiont .Tallus er mørk oliven til svart og bærer brunsvarte apothecier 

som produserer ascosporer. Kuleforma isidier på tallus kan fungere som aseksuelle diasporer. 

Narreglye står på den norske rødlista kategori sterkt truet (EN). Den er knyttet til 

ospedominert skog, en naturtype som er i tilbakegang. Den norske populasjonen av arten har 

en svært begrenset utbredelse og er sterkt isolert fra den øvrige populasjonen i Sør-Europa. 

Den norske utbredelsen begrenser seg til kyststrekningen i Midt-Norge, fra Flatanger i sør til 

Alstahaug og Leirfjord i nord.. I alt er det registrert 20 lokaliteter med arten og 13 av disse ble 

inventert i forbindelse med oppstart av arbeidet med handlingsplanen. I to av lokalitetene ble 

narreglye ikke gjenfunnet. For det meste består funnene av ganske få talli. 

6

Sak 3/10 

Narreglye vokser på eldre stammer av osp, i lysåpen, glissen og gjerne beitepåvirket skog. 

Osp er det boreale lauvtreet som hat flest rødlistearter knyttet til seg. Totalt er det angitt 165 

arter i rødlistebasen med osp som substrat. Av disse er 36 ospespesialister. 

I området rundt Middelhavet vcokser narreglye på ulike treslag. Den er ikke rødlistet i noen av 

landene i denne regionen. 

Trusler mot narreglye er kyttet til trusler mot ospebesatnd og ospedominert skog i regionen, 

både i tid og rom. 

-Habitatødeleggelse-flatehogst, nedbygging, treslagsskifte (gran) 

-Skogbruk, vedhogst. 

-Endring av bruk- opphør av beite, gjengroing som fører til utskygging. 

-Stor hjorteviltstamme- en trussel mot narreglye ved at den begrenser oppvekst av nye 

ospetrær 

-små og isolerte populasjoner. 

Målsettingen for handlingsplanen er å sikre overlevelse av narreglye på lang sikt. En 

handlingsplan som bedrer forholdene for narreglye vil ha positiv effekt for mange andre arter. 

Følgende tiltak kan bidra til å sikre levedyktige bestander av narreglye over tid i Norge: 

- Sikring av eksisterende lokaliteter- vurdere spesiell forvaltning av ospeforkomster sone 

på landskapsnivå omkring kjente lokaliteter. 

- Skjøtsel av ospebestand- fristille ospatrær slik at lysforhold for narreglye blir optimaleskape 

nye klonbestander av osp- regulere beitetrykket. 

- Gjensetting av osp ved sluttavvirkning av granskog 

- Kartlegging- skaffe bedre oversikt over utbredelsen av arten 

- Hjorteviltforvaltning- beitepresset fra elg må ned, noe som forutsetter en mer balansert 

forvaltning. 

- Overvåkning- kjente forekopmster må følges opp jevnlig. Viktig å følge med på om 

tiltak har ønsket effekt. 

- Informasjon om narreglye og dens krav til levesteder- sentrale målgrupper vil være 

grunneiere, skogforvaltere og offentlig forvaltning, spesielt skogbrukssektoren på 

kommunenivå 

- Forskning- genetiske analyser og sammenligning av populasjonen i Norge og 

populasjonen rundt Middelhavet er viktig for å finne ut om de er forskjellige. 

Handlingsplanen presenterer en tidsplan for tiltak og overslag over kostnader. 

Handlingsplanen legger opp til en rullering i 2014 og en evaluering i 2012. 

(Sitat slutt) 

Handlingsplanen inneholder en beskrivelse av kjente forekomster av narreglye i Norge. Av 20 

kjente lokaliteter befinner 8 seg i Alstahaug. Alle lokalitetene i kommunen henger mer eller 

mindr sammen i et større kulturlandskap som hat vært brukt til beite og trolig vedhogst 

gjennom lengre tid. 

Forekomsten i Alstahaug ligger like inntil riksvei 17, og kan vel av den grunn sies å være 

utsatt. Et annet viktig faremoment lokalt er elgstammen, som man med varierende hell har 

forsøkt å stabilisere på et fornuftig nivå. 

Positivt for forekomsten av narreglye i Alstahaug, er at den ligger i et terreng som ikke egner 

seg til nydyrkning. Den mest aktuelle bruken er beiting, som i handlingsplanen er ansett for å 

bidra til bevaring av narreglye. 

Side 7 av 16

Sak 3/10 

Et par av grunneierne som har narreglye på sin eiendom, søker produksjonstillegg. Et 

virkemiddel kan da være å opfordre dem til å ta skjøtsel av løeveområdet for narreglye inni 

miljøplanen og det kan også være et element i en skogbruksplan. 

Forekomsten i Alstahaug ligger like ved Skeilia naturreservat, som Statens naturoppsyn har 

oppsyn med. Det er sendt forespørsel til SNO om muligheten for at de tar oppsyn med 

forekomsten av narreglye også, men det er pr. 1. mars ikke kommet tilbakemelding. 

I området ligger også planteskolen på Skei, slik at det er et skogfaglig miljø i nærheten 

IV Saksbehandlers forslag til høringsuttalelse: 

Alstahaug kommune registrerer at vi har den størts kjente populasjonen av narreglye i Nord- 

Europa i kommunen. Selv om vi har begrenset kunnskap om lavarten, så virker de foreslåtte 

elementene i handlingsplanen fornuftige. Kommunen ønsker imidlertid å understreke følgende: 

1. Informasjon om lavarten til grunneiere og kommunen og samarbeid med grunneiere og 

kommunen om tiltak. 

2. Oppfordre grunneiere til å ta stell av leveområdet for narreglye inn i 

miljøplan/skogbruksplan. 

3. Holde hjorteviltstammen på et forsvarlig nivå. 

4. Kople oppsyn av narreglye med oppsyn av Skeilia naturreservat. 

Sandnessjøen, den 1.mars 2010 

Svein Åsen 

Skogbrukssjef 

V Sektorleders forslag til høringsuttalelse : 

Sektorleder tiltres saksbehandlers forslag til høringsuttalelse. 

Sandnessjøen den, 01.03.2010 


Avventer innstilling til sluttbehandling. 


Hans Løvmo 


Børge Toft 


Side 8 av 16




/ Formannskapet 







Klageadgang: 




Arkivsaksnr.: 10/376 Arkivnr.: GNR 22/3, 7 OG 10 

SAK: DELING AV GRUNNEIENDOM SAMEIE 

I 

II 


-Søknad om deling av grunneiendom 

-Fullmakt 

- Kartkopi 


III 



Saka gjelder fradeling av tomt på ca 1 dekar med fritidshus fra sameie på gnr. 22. 

Området er kommunedelplanens arealdel disponert til LNF-område sone 1. 

Søknaden er i strid med pbl. §1-8. 

Tomta som søkes fradelt er i dag bebygd med et fritidshus. Eiendommen ligger i sameie og 

eierne ønsker å selge. En tillatelse til fradeling vil ikke forværre almenhetens muligheter for 

bruk av strandsonen . 


Naturressursutvalget har ingen innvendinger til at John Egil Karlsen m.fl. gis tillatelse til 

fradeling av tomt på ca 1 dekar med påstående bygning fra sameiet gnr. 22. 

Sandnessjøen, den 1. mars 2010 

V 

Sektorleders innstilling: 

Svein Åsen 

Skogbrukssjef 

Sektorleder tiltrer saksbehandlers forslag til uttalelse. 

Sandnessjøen den, 1. mars 2010 

Hans Løvmo 

Landbruks- og miljøvernsejf 

9

Sak 4/10 


Avventer innstilling til saken sluttbehandles. 


Børge Toft 


Side 10 av 16








X Ja Nei. Hjemmel: 


X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31 

Klageadgang: 

Etter FVL: X Ja Nei 




Arkivnr.: K01 

SAK: ANKE - DISPENSASJON MOTORFERDSEL I UTMARK 

I 

II 


-Anke på vedtak i sak 49/09 i NRU i Alstahaug, datert 25.11.09. 


III 



Saka gjelder søknad om dispensasjon fra forbudet mot ferdsel i utmark for kjøring med snøscooter 

fra ridesenteret på Hamnes til Geitvika. Søker, Jon Jakobsen, Mosjøen, har søkt om 

tillatelse til 15-20 turer i året fra desember til april for frakt av utstyr og bagasje fram til hytta i 

Geitvika for en familie på 4 langs en eksisternede traktorveg. 

Saka ble behandlet i Naturressursutvalget den 28.10.09, sak nr 49/09. 

I saksforberedelsene ble det vist til FOR 1988-05-15 nr. 356, § 5 punkt c, som åpner adgang 

for å gi dipensasjon for transport av bagasje og utstyr til hytter som ligger mer enn 2,5 km fra 

brøyta veg. Det er videre vist til rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og 

vassdrag av 10.juni 1977 nr. 82. 

I saksvurderingen ble de ustabile snøforholdene i Alstahaug påpekt og selv om hytta ligger litt 

i overkant av 2,5 km fra brøyta veg, ble det ikke gitt dispensasjon fra forbudet mot 

motorferdsel i utmark. 

Søker har i brev av 25.11.09 anket dette vedtaket. Anken er stemplet hos kommunen 02.12.09 

og søker ble i brev av 11.12.09 gitt melding om at anken var mottatt og at det var anket i rett 

tid. Han ble videre opplyst om den videre saksgang. 

Søker har i anken påpekt at hytta ligger i et plantefelt og at snøen har en tendens til å 

pakkes/legges i åpninger i skogen og langs traktorveien. Han har videre bedt om at utvalget tar 

11

Sak 5/10 

kontakt med grunneierne for å få bekreftet snøforholdene, eller at utvalget ved selvsyn sjekker 

forholdene. 

Undertegnede saksbehandler dro den 12.01.10 på befaring for å sjekke snøforholdene. Det 

hadde da vært 5 dager mildvær etter en kaldperiode med en god del snø. 

Ved ridesenteret var da snødybden ca 10 cm i veitraseen et kort stykke, mens lenger inn i 

skogen var snødybden ca 30 cm. Ved samtale med en av grunneierne samme dag, ble det også 

bekreftet at det la seg mye snø langs veien og at den ble liggende lenge. I denne samtalen ble 

det også opplyst at søker om sommeren kunne kjøre med bil en stor del av veistrekningen, men 

ikke helt fram til hytta. 

Det skal anføres at ved ridesenteret, hvor snødybden var minst, er det åpen dyrka mark på 

begge sider av vegen. Det var imidlertid mer snø i vegen enn på marka rundt. Der snødybden 

var størst var det tett skog på begge sider av vegen. 

Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, § 5 c, åpner for å gi 

dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark, til eier av hytte for transport av bagasje 

og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området 

ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a. 

Forskriftens § 7 lyder: ” For tillatelse etter § 5 og § 6 kan det settes vilkår, bl.a. om at kjøring 

skal skje etter angitte traseer. Tillatelsen kan tidsbegrenses. 

Tillatelsen skal være skriftlig og skal medbringes under transporten. Den skal vises fram på 

forlangende av politi eller oppsyn. 

Kommunens vedtak etter §5 og §6 kan påklages til fylkesmannen. 

Kommunen skal rapportere behandlingen av saker etter §5 og §6. Miljøverndepartementet 

fastsetter rapporteringsform. Rapporteringsplikten kan utvides til også å gjelde andre forhold 

vedrørende motorferdsel.” 

Hytta ligger inne i tett granskog, litt over 2,5 km fra ridesenteret på Hamnes som er nærmeste 

brøyta bilveg. 

Det er ikke tilbud om å leie transport i området og Alstahaug kommune har svært få, om noen 

flere hytter , som ligger like langt fra brøyta veg. En dispensasjon fra forbudet mot 

motorferdsel i utmark i denne saka, vil derfor ikke skape presedens for mange andre i 

kommunen. 

Det er vinterbeite for elg i området. Ettersom traktorvegen kan trafikeres med bil på bar mark 

og når det er lite snø og med traktor når det ikke er for mye snø, så vil en begrenset kjøring 

med scooter neppe forstyrre viltet mer enn ved dagens situasjon. 

IV Saksbehandlers forslag til vedtak: 

1. Klagen fra Jon Jakobsen, Søfting, på vedtak i Naturressursutvalget den 28.10.09, sak 

49/09, tas til følge. 

2. Jon Jakobsen gis tillatelse til kjøring med snøscooter fra ridesenteret på Hamnes til 

hytta i Geitvika, 15 – femten - turer i perioden 1. desember til 30. april. 

3. For kjøringen gjelder følgende vilkår: 

- Tillatelsen gjelder frakt av bagasje og utstyr. 

- Tillatelsen gjelder kjøring langs eksisterende traktorveg . 

Side 12 av 16

Sak 5/10 

- Kjøring skal bare skje på snødekt veg. 

- Tillatelsen gjelder fram til og med 30. april 2016. 

- Tillatelsen skal tas med under kjøring. 

- Ved misbruk vil tillatelsen bli inndratt. 

Sandnessjøen, den 18. februar 2010 

V Sektorleders innstilling: 

Saksbehandlers forslag til vedtak tiltres. 

Svein Åsen 

Skogbrukssjef 

Sandnessjøen den, 01.03.2010 

VI 


Hans Løvmo 


Sektorleders innstilling tiltres. 


Børge Toft 


Naturressursutvalget den 28.10.2009: 

Votering: Administrasjonssjefens forslag enstemmig vedtatt. 

Naturressursutvalgets vedtak: 

Naturressursutvalget gir ikke dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. 

Side 13 av 16



51/09 Naturressursutvalget 



Saksbehandler: Hans Løvmo 






Klageadgang: 





Arkivnr.: K40 

SAK: ETTERSØK I FORBINDELSE MED ÅRETS ELGJAKT 

I 

II 


-Saksframlegg og vedtak Naturressursutvalget 10.12.09 

-Uttalelse fra Direktorater for Naturforvaltning av 22.01.10 


III Saksutredning: 

Naturressursutvalget (NRU) fattet hastevedtak i møte 28.10.09, på grunnlag av dokumenter 

delt ut i møte: 

” Jan Erik Nyland skal fram til neste møte i Naturressursutvalget ikke drive ettersøksjakt på 

elg i kommunen. Jan Erik Nyland opptrer på vegne av Naturressursutvalget og Alstahaug 

kommune på ettersøk av trafikkskadde dyr. Naturressursutvalget trenger lengre tid på å 

diskutere saken, og den vil bli tatt opp på neste møte.” 

Neste møte i NRU ble avholt 10.12.09 med følgende vedtak: 

”Naturressursutvalget opprettholder midlertidig vedtak av 28.10.09. Endelig vedtak fattes 

etter at det foreligger en vurdering fra Direktoratet for Naturforvaltning med hensyn til 

forholdet mellom Viltlov og Dyrevernlov og varslingsplikten ved ettersøk.” 

Det vises til saksframlegg til møte den 10.12.09 ang. hva saken gjelder, jfr vedlegg. 

Direktoratet for Naturforvaltning har den 22.01.10 avgitt en uttalelse av sakskomplekset på 

generelt grunnlag og hvor det bl.a fremholdes: 

”” 

Rutiner for varsling til jegerekjaktlag og ettersøk av trafikkskadet storvilt 

Ettersøk av trafikkskadet vilt er en oppgave som i dag er tillagt kommunen som offentlig 

viltmyndighet. Denne kategorien ettersøk utføres uavhengig av grunneiers enerett til jakt og fangst. 

14

Sak 6/10 

DN vil likevel påpeke at det i ettersøk av trafikkskadet vilt innenfor ordinær jakttid på områder hvor 

det utøves ordinær jakt på samme viltart alltid bør informeres om etterøkset til jegere/jaktlag som 

utøver jakt i samme område. Dette for at jegeme skal være klar over at det mest sannsynlig oppholder 

seg skadet vilt innenfor sitt jaktområde, og at de derfor bør være ekstra observante på dette. 

Fra ettersøkspersonellets side vil DN påpeke at varling av jegerne i område har mange positive sider, i 

tillegg til både sikkerhetsmessige og ikke minst dyrevelferdsmessige element. Jegerne som jakter i 

område har ofte viktig lokalkunnskap om bl.a annet viltets bruk av terrenget, i tillegg til 

lokalkunnskap om områdets topografi, vegetasjons med mer. I tillegg vil jegerne kunne bidra til at et 

ettersøk vil være mest mulig effektivt ved at de kan bidra som posteringsjegere under ettersøket, og på 

denne måten bidra til å avslutte dyrets eventuelle lidelser på en rask og effektiv måte. I tillegg vil DN 

påpeke at det er en stor fordel om både ettersøksjegere og ordinære jegere er kjent med hverandres 

tilstedeværelse og plassering i terrenget av blant annet sikkerhetsmessige hensyn. I de fleste tilfeller 

hvor ettersøk av trafikkskadet vilt utføres parallelt med ordinær jaktutøvelse vil det ikke være behov 

for mer enn en kommunal ettersøksjeger (hundeforer). 

I forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 28 heter det som følger: 

"Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid eller fellingsperiode treffer på storvilt som er såret eller 

skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre 

unødige lidelser, (...) 

Melding om avlivingen skal så snart som råd gis til kommune og valdansvarlig 

representant " 

I veiledning april 2008: Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med kommentarer er dette 

utdypet i tilfeller hvor det er trafikkskadet vilt: "Ved kollisjoner mellom storvilt og motorkjøretøyer, er 

det kommunens oppgave å sørge for at viltet ikke lider unødvendig. Det betyr at kommunen må sørge 

for ettersøk og avliving (hvis dyret ikke er dødt). Kommunen kan overlate dette arbeidet til andre, men 

kommunen har ansvar for at det blir gjort og at det blir utført på riktig måte." 

”” 

VURDERING 

På grunnlag av det som opplyses i tilsvarsbrev fra Jan Erik Nyland av 31.10.09 og at 

Direktoratet for Naturforvaltning fremholder: ” … DN vil likevel påpeke at det i ettersøk av 

trafikkskadet vilt innenfor ordinær jakttid på områder hvor det utøves ordinær jakt på samme 

viltart alltid bør informeres om ettersøket til jegere/jaktlag som utøver jakt i samme område. 

….” , fraråder saksbehandler at vedtak av 28.10.09 opprettholdes. 

Kommunens viltforvaltning bør invitere ettersøkspersonell, jaktledere og andre aktuelle (f.eks 

Statens Naturoppsyn og politi), til et møte hvor ettersøksrutiner gjennomgås. 

V Saksbehandler og sektorleders innstilling: 

Naturressursutvalget opphever hastevedtak av 28.10.09 om at Jan Erik Nyland ikke skal drive 

ettersøksjakt på elg i Alstahaug kommunen. 

Naturressursutvalget forventer at de som deltar på ettersøk av trafikkskadet vilt innenfor 

ordinær jakttid på områder hvor det utøves ordinær jakt på samme viltart, så langt det er mulig 

informerer om og koordinerer ettersøket med jegere/jaktlag som utøver jakt i samme område. 


VI 


Hans Løvmo 


Sektorleders innstilling tiltres. 


Børge Toft 


Side 15 av 16

Sak 6/10 

Naturressursutvalget den 10.12.2009: 

Landbruks- og miljøvernsjef orienterte i saken 

Votering: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. 

Naturressursutvalgets vedtak: 

Naturressursutvalget opprettholder midlertidig vedtak av 28.10.09. Endelig vedtak fattes 

etter at det foreligger en vurdering fra Direktoratet for Naturforvaltning med hensyn til 

forholdet mellom Viltlov og Dyrevernlov og varslingsplikten ved ettersøk. 

Side 16 av 16

MØTEINNKALLING

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?