Bekkene i Bærum som ble borte

hh,.adryi{i."sE.*MsMUilnt[,,,'".Lnli^."-.'s"[Ailtr,Atr-tr.trlh','
Kim* leeer
Dette er en liten bok om bekken '
Dem-er det jo mange av i landet v&rt.
Bekken er et friskt og livgrvende element i vfir natuL
omgitt av folelser og romantikk
Men i Benrm hvor vi bot, er bel&ene blitt borte.
ffilHffffi,t;#,

Forord
Da isen trakk seg tilbake fra Berum for ca.10 000
5r siden, tok det noen tusen Ar for landskaoet
fremstod i sin opprinnelige, naturlige form. En
viktig del av landskapet var myrer, vann, elver
og bekker.
T andskapet gjennomgAr en naturlig, konti,
nuerlig forandring takkei vere u*. og"vind,
kort sagt erosjon i forskjetlige former."
Menneskene endrer ogsd landskapet, tidligere i
sakte tempo og,i mindre grad, nA i et forrykende
tempo^og i voldsom grad. Eksempelvis tok det
noen fi Artusener 6 danne Berums elver og
bekker. I Berums boligsone tok det ca. 50 d"r i
fierne de samme bekkene fra overflaten. De
tilbringer nA en underjordisk tilverelse i rar. De
er ikke-eksisterende for mennesker, dyr, fugler
og planter.
Det er dessverre slik at den til enhver tid
oppvoksende generasjon moter et Berumslandskap
som ubemeiket glir im i bevisstheten
om at slik har det alltid vert. Bare de serlig
vAkne og lokalhistorisk interesserte reflektJrer
over fortiden. Hvordan sA det ut her og hvordan
levde generasjonene for oss? De levdel hvert
Finn Otto Kvillum og Kjell Baalsrud
fall et liv mer i pakt med naturen, der det
sildrende vannet sammen med jorda og skogen
utgjorde selve livsnerven.
Det er heldigvis en gryende forst6else for at
vi har gAtt for langt i 6 temme naturen. NA mA vi
ta vare p5 det som er igjen, og vi mA prove 6
rette opp noe av det som er gjort feil.- A bygge
opp en fjellknaus i sin opprinnelige form'ei"
nermest umulig. Men 6 Apne et bekkelop, ia det
96r an bare viljen er tilstede. Denne boken'
"Bekkene i Berum som ble borte" er ment som
en spore til 6 gjenoppiive i hvert fall noen av de
gamle bekkedragene i Berum. Bekkene (under
bakken) behover i dag ikke i vere resipienter
for avlopsvannet fra husstander og neringsvirksomhet
fordi dette kan kanalis-eres til VEaS.
La oss derfor arbeide for at landskapet i
Berums boligsone fAr tilbake sA mange som
mulig av de livgivende bekkene.
Berum, november 2000
Naturvernforbundet i Berum
Finn Otto Kztillum, leder

Over. Eiksbekken, 31.5.00
\/a.nnfodngen i en bekk kan bli ganske liten, nesten borte. Nedbsrsfrie perioder om
somnleren og langvarige perioder med kaldt ver om vinteren kan vare kritiske
perioder for dyrelivet. Men selv i en tom,bekk kan det vere triv i brinnslammet og
under stenene. Dyr og planter har stor tilpasningsevne.
Disse tre insektgruppene lever mesteparten av sitt liv
som larver i vann og puster med gjeller. De firmes
overalt i bekker og elver, ogsi i Berum. og er lette 6
kienne igjen,: Det er mange arter av dem.
Dognfluelarve
10- 25 mm
Steinfluelarve
15 mm
Virfluelarve
-10 - 30 mm

Innledning
LIVET I OG VED BEKKENE
En bekk, eller et vassdrag for den saks skyld, er
en transportvei for nedbor. Havet eller et
innlandshav er det endelige mAlet. Elveleiet
utformes av det strommende vannets iboende
kraft, dels ved en uopphorlig gnaglng i stein og
jord, dels ved de voldsomme krefter som
opptrer i flomperioder. De storste og meget
sjeldne storflommene, ofsene, kan for&rsike
betydelige endringer i landskapet og lage nye
lop lor vannet. Bekkeleiet vil best6 av fjell, stor
stein eller sand ettersom hvor kraftig strommen
kan vere. Rottene t1l trer, busker og planter kan
holde pi jord og sand som vannet ellers ville tatt
med seg. Bare i helt stille omrAder, eller gjemt
mellom steinene, vil fint slam kunne bli -
Iiggende. Et bekkeleie og en snoskavl har mange
likhetspunkter; begge fAr en form bestemt av de
pAkjenninger de blir utsatt for. Et naturlig
bekke-elveleie er karakterisert av mange store
og smA hindringer som fAr vannet til A danne
virvler og bakevjer. I et vassdrag uten
menneskelige inngrep, vil bunn og sider vere
meget stabile, slik at en vanlig flom ikke vil
for6rsake endringer. Erosjonen blir minimal og
vannet klart.
Det livet som utvikler seg i en bekk, har
tilpasset seg de mange smA og store vokseplassene,
biotopene, som hvei har sin karakter. I
hver biotop er det et samfunn i et slags samliv.
Men det er et brutalt samliv fordi organismene
stort sett lever av hverandre. De fysiske kreftene
i vannstrommen og bunnmaterialets karakter
har sammen med vannstandsvariasjonene
avgjorende betydning. I tillegg har
neringsinnholdet i vannet og bunnen betydning
for hva som vokser og hvor meget det vokser.
Bekkene i Berum har en historie som bare er
10 000 Ar. BAde bekkeleienes form og plante- og
dyrelivet er etablert ilapet av denne tiden. Deenkelte
organismene har en langt eldre
utviklingshistorie bak seg. De har pA forskjellige
mAter kommet inn fra omrAder som ikke bie
bersrt av istiden. NAr orreten skal gyte,
oppsoker den steder hvor bunnen bestAr av
passe fin grus til A grave eggene ned i. En
naturlig bekk er aldri som en kanal. Kanaliserte
vassdrag er kjent for A miste det vesentlige av
sin produksjon. Fisken trives ikke, den finner
ikke hvileplasser eller gyteplasser.
Bekker, elver og vann er viktige deler av et
landskap, med stor betydning for det organismeliv
som utvikler seg. Selv en liten bekk, ia
endog en bekk som av og til torker inn, er viktig
for det lokale liv, for det biologiske mangfoldet.
Bekken er et landskapselement som p6virker
vegetasjon og landskap langt utover selve
bekkeleiet. Vegetasjonen langs bekken blir
serlig rik, ofte med siv- og orekratt. Rotsystemet
til vegetasjonen er med i binde jorden.
De fleste vil sporre etter fisk. Og fisk har det
vert i bekkene i Berum. Eldre beringer husker
at det ble fisket srret i bekkene, sikkert en
kjerkommen variasjon i kosten for mange. Men
da bekkene ble forurenset og senere lukliet, ble
selvfolgelig fisken ogsA borte. Vi vet at sjaarret
gikk opp i Delibekken, og den har sikkert provd
seg i andre bekker. I mange av smAdammene
har det vert satt ut karusser, en rod karpefisk,
med en fantastisk evne til 6 overleve. Bare fA
slike dammer er igjen.
Bekkene i Berum har vert neringsrike med
et mangfold av organismer. Det var alger, mose,
bakterier, sopp, smA dyr oginsektlarver. Hayere
planter, busker og trer langs bekken bestemmer
lysforholdene og gir nering til dyrelivet. De fA
bekkestrekningene som ennA er Apne i utkanten
av byggesonen, har en rik og ofte nermest
ugjennomtrengelig vegetasjon i og langs bekken.
pen er beskyttende for mange dyr og fugler. En
bekk er derfor ikke bare selve vannlopet, men
ogsA et stykke land pi begge sider. Mange
insekter har hele eller storstedelen av sitt liv i
bekken eller smA dammer. De er en viktig del av
menyen til fugl. De nyklekkede fugleungene mA
fores og fores riktig av sine foreldre. Da hA
foreldrene finne maten i naturen og ikke p&
fuglebrettene. Frosk og padder lever ved vann
og fuktig mark. De legger eggene i vann, og
rumpetrollene lever i vannet og Ander medhjeller
til de fAr utviklet lungene og kan gA pi
land. NA er de stort sett borte, og snegleiog
insekter har fAtt en fiende mindre.
I bekkestrekninger som er Apne, som
Delibekken ovenfor KolsAsbanen, Hoslebekken
ovenfor Furulia og Eiksbekken ovenfor
Nadderudveien, kan vi finne insektlarver og
annet smAtt kryp som horer bekker og elvertil.
Larver av vArfluer, dognfluer og steinfluer er
viktige kryp og kan vere god mat for fossekallen.
Mat f6r dyrene fralsv og annet organisk
materiale som faller ned i vannet, eller fra alger,
moser og hayere planter som vokser i vannei.
Her som ellers i naturen er det en neringskjede.
Bakterier, sopp og planteetende dyr levei av
primerproduksjonen, mens andre lever av disse

Under og til hoyre.
Zsternbekken vedHaga,
27.9.00
Ved opparbeidelsen av
golfbanen ved Haga ble
all vegetasjon ned til og i
bekken fjernet. Bunnen er
endret. For dette blir et
naturlig vassdrag mA
vannet forme sitt leie pa
nytt. Det kan skje etter
mange flomtopper og ta
flere Ar. Deretter mA
organismelivet bygges
opp pA nytt.
Under. SorAsen,3.7.00
Berum har vert et skogrikt omr6de. Gran, furu og
bjerk har dominert. EnnA er mange trer i behold og
bidrar sterkt til at betegnelsen bygd ennA kan bli
brukt. OgsA mange varmekj€re trer forekommer,
tildels i stort antall; som alm, lind, ask, or, svartor,
lann,rogn, hassel, kastanje, osp, eik ogbok. Dessuten
er det plantet mye tuja, buskfuru, frukttrer og
prydbusker.

igjen. Stort sett vil storre dyr spise de som er
mindre enn seg. Man skulle tro at livet i en
rennende bekk var vanskelig for smA, skjare dyr,
men det er utrolig hvordan de kan gjemme seg
under stener, grave seg ned i dlmn eller huke
seg fast midt i strommen. Knottlarvene er mestre
i det siste. Noen av dyrene kan sees med det
blotte ayet, men lupe og mikroskop er
nodvendig for i se alle livsformene i en bekk.
Fugleliv og annet dyreliv har opprinnelig
preget alle bekkene. Etterhvert som bebyggelsen
okte og forurensningene tiltok, okte begroingen
sterkt og truet med a tette igjen bekkelopene. I
dag er det fullt mu1ig, teknisk sett, A skille
bekkevann og spillvann i henholdsvis
overvannsledninger og spillvannsledninger. Det
er derfor teknisk mulig A gjen6pne noen av
bekkelopene og ha det som en langsiktig plan.
BAde akologiske og landskapsmessige
betraktninger kan tale for det.
OM BERUM
Omlag 1/3 del av Berum kommunes areal er i
dag bebygget, det vil si dekket av boliger,
virksomheter, veier, plasser, idrettsanlegg og
baner eller utviklet pi annen mite.
Det ovrige er jordbruksomrAder og skog.
Berum er en av 24 kommuner i Akershus og
har ca. 21oh av fylkets innbyggerne. Berum har
vel 100 000 innbyggere og er etter folketallet
landets 5. stsrste kommune.
Innbyggertallet har steget gjennom lengre
tid. Serlig sterk har veksten vert gjennom 1900-
tallet. Antall innbyggere steg med mer enn det
tidobbelte pi 100 ir. Befolkningsveksten i Oslo
fra omkring 1820 og utbygging av samferdselsystemene
for bil, b6t og bane har bidratt til
veksten i Berum.
Den "nye" Drammensveien, forgjengeren til
E18, som avlsste Gamle Drammensvei, var
ferdig i 1859. jernbanen til Drammen kom i 1872
og Berumsbaneni1924. Den nye Ringeriksveien
fra Sandvika var ferdig i 1858. Da hadde den
som senere ble hetende Gamle Ringeriksvei fra
Stabekk over Overland, Stein, Lommedalen og
Krokskogen til Ringerike eksistert siden ca.
1800. Det var generalveiintendant iAkershus
stift, Peder Anker, som anla Ankerveien fra
Maridalen over Fossum til Berums Verk og fikk
fart frem veien til Ringerike over Krokskogen.
Den storste sammenhengende byggesonen
strekker seg fra Lysakerelva til Sandvikselva, og
fra fjorden til Griniveien. Navn som Stabekk og
Bekkestua indikerer at det har vert flere bekker
i dette omr6det. NA er de borte. Det har ogsA
skjedd andre store endringer som folge av
fjellspregning, graving og fylling. Tildels store
masseforskyvninger har endret landskapets
opprinnelige form. Disse inngrepene foregAr
fortsatt og i stort omfang.
KORT OM GEOLOGIEN
Berum er en del av Oslo-feltet, som strekker seg
fra Mjosa til Langesundsfjorden. Dette feltet er
et av de mest beromte geologiske omrAdene i
verden. I store trekk gjenspeiler grunnforholdene
i Berum mye av det som har skjedd de
siste 600 millioner Ar. Den geologiske historien
for Oslo-feltet er komplisert. GAr vi fra stranden
opp mot Kolsis, vil fjell i dagen i grove trekk
vise mye av det som skjedde gjennom dette
ufattelig lange tidsrommet. Fra stranden og et
stykke oppover moter vi det karakteristiske
innslaget med vekslende lag av kalkstein og
mork skifer. Dette ble avsatt under vann for en
halv milliard Ar siden. Det tok 1000 Ar 6 avsette
det som nA er 1 mm. Dette oppstripede fjellet
preger store omrAder av lavlandet, strendene og
bunnen i indre Oslofjord. Lagene er tildels rike
pA fossiler av marine dyr. Den gang sto havet
inn over det meste av Sor-Norge.
Hayere opp kan vi finne et lag av rodlig
sandstein, f.eks. ved foten av selve Kolsis. Disse
lagene var horisontalt avsatt slik de enni kan
finnes i Sverige. I indre Oslofjord, og serlig
tydelig i Berum, ble lagene trykket sammen fra
siden slik at det oppsto folder. Det skjedde da
det kaledonske skyveteppe fra vest ble trykket
mot og inn over Norge og bl.a. dannet vAre
hoyeste fjell for nermere 400 millioner Ar siden.
Omkring 100 millioner Ar senere sank det som
ni er Oslo-feltet ned i et stort sprekksystem, og
ble liggende beskyttet i forhold til det
omliggende omridet. Nesoddlandets vestside er
en typisk glideflate hvor Oslo-feltet sank ned.
Innsynkingen medforte vulkansk aktivitet i
randsonene og lava dekket store omr6der.
Gjennom istidene de siste to millioner Ar er
tykke lag av d& sondre Norge blitt slitt av og
fort sydover. Mye av dette materialet gjenfinnes
i Nordsjoen, Danmark og nord-Tyskland.
Nordmarkitten i marka rundt Oslo og den

Averst" Skallum 7.10.00
Den karakteristiske skiferen i indre Oslofjord brukes
mange steder som pynt eller ststtemur. Den er rik pA
fossiler fra silurtiden. Disse lagene ble avsatt gjennom
perioder pA mange millioner ir.
I midten til venstre. Byggegrop, 7.10.00
Man skal vere erfaren geolog for a tolke det man ser i
en byggegrop. Inngrepene er store. NAr bygget er
ferdig, kan det virke som om det ligger naturlig i
terrenget, men ofte har omrAdet skiftet karakter. Hva
som har skjedd under overflaten, kan man bare gjette
pA. Den massen som fjernes, vil endre terrenget et
annet sted.
Nederst til venstre. Naturen som kunstner, 15.9.00
Like ved Delibekken der den gAr bak LevreAsen,
ligger denne natur-skulpturen midt i skogen. Det ser
ikke ut til pA vere en flyttblokk som isen har lagt
igjen. Antagelig har den trillet ned fra KolsAsmassivet.
Kan det v€re det forstenede hode pA en sulten
tyranosaurus?

Over. Kalvoya, 30.10.00 Den lagdelte skiferen preger
bAde Kah,oya og Kah.en. Vannet er gulbrunt helt ut
gjennom Store Ostesundet i bakgrurrnen som folge av
erosjon i Zverlandselvas nedbrurfelt.
Under. Skytterdalen, 22.8.00 Nedenfor hoybbkken
nederst i Skytterdalen siikker Litt av lellet frem. Det er
r:odlig, litt kornet og med liten hArdhet, en rod skifer.
Det ser ut til A ha isskuringsstt'iper.

eromte rombeporfyren pA KolsAs og andre
nerliggende steder er rester av dette lavadekket.
Fordi kalkavsetningen li dypt nede var de
tildels beskyttet mot isskuringene. Kalklagene
har gitt rAstoff til kalkbrenningen som foregikk
pA et stort antall gArder i Berum. Kalklagene har
ogsA bidratt til A gSare Berum fruktbart.
DAISEN BLE BORTE
Isen trakk seg tilbake for omlag 10 000 5r siden.
Det er i geologisk forstand en kort tid. Vannet
sto da hoyere enn praktisk talt alt det som nA er
bebygget areal i Berum. Da istrykket ble borte,
hevet landet seg, til 6 begynne med relativt raskt
og etter hvert stadig langsommere.
Landhevningen pAgAr ennA, i Oslo-omrAdet med
noen fA millimeter i 6ret Etter hvert som landet
steg og omr6dene ble torrlagt og kledd med
vegetasjon, har vannet og vassdragene bidratt til
A endre landskapet en del, men hovedpreget er
det samme som den tidligere sjobunnen har
hatt. De to store vassdragene, Lysakerelva og
Sandvikselva, har tildels gravet seg dypt ned og
flyttet pA store losmasser med sand og grus. De
andre vassdragene, inklusiv Zverlandselva, har
bare i mindre grad omformet terrenget. Norge
som land har pA en m6te oppst6tt pA nytt. Med
enkelte fA unntak er skog og annen vegetasjon
og dyrelivet innvandret fra andre omrAder og
har tilpasset seg.
Imellom de karakteristiske parallelle
hoydedragene i Berums nedre omrflder,
foldingene fra devon-tidery ligger det mange
flate omrAder med leirholdige avsetninger. De er
avsatt under saltvann og man kan finne skjell og
rester av andre marine dyr. Pfl disse flate, v6te
markene med dammer og smA innsjoer har det
vokst frem myrer og mange vannspeil har grodd
igjen. Vi mA tro at f.eks. Tjernsrudtjernet og
Delivann var betydelig starre da isen forsvant.
For dyrking ble tatt i bruk, mA vi anta at det som
nA er byggesonen og jordbruksomridene i
Berum, hovedsakelig har vert skog og myr.
BAde terrengformene og gamle navn tyder pi at
det har vert mange myrer og ikke si fA pytter
og tjern.
Fast bosetting med jordbruk begynte kanskje
for 6-7000 6r siden. Etter hvert har det endret
landskapet betraktelig, og mange mennesker har
bodd og fatt sitt daglige brod her. Gralting av
myrene og v6tmarksomridene har sikkert startet
langt tilbake i tiden, lenge for det fantes kart og
fsr andre beskrivelser ble gjort. Pollenanalyser
tyder pi at korndyrking startet for 5000 Ar siden.
I de gamle kulturlandene regner man med at
dyrking av korn startet for minst 10 000 &r siden.
Vi kan anta at drenering og annet kulturarbeid
fikk stsrre dimensjoner fra 15-1600-tallet, da
befolkningen hadde tatt seg opp etter
svartedauens herjinger. Fra da av har
befolkningen i Berum vokst nermest uavbrutt
og gSor det fremdeles.
Som ellers pA Asilandet har jordbruket stort
sett vert begunstiget med en blanding av regn
og sol. Forholdene har vert gunstige for
vegetasjonen. Skogene er rike pA varmekjere
lavtrer, og jordbruket har hatt og har gode
betingelser. Vassdragene har vert viktige
vannkilder for mennesker og dyr og delvis
brukt til vanning. De har tatt imot drensvann, og
pi mange girdsbruk ble fosser og stryk utnyttet
til 5 drive moller og sagbruk.
NEDBOR_AVRENNING
NAr fuktig luft kommer inn over landet, kan den
avgi regn eller sne. I mange omrAder av verden
er iret delt inn i regntider og torketider. I Norge
er vi meget godt stillet; det regner mer eller
mindre i alle Arets 12 mAneder. Regnmengdene
kan variere meget, ogsA her i Berum. Men over
mange 6r kan man fastslA en middelnedbor for
de enkelte mAnedene. Den er gjerne hoyest om
hosten og ut pA ettervinteren og lavest i maijuni.
De fleste vil nok huske regnfulle 17. ma7'er,
de er en pAminnelse om at veret som regel er
"mot normalt".
Nedboren danner vassdragene, noe direkte
og noe via grunnen. Hvert vassdrag har sitt
nedborfelt. Men ikke all nedbor finnes igjen. Det
skjer en stadig fordampning fra jord, planter og
fi@r, og fra 6pent vann. Allikevel var det nok
sjelden at bekkene i Berum ble helt torre, selv
om det kunne gi en tid mellom hvert regnskyll,
eller det var langvarig kulde. En del av nedboren
trenger ned i jordsmonn og sprekker i
fjellet. Det oppst6r et lager, et skjult vannreservoar/
som sakte tommes ut i vassdrag og mot
sjoen. De mange myrene og v6tmarkene som for
preget Berum, var ogsA effektive reservoarer
som jevnet ut vannforingen.
I Berums bebygde og oppdyrkede omrAde er
avrenningsmonstret blitt endret. Fra flater med
fast dekke, som veier, plasser, tak ol. vil avrenningen
vere meget rask og ganske fullstendig.
NAr skog og eng blir groftet, vil det ogsA bidra
sterkt til at vannlagringen i jorden blir kortvarig,
altsa hurtig avrenning. I Berums byggesone er
det nA ganske store flater som har fast dekke,
eller som er drenert, slik at vannavrenningen
blir hurtigere og mer variabel med hoyere
10

Over. Regnsprut i Hovikveien, 20.8.00
Under en regnbyge vil asfaltveiene fort bli smA elver.
Vannforingen i avlopssytemene kan ske sterkt Pe fa
minutter.
Til venstre. Overvannsutslipp ved Kloppen, 15.10.00
Like ovenfor Kloppen nedenfor Stasjonsveien er det
kommet et nytt utslipp til Zverlandselva. Noe av
overvanlet fra omr&det hvor Stasjonsveien og Dragveien
mstes er samlet opp i overvannssystem atskilt
fra spillvannet. Slik kan man etterhvert lure noe av det
som opprimelig var bekkevann, tilbake til naturen.
Under. Hsvikveieru 29.10.00
Pi tette flater blir selv et lett regnver fort til dammer
og smi bekker. I veiene og pA plasser er det avlopskummer
som leder vannet ned i et overvannsledningsnett.
Det er diskusjon om dette kan betraktes
som rent vann og slippes ut i naturen. Om vinteren
kan man se hvor skitten sneen langs veien blir. Ideelt
sett skulle veivannet gjennomgA en prosess for
fjerning av partikler og andre forurensninger.
fi

Pa*,errFtesrirtiske .:
Under. VEAS pAslag ved Engervann, 15.10.00
Like for Presteveien forbi Lokeberg flater ut langs Engervannet, ligger denne inngangen til
VEAS-tunnelen. Dette er ett av de stedene hvor de som har tilsyn og vedlikehold med anlegget,
kan komme til selve tunnelen. Inspeksjon og vedlikehold kan utfsres fra bAt, som kan trafikere hele
den 40 km lange strekningen fra Oslo ost til Renseanlegget ved Slemmestad.
Arbeidet er krevende og mA utfores ifolge strenge sikkerhetskrav.
t2

flomtopper enn den en gang var.
Ettersom det stadig skjer endringer i byggesonen,
fortsetter denne utviklingen. Resultatet
er at ledningskapasiteten i dreneringssystemene
stadig mA okes.
I forbindelse med de omfattende ombygningene
og utvidelsene av Berum kommunes
avlopsnett i senere tid er det utarbeidet en
omfattende rapport om de vannmengder det
dreier seg om. Dimensjonene i rorsystemene og
anbringelse av overlop mi bestemmes b6de ut
fra minimums- og maksimumsvannforinger.
Nedboren i byggesonen i Berum ser ut til A
ligge omkring 950 mm per 6r. Av dette antas at
omlag 350 mm damper bort igjen. Derved blir
avrenningen omkring 600 mm eller 0,6 meter per
6r. Det vil si at for hver kvadratkilometer kan vi
i gjennomsnitt vente omlag 0,6 mill. kubikkmeter
naturlig avrenning. Det kalles overvann. I
tillegg kommer spillvann fra boliger, institusjoner
og andre anlegg, og lekkasjer fra drikkevannsnettet.
Sammen med overvannet kan dette
utgSare omlag 0,9 mill. kubikkmeter per kvadratkilometer.
Dette er brukt i overslagene nedenfor.
BEKKENE BLE FORURENSET
Bekkene og de storre vassdragene har neppe
v€rt mye brukt til vannkilder i nyere tid.
Vannkvaliteten var ikke god nok. Den alvorlige
forurensningspAvirkningen som utviklet seg pA
1900-tallet hang sammen med befolkningsutviklingen
og installasjon av trykkvann i
boligene. Vannforsyningen fra Osternvann ble
etablert i 1917. Vannklosettet var kommersielt
tilgjengelig sist pA 1800-tallet. Det ble etter 1900
tatt i bruk i Norge som i andre vestlige land.
Avlopene fra utslagsvasker og wc ble mer eller
mindre direkte ledet til nermeste bekk, elv eller
til fjorden. Det samme galdt avlap fra
industrien.
I begynnelsen av 1920-Arene ble ulempene
med lukt og uestetiske forhold sA store at
publikum tok affere. I Stabekkomr6det hadde
bl.a. jernbanen fsrt t1l stor bebyggelse og
tilsvarende store luktulemper. Stabekk Vel rettet
en inntrengende appell til formannskapet om at
tiltak mAtte settes i gang. Det ser ut til at
problemene med kloakkene har gitt igjen i alle
Vel'ene. Kampen mot bekkeforurensningen
startet tidlig og har pig6tt uopphorlig siden.
Den er ikke slutt i dag. Det umiddelbare
mottiltaket var greit: Man fjernet bekken, dvs. la
den i ror. Bekkelukking er i dag sett pi som en
nodlosning, og vil antagelig bli regulert og stort
sett bli forbudt. Tvert imot vil kanskje tidligere
lukkinger bli Apnet igjen.
Kommunens anstrengelser har vert store,
men veksten i kommunen har ogs6 vert stor.
Kloakkeringen av Berum har vert, og er, en
meget utfordrende ingeni zroppgav e. Hittil har
oppmerksomheten hovedsakelig vert rettet mot
forurensningen av Lysakerelva, Sandvikselva,
Overlandselva og Oslofjorden, og det arbeidet er
ni kommet langt.
Bortsett fra Averlandselva, er praktisk talt
alle bekkestrekninger i byggesonen blitt lukket.
Den store boligekspansjonen i Berum beglmte
omkring 1950. Da var allerede flere bekkestrekninger
lukket, dels fordi bekkene var i veien for
hus og veier, dels fordi de var blitt belastet med
avlap fra et stort antall septikktanker og direkte
utslipp fra boliger og virksomheter. Bekkene ble
etter hvert sterkt forurenset, og det oppsto
stadig storre ulemper, blant annet luktproblemer.
Det er i Berum lagt 493 km spillvannsledninger
og 297 km overvannsledninger. Hele 65
pumpestasjoner sorger for i fsre spillvannet dit
det skal. Det er dessuten et stort antall overlop
som kan tre i bruk ved spesielle situasjoner, som
sterk nedbor, snesmelting eller tekniske uhell.
Hele avlopssystemet blir fjernovervAket.
Det var larst etter ca. 1970 at det ble mulig A
legge tette ledninger for spillvann. Da var
egnede metoder og materialer utviklet. De siste
30-40 fu har avlopsledningene vert lagt i rett
linje mellom hver kum. Under sterke regnskyll
kunne kapasiteten bli for liten slik at vannet
strommet opp gjennom kummene med slik kraft
at kumlokkene ble slengt til side.
Vestfjorden Avlopsselskap, VEAS, bygget et
felles avlopssystem for Oslo, Berum og Asker
med renseanlegg og utslipp helt syd i Asker like
nord for Slemmestad. Det ble tatt i bruk fra
hosten 1982. Alt avlopsvann, inklusiv bekkene,
ble fart inn i den store avlopstunnelen. Det var
Oslofjordens forurensning som ga stotet til
avlopsforbedringene og opprettelsen av VEAS.
Fjordvannets kvalitet hadde forverret seg
gjennom flere tiAr til en tilstand som ikke var
akseptabel Da anlegget kom i drift, gjorde
forbedringen av vannkvaliteten i fjorden seg
meget raskt gjeldende. Tunnelen kommer fra
Oslo og gAr i nesten rett linje under Iar,
Skallum, Sandvika nord og ut til det store felles
renseanlegget i Asker. Senere er noe av
renvannet i Nadderudvassdraget skilt ut oglart
til Zverlandselva i egen overvannsledning.
Hovedstrsmmen i Delibekken har hele tiden
gAtt til Sandvikselva.
Ved alle tiltak i Berums bekkesystemer og
t3

t4

spillvannsnett, mA hensynet til Oslofjorden
alltid vere med. Det gjelder spesielt utslipp av
neringsstoffer (nitrogen- og fosforforbindelser),
mlljagifter, organiske stoff, smitteforende
partikJer, olje og soppel.
'osro
Til venstre. Sandvikselva 10. 10.00
Her motes Ronle elv og Sandvikselva etter et
regnskyll. Begge vannmassene er misfarget, sarlig
Ronne elv som kommer frahoyre. Det skyldes erosjon
av eksponerte flater under opparbeidelsen av
golfbanen ved Haga. De fine leirpartiklene har fulgt
hele Overlandselva og Engervannet, og vil ogsA
misfarge Oslofjorden et godt stykke utover.
Belkelaget
Til hoyre. Tunnelsystemet som forer spillvanlet til
renseanlegget til VEAS.
Under. Skallum 7.10.00
Den store avlopstunnelen tii VEAS gAr under
byggesonen i Berum. Det er ialt 14 pAslippssteder i
Berum hvor spillvannet blir mAlt og renler ned,
eventuelt pumpes opp, til tunlelen. Dette ii1le huset
stAr rett over tunnelen og markerer et pAslippssted.
15

16

Fem staruebekker
OMKARTENE
Det er tatt med kart over nedborfeltene til
Stabekk, Bekkestubekken, Nadderudbekken,
Solbergbekken og Delibekken, dessuten
kartutsnitt fra skonomisk kartverk for noen
mindre omrAder. Bakerst i boken er et
sammenbrettet oversiktskart lagt i en lomme.
Alt er basert pA Berums ajourfarte
okonomiske kartverk. Opplysninger er overfort
fra diverse kartverk fra 1,882 til i dag, spesielt
kommunens egne kart fra1920-25. Dagens Spne
bekker, elver og vann er tegnet med blAtt.
Bekker som er lukket er tegnet med rod strek.
Prikket rod strek viser antatte tidligere bekker
basert pi studier av kartverk med 1 meters koter
og pA befaringer i felten.
De opprinnelige nedborfeltene til de stsrre
bekkene er tegnet inn av forfatteren, ut fra
okonomisk kartverk med 1 meters koter og
befaringer i felten. Arealene for nedbsrfeltene
gir et godt grunnlag for A bedsmme den midlere
vannforing som bekkene normalt har hatt.
Prikkete bekkestrekninger og nedborfeltene er
angitt etter beste skjonn. Det er imidlertid
skjedd store forandringer med terrenget, pga.
veianlegg, bebyggelse, bakkeplanering og annen
terrengbehandling, slik at feilvurderinger kan
forekomme.
Kartgrunnlaget er Berum kommunes
okonomiske kartverk i mAlestokk 1:5000 hvor
veier, baner og bygninger er tegnet inn og
ajourfarlper 1999. Mange av kartutsnittene i
denne boken er sterkt forminsket.
Berum er et nedborrikt omrAde med kupert
terreng. Det er tre storre vassdrag og et utall
store og smA bekker. I dette skriftet er det
bekkenes skjebne i byggesonen som er temaet.
Som eksempler er det beskrevet fem bekkesystemer
som helt eller delvis er lukket og lagt i
tar.
Det kan oere en fordel d bruke et oeikart ooer Berum
som hjelp.
Til venstre. Delibekken, 15.9.00
Bekken lager seg sitt lop. Strommende vann fjerner
lose masser og smi sten. Flommene betyr sarlig mye
for hvordan et bekkeleie blir. Vegetas;'onen trives nrer
vannet. BAde gress, busker og trer kan tAle flomtopper
utrolig godt. Dyrelivet i bekken er ogsA avpasset til de
fysiske kreftene i vannet.
dxfu
,"ix$"v4o\
Eksempel pA kartutsnitt fra okonomisk kart, 1:5000.
PA disse kartene er rod strek tidligere bekk eller dam,
gronn strek vannskille (nedborfeltgrense). Eventuell
blA strek er dagens bekk eller dam.
t7

Stabeldsrassdraget
w*@
Vei
Bane
Bekk
Tidligere bekk
Antatt tidligere bekk
Vannskille
18

Stabekkvassdraget
Alle kjenner stedet Stabekk eller Stabek som det
tidligere het. Men hvor mange kjenner bekken
som hadde dette navnet? Stavelsen "Sta" antas
enten A komme fra " stadr" = stansing, at bekken
flat rclig, eller fra " staf" = rett, at den hadde rett
lop. Denne bekken gAr gjennom en stor del av
ostre Berum.
Utspringet har vert i den ostre del av
Ovrevoll-omrAdet. Galoppbanen ble anlagt i
1932 og fsrte tll omfattende drenering. Bekken
rant sydover mellom gArdene Ovre og Nedre
Voll og ned gjennom villastrsket mot ]armyra.
Forst forbi krysset Velliveien-Bjerkelundsveien
og si over Ringstabekkveien mellom Ilaveien og
Oreligrenda. Derfra langs en stikkvei og sA bratt
ned der hvor det nd gir en gangvei og en trapp
ned til fotgjengerovergangen over Berumsveien
pi nordsiden av Jarmyras nord-ostre hjorne. Det
mfl ha vert en liten foss der hvor trappen nfl 96r,
nir vannforingen var stor. Bekkens videre kurs
over myra bort til Tjernsrudtjernet vet vi lite om,
kanskje har den buktet seg frem og tilbake,
meandrert som det heter. Selve tjernet var en
god del storre for bare 70 flr siden og har kanskje
dekket en stor del av myra i fordums tider.
Bekken het her Tiernsrudbekken. Tjernsrud
var en plass under @vre Stabekk som 16 like vest
for tjernet. Fra tjernet rant bekken videre i noksA
rett linje mot syd-vest over Ringstabekkjordet
hvor idrettsplassen ni er, og krysset Gamle
Ringeriksvei der hvor Ringstabekkveien og
Tjemsrudveien kommer ut. Bekken har ofte vert
en naturlig eiendomsgrense. Der den gikk, sees
idag ofte et gjerde eller en trerekke. Barbra Ring
har fortalt at hennes bestefar klekket orret i dette
bekkestykket. I skrAningen ned til Delenga pA
SkallumomrAdet var det en foss. Den var like ost
for murbygningen hvor apoteket en gang holdt
til. Stabekk apotek ble bygget i7923, etter 40 Ar
ble virksomheten flyttet til Bekkestua. Eldre folk
husker fossen. Veien var smalere og hadde et
rekkverk pA yttersiden hvor man kunne stA og
se ned p& fossen.
Bekken, nA med navnet Skallumbekken,
rant langs Skallums vestre del pi grensen mot
Ballerud gArd og ut pA Store Stabekkjordene.
Skallum-navnet kommer fra Skjelme-Stabek,
antagelig fordi den ligger pA en hoyde som deler
eiendommen som en skolm. Skallum er omtalt
pA 1600-ta11et og har en komplisert eier-historie.
]ens Ring stod fra 1851 som eier av Ovre Stabekk
eller Ring-Stabekk som Skallum da var en del av.
Den 7. mai 1875 ble Skallum tilskjotet
H.P.H.Lorange. Det stAr bl.a. i skjotet:
"Skulle jeg
fru B.Ring eller senere Eiere af oztre
Stabek oille opsatte Demning ooer den mellem
Sorengen og Delengen forende Bek, skal jeg eller
senere Eiere oere berettiget til at tilbagekjobe saa
meget af det langs Beken forende lorde, som jeg eller
senere Eiere finner nsdoendigt, efter en Pris af 30 -
tredioe - Sp. for et Maal."
Delenga er jordet pA begge sider av
Egerdammen, Sarenga er jordet sst for bekken
lenger nede. PA amtskartet fra 1882 er ingen dam
splig. Demningen og dammen er derfor
antagelig anlagt senere. PA kart fra ca. 1900 ser
det ut til A vere en dam der.
Egerdammen overst pA Skallum ble antagelig
anlagt omkring Arhundreskiftet av advokat
N.A.Eger som kjopte Skallum i 1889. Den ble
anlagt for A skaffe vann til irrigasjon. I boken
"STABEKK - En historikk" av Michael Sars og
Reidar Nordheim fua1974 st6r det:
Egerfamilien eier fortsatt Skallum-Stabekk, som
ligger der som en gronn lunge midl i Stabekk-straket.
Stabekkfolket hdper i dag pd d kunne beoare det som
er igjen og gjore Skallum til et fristed i hjertet ao et
gammelt boligstrok.
Skallum ble et kjent sted under og like etter
krigen. NoksA snart etter okkupasjonen satte
tyskerne opp et av de fire luftvernbatteriene for
beskyttelse av Oslo pi Lorangjordet rett syd for
Skallum. Det var syv 88 mm kanoner foruten
mindre skyts. jordet ble sterkt maltraktert og ble
etter krigen utparsellert til boliger.
Ovre Stabekk ble beslaglagt av den tyske
marinekommando for Sor-Norge, og pA Skallum
rykket Hirdens bedriftsvem inn. Da krigen
sluttet 8.mai 1945 overga de tyske troppene seg
og Hirden marsjerte ut fra sin forlegning.
Tilbake pA Skallum var politiminister ]onas Lie,
innenriksminister Sverre Riisnes og
statspolitisief Henrik Rogstad. De hadde
forskanset seg, og det var mye sprengstoff lagret
pi stedet. Halvveis ut til Gamle Ringeriksvei var
det en bunker med signalanlegg og
maskingever. Forhandlinger om overgivelse
forte ikke frem. Forst 11. mai ble vApenhvilen
oppsagt, og de tre skulle arresteres. Riisnes kom
ut og overga seg, de to andre tok livet av seg. De
norske styrkene som beleiret stedet, forholdt seg
rolig de tre spennende dagene. Det var siste
mulighet for krigshandling i Norge og antagelig
ogsA i Europa.
Under navnet Stabekk rant bekken over
Store Stabekks jorder. I grenseomrAdet mellom
t9

Av erct til venstre. Tjernsrud 26.8.00
Rester av det gamle tillopet til
Tjernsrudtjernet. Tjernet ligger bak til
venstre. Vannet kommer fra drensgoftene pA
Jarnyra, kanskje ogsA som grunlrvann fra
Asene rundt..
Nederst til venstre. Tjernsrudtjernet, 9.7.00
Tjernsrudtjernet har navn etter plassen
Tjernsrud som IA like ved. Den var nok i sin
iid oppkalt etter tjernet som kanskje ogsA
idag bare skulle hett Tjernet. Det er en frodig
iiten innsjo, som langsomt gror igjen. Den
var atskillig starre i 7920. Kanskje er vannstanden
senket noe ogsA. Vannplanter og siv
preger overflaten og stren.dene, sjofugl og
ender trives godt, og fisk er det ogsA i den.
/Ow, \v (
s ^
7+
\ /J fo,I
G r*\&
\- o"ti
Overst til hoyre.
Gamle apotekgArden, 7. 10.00
Bak apoteket til hoyre ser vi dalen pA vestre
side av Skallum-Asen som Stabekken rant
ned i. Gamle Ringeriksvei gAr pA tvers og
fotgjengerovergangen til venstre gAr over
enden pA Tjernsrudveien. Bekken kom ut til
hayre pA bildet nesten borte ved Ringstabekk-veien
som vi ikke ser. Derfra gikk
bekken diagonalt over veien mot treklyngen
til venstre. Der er det en bratt skrining ned
mot Egerdammen. Eldre folk husker ennA at
bekken laget en fin foss ned der.
r)t\\- *C q]
21.

Over. jarmyra, 23.10.00
Tjernsrudbekk en fu a Avrev oll
kom ned der det nA gar en trapp
opp fra Jarmyra. Berumsveien i
forgrunnen.
Under. Egerdammen, ca 1.mai,00
Egerdammen sett fra demningen som ble tort opp omkring 1900. Far
var det et bekkelop her. Langs strendene har kratt og strandplanter
laget fine miljoer for hekking. Litt ut pi sommeren kan vi se
andefamiliene ro omkring. De kommer gjerne stimende mot
besokende og ser deg alvolig inn i oynene. Hvis du ikke har noe mat,
sprer de seg skuffet utover igien.
22

Ballerud og Store Stabekk har det vert noen
karussdammer. Bekken fikk tillop fra begge
sider, fra Lorangjordet og fra Uteladejordet og
Gullbakkjordet. Bekkens opprinnelige lop her
kjenner vi ikke. Allerede pA amtskartet fua 1,882
ser det ut til at bekken er rettet ut, antaglig som
ledd i tidlig drenering av jordene. Den krysset
Gamle Drammensvei og rant videre like vest for
Stabekk Bo- og Behandlingssenter. Der hvor
senteret ni ligger, var det for endarn,
Lorangdammen. Den var anlagt av Peter
Lorange en gang sist pA 1800-tallet for A sikre
vann til gaflneri og drivhus. PA et udatert maleri
av Chr. Skredsvig "Sommermorgen Stabek" kan
vi se dammen, jordene og litt av bebyggelsen.
Det antas malt i 1884, det vil si at dammen har
vert anlagt noen Ar far det. Dammen var i sin
tid et populert sted for A gl pA skoyter. ]ens
Book-fensenvokste opp pa Store Stabekk, og
han har fortalt at sA snart isen la seg, startet de
med snabelskayter,kjepp og tennisball pA
Lorangdammen. I dag er det vel bare de eldste
som husker snabelskoytene og skruskaytene.
Videre ned skr&ningen rant bekken sydvestover
inntil den tverrvendte over Terrasseveien
og fulgte sokket nordostover langs Markalleen
og jernbanen forbi gamle Strand stasjon.
Halweis langs den nye Jernbaneveien mot
Stabekk stasjon, rett inn for krysset Professor
Kohts vei og Markalleen, tverrsnudde bekken
igjen og rant rett ned til Holtekilen. Den passerte
dette veikrysset, ned Kveldsrosvingen, rant ost
for bensinstasjonen ved E 18 og si ned
Holtejordet. Her, som mange andre steder, er det
skjedd store inngrep med veianlegg og flytting
av masser/ slik at det idag er vanskehg a se at
bekken kunne finne frem. Det siste stykket
gjennom Holtet gArd passerte bekken noen
dammer, kanskje isdammer, for den rant ut i
fiorden. Der hvor utlopet var, er stranden fylt ut
omlag 20 meter siden 1925.
Der hvor bekken tverrvendte ved Markalleen
og tok seg ned over Kveldsrosvingen, kom det et
tlllap fra Skogveien og ett fra Storengveien
(Hansajordet). Storengveien gAr i en dal mellom
to skarpe Aser. Omtrent rett syd for Jar kirke er
vannskillet for det som renner til Stabekk og det
som renner ostover mot Lysakerelva.
Det beskjedne tillopet fra Skogveien
passerte Gamle Ringeriksvei nedenfor Skogveien,
og rant videre over Peterhov innenfor
Kongehaugen og derfra rett ned over Gamle
Drammensvei til der Stabekken boyde av under
jernbanen.
Tillopet fra Storengveien kom fra dalsskket
opp mot Kringsjiveien i jarmarka. Bekken fulgte
Trudvangveien til den krysset Skogveien og rant
derfra rett sydover til Storengveien der hvor det
nA gAr en gangvei. Videre rant det langs
Storengveien, og nesten fremme ved Gamle
Ringeriksvei boyet tlllapet sydover pA ostsiden
av kinoen og rant ut for en bratt skrent pA
oppsiden av bensinstasjonen. Dette tillopet var
ikke sA stort som selve Stabekken, men ved
snesmelting og regnver kunne det nok bruse fra
en liten foss pA dette stedet.
Enda et lite tillop fra ast kom fra Tranbermyra
som la ast for Stabekk stasjon. Tranbermyra ble
dyrket opp i 1786,100 6r for jernbanen kom. NA
gAr jernbanen rett over myra hvor det i sin tid
ble anlagt stoppestedet Myra. Det er n& borte.
Hvor er sA bekken idag? Alt vann fra
bebyggelse og terreng blir i dag samlet i et
avlopsnett som stort sett folger det gamle
bekkelopet. Hovedledningen gAr i kanten av
jarmyra nedenfor Berumsveien, altsA utenom
tjernet, og videre i ganske rett linje mot svingen i
Gamle Ringeriksvei der hvor Ringstabekkveien
kommer ned. PA SkallumomrA det falger
avlopsledningen stort sett det gamle bekkeleiet,
men ger i en bue rundt Egerdammen. Utlopet i
Holtekilen har det ikke vert mulig 6 oppspore.
Avlopsnettet samler opp bide det naturlige
vannet, kalt overvann, og spillvannet som
kommer fra bebyggelsen. Alt ledes til tunnelen
til VEAS-anlegget. Den kommer fra Oslo og
passerer under Lysakerelva like ved ]ar skole og
gAr deretter under Stabekk-vassdraget like
ovenfor Egerdammen. Mesteparten av
spillvannet og overvannet fra Stabekk-feltet
Iedes til pAslippspunkter for tunnelen ved |ar,
'r:l;:li
j:rr;ii
,rr,;F
23

Over. Stabekk 9.6.00
Tillopet til Stabekk fra Storengveien rant ned i en liten
foss til venstre for det gule huset, som ligger ovenfor
bensinstasjonen nederst i Stabekk-bakken.
ry.#
O'li,t*((hh\"-o
Under. Ballerud gollbane 2.6.00
Ballerud golfbane grenser mot Store Stabekks jorder
og har avrenning til Stabekk.
24

Skallum og Asfie Stabekk. Vannet renner disse
stedene ned i tunnelen. Resten av bekken og
avlopene nermere Holtekilen blir pumpet opp
til tunnelen.
Vestre Stabekk Vel ble stiftet som det forste
veliAste Berum i 1898. I boken"STABEKK -
En historikk" beskrives bl.a. at i begynnelsen av
1920-Arene begynte man A fA luktplager p&
Stabekk fra de mange huskloakkene som urenset
rant ut i bekker og grafter | 1924 skrev Vellet til
det kommunale ingeniorvesen at man ikke ville
vente lenger pi den "store kloakkplanen". Tiden
gikk, det ble dArlige iider og tiltakene greide
ikke A holde tritt med befolkningsveksten. Forst
etter krigen ble det fart i arbeidet med kloakkledninger
og bekkel u kking.
I dag ser vi vassdraget bare to steder:
Tjernsrudtjernet og Egerdammen.
Tjernsrudtjernet er en av Berums perler med
frodig vekst av vannliljer, siv og skog rundt. Da
det ble foresl6tt |bygge ny skole pA Jarmyra, ble
det sterke protester. Et av hovedargumentene
mot skolen var at det ville ta bort noe av
fornyelsesvannet til tjernet. Idag kommer det
bare fra myra og skrentene rundt og er allerede
svert lite. Skolebyggingen pA jarmyra ble
stoppet. Tjernsrudtjernet har vert nevnt som en
av Norges verneverdige, neringsrike innsjoer.
Egerdammen er ogsi en perle som er hoyt
skattet av barn og voksne. Ogsi her er mesteparten
av fornyelsesvannet borte og kommer
bare fra omrAdet rundt dammen. Kommunen
vedtok i september 2000 en reguleringsplan som
omfatter 51 nye leiligheter, dels i enkelthus og
dels i blokk. Alt etter mAten planene blir
gjennomfort pA, kan det spoke for fiske- og
fuglelivet i dammen. Det er sterkt onskelig A
beholde mest mulig av det niverende natur- og
friomrAdet rundt dammen b6de av hensyn til
vannfornyelsen og for 6 bevare naturomgivelsene,
blant annet hekkeplassene.
Ved det videre arbeid med sanering av
avlopsnettet burde det kunne gis prioritet til at
Tjernsrudtjernet kunne fh akt tlllap av vanl1 og
at rtlapet fra tjernet kunne renne til Egerdammen
og oke tilfsrselen av fornyelsesvann
der ogsA. Da kunne det til og med om noen 6r
bli mulig 6 gjenApne deler av bekkelopet og
gjenopprette fossen fra Camle Ringeriksvei og
ned til Egerdammen.
Under. Stabekk, 25.10.00
Her rant Stabekken, vel 500 meter nedenfor
Egerdammen. NA er det bare et sokk med busker og
trer. Et stykke ingenmannsland uten mening.
25

Bekkestubekken
Til venstre. Skisse av husmannsplassen
Bekken, revet 1911.
Nederst. Bekkestua, opplart 1912.
Bildene er utlAnt fra Berum bibliotek,
Berumsamlingen
i, :':ll:,,--,6i$;al@14:: l'
Vei
f,ffi*HflFtrft
Bane
Bekk
Tidligere bekk
Antatt tidligere bekk
Vannskille
26

Bekkestubekken
Omtrent ved Ringstabekk stasjon pA Kolsisbanen
er det et lite haydedrag mellom to
dalforer hvor trikken passerer i en skjering. I
det ostlige dalfsret rant Tjernsrudbekken som
ble til Stabekk lenger nede. Det andre dalforet
forte en bekk forbi Bekkestua som rant videre
som Ballerudbekken og Ramstadbekken og
endte med utlop i Solvikbukta. SIik rant denne
bekken for mange Ar siden. NA finner vi ikke
bekken noe sted. Den gAr i ror som fsrerbAde
bekkevarmet og spillvannet til VEAS-tunnelen.
Den nederste delen av bekken og avlapet fra
bebyggelsen blir fanget opp av en pumpestasjon
innerst pA b6topplagsplassen til Solvik
bAtforening.
Bekkestubekken hadde sitt utspring pA
Grav i omrAdet mellom Gimleveien og
Ringstabekkveien og fulgte Underhaugsveien
ned til Berumsveien. NAr man gAr der mellom
de to skarpe Asene, skjonner man at Underhaugsveien
har f6tt sitt navn med rette. Bekken
krysset Berumsveien i svingen nordvest for
Ringstabekk stasjon. I dalen langs Underhaugsveien
ble det under gravearbeid avdekket
to jettegryter. Det var ogsi et oppkomme i lia pi
vestsiden. Under graving er det funnet noe som
kan ha v€rt en vannledning av tre. Det sies at
det har gAtt en drikkevannsledning i retning av
Ring-Stabekk. Etter A ha krysset Berumsveien
fulgte bekken trikkelinjen forbi Egne Hjem og et
stykke forbi Bekkestua stasjon. Bebyggelsen pi
Egne Hjem ble startet av typografene for over
100 6r siden. Den gikk under navnet
"Typebyen" . Da byggefeltet var ferdig utbygget,
startet typografene en egen forening, og det var
den som fikk navnet "Egne Hjem". Typografene
tok et tidlig tog fra Stabekk stasjon, det fikk fort
navnet "Typetoget".
Bekkestua har navn etter husmannsplassen
Bekken (Bechen) under Ovre Stabekk (Ring-
Stabekk). Om navnet kommer av bekken eller et
personnavn, Bechery er uklart. Plassen 16 der
hvor Ruudg6rden nA ligger. Den er nevnt i
matrikkelen fra 1771. Midt pA 1800-tallet var
Bekken et av de skjenkestedene i Berum som
ikke hadde bevilling. Det har Apenbart vert
mange skjenkesteder i Berum den gang.
Husmannsplassen var fra 1600-tallet. Den ble
revet i 1911. Det fins ikke bilder, bare en tegning
av den. Aret etter ble det oppfartet nytt og"
storre hus hvor T.Thoresen og senere Nic.O.
Ruud hadde kolonialforretning. Det har ogsA
vert serveringsstue med navnet Bekkestua der i
den opprinnelige gArden. Huset stAr der enda,
og har fatt et nytt tllbygg mot banen (og
bekken). Da KolsAsbanen kom i1924,var
Bekkestua-navnet i ferd med 6 bli glemt; det var
sterk pAgang for 6 kalle stasjonen Presterud. Bro
over Bekkestubekken har det vert i over 200 6r
antagelig meget lenger. I d.ag er det en bred brJ
smykket med statuer av SmAgardistene. Hver
L7. rnai siden 1958 gAr Blomstertoget ledet av
Sm6gardistene over broen og videre til
Bjerkelunden.
Trikkesporet under broen pA Bekkestua gir i
bekkens naturlige far. I dag ser det ut som om
man har sprengt en Apning for trikken, og folk
flest vet ikke at det 96r enbekk i et stort rbt rett
under skinnene.
Der hvor trikkesporet bayer av mot Gjonnes
stasjon, er det sprengt Apning for trikken i den
fjellryggen som Hsvikveien gAr p6. Denne
ryggen danner vannskillet mot Nadderudbekken.
Litt lenger syd, averst ved Hovikveien,
stAr rester av den samme bergknausen. En del
ble fjernet for A gi plass til en boligblokk.
Knausen het Limsteinhaugen (fornorskning av
limestone = kalkfjell). Den ga rastoff til en
kalkovn som skal ha ligget ved Kleiweien et
sted.
Fra Bekkestua rant bekken gjennom
G;'onnesmyra. Denne ble drenert, men ikke godt
nok i forste omgang. Brukeren pA Gjonnes gdrd
anla sak mot kommunen som gikk helt til
Hoyesterett for ny drenering ble gjennomfort.
NA er det en fin kornAker der. Bekken skilte lag
med trikkesporet pi Gjonnesmyra, rant over
Kleivweien og gjennom lekeomrAdet langs veien
far den svingte ut over SarAsen.
Bekken rant ned skriningen like ost for
barnehagen til flatene ved Ballerud og der hvor
hagesentret ni ligger. Det var en dam der for i
vanne gronnsaker. Her fikk bekken navnet
Ballerudbekken. Den fulgte videre langs
johs.Faales vei, krysset denne og gikk videre
langs Rektor Hertzbergs vei. Der var det bare litt
om A gSare for bekken kunne svingt ostover og
forenet seg med Stabekken.
Etter A ha krysset Hovikveien svingte
bekken, nA Ramstadbekken, sydover der
Ramstad skole nA har ball- og lekeomrAder og
trAklet seg mellom husene mot krysset Gamle
Drammensvei - Kirkeveien. PA disse flatene har
bekken sikkert buktet seg mye, men er i folge
gamle kart antagelig tidlig blitt rettet ut da
omrAdene rundt ble drenert for jordbruk og av
hensyn til den gamle Drammensveien.
27

28

Fra Gamle Drammensvei har bekken fulgt
langs Kirkeveien rett ned til Ramstadsletta. NA
kan man bare se kumlokkene etter lukkingen av
bekken. Under en regnflom i 1965 ble et av
kumlokkene like ovenfor jernbanen kastet til
side slik at bekken strommet opp og fulgte
veien nedover. Senere har slike episoder
forekommet n€rmerte Solvikbukta.
I sin "Billedbokforbsrn" sitter Elling Holst i
hagen og skildrer bekken og naturen:
Olv ercl til venstre. Bekkestubekken, 3.7.00
Her har Gamle Ringeriksvei gAtt i bro over
Bekkestubekken i over 200 5r. Den nivarende
broen er smykket med skulpturer av
SmAgardistene. Til hoyre ses den nye delen av
RuudgArden og litt av den gamle, som ligger der
husmannsplassen Bechen 1A og Bekkestua ble
bygget i 7912. Til venstre ligger Handelens hus.
Overst til hoyre. Gjonnesmyra, 28.3.00
Bildet er tatt fra Kleiweien mot Bekkestua. Her lA
Gjonnesmyra som ble drenert og nA er kornAker.
Bekkestubekken gikk gjennom denne myra. I dag
gAr bekken i et stort 16r som ligger under de tre
kumlokkene som er merket med staker.
I midten til vensire. Ballerudbekke n, 5.7.00
Gjennom skogen til hoyre pA bildet kom
Bekkestubekken ned fra Sor6sen. I skrenten
nedenfor barnehagen kan man tydelig se det
tomme bekkefaret. Bekken rant gjennom Ballerud
gArd og gartneri i retning av Ramstad og kaltes her
Ballerudbekken. Det som er igjen av bekken etter
pAslippspunktet ved SorAsen bak skogen, glr i ror
under det blomsterdekorerte kumlokket i
forgrunnen.
I midten til hoyre. Solvik pumpestasjon,28.3.00
Solvik pumpestasjon ligger for enden av
bAtopplagringsplassen til Solvik BAtforening. I
tillegg til Ramstadbekken tar den bl.a.med
spillvann fra Hovikodden og VERITAS. Det er den
storste pumpestasjonen for spillvann i Beerum.
Spillvannet pumpes til pAslippstedet ved
sverenden av Engervannet hvor vannmengden
mA1es og sendes ned til VEAS-tunnelen.
Engen stdr sfr gul og gronn,
solen strar sitt gull i sja'n
bekken rinner tyst og snygg
under oidjens bue myg,
bror min bygger dammer
til sin sa[6"ghammer.
Han bodde nederst i Kirkeveien mot Drammensveien.
I dag bor Else Michelet i det samme huset
og uttaler (til Aftenposten26.2.00) at hun skulle
onske hun kunne hore bekkesildring og
knirkende kjerrehjul i stedet for dunder ogstoy
fra E18.
PA Ramstadsletta fikk Ramstadbekken
tilskudd av en sidebekk fra Plahtejordet,
omredet mellom F;'ordveien og Glassverkveien.Videre
fulgte den omtrent den tidligere
Drammensveien, nA Sandviksveien, ned til
Ramstadbukta, som i dag kalles Solvikbukta.
Solvikbukta gikk for 75 Ar siden over 100 meter
lenger inn. Der, som mange andre steder i
Berum, har det vert foretatt store endringer
med terrenget ved masseforskyvninger og
utfyllinger. Det er i dag bare to dammer i dette
nedborfeltet, en pa Ramstad gArd og en pA
Sondre Hovik g6rd. Begge ligger pA privat
grunn og ingen av dem er synlig forbundet med
bekkelopet.
Berums bebygde arealer var i sin tid
sjobunn. I dalsokkene og pA de store flatene var
det store losavsetninger, ofte leire. Bekkene har
gravet seg vei, tildels i dype grofter. Eldre folk
husker at det kunne vere vanskelig A krysse
bekkene mange steder.
Utslippet i Solvikbukta kom tidlig i sokelyset
fordi forurensningene fsrte tll en rask nedgroing
av buktas innerste deI. Forsok pA 6 lede avlapet
et stykke ut var bare delvis vellykket. Det var
fsrst da den nye pumpestasjonen som fsrer alt
avlapet til VEAS-tunnelen ble satt opp, at
gronskeveksten i bukta ble redusert. Dette er
den storste av de mange pumpestasjonene i
Berum. I tillegg til Ramstadbekken tar den med
avlop fra hele Hovikodden inklusiv Veritas og
forretningsomrAdet pA Hovik. PA SorAsen gikk
Bekkestubekken rett over tunnelen til VEAS, og
samleledningen for overvann og spillvann gAr
samme sted. Der er det anlagt et pislippssted.
Nederst. Underhaugsveien, 23. 10.00
Underhaugsveien folger der Bekkestubekken kom
ned for den ble lagt i rar. Asen til venstre gAr opp
til Bjerkelunden og Grav.
29

Nadderudvassdraget
F5E6EEffiffi
Vei
Bane
Bekk
Tidligere bekk
Antafi tidtigere bekk
Vannskille
u*
vd
J^\
#*!
30

Nadderudvassdraget
Nadderudbekken er den mest brukte betegnelsen
pA et forgrenet bekkesystem fra en stor del
av omrAdet mellom Kolsisbanen og Griniveien.
Den rant tt i @verlandselva nedenfor Fossveien
og Kvernfossen pi Lokeberg . Den storste og
lengste grenen, Eiksbekken, kom fra omridet
nord for Griniveien i sokket mellom @stern gfud
og Grini gArd. Andre grener kom fra LonnAs og
Hosle. Bortsett fra noen mindre partier langt
oppe er bekkene ni borte, lagt i ror. Beskrivelsen
av bekkesystemet mA derfor stort sett gjores i
"fortid". Mange steder er det foretatt store
inngrep i landskapet med Srllinger, skjeringer
og bakkeplanering slik at det er vanskelig A
forestille seg at det noen gang har rent en bekk
der.
Eiksbekken kom fra omridet mellom @stern
gird og Grini g6rd. Der lA Lille Asternmyr.
Vannet fra myra rant dels nordostover og videre
sydostover som Grinibekken til Lysakerelva og
dels sydover som Eiksbekken. Eiksbekken
krysset Griniveien i et sokk like ost for parken
med stotten av Laurits Sand. Det stAr NEI pA
stotten fordi han tross umenneskelig tortur ikke
ropet noe til det tyske Gestapo. Bekken
fortsetter, delvis Apen, langs Breskehaugstien.
Ved Eiksmarka skole er den blitt lukket til den
har krysset under Niels Leuchs vei. Si er den
igjen 6pen langs BrAtastien og videre ned et
dalsokk under Roabanen som gAr i bro og
Nadderudveien som gAr pA en fylling over
bekken. OmrAdet rundt den Apne bekken er en
liten skogsidyll tilknyttet Eiksmarka Vel. Det er
flittig brukt som tur- og gjennomgangsAre for
Eiksmarkabeboere. I den senere tid er det
nedlagt betydelig arbeid for at dette skal bevares
som en gronn lunge. Dalsokket med Apen bekk
fortsetter til det nordvestre hjorne av
Zvrevollomridet. Her kom det et tillop fra sst.
Derfra renner Eiksbekken 6pen videre i et
markert skogbevokst sskk vest for galoppbanen.
Det er tett orekratt langs bekken, som her er lite
tilgjengelig. Ut for krysset General Fleischers vei
og Nadderudveien er bekken blitt lukket og
fortsetter lukket hele strekningen videre ned til
Zverlandselva. Fra Rugdemyra og Svenskemyra
pA LonnAs kom det et markert tillop fra vest
omtrent der Nordveien nA gAr. Eiksbekken rant
videre der hvor turveien nA 96r sstfor
HagabrAten.
Under navnet Gravsbekken fortsatte den
langs Fagertunveien til den krysset Hosleveien.
Videre fortsatte den mellom Fagertunveien og
Nadderudveien og krysset den siste ved
Brageveien. Ved Bekkestua krysset den Gamle
Ringeriksvei og rant mellom Volten og Presterud
all6 og ut pA Gjonnesjordene. Like nedenfor
Gamle Ringeriksvei gikk den i en markert liten
dal hvor det var laget en dam som ungene badet
i. Etterhvert ble vannet sA forurenset at badingen
stoppet av seg selv. Bekken var demmet opp
med en mur hvor det var en fin foss n6r vannet
rant over. NA er dammen borte og bekken gAr i
ror. Men man kan ennA tydelig se at det er et
kraftig sokk mellom husene som sogner til
henholdsvis Volten og Presterud all6. Omtrent
der hvor bensinstasjonen ligger, mellom T-banen
og Berumsveien, mottes Gravsbekken og
Nadderudbekken.
Nadderudbekken hadde to grener. Den ostre
kom fra omrAdet hvor Eikeliskolene ligger og
rant vest for Nadderudveien og Nadderud gArd
ned til krysset Falkeveien og Hubroveien. Vest
for Nadderud gArd rant den gjennom Nadderuddammen,
den eneste dammen i hele dette
bekkesystemet. Den er ni fylt igjen. Terrenget er
gjort svakt skrAnende slik at det er vanskelig A
tenke seg at det var en relativt stor dam der. Den
var et populert sted A gA pA skoyter. Den vestre
grenen kom fra Ringeriksmyra og LonnAsen
nord for husmannsplassen Bekken eller
Bekkelokka under Zstre Hosle gArd. Rett nord
for krysset Kapellanveien/Magnus Blikstads vei
mottes flere smA tlllap og rant i noksi rett linje
Iarngs Aygardsveien til Falkeveien. Her motte
den grenen astfra og rant videre mellom
Nadderudhallen og Nadderud stadion. Bekken
krysset Gamle Ringeriksvei like vest for
innkjorselen til Gjonnes gArd. Her mstte den
Hoslebekken og rant under en kraftig trebru
som forte inn til Gjonnes gArd. Videre rant den
over jordene og motte Gravsbekken ved
bensinstasjonen mellom KolsAsbanen og
Berumsveien. Navnet Gjonnes kommer av
Geffnes eller Gieffnes. Det kommer av
elvenavnet Gef eller gefa = gi. Det mA bety at
bekken forbi gArden var givende og det mA vere
Nadderudbekken det siktes til.
Hoslebekken hadde tilforsler fra Sauejordet
og Hoslejordene. For 75 Ar siden rant den i en
Apen graft vest for Sondre Hosle parallelt med
Griniveien. Etter A ha krysset gArdsveien svingte
graften 90 grader mot sst og rant ned i
bekkefaret langs turveien ved Hoslejordet.
Hvordan det opprinnelige bekkefaret har gAtt, er
vanskelig A si. Bekken videre nedover er 6pen en
31

.-;,**f. Overst. Hoslebekken 7.5.00
Deler av Hoslebekken er epen i det svre Partiet iangs
Zstre Hoslejordet. Ca. 200 meter lenger ned gAr den
inn i et ror under tverrveien Furulia og er ikke lenger
Apen
I midten. Gjonnesjordet, 28.3.00
Over denle ostre del av jordet pA Cjonnes gArd rant
Gravsbekken og Hoslebekken hver for seg men noksA
nar hverandre. De krysset under KolsAsbanen og
mottes der hvor bensinstasjonen nA iigger. Deretter
rant bekken ned i forsenkningen som het Gryta, som
egentlig er begynnelsen pA dalen ned til
Overlandselva ved Fossbakken og videre ned til
Engervann.
Nederst. Nadderudbekken 3.7.00
Her mellom Berumsveien og Kirkeveien gikk
Nadderudbekken i sin tid. NA ses bare turveien. Nede
i bakken gAr det to ror. Et stort ror for overvann og et
mindre ror for spillvann. NAr man g6r denne turveien,
kan man fra mange kumlokk hore en tydelig sus fra
vannstrommen dypt nede.
3Z

strekning pA ca. 600 meter langs turveien til den
nAr veien Furulia. Herfra er den lukket. Bekken
rant ned over jordet hvor busselskapet nA holder
til og fulgte videre Camle Ringeriksvei til den
motte Nadderudbekken. Bekkemotet var like
syd for Gamie Ringeriksvei og for girdsveien til
Gjonnes. Nederst pA Gjonnesjordet, like ovenfor
Berumsveien, mottes de store tillopene
Gravsbekken og Nadderudbekken.
Pi Gjonnesjordet ble altsi de tre bekkene
Gravsbekken, Nadderudbekken og Hoslebekken
samlet. De to hovedgrenene av dette
bekkesystemet rant pi hver sin side av Volten
for de mottes der hvor bensinstasjonen ligger i
dag. Der hvor veien Volten gAr var det opprinnelig
en langstrakt leirkul som nA er jevnet
nesten helt ut. Den fikk navnet Volten fordi det
var treningsomr6de for kavaleriets hester. I
forsenkningen ved siden av turveien under
Berumsveien kan man enda vere sA heldig fl se
litt rennende vann. Kanskje kommer en liten
dam der. Stedet heter Gryta og var et kjent og
kjert sted for barn og ungdom. En skibakke
stimulerte hoppsporten hos de heit unge.
Alvorlige dyster ble utkjempet der.
Fra Cryta og ut har navnet Bekklabekken
vert brukt. Ni brukes bare Nadderudbekken.
Bekken krysset Berumsveien ca. 25 meter ast for
turveiundergangen og laget noen underlige
kroller for den fortsatte langs turveien sydover.
Langs den fine turveien i dalen mA vi i dagnoye
oss med 6 se kumlokkene og kanskje ogsa hore
bruset av vannet dypt nede. Kirkeveien, som
kanskje er like gammel som Haslum kirke,
krysset opprinnelig bekken pA Ekeberg bru; nA
gAr veien over dalsokket pA en bred fylling.
Mellom Berumsveien og Kirkeveien kom det
flere tillop fra omridene nedenfor Osten6slia og
Anton Tschudis vei. Nedenfor Kirkeveien gikk
bekken bratt nedover til den motte @verlandselva
nedenfor Kvernfossen. Si langt opp gir
sjaarreten.
Det har vert to kverner i Nadderudbekken.
Gjonneskvenna var en flomvasskvern som ble
brukt vAr og host n6r det var nok vann. Kvernen
sto nede i Gryta, som da ble kalt for Kvennhusbakken.
Lenger nede kan det ha stAtt en flomvasskvern
til. Den mA ha stAtt i bekkefallet syd
for Kirkeveien. Ellers var det mange sagbruk og
mollebruk i selve Zverlandselva. Disse var en
verdifull del av gfirdene de horte til.
Omlag halvparten av avlopet i Nadderudbekken,
ca. 2 millioner kubikkmeter pr. ir, er
samlet opp som overflatevann og renner ut i
Overlandselva. Resten, sammen med avlop fra
bebyggelse og virksomheter, er fort til tunnelen
til VEAS. Eiksbekken-Gravsbekken er holdt ren
ved at spillvannet fra bebygggelsen gAr i egen
ledning ned til Hosleveien. Der blir spilivannet
via en tunnel fort noen hundre meter vestover til
Nadderudbekken. Det rene bekkevannet renner
videre i eget rbr omtrent i det gamle bekkeleiet
ned til Zverlandselva. Like ovenfor samlopet
med Overlandselva er det et pAslippssted til
VEAS-tunnelen for spillvannet som gAr i eget
rar ved siden av.
L4. juli \999 var det et intenst regnskyll i
Berum med store flomskader og vann i 350
kjellere. Avlopsledningene fra Kirkeveien og ned
til Overlandselva hadde ikke stor nok kapasitet.
Vann strsmmet opp gjennom kumlokkene og
rev med seg sand og fyllmasse fra turveien. Den
mAtte stenges for trafikk og veien bygges opp pe
nytt. Det var nifst A se hvor effektivt vannet
hadde vart med A grave ut meterdype skar. Det
sA ut som et Grand Canyon i miniatyr. Der hvor
vannet igjen strommet sakte, avsatte sanden seg
som enbanko en aur.
Nadderud bekkes5zstem dekker ca.6,2 '
kvadratkilometer og har hatt en 6rlig
avrenning p&,over 4 millioner kubikkmeter.
Middelvaanforingen har vert
omlag 1301/s.
JJ
Til venstre. Nadderudbekken, 3.7.00
Overvannsdelen av Nadderudbekken, det som
kommer fra Eiksbekken, blir sluppet ut i
Zverlandselva. Det skjer et stykke nedenfor
Kirkeveien hvor det er laget en tunnel gjennom
bergryggen som Fossveien lqrer rt pA. Om sommeren
er utslippet nesten skult bakom lovet nAr man gAr
stien pA vestsiden av fossen.

Solbergbekken
Vei
Bane
Bekk
Tidligere bekk
Antatt tidligere bekk
Vannskille

Solbergbekken
Det vi kaller Solbergbekken var et storre
bekkesystem mellom Overlandselva og
Sandvikselva, med utlop i Sandvikselva
gjennom Skytterdalen. En ostlig del kom fra
Avlos og jordene der Lokeberg skole ligger i
dag. En annen gren kom fra Valler.
Hvor synlig bekken en gang har vert i den
ostlige grenen, er usikkert. Den nedre delen av
omr6det heter Nordenga og Vallermyra og de
flate jordene har nok vert ganske v6te, kanskje
myrlendte. I dag kan vi registrere ifalge gamTe
kart at en rekke grolter var anlagt fsr L920-
Arene. ]ordene er blitt fine korn&krer. Solberg ble
bosatt allerede i eldre jernalder og er altsi en av
de meget gamle gArdene i Berum. |ordene har
antagelig tidlig vert groftet og dyrket opp.
Alderen pA groftingen vet vi ikke, men
omleggingen til modeme drenering med ror mA
ha skjedd ut pA 1900-tallet. Det er nA vanskelig i
se spor etter noen bekk pA de flate jordene, alt er
lagt i ror helt ned til Sandvikselva.
Den nordlige grenen starter i den vestlige
delen av &sen nord for Vallerveien og jordet
nedenfor Deliveien. I skogen og nesten ned til
rundkjoringen Vallerveien-Nesveien kan man
ennA se bekken flere steder. Like vest for
rundkjoringen har antagelig Valler kalkovn stitt.
I 1924 hadde bekken videre tolop, et vestover til
Valler trikkestasjon og Berumsveien, og et rett
ned mot trikkelinjen. Det er mulig atlopet
vestover ikke var naturlig, men anlagt av
praktiske grunner. Det vestre tillopet samlet opp
tilsig fra omridene mot Ovre og Nedre Gjettum.
Det gikk via rundkjoringen Berumsveien-
Vallerveien tilbake til trikkelinjen hvor det mstte
det andre bekkelopet.
Etter gjenforeningen av de to smA tillopene
rant bekken omlag 300 meter ostover mot Durud
omtrent der trikkelinjen nA g&r. Derfra svingte
den rett ned mot de store jordene og krysset
Berumsveien, omtrent ved undergangen til
C.F.Henriksens vei. Bekken rant over jordet noe
vest for den nye skolen og tok opp tillopet fra
ast.
I den bratte fisen ned mot Solbergjordet har
det vert anlagt flere hoppbakker. Den store
skibakken ble anlagt allerede i 1888. Tillopet
starter hoyt oppe i Solberg6sen. Solbergbakken
var den mest kjente skibakken i Berum for
Skuibakken ble anlagt. Den ble senere utstyrt
med plast, slik at man kan oververe skihopp
midt i sommervarmen. Solberg er ellers godt
kjent for pleiehjemmet for epilektikere som ble
etablert i 1911,, og i dag heter Statens senter for
epilepsi. Vest for hoppbakken startet
Vallerbekken, som rant parallelt til Solbergbekken
ned til Sandvikselva bare vel 100 meter
lenger nord. OgsA den erlagtirar.
Forst der hvor Solbergbekken narmet seg
Solbergveien, kan vi tydelig se at det har vert et
bekkefar. Like ved gAr en vei som ganske enkelt
heter Solbergbekken. Bekken krysset under
Solbergveien mellom Krabberud og Lillehagen.
Smibruket Krabberud lfl der Krabberudlia nA
gAr. Det ble fradelt Solberg i 1860. Videre ned
Skytterdalen var Solbergbekken en brusende
bekk med enkelte stillere partier. Det var fisk i
bekken, bekkeorret som ikke ble serlig stor, men
den ble fisket og stekt. Det gir en kraftlinje i
dalen, men ingen gjennomgAende sti. PA
sydsiden reiser LokkeAsen seg bratt opp og pA
nordsiden den mindre bratte Skytterisen. Disse
Asene er en del av de karakteristiske foldingene
som oppsto for flere hundre millioner Ar siden.
Foldesystemet er tydelig i store deler av nedre
Berum og oyene utenfor. Det gjenspeiles ogs6 i
bunnformas;'onene i indre Oslofjord.
Skytterdalen har en V-dalform. Sedimentene
i dalen har antagelig for en stor del blitt skyllet
ut under og etter landhevningen, og
sedimentmassene har vert et bidrag til terrenget
som Sandvikselva lopet ut g;'ennom. Navnet pA
dalen kommer av at her lA Berum Skytterlags
skytebane og skytterhus.
Bortsett fra det aller sverste tillopet er hele
Solbergbekksystemet lukket. Hovedledningen
folger der bekken gikk. Idag fores alt bekkevannet
pluss spillvannsavlop fra bebyggelse og
virksomheter til tunnelen til VEAS. PAslippet er i
Skytterdalen vel 400 meter fsr Sandvikselva. Da
VEAS-tunnelen ble anlagt, var dette pAslippet et
av stedene hvor steinmassene ble tatt ut. Dalen
ble brukt til et stort mellomlager av sand og
grus, som nA forlengst er borte.
I dag er det store jorder med korndyrking pA
strekningen fra Haslum til Vallerveien. De skal
ifolge planene forbli Akre. Riktignok er det nylig
bygget en skole der, men vi mi tro at det er det
siste inngrepet. Kort etter krigen, da veksten i
Berum og hele OsloomrAdet tok til for alvor, ble
disse jordene reservert for en 6-felts motorvei,
som skulle bli en del av en Ytre Ringvei, utenfor
Store ringvei. Den planen er nA forlengst
skrinlagt.
35

.."ii o,'q *3
Zv erst lil venstre. Solbergbekken, 4.7.00
Giennom skogen bak rant Solbergbekken ned til
Solbergjordet. Her motte den vannsig og grafter fua
den ostre del av jordene. Den rant videre mot venslre
bak beltet med mjodurt. Fotografen har stAtt rett foraa
bebyggelsen overst i veien Solbergbekken.
Av erst til hoyre. Solbergbekken, 4.7.00
Solbergbekken rant forbi blokkene og nedover langs
skogkanten til hoyre. Her ble bekkefaret mer og mer
en markert dal.
(?-q
n"Rt;'-
Over. Solbergbekken, 4.7.00
I sokket nedover rant Solbergbekken langs veien
Soibergbekken ned mot Solbergveien. Bekken er i dag
ikke synlig noe sted.
36

Over. Solbergbekken, 7.7.00
@vre del av Skytterdalen, her sett nedover. Da bekken
rant fritt her for mange 6r sidery var det noen flatere
partier hvor den buktet seg frem. NA er det frodige
haver med frukttrar. Fremdeles ville det vere god
plass til en bekk b6de her og lenger oppover pA
Solbergjordene.
Til venstre. Skytterdalen, 5.7.00
I den nederste delen av Skytterdalen gAr det en vei,
som ogs6 heter Skytterdalen. Den lorer opp til et av
pAslippstedene for spillvann til VEAS-tunnelen. Her
ses bare inngangen.
3/

Drelibekken
Vei
Bane
Bekk
Tidligere bekk
Antatt tidligere bekk
@q@E@n&? Vannskille
38

Ddibekken
Delibekken kommer fra Delivannet ast for
Kolsfls. Nedborfeltet utgjores for en stor del av
den oppdyrkede dalen mellom KolsAs, Steinsisery
Gardlaushogda og den lave Fleskum6sen.
Det meste ble vernet i 1978, dets som landskapsvernomride
og dels som nafurreservat.
Det er mange tillop til Delivannet, det
storste kommer fra Steinstjernet,20l moh. De
store oppdyrkede arealene er drenert, og det har
vel ogs6 endret vannbalansen og vannfolingen i
bekken noe. Delivannet er et gr:unt, neringirikt
vann fra naturens side, og i tillegg pAvirket"av
avrenning fra jordbruket. Det er-en mangeartet
og rik vegetasjon rundt vannet. Det har iert
senket. to ganger ved A fordype den 1,5 km lange
strekningen av utlopsbekken der den renner
mellom.jordene. I tillegg skjer det en langsom
gJengrolng av vannet. Vannets storrelse er derfor
betydelig redusert. Delivannet er rikt pA fisk,
serlig gjedde, abbor og mort som kan ianges
som stor og god matfisk. Det er ogs6 karuiser
det som i mange andre smdvann og dammer i
Berum, men den er neppe noen viitig matfisk.
Bekkestrekningen mellom jordene-er
nermest utilgjengelig. Videre nedover mellom
Levredsen og lia mot Kolsds har Delibekken et
fint bekkelop pd ca. 500 meter med jevnt fall og
vakre
Talge partier. Det har ligget en sag vest
for Stampejordet, som igjen lA i6st for Aire
Qettum gArd. Denne safen mA ha ligget ved
denne delen av Delibekken. Det g6r'e"n turvei
og mange tr6kk i bekkedalen pA dette stvkket.
Inntrykket av bekken skifter siadig etteriom det
er mye eller lite vann. FIer er smAdyr os kanskie
fisk- Gdr man pA stien langs bekken hoies bruJ
under flom og klukking n5r det er lite vann.
Bortsett fra jordbruksavrenningen er vassdraget
lite p6virket fsr det kommer nid i bygg"ronu"n
omtrent ved Brynsveien.
Der hvor bekken kommer ned langs
Topp6sveien i krysset ved Damhaugu6ie.,,
den lagt i rar og, fsrt under Kols6sbinen. Ved ".
ToppAsjordet er den igjen 6pen et lite stykke for
den er lagti rar undei'Brynsveien. Nedenfor
Brynsveien og like nord for Berumsveien er
bekken igjen 6pen og renner 6pen ca. 500 meter
nedover. Deljbekken ble kalt Vebekk pA dette
stykke og ned til Sandvikselva. Ettersom bekken
stort sett er borte, er narmet ogsA g6tt ut av bruk,
Det-g6r en turvei like ved det avr6, Apne
bekkestykket nedenfor Brynsveien. delve
bekken er stort sett omgitt av tett kratt og 1ite
tilgjengelig slik at plante- og dyrelivet i ioen
grad er beskyttet. Like ved Beiumsveien, ogpe
motsatt side av der Levrestien kommer ned"fra
ast, fares bekken inn i et eget rsr langs Berumsveien
og helt ned til Sandvikselva. D6tte
bekkelopet er alts6 holdt fritt for spillvann oz
kan ledes til elva og Oslofjorden. Disre nedeiste
ca. 800 metrene rant bekken i sin tid omtrent
langs Berumsveien med noen svinger mot nord.
Det storste tlllapet var Levrebeklken som
kom fra ost og drenerte dalen mellom Nedre
Gjettum, Levre, Helgerud og Donski. Hele
tillopet er lukket og lagt i ror sammen med
spillvannet. Flere steder kan man se av terrenget
hvor bekken har g6tt.
Spillvannet fra boligomrfldene i denne delen
av B-erum er samlet opp i et eget spillvannsnett
og slippes pi VEAS-tunnelen ner Sandvika. Det
slippes inn i hovedkloakken omtrent der hvor
Rudsveien krysser Berumsveien.
Lukkingen av Delibekken vakte stor
lPpmerksomhet med mange innlegg i avisen.
Det ble p&pekt at vassdraget var eriiiktig biotop
og at det var en viktig sjoarretelv. Det er
lapportert om forbausende store fangster der.
Det siteres fra Mohus:
"Ved en tolomannsdom i 1405 ble Haakon Arnulfsen
Cjettum tildelt fiskeretten i Vebekk".
Domsavsigelsen viser at det har vert strid om
bekken langt tilbake i tiden, og at fisket har hatt
et ikke ubetydelig omfang.
Det kan synes som om utnyttelsen av
omrddet for trafikk og diversevirksomheter gior
det kostbart og vanskelig A gjenApne bekken."'
Allikevel bar det vel veie eiianqiiktie m5l som
ikke bar skrinlegges for godt.
39

Over. Steinsbekken, 4.6.00
Fra Steinsvannet ved Gamle
Ringeriksvei kommer det storste tillopet
til Delivann. Bildet er tatt litt nedenfor
Gamle Ringeriksvei.
I midten. KolsAs-Delivann
landskapsvernomrAde, 4.6.00
KolsAs-DelivannomrAdet er en stor
naturskatt som er varig vernet.
VerneomrAdet bestAr dels av et stort
landskapsvernomrAde og dels av flere
naturreservater. I bakgrunnen ses litt av
SkaugumsAsen og VardAsen.
Under. Ved Delivann, 27.8.00
Forfatteren stir pA samme sted som gutten med
seljefloyten. Stedet er gitt samme utseende som
da Chr. Skredsvig malie sitt bilde.
r5
=
d
0)
I
6
Er
40

Over. Delibekken ovenfor banery 15.9.00
Delibekken etter utlopet fra Delivann loper mellom
to store jorder i en dyp, rctt gtatt med lite fall omtrent
1500 m for den faller ned gjennom skogen mot nordre
Levre og folger vest for Berumsveien til Levrestien
kommer inn fra sst. Der gAr den inn i en kulvert ned
til Sandvikselva. Dette bildet er talt far den ledes
under KolsAsbanen. I bekken var det godt med
insektlarver og vannet virket rent.
Overcl til hoyre. Delibekken ovenfor banen, 15.9.00
Delibekken har laget sitt lop gjennom mange 6r. I
strykene er det kraftige steiner som holder stand. NAr
bekken roer seg ned blir det grus i bunnery kanskje til
og med slam. Tierne vokser helt ut i elvekanten og
forhindrer at vannet tar med seg all jorden.
I midten. Delibekken ved Levrestiery15.9.00
Her danner bekken en slags utposning pA noen meters
bredde. Det er kratt og tett oreskog bAde langs sidene
og midt ute i bekken. Vannet virker noe uklart, som
kan skyldes erosjon eller tilsig av forurenset vanl.
Herfra renner bekken 800 meter i lukket system ned til
Sandvikselva.
Nederst til hayre. 15.9.00
Utslippet av Dalibekken i Sandvikselva er like
nedenfor krysset Skuiveien - Berumsveien.
Elvebredden er her tett bevokset av trer og busker.
Utslippet ligger vanskelig til. Det er risikabelt A
studere det fra den tidligere Ringeriksveien.
4l

Over. Lysakerelva i 1930-Arene.
Badeliv like ovenfor Jar.
UtlAnt fra Brerum bibliotek, Baerumsamlingen.
Under. Overlandselva, 3.7.00
Nadderudbekken kom i sin tid fra hoyre.
Broen til turveien gAr over det nederste stryket i
Lokebergfossen. Omtrent sA langt opp gAr sloarreten
for A gyte. Elva er her bare fA meter over havets nivA.

Andre bekker og
vassdrag Lbygg"sonen
NOEN MINDRE BEKKER
Det er en rekke mindre bekker og tilsig som
ogsi er lagt i rcr. Noe er drenering som leder
overvann til vassdrag, men det meste er tatt inn
i spillvannsnettet og ledes til VEAS.
Noen mindre bekker har rent ut i Lysakerelva,
serlig fra ostlige deler av Eiksmarka,
@vrevo\l-lar omridet, fra Storengveien og fra
flatene ved Lysaker, inklusiv den nesten gjengrodde
T;'ernsmyr ved Professor Kohts vei.
PA Fornebu var det ifolge gamle kart flere
mindre bekker. Anlegget av storflyplassen
endret landskapet totalt, og alle spor er borte.
Til Zverlandselva kom det flere mindre
tlllap fra byggesonen. Men hovedmengden av
vannet i elva kommer fra jord og skogsomrfldene
nord for Griniveien. Etter at Zsternvann
ble tatt helt ut som drikkevannskilde, har
vannforingen vert noenlunde god selv i lange
torkeperioder. Blant tillopene som nA er borte,
kan nevnes Kirkebekken fra Haslum kirkegArd ,
bekken fra Nes-jordene og bekken fra Kokkerud,
Ekeberg og Stasjonsveiens ovre del.
LYSAKERELVA
Lysakerelva er den nederste delen av et
omfattende vassdrag. Det har tillop fra store
omrAder av vestre Nordmarka og Krokskogen.
Flere av innsjoene er regulert. BAde Oslo og
Berum bruker ovre deler av vassdraget som
drikkevannskilde. Oslo tar vann fra Langlivannet
og Berum fAr overfart vann fra nordre
Heggelivann til Trehomingsvassdraget. Gjennom
lange tider har fossene vert en viktig
energikilde, fsrst tll moller og sagbruk, senere til
industri, spesielt i Lysakeromr6det. Industrien
langs vassdraget bruker nA andre energikilder.
Det er forbausende mange som ikke har gAtt
den fine turveien pA Berumsiden. Den starter
nesten nede ved Lysaker og gir til Griniveien.
Videre opp til Bogstadvannet er det mest veier
man kan falge.Barc ett sted mA man ta en
betydelig omvei. Det er der hvor Kols6sbanen
og riksvei 160, Berumsveiery krysser elva pA en
kjempestor steinfylling.
Under flom er de mange fossene et flott syn,
og serlig under vArflommens siste del, nir gress
oglav gror frem og terrenget torker opp. Den
hoyeste fossen m6ler 33 meter, og man skal langt
avsted for A finne maken. En tur langs elva er en
stor naturopplevelse. Elva renner i bunnen av et
stort juv. Noen steder er man glad for at det er
tilrettelagt med trinn i ulendte kneiker og
gjerder der hvor stien gAr pA kanten av stupet.
Elva har i lange tider vert sterkt forurenset
fra sagbruk og treforedlingsindustri og, serlig
de senere nermere hundre 6r, fra kloakkutlop.
Det er etter hvert blitt god kontroll over
avlopssystemene pi begge sider av elva, den
mest markante forbedringen for Oslofjorden
skjedde etter at VEAS fra 1982 tok imot kloakkavlopene
fra vestre Oslo og hele Berum.
Elva er ni rik pi fisk og brukes til bading og
kajaksport.
OVERLANDSELVA
Den har sitt utspring i skogsomrAdet nord for
Zsternvann og dalen innover forbi Setern og
Muren. Underveis nedover har det vert brukt
forskjellige navn pA elva, som regel gArdsnavn.
Nfl brukes navnet Zverlandselva pA hele det
nedre elvelopet og Setembekken og @sternbekken
pi de to ovre grenene. Zsternvann ble
tidlig tatt i bruk som drikkevannskilde. En
hoytidelig Apning fant sted L7.mai 19L6.l dag er
vannforsyningen til Berum lastpk andre mAter.
Zsternvann er frigjort som friluftsomrAde og er
blitt et populart badested og turomride.
Fra Asternvann renner bekken sydover
under navnet Zsternbekken. Den krysser under
Griniveien og lalger dalen med Grini neringspark.
SA renner den under Griniveien en gang til
og bukter seg mellom jordene til Nordli, hvor
Ilabekken kommer til. Nedenfor Haga mottar
den det store tillopet, Seternbekken, som
kommer fra omrAdet innover til Muren og
Brunkollen. Mange steder langs vassdraget er
det viktige leveomrAder for planter og dyr.
Bekken innover forbi Nordli er et viktig
oppvekstomr6de for fisk. Det har ogsA inntil
nylig vert tatt pen fisk til mat. Omridet hvor
Osternbekken og Seternbekken motes, er et
v6tmarksomAde som krever serlig beskyttelse.
Kommunen har vedtatt at grunneierne skal
kunne anlegge en 27-hu11s golfbane pA jordene
langs elva. Flere steder vil golfspillet krysse
vassdraget. Det har v€rt stor bekymring for i
hvilken grad dette vil vare negativt for leveomrAdene
til dyr i og langs vassdraget. I
sommerhalvAret mA dessuten turlivet innrette
seg etter golfspillet og holde seg til visse
43

Over. Overlandselva ved Kloppen, 3.7.00
Takket vere omfattende tiltak pa kloakknettet, er
Overlandselva blitt en verdifull fiskeelv Det er et
eventyr at det har vert mulig A beholde fisk i
vassdraget nede i byggesonen. Litt under midten av
bildet stAr det en stim med smAfisk, antagelig orret.
Over. Overlandselva, 3. 10.00
Overlandselva ved Gm1. Ringeriksvei etter et regnver.
Erosjonen har vert saerlig kraftig mens golfuanen pi Hagajordene
ble anlagt. Hele vassdraget inklusiv Engervannet og
Rsnne elv hadde samme utseende. Det er meget store
mengder leire ogjord som fraktes bort pi derure miten.
Under. Overland1965.
Like nedenfor Gamle Ringeriksvei stod denne kornmolla
Den er nA flyttet iil fossen ved Wayen.
'd ($
OJ
bo
6
-v U)
'=
X
co
d
o
r!
44

korridorer. Tilretteleggingen for golf tok til
hasten 2000 og medforte omfattende adeleggelser
av neromrAdene til elva, dels ogsi i selve
elveleiet. Det blir spennende 6 se om dette lar
seg rette pA.
Zverlandselvas videre lop ned til Engervannet
gAr i en markert dal med mange fosser
og stryk. Stort sett kan man folge elva ptt
turveier og oppleve litt av Berums opprinnelige
natur. Dessverre krysser Berumsbanen elva pA
en liten steinfylling og Berumsveien pA en stor
steinfylling. Like nedenfor broen hvor Gamle
Ringeriksvei nA gAr over elva, ligger den gamle,
fine steinbroen som ferdselen gikk over i gamle
dager. Det er antatt at en av pilgrimsveiene fra
Oslo til Nidaros gikk over den. Broen er fredet. I
mellom disse broene 16 Overlandskvenna. Den
eksisterer fremdeles, men er flyttet til strykene i
Lomma ved Woyen. Det har vert en rekke
sagbruk og mollekverner langs elva. De hadde
betydelig okonomisk verdi for de enkelte
gArdsbrukene.
Overlandselva har vert rik pA fisk. I flere
tiir etter siste krig var den odelagt av
kloakkforurensninger, og fisken ble borte. Ni er
vassdraget langt pA vei restaurert, og fisken har
vendt tilbake. Sjaorreten gAr opp til fossene ved
Lokeberg. Som i de andre vassdragene i Osloomridet,
kan det skje uhell ved utslipp av olje
eller andre forurensninger med stor skade pi
fisk og annet dyreliv. Uvettig byggevirksomhet
kan ogsA medfore kraftig erosjon til skade for
fisken. Det er noye regler for alle virksomheter
som kan pivirke vannkvaliteten. Skjer det noe
galt, vil det som regel bli ilagt mulkt eller bli en
politisak.
Overlandselva munner ut i Engervannet. Det
er et stort og ganske grunt vann hvor sjovannet
strommer inn ved hoyvarrn i fjorden.
Blandingen av ferskvann og sjovann skaper
unike forhold for mange organismer. Her er det
et meget rikt fugleliv iret rundt. Svaner, ender
og miker gSor segmest gjeldende. Fra
Engervannet farer den korte Ronne elv ut i
Sandvikselva midt i Sandvika.
I vikingetiden stod vannet i Oslofjorden
noen meter hayere enn i dag. Engervannet var
enbukt som het Folanger og er nevnt i Sverresagaen.
Den 6. mars 1200 listet Sverre seg ned
fra Sandviksisen og lyttet til rfldslaging i
bondeheren som le pA isen pA Folangerfjorden.
Sverrestien har navn etter det.
Zverlandsvassdraget er sentralt i bygden og
kjert for Berums innbyggere. I 1996 vedtok
kommunen en vassdragsplan for hele
vassdraget. Planen bygger pA en beskrivelse av
vassdragets mange verdifulle sider, og har
fastsatt regler og bestemmelser for bruk av
arealene langs vassdraget og andre ting som kan
pAvirke de fysiske og biologiske forholdene.
Disse reglene ble ikke overholdt ved anleggelsen
av golfbanen.
SANDVIKSELVA
Sandvikselva er betegnelsen pi den nederste
delen av et stort vassdrag som kommer fra
omrAdene mot Sollihogda og Krokskogen. Den
har to hovedgrener: Lomma og Isielva, som
motes nedenfor Woyen girdsanlegg. Wayenvar
i sin tid den stsrste gArden i Berum, oghar hort
til Nesoygodset.
Sandvikselva har renomm6 som lakseelv.
Allerede i 1347 ble retten til laksefisket i nedre
del av Loxa (Sandvikselva) og Folanger
(Engervannet) tildelt klosteret pA Hovedoya og
Nonneseter i Oslo. I forhold til vassdragets
storrelse er det kanskje den mest produl&ive
elven i landet. Gyting og oppvekst av yngel har
de siste 50 Ar eller mer vert sterkt truet av
utslipp fraboliger, fabrikker og andre
virksomheter. Intenst kulturarbeid med klekking
og utsetting av fisk har vert utfort av lokale
personer og fiskerlag, slik at laksestammen har
overlevd. Oppryddingsarbeidet har p6g6tt over
flere tiir og avlopsnettet er blitt forbedret, slik at
vannkvaliteten nA er lite pAvirket av forurensninger.
Berum kommune har vedtatt en vannbruksplan
for vassdraget, utarbeidet av
reguleringsvesenet i Berum mars 1990. Planen
har, ut fra en beskrivelse av tilstand og status,
fremmet en m6lsetting for bruk og beskyttelse
av vassdraget. Planen er vedtatt av Berum
kommunestyre. Deler av vassdraget er brukt
som drikkevannskilde og sterkt regulert, men
som helhet er vassdraget sterkt preget av
vekslende vannfaring, med tildels store flommer
fra tid til annen. Arealene langs den nedre delen
av vassdraget er meget verdifulle og stadig truet
av ytterligere nedbygging.
45

Etterord
Den sterke utbyggingen av Berum har selvfalgelig
satt et sterkt preg pA bygden. Bolig- og
industriomrAdene beslaglegger allerede 1, /3 av
kommunens samlede areal. Det har i alle Ar vert
et mil for kommunens styrende organer A
bevare kommunens preg av A vere en bygd.
Den overveiende del av bebyggelsen er anlagt
med bibehold av et gront preg. EnnA stAr det sA
meget av tidligere skog, serlig gran, furu og
bjerk, tilbake at uttrykket bygden Berum med
noen rett kan beholdes. Med de tallrike smA og
storre byer som ellers finnes rundt i Norge, er
det beundringsverdig at Berum, som landets 5.
storste kommune i innbyggertall, fremdeles ikke
onsker bystatus.
I byggesonene som etter hvert dekker en
ganske stor del av kommunens totale areal, er
det eneboligen med en romslig tomt rundt, som
er det typiske element i landskapet. Riktignok
har det vokst frem noen sentra med bypreg, som
Sandvika, Bekkestua, Stabekk og Lysaker, og det
er ogsA andre strok med boligblokker, for det
meste pi 3-5 etasjer. Denne arealbruken har f.ort
til at store arealer er blitt planert og drenert og
fAtt park-karakter med plener, fruktrer,
prydbusker og blomster. Det er med andre ord
bare en mindre del av byggesonen som har
beholdt sitt opprinnelige, naturlige preg/ og
denne delen blir stadig mindre.
Enhver bygd har sine bekker. Vi er si heldige
A bo i et land hvor det regner i alle Arets
mineder. Landskapet et gtorrt og frodig og det
er vann i bekker og elver.
Berum liker 5 bli kalt en bygd. Et ledd i
utviklingen i Berum er bekkenes skjebne. De ble
tilfart avlop fra bebyggelsen, mistet sitt friske
utseende, sitt naturlige dyre- og planteliv, de
luktet og ble i det hele direkte uestetiske. De ble
brukt som en del av renovasjonssystemet og det
gjorde dem til negative elementer i miljoet.
Noen kortere bekkestrekninger ble lukket
allerede tidlig i forrige flrhundre og lukkingen
mitte utvides i takt med befolkningsutviklingen.
I de forste tiArene etter siste krig ble de aller
fleste bekkene i byggesonen lukket. Sett fra
kommunens side var det den enkleste, mest
rasjonelle og antagelig billigste mflten A fjeme
f orurensningsproblemet pA.
Den bebodde del av Berum er blitt en bygd
uten bekker. Bekkene utgjorde noe av livsnerven
for de tidlige folk i bygden, sA ble de misbrukt.
Bekkene var uonsket og derfor ble de lukket, og
gjemt i store ror under bakken.
Heldigvis, utviklingen byr p& nye muligheter.
NA har vi lert at det 96r an A ha en moderne
bebyggelse med moderne saniterinnretninger,
samle alt forurenset avlap i egne, tette ledningel,
rense det fullverdig og sende det ut i naturen
hvor det gSarllten eller ingen skade. I dag, etter
at VEAS-anlegget er i full drift, og de mange
septiktankene er blitt koblet ut, ville det vere
naturlig A gA over til andre losninger erm bare i
lukke bekkene. Bekker, elver, innjoer og fjorden
kan nA beholde sitt naturlige vann og vere et
hyggelig element i nermiljoet og en nodvendig
del av et naturmiljo med et mangfoldig og
artsrikt liv.
Sett ut fra et naturvern- og trivselssynspunkt
ville det utvilsomt vere verdifullt om noen av
de opprinnelige vannsystemene i Berum kunne
bli brakt tilbake til sin opprinnelige tilstand.
HVALIGGER I TIDEN?
I dag er oppmerksomheten rettet mot forbruket
og misbruket av naturressursene. Det globale
problem blir stadig holdt opp for oss. Hva skjer
med jordens atmosfere, med jordens
vannressurser, med dyrkbar jord? Kan vi brsdfs
den stigende befolkning, blir vi forgiftet,
drukner vi n&r drivhuseffekten blir for stor?
jordens begrensninger, beskrevet gjennom
uttrykket romskipet jorden, diskuteres med stort
alvor pA internasjonale moter.
Norge, og enda mer Berum, kan synes lite i
global sammenheng. Men studerer vi andre
land, kan det globale bilde alle steder deles opp i
et stort antall enheter pA Berums nivi, noen
storre, noen mindre. Vi kan ikke gjemme oss ved
A tro at akkurat vi ikke betyr noe i den store
sammenhengen.
Vi oppfordres til A virke etter to slagord:
Vi skal tenke globalt og handle lokalt.
Vi skal - og md -
oppnfr enbarekraftig utoikling.
Bekkenes skjebne i Berum er en del av den store
problemstillingen. Skal vi opprettholde naturens
mangfold, og vil vi fremdeles vere en bygd,
ikke bare i sosial, men ogsA i okologisk forstand,
er de nedgravde bekkene et negativt innslag.
Hva vi $or, er bestemt av mange ting, forst
og fremst vAre krav og onsker. De er ogsA
bestemt av de tekniske/okonomiske mulighetene
som foreligger og av storsamfunnets vilje
uttrykt gjennom lover og forskrifter. Kommunen
46

Dette maleriet av Store Stabekk og Lorangdammen malte
Chr. Skredsvig antagelig 1884.
Dammen ble b1e anlagt av Peter Lorang noen Ar tidligere.
selv har gjennom innstillinger og vedtak bestemt
at miljoet skal beskyttes og prioriteres. For
Sandviksvassdraget og Overlandselva er det
vedtatt vannbruksplaner. Det foreligger en
grontstrukturanalyse som skal bli til en
grontstrukturplan. Der mA bekkene fA sin
omtale, og mulighetene for gjenApning av
lukkede bekker bli belyst.
Storsamfunnet, dvs. staten, har flere lover
som ang6r bekker og sme vassdrag. Gjennom
plan- og bygningsloven er bAde formAl og
lremgangsmAte ved behandling av arcaler /
naturressurser bestemt. Friluftsloven regulerer
og beskytter friluftslivet, som har sterke
tradisjoner i vArt land.
Vassdragene i Osloomr6det er behandlet i
Verneplan I fra 1973 og fredet mot kraftutbygging.
Ved kgl.res. av l0.november 1994 er
det vedtatt "Rikspolitiske retningslinjer for aernede
oassdrag". For 6 oppn6 m6lene legges det blant
annet vekt pk 6 "unngd inngrep som reduserer
oerdien for landskapsbilde, naturoern, friluftslio, oilt,
fisk, kult urminner o g kulturmilj o" .
Odelstinget har l2.oktober 2000 vedtatt Loz
om oassdrag o& grunn'oanfi (ztannressursloaen) sorrr
har avlost vassdragsloven av 1940. Vassdrag
med Arssikker vannforing er omfattet av loven;
det vil si mange av bekkene i Berums
byggesone slik de engang var. g 11 sier at
kantvegetas;'on skal opprettholdes for A
motvirke avrenning og gi levested for planter og
dy.'
$ 14 om gjen6pning av vassdrag sier at
vassdragsmyndigheten med 6 m6neders varsel
kan foreta gjen6pning av et lukket vassdrag.
Grunneier har rett til erstatning som kan
fastsettes ved skjonn.
Til den nye loven er det knyttet en forskrift
hvor det bl.a. heter at lukking av bekker over 25
m er meldepliktig. I vernede vassdrag er all
lukking eller bekkeutretting meldepliktig.
Loven og forskriften trer i kraft 1.1.2001.
47