17.09.2015 Views

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes ...

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />

B1 Støa – Dambråten i gjeldende kommuneplan, og PwC oppfatter det slik at de<br />

80 tomtene som grendemøtet refererte til ligger i dette feltet som er regulert til<br />

helårsboliger.<br />

Prosjektet ved Nordby ble i grendemøtet oppgitt å være på ca 100 boliger.<br />

De utbyggingsområdene som ble beskrevet ble på grendemøtet oppgitt å<br />

representere ca 200 tomter, noe som kan bety en tilvekst på ca 550 personer – ca<br />

25 % <strong>av</strong> innbyggertallet i Nesbygda i dag. Disse 200 tomtene ble beskrevet som<br />

<strong>Svelvik</strong>s mest attraktive og mest salgbare tomter, og at man sliter med å få solgt<br />

både tomter og leiligheter i <strong>Svelvik</strong> sentrum. Tomtene har en attraktiv nærhet til<br />

Drammen, og man legger til grunn <strong>av</strong> innflyttere til <strong>Svelvik</strong> kommune hovedsakelig<br />

vil komme fra Drammensområdet. For aktuelle tilflyttere mente man at det å reise<br />

helt til <strong>Svelvik</strong> sentrum vil bli en for lang reisevei til og fra jobb. Representanten for<br />

grunneierne argumenterte med at det er ferdig utbygget infrastruktur med skole,<br />

barnehage, gang og sykkelvei, vann og <strong>av</strong>løp. Tomtesalg er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />

infrastruktur, skal man selge tomter er et veldig viktig moment nærhet til skole.<br />

”Det har blitt investert meget store beløp i infrastruktur, og nå er tiden for å utnytte<br />

disse investeringene ved utbygging for så å gi <strong>Svelvik</strong> inntekter.”<br />

Grendemøtet bifalt disse boligprosjektene som vil føre til videre utbygging og<br />

utvikling i Nesbygda. Samfunnet i denne delen <strong>av</strong> <strong>Svelvik</strong> kommune ble i<br />

grendemøtet beskrevet som et bærekraftig samfunn. Grendemøtet var opptatt <strong>av</strong><br />

at hvis kommunen bare bygger ut leiligheter for pensjonister vil man i løpet <strong>av</strong> kort<br />

tid bli sittende med en befolkning som vil trenge service og tjenester fra<br />

kommunen.<br />

I grendemøtet ble det også vist til at det foreligger andre utbyggingsområder i<br />

tillegg til de som ble beskrevet <strong>av</strong> grunneierrepresentanten. Det ble vist til<br />

planlagte boligfelter i Hella sør i Nesbygda (felt B3 i kommuneplanen), og<br />

”Nøsterudskauen” nord for Sagkleiva i nordre del <strong>av</strong> bygda. Kommunen ble oppgitt<br />

som grunneier for deler <strong>av</strong> dette feltet.<br />

Tidligere kommuneplanlegger gjennom 35 år, Tore W. Larsen, var en <strong>av</strong><br />

deltakerne på grendemøtet. Han ga også uttrykk for at debatten på grendemøtet<br />

egentlig er en del kommuneplanlegginga. Grendemøter kan med fordel være en<br />

fast arbeidsform i forbindelse med kommuneplanlegging i <strong>Svelvik</strong> kommune.<br />

Deltakere på grendemøtet på Tangen skole var opptatt <strong>av</strong> at kommunen må ta<br />

med i sin vurdering <strong>av</strong> framtidig <strong>skolestruktur</strong> at folk i Nesbygda må legge om<br />

rutinene sine om de skal ha barn på SFO og skole i <strong>Svelvik</strong> dersom Tangen skole<br />

blir nedlagt. En nedlegging kan føre til at folk kanskje må redusere arbeidstiden sin<br />

fordi man ellers ikke får dagen til å gå rundt, og dette vil føre til redusert<br />

skatteinntekt for kommunen.<br />

Grendemøtet hadde særlig en sterk beskrivelse <strong>av</strong> hvor godt lokalsamfunnet tar<br />

imot og absorberer nye innbyggere. Grenda beskrives som et inkluderende<br />

samfunn der man er med hverandre hjem, kjører hverandres barn til aktiviteter etc.<br />

Skolen er en naturlig møteplass for folk: ”Folk føler det trygt å bo i Nesbygda. Det<br />

Side 81 <strong>av</strong> 103

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!