PARKLØFT TØYEN

Ved ting folk misliker, er
følgende verdt å trekke frem:
- Jeg misliker at det ofte henger folk
der som gjør at det kan oppleves
utrygt å passere
- Utrivelig med åpent dopsalg og
bruk, spesielt at det skjer ved barna
i barnehagen.
- Dette kan fort bli den nye plata,
særlig på sommerstid.
- Misliker at det ofte er skitten
- Liker ikke den store betongmuren
som skiller plassen fra gata
- For mye betong, lite inviterende
- Stedet har ofte mange folk i omløp,
men ingen ser ut til å oppholde seg
der med mindre de mangler noe å
gjøre
- Lite belysning og lyssky aktivitet
- oppleves litt som et kryss heller enn
et sted å sitte
- En ting jeg ikke liker her er skiltet
som henger på den ene veggen;
”Ballspill, kun for barn” Hæ? jeg
elsker ballspill
- Det er en utydelig flyt mellom
barnehage/park
Generelt så mener folk at noe må
gjøres med rusmisbruket, spesielt
med tanke på at dette skal være en
plass for barn å være trygge.
RESULTATER FRA WORKSHOP
Engasjementet rundt Urtehagen er
også stort, hovedsakelig grunnet de
tre svært tydelige institusjonene som
tar naturlig eierskap om plassen:
barnehagen, moskeen og
Frelsesarmeen.
Mellom disse danner det seg en rekke
utfordrende konfliktlinjer, knyttet til
plassbehov og til aktiviteter.
Spesielt dette med å blande rusmisbruk
med barnelek, er noe som
bekymrer folk. Mellom linjene ligger
her, at plassen – rent fysisk – ikke er
optimal med tanke på brukergruppene
som oppholder seg her.
Engasjementet kom derfor også tydelig
til syne i workshopen som ble arrangert
i forbindelse med delområde 1, der
Urtehagen inngikk. Målet bør være,
mente deltakerne, at det blir bedre/
mer sosial kontroll her, at Urtehagen
får utvikle seg til en plass der det
skjer mye fint store deler av døgnet,
at det blir en naturlig sted å bevege
seg gjennom for folk på vei til og fra,
og at plassens rykte som skummel
forsvinner.
I utgangspunktet er jo dette en flott
kvalitet, der plassen ligger som et åpent
rom midt i byen.
Av utfordrende elementer ble det lagt
spesielt vekt på at oppgaver å ta tak i,
handlet først og fremst om å sørge for
at plassen oppleves som et trygt sted
å være, og at man tar tak i og jobber
med det som har gitt Urtehagen et
dårlig rykte.
Dette handler om flere ting, men aller
mest om å få bukt med rusmisbruket
(narkotika og alkohol), samt sørge for
bra belysning. Dette skal imidlertid
ikke forveksles med at rusmisbrukere
skal holdes borte fra plassen. Dernest
ønsket deltakerne på workshopen at
noe ble gjort med de harde og grå
flatene, og oppgraderte det som har
blitt gammelt og slitt.
Av positive kvaliteter å bygge videre
på, ble moskeen og barnehagen løftet
fram. Dette er viktige institusjoner for
mange mennesker (det er for øvrig
Frelsesarmeen også, men på en annen
måte), og å sørge for at Urtehagen får
være en positiv arena for aktivitet ble
ansett som grunnleggende å sørge for.
Dette gjaldt spesielt det å beholde og
styrke barnehagens posisjon midt på
denne svært urbane plassen. Dette
krever kanskje en bedre lekeplass, at
man gjør noe med sandkassen (skifter
underlag) med mer, som vil bli et viktig
tilbud til også andre barn enn dem som
går i barnehagen.
Av andre ting, ønsket man å foredle det
at Urtehagen i dag er en svært fleksibel
plass som ikke definerer bestemte
typer aktivitet, men tillater folk å
utfolde seg i en rekke forskjellige
former. Blant annet er det en del som
spiller cricket her, selv om det ikke er
noen cricketbane, og det er positivt.
Dette henger sammen med
Urtehagen som møtested – en plass
der mennesker kommer sammen,
alene og i grupper, på ulike måter,
men overfor hverandre.
Så i den grad deltakerne kom fram til en
spisset versjon av hva urtehagen skal
være for framtiden, handler det om en
møteplass som ivaretar både barn og
voksne på en positiv og velfungerende
måte.
Plassens bruksflate er fleksibelt og mye brukt - søppelkassen i tillegg kan det spilles cricket!
Parkensbelysning er ikke altid tilpasset funksjoner
02. Urtehagen 41.