Norsk svarteliste 2007

More documents

Recommendations

Info

Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species 2007 Norwegian Black List Det kan ta lang tid før en fremmed art medfører effekter i det økosystemet den er introdusert til. Platanlønn (Acer pseudoplatanus) ble innført gjentatte ganger allerede fra midten av 1700-tallet, men først rundt 1900 ble den funnet forvillet første gang. Arten har de senere år vært i sterk spredning i Norge og har nå flere steder blitt det dominerende treslaget og har fortrengt stedegene arter. There may be a considerable time lag after introduction before an alien species has an impact on the ecosystem. The Sycamore (Acer pseudoplatanus) was imported repeatedly from around the mid-1700s, but was first observed growing wild about 1900. It has spread dramatically in Norway in recent years and has now become the dominant tree, replacing indiginous species in many areas. Foto Photo: Eli Fremstad tiv fase, slik tilfellet er for trær. Enkelte trær blir nokså gamle før de setter frø, i tillegg til at frøsetting og spiring bare kan finne sted under bestemte klimatiske betingelser eller ved miljøforhold som opptrer med jevne eller ujevne mellomrom (McWilliam & Arnold 1998). En rekonstruksjon av den historiske utviklingen hos 184 introduserte trær og busker i Tyskland (Kowarik 1995) viste at bare 6 % av artene hadde spredt seg i løpet av 50 år etter at de først ankom, 25 % hadde en latensperiode på 100 år, 51 % 200 år, 14 % inntil 300 år og 4 % over 300 år. I gjennomsnitt hadde trær en latensperiode på 170 år mens tilsvarende for busker var 131 år. I Norge ble platanlønn (Acer pseudoplatanus) tatt inn gjentatte ganger som prydtre fra omtrent midten av 1700-tallet, men de første meldingene om at arten var funnet forvillet er fra rundt 1900 (Fremstad & Elven 1996). Senere har både klimaendringer og arealbruk (gjengroing og økende arealer med skrotemark) vært til platanlønnens fordel. Tilsvarende latensperioder er også typiske for planteetende insekter knyttet til fremmede plantearter. Rødhyll (Sambucus racemosa) ble introdusert som hageplante til Skandinavia for nesten 200 år siden og har nå forvillet seg til store deler av landet (Fremstad & Elven 1998). Glansbillen (Heterhelus scutellaris) som lever utelukkende på denne planten, ble observert i Norge først i 1979 etter å ha spredt seg suksessivt fra Danmark og gjennom Sverige i løpet av en periode på ca. 60 år (Ottesen & Kvamme 1985). Arten er i dag svært vanlig på rødhyll i hele dens norske utbredelsesområde. When and why a species becomes invasive is much discussed (Kowarik 1995). One factor that is emphasised for terrestrial environments is changes in ecosystem conditions caused by shifts in land use, which may favour some species before others or form corridors linking different habitats. Slow adaptation to new climatic conditions may also apply to some species, not least those that live a long time and reach a high age before they enter their reproductive phase, as in the case of trees. Some trees become rather old before they seed and, moreover, seeding and germination can only take place under specific climatic or environmental conditions that occur at regular or irregular intervals (McWilliam & Arnold 1998). A reconstruction of the historical trend in 184 introduced trees and shrubs in Germany (Kowarik 1995) showed that only 6 % of the species had spread during the 50 years after they first arrived, 25 % had a time lag of 100 years, 51 % 200 years, 14 % up to 300 years and 4 % more than 300 years. On average, trees had a time lag of 170 years and shrubs 131 years. In Norway, the sycamore (Acer pseudoplatanus) was imported as an ornamental tree repeatedly from around the mid-1700s, but the first reports of it being found in a wild state date from about 1900 (Fremstad & Elven 1996). Subsequent changes in both climate and land use (land becoming overgrown and more extensive areas of waste ground) have been advantageous for the sycamore. Corresponding time lags are also typical for planteating insects associated with alien species of plants. 26
Norsk svarteliste 2007 Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species Boks 3. Ikke alle blir problematiske... Box 3. Not all become problematical…. Vårpengeurt (Noccaea caerulescens) er en mellomeuropeisk, lavvokst korsblomst med rosett og iøynefallende blomsterstand som strekker seg ut tidlig på våren. Den kom til Norge med såfrøblandinger og frø til den botaniske hagen i Oslo tidlig på 1800-tallet (Elven & Fremstad 1996). I 1874 ble den første gang funnet forvillet. Den spredte seg langsomt inntil 1900. Senere er den blitt etablert (naturalisert) i mesteparten av Sør-Norge og noen steder i Nord-Norge. I tørre enger og bakker, i skrenter, berg og veiskråninger og lignende steder vokser den tilsynelatende uten å medføre særlig fare for stedegne arter med tilsvarende krav til voksestedet. Det samme gjelder for en del andre nykommere. De må anses som nokså harmløse. Vårpengeurt Noccaea caerulescens Foto Photo: Eli Fremstad Noccaea caerulescens is a central European, low-growing crucifer with a rosette and a conspicuous inflorescence that opens early in spring. It came to Norway with seed mixtures and seeds sent to the Botanical Gardens in Oslo in the early-19th century (Elven & Fremstad 1996). It was first found growing wild in 1874, and spread slowly until 1900, since when it has become naturalised in most of south Norway and some places in north Norway. Noccaea caerulescens grows on dry grassland and slopes, escarpments, rocky ground, roadside slopes and similar sites, apparently without posing a particular threat to indigenous species with corresponding habitat requirements. The same applies to some other newcomers. They must be regarded as harmless. ....men noen blir det med tiden En rekke sjeldne og truede karplanter i Norge vokser på tørre, lysåpne og kalkrike steder. Nedre deler av Østlandet, og særlig Oslofjorden, er viktige områder for slike arter. I 1865 ble russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) (Bjureke upubl.) først observert på øyer i indre Oslofjord, og lenge stod den noen få steder som en botanisk kuriositet. I lett skygge blir den ca. 2 m høy og klatrer i andre planter. I dag vokser russesvalerot på flere øyer og er også funnet på fastlandet ved fjorden. Den er blitt en trussel for tørre bakker og enger (som naturtype) og for truede arter. Russesvalerot sto på den forrige norske rødlisten (DN 1999), men er nå fjernet (Kålås m.fl. 2006) og har i stedet fått status som regional problemart. Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Foto Photo: Eli Fremstad ....but some will be eventually A number of rare, endangered vascular plants in Norway grow on dry, open, calcareous places. Lowland parts of southeast Norway, particularly beside Oslofjord, are important areas for such species. Vincetoxicum rossicum was first observed on islands in inner Oslofjord in 1865 (Bjureke, unpubl.), and for a long time it occurred in a few places as a botanical curiosity. It can reach a height of 2 m in slightly shady places, and climbs in other plants. Today, Vincetoxicum rossicum grows on more islands and has also been found on the mainland beside the fjord. It has become a threat for dry slopes and grassland (as a habitat) and for endangered species. It figured on the previous Norwegian Red List (DN 1999), but has now been removed (Kålås et al. 2006) and is instead designated as a regional problem species. Ferskvannsarter som er spredt av mennesket til nye vassdrag i Norge, som for eksempel ørekyt (Phoxinus phoxinus) (boks 4), lagesild (Coregonus albula) (boks 7) og pungreke (Mysis relicta) (boks 4) ser ofte ikke ut til å ha en latensperiode som er særlig lengre enn den tiden det må ta å bygge opp en tett bestand med utgangspunkt i noen få introduserte individer (Museth m.fl. 2002, Amundsen m.fl. 1999, Næsje m.fl. 2003). Det er spekulert på om dette kan ha sammenheng med at norsk ferskvannsfauna av innvandringshistoriske årsaker er så artsfattig at det finnes lett tilgjengelige ressurser (”ledige nisjer”). Selv om utviklingen av en tett bestand av den fremmede arten går raskt, ser det ofte ut til å ta lang tid før økosystemet stabiliserer seg i den nye situasjonen (se for eksempel Bøhn & Amundsen 2004). Latensperioder kan grupperes innen tre hovedkate- Red-berried elder (Sambucus racemosa) was introduced to Scandinavia as a garden plant nearly 200 years ago and has now become naturalised over large parts of the country (Fremstad & Elven 1998). The sap beetle (Heterhelus scutellaris), which lives exclusively on this plant, was first observed in Norway in 1979 after having spread successively from Denmark through Sweden over a period of about 60 years (Ottesen & Kvamme 1985). It is now very common on red-berried elder throughout the range of the plant. Freshwater species that are spread by people to new watercourses in Norway, like minnows (Phoxinus phoxinus) (Box 4), vendace (Coregonus albula) (Box 7) and opossum shrimps (Mysis relicta) (Box 4), often do not seem to have a time lag that is significantly longer than the time they need to build up a dense population 27
Page 1 and 2: Norsk svarteliste 2007 2007 Norwegi
Page 3 and 4: Forord Preface Spredningen av fremm
Page 5 and 6: Innhold Contents Sammendrag 9 Summa
Page 7 and 8: Norsk svarteliste 2007 Innhold Cont
Page 9 and 10: Sammendrag Summery Norsk svartelist
Page 11 and 12: Norsk svarteliste 2007 Sammendrag S
Page 13 and 14: Innledning Introduction Det har len
Page 15 and 16: Norsk svarteliste 2007 Innledning I
Page 17 and 18: Norsk svarteliste 2007 Innledning I
Page 19 and 20: Spredning og effekter av fremmede a
Page 21 and 22: Norsk svarteliste 2007 Spredning og
Page 25: Norsk svarteliste 2007 Spredning og
Page 51 and 52: Risikovurdering Risk Analysis Risik
Page 53 and 54: Norsk svarteliste 2007 Risikovurder
Page 59 and 60: Arbeidet i ekspertgruppen The work
Page 61 and 62: Norsk svarteliste 2007 Arbeidet i e
Page 67 and 68: Resultater Results Arter i de ulike
Page 69 and 70: Norsk svarteliste 2007 Resultater R
Page 77 and 78:
Norsk svarteliste 2007 Resultater R
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Veien videre The way ahead Mange na
Page 89 and 90:
Norsk svarteliste 2007 Veien videre
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Litteratur References Alpert, P., B
Page 101 and 102:
Norsk svarteliste 2007 Litteratur R
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Artsregister Species index Vitenska
Page 109 and 110:
Norsk svarteliste 2007 Artsregister
Page 111 and 112:
Vedlegg Appendix Fremmede arter i N
Page 113 and 114:
Norsk svarteliste 2007 2007 Norwegi
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Norsk artsnavn Norwegian common nam
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
show all

Norsk svarteliste 2007

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?