Norsk svarteliste 2007

Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species
2007 Norwegian Black List
Bakgrunnen for at det i de fleste økosystemer ikke er
enkeltarter som er fullstendig dominerende, er at artene
er utviklet i konkurranse med hverandre. Når arter
kommer til nye områder der konkurranseforholdene er
forskjellige fra opprinnelsesstedet, kan de bli ”aggressive”
ganske enkelt fordi de slipper unna sine konkurrenter
(Sax & Brown 2000). Fravær av rovdyr og større
plantespisende arter (f.eks. hjortedyr) eller sykdommer
øker sannsynligheten for etablering av fremmede
arter. Det er gjort beregninger som viser at fremmede
arter kan slippe unna 75 % eller mer av parasittene og
sykdommene de har i sine opprinnelige utbredelsesområder
(Torchin & Mitchell 2004).
Fremmede arter kan få innvirkning på ulike nivåer.
Noen av de mest skadelige artene er slike som modifiserer
det opprinnelige habitatet (”ecosystem engineers”
i engelsk terminologi) (Crooks 2002). Når slike arter
etablerer og sprer seg, kan både struktur og funksjon
i økosystemer endres ved at prosesser som hydrologi,
næringssykluser, jordsmonn, brannregimer osv. påvirkes.
Eksempler på slike er almesyke (Ophiostoma ulmi og
O. novo-ulmi) (boks 11) (Hansen og Sømme 1994), og
flere planter, som for eksempel vasspest (Elodea
canadensis) (boks 4), kjempebjørnekjeks (Heracleum
mantegazzianum), tromsøpalme (Heracleum persicum)
(boks 8), parkslirekne (Fallopia japonica), og rynkerose
(Rosa rugosa) (boks 10) (Brandrud & Mjelde 1999,
Fremstad & Elven 1997, 2006). I verste fall kan slike
arter føre til at hjemlige arter blir utkonkurrert.
Globalt er mange arter utryddet på grunn av invaderende,
fremmede arter, og flere står i fare for å bli det
(Fuller 2000, Lockwood m.fl 2007). Særlig gjelder det
arter i sårbare, isolerte økosystemer. Mange økosystemer,
både på land, i havet og ferskvann har blitt sterkt
endret og forringet under påvirkning av fremmede arter.
I tillegg kommer indirekte effekter knyttet til skader
som påføres økosystemene gjennom bruk av kjemikalier
og andre metoder for å bekjempe de fremmede artene
(http://www.cabi-bioscience.ch/wwwgisp/gtc1.htm).
Karakteristisk for økosystemer hvor fremmede arter har
tatt overhånd, er at de har vært geografisk (og historisk)
isolert (Elton 1958, Brown 1989), har lavt artsmangfold
(Elton 1958, Fox & Fox 1986, Case 1990) og stor grad
av menneskelig påvirkning (Elton 1958, Frankell 1977,
Fox & Fox 1986, Burke & Grime 1996, Case 1996,
Suarez m.fl. 1998). Særlig sårbare er isolerte økosystemer
som ikke har rovpattedyr og herbivorer og få parasitter
og patogener (Elton 1958, Ricklefs & Cox 1972,
1978, Newsome & Noble 1986). Dette er ofte typisk
for øysamfunn og ferskvannsøkosystemer som derfor er
mer sårbare enn marine og landtilknyttede økosystemer
som er deler av et større kontinent (Ebenhard 1988,
Veitch & Clout 2001, Courchamp m.fl. 2003). Det
betyr imidlertid ikke at kontinenter eller hav ikke er
al. 1994, Schindler et al. 2001). It is, however, very difficult
to draw boundaries for when and whether an alien
species contributes to changes in ecosystems (Lockwood
et al. 2007). Examples are known of alien species
becoming established without having had any apparent
effect on indigenous species (Williamson 1996). Whether
this reflects inadequate registration or there have been
no effects is not known. It is in any case very difficult
to predict impacts on indigenous biological diversity of
introducing species to an environment where they do
not belong naturally. To be able to do so, it is important
to know a great deal about the biology and environmental
requirements of the species (Begon et al. 2006). If
an alien species is better adapted to resource utilisation
in the habitat, indigenous species may be out-competed
and at worst become extinct. Alien species are generally
first noticed when they become abundant, often
following a phase when they occur casually and in small
numbers. The effects of an alien species may be very
wide ranging for both indigenous species and ecosystems,
and the ecological processes that are initiated are
usually irreversible (Courchamp et al. 2003).
The reason why single species are not completely
dominant in the majority of ecosystems is that species
have evolved in competition with one another.
When species come to new areas where the competition
relationships differ from those where they originate,
they may become aggressive, quite simply because they
escape their competitors (Sax & Brown 2000). The
absence of beasts of prey and large herbivorous species
(e.g. deer) or diseases enhance the probability of alien
species becoming established. Estimates have been made
which show that alien species can escape 75 % or more
of the parasites and diseases they have in their original
ranges (Torchin & Mitchell 2004).
Alien species may have impacts on different levels.
Some of the most harmful species modify the original
habitat; they are “ecosystem engineers” (Crooks 2002).
When such species become established and spread, both
the structure in, and function of, ecosystems may be
changed in that processes like hydrology, food cycles,
soils and fire regimes are affected. Examples of such
species are Dutch elm disease (Ophiostoma ulmi and
O. novo-ulmi ) (Box 11) (Hansen & Sømme 1994),
and several plants, such as Canadian waterweed (Elodea
canadensis) (Box 4), giant hogweed (Heracleum
mantegazzianum), “Tromsø palm” (Persian hogweed)
(Heracleum persicum) (Box 8), Japanese knotweed (Fallopia
japonica) and Japanese rose (Rosa rugosa)(Box 10)
(Fremstad & Elven 1997, 2006, Brandrud & Mjelde
1999). In the worst cases, such species can lead to indigenous
species being out-competed.
Throughout the world, particularly in vulnerable,
isolated ecosystems, many species have been made
32