Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010
6.7 Skolenes betydning for bosetting i lokalsamfunnene
Forskning om skolens betydning for etablering og bosetting viser at skolen bare er
en av mange faktorer som vurderes ved valg av bosted. Andre faktorer som
arbeidsmarkedet, servicetilbud og kommunikasjonsforhold har relativt mer å si enn
skolen. Spesielt betyr arbeidsmarkedet særlig mye for bosetting og flytting
(Sørlie 24 ). En annen viktig faktor som er dokumentert gjennom forskning, er
tilhørighet til stedet (Hagen 25 ).
Det er likevel allment antatt at skole har betydning ved etableringsvalg ved
tilflytting, spesielt for familier med mindreårige barn. Det er vanlig å anta at valg av
bosted skjer ut fra en samlet vurdering av ulike faktorer som den enkelte familie
betrakter som viktige. Beslutningen om etablering skjer for mange i
småbarnsfasen. Det å skifte bosted flere ganger i livet er ikke uvanlig. Mens barna
går på skolen er det imidlertid mer vanlig å velge å bo i samme oppvekstområde
over tid.
Andre forhold som har betydning for folk ved valg av bosted, er om bomiljøet er
preget av barnefamilier eller av eldre voksne uten barn, og om nærmiljøet er
tettbygd eller spredt bebygd. Noe som illustreres av dette utsagnet fra
grendemøtet på Ebbestad: ”Ebbestad vil alltid være et sted hvor det bor
småbarnsfamilier, pga eneboliger og rekkehus. Sentrum er mer tilrettelagt for
voksne uten barn. … Svelvik sentrum føles ikke like trygt og Tangen og Berger
oppleves som grisgrendt og derfor ikke like attraktivt for mange.”
I grender der skolen blir lagt ned, og der det er lang vei til skolen, stagnerer gjerne
befolkningsutviklingen. Situasjonen preges gjerne av utflytting, lite tilflytting og
etter hvert forgubbing og uttynning. En slik utvikling skyldes imidlertid sjelden
nedleggelsen av skolen i bygda, men har sammenheng med andre forhold knyttet
til prosesser i arbeidsmarkedet, strukturendringer i næringer, endringer i
befolkningssammensetningen etc. Skolenedleggelse kommer på toppen, og kan
bidra til å forsterke nedgangen i befolkningen.
I sin undersøkelse ”Skulelokaliseringsprosjektet” fant Hagen (1992) at ”en stor del
av respondentene var enige i påstand om at skolen er avgjørende for at familier
skal slå seg ned i kretsen. Det var imidlertid færre som trakk dette fram blant de
viktigste faktorene for egen etablering. På direkte spørsmål mente likevel en
tredjedel at de ikke ville flyttet til kretsen dersom det ikke hadde vært skole der.” I
vårt materiale fra Svelvik kommune er det – særlig fra Nesbygda og Berger – flere
uttalelser som illustrerer dette. Følgende sitat bekrefter dette også fra en
innbygger utenfor Nesbygda og Berger: ”Jeg har snakket med mange fra
Nesbygda som sier at de vil flytte om skolen legges ned.” Dersom dette skulle vise
seg å bli riktig, gjenstår det allikevel å se om hvor mange av de som velger å flytte
fra en krets der skolen legges ned som velger å flytte ut av kommunen, og hvor
24 Sørlie, K. (1998): Bosetting, sysselsetting og flytting i livsløpsperspektiv. Søkelys på
arbeidsmarkedet, årgang 15, 9-23. Institutt for samfunnsforskning.
25 Hagen, T. (1992): Skulen og busettinga. Demografiske konsekvensar av ulike skulemønster.
Møreforskning Volda. Rapport nr. 9212.
Side 84 av 103