MØTEINNKALLING

Utvalg: FORMANNSKAPET 

Møtested: Kantina, Rådhuset 

Møtedato: 11.05.2010 Tid: 14.00 

Eventuelt forfall meldes snarest. 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

MØTEINNKALLING 

HUSK: Orientering/gjennomgang av rapport fra PriceWaterhouseCoopers vedr. 

interkommunale ordninger kl. 12.00 

SAKSLISTE 

Saksnr. Arkivsaksnr. 

Tittel 

23/10 10/249 

OPPRETTELSE AV RUSTEAM I ALSTAHAUG KOMMUNE 

24/10 10/716 

PRESENTASJONSFILM SANDNESSJØEN SOM BASEBY 

25/10 10/1097 

DELTAKELSE ONS 2010 

26/10 10/725 

OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL TIL SKOGBRUKSAREAL 

FOR JULETREPRODUKSJON ETTER JORDLOVENS §9 - GNR 84 

BNR 6 SVINES 

27/10 10/769 

KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM 

28/10 10/311 

ANSKAFFELSE AV NYE LEGE/AMBULANSEBÅTER 

79/09 09/185 

SAMMENSLÅING MELLOM NÆRLAB OG PREBIO 

Utsatt i Formannskapsmøte 9.12.09 

Orientering vedr. eiendomsskatten. 

Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. 

Saksframleggene vil bli utdelt i møtet.

Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og 

Sandnessjøen, samt på www.alstahaug.kommune.no 

Sandnessjøen, 04.05.2010 

Stig Sørra 

ordfører

Alstahaug kommune 

Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 

23/10 Formannskapet 11.05.2010 

Saksbehandler: Kirsten Toft 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): 

Dok. offentlig: 

Ja Nei. Hjemmel: 

Møte offentlig 

Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31 

Klageadgang: 

Etter FVL: Ja Nei 

Etter Særlov: Ja Nei 

Ikke klageadgang 

Arkivsaksnr.: 10/249 

Arkivnr.: F60 

SAK: OPPRETTELSE AV RUSTEAM I ALSTAHAUG KOMMUNE 

I 

Saksdokumenter (vedlagt): 

II 

Saksdokumenter (ikke vedlagt): 

III 

Saksutredning: 

(Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 

Helseadministrasjonen i Alstahaug kommunen bestemte høsten 2009 å sende en søknad til 

Helsedirektoratet om prosjektmidler til å få i gang et rusteam i Alstahaug kommune. Rusfeltet 

er et prioritert område nasjonalt, og det pågår en nasjonal opptrappingsplan med vekt på 

kapasitet og kvalitet. I Nordland er spesialisthelsetjenesten innen området svært dårlig utbygd. 

Eneste institusjon på spesialistnivå for behandling av rusproblematikk ligger i Narvik. Dette 

medfører et økt ansvar for tunge pasienter i kommunehelsetjenesten. 

Rusarbeid generelt deles inn i tre innsatsområder: Forebyggende arbeid, behandling og 

rehabilitering. Alstahaug kommune har politisk i lengre tid hatt et ønske om å satse målrettet på 

tiltak innen det rusforebyggende arbeidet, og da med særlig fokus på tilbud til ungdom. Det 

stilles imidlertid spørsmål administrativt om helheten og fagligheten i tjenesten er optimalisert 

og utnyttet godt nok. I tillegg er det viktig også å koordinere de behandlende og 

rehabiliterende tjenestene vi har i kommunen, slik at fagfolk kan dra veksler på hverandres 

kunnskap, og at man arbeider helhetlig omkring sammensatte problemstillinger. 

På bakgrunn av dette ble vedlagte prosjektsøknad skrevet våren 2010. Alstahaug kommune 

fikk tilslag om søknadssummen fra Helsedirektoratet. Tilskuddssummen er på kr 900 000. 

Søknaden er til nå mottatt positivt fra de ulike aktørene som er tenkt implementert. Imidlertid 

er det viktig å ha politisk forankring for et slikt prosjekt. Det er derfor ønskelig at politikerne 

vedtar opprettelsen av et kommunalt rusteam, før administrasjonen går videre i prosessen om å 

virkeliggjøre prosjektbeskrivelsen. Framdriftsmessig er det tenkt at tiden fram til sommerferien 

3

Sak 23/10 

skal brukes til forankring og implementering av prosjektet, mens klinisk arbeid vil komme i 

gang fra skolestart til høsten. Etablering av rusteamet slik det er skissert, vil blant annet 

innbefatte en stilling som prosjektleder og utøkning av stillingen til kvinnelig utekontakt i 

prosjektperioden. 

Prosjektperioden er et år, med mulighet for forlengelse i inntil tre år. 

IV 

Saksbehandlers innstilling: 

Alstahaug formannskap vedtar å opprette et rusteam i Alstahaug kommune etter mal fra 

prosjektsøknad til Helsedirektoratet. Det skal ansettes en prosjektleder som rapporterer til 

sektorleder helse. Sektorleder helse har det overordnede ansvaret for prosjektet, innbefattet 

regnskap, rapportering og utførelse. 

Sandnessjøen, den 

V Administrasjonssjefens innstilling: 

Saksbehandlers innstilling tiltres. 

Sandnessjøen den 3.5.10 

Kirsten Toft 

kommuneoverlege 

Hans Jan Aarsund 

For Børge Toft 

Administrasjonssjef 

Side 4 av 22




Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap 


x Ja Nei. Hjemmel: 


x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31 

Klageadgang: 




Arkivsaksnr.: 10/716 Arkivnr.: 061 

SAK: PRESENTASJONSFILM SANDNESSJØEN SOM BASEBY 

I 

II 

III 


Tilbud fra News On Request (NOR) 




NOR er dannet av og drives av erfarne journalister og filmfolk. De jobber med oppdragsfilm 

for nasjonale og internasjonale kunder. I tillegg driver de med produksjon av underholdning, 

dokumentar- og fiksjonsfilmer for TV, Kino og DVD. 

NOR har bl.a samarbeidet med NRK Drama relatert til serien Himmelblå. Videre har de 

produsert dokumentar- og informasjonsfilmer for kunder som Statoil, Eni, BP og Shell. 

Nye Sandnessjøen; 

Sandnessjøen og Helgeland er i forvandling – og Skarv-prosjektet er en viktig bidragsyter i så 

henseende. 

Etableringen på Strendene og Horvnes har forandret og vil forandre Sandnessjøen betydelig, 

og NOR ide går ut på en visualisering av dette – med vinkling på de nye mulighetene som nå 

åpenbares. Knoppskyting rundt baselokalitetene vil være av interesse for hele regionen. 

Ferske helikopteropptak både fra flyplassen og baseområdene, samt stillfotos og animasjoner 

vil danne grunnlaget for en høykvalitets presentasjon av ”Nye Sandnessjøen”. 

Prosjektbeskrivelse; 

Det produseres en kort presentasjonsfilm om ”Nye Sandnessjøen”, slik at bruksområdet kan 

være alt fra møteinnledninger til messepresentasjoner, f.eks ONS 2010. Filmen vil være en 

blanding av historiske fotos og nye skisser og illustrasjoner som viser de nye mulighetene for 

Sandnessjøen som baseby. 

5

Sak 24/10 

Outputs vil være både høykvalitetsfilm for visninger fra egen maskin/avspiller og komprimert 

versjon for nettavspilling, norsk og engelsk. Filmen kan legges ut på hjemmesiden til 

kommunen og de øvrige samarbeidspartnerne, se nedenfor, samt benyttes i Powerpointpresentasjoner 

med mer. 

Filmen vil ha en lengde på 3 – 4,5 min og bestå av en kort innledning med plassering av 

Sandnessjøen på kart der både Skarv, Norne, Gro, Luva m.fl som de mest kjente feltene 

plasseres. 

Det vil være en kort frekvens som viser forvandlingen – glidende overgang fra gammelt flyfoto 

til ny skisse. Deretter en presentasjon av de nye fasilitetene i Sandnessjøen. Dette geleides av 

profesjonell voice-over (reporterstemme), som tar oss gjennom de viktigste områdene. Dette 

baseres på ferske flyfotos og filmopptak. 

Pris; 

Produksjonen koster kr 395.000,-. Til fradrag kommer bidrag fra BP/NOR relatert til 

helikopteroppdrag og arkivmateriale kr 150.000,-, dvs total til finansiering kr 245.000,-. 

Undertegnede har vært i kontakt med flere samarbeidsaktører (Alstahaug havnevesen KF, 

Helgelandsbase Eiendom AS, Helgeland V & M AS m.fl) og en er enige å gjennomføre dette 

som et spleiselag hvor egenandelen på hver enkelt blir kr 50.000,-. Dette inkluderer også 

Alstahaug Kommune. 

IV Saksbehandlers innstilling: 

Alstahaug Kommune bidrar i spleiselaget for produksjon av presentasjonsfilm i regi av NOR 

med kr 50.000,-. Pengene finansieres gjennom kommunens Næringsfond. 

Sandnessjøen, den 30.03.10 

VI Administrasjonssjefens innstilling: 



Stig-Gøran Olsen 

Næringssjef 




Side 6 av 22




Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet 





Klageadgang: 





Arkivnr.: U01 

SAK: DELTAKELSE ONS 2010 

I 


II 


III 



Det er etablert et fellesmiljø blant industrinæringen i Sandnessjøen, som forbereder felles stand 

relatert til ONS 2010 (Offshore Northen Seas - oljemessa i Stavanger 24 – 27 aug). 

Fellesmiljøet består av Alstahaug Havnevesen, Helgeland V & M AS (8 samarbeidsbedrifter), 

Helgelandsbase Eiendom AS, Helgelandsbase AS, Coastbase Nordland AS, Aquarock AS, samt 

Seløy undervannsservice As fra Herøy. I tillegg deltar Alstahaug Kommune. 

ONS i Stavanger er en av de ledende messer ”world wide”innen olje og energi. Her møtes bl.a 

næringen og beslutningstakere, så vel private som politiske aktører. 

Standplass er bestilt hos Xplore North (den nordnorske standen). Standleie utgjør ca kr 

200.000,-. 

I tillegg kommer kostnader til reise, opphold, materiell, bekledning med mer. Dette forutsettes 

dekket av hver enkelt aktør. 

Standen gir en unik anledning til å presentere basebyen Sandnessjøen i konkurranse med alle de 

andre aktørene. 

Standfellesskapet har søkt om økonomisk støtte for deltakelsen, som også inkluderer 

kommunens egen deltakelse. 

7

Sak 25/10 

Ved forrige ONS (2008) bidrog kommunen med kr 70.000,- fra Næringsfondet. Undertegnede 

foreslår at beløpet videreføres i 2010. 

In 2010 we expect more than 1 200 exhibitors from close to 30 countries to present their 

company and products to over 42 000 visitors from close to 100 countries. 

IV 


Standfellesskapet ONS 2010 får et tilskudd på kr 70.000,- fra Alstahaug Kommune. Beløpet 

belastes Næringsfondet. 

Sandnessjøen, den 

V Administrasjonssjefens innstilling: 



Stig-Gøran Olsen 

Næringssjef 




Side 8 av 22




Saksbehandler: Svein Åsen 






Klageadgang: 

Etter FVL: x Ja Nei 

Etter Særlov: x Ja Nei 


Arkivsaksnr.: 10/725 Arkivnr.: GNR 84/6 

SAK: OMDISPONERING AV LANDBRUKSAREAL TIL SKOGBRUKSAREAL FOR 

JULETREPRODUKSJON ETTER JORDLOVENS §9 - GNR 84 BNR 6 SVINES 

I Saksdokumenter (vedlagt): 

-Søknad om omdisponering av landbruksareal til juletreproduksjon gnr. 84 bnr. 6. 

-Oversiktskart 

II 


III 



Søker har søkt om omdisponering av tidligere dyrka jord til produksjon av juletre. Hjemmel for 

å gi tillatelse til omdisponering ligger i jordlovens § 9 som sier: 

” Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar 

jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksprodusjon i framtida. 

Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av 

tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til 

godkjende planar eter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulempar for landbruket i 

området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal og takast 

omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram 

alternative løysingar 

Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei 

føremåla lova skal fremja.. 

Dispensasjonen fell bort dersom arbeidet for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er 

sett i gang innan tre år etter at vedtaket er gjort. 

Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert teknebort.” 

I kommunestyrevedtak av 02.02.04, ble formannskapet gitt myndighet til å fatte vedtak om 

omdisponering av over to dekar dyrka eller dyrkbar jord etter jordlovens § 9. 

Gnr. 84 bnr. 6 ligger på Svines. Det har ikke vært jordbruksproduksjon på eiendommen på 

mange tiår, og jorda er i ferd med å gro igjen. Det er ikke interesse for å leie jorda til beite og 

9

Sak 26/10 

ei omdisponering vil ikke ha negativ betydning for landbruket i området. En del av 

eiendommen er tilplantet med gran og omdisponering vil derfor heller ikke virke negativt inn 

på kulturlandskapet. Om ønskelig kan jorda tas i bruk til jordbruksproduksjon igjen, 

selv om den tas i bruk til juletreproduksjon. 

Vilkåra for å gi tillatelse til omdisponering etter jordlovens § 9, er derfor tilstede. 


Eric P. Heitmann , 1472 Fjellhamar, gis tillatelse til omdisponering av dyrka og dyrkbar jord på 

gnr. 84 bnr. 6 i Alstahaug, til produksjon av juletre, jfr. jordlovens § 9. 

Frist for å sette omdisponeringa i verk, settes til 01.08.2013, jfr. jordlovens § 9 , 4. avsnitt. 

Sandnessjøen, den 8. april 2010 

V Sektorleders innstilling: 

Tiltrer saksbehandlers innstilling. 

Sandnessjøen den, 12. april 2010 


Sektorleders innstilling tiltres. 


Svein Åsen 

Skogbrukssjef 

Hans Løvmo 

Landbruks- og miljøvernsjef 




Side 10 av 22




Saksbehandler: Svein Åsen 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet 





Klageadgang: 

Etter FVL: x Ja Nei 

Etter Særlov: x Ja Nei 


Arkivsaksnr.: 10/769 Arkivnr.: GNR 75/3 

SAK: KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM 

I Saksdokumenter (vedlagt): 

- Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 75 bnr. 3 fra Tore Nyheim, 8663 Mosjøen 

- Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 75 bnr. 3 fra Frode Nyheim, 8661 Mosjøen. 

- Kart over eiendommen. 

II 


III 



Hebris A/S, 4001 Stavanger, har søkt om konsesjon for erverv av gnr. 75 bnr. 3 i Alstahaug. 

Formålet ved kjøpet er investering, eventuell utbygging og drift av hytter. 

Eiendommen eies i dag av Tore Nyheim og Frode Nyheim med hver sin ideelle halvpart, og 

derfor foreligger det to konsesjonssøknader. 

Vurderingene blir de samme for begge parter, og i den videre saksutredning vurderes 

eiendommen under ett. 

Eiendommen. 

Gnr. 75 bnr. 3 ligger på Tro. Eiendommen er på litt i overkant av 100 dekar. Den er delt i to 

teiger. Arealfordelingen er ca 9 dekar gjødsla beite og det resterende fordeler seg på halvparten 

skog og halvparten fjell. Eiendommen er ubebygd. 

Den sørvestligste delen av eiendommen ligger på Haltøyneset, i et område som i 

kommuneplanens arealdel er betegnet som LNF-område sone 2, hvor spredt bolig- og 

fritidsbebyggelse kan tillates, mens den nordøstligste delen ligger innenfor LNF-område sone 1 

der friluftsliv er viktig. 

Vurdering. 

11

Sak 27/10 

Jordressursene på eiendommen er svært begrensede. Eiendommen vil ikke kunne danne 

grunnlag for selvstendig drift. Eiendommen blir brukt til sauebeite i dag, uten at det foreligger 

noen skriftlig avtale. Det som i arealoversikten for kommunen er registrert som gjødsla beite, 

er i følge innhentede opplysninger myrlendt. Verdien som sauebeite må kunne siers å være 

marginal. 

Eiendommen er videre uten hus og det vil være urimelig å legge vekt på bosettingshensynet i 

denne saka. 

Tro er et interessant område for fritidsbebyggelse, og her ligger kanskje eiendommens største 

potensiale. Det må imidlertid presiseres , at eventuell innvilgelse av konsesjonssøknaden, ikke 

automatisk gir noen rett til for eksempel bygging av fritidshus. 

Konsesjonsøkeren er et aksjeselskap. I konsesjonslovens § 9 ( omhandler 

landbrukseiendommer) , tredje ledd slås det fast at det kan gis konsesjon til aksjeselskap. 

Eiendommen har videre marginal verdi som jordbruksareal, og saksbehandler ser derfor ingen 

grunn til å nekte konsesjon. 


Hebris A/S v Jack Ivan Bråten, boks 100, 4001 Stavanger, gis konsesjon for erverv av gnr. 75 

bnr. 3 i Alstahaug kommune. 

Sandnessjøen, den 14. april 2010 

V Sektorleders innstilling: 

Tiltrer saksbehandlers innstilling. 

Sandnessjøen den , den 14. april 2010 


Sektorleders innstilling tiltres. 


Svein Åsen 

Skogbrukssjef 

Hans Løvmo 

Landbruks- og miljøvernsjef 

Børge Toft 


Side 12 av 22




Saksbehandler: Børge Toft 






Klageadgang: 





Arkivnr.: H06 

SAK: ANSKAFFELSE AV NYE LEGE/AMBULANSEBÅTER 

I 


II 


III 

Bakgrunn: 



Helgelandssykehuset har over en lengre periode jobbet med utskifting, og fornyelse av dagens 

ambulansebåtordning. Noen av de viktigste argumentene for at man ønsker dette er: 

Båtene har en høy alder, og er dyre å drifte. 

Stadig mer medisinsk behandling er flyttet prehospitalt 

Tjenesten må tilpasses dagens krav både for pasienter, helsepersonell og maritimt 

personell. 

Dårlig sikkerhet ved i land og ombordstigning. 

Dagens båttjeneste ble etablert rundt 1985 med en antatt funksjonstid på ca 15 år. Avtalene ble 

inngått i samarbeid med dagens drivere og Nordland Fylkeskommune. Båtene som brukes i 

dag er de samme som ble anskaffet ved oppstarten av tjenesten i 1985. Avtalene ble senere i 

forbindelse med etableringen av helseforetakene overført til Helgelandssykehuset og er siden 

prolongert. 

Helgelandssykehuset startet arbeidet med en ny ambulanseplan i 2002. I denne prosessen har 

også kommunene vært involvert. 

Ambulanseplanen ble endelig vedtatt i styret for Helgelandssykehuset i juni 2006. Som base for 

de nye fartøyene er bestemt Vega (søndre basseng), Dønna(midtre basseng) og 1 fartøy 

lokalisert Rødøy/Lurøy (nordre basseng) 

Bakgrunnen for at kommunene er trukket med i denne prosessen er som følger: 

13

Sak 28/10 

 

 

 

 

Samordningsforskriften forplikter ”helseforetakene og kommunene å samordne 

ambulansebåttjenesten, syketransport og transport av helsepersonell med båt slik at 

tjenesten blir en driftsmessig og ressursmessig tilfredsstillende tjeneste” 

Her tenker man blant annet å kunne unngå at kommunens helsepersonell og 

helseforetakets personell kommer til kommer til en pasient i hver sin båt. 

Man vil også sikre at samarbeid og kvalitet i tjenestene ivaretas gjennom et godt 

samarbeid. 

Bidrar til å løse kommunens behov for transport av eget helsepersonell. 

Eventuelt redusere kostnader både for helseforetaket og kommunen. 

Det som uansett må være helt klart, er at i forhold til ambulanse/akutt oppdrag er dette 

helseforetakenes ansvar alene, på lik linje med ambulansebiler, fly og helikopter, og her skal 

ikke kommunen være med å dekke noen kostnader. 

Det kommunene kan være med å finansier er driftskostnader og beredskapsutgifter hvis 

kommunen velger å bruke disse båtene til transport av eget helsepersonell. 

Velger kommunen andre løsninger for beredskap og transport av eget helsepersonell vil man 

ikke kunne pålegges kostnader ved drift av ambulansebåtene. 

I prosessen med å utarbeide en plan for anskaffelse av nye ambulansebåter har det vært nedsatt 

en styringsgruppe med representanter fra Helgelandssykehuset og kommunene som er berørt 

av prosjektet. Fra vårt nærområde har dette vært Arnt Frode Jensen og Bjørn Helge 

Hansen(bruker representant). 

Hvis det kan underskrives en avtale om drift av båtene i løpet av sommeren, vil båtene kunne 

være på plass i løpet av 2011. 

I arbeidet med ambulanseplan, kravspesifikasjon, og kostnadsfordeling har kommunene vært 

involvert. I siste fase av prosjektet har denne samhandlingen vært organisert i en egen 

Samhandlingsgruppe. Hovedoppgaven for samhandlingsgruppen har vært å få på plass en 

avtale om utgiftsfordeling, og i sluttfasen av dette arbeidet har rådmennene i de berørte 

kommunene vært tilsluttet gruppen. 

Utgangspunktet for disse drøftingene har vært; 

Antall personer i kommunen med behov for båt 

Driftskostnader/variable kostnader 

Beredskapskostnader 

Etter å ha vurdert flere mulige alternativer har gruppa kommet frem til følgende forslag: 

1. For kommunene Brønnøy, Vefsn, Vevelstad, Vega, Herøy, Dønna, Alstahaug og Nesna 

beregnes beredskapskostnader basert på følgende modell: Kostnadene er beregnet 

fordelt til 63% på beredskap og variable utgifter (basert på kilometerpris)til 37%. 

Helgelandssykehuset dekker 77% av beredskapskostnader og kommunene 23 %. 

Fordelingen av beredskapskostnadene mellom kommunene er basert 50% beregnet ut 

fra antall personer bosatt i kommunen hvor helsepersonell er i behov av båt for å 

rekke og 50% beregnes ut fra variabel bruk i 2008. De beredskapskostnadene som 

fremkommer da danner grunnlag for beregningen i avtaleperioden videre (lønns- og 

prisjustert jfr avtale med ideelle organisasjon). Dette ville estimert ut fra sannsynlig 

forhandlingsresultat med ideell organisasjon gi følgende kostnader for kommunene i 

2011: 

Side 14 av 22

Sak 28/10 

50 prosent 

som basis 

50 

prosent 

ut i fra 

kjørte 

km 

Totale 

beredskaps 

kostnader 

Variabel bruk pr. 

km 

105 

Sum pr. 

kommune 

Vevelstad 91265 0 91265 0 91265 

Vega 61970 14131 76101 20895 96996 

Herøy 116150 8095 124245 11970 136215 

Dønna 108905 10652 119557 15750 135307 

Nesna 125285 3693 128978 5460 134438 

Brønnøy 52835 0 52835 0 52835 

Alstahaug 147020 0 147020 0 147020 

Vefsn 72680 0 72680 0 72680 

2. Mellom kommunene Rødøy og Lurøy og Helgelandssykehuset skal der lages egne 

langsiktige avtaler som definerer beredskapskostnader og variable kostnader. 

Kostnadsnivået for kommunene skal være innenfor kommunens kostnader til skyss av 

helsepersonell i 2009. 

3. Avtalenes lengde er 10 år med 6 måneders gjensidig 

oppsigelsesfrist. 

Administrasjonssjefens vurdering: 

Alstahaug kommunen skal kunne nå alle sine innbyggere med kommunens helsepersonell til 

ikke akutte hendelser, både lege, hjemmetjenester, fysioterapeuter m.fl. innen rimelig tid, hele 

døgnet, hele året. 

Når det er sagt, er hverdagen slik at vi så og si uten unntak benytter oss av offentlige 

kommunikasjonsløsninger for å nå våre innbyggere. De gangene noe akutt oppstår er det stort 

sett snakk om ambulanseoppdrag, som er helseforetakets ansvar. 

Men, vi må uansett ha en plan for hvordan vi kan nå våre innbyggere for eksempel om ferjene 

ikke skulle gå. Her kan vi ha avtaler med private båteiere som kan ringes opp ved et eventuelt 

behov, eller vi kan inngå en avtale med Helgelandssykehuset om bruk av deres båter. 

Det Helgelandssykehuset har signalisert ovenfor oss, er at hvis de får med seg de kommunene 

på Helgeland som er i nedslagsfeltet til båtene, til å ta på seg en del av kostnadene vil de 

kontrahere tre moderne ambulansebåter. Skulle kommunen vegre seg for å ta en del av 

beredskaps, og driftskostnadene vil foretaket kun kontrahere to av båtene, noe som etter deres 

mening vil være nok til å kunne ha et tilfredsstillende akuttberedskapsnivå. 

Etter administrasjonssjefens oppfattning blir derfor spørsmålet om kommunens kostnader til 

drift av ambulansebåt både et spørsmål om hvor mye vi er villig til å betale for å ha en 

tilfredsstillende beredskap for frakt av kommunens helsepersonell, sett opp mot andre mulige 

beredskapsløsninger. Men også et spørsmål om vi er villige til å være med på et solidarisk 

spleiselag sammen med andre helgelandskommuner og helseforetaket for at Helgeland skal få 

et enda bedre tilbud innen akuttberedskap, og et kommunalt beredskapstilbud for egene 

helsearbeidere. 

Etter en helhetsvurdering anbefaler jeg det fremforhandlede forslaget til kostnadsfordeling. 

Side 15 av 22

Sak 28/10 

VI 

Administrasjonssjefens innstilling: 

Alstahaug kommunestyre tilslutter seg samhandlingsgruppas forslag til kostnadsfordeling 

mellom de berørte kommunene og Helgelandssykehuset. 

Administrasjonen bes utarbeide en avtale med Helgelandssykehuset innenfor de rammer som 

ligger i samhandlingsgruppas forslag, og med en maksimal andel for Alstahaug kommune på kr 

150.000.- 

Det er en forutsettning at også de andre kommunene som er forespurt om å bidra, tilslutter seg 

det fremlagte forslaget. 

Kostnadene implementeres i budsjett 2011 og i økonomiplanen. 


Børge Toft 


Side 16 av 22





64/09 Kommunestyret 16.12.2009 

64/09 Kommunestyret 

Saksbehandler: Børge Toft 






Klageadgang: 




Arkivsaksnr.: 09/185 Arkivnr.: 026 

SAK: SAMMENSLÅING MELLOM NÆRLAB OG PREBIO 

I 


II 


III 



Det henvises til styrevedtak i NærLab i sak 07/09: 

”Styret er i utgangspunktet positive til en sammenslåing mellom NærLab og PreBIO. MON KF 

i samarbeid med styret forestår forhandlingene mellom NærLab og PreBIO. Fremforhandlet 

avtale fremlegges i eierkommunens kommunestyrer.” 

Med bakgrunn i overstående vedtak har Mosjøen og omegn næringsselskap KF utarbeidet 

følgende forslag til avtale mellom NærLab og PreBio. 

I innledningen til saken heter det at forslaget om at Nærlab (NL) skal bli med i PreBIO as (PB) 

er tatt opp i alle fire eierkommuner. 

Hensikten med overtagelsen er å styrke begge bedriftenes posisjon i markedet, gi et bedre 

tilbud til kundene og gi laboratoriene større utviklingsmulighet. 

Forslaget fra PB går ut på at overtakelsen skjer gjennom en kapitalutvidelse/ rettet emisjon 

mot eierne av NL. 

Man har fra PB tenkt seg at NL`s eiere går inn med mellom 10% og 20% av aksjekapitalen. 

Dagens aksjekapital i PB er kr 2.582.500,-. De foreslår også at tinginnskudd fra NL beregnes 

etter 25% av balanseverdien, noe som vi har lagt til grunn i den videre vurderingen. 

Bakgrunnen for at PB verdsetter tingsinnskudd så lavt er at dette ble lagt til grunn ved 

17

Sak 79/09 

stiftelsen av selskapet. Etter en overtagelse av NL opplyser PB at prisene vil bli samordnet. For den 

enkelte kommune betyr dette en økning av kostnader knyttet til kjøp av tjenester på inntil 30 %. 

Gjennom denne prisøkningen sikres et større grunnlag for driften av NL, og reduserer behovet for 

tilskudd fra kommunene. Kommunene må se denne prisøkningen i sammenheng med de totale kostnader 

som er knyttet til driften av NL de siste årene. 

Forslag til gjennomføring: 

1. Eierandel 

En eierandel på 10 % av aksjekapitalen av PB vil utgjøre kr 259.000,- og 20 % vil utgjøre 

kr 518.000,-. 

Dersom man går inn med en andel på 20 % vil man uansett være i mindretall i PB. En eierandel 

på 10 % må vurderes opp mot den innflytelse man får i selskapet. 

Vi foreslår at man går inn med 10 %. 

Fordeling på kommunene: 

Kommune Andel i % Kr 

Vefsn 50 129.000 

Alstahaug 30 78.000 

Grane 12 31.000 

Hattfjelldal 8 21.000 

Sum 100 259.000 

2. Tinginnskudd 

Regnskapet for NL viser at vi har balanseført anleggsmiddel på kr 50.000, som vil gi et 

tingsinnskudd på kr 12.500,- totalt. 

Fordeling på kommune: 

Kommune Andel i % kr 

Vefsn 50 6.250 


Grane 12 1.500 


Sum 100 12.500 

3. Fond 

Regnskapet i NL viser at det er et fond på kr 108.000,- 

Fordeling på kommunen: 

Kommune Andel i% kr 

Vefsn 50 54.000 


Grane 12 13.000 


Sum 100 108.000 

4. Bevilgning fra kommunen 

For å oppnå eierandel av dagens aksjekapital er det nødvendig med følgende bevilgninger på 

eierkommunen. 

Side 18 av 22

Sak 79/09 

Kommune Kr 

Vefsn 68.750 

Alstahaug 42.250 

Grane 16.500 

Hattfjelldal 11.000 

Etter emisjonen der kommunen deltar med 259.000 vil man sitte med en eierandel på 9%. (Ny 

AK: kr 2.841.500) 

Kommune Andel i % etter emisjon 

Vefsn 4,5 % 

Alstahaug 2,8 % 

Grane 1,1 % 

Hattfjelldal 0,7 % 

Sum 9 % 

5. Beredskapstilskudd og prisøkning 

Etter forslag fra PB legges det inn et beredskapstilskudd på kr 100.000 som er knyttet opp mot 

avdelingen i Mosjøen og vil ikke utløses ved et eventuelt underskudd på driften av de andre 

avdelingene i PB. 

Kommune Kr. 

Vefsn 50.000 

Alstahaug 30.000 

Grane 12.000 

Hattfjelldal 8.000 

Til sammenligning har kommunen tidligere betalt såkalt ”konsulent utgifter”, som er 

sammenlignbart med et beredskapstilskudd: 

Kommune 2008 2007 2006 2005 2004 Snitt 

Vefsn 195,415.14 94,656.43 -23,450.87 130,659.62 140,024.24 107,460.91 

Alstahaug 105,687.13 50,391.27 -12,711.26 71,142.17 76,920.73 72,857.51 

Grane 22,293.04 10,848.75 -2,673.58 14,876.94 16,012.58 15,339.43 

Hattfj.dal 21,195.94 10,406.66 -2,591.72 14,644.64 16,127.03 14,945.64 

Sum 344,591.25 166,303.11 -41,427.43 231,323.37 249,084.58 189,974.98 

I alle årene, foruten 2006 som var et år med spesielt høye inntekter fra salg til andre, har 

kommunene betalt et høyere beredskapstilskudd enn forslaget fra PB. 

PB legger til grunn en prisøkning på inntil 30%. Går en ut fra at beste tilfelle 25% og verste 

tilfelle 30% får det følgende utslag beregnet på historiske tall for kjøp av tjenester fra 

deltakerkommunene: 

Faktiske utgifter til kontroll prøver 

Kommune 2008 2007 2006 2005 2004 Snitt 30% Økning 25% økning 

Vefsn 379,870.00 374,304.00 355,000.00 355,000.00 355,000.00 363,834.80 109,150.20 90,959.20 

Alstahaug 242,540.00 236,000.00 230,000.00 269,000.00 269,000.00 249,308.00 74,792.00 62,327.00 

Grane 98,898.00 95,556.00 90,000.00 90,000.00 90,000.00 92,890.80 27,867.20 23,223.20 

Hattfj.dal 59,244.00 57,288.00 54,000.00 54,000.00 54,000.00 55,706.40 16,711.60 13,926.60 

Side 19 av 22

Sak 79/09 

Sum 780,552.00 763,148.00 729,000.00 768,000.00 768,000.00 761,740.00 228,521.00 190,436.00 

I denne beregningen vil en prisøkning under 25% gi en sannsynlig gi et lavere total utgift 

(beredskap + tjeneste kjøp) for deltakerne og motsatt dersom prisøkningen er høgere. 

Det er ikke mulig og fastlå utfallet eksakt og dette forholdet må veies opp mot de driftsfordeler 

man vil kunne oppnå, jfr innledningen. 

6. Laboratoriet i Mosjøen 

Det forutsettes at laboratoriet i Mosjøen opprettholdes både for å beholde kompetansen og 

arbeidsplassene. Det forutsettes videre at alle ansatte i NL får tilbud om ansettelse i PB og ikke 

får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn i dag. 

7. Tilbakeføringsavtale 

Dersom samarbeidet i det ”nye” selskapet ikke fungerer etter 1. år skal eierkommunen i NL ha 

rett ti å tre ut av selskapet på de samme vilkår som de gikk inn. Dersom de ønsker det skal de 

også ha rett til å overta NærLab-navnet. 

Administrasjonssjefens vurdering: 

Etter administrasjonsjefens vurdering bør Alstahaug kommune si nei til det fremlagte forslaget 

til avtale om sammenslåing av Nærlab og Prebio, dette begrunnes ut fra følgende: 

1. Det ligger implisitt i styrets forslag til avtale at de fire kommunene skal gjøre bruk av 

Prebios tjenester uten at oppdraget settes ut på offentlig anbud eller på annet vis gjøres 

til gjenstand for konkurranse. Dette vil kunne innebære at anskaffelsesregelverket 

brytes, og med de innskjerpinger som er gjort i forhold til offentlige anskaffelser vil det 

kunne bli en uheldig sak for kommunen. 

2. Det er ingen ting som tyder på at kommunens utgifter i forbindelse med analyse av 

prøver vil bli redusert ved en slik sammenslåing. Samtidig er det vanskelig å se for seg 

at den driftsmodellen Nærlab har i dag kan fortsette, da man etter 6 års drift ikke er i 

nærheten av å bli et selvfinansiert laboratorium. 

3. Alstahaug kommune vil få redusert sin innflytelse over driften av laboratoriet. 

Et annet spørsmål kommunestyret må stille seg er om Alstahaug kommune av mer prinsipielle 

årsaker skal være eier i denne typen virksomheter, eller om vi skal kjøpe denne typen tjenester 

ut fra behov. 

Man kan også se for seg en løsning der man sender saken tilbake til Nærlabs styre, og ber dem 

utrede andre løsninger for drift, der man f.eks prøver og få med flere av kommunene på 

Helgeland inn på eiersiden. 

IV 


Alstahaug kommunestyre avslår det forslag som er fremforhandlet om sammenslåing av 

Nærlab og PreBio A/S. 

Kommunen ber styret i Nærlab se på andre omstillingsløsninger slik at Nærlab kan befeste sin 

posisjon i markedet, og samtidig gi kommunene det tilbud som de etterspør. 

Side 20 av 22

Sak 79/09 


Børge Toft 


Formannskapet den 09.12.2009: 

Ordføreren bemerket at Vefsn kommune er juridisk ansvarlig for Nærlab. 

Ordfører satte frem forslag om at saken skulle utsettes. 

Formannskapet ønsket en nærmere vurdering av hvorvidt Alstahaug skulle være medlem i 

Nærlab. 

Formannskapet bemerket at Alstahaug kommune ikke burde være deleier i PreBio AS. 

Ordføreren satte frem forslag om at saken skulle utsettes. 

Saken ble enstemmig vedtatt utsatt. 

Bevitnes: 

Grethe Tønder 

Sekr. 

Kommunestyret den 16.12.2009 

Saken var vedtatt utsatt i formannskapet og ble derfor tatt av sakskartet. 

Bevitnes: 

Grethe Tønder 

Sekr. 

Til Formannskapsmøte 11. mai 2010 

Siden denne saken var oppe i formannskapet den 9.12.09 har Vefsn kommune valgt å gå inn 

som en av eierne i Prepio A/S. 

Det er fortsatt administrasjonens oppfattning at Alstahaug kommune bør avstå fra å bli en del 

av det nye selskapet Prebio A/S. 

Dette baseres både på de signaler formannskapet selv har gitt i forhold til kommunens mer 

prinsipielle rolle som eier i denne type selskap med så sterke næringsinteresser på det åpne 

markedet. Men også basert på de problemstillinger som er skissert i forhold til styring av 

selskapet, og det regelverk som gjelder rundt offentlige anskaffelser. 

Side 21 av 22

Sak 79/09 

Administrasjonssjefen vil med bakgrunn i dette endre sin 

innstilling slik: 

Alstahaug kommunestyre avslår det forslag som er fremforhandlet om sammenslåing av 

Nærlab og PreBio A/S. 

Hvis styret i Nærlab går inn for en sammenslåing av Nærlab og PreBio A/S vil Alstahaug 

kommune søke å avslutte sine eierinteresser i Nærlab. 


Børge Toft 


Side 22 av 22

MØTEINNKALLING

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?