SKOLELEDEREN
105580_Skolelederen_6_15_endelig
105580_Skolelederen_6_15_endelig
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>SKOLELEDEREN</strong><br />
Nr. 6–august 2015 • Fagblad for skoleledelse<br />
ICP<br />
– internasjonal<br />
skolelederkonferanse<br />
s 14: Fremtidens skoleledere<br />
s 16: Hva er evidensbasert praksis?<br />
s. 14 s.16<br />
s. 22<br />
s 22: Fortellinger om skoleledelse og læringsutbytte
INNHOLD<br />
Leder s 3<br />
Redaktørens tastetrykk s 4<br />
Lærere er friskere når de lærer selv s 4<br />
Skolelederens favoritter s 5<br />
Tidspress for skoleledere s 6<br />
s 6 Stadig utvidelse av skolelederens arbeidstid<br />
1200 skoleledere på internasjonal konferanse s 8<br />
Usynlig læring s 12<br />
Leder-rollen i fremtidsskolen s 14<br />
Evidensbasert undervisning – hva er det? s 16<br />
Evidensbasert praksis – keiserens nye klær? s 18<br />
Fortellinger om skoleledelse og læringsutbytte s 22<br />
s 8 Full sal og lydhør forsamling i Finlandia Hall, Helsinki<br />
Andre runde i klimaduellen s 24<br />
På forbundssiden s 26<br />
Kreativitet er ikke «å tenke utenfor boksen» s 28<br />
Spørrespalten s 30<br />
s 28 Alf Rehn er professor i ledelse og organisasjonsutvikling<br />
(Forsidefoto: Tormod Smedstad)<br />
(Små bilder: shutterstock.com og Tormod Smedstad )<br />
/ MATS OG MARGRETE<br />
© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD
LEDER<br />
<strong>SKOLELEDEREN</strong><br />
– fagblad for skoleledelse<br />
Nr. 6 2015 – 29. årgang<br />
Utgiver:<br />
Skolelederforbundet<br />
Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo<br />
Postadresse:<br />
Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo<br />
Tlf. 24 10 19 00<br />
E-post: post@skolelederforbundet.no<br />
Web: www.skolelederforbundet.no<br />
Skolelederforbundet er medlem av YS<br />
Ansvarlig redaktør:<br />
Tormod Smedstad<br />
Tlf. 24 10 19 16<br />
E-post: tsm@skolelederforbundet.no<br />
Sats og trykk:<br />
Merkur Grafisk AS<br />
Tlf. 23 33 92 00<br />
Merkur Grafisk AS er godkjent som<br />
svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS<br />
er PSO-sertifisert.<br />
Godkjent opplag 2. halvår 2012 og<br />
1. halvår 2013: 6142 eks.<br />
ISSN 082-2062<br />
Signerte artikler gjenspeiler ikke<br />
nødvendigvis forbundets mening, og står<br />
for forfatterens egen regning.<br />
Annonse:<br />
Lars-Kristian Berg<br />
Tlf. 930 03 338<br />
E-post: lakris@lakrismedia.no<br />
Utgivelsesplan<br />
Nr Materialfrist Utgivelse<br />
1 14.01 23.01<br />
2 17.02 27.02<br />
3 18.03 27.03<br />
4 23.04 04.05<br />
5 01.06 10.06<br />
6 19.08 28.08<br />
7 16.09 25.09<br />
8 14.10 23.10<br />
9 10.11 19.11<br />
10 08.12 17.12<br />
For få uker siden ønsket skoler og barnehager igjen velkommen til nytt barnehage- og<br />
skoleår. Selv om de aller fleste gledet seg eller kanskje «grugledet» seg litt, vet vi at<br />
altfor mange barn og unge bare gruer seg. Tidligere erfaringer har satt vonde spor.<br />
Sommerferien ga kanskje en liten «pause», men bekymring og angst meder seg når<br />
ferien går mot slutten. Noen gruer seg fordi de opplever ikke å strekke til faglig, men<br />
det er grunn til å anta at enda flere gruer seg fordi de ikke opplever tilhørighet og det<br />
å bli verdsatt for den de er. Mange av oss har vel lest kunnskapsministerens største<br />
bekymring i forbindelse med datterens første møte med barnehagen: «Kommer hun<br />
til å trives? Finner hun seg venner?» Min erfaring er at denne bekymringen deler han<br />
med de aller fleste foreldre uansett om det gjelder å ta fatt på nytt barnehageår eller et<br />
nytt trinn i grunnopplæringen. Av egen erfaring kan jeg tilføye at selv når steget skal<br />
tas inn i arbeidslivet, melder en bekymring seg: Vil han eller hun trives? Blir forventningene<br />
til arbeidsplassen og arbeidsoppgavene innfridd? Vil de møte en god leder<br />
som ser dem og deres potensial og gir mulighet for å utvikle seg og lykkes i jobben?<br />
Jeg er sikkert ikke alene om å ha benyttet deler av ferien til å sette meg inn i<br />
Ludvigsen-utvalgets rapport om fremtidens skole. Mange har fulgt utvalgets arbeid<br />
tett og gitt innspill i løpet av prosessen. Det knyttet seg derfor stor spenning til hva<br />
utvalget ville ende opp med av anbefalinger. I oktober går fristen ut for å gi høringssvar<br />
på NOU-en; jeg blir ikke overrasket om mange benytter muligheten til å gi<br />
kommentar og tilbakemelding.<br />
Kanskje kommer det likevel ikke så mange kritiske høringssvar, for så veldig<br />
kontroversielt er vel ikke budskapet? Det synes langt på vei å være i tråd med innspill<br />
gitt fra sektoren selv og aktuelle fagmiljøer. Mye kjenner vi også igjen fra nasjonal og<br />
internasjonal forskning. I alle fall finner jeg igjen mye av det forbundet har gitt av<br />
innspill til utvalgsarbeidet, og det som har vært tema i samtaler og diskusjoner som<br />
har pågått i sektoren i senere tid. Men mange vil nok savne områder og temaer de<br />
mener må ha plass i fremtidens skole. Utvalgslederen har da også vært tydelig på at<br />
forslag om hva som bør inn i skolen langt overstiger forslag om hva som bør ut.<br />
Utvalgene, ledet av henholdsvis Djupedal og Ludvigsen, la frem to omfattende<br />
NOU-er våren 2015. Hvilke anbefalinger som følges opp, og hvilke konsekvenser de<br />
får for skolene og elevene, vet vi ennå ikke. Det er ingen tvil om at begge rapportene<br />
understreker betydning av et godt psykososialt skolemiljø, og behovet for å sette<br />
dette høyt på dagsorden stemmer godt overens med meldinger fra skolene selv som<br />
erfarer at stadig flere elever har store psykososiale problemer.<br />
Også på årets Arendalsuke var oppvekst og opplæring tema i flere debatter. En av<br />
debattene tok faktisk opp spørsmålet om å innføre psykisk helse som nytt fag i<br />
skolen. Ludvigsen-utvalget foreslår psykisk helse sterkere inn i mat og helse-faget i<br />
fremtidens skole, men verken utvalget eller kunnskapsministeren, som deltok i<br />
debatten, har gitt uttrykk for at å innføre et eget fag er rette veien å gå.<br />
Kunnskapsministeren var derimot klar i budskapet om at rektorrollen er en av de<br />
mest undervurderte rollene i samfunnet. Han pekte også på skoleeiers ansvar og<br />
læreren som klasseleder. Representanten for Rådet for psykisk helse fulgte opp med å<br />
si at god skoleledelse og god klasseledelse er forutsetninger for å lykkes. Og jeg<br />
støtter helhjertet rådets uttalelse: «Vi ønsker robuste unger som<br />
kan møte livets utfordringer og bygge god psykisk helse». Et<br />
stort ansvar for dette hviler på alle skolens voksne, men uten<br />
støtte fra foreldre, lokalmiljø og samfunnet for øvrig lykkes vi<br />
ikke!<br />
6 | 2015 Skolelederen 3
REDAKTØRENS TASTETRYKK<br />
«Invisible learning»<br />
På en internasjonal skolelederkonferanse<br />
i Helsinki i begynnelsen av<br />
august snakket professor Pasi Sahlberg<br />
om invisible learning – de usynlige<br />
faktorer som påvirker våre skolesystem,<br />
og som ikke er så lette å måle.<br />
Dette som et apropos til John Hatties<br />
Visible Learning som måler effekten av<br />
spesielle tiltak. Sahlberg trekker fram<br />
underliggende kulturelle elementer,<br />
som forholdet til likeverd og demokrati<br />
som suksessfaktorer. Kan det<br />
være tradisjoner i det finske samfunn<br />
som også er med på å forklare Finlands<br />
suksess i PISA? (Se for øvrig<br />
egen artikkel i dette bladet om foredraget.)<br />
ICP står for International Confederation<br />
of Principals. Nevnte konferanse<br />
i Helsinki hadde temaet Leading<br />
Educational Design og samlet rundt<br />
1200 skoleledere fra hele verden. Nærmere<br />
50 land var representert.<br />
Jeg tenkte på dette med «usynlig<br />
læring» når man deltar på slike konferanser.<br />
Det er selvsagt ikke bare det<br />
som foredragsholderne kommer med<br />
du lærer noe av. Alle du snakker med<br />
i pauser og i sosiale sammenhenger gir<br />
deg påfyll. Du utvider ditt nettverk.<br />
Både det europeiske nettverket for<br />
skoleledere (ESHA) og det internasjonale<br />
nettverk for skoleledere (ICP)<br />
holder store konferanser annet hvert<br />
år – med muligheter for å treffe kolleger<br />
fra forskjellige land – og med<br />
andre virkeligheter. I dette bladet<br />
presenteres noen korte intervjuer; det<br />
blir bare små glimt, men skaper likevel<br />
et inntrykk.<br />
Her er noen eksempler på folk jeg<br />
traff. Nelson fra Kenya var rektor på<br />
en boarding-skole i Nairobi med 1600<br />
gutter. Han fortalte litt om utfordringene<br />
dette førte med seg. Klasser på<br />
rundt 40 elever. Lyada fra Uganda<br />
jobbet på en skole hvor lærerne kunne<br />
undervise opp til 10 timer per dag –<br />
inklusive sportsaktiviteter på ettermiddagen.<br />
Lærerne kunne også<br />
undervise på lørdager mot ekstra<br />
betaling. De hadde klasser på opp i<br />
mot 100 elever. Skolen hans kunne<br />
vise til gode prestasjoner i mange<br />
grener, for eksempel fotball og basketball.<br />
Visste du at de hadde 11 offi sielle<br />
språk i Sør-Afrika? Eller at en partisekretær<br />
leder skolene sammen med<br />
rektor i Kina? I Kina er det til sammen<br />
11 millioner lærere – 40 millioner hvis<br />
du regner med universitetslærerne.<br />
Lærerutdanningen er gratis.<br />
Jeg traff Indu fra India. I tillegg til<br />
at hun var rektor på en skole i New<br />
Dehli med 6000 elever, var hun redaktør<br />
for journal of Early Childhood<br />
Care and Education. Kunne vi muligens<br />
utveksle noe stoff? Og så var det<br />
Dennis fra Australia, som kom fra<br />
North Queensland nær Great Barrier<br />
Reef, som kunne fortelle at We have<br />
warmer winters than your summers. I’m<br />
sorry.<br />
Det var for øvrig mange gode forelesninger<br />
også!<br />
Lærere er<br />
friskere når de<br />
lærer selv<br />
Lærernes helse påvirkes av<br />
hvor mye de selv får lært på<br />
arbeidsplassen.<br />
TEKST: ANNE LISE STRANDEN<br />
ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ NETTSTEDET<br />
FORSKNING.NO<br />
Det er en tydelig kobling mellom læreres<br />
helse og om de får anledning til selv<br />
å lære noe nytt i arbeidstiden.<br />
Ifølge forskerne bør lærere få lære og<br />
utvikle seg selv, ikke bare undervise,<br />
hvis de skal beholde helsen.<br />
Studien er publisert i International<br />
Journal of Quality and Service Sciences.<br />
Over 200 lærere<br />
Undersøkelsen er basert på intervjuer<br />
med 229 lærere ved 20 skoler i Vestre<br />
Götaland i Sverige. De ble spurt om<br />
egen helse, kvalitetsutvikling og læring<br />
i arbeidstiden.<br />
Kvalitetsutvikling går ut på om ledelsen<br />
er engasjert og gjør ansatte delaktige.<br />
Studien bekrefter tidligere forsk ning<br />
som har vist en kopling mellom læring<br />
og helse.<br />
4<br />
Skolelederen 6 | 2015
<strong>SKOLELEDEREN</strong>S FAVORITTER<br />
navn Liv Landaas<br />
stilling Rektor<br />
skole Farsund barne- og<br />
ungdomsskole<br />
skoleslag/elevtall 565<br />
Hva er din viktigste egenskap som skoleleder?<br />
Jeg er glad i folk<br />
En fargerik delegasjon fra Ghana på ICP-konferansen – se artikkel i dette bladet. (foto: T.Smedstad)<br />
Flytfølelse<br />
I studien fant forskerne en sterk sammenheng<br />
mellom helse og det de kaller<br />
flytfølelse. Lærere som oppga at de ofte<br />
har flytfølelse, oppga også i stor grad at<br />
de har god helse.<br />
Når en person lærer på en best mulig<br />
måte, karakteriseres personens tilstand<br />
av en følelse av flyt, eller flow.<br />
Forskere har beskrevet det slik:<br />
En tilstand der man hengir seg fullstendig<br />
til en aktivitet på en maksimalt effektiv<br />
måte, samtidig som oppgaven oppleves som<br />
svært stimulerende.<br />
Mindre belastende<br />
– En flytfølelse gjør også at arbeidet<br />
oppleves som mindre belastende, ifølge<br />
Yvonne Lagrosen, som er dosent i kvalitetsutvikling<br />
ved Högskolan Väst.<br />
Grunnen er at en person som får<br />
gjøre noe interessant, får en positiv stimulering.<br />
Dette gjør at arbeidsbelastningen<br />
ikke oppleves så høy.<br />
– Denne forskningen viser at vi stadig<br />
trenger å utvikle oss og lære nye ferdigheter,<br />
for å beholde helsen. Dette gjelder<br />
både i våre yrker og som mennesker, sier<br />
hun.<br />
Gjelder det også andre yrker?<br />
Lagrosen kan ikke si sikkert om resultatene<br />
kan overføres til andre yrkesgrupper.<br />
– Resultatene kan godt være relevante<br />
også i andre yrkesgrupper. Men<br />
overførbarheten er noe å forske videre<br />
på, sier hun til forskning.no.<br />
– Men vi har best forutsetning for å<br />
få en sunn innflytelse fra arbeidet vårt<br />
dersom vi trives i arbeidet i så stor grad<br />
at vi blir totalt oppslukt av det, og kommer<br />
i flyttilstand. Det har mange andre<br />
studier vist, ifølge forskeren.<br />
Velg utviklende jobb<br />
Finn en jobb som du virkelig liker, og<br />
sørg for at du får utvikle deg og lære deg<br />
nye ferdigheter der, oppfordrer forskeren.<br />
– Men samtidig må ikke utfordringen<br />
være for stor. Det må være en balanse<br />
mellom krav og personens kontroll over<br />
arbeidssituasjonen, presiserer Lagrosen.<br />
Hun har gjort studien sammen med<br />
sin mann, Stefan Lagrosen, professor i<br />
bedriftsøkonomi ved Linnéuniversitetet<br />
i Kalmar.<br />
Empatisk og rettferdig leder<br />
At ledelsen har respekt, viser empati og<br />
har forståelse for ansattes situasjon, er<br />
andre forhold som er viktig for at<br />
ansatte skal ha det bra på arbeidsplassen,<br />
viser tidligere studier.<br />
– At ledere er engasjerte, rettferdige,<br />
nærværende og kommuniserer tydelig,<br />
er også viktig. De bør heller ikke byttes<br />
ut for ofte, sier Lagrosen.<br />
Ledere som gir ansatte mulighet for<br />
å utvikle sin kompetanse, gir dem<br />
mulighet til å påvirke og være riktig<br />
informert, er viktige deler av lederes<br />
engasjement.<br />
Referanse:<br />
Stefan Lagrosen og Yvonne Lagrosen: Work integrated<br />
learning for employee health in schools. International<br />
Journal of Quality and Service Sciences, Volume<br />
6 Issue 4, 2014, doi: 10.1108/IJQSS-09-2012-0015.<br />
Sammendrag<br />
Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?<br />
Bli kjent med hver enkelt elev og vis dem at<br />
du liker dem. Når de skjønner at du anerkjenner<br />
dem slik de er, kan du få til det meste<br />
sammen med dem.<br />
Hvilke egenskaper har din favorittlærer?<br />
Hun var streng, rettferdig og faglig dyktig<br />
Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan<br />
ville din favorittdag se ut?<br />
Da ville jeg vært med et par av de veldige<br />
dyktige lærerne vi har på skolen vår på<br />
ekskursjon på Listastrendene og lært om<br />
planteliv, fugleliv og krigen. Da sykler vi fra<br />
sted til sted i nydelig vårvær, og spiser nista i<br />
strandkanten. Både sosialt og veldig lærerikt.<br />
Hvilken bok er du glad for at du har lest?<br />
Da jeg gikk på gymnaset leste jeg en bok som<br />
het Kvinnelegens hender, og da fikk jeg<br />
øynene opp for skjønnlitteratur. Etter det har<br />
jeg aldri sluttet å lese. I vår leste jeg den siste<br />
boka av Thomas Nordahl om tilpassa<br />
opplæring. Den er en svært viktig bok for alle<br />
i skolen.<br />
Hva slags musikk lytter du til når du er i godt<br />
humør?<br />
Aretha Franklin får det til å svinge, synes jeg.<br />
Hva serverer du helst når du får gode venner<br />
på besøk?<br />
Da finner jeg masse spennende tapasretter<br />
på nettet, og prøver ut litt av hvert. Noen<br />
glass rødvin passer gjerne bra til.<br />
6 | 2015 Skolelederen 5
Tidskrise i skolen:<br />
Skolelederes arbeidstid<br />
utvides stadig<br />
Tall som Skolelederforbundet har hentet ut fra YS Arbeidslivsbarometer viser at det nærmest bare<br />
er ledere innen bank og finans som opplever en større økning i arbeidstid enn skoleledere.<br />
TEKST: MODOLF MOEN<br />
Knappe 8 prosent av lederne i arbeidslivet<br />
som helhet opplever at antall<br />
arbeidstimer har økt mye de siste fem<br />
årene. Når det gjelder skoleledere, svarer<br />
13 prosent det samme. Ledere i<br />
kulturlivet ligger riktignok marginalt<br />
over (13,3 prosent), mens på topp troner<br />
bank- og finans med 21,4 prosent. Det<br />
fremgår av fjorårets YS Arbeidslivsbarometer,<br />
som Skolelederforbundet nå<br />
har analysert.<br />
Høvelbenk<br />
i bjørk!<br />
Leveres i flere modeller og lengder.<br />
Finnes hos ledende forhandlere. Ta<br />
kontakt for nærmere opplysninger:<br />
SNEKKERVERKSTED AS<br />
Ring: 38 34 94 50<br />
Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo<br />
epost: hamran@hamran.no<br />
www.hamran.no<br />
ark<br />
– Betenkelig<br />
Forbundsleder i Skolelederforbundet,<br />
Solveig Hvidsten Dahl, synes det er<br />
betenkelig at ledere i offentlig sektor,<br />
som hun mener skal være godt regulert<br />
med tanke på arbeidstid, ligger så høyt<br />
oppe på skalaen når det gjelder arbeidspress.<br />
– At rektors tid nå er i ferd med å<br />
strekkes farlig tynt, er åpenbart. Det er<br />
ikke tvil om at økte krav om mer dokumentasjon<br />
og rapportering, samt pålegg<br />
om grundigere saksbehandling, er i ferd<br />
med å sette skolelederes arbeidstid<br />
under press, sier Hvidsten Dahl.<br />
Krav om elevoppfølging<br />
Hun påpeker at en like viktig forklaring<br />
som «papirmølla» er at skolens ansvar<br />
for tett elevoppfølging har blitt mer<br />
omfattende enn noensinne. Dette inntrykket<br />
forsterkes av Djupedalutvalgets<br />
nye rapport om psykososialt arbeid i<br />
skolen, mener forbundslederen.<br />
– Skolelederforbundet er ikke i tvil<br />
om at tiden er overmoden for å få flere<br />
andre yrkesgrupper inn i skolen. Vi<br />
trenger administrativt personell som<br />
kan bistå skoleledelsen i å møte de<br />
omfattende rapporterings- og dokumentasjonskravene<br />
vi står overfor, men ikke<br />
minst også andre yrkesgrupper med<br />
helse- og sosialfaglig kompetanse som<br />
kan sørge for tett elevoppfølging.<br />
Krysspress<br />
Slik forbundslederen ser det, trenger<br />
skolen betydelig støtte for å kunne<br />
bygge en smidig og hensiktsmessig organisasjon<br />
som kan møte «akselererende<br />
forventninger» og krav som stilles til<br />
Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl.<br />
(foto: T. Smedstad)<br />
skolen generelt, og skoleledere spesielt.<br />
Solveig Hvidsten Dahl trekker også<br />
spesielt frem krysspresset skoleledere<br />
opplever som en trolig forklaring på den<br />
økende mengden arbeidstimer.<br />
– Både sentrale og lokale myndigheter<br />
krever at alle saker skal forankres<br />
i ledelsen, helst hos rektor personlig. Vi<br />
frykter at den totale mengden av byråkratiske<br />
påbud er med på å skape uheldig<br />
stress i arbeidssituasjonen, og dårligere<br />
rekruttering til skolelederstillinger.<br />
6<br />
Skolelederen 6 | 2015
Enkelt<br />
Veilederen.no<br />
Enklere<br />
Vårt oppslagsverk har blitt populært<br />
fordi det er enkelt å bruke.<br />
Veilederen.no på internett er enda enklere.<br />
Og mer omfattende. Nå er reglene du<br />
leter etter bare et tastetrykk unna.<br />
Ferdig tolket. Og enkelt fortalt.
1200 skoleledere<br />
på internasjonal skolelederkonferanse<br />
ICP (International Confedration of Principals) er en global sammenslutning av over 40<br />
organisasjoner for skoleledere. Det betyr at ICP representerer over 135 000 skoleledere fra fem<br />
kontinenter – og kan dermed være en aktiv og tydelig stemme når det gjelder utdanning.<br />
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD<br />
ICP driver sin virksomhet gjennom<br />
rådsmøter og konferanser. Den store<br />
ICP-konferansen holdes annet hvert år;<br />
den er åpen for både medlemmer og<br />
interesserte. Det deltar vanligvis opp i<br />
mot 1500 skoleledere på disse konferansene.<br />
Det var rundt 1200 deltakere fra mer<br />
enn 50 land på årets konferanse i<br />
Helsinki. Dette var den 12. konferansen<br />
som ICP har arrangert. Vi snakket<br />
med noen få av deltakerne for å få<br />
et lite glimt inn i deres skoleledertilværelse.<br />
Tre av Nigerias delegater på konferansen<br />
Charles Kahigiriza, Uganda<br />
Charles er rektor på en videregående<br />
skole i det sentrale Uganda. Skolen har<br />
1600 elever i alderen 13 til 18 år.<br />
Han forteller at det ikke er noen spesiell<br />
utdanning for rektorer, men det er<br />
et krav at de er erfarne lærere. Skoleledere<br />
blir utnevnt på bakgrunn av sine<br />
prestasjoner som lærere, og det er skolelederen<br />
på angjeldende skole som<br />
eventuelt anbefaler deg som leder overfor<br />
en ny skoles styre. Etter du har fått<br />
stilling som skoleleder blir du oppfordret<br />
til å ta administrativ videreutdanning.<br />
For de fleste skoler er hovedutfordringen<br />
manglende finansiering, men<br />
skolen Charles er rektor på er godt<br />
utrustet. Den er blant de beste skolene,<br />
og det er foreldrebetaling her.<br />
På spørsmål om han utøver pedagogisk<br />
lederskap, svarer han at lærere er<br />
profesjonelle og de vet hvordan de skal<br />
utføre arbeidet sitt. Det hender likevel<br />
at han observerer undervisning og gir<br />
tilbakemelding til lærerne. Han sier at<br />
hovedvekten av arbeidet er administrasjon:<br />
økonomistyring, materielle ressurser,<br />
planlegging og skolens infrastruktur.<br />
Han nevner også møter og<br />
forholdet til skolens styre som et viktig<br />
arbeidsområde. Den andre delen av<br />
stillingen er å sørge for at pensum blir<br />
implementert på en profesjonell måte.<br />
Det er sentrale myndigheter som be -<br />
stemmer pensum og læreplan. Skolene<br />
har anledning til å bringe inn noen egne<br />
temaer i sine opplegg.<br />
Når det gjelder estetiske fag, har det<br />
til nå vært valgfag. Det er nå planer om<br />
å gjøre dem obligatoriske.<br />
Hva med digitale ressurser?<br />
Mange har pc-er, men ikke alle skoler<br />
har tilgang til internett.<br />
Det er god tilgang på lærekrefter.<br />
Noen får lønn fra sentrale myndigheter,<br />
andre må skolene lønne selv.<br />
– Jeg er glad for å delta på konferansen<br />
og dele erfaringer med andre.<br />
Hvilket inntrykk har du av euro-<br />
8<br />
Skolelederen 6 | 2015
Charles Kahigiriza, Uganda Ruth I. Kim, Nigeria Yau Hui Lak, Singapore<br />
peiske skoler? – Jeg tror europeiske<br />
skoler har mer frihet, og at det er bedre<br />
tilrettelagt for praktiske fag.<br />
Ruth I. Kim, Nigeria<br />
Ruth er assisterende rektor på en evangelisk<br />
skole, ECWA Staff School i Plateau<br />
State i Nigeria. Det er en skole som<br />
har alle trinn: førskole (3–5 år), barnetrinn<br />
(6–10 år), og ungdomstrinn/<br />
videregående (11–18 år). Det er en<br />
skole med 800 elever, hvorav 600 bor på<br />
skolens internat.<br />
Det er ingen spesiell utdanning for å<br />
bli rektor, men det kreves at du har gått<br />
gradene: fagleder, koordinator og viserektor.<br />
Du må ha pedagogisk utdanning.<br />
Ruths oppgaver er å følge opp undervisningsfagene<br />
og administrasjon. Hun<br />
observerer undervisning og gir tilbakemelding<br />
til lærerne, og hun arrangerer<br />
workshops og seminarer med hensyn til<br />
metoder og bruk av teknologi.<br />
Jeg spør om hun kan nevne noen<br />
av hovedutfordringene i skolen, slik<br />
hun ser det. Hun er ikke tvil: det er<br />
disiplin og mobbing. Elevenes bruk av<br />
sosiale medier kan også være en utfordring.<br />
Noen av lærerne sliter med å bruke<br />
teknologi, men alle har egne bærbare<br />
pc-er. De underviser 6 timer per dag. Det<br />
er mange som vil være lærere, men ikke<br />
alle har utdanning. Situasjonen er slik<br />
at skolen må ta inn noen ukvalifiserte<br />
– og selv lære dem opp i yrket.<br />
Yau Hui Lak, Singapore<br />
Yau er assisterende rektor på Catholic<br />
High School i Singapore. Det er en<br />
offentlig gutteskole for elever i alderen<br />
Skolelederkonferansen<br />
SKOLEN I DIGITAL UTVIKLING<br />
12. – 13. november 2015 Thon Hotel Arena Lillestrøm<br />
Påmelding og program<br />
på våre nettsider:<br />
skoleledelse.no/sdu<br />
Målgruppe: skoleledere - skoleeiere - lærerutdannere - direktorat - departement - organisasjoner og andre interesserte<br />
6 | 2015 Skolelederen 9
Chris Thomas, Sør-Afrika<br />
13–16 år. Selv om de i navnet er en<br />
katolsk skole har de ikke mer undervisning<br />
i religion enn andre skoler. Riktignok<br />
er det en prest som sitter i styret for<br />
skolen, men bare 20 % av elevene på<br />
skolen er katolikker. Bare de som vil er<br />
med på gudstjenester.<br />
Yau forteller at skal du bli skoleleder,<br />
må du være en erfaren lærer. Selv har<br />
han vært avdelingsleder før han ble<br />
assisterende rektor. Det er flere karriereveier<br />
for lærere; de kan bli lærerspesialister<br />
eller drive med utdanningsforskning.<br />
En del blir også tilsatt i undervisningsdepartementet<br />
for en periode – og<br />
går tilbake til skolen med en ny erfaring.<br />
Yah er assisterende rektor med ansvar<br />
for fag. Det finnes også en assisterende<br />
som har ansvar for administrasjon. Det<br />
er et visst kjernepensum som er bestemt<br />
sentralt, men de må planlegge og<br />
bestemme mye av læreplanen selv.<br />
To ganger i året observerer han<br />
lærerne og gir tilbakemelding på deres<br />
utvikling i profesjonen. Han forteller at<br />
lærerne kan annonsere «åpne timer» der<br />
de inviterer andre til å komme på besøk.<br />
Dette blir mer og mer vanlig. Departementet<br />
sørger også for at lærerne får<br />
videreutdanning. Hver tirsdag har de<br />
pedagogiske møter og minikonferanser<br />
der de deler erfaringer og bringer inn<br />
temaer i forhold til profesjonsutvikling.<br />
Yah sier de har en sterk tradisjon for å<br />
være en lærende organisasjon.<br />
Lærernes lønnsnivå er over gjennomsnittet<br />
i landet. Etter skoletid arrangeres<br />
det sportsklubber og musikkundervisning<br />
– der lærerne deltar og får en annen<br />
type kontakt med elevene. Lærerne er<br />
ansvarlig for elevenes velferd, og det er<br />
viktig å kjenne elevene fra flere arenaer.<br />
En lærer skal ikke bare undervise i sitt<br />
fag, men han/hun skal også hjelpe elevene<br />
å bli ansvarlige borgere.<br />
Det er en utfordring at verden er i<br />
stadig endring; verdiene forandres.<br />
Foreldre krever mer av skolen, sier Yah.<br />
Chris Thomas, Sør-Afrika<br />
Chris er rektor på St Andrews School i<br />
Bloemfontein i Sør-Afrika. Det er en<br />
gutteskole for elever fra 3 til 18 år(!).<br />
Den ble grunnlagt i 1863 og er en<br />
Church of England-skole. Det er 130<br />
gutter som bor på skolens internat,<br />
resten kommer fra området rundt skolen.<br />
Skolen er rangert som en av de<br />
beste. Chris beskriver foreldrenes bakgrunn<br />
som øvre middelklasse, men<br />
påpeker også at det er et problem at en<br />
del av barna kommer sultne på skolen.<br />
De prøver å kompensere for det med et<br />
skolemåltid.<br />
I tillegg til engelsk, som er fellesspråket,<br />
har de to språkgrupper representert<br />
på skolen. Det er afrikaans og<br />
sesotho. Elevene får undervisning i<br />
disse språkene også.<br />
Det er ingen obligatorisk utdanning<br />
for å bli rektor, men som regel ligger det<br />
en fire-årig lærerutdanning og lengre<br />
erfaring til grunn.<br />
Foreldrene har mye makt på skolene<br />
i Sør-Afrika, høres det ut til. De har<br />
flertall i styre for skolen. – Det kan by<br />
på utfordringer; noen mener de har<br />
myndighet til å fortelle rektor hvordan<br />
han skal styre skolen, sier Chris. Det kan<br />
også være interessekonflikter rundt<br />
spørsmål om etnisitet og religion. Selv<br />
har han et godt samarbeid med styret.<br />
Stort sett er det lett å få kvalifiserte<br />
lærere, men ikke i naturfag, matematikk<br />
og engelsk. Her strever de. Chris sier<br />
dette er en av skolens hovedutfordringer.<br />
Chris sier at han ikke har mye tid til<br />
å drive med pedagogisk utviklingsarbeid<br />
på skolen. Det går veldig mye tid<br />
til det administrative. Han har flere med<br />
seg i lederteamet.<br />
Han opplyser at sentrale myndigheter<br />
har utviklet tester for skolen<br />
– med tanke på å forbedre undervisningen.<br />
Det hender rektorer mister jobben<br />
på grunn av skolers dårlige resultater.<br />
Det er sentralt gitte eksamener på 8 av<br />
12 årstrinn.<br />
Lærerne får 50 % av sin lønn fra skolen,<br />
resten fra staten. Staten dekker 1 %<br />
av kostnadene til drift. Så selv om dette<br />
er en offentlig skole, betyr det at foreldrene<br />
må betale en relativt høy årlig<br />
avgift til skolen. – Vi avviser ikke et barn<br />
fordi om foreldrene ikke kan betale. Da<br />
prøver vi å få inn midler fra andre kanaler.<br />
Chris sier at det er store utfordringer<br />
i Sør-Afrika med å utvikle et godt skolesystem.<br />
Han viser også til utfordringen<br />
den høye arbeidsledigheten skaper; over<br />
25 % er arbeidsledige.<br />
Forskjellige etniske grupper og religioner<br />
er representert blant elevene,<br />
men skolen har en kristen basis. Sport<br />
er en viktig del av skolens liv for å skape<br />
samhold og fellesskap blant elevene.<br />
Når skolens lag spiller rugbykamper på<br />
lørdagen, stiller hele skolen opp – inkludert<br />
rektor – som heiagjeng.<br />
10<br />
Skolelederen 6 | 2015
Bli med på abonnementsordningen<br />
Skolefrukt – alle grunnskoler i<br />
Norge kan delta.<br />
Frukt og grønt er sammen med melk og matpakke viktig<br />
for å sikre energi gjennom en lang skoledag. Sultne elever<br />
blir lett urolige og ukonsentrerte. Frukt og grønt er viktig<br />
for deres helse på kort og lang sikt. Skolefrukt er også et<br />
verktøy for å oppfylle deler av myndighetenes anbefalinger<br />
for mat og måltider i skolen.<br />
Tidligere hadde skoler med ungdomstrinn en statlig<br />
gratisordning som opphørte fra august 2014, og nå har<br />
disse skolene mulighet for å delta i den statlig subsidierte<br />
skolefruktordningen.<br />
EN SUBSIDIERT OG SUNN ORDNING<br />
Foresatte betaler for abonnement og elevene får utdelt<br />
Skolefrukt de dagene skolen har bestemt. Alternativt<br />
kan kommuner/ skoler kjøpe inn frukt slik at det blir<br />
gratis for elevene. I begge tilfeller blir pris kr. 3,- per<br />
frukt eller grønnsak inklusive mva og frakt, og da har<br />
staten subsidiert hver enhet med kroner 1,-.<br />
FORELDREBETALT OG ENKELT FOR SKOLENE<br />
Det er lite arbeid for skolen. Skolen legger kun inn litt<br />
informasjon i starten av hvert semester (5 minutter) og<br />
de mottar automatisk genererte lister over elever som<br />
blir påmeldt. Skolene får låne svalskap og fruktkasser<br />
gratis. Elever kan dele ut frukten og grønnsakene til de<br />
som abonnerer. Les om andre skolers gode erfaringer på<br />
www.skolefrukt.no.<br />
FRUKTSTUND FOR ALLE?<br />
Man kan for eksempel velge å ha en egen fruktstund<br />
noen dager i uka. På den måten kan skolen tilpasse<br />
budsjettet hvis det ikke er oppnåelig med gratis frukt<br />
til elevene hver eneste skoledag. Skolen kan få faktura<br />
basert på bestillinger og levert vare, og en kan endre bestillingene<br />
i løpet av skolesemesteret.<br />
VAG rounded<br />
VAG rounded<br />
SLIK BLIR DU MED PÅ SKOLEFRUKT<br />
Send en e-post til support@skolefrukt.no<br />
eller ring oss på telefon: 815 20 123<br />
VAG rounded
Usynlig læring<br />
Hvilke skjulte faktorer er det som skaper et skolesystem med suksess?<br />
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD<br />
Finske Pasi Sahlberg er gjesteprofessor<br />
ved Harvard<br />
School of Education, og han<br />
har blant annet skrevet boka<br />
Finnish Lesson 2.0. Han<br />
holdt foredrag på konferansen<br />
Leading Educational<br />
Design i Helsinki i begynnelsen<br />
av august. Som et<br />
motstykke til Hattie’s Visible<br />
learning, hadde han kalt foredraget<br />
sitt for Invisible learning;<br />
hvilke «skjulte» faktorer<br />
og krefter er med på å<br />
Professor Pasi Sahlberg flankert av to av deltakerne på konferansen,<br />
ESHAs leder Clive Byrne t.v. og Skolelederforbundets nestleder Omar<br />
Mekki t.h.<br />
skape et vellykket skolesystem?<br />
Sahlberg tok utgangspunkt<br />
i år 2000 – da vi hadde<br />
en formening om hvilke skolesystemer<br />
som hadde prestisje<br />
og som vi kunne lære noe<br />
av. Flere av de vi da trodde<br />
var vellykket, falt igjennom<br />
da de første PISA-resultatene<br />
ble publisert. Finland toppet<br />
som kjent statistikken i 2000<br />
når det gjaldt lesing, i 2003<br />
når det gjaldt matematikk og<br />
så med naturfag i 2006.<br />
Globale endringskrefter<br />
De første PISA-resultatene i<br />
2000 forandret altså diskursen<br />
om utdanning i verden.<br />
Nye fortellinger måtte til.<br />
Sahlberg viser til to sett av<br />
globale reformbevegelser. De<br />
står i motsetning til hverandre<br />
– og kan forklare hvorfor<br />
noen lykkes og andre ikke.<br />
På den ene siden har du<br />
Global Education Reform<br />
Movement (som danner akronymet<br />
GERM; bakterier,<br />
smitte). Ingrediensene i<br />
denne globale reformbølgen<br />
er flere. Troen på at konkurranse<br />
skal bedre systemene,<br />
er en av dem. Mange ministre<br />
har uttalt at vi skal ha det<br />
beste skolesystemet i verden<br />
innen det og det året. Alle<br />
land forventer økt konkurranse<br />
– mellom skoler, og<br />
endog mellom lærere på<br />
samme skole. Fører dette til<br />
forbedring?<br />
Det neste punktet i den<br />
globale trenden er standardisering.<br />
Forskrifter og standarder<br />
for undervisning blir<br />
utviklet på stadig mer detaljert<br />
nivå; du skal undervise<br />
på denne måten. Ikke bare<br />
metoder, men også innholdet<br />
blir standardisert.<br />
Det finnes videre en tro på<br />
testbasert ansvarsstyring,<br />
kombinert med ansvarliggjøring<br />
av lærerne for resultatene<br />
på skolen. Vis hva du<br />
har lært. Fyll inn svar.<br />
Den menneskelige kapital<br />
innebærer et krav om å få de<br />
beste til å bli lærere. Kvaliteten<br />
i et utdanningssystem<br />
kan ikke overskride kvaliteten<br />
på lærernes kvaliteter.<br />
Et annet rådende trekk er<br />
at skolevalg basert på markedstenkning<br />
gir større valgmuligheter<br />
for foreldrene.<br />
Denne konkurransen vil i<br />
neste omgang bringe fram<br />
kvalitet.<br />
Nei, sier Sahlberg. Dette<br />
virker ikke positivt inn på<br />
utviklinga av skolesystemer.<br />
Istedenfor konkurranse må vi<br />
etablere samarbeid. Istedenfor<br />
standardisering må vi<br />
utvikle lokal tilpasning,<br />
dyrke kreativitet og innovasjon.<br />
Istedenfor en testbasert<br />
ansvarliggjøring må vi utvikle<br />
en tillitsbasert ansvarliggjøring.<br />
Istedenfor å tenke på<br />
den menneskelige kapital må<br />
vi utvikle den profesjonelle<br />
kapital. Istedenfor valg mellom<br />
forskjellige skoler må vi<br />
satse på likeverd.<br />
12<br />
Skolelederen 6 | 2015
’’<br />
– Bruk de beste lærerne der det trengs mest.<br />
Like muligheter<br />
Sahlberg la denne gangen<br />
spesiell vekt på rettferdighet<br />
og like muligheter for alle.<br />
Hvis familiebakgrunn eller<br />
kjønn avgjør om et barn lykkes,<br />
har vi ikke en god skole.<br />
– Det er en positiv sammenheng<br />
mellom kvalitet og det<br />
å fremme rettferdighet,<br />
påpekte Sahlberg. Han så på<br />
PISA-resultatene i lesing,<br />
matematikk og naturfag og<br />
viste at det var en systematisk<br />
sammenheng mellom land<br />
som hadde et rettferdig system<br />
med like muligheter og<br />
kvaliteten i undervisningssytemet;<br />
Finland, Korea,<br />
Japan, Estland og Canada<br />
skårer høyt på begge indikatorer.<br />
Sahlberg viste også til<br />
OECDs uttalelse om<br />
at”Highest performing education<br />
systems are those that<br />
combine excellence with<br />
equity”.<br />
En del av den usynlige<br />
læringen blir derfor å forbedre<br />
likeverd og like muligheter<br />
i hele skolesystemet. Viktige<br />
faktorer er en rettferdig fordeling<br />
når det gjelder finansiering<br />
av skole, god og tidlig<br />
utdanning av barn og en<br />
preventiv spesialutdanning.<br />
Det er også slik at skole,<br />
helse og velvære og en utdanning<br />
som tar hensyn til hele<br />
barnet er vesentlig. – Bruk de<br />
beste lærerne der det trengs<br />
mest, oppfordret Sahlberg.<br />
Likestilling mellom kjønn<br />
Riktignok har kvinners deltakelse<br />
i politikken økt; det<br />
er dobbelt så mange kvinner<br />
i parlamentene verden over i<br />
dag enn det var i 1995. Kvinnene<br />
utgjør likevel bare 22 %<br />
av verdens parlamentsmedlemmer.<br />
Likestilling er et viktig<br />
perspektiv også når det gjelder<br />
forbedring av utdanning.<br />
Et mer rettferdig utdanningssystem<br />
vil være med på å<br />
styrke kvinners politiske<br />
makt. En kan si det slik at<br />
bedre likestilling bygger konsensus<br />
og gjennom det fremmes<br />
utdanning og en sosial<br />
politikk som investerer mer i<br />
velferd og helhetlig utvikling<br />
av barn i hjem og skole.<br />
Land med en høy andel av<br />
kvinner som deltar i politikk<br />
– og som har tilrettelagt godt<br />
for mødre og småbarn – skårer<br />
også høyt på kvalitet i<br />
utdanning. Også når det<br />
gjelder de globale endringskreftene,<br />
er det de såkalte<br />
feminine verdiene som samarbeid,<br />
kreativitet og tillit<br />
som vil føre til best resultater<br />
med hensyn til endring av<br />
utdanning.<br />
Det må være rom for lek<br />
– Det blir stadig mindre plass<br />
for barn å leke. Husk å ivareta<br />
lekens betydning i utdanningen,<br />
oppfordret Sahlberg.<br />
Sitting is the new smoking, sa<br />
han, og viste til stillesitting på<br />
skolen og foran digitale<br />
dingser i hjemmet.<br />
I USA blir mer enn 6 % av<br />
barna behandlet for ADHD,<br />
og de blir gjennomsnittlig<br />
diagnostisert når de er 7 år.<br />
Det har vært en økning på<br />
42 % med hensyn til barn som<br />
får denne diagnosen, og kostnadene<br />
til medisiner beløper<br />
seg til 42,5 milliarder dollar!<br />
Sahlberg viste til variasjonene<br />
mellom undervisning<br />
og lek i den finske skoledagen.<br />
Det var lengre pauser og<br />
mye rom for lek. De legger<br />
heller ikke så mye vekt på<br />
hjemmelekser.<br />
Avslutningsvis siterte Pasi<br />
Sahlberg sir Ken Robinson<br />
når det gjaldt skolens oppdrag:<br />
Skolen skal gjøre elevene<br />
i stand til å forstå verden<br />
rundt seg og å forstå sine<br />
egne talenter.<br />
VIL DU BLI<br />
VEILEDER<br />
Utdanningsdirektoratet søker<br />
deg som er erfaren skoleleder til<br />
oppdrag i vårt Veilederkorps.<br />
∫<br />
Les mer og send oss din søknad på<br />
udir.no/veilederkorps<br />
SØKNADSFRIST<br />
10. SEPTEMBER<br />
6 | 2015 Skolelederen 13
Lederrollen<br />
i fremtids-skolen<br />
Vi har spurt professor Jorunn Møller hvilke konsekvenser NOU-en om Fremtidens skole får<br />
for lederrollen?<br />
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD<br />
I midten av juni ble NOU<br />
2015:8 om Fremtidens skole<br />
(Ludvigsen-utvalget) lagt<br />
fram. Vi har hatt en samtale<br />
med professor Jorunn Møller<br />
ved ILS, Universitetet i Oslo,<br />
om utredningen og konsekvenser<br />
for skoleledelse. – Vi<br />
må ta forbehold om at utredningen<br />
er ute til høring og at<br />
vi ikke vet om disse forslagene<br />
blir vedtatt politisk,<br />
presiserer Møller.<br />
– Det er en interessant<br />
NOU. Denne er argumentativ.<br />
Det er få tall som er gjengitt;<br />
statistikk og tall må vi gå<br />
til bakgrunnsdokumenter og<br />
delinnstilling 1 for å finne.<br />
Arbeidet med utredningen<br />
har vært en eksemplarisk prosess<br />
når det gjelder involvering<br />
av interessenter, og det<br />
har skapt interesse og oppmerksomhet.<br />
Mange av tiltakene<br />
som foreslås, kan også<br />
forankres i funn fra den forskningsbaserte<br />
evalueringen av<br />
Kunnskapsløftet, oppsummerer<br />
Møller.<br />
På systemnivå peker utredningen<br />
blant annet på at veiledningsdokumenter<br />
som kan<br />
støtte skolene i læreplanutvikling,<br />
bør legges inn i planverket.<br />
– Det produseres<br />
utrolig mange dokumenter<br />
fra Utdanningsdirektoratet<br />
som legges ut på nettet. For<br />
skolene forsvinner de lett i<br />
mengden og blir dermed ikke<br />
kopla til de kompetansebaserte<br />
læreplanene. Dette<br />
forslaget støtter jeg, sier<br />
Møller.<br />
Tverrfaglighet og fagfornyelse<br />
Utvalget mener at det er tre<br />
flerfaglige temaer som blir<br />
særlig viktig i fremtidens<br />
skole, og disse er: bærekraftig<br />
utvikling, det flerkulturelle<br />
samfunnet og folkehelse og<br />
livsmestring. – Det er lett å<br />
slutte seg til disse temaene,<br />
men de er presentert på et<br />
veldig generelt nivå. En<br />
kunne kanskje også ha ventet<br />
en mer spesifikk analyse av<br />
det fremtidige samfunn, sier<br />
Møller.<br />
Møller slår fast at det er<br />
helt nødvendig med fagfornyelse.<br />
De fire kompetanseområdene<br />
som foreslås – fagspesifikk<br />
kompetanse, å kunne<br />
lære, å kunne kommunisere<br />
og å samhandle og delta –<br />
synes hun er interessante<br />
innspill. – Det er en god idé<br />
med færre kompetansemål,<br />
og utvalgets påpekning av<br />
stofftrengsel og mangel på<br />
dybdelæring deles av mange<br />
lærere.<br />
Fagspesifikk kompetanse<br />
Utvalget mener det er viktig<br />
at elevene utvikler kompetanse<br />
innenfor de sentrale<br />
fagområdene i dagens skole<br />
også i fremtiden. Det trekkes<br />
fram fire fagområder som<br />
sentrale i norsk skole: matematikk,<br />
naturfag og teknologi,<br />
språk, samfunnsfag og<br />
etikkfag og praktiske og<br />
estetiske fag.<br />
– Jeg er kanskje litt forbauset<br />
over at norskfaget er plassert<br />
i samlekategorien<br />
«språk»; her dreier det seg om<br />
morsmålet, og det burde gis<br />
en egen status. Videre vil kategorien<br />
praktiske og estetiske<br />
fag by på store utfordringer<br />
når en skal prøve å samle<br />
kroppsøving, mat og helse og<br />
kunst og håndverk i ett fagområde.<br />
Hva blir de felles<br />
byggesteinene her?<br />
– Jeg ser også at det kan bli<br />
en faglig kamp med å fastsette<br />
kompetansemål. Utredningen<br />
kan gi inntrykk av at<br />
det er enighet om byggesteinene<br />
og det sentrale innholdet<br />
i fag, men det er det jo<br />
ikke. Hvem skal bestemme<br />
byggesteinene i skolefagene?<br />
Hvordan skal prosessen være?<br />
Spenninger<br />
Møller sier det er en spenning<br />
i forhold til skolen som<br />
profesjonelt ansvarlig for<br />
faglig innhold, og det at<br />
myndighetene gis en sentral<br />
fortolkningsrolle. Det legges<br />
stor vekt på skolens profesjonelle<br />
ansvar i utredningen,<br />
riktignok med klare krav til<br />
velbegrunnede og forskningsbaserte<br />
valg og metoder.<br />
– Sentral kontroll og<br />
sentrale krav kan komme i<br />
konflikt med lærerens profesjonelle<br />
autonomi. Det er<br />
videre en utford ring at en må<br />
ha et bredt kompetansebegrep<br />
samtidig som vurderingen<br />
skal være målrelatert,<br />
fremhever Møller.<br />
Hun stiller også spørsmål<br />
ved om en kan ha tydelige<br />
mål og kriterier når det gjelder<br />
sosiale og emosjonelle<br />
kompetanser. – Dette går på<br />
person og kan være et problematisk<br />
etisk dilemma, noe<br />
som også understrekes i<br />
utredningen<br />
Kunnskapsløftet som styringsreform<br />
er videreført og<br />
videreutviklet i utredningen<br />
og her er det mange referanser<br />
til evalueringen av Kunnskapsløftet.<br />
– Det sies eksplisitt at<br />
dette ikke er forslag til en ny<br />
reform og at det er en justering<br />
og videreutvikling av<br />
Kunnskapsløftet. Men det er<br />
svært omfattede endringer<br />
som foreslås når det gjelder<br />
organiseringen av fag!<br />
Konsekvenser for skoleledelse<br />
– Det er ingen tvil om at fremtidens<br />
skoleledere må kunne<br />
anvende et bredt kunnskapsgrunnlag.<br />
Kunnskap om<br />
kjernevirksomheten – om<br />
elever og læringsresultater –<br />
er én faktor. I utredningen<br />
står det at skolelederen har<br />
ansvaret for å følge opp arbeidet<br />
i skolen; han/hun må<br />
14<br />
Skolelederen 6 | 2015
Professor Jorunn Møller<br />
kommenterer NOU-en om<br />
Fremtidens skole og peker på<br />
noen konsekvenser for leder-rollen<br />
dersom utredningen blir vedtatt<br />
politisk.<br />
SKOLELEDERDAG 21. SEPTEMBER<br />
Tema for årets Skolelederdag ved Institutt for lærerutdanning og<br />
skoleforskning er for øvrig ledelse og kompetanse i fremtidens<br />
skole. Konferansen har Ludvigsenutvalgets utredning som<br />
utgangspunkt og både professor Jorunn Møller og professor<br />
Sten Ludvigsen vil snakke om ledelse og ledelse av læring i<br />
fremtidens skole.<br />
derfor ha kompetanse til å<br />
utøve faglig veiledning.<br />
Skole lederen skal også være<br />
tydelig i samspill med nærmiljø,<br />
foreldre og media – og<br />
ha et godt samspill med kompetente<br />
medarbeidere.<br />
En skole i utvikling må ha<br />
en skoleleder som både har<br />
teoretisk kunnskap og som<br />
sørger for at det reflekteres<br />
over metodikk og praksis.<br />
Skolen må forholde seg til<br />
resultater av kartlegginger og<br />
undersøkelser som presenteres<br />
– en skoleleder skal tolke<br />
og forstå disse resultatene.<br />
Analysekompetanse er nødvendig.<br />
– Det er vesentlig at<br />
en ikke tolker kvalitet på<br />
bakgrunn av et begrenset<br />
område, for eksempel bare ut<br />
i fra nasjonale prøver. Selv om<br />
disse kan gi et godt grunnlag<br />
for å diskutere hvordan en<br />
lykkes i de bestemte fagene,<br />
er skolens mandat mye videre.<br />
Skolen har et bredt samfunnsmandat<br />
og kvalitetsbegrepet<br />
må inkludere alle sider ved<br />
skolens virksomhet.<br />
Mange har kunnskap om<br />
lover og regler – og mange<br />
foreldre kjenner til opplæringsloven.<br />
Kyndige foreldre<br />
krever sine rettigheter. Skolelederen<br />
må forankre og<br />
begrunne sin praksis i lovverket,<br />
og må ha kompetanse<br />
innenfor skolejus og en rekke<br />
juridiske emner.<br />
Møller trekker også fram<br />
økonomi. En skole disponerer<br />
store ressurser, og det<br />
krever budsjettdisiplin. – En<br />
skoleleder trenger ikke nødvendigvis<br />
innsikt i økonomifagets<br />
verktøyfunksjoner,<br />
men må kunne styre pengene<br />
så en får til målrealisering.<br />
– En skoleleder er en person<br />
som må tåle å stå i en<br />
situasjon med interessemotsetninger.<br />
Det er motsetningsfylte<br />
forventninger og<br />
et konstant krysspress. Det er<br />
en krevende rolle, men samtidig<br />
givende og spennende!<br />
Gode støttestrukturer og<br />
aktive skole eiere er viktig.<br />
Det er for eksempel nyttig<br />
om det legges til rette for<br />
nettverk og faglig fellesskap<br />
på tvers av skolene.<br />
Er dagens rektorutdanning<br />
tilstrekkelig?<br />
– Krav og forventninger til<br />
skoleledere blir ikke mindre i<br />
fremtidens skole, heller tvert<br />
om. Derfor er en videre satsning<br />
på formell rektorutdanning<br />
viktig. En formell utdanning<br />
gir større faglig trygghet,<br />
og skolen trenger ledere som<br />
er kompetente og trygge i<br />
utøvelsen av lederrollen. Å<br />
lede en skole er ikke det<br />
samme som å lede en gruppe<br />
elever. Derfor trengs utdanning<br />
utover det lærerutdanning<br />
gir. Rektorutdanningen<br />
gir deg et språk hvor du kan<br />
diskutere og reflektere over<br />
praksis. Det ligger også til<br />
rette for å skaffe seg et profesjonelt<br />
nettverk som kan<br />
fortsette etter at rektorutdanningen<br />
er avsluttet.<br />
Mange utredninger<br />
Det er uvisst om det kommer<br />
en egen stortingsmelding<br />
basert på NOU 2015:8. Den<br />
inneholder mange generelle<br />
tiltak, og politisk nivå har nå<br />
en stor mulighet til å presisere<br />
sin utdanningspolitikk.<br />
– Det har kommet flere<br />
utredninger: «Det muliges<br />
kunst» og «Å høre til». Det er<br />
videre en arbeidsgruppe som<br />
reviderer generell del av læreplanen,<br />
og en ekspertgruppe<br />
som skal se på lærer-rollen.<br />
Det foreligger forskningsbaserte<br />
evalueringer av Kunnskapsløftet.<br />
Det blir spennende<br />
å se hva statsråden vil<br />
følge opp. Han har nå et<br />
mulighetsvindu og kan gi<br />
klarere politiske signaler om<br />
retning. Kanskje vil de ulike<br />
rapportene bli presentert i én<br />
melding? Eller kommer det<br />
nye utredninger …<br />
Det skjer gradvise endringer<br />
uansett. Reformforskning<br />
viser at reformer reformuleres<br />
og læreplanene omformuleres<br />
på alle nivåer – uten at det er<br />
foretatt beslutninger i det<br />
formelle styringssystemet.<br />
Hvilke beslutninger som tas<br />
på ministernivå i nær fremtid,<br />
vil ikke minst ha stor betydning<br />
for hvilke konsekvenser<br />
vi kan utlede av dette for både<br />
skoleeiere og skoleledere.<br />
Les mer om hvordan du kan benytte deg av<br />
foreldreressursen på fug.no<br />
Brosjyrer til nye foreldre på 8.trinn<br />
kan bestilles fra subjectaid.no<br />
6 | 2015 Skolelederen 15
Evidensbasert undervisning<br />
Evidensbasert undervisning<br />
Hva er forskningsbasert og hva er evidensbasert undervisning? Hva slags forskning kan gi evidens?<br />
Hva er bruk og hva er misbruk av evidens?<br />
TEKST: TORMOD SMEDSTAD<br />
Dette var noen av spørsmålene<br />
man stilte på et frokostmøte<br />
som ble arrangert av<br />
KIS (Kunnskap i skolen) på<br />
Blindern. Det var et ambisiøst<br />
prosjekt å ta for seg et så<br />
stort område på relativt kort<br />
tid, men innlederne var dyktige<br />
til å konsentrere seg om<br />
det vesentlige.<br />
Forskningsmetode<br />
Først redegjorde professor<br />
Monica Melby-Lervåg ved<br />
Institutt for spesialpedagogikk<br />
for forskningsmetode.<br />
Det dreier seg om randomiserte,<br />
kontrollerte undersøkelser.<br />
Skal en undersøke<br />
effekten av et leseopplegg,<br />
må en undersøke en gruppe<br />
der det er satt inn tiltak og i<br />
tillegg ha en kontrollgruppe<br />
uten tiltak. Det er også krav<br />
om at disse gruppene settes<br />
sammen tilfeldig ved loddtrekning.<br />
Da unngår man<br />
andre forklaringer på utfallet<br />
som bosted, kjønn, sosioøkonomiske<br />
forhold osv.<br />
I evidenspyramiden rangerer<br />
slike tester nest høyest.<br />
Høyest rangerer meta-analyser<br />
av slike studier. Ved å se<br />
på mange studier vil en få<br />
bort mye «støy» og alternative<br />
forklaringer. Forskningsspørsmålet<br />
i evidensbasert<br />
forskning konsentrerer seg<br />
om ett tiltak har effekt eller<br />
ikke. – Det er få slike studier<br />
i en norsk kontekst. De er<br />
veldig ressurskrevende, sa<br />
Melby-Lervåg.<br />
Evidensbasert praksis<br />
Evidensbasert praksis (EBP)<br />
er et stort område. Whatworks-agenda,<br />
kalte professor<br />
Tone Kvernbekk det. Det<br />
handler om å produsere<br />
ønskverdige endringer eller å<br />
forebygge uønskverdige endringer.<br />
Man griper inn for å<br />
skape bestemte resultater.<br />
– Grunnlaget er kausalt: Vi<br />
gjør x for å få til y, men både<br />
årsak og virkning kan være<br />
veldig sammensatt, sa Kvernbekk.<br />
– Evidens har en slags<br />
tjener-rolle, den er det vi<br />
bruker til å begrunne og<br />
støtte sannheten i våre kausale<br />
påstander med. Hvis vi<br />
får et positivt resultat, antar<br />
vi at påstanden er riktig. Data<br />
kan støtte opp under påstanden;<br />
de kan være kvantitative,<br />
kvalitative eller erfaringsbaserte.<br />
Evidens kan derfor<br />
ta mange former. I EBP skal<br />
evidensen støtte den kausale<br />
påstanden om at hvis vi gjør<br />
x, så får vi resultat y.<br />
En hanske kan være hypotetisk<br />
evidens i en krimepisode<br />
– før detektiven finner<br />
ut at den ikke hadde noe med<br />
saken å gjøre likevel. Evidens<br />
er ikke hogd i stein; hendelser/ting/data<br />
kan også gå inn<br />
og ut av evidens-status på<br />
samme måte som hansken.<br />
Vitsen er selvfølgelig at<br />
evidensen skal være god og<br />
pålitelig og at man ut fra et<br />
forskningsdesign kan trekke<br />
slutninger med veldig stor<br />
sikkerhet. Skjønn og personlig<br />
erfaring kommer helt<br />
nederst i evidenshierarkiet.<br />
Kausalitet er omstridt,<br />
men etter Kvernbekks<br />
mening er det helt sentralt i<br />
pedagogikken fordi det er en<br />
dynamisk relasjon mellom<br />
faktorer (årsaker og virkninger)<br />
og har fokus på endring<br />
og hvordan endring kan<br />
frambringes.<br />
De fleste fenomen kan<br />
fungere som årsaker: pedagogisk<br />
ledelse, klasseromsledelse,<br />
pedagogisk handling<br />
… Det samme med virkningene.<br />
Noe kan være både<br />
årsak og virkning, for eksempel<br />
atmosfære.<br />
Resultat og virkning<br />
Resultater og virkninger har<br />
mange forutgående faktorer.<br />
Kvernbekk snakket om inusbetingelser<br />
– det at en faktor<br />
befinner seg i en konstellasjon<br />
med andre faktorer og<br />
alle disse faktorene må være<br />
tilstede for at årsak skal produsere<br />
en virkning. Et eksempel<br />
kan være at kortslutning<br />
fører til brann. For at det<br />
faktisk skal bli en brann av<br />
Kausalitet er omstridt, men det er<br />
helt sentralt i pedagogikken fordi<br />
det er en dynamisk relasjon mellom<br />
faktorer (årsaker og virkninger) og<br />
har fokus på endring og hvordan<br />
endring kan frambringes, sier Tone<br />
Kvernbekk. (foto: UIO)<br />
det, må andre faktorer være<br />
til stede, slik som oksygen,<br />
brennbart materiale – og<br />
fravær av sprinkleranlegg.<br />
I et klasserom kan det<br />
være slik at en årsak produserer<br />
en effekt noen ganger,<br />
men ikke alltid. Det kan foreligge<br />
en sannsynlighet for at<br />
hvis vi endrer verdien i input<br />
skjer det noe med output. Og<br />
noen ganger skjer det helt<br />
uventete ting.<br />
Implikasjoner for praksis<br />
Når man forsker på praksis,<br />
kan man holde noen faktorer<br />
konstante og gjøre tilfeldige<br />
utvalg for å ta bort andre<br />
effekter. I praksis kan man<br />
ikke holde andre variabler<br />
utenfor eller konstante– de er<br />
der! I implementering kan<br />
man holde fokus på den faktoren<br />
man er interessert i,<br />
men det er likevel mange ting<br />
som henger sammen. De<br />
andre faktorene kan forsterke<br />
resultatet, de kan motarbeide<br />
det, eller de kan være nødvendige<br />
for det, som ved<br />
inus-betingelser.<br />
16<br />
Skolelederen 6 | 2015
– hva er det?<br />
Det er en kompliserende<br />
faktor til: Det systemet vi skal<br />
implementere ny praksis i produserer<br />
allerede et resultat.<br />
Endringsfaktorene forandrer<br />
litt på systemet og sannsynligheten<br />
for et annet resultat,<br />
men intervensjonen som blir<br />
innført kan forstyrre det<br />
grunn leggende systemet i et<br />
klasserom som man er avhengig<br />
av med hensyn til virkning.<br />
– Pedagogiske sammenhenger<br />
er veldig komplekse,<br />
kilroy-skolelederen-utgave-4.pdf 1 19.03.2015 13:55:49<br />
understreket Kvernbekk.<br />
Hva skal en praktiker da<br />
gjøre? Det er nødvendig å<br />
tenke veldig lurt før man<br />
implementerer et bestemt<br />
tiltak. Skal jeg gjøre dette?<br />
Vil det virke her? Hva sier<br />
forskningen om hvordan det<br />
har virket andre steder? Hvor<br />
stor er sannsynligheten for at<br />
dette virker her? En trenger<br />
mye og heterogen evidens;<br />
hvis det virker mange forskjellige<br />
steder, øker sannsynligheten<br />
for at det også vil<br />
virke her.<br />
Praktikeren må også analysere<br />
de resultatene han/hun<br />
allerede får. Hvilke faktorer<br />
virker inn? Hva behøver jeg<br />
ellers å vite? Flere spørsmål<br />
må stilles: Har jeg det jeg<br />
trenger? Kan jeg skaffe det?<br />
Er det noen hindringer som<br />
kan skaffes av veien?<br />
Tidsfaktoren er viktig. I et<br />
stabilt system må en gi et<br />
tiltak tid til å virke. En praktiker<br />
må kunne samle inn<br />
kunnskap og vurdere sannsynligheten<br />
for at tiltak skal<br />
virke. – Forskningen forteller<br />
bare halve historien, sa<br />
Kvernbekk.<br />
Professor Tone Kvernbekk<br />
gir for øvrig ut ei ny bok om<br />
evidensbasert praksis. Den<br />
heter Evidence-based practice<br />
in education. Functions of evidence<br />
and causal presuppositions<br />
og kommer ut på Routledge<br />
i august i år.<br />
HAR DU ANSVARET FOR<br />
STUDIETUREN I ÅR?<br />
GJØR STUDIETUREN<br />
EN KLASSE BEDRE<br />
MED KILROY!<br />
C<br />
M<br />
Y<br />
CM<br />
MY<br />
CY<br />
CMY<br />
K<br />
SPAR TID<br />
OG PENGER<br />
STYRK DET FAGLIGE<br />
INNHOLDET<br />
SIKKERHET<br />
OG TRYGGHET<br />
Gruppereiser med KILROY - Et enkelt valg<br />
ERFARNE<br />
REISESPESIALISTER<br />
KILROY tar studier og studenter seriøst. Vi vet at studieturer og skoleturer ofte er et<br />
viktig supplement til undervisningen og det derfor er viktig at det faglige innholdet er<br />
nøye planlagt på forhånd.<br />
Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig<br />
kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen.<br />
Med erfarne reisespesialister, den beste servicen og fleksible løsninger tar vi oss enkelt<br />
og greit av hele prosessen.<br />
Kontakt oss for gratis tilbud:<br />
• 23 10 23 40<br />
• gka@kilroy.no<br />
• groups.kilroy.no<br />
6 | 2015 Skolelederen 17
Evidensbasert undervisning<br />
Evidensbasert undervisning<br />
– keiserens nye klær?<br />
Det finnes ikke et enkelt svar på hva som virker i klasserommet, men forskere og skoleledere må<br />
hjelpe lærere med å «oversette» forskningen til praksis, sier rektor Bjørn Bolstad.<br />
INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD<br />
– Jeg er nemlig også en av dem som har<br />
irritert meg over personer som hevder<br />
at det er klare kausale sammenhenger i<br />
undervisning, som f. eks. kan si at bare<br />
vi begynner å gjøre slik i norsk skole,<br />
vil dette skje. Pedagogisk forskning er<br />
ikke naturvitenskapelig forskning. Evidens<br />
er et uheldig ord å bruke siden det<br />
oppfattes som bevis, altså noe ugjendrivelig<br />
og udiskutabelt.<br />
Rektor Bjørn Bolstad fra Ringstabekk<br />
skole i Bærum var invitert som en<br />
av tre kommentatorer til frokostmøtet<br />
(omtalt på foregående side) om temaet<br />
evidensbasert undervisning. Bolstad er<br />
en engasjert skoleleder, og han skriver<br />
– Forskere og skoleledere må hjelpe<br />
hverandre å oversette forskningen til<br />
praksis, sier rektor Bjørn Bolstad.<br />
(foto: Brain Bar Budapest)<br />
blogg om ledelse, skole og undervisning<br />
(https://bbolstad.wordpress.com/). Vi<br />
fikk lyst til å høre mer om hans synspunkter<br />
på temaet evidens og årsakssammenhenger.<br />
– Det er absolutt kausale sammenhenger<br />
i undervisningen, men de er<br />
svært komplekse og uoversiktlige. Det<br />
er nemlig krevende å isolere et enkelt<br />
tiltak og si hva som virker i skoleforskningen.<br />
Men dette betyr ikke at alle<br />
lærere, rektorer og andre skolefolk bare<br />
kan lukke ørene for forskningen og<br />
begrunne det med at alle klasserom er<br />
uoversiktlige og at undervisning er en<br />
kunst. Vi som jobber i skolen må ta inn<br />
over oss forskning, lese den, drøfte den<br />
og la opplæringen vi gir elevene bli<br />
påvirket av den. Utfordringen er å tolke<br />
og fortolke forskningen på en god måte<br />
slik at kunnskapen den gir oss, kan<br />
gjøre lærerens undervisning enda bedre.<br />
Kausalitet handler om forholdet mellom<br />
årsak og virkning. Det er vel slik<br />
at forskjellig typer lærerpraksis får<br />
forskjellig virkning på elevene?<br />
– Ja, det betyr noe hva lærere og skoleledere<br />
gjør og ikke gjør. Det lærere gjør<br />
med elevene har en virkning. Professor<br />
Tone Kvernbekk poengterte imidlertid<br />
i sitt foredrag på frokostmøtet en vesentlig<br />
forskjell mellom forskning og klasseromspraksis.<br />
Det kalles RCS blant<br />
forskere, Randomized Controlled Studies.<br />
Forskere kan nemlig lage studier<br />
der de, i alle fall nesten, kan forandre på<br />
bare ett forhold. Dersom vi gjør litt mer<br />
av dette, men lar alt annet være konstant:<br />
hva skjer da?<br />
Alle som har vært i et klasserom, vet<br />
at er det noe som kjennetegner et klasserom,<br />
er det at mye ikke er konstant.<br />
Og dette var Kvernbekks poeng. I skolen<br />
er det så mange kausaliteter som<br />
virker hele tiden, og som påvirker hverandre,<br />
at det er umulig å si at ett tiltak<br />
vil ha en bestemt effekt. Dårlige nyheter<br />
for alle som ønsker seg et enkelt og tydelig<br />
svar på hva som virker i norske klasserom,<br />
selvsagt. Det finnes så mye<br />
kausalitet som virker samtidig at det fort<br />
blir vanskelig å vite hvilken effekt de<br />
ulike tiltakene har.<br />
Kan du si litt mer om hvordan du forstår<br />
kausalitet?<br />
– Kvernbekk introduserte et begrep<br />
som er nytt for meg: inus-betingelse. En<br />
inus-betingelse er en faktor som be -<br />
finner seg i en konstellasjon med andre<br />
faktorer der hele denne konstellasjonen<br />
av faktorer må være til stede for at den<br />
bestemte faktoren skal virke.<br />
Jeg synes det er lettere å snakke om<br />
kausalitet ved å bruke min gamle Volvo<br />
som eksempel. Når jeg tråkker ned gassen<br />
på bilen min, øker farten. Men<br />
dette forutsetter at gasswiren er ordentlig<br />
festet, at innsprøytings-mekanismen<br />
virker og at det er bensin på tanken<br />
– samt en haug av andre forutsetninger.<br />
Det er trykket fra foten min på gassen<br />
som gjør at farten øker, men alle de<br />
andre betingelsene må også være til<br />
stede for at betingelsen foten på gassen<br />
18<br />
Skolelederen 6 | 2015
’’<br />
– I skolen er det så mange kausaliteter som virker<br />
hele tiden, og som påvirker hverandre, at det er<br />
umulig å si at ett tiltak vil ha en besemt effekt.<br />
skal ha den ønskede effekten at farten<br />
øker. Ganske komplekst i en bil, men<br />
langt mer komplekst i et klasserom.<br />
I en bil sitter i det minste alle delene<br />
fast på samme plass hele tiden og de<br />
endrer seg ikke fra den ene dagen til den<br />
neste, legger Bolstad til.<br />
Hva kan denne forskningen hjelpe oss<br />
med?<br />
– Forskningen må utvide profesjonell<br />
bevissthet og profesjonelt skjønn. Forskere<br />
og skoleledere må hjelpe lærere med<br />
å «oversette» forskningen til praksis.<br />
Gode lærere vet at forutsetningene<br />
for god læring er avhengige av hverandre.<br />
Elevene må være trygge på at<br />
læreren vil dem vel, de må vite hva de<br />
skal lære og utvikle, de må få tydelige<br />
tilbakemeldinger på det de presterer og<br />
de må slippe å bli plaget av andre.<br />
Lærere håndterer slike inus-betingelser<br />
og andre kausaliteter hele tiden.<br />
Det er kanskje dette som er evidensbasert<br />
undervisning: at læreren hele<br />
tiden tar hensyn til forskning og justerer<br />
sin undervisning på grunnlag av en<br />
bevisst tolkning av forskningen. Da er<br />
ikke evidensbasert undervisning at noen<br />
bestemmer hvilke undervisningsmetoder<br />
og «knep» alle lærere skal bruke. For<br />
det finnes ikke et enkelt svar på hva som<br />
virker i klasserommet. Alt virker, noe<br />
bedre enn noe annet, men først og fremst<br />
virker alt sammen med alt det andre.<br />
–<br />
Relevante studier for pedagogiske<br />
ledere og personell 2015/16<br />
Søk nå:<br />
Kvalitetsledelse 20 stp.<br />
Psykoterapi: Integrativ terapi 60 stp.<br />
Psykososialt arbeid med familier<br />
med barn 0-4 år 30 stp.<br />
Kunnskapsledelse 30 stp.<br />
Psykodrama 60 stp.<br />
Søknadsfrist 1.mars 2016:<br />
Revisjonsledelse av styringssystemer<br />
for kvalitet og miljø 10 stp.<br />
hbv.no/videre<br />
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD<br />
6 | 2015 Skolelederen 19
STED: Hotell Radisson Blu Bryggen<br />
PÅMELDINGSFRIST: 25.august 2015<br />
KONFERANSEPRIS: Medlemmer av Skolelederforbundet kr. 900.-, andre kr. 1.600.-<br />
Festmiddag inkl. drikke: kr. 800.- SKOLEBESØK på Nordahl Grieg: Kr. 300.-<br />
Mer informasjon:: www.bergenskonferansen.skolelederforbundet.no<br />
Påmelding: www.bergenskonf2015.axaco.se
Norges mest kjøpte bilforsikring<br />
Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års<br />
reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?<br />
A13_0371/02.15<br />
I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Skolelederforbundet<br />
en svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.<br />
På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss<br />
på 03100, så hjelper vi deg.
Fortellinger om skoleledelse og<br />
Gjennom en analyse av politiske dokumenter og intervjuer med skoleledere og lærere,<br />
har Helene Marie Kjærgård Eide i sin doktorgrad sett på hvordan sammenhengen<br />
mellom skoleledelse og læringsutbytte framstilles ulikt.<br />
TEKST: TORMOD SMEDSTAD<br />
– Jeg var blant annet interessert i å<br />
undersøke hvordan sammenhengen<br />
mellom skoleledelse og elevers læringsutbytte<br />
ble framstilt av ulike aktører i<br />
den norske utdanningssektoren, forteller<br />
Helene Marie Kjærgård Eide. Hun<br />
har nylig disputert til sin doktorgrad om<br />
dette temaet. Vi treffer henne på Institutt<br />
for pedagogikk ved Universitetet i<br />
Bergen. Her er hun ansatt som universitetslektor.<br />
I studien av de politiske dokumentene<br />
inngår tre stortingsmeldinger – i<br />
tillegg til OECDs Improving School<br />
Leadership. Eide har videre intervjuet<br />
6 lærere og 6 skoleledere i grunnskoler<br />
på Vestlandet. – Resultatene kan ikke<br />
generaliseres, men avhandlingen synliggjør<br />
de forskjellene som er til stede. De<br />
forskjellige perspektivene som kommer<br />
til uttrykk kan øke vår forståelse om<br />
disse forholdene, sier Eide.<br />
Skolelederne som er intervjuet, forteller<br />
om dynamiske relasjoner til prosesser og<br />
aktører i skolen, sier universitetslektor<br />
Helene Marie Kjærgård Eide (foto:Jan Kåre<br />
Wilhelmsen, UiB)<br />
Sammenhenger i de politiske<br />
dokumentene<br />
– De politiske dokumentene beskriver<br />
et innflytelseshierarki der skoleledelsen<br />
har sterkest innflytelse på læringsresultatet.<br />
Skolelederens beslutninger influerer<br />
arbeidsbetingelser og prosesser i<br />
skolen, påvirker læreres undervisning<br />
og dermed elevenes læring. Skoleledelsens<br />
innflytelse på elevers læringsutbytte<br />
beskrives som årsakssammenhenger<br />
i en hierarkisk struktur, forklarer<br />
Eide.<br />
Dette skaper et brudd på «fremstblant-likemenn»-forestillingen.<br />
Skolelederen<br />
er sjef i denne fortellingen. Ofte<br />
henvises det til internasjonal forskning,<br />
slik som for eksempel Robinson og<br />
Leithwood, når en skal beskrive lederrollen,<br />
og det presenteres ingen motforestillinger<br />
til dette. – Denne forskningen<br />
skaper det rasjonale som fortellingen<br />
bygger på og andre påvirkningsfaktorer<br />
utelates, påpeker Eide.<br />
I den politiske fortellingen er det<br />
nasjonale kvalitetsvurderingssystem<br />
som gir bilde på læringsutbytte.<br />
Skoleledernes fortelling<br />
Skolelederne som er intervjuet, forteller<br />
om dynamiske relasjoner til prosesser<br />
og aktører i skolen. Det relasjonelle settes<br />
mer i fokus, og de snakker om innflytelse<br />
flere veier. I disse fortellingene<br />
fremstilles lærerne som beslutningstakere<br />
når det gjelder undervisning. – De<br />
sier at elevenes læringsutbytte er skolens<br />
viktigste oppgave, men opplever<br />
seg litt frakoplet fra innflytelsen på<br />
dette. Det kan skyldes både at de har en<br />
stor arbeidsmengde og at de opplever<br />
lærerne som mer kompetente i<br />
av gjørelser knyttet til undervisning, sier<br />
Eide.<br />
I vurderingen av læringsresultatet<br />
legger skolelederne vekt på at det nasjonale<br />
kvalitetsvurderingssystem gir god<br />
informasjon, men det er ikke innlemmet<br />
som et dynamisk verktøy. De peker også<br />
på viktigheten av å innhente annen<br />
informasjon. Det å være sammen med<br />
elevene, snakke med dem og se på hva<br />
de gjør gir et godt bidrag.<br />
Lærernes fortelling<br />
I lærernes fortelling øker kompleksiteten,<br />
og indre og ytre betingelser trekkes<br />
fram. Det er det som skjer i skolen som<br />
er relevant; skoleeier og myndigheter<br />
har ikke betydning for læringsutbytte.<br />
Av ytre betingelser er det én komponent<br />
som påvirker mest, nemlig de kontekstuelle<br />
elementene rundt eleven. Her<br />
trekkes det fram alt fra værforhold og<br />
tid på dagen – til foreldre og interesser<br />
og motivasjon. Lærerne framhever<br />
utvikling av individet, og liksom skolelederne,<br />
er lærerne mer konstruktivistiske<br />
i sin forståelse. Det skapes en<br />
relasjon mellom lærer og elev, og de<br />
legger vekt på hva eleven har brukt for<br />
seinere i livet når de snakker om læringsutbytte.<br />
Det handler om hvilket liv den<br />
enkelte elev velger å leve. Samfunnsmandatet<br />
ses i en vid sammenheng og<br />
utvikling av individet inngår i dette<br />
oppdraget.<br />
I lærerfortellingen er skolelederens<br />
rolle å respondere på lærernes arbeid. I<br />
22<br />
Skolelederen 6 | 2015
læringsutbytte<br />
denne fortellingen er det ikke skolelederne<br />
som leder utviklingsarbeidet. De<br />
må stole på at lærerne gjør et godt<br />
arbeid og ha stor tillit til profesjonen.<br />
Lærernes fortelling bygger på en<br />
annen rasjonalitet enn den politiske.<br />
Det handler om profesjonens identitet.<br />
Når det gjelder læringsutbytte, ser de<br />
ikke på nasjonale prøver som noe som<br />
har betydning for læringsutbytte; det<br />
blir mer en bekreftelse på noe de vet fra<br />
før. Det blir rapportert inn til nasjonalt<br />
kvalitetsvurderingssystem, men det er<br />
ingen sløyfe tilbake.<br />
Hva er læringsutbytte?<br />
Eides analyse avdekker at aktørene legger<br />
ulikt meningsinnhold i læringsutbyttebegrepet.<br />
Mens de politiske dokumentene<br />
framstiller læringsutbytte som noe målbart<br />
som kan overføres og som elevene<br />
mottar gjennom undervisning, forklarer<br />
både skolelederne og lærerne begrepet<br />
mer som resultatet av en relasjonell prosess<br />
som er påvirket av lærernes undervisning<br />
og elevens bakgrunn og deltakelse.<br />
Læringsutbytte er noe som skapes i<br />
samhandling med elevene. Det kan ikke<br />
måles, predikeres eller defineres.<br />
Eide beskriver også andre spenninger<br />
som oppstår når sammenhengen mellom<br />
de ulike elementene med hensyn til<br />
ledelse og læringsutbytte forklares ulikt.<br />
Det er ikke legitimt for en skoleleder å<br />
si at «jeg har ikke noen betydning for<br />
læringsutbyttet.» Forholdet framstilles<br />
kausalt. Dette står i motsetning til lærernes<br />
temporale forklaringer om lærernes<br />
egne initiativ og sterke lærerautonomi.<br />
En annen spenning ligger i synet på<br />
ledelse. De politiske dokumentene<br />
beskriver sterke og innflytelsesrike<br />
ledere, og ledelse framstilles som transformativ<br />
og knyttet til innehavere av<br />
forskjellige formelle lederposisjoner.<br />
Skoleledernes og lærernes fortellinger<br />
viser en forståelse av ledelse som kollektiv<br />
aktivitet, hvor makt og tillit distribueres<br />
i flate strukturer. En såkalt<br />
sterk leder skaper spenning i forhold til<br />
lærernes vektlegging av medbestemmelse<br />
og behovet for sensitivitet overfor<br />
læreres beslutninger og delaktighet i<br />
pedagogisk ledelse. Pedagogisk ledelse<br />
knyttes til lærernes arbeid. En skoleleder<br />
som gir for stort rom til lærerautonomi<br />
kan bli beskrevet som føyelig. En<br />
for sterk vektlegging av styringsretten<br />
kan bryte med legitimeringen av at man<br />
er innflytelsesrik som lærer.<br />
Forskning og praksis<br />
Vi legger ofte vekt på den forskningen<br />
som underbygger våre egne oppfatninger.<br />
– Mitt bidrag er å beskrive kompleksiteten<br />
og hvordan perspektivene<br />
på skoleledelse avgjøres ut i fra aktørenes<br />
rolle. Kanskje er det slik at ulike<br />
praksiser har behov for ulike typer<br />
forskning? Sett i fra en styringspraksis<br />
er det viktig med kausale sammenhenger,<br />
mens en annen kontekst ikke har<br />
dette behovet. Lærerne bruker også<br />
argumentasjon som forskning viser at for<br />
å legitimere sine valg. Kravet om at man<br />
skal handle mer kunnskapsbasert har<br />
fått innpass i sektoren.<br />
– Vi må også tenke på at undersøkelser<br />
er utført i spesielle kontekster. Skoleledelse<br />
er riktignok et universelt fenomen,<br />
men det kan være ulike tradisjoner.<br />
I Norge har vi tradisjonelt lagt vekt på<br />
begrep som likemann, distribuert<br />
ledelse, team – og at lederne skal ha<br />
pedagogisk grunnutdanning. Vi kan<br />
også finne andre accountability-systemer<br />
i andre land.<br />
Nettkurs for lærere - Høsten 2015<br />
ABC om ADHD<br />
Matematikkvansker<br />
Lese- og skrivevansker<br />
Våre kurs er 100 % nettbaserte. Det gir deg dermed<br />
full frihet i forhold til både tid og sted. Et kurs består<br />
av 12 leksjoner, som tildeles jevnlig i perioden<br />
oktober 2015 til mars 2016.<br />
Kursene er beregnet på lærere som ønsker å øke sin<br />
kompetanse, praktisk og metodisk.<br />
Kursene er utarbeidet i samarbeid med ADHD Norge og Dysleksi Norge.<br />
www.norsknettskole.no<br />
6 | 2015 Skolelederen 23
Andre runde i klimaduellen<br />
Klimaduellen er en gratis læringsbasert energisparingskonkurranse mellom<br />
unge i hele Norden. Nordiske skoleklasser kan allerede nå melde seg på den<br />
neste etappen i Klimaduellen, som handler om ressurser, råvarer og matkasting.<br />
Elever fra alle de nordiske landene er med<br />
i klimaduellen<br />
Klimaduellen ble lansert på den Nordiske<br />
Klimadagen 11. november 2014.<br />
Skoler fra de fem nordiske landene samt<br />
Grønland, Færøyene og Ålandsøyene<br />
deltok i konkurransen, som gikk ut på<br />
at de skulle redusere vann- og energiforbruket<br />
sitt. Dessuten har elevene løst<br />
oppgaver på www.nordeniskolen.org,<br />
en gratis læringsportal som tilbyr en<br />
masse spennende undervisningsmateriale<br />
om Klima & Natur og Språk &<br />
Kultur. Portalen er utviklet av Foreningene<br />
Nordens Forbund for Nordisk<br />
Ministerråd.<br />
Ny viten og vennskap – nordiske<br />
vennskapsklasser<br />
En viktig del av klimaduellen er å etablere<br />
kontakt mellom skoler, lærere og<br />
elever i de forskjellige nordiske landene.<br />
I forbindelse med konkurransen i år har<br />
klasse 7C på Krogårdsskolen fått kontakt<br />
med en vennskapsklasse på Ålandsøyene,<br />
noe som også gav poeng i klimaduellen.<br />
Konsepter gir mulighet for<br />
faglig, kulturell og sosial utveksling<br />
med elever i de øvrige nordiske landene.<br />
Forbrukerne i framtida blir klokere når det<br />
kommer til matkasting<br />
Den neste runden i klimaduellen starter<br />
på Nordisk Klimadag 2015, den 11.<br />
november. Temaet blir ressurser, råvarer<br />
og matkasting – tre emner som står høyt<br />
på dagsorden i hele verden. Mens<br />
befolkningen i verden vokser med raske<br />
steg, blir en tredjedel av alle matvarer<br />
nemlig kastet, noe som svarer til om lag<br />
1,3 milliarder tonn på verdensbasis.<br />
Ifølge Thomas Mikkelsen, utviklingssjefen<br />
til klimaduellen, er det viktig å<br />
gjøre elevene oppmerksomme på matkastingsproblemet<br />
og vise at vi alle har<br />
et ansvar for å gjøre noe med det. I<br />
forbindelse med lanseringa av den andre<br />
runden av Klimaduellen vil utvalgte<br />
skoler derfor få tilsendt en gratis pakke<br />
med materiale som kan brukes til å<br />
følge med på og redusere matkasting<br />
– i klassen, i kantina og hjemme.<br />
Skoleklasser i hele Norden kan allerede<br />
nå utforske undervisningsmaterialet<br />
på portalen og melde seg på<br />
den andre etappen i Klimaduellen på<br />
www.nordeniskolen.org. Klimaduellen,<br />
som er utviklet med støtte fra Nordisk<br />
Ministerråd, starter 11. november 2015<br />
og 2016. Konkurransene avsluttes på<br />
Nordens dag 23. mars 2016 og 2017, og<br />
det blir utdelt premie til vinnerne.<br />
Registrering og deltakelse er gratis.<br />
ST.OLAV VIDEREGÅENDE SKOLE i SARPSBORG<br />
Ønsker du en lederrolle på en skole i utvikling?<br />
SKOLEN HAR LEDIG STILLING SOM UTDANNINGSLEDER – ID 1699<br />
St Olav videregående skole søker en målrettet og løsningsorientert utdanningsleder som setter<br />
elevenes læring og læringsresultater i sentrum for sitt arbeid. Aktuelle kandidater må ha god<br />
kjennskap til utdanningsprogrammet studiespesialisering og ha stort engasjement for pedagogisk<br />
utviklingsarbeid.<br />
For fullstendige utlysningstekst og kontaktinfo. se www.ostfoldfk.no under ”stilling ledig”.<br />
Benytt Østfold fylkeskommunes elektroniske søknadsskjema med ID 1699.<br />
Søknads frist 01.09.15<br />
24<br />
Skolelederen 6 | 2015
2. 2. gangsutlysning - Assisterende rektor -- Nordre Aker Aker skole skole<br />
2. gangsutlysning - Assisterende rektor - Nordre Aker skole<br />
Oslo Oslo kommune, Utdanningsetaten<br />
Oslo kommune, Utdanningsetaten<br />
Utdanningsetaten (UDE) i Oslo er Norges største kommunale etat etat med med 85 85 600 600 elever elever og og lærlinger og og<br />
ca. ca. 14 14 500 ansatte. Årlig brutto driftsbudsjett er er ca ca 12,6 mrd. kroner. Utdanningsetaten har har det<br />
for skolene, Aktivitetsskolen, Oslo musikk- og kulturskole, PPT, fag- og voksenopplæringen i Oslo. det<br />
faglige, økonomiske og administrative ansvar for for skolene, Aktivitetsskolen, Oslo Oslo musikk- musikk- og og<br />
kulturskole,<br />
Arbeidsplassene<br />
PPT, PPT,<br />
i Oslo fagkommune<br />
og voksenopplæringen<br />
skal preges av mangfold,<br />
i i Oslo.<br />
og våre ansatte skal gjenspeile byens befolkning.<br />
Oslo.<br />
Utdanningsetaten (UDE) i Oslo er Norges største kommunale etat med 85 600 elever og lærlinger og ca. 14 500 ansatte.<br />
Årlig brutto driftsbudsjett er ca 12,6 mrd. kroner. Utdanningsetaten har det faglige, økonomiske og administrative ansvar<br />
Vi oppfordrer alle som er kvalifisert til å søke jobb hos oss uansett alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering,<br />
religion eller etnisk bakgrunn.Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det.<br />
Arbeidsplassene<br />
Arbeidsplassene<br />
i<br />
i<br />
Oslo<br />
Oslo<br />
kommune<br />
kommune skal<br />
skal<br />
preges<br />
preges<br />
av<br />
av<br />
mangfold,<br />
mangfold,<br />
og<br />
og<br />
våre<br />
våre<br />
ansatte<br />
ansatte<br />
skal<br />
skal<br />
gjenspeile<br />
gjenspeile<br />
byens<br />
byens<br />
befolkning.<br />
befolkning. dette vil du i Vi så<br />
Vi<br />
oppfordrer tilfelle<br />
oppfordrer<br />
få varsel<br />
alle<br />
alle om.<br />
som er kvalifisert til å søke jobb hos oss uansett alder, funksjonsevne,<br />
som er kvalifisert til å søke jobb hos oss uansett alder, funksjonsevne,<br />
kjønn, seksuell orientering, religion eller etnisk bakgrunn.<br />
kjønn, Les mer seksuell Osloskolen orientering, på www.ude.oslo.kommune.no<br />
religion eller etnisk bakgrunn.<br />
Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det.<br />
Oslo kommune legger vekt på tilrettelegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det.<br />
Vi gjør oppmerksom på at søkere kan føres opp på offentlig søkerliste selv om søkeren har bedt om anonymitet, men<br />
Vi Nordre gjør oppmerksom Aker skole på skolen at søkere ved Barne- kan føres og ungdomspsykiatrisk opp på offentlig søkerliste avdeling, selv Oslo om universitetssykehus.<br />
søkeren har bedt om<br />
Vi Administrativt gjør oppmerksom skolen på at en søkere institusjonsskole kan føres under opp på Utdanningsetaten offentlig søkerliste i Oslo. selv Bygningen om søkeren som har skolen bedt holder om til<br />
anonymitet, men dette vil du i så tilfelle få varsel om.<br />
anonymitet, i eies av Oslo men universitets dette vil sykehus. du i så tilfelle Skolen få gir varsel opplæringstilbud om. til elever mens de er pasienter ved Barneog<br />
ungdomspsykiatrisk avdeling. I tillegg til å gi opplæring til elevene etter gjeldende lovverk samarbeider<br />
skolens personale tett med sykehusets behandlings personale. Det er også tett samarbeid med elevenes<br />
Les<br />
foresatte<br />
mer om<br />
og<br />
Osloskolen<br />
nærskolen.<br />
på<br />
Skolen<br />
www.ude.oslo.kommune.no<br />
ønsker å gi opplæring til elevene på en måte som bidrar til at behandlingsmål<br />
Les mer<br />
nås,<br />
om<br />
samtidig<br />
Osloskolen<br />
som en<br />
på<br />
ivaretar<br />
www.ude.oslo.kommune.no<br />
målene i opplæringen så langt det lar seg gjøre.<br />
Nordre Startdato Aker for skole stillingen er skolen er 01.12.2015 ved Barne- eller og etter ungdomspsykiatrisk avtale.<br />
avdeling, Oslo universitetssykehus.<br />
Nordre Administrativt Aker skole er skolen er skolen institusjonsskole ved Barne- og ungdomspsykiatrisk under Utdanningsetaten avdeling, i Oslo. Oslo Bygningen universitetssykehus.<br />
som skolen<br />
Administrativt holder til i eies er av skolen Oslo universitetssykehus.<br />
en institusjonsskole under Utdanningsetaten i Oslo. Bygningen som skolen<br />
Arbeidsoppgaver<br />
• Du har nødvendig erfaring fra skoleledelse<br />
holder Skolen til gir i eies opplæringstilbud av Oslo universitetssykehus.<br />
til elever mens de er pasienter ved Barne- og ungdomspsykiatrisk<br />
• Du er rektors stedfortreder<br />
• Du har god skole- og systemforståelse<br />
Skolen avdeling. gir I opplæringstilbud tillegg å gi opplæring til elever til elevene mens de etter er pasienter gjeldende ved lovverk Barne- samarbeider ungdomspsykiatrisk<br />
skolens personale<br />
• Du leder og motiverer medarbeidere til målrettet • Du har erfaring og kompetanse i bruk av<br />
avdeling. tett<br />
innsats<br />
med I sykehusets<br />
for tillegg å utvikle til å behandlingspersonale.<br />
gi elevenes opplæring læringsutbytte til elevene og etter gjeldende Utdannings lovverk etatens samarbeider administrative skolens systemer personale<br />
tett Det sosiale med er også sykehusets kompetanse tett samarbeid behandlingspersonale.<br />
med elevenes foresatte og nærskolen.<br />
Det<br />
Skolen • Du er har også<br />
ønsker ansvar tett<br />
å<br />
samarbeid for gi opplæring pedagogisk med<br />
til kartlegging elevene<br />
elevenes<br />
på<br />
foresatte<br />
en måte<br />
og<br />
som Utdanningsretning<br />
nærskolen.<br />
bidrar til at behandlingsmål nås, samtidig<br />
som en ivaretar målene i opplæringen så langt det lar seg gjøre.<br />
Skolen<br />
• Du har<br />
ønsker<br />
overordnet<br />
å gi opplæring<br />
ansvar for<br />
til elevene<br />
av skolens<br />
på en<br />
to<br />
måte som<br />
• Lærerutdanninger<br />
bidrar til at behandlingsmål<br />
og utdanninger<br />
nås,<br />
i pedagogikk<br />
samtidig<br />
avdelinger inkludert personalansvar<br />
som en ivaretar målene i opplæringen så langt det lar seg gjøre.<br />
Startdato • Du har ansvar for stillingen for eksamen er 01.12.2015 i henhold eller til lovverk etter avtale. Utdanningsnivå<br />
og retningslinjer<br />
• Høyskole/Universitet<br />
Startdato for stillingen er 01.12.2015 eller etter avtale.<br />
Arbeidsoppgaver<br />
• Du har overordnet ansvar for IKT<br />
• Du har overordnet ansvar for kontakten med Oslo Personlige egenskaper<br />
Arbeidsoppgaver<br />
universitetssykehus når det gjelder bygg<br />
Du er rektors stedfortreder<br />
• Du er strukturert, løsnings- og endringsorientert<br />
• Du er en del av lederteamet og bidrar til å løse • Du har interesse for elever med spesielle behov<br />
problemstillinger<br />
Du leder og motiverer medarbeidere til målrettet innsats for å utvikle elevenes læringsutbytte<br />
Du og er sosiale rektors kompetanse stedfortreder<br />
• Du har evne til å se behov for tilrettelegging<br />
• Du bidrar til å skape en godt og inkluderende<br />
<br />
Du leder har ansvar og motiverer for pedagogisk medarbeidere kartlegging til målrettet<br />
samtidig<br />
innsats<br />
som<br />
for å<br />
du<br />
utvikle<br />
har kunnskap<br />
elevenes<br />
om<br />
læringsutbytte<br />
og bevissthet<br />
arbeidsmiljø<br />
om skolens ordinære krav<br />
og Du sosiale har overordnet kompetanse ansvar for en av skolens to avdelinger inkludert personalansvar<br />
• Du kommuniserer godt, er systematisk og<br />
<br />
Du har ansvar for pedagogisk eksamen i henhold kartlegging til lovverk og retningslinjer<br />
Kvalifikasjoner<br />
analytisk<br />
• Du har Du relevant har overordnet høyere utdanning, ansvar for solid en av skolens to avdelinger inkludert personalansvar<br />
lærer- Du og har ledererfaring ansvar for eksamen i henhold til lovverk og retningslinjer<br />
• Du har utdanning i spesialpedagogikk<br />
Søknadsfrist: 20.09.2015<br />
Nøkkelinformasjon: Annonsør: Oslo kommune,<br />
Utdanningsetaten<br />
Ref. nr.: 2698167233 Stillingsbrøk: 100% Fast stilling<br />
Startdato: 01.12.2015 Antall stillinger: 1<br />
Kontaktinfo: Kari Elisabeth Beck, Rektor 23 49 21 90<br />
Arbeidssted: Nordre Aker skole, 0372 Oslo
Tema<br />
På forbunds<br />
– siden sist …<br />
/ Ny medarbeider i sekretariatet<br />
Trygve Beyer-Olsen er tilsatt<br />
i ny stilling som utreder/<br />
politisk rådgiver i sekretariatet<br />
i Skolelederforbundet<br />
f.o.m. 24.08.15.<br />
Han kommer fra stilling som<br />
rektor på Emma Hjort skole<br />
i Bærum kommune. I tillegg har<br />
han vært engasjert i U-dirs veilederkorps i 2014–15.<br />
Trygve har vært i administrative/lederstillinger i<br />
skolen siden 1992 og har arbeidet i flere kommuner.<br />
Han har også bakgrunn fra forsvaret.<br />
Hans oppgaver vil bl.a. være å bistå politisk ledelse<br />
i forbundet ved å være oppdatert på utdanningsforskning<br />
og utdanningspolitikk, skrive høringsuttalelser<br />
og representere forbundet i offentlige<br />
arbeidsgrupper og utvalg.<br />
/ Vant hotellopphold<br />
I forbindelse med vervekampanje i mai og juni i år,<br />
lovet vi å trekke to vinnere som meldte seg inn i<br />
denne perioden.<br />
Disse vant weekendopphold for to, der<br />
Skolelederforbundet dekker hotellutgifter på<br />
valgfritt sted i Norden.<br />
Vinnerne som ble trukket ut er:<br />
Liv Landaas fra Vest-Agder og<br />
Gry Wikborg fra Oslo.<br />
Lønnsutvikling<br />
uten lønnstillegg<br />
AV: FORHANDLINGSSJEF ÅSMUND JOHANSEN<br />
Det sentrale lønnsoppgjøret i KS<br />
for 2015 fikk en ramme på 3,1 %.<br />
I denne rammen ligger lønnspåslag<br />
for ansatte som berøres av<br />
garantilønnstabellen i kap.4. Våre<br />
medlemmer i kap. 4 (inspektører<br />
bl.a.) er imidlertid utenfor lønnstabeller<br />
og opplever at de ikke får<br />
lønnstillegg i 2015. Likevel vil alle<br />
ha en lønnsutvikling i 2015, og<br />
noen også en reallønnsøkning.<br />
Andre derimot vil se at de får en<br />
reallønnsnedgang i 2015. Slike<br />
utslag er svært uheldige og Skolelederforbundet<br />
anbefaler sine forhandlere å kreve en særskilt<br />
forhandling for medlemmer som opplever reallønnsnedgang.<br />
Viktig også å vite at slike uheldige utslag ett år vil kunne<br />
kompenseres ved lokale forhandlinger året etter. Altså se<br />
lønnsutviklingen over minst to år.<br />
Årsaken til at en har lønnsutvikling uten å få lønnstillegg<br />
ligger i overhengsberegningene når tillegg gis på ulike tidspunkter<br />
i året.<br />
Eksempel:<br />
Inspektør Aas hadde 550 000 i årslønn før oppgjøret i 2014.<br />
Han får 2,15 % generelt tillegg fra 1. mai og 20 000 i lokalt tillegg<br />
fra 1. juli (ny årslønn etter tillegg vil da være 581 825).<br />
2,15 % pr 1. mai 2014 virker i 8 måneder<br />
og gir et overheng inn i 2015 på 0,72<br />
20 000 er økning på 3,56 % av ny lønn<br />
etter 1. mai og gir et overheng på 1,78<br />
Sum lønnsutvikling for inspektør Aas i 2015 2,5 %<br />
Sagt på en annen måte: Ny årslønn virket i henholdsvis 8 og 6<br />
måneder i 2014 mot 12 måneder i 2015.<br />
Dersom prisutviklingen generelt er høyere enn 2,5 %, har Aas<br />
en nedgang i kjøpekraft. Prisprognose pr august for 2015 er<br />
om lag 2,3.<br />
Medlemmer som rammes av en negativ lønnsutvikling oppfordres<br />
til å søke bistand lokalt.<br />
26<br />
Skolelederen 6 | 2015
LÆR ELEVENE FETTVETT!<br />
FETTSKOLEN<br />
Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse<br />
Undervisningshefter om fett for 9. klasse i faget Mat og helse<br />
Gi elevene matglede og kunnskap om fett,<br />
kosthold og helse på en ny og morsom måte!<br />
Fettskolen lærer elevene om fettets betydning for<br />
helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i<br />
matlaging.<br />
Bestill gratis klassesett med undervisningshefter<br />
og plakat på www.fettskolen.no.<br />
Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Mat<br />
og helse, og hjelper dermed elevene til å nå flere<br />
av kompetansemålene som er definert i planen.<br />
Undervisningsopplegget er utviklet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse.
Kreativitet er ikke<br />
“å tenke utenfor boksen”!<br />
Kreativitet blir omtalt som en positiv ferdighet og en dynamisk evne – ofte ut i fra perspektivet til<br />
det kreative mennesket. Forskning, og erfaring, viser imidlertid at kreativitet i organisasjoner er<br />
svært komplekst. Det er mange forhold som spiller inn; det er et komplekst samspill mellom slike<br />
ting som omsorg, kritisk refleksjon og kontekst.<br />
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD<br />
Professor Alf Rehn er ekspert på ledelse og organisasjonsutvikling.<br />
Alf Rehn er finsk professor og forfatter<br />
og arbeider for tiden ved Åbo Akademi,<br />
University of Finland. Hans område er<br />
ledelse og organisasjonsutvikling. Rehn<br />
holdt foredrag på den internasjonale<br />
skolelederkonferansen i Finland i<br />
begynnelsen av august.<br />
Hans perspektiv på kreativitet i organisasjoner<br />
legger vekt på viktigheten av<br />
å skape en helhetlig kreativ kultur og<br />
utnytte kapasiteten i hele organisasjonen.<br />
Dette kan man bare få fram hvis<br />
man har en organisasjon som er preget<br />
av respekt, gjensidighet og refleksjon.<br />
– Kreativitet skal være med på å skape<br />
bedre arbeidsplasser; målet er at det skal<br />
bli bedre arbeidsbetingelser for bedre<br />
mennesker, sa Rehn.<br />
Han sa for øvrig også at vi egentlig<br />
vet veldig lite om kreativitet – selv om<br />
det faktisk gis ut over 100 bøker i måne-<br />
28<br />
Skolelederen 6 | 2015
’’<br />
– Man må jobbe med organisasjonens<br />
samlede kreativitet.<br />
den på engelsk om dette temaet. Vi har<br />
noen mytiske forestillinger; jobb mer<br />
kreativt – å få suksess! Tenk utenfor<br />
boksen! Innenfor dette området serveres<br />
det mye svada.<br />
Det finnes ikke enkle løsninger.<br />
Mange har innredet et kreativt rom –<br />
med puter i forskjellige farger. Det<br />
arrangeres kafédiskusjoner, og det skrives<br />
ideer på post-it-lapper. Vi har en<br />
veldig individualistisk forståelse av<br />
kreativitet, og ofte blir de som skiller<br />
seg ut og står fram ansett som de kreative.<br />
De som skal komme med de gode<br />
ideene. Tvert i mot, sier Rehn. Det er<br />
disse som er «fienden». Innovasjon er<br />
ikke individuelle «stunts» eller noe man<br />
kan idémyldre om på bestemte tidspunkt<br />
i kalenderen.<br />
Man må ha en mer kritisk tilnærming<br />
til hva kreativitet egentlig innebærer. I<br />
Brennan’s forestillingshierarki:<br />
Forestillingsevne<br />
Kreativitet<br />
Problemløsning<br />
Refleks<br />
organisasjoner legger man ofte vekt på<br />
gale ting. Man hyller bare en viss form<br />
for kreativitet og har et romantisk forhold<br />
til «den kreative». Dermed ekskluderer<br />
man flertallet i en organisasjon,<br />
nemlig de som føler at de ikke er kreative.<br />
Rehns poeng er at man må jobbe<br />
med kreative kulturer. Hva er organisasjons<br />
samlede kreativitet? Det betyr at<br />
alle i organisasjonen må føle støtte og<br />
trygghet. Alle skal være velkommen og<br />
delta i den kreative kommunikasjon. –<br />
Det finnes en utrolig mengde intellektuelle<br />
ressurser i organisasjonen – som<br />
kan bidra på forskjellige måter. Bruk<br />
dem!<br />
Rehn viste til Brennans pyramide for<br />
å beskrive de forskjellige nivåene i kreativitet.<br />
Kreativitet er ikke en separat<br />
mental funksjon, men en integrert funksjon<br />
ved alle mentale aspekter. Det er<br />
ikke sikkert vi registrerer selv når vi er<br />
kreative! Reflekser er instinktive og<br />
umiddelbare reaksjoner på ytre impulser<br />
– og er laveste nivå i pyramiden. Her<br />
tyr vi til det ureflekterte og enkle svaret.<br />
Neste steg er problemløsning. Dette er<br />
kreativitet som begrenses av realitetene,<br />
men som innebærer at vi bruker en del<br />
«innøvde triks» og utprøvde tenkemåter.<br />
Kreativitet er fint så lenge det ikke utfordrer<br />
min maktposisjon … Tredje steg<br />
kaller Brennan kreativitet; to ideer<br />
kombineres til nye måter å løse ting på.<br />
Siste steg i pyramiden er forestillingsevne<br />
(imagination). Ideene er ikke<br />
bundet av tidligere vaner og tenkemåter.<br />
Hvordan skal vi skape en organisasjon<br />
som bruker sin forestillingsevne?<br />
I organisasjoner har vi mange metoder<br />
for å drepe gode ideer. Det kan være<br />
blikk og talemåter eller kroppsspråk.<br />
Jeg hører hva du sier … Vi må være<br />
oppmerksom på disse reaksjonsmønstrene<br />
og gjøre noe med dem. Organisasjonen<br />
må passe på at ingen støtes ut.<br />
Respekt er en essensiell verdi. En leder<br />
må respektere ideer og synspunkter fra<br />
alle i organisasjonen. En leder bryr seg<br />
om sine medarbeidere.<br />
Ansvarlighet er en annen viktig verdi;<br />
det gjelder også det å ta ansvar for å si<br />
i fra hvis man er uenig eller noe er galt.<br />
En kritisk refleksjon er også nødvendig.<br />
Den kritiske samtalen; en rektor<br />
må også tåle å lytte til de som er uenige<br />
og utfordrer og utfordrer deg mest. Det<br />
er også viktig at det er lov å prøve og<br />
feile.<br />
– Kreativitet er hardt arbeid. Organisasjoner<br />
kan ikke bli kreative uten<br />
en hardt arbeidende leder, avsluttet<br />
Rehn.<br />
6 | 2015 Skolelederen 29
?<br />
Spørrespalten<br />
Veiledning Skolelederen Leder 185x85mm Klasserom.indd 1 18.08.15 14.41<br />
Hei<br />
Vi er en gruppe kollegaer som begynner å nærme oss pensjonsalder. Vi er så heldige å<br />
ha god helse, og mener at vi har mye verdifull erfaring som skolen trenger. Hvordan er<br />
reglene om oppsigelse og andre endringer i arbeidsforholdet på grunn av alder?<br />
Diskriminering av arbeidstakere på<br />
grunn av alder er forbudt etter arbeidsmiljøloven<br />
§ 13-1. Utgangspunktet er<br />
derfor at oppsigelse, forbigåelser og<br />
annen forskjellsbehandling ene og alene<br />
på grunn av alder er forbudt. Eldre<br />
arbeidstakere skal ha samme muligheter<br />
til å utvikle seg faglig og få nye arbeidsoppgaver<br />
som de yngre.<br />
En oppsigelse eller andre endringer<br />
i arbeidsforholdet må bygge på andre<br />
saklige kriterier enn alder alene, slik<br />
som for eksempel manglende arbeidsprestasjoner.<br />
Det er et viktig unntak fra denne reglen.<br />
Arbeidsmiljøloven § 15-13a sier at<br />
• Ved fylte 72 år er alder alene saklig<br />
grunn til oppsigelse<br />
Krav til samtale og varsel før fratreden<br />
Arbeidsgiver som ønsker å avslutte et<br />
arbeidsforhold fordi arbeidstaker har<br />
fylt 72 år, må<br />
• Varsle arbeidstaker skriftlig 6 måneder<br />
før fratreden<br />
Varslingsfristen løper fra den første i<br />
måneden etter at varsel er gitt. Arbeidstaker<br />
har ikke plikt til å fratre før det er<br />
gått 6 måneder fra vedkommende mottok<br />
varslet fra arbeidsgiver.<br />
Arbeidsgiver skal så langt det er<br />
mulig innkalle arbeidstaker til samtale<br />
før man sender varsel om fratredelse.<br />
Samtalen er ment å komme i stedet for<br />
drøftelsesmøte ved oppsigelser, og har<br />
samme formål. Dersom arbeidstaker<br />
selv ikke ønsker å ha slik samtale, kan<br />
den unnlates, og det stilles ellers ingen<br />
krav til form eller innhold til denne<br />
samtalen.<br />
Arbeidstaker som ønsker å fratre etter<br />
fylte 72 år kan gjøre dette ved å varsle<br />
arbeidsgiver om fratreden. Arbeidstakers<br />
varslingsfrist er 1 måned.<br />
Særaldersgrenser<br />
Loven åpner for at det kan fastsettes en<br />
lavere aldersgrense enn 72 år, dersom<br />
dette er begrunnet i helse eller sikkerhet.<br />
I forarbeidene til lovendringene av<br />
1. juli 2015, presiseres det at de særaldersgrenser<br />
som er fastsatt i kommunal<br />
og fylkeskommunal sektor gjennom<br />
tariffavtaler, fortsatt skal gjelde inntil<br />
annet er bestemt. Endringer i disse avtalene<br />
krever forhandlinger mellom KS<br />
og hovedsammenslutningene.<br />
Overgangsregler<br />
I forbindelse med overgangen fra en<br />
«70-års regel» til en «72-års regel» fra<br />
1. juli 2015, er et spørsmål hva som skal<br />
gjelde dersom arbeidstaker som fyller<br />
70 år allerede har fått varsel om fratreden.<br />
Departementet har presisert følgende:<br />
• Arbeidstaker som fyller 70 år før 1.<br />
juli 2015 vil ikke være omfattet av de<br />
nye bestemmelsene dersom de innen<br />
1. juli har mottatt varsel om fratredelse<br />
etter 6 måneder<br />
• Arbeidstakere som fyller 70 år etter<br />
1. juli 2015 vil være omfattet av de<br />
nye reglene. Dette betyr at de har<br />
ordinært stillingsvern fram til de fyller<br />
72 år. Det er da uten betydning<br />
om vedkommende før 1. juli har fått<br />
varsel fra arbeidsgiver om fratreden.<br />
For Skolelederen<br />
sisteskrik.no Illustrasjon: Berit Sømme<br />
Læreryrket er spennende og givende, men for mange kan det være krevende å gå<br />
fra utdanning til yrke. Nyutdannede vil derfor ha god nytte av veiledning fra en<br />
erfaren kollega med veilederutdanning. Les mer på udir.no/nyutdannede<br />
30<br />
Skolelederen 6 | 2015
Vikarhåndtering<br />
Timeplan<br />
Timeliste<br />
minTimeplan gjør skoledagen enklere!<br />
Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses<br />
sømløst og enkelt i minTimeplan.<br />
Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling<br />
for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og<br />
sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på<br />
opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare<br />
noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul.<br />
Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en<br />
operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine<br />
medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen.<br />
Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan,<br />
ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger.<br />
Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller<br />
smarttelefon for å ha tilgang.<br />
Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort<br />
for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk<br />
uten bruk av penn, papir eller telefon.<br />
Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med<br />
minTimeplan.<br />
“<br />
MinTimeplan gjør hverdagen enklere og<br />
alle tilsatte har til enhver tid oversikt<br />
hvem som vikarierer for hvem. Dette<br />
effektive programmet resulterer i betydelig<br />
mer frigjort tid, som fører til større<br />
nærvær og mer tid til skoleutvikling.<br />
Hvordan klarte vi oss før?<br />
”<br />
Arne Pedersen,<br />
inspektør Finnsnes barneskole.<br />
Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: post@triangel.no www.triangel.no • www.mintimeplan.no
Returadresse<br />
Skolelederforbundet<br />
Postboks 431 Sentrum<br />
0103 Oslo<br />
SMART Notebook – standard i norske klasserom<br />
SMART Notebook er norske læreres prefererte plattform for interaktivitet og samhandling. Dette<br />
fordi Notebook samler alle verktøyene de trenger på ett sted. Her er er noen av kommunene som<br />
har tegnet en Notebook Site Advantage-avtale det siste året.<br />
Bykle<br />
Tromsø<br />
Oslo<br />
Lom<br />
Iveland<br />
Værnes<br />
Porsgrunn<br />
Bergen<br />
Asker Lørenskog<br />
Valer Jevnaker<br />
Kragerø Grimstad<br />
Sund<br />
Eidskog Fræna<br />
Vennesla<br />
Askøy<br />
Trondheim<br />
Kristiansand Askim<br />
Disse kommunene har sett fordelene ved å tegne et<br />
abonnement for 1, 2 eller 3 år:<br />
• Rimelig! - fra kr. 107,- per klasserom per år<br />
• Ubegrenset bruk – Notebook til alle elever og lærere<br />
• Enkelt å administrere – èn produktnøkkel til hele<br />
kommunen<br />
SMART leverer en komplett løsning med produkter. Alle har samme enkle brukergrensesnitt, styres med fingertouch og<br />
benytter programvaren SMART Notebook.<br />
SMART Board tavle<br />
SMART Board skjerm<br />
SMART interaktiv projektor<br />
SMART Podium<br />
Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no.<br />
Norsk distributør av SMART Board og<br />
Norges ledende kompetansesenter<br />
innen interaktive tavler.