Norsk svarteliste 2007

Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species
2007 Norwegian Black List
gorier (Crooks & Soule 1999). Noen arter har det som
kan kalles en iboende latensperiode, knyttet til måten
populasjonsvekst og spredning skjer. En forlenget
latensperiode kan ha sammenheng med miljøfaktorer
som bidrar til å forbedre de økologiske betingelsene
for arten. Slike forhold kan være koblet til naturskapte
betingelser eller til påvirkninger vi selv bidrar med, som
overgjødsling og annet som påvirker vekstmediet, det
være seg jord eller vann. Men det kan også ha å gjøre
med klimaendringer, spredningsvektorer og konkurranse
(mellom individer av samme art eller mellom individer
av ulike arter). En tredje type latensperiode knyttes
gjerne til genetiske faktorer som berører artens evne til
å reprodusere og overleve. Noen arter har genotyper
som gjør dem i stand til å leve og vokse i et vidt spekter
av miljøbetingelser (Baker 1965, Lynch 1984). Hvis en
fremmed art har en genotype tilpasset bestemte miljøbetingelser,
vil den bli ”innesperret” innen et begrenset
område inntil eventuelle genetiske endring oppstår slik
at de kan overleve og formere seg under andre miljøforhold
(Crooks & Soule 1999).
Hvorfor blir noen problemarter?
Mye forskning er gjort for å forstå hvorfor enkelte arter
har spesielt stor suksess som nykommere, og det er snart
50 år siden Elton (1958) satte problemet inn i en større
økologisk sammenheng. Arter med stor evne til å spre
seg når de kommer til nye leveområder har i første rekke
en bred økologisk nisje, dvs. at de ikke er avhengige av
spesielle ressurser som bare finnes i avgrensede områder.
Artene er ofte svært tolerante i forhold til ytre miljøfaktorer
som klima, og økologiske faktorer som predasjon,
konkurranse og sykdommer. I tillegg er de ofte i utgangspunktet
utbredt over store geografiske områder (Baker
1965, Forcella & Wood 1984, Moulton & Pimm
1986, Crawley 1987, Rejmánek 1996). Antall individer
som kommer samtidig, og hvilken reproduktiv fase av
livet de er i, påvirker overlevelse og etablering i stor
grad, men ofte er det tilfeldigheter i forhold til viktige
miljøfaktorer på et gitt tidspunkt på det nye stedet som
bestemmer om en nykommer får fotfeste eller ikke.
Den første perioden vil alltid være kritisk for en
nykommer ved at individene da må unngå predasjon og
konkurrere med stedegne arter om nødvendige ressurser
som f.eks. vann og næring. På langt nær alle fremmede
arter er invaderende, noe de mange nyttevekstene og
husdyrene vi har for å kunne livnære oss, er eksempler
på. Men det finnes tallrike eksempler på at husdyr, kulturplanter,
arter for oppdrett og for biologisk kontroll
har blitt invaderende mange steder i verden (Simberloff
1981, 1992, Howarth 1990, Simberloff & Stiling 1996,
on the basis of a few introduced individuals (Museth et
al. 2002, Amundsen et al. 1999, Næsje et al. 2003). It
has been speculated that this may be connected with the
Norwegian freshwater fauna, because of its immigration
history, having so few species that easily available
resources are to be found (vacant niches). Even though
the development of a dense population of the alien
species takes place rapidly, it often seems to take a long
time for the ecosystem to become stabilised in the new
situation (see e.g. Bøhn & Amundsen 2004).
Time lags can be grouped in three main categories
(Crooks & Soule 1999). Some species have what may
be called an inherent time lag linked with the way in
which population growth and dispersal take place. An
extended time lag may be connected with environmental
factors that help to improve the ecological conditions
for the species. Such conditions may be linked to natural
conditions or to effects which we contribute, such
as top dressing and other things that affect the growth
medium, whether it is soil or water. However, it may
also be related to climate change, dispersal vectors and
competition (between individuals of the same species or
individuals of different species). A third type of time lag
is generally linked to genetic factors that affect the ability
of the species to reproduce and survive. Some species
have genotypes that enable them to live and grow in a
wide range of environmental conditions (Baker 1965,
Lynch 1984). If an alien species has a genotype that is
adapted to specific environmental conditions, it will
be “imprisoned” within a limited area until a possible
genetic change arises that enables it to survive
and reproduce under other environmental conditions
(Crooks & Soule 1999).
Why do some become problem
species?
A great deal of research has been performed to seek an
explanation of why some species are particularly successful
as newcomers, and nearly 50 years have passed since
Elton (1958) put the problem into a larger ecological
context. Species that have a great ability to disperse
when they enter new habitats have first and foremost
a broad ecological niche, i.e. they are not dependent
upon special resources that are only found in limited
areas. They are often very tolerant to environmental
factors like climate and ecological factors like predation,
competition and diseases. In addition, they often have a
broad geographical distribution from the outset (Baker
1965, Forcella & Wood 1984, Moulton & Pimm 1986,
Crawley 1987, Rejmánek 1996). The number of individuals
that arrive simultaneously and the reproductive
28