Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur
Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes ...
Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
B1 Støa – Dambråten i gjeldende kommuneplan, og PwC oppfatter det slik at de<br />
80 tomtene som grendemøtet refererte til ligger i dette feltet som er regulert til<br />
helårsboliger.<br />
Prosjektet ved Nordby ble i grendemøtet oppgitt å være på ca 100 boliger.<br />
De utbyggingsområdene som ble beskrevet ble på grendemøtet oppgitt å<br />
representere ca 200 tomter, noe som kan bety en tilvekst på ca 550 personer – ca<br />
25 % <strong>av</strong> innbyggertallet i Nesbygda i dag. Disse 200 tomtene ble beskrevet som<br />
<strong>Svelvik</strong>s mest attraktive og mest salgbare tomter, og at man sliter med å få solgt<br />
både tomter og leiligheter i <strong>Svelvik</strong> sentrum. Tomtene har en attraktiv nærhet til<br />
Drammen, og man legger til grunn <strong>av</strong> innflyttere til <strong>Svelvik</strong> kommune hovedsakelig<br />
vil komme fra Drammensområdet. For aktuelle tilflyttere mente man at det å reise<br />
helt til <strong>Svelvik</strong> sentrum vil bli en for lang reisevei til og fra jobb. Representanten for<br />
grunneierne argumenterte med at det er ferdig utbygget infrastruktur med skole,<br />
barnehage, gang og sykkelvei, vann og <strong>av</strong>løp. Tomtesalg er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />
infrastruktur, skal man selge tomter er et veldig viktig moment nærhet til skole.<br />
”Det har blitt investert meget store beløp i infrastruktur, og nå er tiden for å utnytte<br />
disse investeringene ved utbygging for så å gi <strong>Svelvik</strong> inntekter.”<br />
Grendemøtet bifalt disse boligprosjektene som vil føre til videre utbygging og<br />
utvikling i Nesbygda. Samfunnet i denne delen <strong>av</strong> <strong>Svelvik</strong> kommune ble i<br />
grendemøtet beskrevet som et bærekraftig samfunn. Grendemøtet var opptatt <strong>av</strong><br />
at hvis kommunen bare bygger ut leiligheter for pensjonister vil man i løpet <strong>av</strong> kort<br />
tid bli sittende med en befolkning som vil trenge service og tjenester fra<br />
kommunen.<br />
I grendemøtet ble det også vist til at det foreligger andre utbyggingsområder i<br />
tillegg til de som ble beskrevet <strong>av</strong> grunneierrepresentanten. Det ble vist til<br />
planlagte boligfelter i Hella sør i Nesbygda (felt B3 i kommuneplanen), og<br />
”Nøsterudskauen” nord for Sagkleiva i nordre del <strong>av</strong> bygda. Kommunen ble oppgitt<br />
som grunneier for deler <strong>av</strong> dette feltet.<br />
Tidligere kommuneplanlegger gjennom 35 år, Tore W. Larsen, var en <strong>av</strong><br />
deltakerne på grendemøtet. Han ga også uttrykk for at debatten på grendemøtet<br />
egentlig er en del kommuneplanlegginga. Grendemøter kan med fordel være en<br />
fast arbeidsform i forbindelse med kommuneplanlegging i <strong>Svelvik</strong> kommune.<br />
Deltakere på grendemøtet på Tangen skole var opptatt <strong>av</strong> at kommunen må ta<br />
med i sin vurdering <strong>av</strong> framtidig <strong>skolestruktur</strong> at folk i Nesbygda må legge om<br />
rutinene sine om de skal ha barn på SFO og skole i <strong>Svelvik</strong> dersom Tangen skole<br />
blir nedlagt. En nedlegging kan føre til at folk kanskje må redusere arbeidstiden sin<br />
fordi man ellers ikke får dagen til å gå rundt, og dette vil føre til redusert<br />
skatteinntekt for kommunen.<br />
Grendemøtet hadde særlig en sterk beskrivelse <strong>av</strong> hvor godt lokalsamfunnet tar<br />
imot og absorberer nye innbyggere. Grenda beskrives som et inkluderende<br />
samfunn der man er med hverandre hjem, kjører hverandres barn til aktiviteter etc.<br />
Skolen er en naturlig møteplass for folk: ”Folk føler det trygt å bo i Nesbygda. Det<br />
Side 81 <strong>av</strong> 103