Norsk svarteliste 2007

Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species
2007 Norwegian Black List
Fig. 1 Antatt spredingsmønster for utilsiktet innførte
fremmede arter. Trolig ankommer blindpassasjerene med for
eksempel varetransport til ulike sentra for deretter å spre seg
naturlig og suksessivt til nye områder pga. god spredningsevne
og stort reproduksjonspotensiale. Om artene ikke stoppes
av økologiske begrensinger, vil de etter hvert få en mer eller
mindre kontinuerlig utbredelse.
Assumed dispersal pattern for unintentionally introduced
alien species. The stowaways probably arrive at various
centres through the transport of goods, for example, and
then spread naturally and successively to new areas owing to
their good dispersal ability and high reproduction potential.
If the species are not halted by ecological limitations, they
will gradually achieve more or less continuous distribution.
Hvordan kommer fremmede arter til
Norge?
Fremmede arter er kommet til Norge på mange forskjellige
måter. Fra gammelt av har arter blitt flyttet mellom
land og kontinenter i tilknytning til større og mindre
folkevandringer. Jordbruk og skogbruk har i tusenvis av
år lagt forholdene til rette for enkeltarter. Domestiserte
dyr og planter vi har hatt direkte nytte av, har på grunn
av dette fått utbredelse langt ut over deres opprinnelige
utbredelsesområder, mange til og med en global utbredelse
(Bevanger & Ree 1994, Pimentel 2002, Bevanger
2005). I nyere tid har potensialet for spredning av
fremmede arter økt dramatisk som følge av omfattende
reisevirksomhet og internasjonalisering av handel (Hammond
1974, Samways 1999).
Noen arter blir bevisst innført til landet, og noen av
disse blir også bevisst satt ut i naturen. De første fugler
og pattedyr vi tok med oss fra ett sted til et annet, ble
i stor grad gjort ut fra rene nyttebetraktninger. For
eksempel ble det omkring 1875 innført fasan (Phasianus
colchicus) til Norge for å få et nytt jaktobjekt, og i 1936
ble kanadagåsa (Branta canadensis) innført av samme
grunn. I Finland og Russland har også pattedyrarter
blitt satt ut for å øke antall pelsvilt-arter, for eksempel
mårhund (Nyctereutes procyonoides), vaskebjørn (Procyon
lotor) og bisam (Ondatra zibethicus) (Bevanger 2005).
Interessen for hager og hagebruk har opp gjennom
tidene ført til at trær og prydplanter er hentet fra alle
verdenshjørner, men også dyr har blitt tatt inn for å
Alien species as vectors for parasites
and diseases
Many terrestrial species bring in parasites and diseases.
The history of the black rats (Rattus rattus) that came
to the port of Bergen in 1349 carrying the Black Death
(the bacterium Pasteurella pestis) is in many ways the
classic example in Norway. Knowledge of, for instance,
bacteria, protozoa and viruses in nature is, however,
generally very inadequate, whether we are talking of
ecosystems on land, in fresh water or in the sea.
As some studies have pointed out, some alien species
can rid themselves of their indigenous parasites and
pathogens (micro-organisms that cause disease) when
they come to a new place, and thus become far more
vital (Torchin & Mitchell 2004). However, harmful
micro-organisms and parasites may also accompany the
newcomers and cause problems where they arrive. Even
though the ecological effects are often far less obvious
than, for example, when a predating mammal like the
mink kills many birds in a seabird colony, they can have
the same effects, and in this respect are to be considered
micropredators (Williamson 1996). Pathogenic organisms
are generally not intentionally introduced, and can
often be very difficult to discover before it is too late.
There are many examples in agriculture, forestry and
aquaculture which show that the economic consequences
of such introductions can be very serious. A salmon
parasite (Gyrodactylus salaris) has been responsible for
one of the most dramatic impacts of alien parasites
42