MØTEINNKALLING

Utvalg: FORMANNSKAPET 

Møtested: Formannskapssalen 

Møtedato: 03.02.2010 Tid: 12.00 

Eventuelt forfall meldes snarest. 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

MØTEINNKALLING 

SAKSLISTE 

Saksnr. Arkivsaksnr. 

Tittel 

1/10 09/935 

SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 

2/10 07/903 

SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 

3/10 09/1662 

MILJØFYRTÅRN I ALSTAHAUG KOMMUNE - MEDLEMSKAP 

4/10 09/2207 

KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG 

NATUROPPLEVELSE 2005 -2008 RULLERING AV HANDLINGSPLAN 

5/10 10/20 

MANDAT UTREDE DRIFT AV KRISESENTER 

6/10 09/2076 

SØKNAD OM OVERFØRING AV SERVERINGS- OG 

SKJENKEBEVILLING TIL MARGRETHES KAFÈ VED PETTER DASS- 

MUSEET PÅ ALSTAHAUG 

Budsjett 2010 – K-sak 70/09. Vedtatte verbalforslag – til gjennomgang. 

Etter behandling av ordinære saker vil det bli 

- orientering v/fagsjef Connie Pettersen med bakgrunn i rapport fra 

”Skolestrukturgruppa” 

- orientering v/næringssjef Stig Gøran Olsen om fremdriften i arbeidet med forlengelse av 

rullebanen på Stokka flyplass. 

Til orienteringene vil også gruppeledere/partiledere og områdeutvalgsledere bli invitert. 

Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. 

Saksframleggene vil bli utdelt i møtet.

Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og 

Sandnessjøen, samt på www.alstahaug.kommune.no 

Sandnessjøen, 27.01.2010 

Stig Sørra 

ordfører

Alstahaug kommune 

Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 

/ Fast utvalg for plansaker 

1/10 Formannskapet 03.02.2010 

Saksbehandler: Svein Åsen 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): 

Dok. offentlig: 

x Ja Nei. Hjemmel: 

Møte offentlig 

x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31 

Klageadgang: 

Etter FVL: x Ja Nei 

Etter Særlov: Ja Nei 

Ikke klageadgang 

Arkivsaksnr.: 09/935 Arkivnr.: GNR 20/2, 3 OG 7 

SAK: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 

I Saksdokumenter (vedlagt): 

-Søknad om deling av grunneiendom med udatert følgeskriv 

-Kartkopi 

-Brev datert 06.09.09 

II 

Saksdokumenter (ikke vedlagt): 

III 

Saksutredning: 

(Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 

Eiendommene. 

Søknaden gjelder fradeling av felles utmark for gnr. 20 bnr. 2,3 og 7, nordre del av Slåtterøya 

og Hestøya i Alstahaug kommune. Øyene ligger sørøst for Austbø. 

Samla størrelse på eiendommene er ca 300 dekar. 

Øyene ble fraflytta midt på 50-tallet og husa brukes som fritidshus. 

Jarle Henriksen, Austbø bruker i dag øyene til sauebeite. 

Arealet som ønskes fradelt er ca 120 dekar. 

I følge matrikkelen har bnr 2 to eiere, bnr. 3 har fem eiere og bnr. 7 tre eiere. 

Formålet med delingen er i følge brev av 06.09.09 å selge den fradelte parsellen. 

Lovgrunnlaget. 

Jordlovens § 1 sier:” Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i 

landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten 

som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. 

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå 

samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og 

driftsmessig gode løysingar. 

3

Sak 1/10 

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal diponerast ut frå 

framtidige generasjoner sine behov. Forvaltnigen av arealressursane skal vera miljøforsvarleg 

og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal 

og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.” 

I jordlovens § 12 heter det bl.a: ” Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller 

skogbruk kan ikkje delast uten samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein og rettar 

som ligg til eigedomen og partar i sameige…………..” 

§ 12 andre ledd angir videre grunner til at det kan gis tillatelse til deling. 

” Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller 

deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkastning eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det 

mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for 

landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planar som ligg føre for 

arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.” 

Vurdering. 

Jordressursene på de tre brukene er kanskje ikke imponerende, men har allikevel verdi som 

sauebeite. Beitingen bidrar dessuten til å bevare kulturlandskapet. 

Søkerne har anført at de ønsker å selge en eventuell fradelt parsell, men det foreligger ingen 

avtale om salg til f.eks den som leier beite. Ei fradeling vil derfor kunne føre til at beiting på 

fradelt parsell opphører med påfølgende gjengroing. 

Selv om ei fradeling ikke vil få negativ betydning på den avkastning eiendommene gir, så vil 

derimot ei fradeling kunne gi driftsmessige ulemper for landbruket i området og negative 

konsekvenser for kulturlandskapet. 

Ei fradeling som omsøkt, vil derfor ikke være i tråd med jordlovens intensjoner. 

IV Saksbehandlers innstilling: 

Det gis ikke tillatelse til fradeling av felles utmark fra gnr. 20 bnr. 2,3 og 7 i Alstahaug 

kommune, jfr. jordlovens § 12. 

Sandnessjøen, den 16. desember 2009 

V Sektorleders innstilling: 

Saksbehandlers innstilling tiltres. 

Sandnessjøen den 06.01.2010 

VI Administrasjonssjefens innstilling: 

Sektorleders innstilling tiltres. 


Svein Åsen 

skogbrukssjef 

Hans Løvmo 

Landbruks- og miljøvernsjef 

Børge Toft 

Administrasjonssjef 

4



19/07 Naturressursutvalget 20.09.2007 

176/07 Fast utvalg for plansaker 10.10.2007 






Saksbehandler: Hans Løvmo 






Klageadgang: 


Etter Særlov: x Ja Nei 


Arkivsaksnr.: 07/903 Arkivnr.: GNR 69/1 

SAK: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 

I 

II 

Saksdokumenter (vedlagt): 

-Søknad 

-Klagebehandling hos Fylkesmannen i Nordland av 08.05.08 


III Saksutredning: 

Saken gjelder fradeling av to parseller på til sammen 2,5 dekar fra gnr. 69 bnr. 1. Parsellene 

skal brukes til fritidshus og naust. Det har tidligere vært søkt om fradeling av henholdsvis 9 og 

6,5 dekar. Dette har vært avvist på grunn av tomtestørrelse, beliggenhet (strandsone) og 

planstatus. 

Området er i dag regulert til LNF-område sone 1, hvor det bare er tillatt med bygging som har 

tilknytning til landbruk. Nausttomta og deler av tomta som er tenkt til fritidshus, ligger 

innenfor 100-metersbeltet i strandsonen, og fradeling vil derfor kreve dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens § 1-8. 

Nordøstre hjørne av den omsøkte tomt ligger ca 80 meter fra strandkanten og nausttomta er 

plassert inntil ei allerede eksisterende nausttomt. 

Lovgrunnlag 

Lovgrunnlaget er jordloven §§ 1 og 12: 

§ 1. Føremål 

5

Sak 2/10 

Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og 

fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg 

for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. 

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå 

samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og 

driftsmessig gode løysingar. 

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå 

framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og 

mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og 

kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 

§ 12. Deling 

Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan 

samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og 

partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller 

bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp 

av eigaren (utleigaren). 

Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller 

deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det 

mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for 

landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for 

arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. 

Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla 

som lova skal fremja. 

Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når 

eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må 

reknast som ei driftseining. 

Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på 

tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela 

eigedom. 

Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell 

samtykket bort. 

Vurdering 

Omsøkte areal ligger dels i ytterkant av eiendommen. Fradeling vil ikke ha vesentlig betydning 

for avkastningen av eiendommen eller ulemper for landbruksdrift i området. 

Med den beskjedne landbruksmessige verdi og den beliggenhet arealet har, vil ikke 

landbruksforvaltningen nekte fradeling etter jordloven. 

Saken fremmes for Formannskapet fordi søknaden gjelder fradeling av ubebygd areal over 2 

dekar, jfr kommunens delegasjonsreglement av 02.02.04. 

V 

Sektorleders innstilling: 

6

Sak 2/10 

Fradeling av parseller til fritidsformål på inntil 2,5 dekar fra gnr 69 bnr 1 er driftsøkonomisk 

forsvarlig, jfr jordloven §§ 1 og 12. Søknaden innvilges etter jordloven. Rekvirering av 

fradeling må skje innen 3 år ellers faller samtykke bort. 


VI Administrasjonssjefens innstilling: 



Hans Løvmo 


Børge Toft 


7




Saksbehandler: Hans Løvmo 






Klageadgang: 




Arkivsaksnr.: 09/1662 

Arkivnr.: K00 

SAK: MILJØFYRTÅRN I ALSTAHAUG KOMMUNE - MEDLEMSKAP 

I 

II 

III 


-Henvendelse fra Helgeland Regionråd ang. evt. regionalt samarbeid om 

miljøsertifisering gjennom Stiftelsen MiljøFyrtårn av 01.12.09 

-Informasjon fra Ingeniørgruppen as av 06.01.10. 



Miljøfyrtårn 

Miljøfyrtårn er en nasjonal tredjeparts sertifiseringsordning som tilbyr relevant, konkret og 

lønnsom miljøsertifisering til private og offentlige virksomheter. Miljøverndepartementet støtter 

ordningen, som bygger på et lokalt samarbeid mellom kommuner og virksomheter. Stiftelsen 

Miljøfyrtårn administrerer ordningen. Miljøfyrtårn er forankret som et viktig nærings- og 

miljøpolitisk virkemiddel i de viktigste organisasjonene i privat og offentlig næringsliv. 

Det er bransjekravene som er sentrale i Miljøfyrtårn. Ved å tilfredsstille kravene oppnås 

positive effekter for arbeids- og ytre miljø, og det gir besparelser på driftssiden. Miljøfyrtårn er 

enkelt, konkret, handlingsorientert og oppnåelig for alle som vil gjøre noe ekstra for miljøet. 

Miljøfyrtårn skal implementeres i eksisterende HMS-/internkontrollsystem og er ikke et ekstra 

styringssystem. 

Hvorfor skal kommunen kjøpe lisens 

Dersom det skal være mulig for virksomheter og bedrifter i Alstahaug kommune å bli 

sertifisert, må kommunen ha en lisens fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. Først må det fattes et politisk 

vedtak i formannskap eller kommunestyre om å satse på Miljøfyrtårn. Det er et viktig signal at 

kommunens egne virksomheter implementerer miljøledelse i form av Miljøfyrtårn, for på den 

måten å gå foran som et godt eksempel til etterfølgelse for andre offentlige etater, samt for det 

private næringsliv. 

8

Sak 3/10 

Lisensen utløser et årlig gebyr etter at første virksomhet i kommunen er sertifisert. Det kreves 

at alle sertifiserte virksomheter årlig skal rapportere sine miljøprestasjoner på indikatorer som 

arbeidsmiljø, avfall, energi, transport, innkjøp, utslipp etc. Rapporteringen skjer i et webbasert 

miljørapporteringssystem. 

Kostnader for kommunen 

Kommunelisensen koster kr. 4.000,- eks. mva. i året for en kommune med innbyggertall 

mellom 5 000 og 20 000 innbyggere. Lisensen faktureres ikke før det har vært minst en 

sertifisering i en kommune ( privat eller offentlig virksomhet). Stiftelsen Miljøfyrtårn 

oppfordrer kommunene om å betale regningen ved første gangs sertifisering, altså selve 

sertifiseringsarbeidet som til vanlig utgjør ca kr 3 000 – 5 000 eks. mva. 

Oppsummering 

Miljøfyrtårnsertifisering vil kunne heve miljøstandarden i private og offentlige virksomheter, 

noe som kan føre til bedre ressursforvaltning, samt bedre miljøprestasjoner i kommunen. 

Hovedmotivasjonen for virksomheter som skal bli Miljøfyrtårnsertifisert må være ønsket om å 

forbedre egen drift: mindre miljøbelastning, et bedre arbeidsmiljø, samt en mer miljøvennlig 

ressursforvaltning. 

Det vil være i lokalsamfunnets interesse at virksomheter i kommunen driver på en bærekraftig 

måte. Iflg rådgiver Ragnar Gulowsen i Stiftelsen Miljøfyrtårn er det 

4 – 5 bedrifter i Alstahaug som har meldt sin interesse for å bli Miljøfyrtårnbedrift. 

Forutsetningen for at de kan sette i gang en sertifiseringsprosess er at kommunen har løst lisens 

i Miljøfyrtårnordningen, noe som krever en politisk forankring i form av et vedtak. 

Etter landbruks- og miljøvernsjefs vurdering er det særdeles viktig at kommunen fyller sin rolle 

som tilrettelegger for næringslivet og bedriftene lokalt, slik at de kan være konkurransedyktige. 

I f.eks databasen Achilles som er en oversikt over leverandører til oljebransjen, er det krav om 

miljøsertifisering eller lignende. Miljøfyrtårn er godkjent som akkreditert sertifisering på lik 

linje med ISO. 

Kommunen bør nå kjøpe lisens og delta aktivt i Miljøfyrtårnordningen også for egen bedrift og 

foretak. Mulighetene for å redusere utgiftene på kommunal drift er gode, slik at dette er 

fornuftige investeringer. 

Det kan inngås interkommunalt eller regionalt samarbeid. Alstahaug kommune har i 

forbindelse med et regionalt samarbeid om klima- og energiplaner, som hver kommune nå skal 

utarbeide etter krav fra sentrale myndigheter, reist spørsmålet om det kan være mulig med et 

Miljøfyrtårnsamarbeid innenfor Helgeland Regionråds medlemskommuner. Regionrådets 

sekretariat har sendt forespørsel til de kommunen som deltar i samarbeidet med klima- og 

energiplaner, jfr vedlegg. Det er Vefsn kommune og bedrifter i Vefsn som har kommet lengst 

av kommunene innenfor Helgeland Regionråds område, da det gjelder Miljøfyrtårnordningen. 

Pga kommunens økonomiske situasjon tilrår saksbehandler at de enkelte bedrifter må bære 

kostnadene ved første gangs sertifisering. Kommuner kan ikke sertifisere seg selv. På 

Helgeland er det i dag fire bedrifter som kan påta seg sertifisering, jfr vedlagte info fra 

Ingeniørgruppen as. 

V 

Sektorleders innstilling: 

9

Sak 3/10 

Alstahaug kommune vedtar at kommunen deltar i Miljøfyrtårnordningen og blir 

Miljøfyrtårnkommune. De årlige faste kostnadene til lisens kr 4 000 eks mva, 

dekkes over ansvarssted 1989 art 11009. Alternativt en regionlisens hvis det ligger til rette for 

det, som utløser en rabatt på 40 % av summerte kommunelisenser. 

De enkelte bedrifter bærer selv kostnadene ved sertifisering. 


VI 

Administrasjonssjefens innstilling: 

Hans Løvmo 




Børge Toft 


10




Saksbehandler: Svein-Harald Carlsen 






Klageadgang: 




Arkivsaksnr.: 09/2207 Arkivnr.: 143 

SAK: KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE 

2005 -2008 RULLERING AV HANDLINGSPLAN 

I 


II 


III 



Kommunestyret vedtok den 16.02.05 Kommunedelplanen for fysisk aktivitet og 

naturopplevelse. 

Kommunedelplanen viser blant annet til et handlingsprogram for anlegg som styrer og 

prioriterer anleggsutbyggingen i kommunen de nærmeste årene. Planen har også en 

handlingsplan for aktivitetstiltak. 

Handlingsprogrammet skal rulleres hvert år og danner grunnlag for prioritering ved søknad om 

tildeling av spillemidler. 

Søknad om spillemidler har vært lyst ut på kommunens infoside i Helgelands Blad og på 

kommunens hjemmeside. 

Ved søknadsfristens utløp var det registrert fem søknader, tre under kategorien nyanlegg og 

ingen i kategorien nærmiljøanlegg. 

Disse er: 

Nyanlegg 

Alstahaug jeger- og fiskeforening - tilbygg til klubbhus i Novika 

Alstahaug jeger og fiskeforening har et veldrevet klubbhus i Novika, aktiviteten har økt de siste 

årene, spesielt på ungdom- og kvinnesiden. Foreningen ønsker å utvide anlegget og søker om 

støtte til lagerbygg, kontor og et bedre sanitæranlegg. 

Sandnessjøen skytterlag – elektroniske skiver 

11

Sak 4/10 

Sandnessjøen skytterlag har sine aktiviteter knyttet opp mot skytterbanen i Novika, hvor bl.a. 

laget har bygget eget klubbhus som er delfinansiert ved hjelp av spillemidler. Laget søker nå 

om tilskudd til ti elektroniske skiver på 200 metersbanen. 

Ura skole – ballbinge 46 x 23 meter 

Det planlegges anlagt ballbinge for 5er fotball i tiknytning til Ura skole Opprinnelig var 

anlegget forutsatt noe mindre slik at det kunne komme inn i kategorien for nærmiljøanlegg. 

Behovet for anlegg godkjent for 5er fotball er stort, og det opprinnelige nærmiljøanlegget er 

oppgradert og må dermed inn i kategorien for nyanlegg. Anlegget er i henhold til gjeldende 

reguleringsplan. 

Ved forrige rullering av handlingsplanen ble det gjort følgende prioriteringer: 

Nyanlegg 

1. Lagerbygg ved Helgelandshallen 

2. Alstahaug jeger- og fiskeforening - tilbygg til klubbhus i Novika 

3. Sandnessjøen skytterlag – elektroniske skiver 

4. Ura skole – ballbinge 46 x 23 meter 

Nærmiljøanlegg 

1. Sandnessjøen ungdomsskole /Helgelandshallen - Skateboardanlegg 

Ved fylkestingets tildeling i 2008 ble Helgelandshallen tildelt midler i henhold til søknad og 

prosjektet er igangsatt. 

Skateboardanlegget ble også tildelt midler og anlegget ferdigstilles innen kort tid. 

IV Sektorleders innstilling: 

Ved søknad om spillemidler prioriteres søknadene i følgende rekkefølge: 

Nyanlegg 

1. Alstahaug jeger- og fiskeforening - tilbygg til klubbhus i Novika 

2. Sandnessjøen skytterlag – elektroniske skiver 

3. Ura skole – ballbinge 46 x 23 meter 

Sandnessjøen, den 

V 


Svein-Harald Carlsen 

Sektorleder 



Børge Toft 


12




Saksbehandler: Hans Jan Aarsund 






Klageadgang: 

Etter FVL: Ja Nei 




Arkivnr.: H43 

SAK: MANDAT UTREDE DRIFT AV KRISESENTER 

I 


II 


III 



Stortinget vedtok i juni 2009 Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) som 

trådte i kraft 01.01.2010. Det betyr at det er en kommunal plikt til å sørge for at personer som 

er utsatt for vold i nære relasjoner får vern, hjelp og oppfølging. Hovedgrunnen for å legge 

dette ansvaret på kommunene er å bedre helheten i tilbudet til brukerne både når det gjelder de 

akutte hjelpetiltakene og den mer langsiktige oppfølgingen som mange voldsutsatte har behov 

for. 

Når det gjelder utformingen av tilbudet, bygger loven stort sett på det nåværende tilbudet 

krisesentrene gir, men departementet påpeker at det er et viktig mål at tilbudet til brukerne skal 

bli av jevnere kvalitet enn i dag. Departementet oppfordrer kommunene til å til å samarbeide 

med nabokommuner eller andre regionale sammenslutninger til drift av krisesenter. 

Helgeland Regionråd fattet følgende vedtak i sak 69/09: Alstahaug kommune får i oppgåve å 

utrede drift av krisesenter etter vertskapsmodellen. Vefsn kommune skal inviterast inn i dette 

arbeidet. 

Alstahaug kommune og Vefsn kommune hadde et møte 22. januar i år vedr saken, og ble enige 

om at disse 2 kommunene sammen med en representant for kommune Leirfjord, Herøy og 

Dønna og en representant for Grane og Hattfjelldal skal utgjøre gruppen som utarbeider et 

forslag om et samarbeid om et felles krisesenter. 

Gruppa ønsker på fritt grunnlag å utarbeide et forslag til modell, men i tråd med 

krisesenterlova og retningslinjer gitt av Barne- og likestillingsdepartementet. Vedtak om 

samhandling/driftsorganisering vil bli lagt fram til politisk behandling i løpet av april i år. 

IV 

Saksbehandlers innstilling: 

13

Sak 5/10 

Formannskapet tilslutter seg til at: 

1. Gruppa som skal utrede arbeidet vedr modell for krisesenter består av 1 kommunalsjef i 

Vefsn kommune, ass. administrasjonssjef Alstahaug kommune, rådmannen i Dønna repr 

Dønna, Herøy og Leirfjord og kommunalsjefen i Grane repr også Hattfjelldal. 

2. Det utarbeides et forslag til et interkommunalt samarbeid om krisesenter og at gruppa 

står fritt til å foreslå hvilke organisasjonsform en vil ha 


V 


Hans Jan Aarsund 

Ass. administrasjonssjef 

Tilslutter seg saksbehandlers innstilling. 


Børge Toft 


14




Saksbehandler: Grethe Tønder 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): FORMANNSKAPET 


X Ja Nei. Hjemmel: 


X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31 

Klageadgang: 

Etter FVL: Ja Nei 




Arkivnr.: U63 

SAK: SØKNAD OM OVERFØRING AV SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING 

FOR MARGRETHES KAFÈ v/SIGRUNN TORRISEN, PETTER DASS-MUSEET PÅ 

ALSTAHAUG 

TIL STIFTELSEN HELGELAND MUSEUM,AVD. PETTER DASS-MUSEET 

I 

II 


Søknad om overdragelse av skjenkebevilling, datert 16.11.2009 

Kopi av administrativ behandling – serveringsbevilling. 

Rapport fra Mattilsynet, distriktskontoret for Ytre Helgeland, datert 18.03.2009 

Ferdigattest for bygget, datert 30.06.2008. 


Dokumentasjon på bestått kunnskapsprøve om alkoholloven for styrer og 

stedfortreder. 

Dokumentasjon på bestått etablererprøve for styrer 

Uttalelse fra lensmannen i Alstahaug og Leirfjord, datert 22.1.2010 

Uttalelse vedr. vandel fra Skatteoppkreveren i Alstahaug, datert 19.1.2010 og 

20.1.2010 

Kopi av firmaattest fra Brønnøysundregisteret 

III 



Alstahaug kommune har mottatt søknad, datert 16.11.2009 om overføring av serverings- og 

skjenkebevilling for Margrethes kafe v/Sigrunn Torrisen, Petter Dass-museet på Alstahaug, til 

stiftelsen Helgeland Museum avd. Petter Dass-musset på Alstahaug. 

Skjenkebestyer vil være Åshild Blyseth. 

Stedfortreder: Charlotte Davidsen 

Lovgrunnlag for skjenkebevilling er å finne i Lov om alkoholholdig drikk 1989-06-02 nr. 27, 

kap 1. 

15

Sak 6/10 

Daglig leder (styrer) Åshild Blyseth og stedfortreder Charlotte Davidsen har bestått 

kunnskapsprøven om alkoholloven. 

Søknaden har vært oversendt lensmannen i Alstahaug og Leirfjord med anmodning om 

politimessig vurdering både i forhold til vandelskravet og drift av stedet. 

Ettersom det er stiftelsen Helgeland Museum, avd. Petter Dass-museet, som har søkt om 

overdragelse av skjenkebevilling, har saksbehandler rekvirert uttalelse om vandel vedr.: 

Styreleder for Helgeland Museum, Helge O. Larsen, avd.leder v/Petter Dass-museet, 

Alstahaug, Ivar Roger Hansen, daglig leder Åshild Blyseth og stedfortreder Charlotte 

Davidsen. 

Lensmannen hadde ingen merknader til saken. 

Søknaden er også oversendt Skatteoppkreveren i Alstahaug. 

Skatteoppkreveren har ingen merknader. 

Saksbehandler viser også til vedlagte ferdigattest for bygget, datert 30.06.2008 og rapport fra 

Mattilsynet, distriktskontoret for Ytre Helgeland. 

Hva angår serveringsbevilling, som er et vilkår for at skjenkebevilling kan gis, er denne saken 

behandlet administrativt. De vilkår som er satt for serveringsbevilling, bl.a. i henhold til 

Serveringsloven, er funnet oppfylt. 

Saksbehandler tilrår at søknaden om overtakelse av skjenkebevilling imøtekommes. 

IV Saksbehandlers innstilling: 

Stiftelsen Helgeland Museum, avd. Petter Dass-museet på Alstahaug v/ avd.leder Ivar Roger 

Hansen, gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin inne på restauranten på Petter Dassmuseet 

samt ute på terrassen. 

Som styrer godkjennes Åshild Blyseth 

Som stedfortreder godkjennes Charlotte Davidsen. 

Skjenketiden settes fra kl. 12.00 til 03.00 alle dager i uken for øl og vin. Brennevin fra kl. 

13.00. 

Skjenketid ute er fra kl. 12.00 til 24.00 alle dager bortsett fra fredager og lørdager som er til 

kl. 01.00. Brennevin fra kl. 13.00. 

Skjenkeperiode fra d.d. til 30.06.2012. 


Grethe Tønder 

Sekretariatsleder 

V 


Saksbehandlers innstilling tiltres. 


Børge Toft 


16

Sak 6/10 

17

MØTEINNKALLING

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?