Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010
klare befolkningskonsentrasjoner: Berger i sør, Nesbygda i nord, og Svelvik
sentrum imellom disse.
De fire opptaksområdene for barneskolene i Svelvik kommune vil kunne forstås
som lokalsamfunn ut fra de kriteriene Dyrvik beskriver.
De fire lokalsamfunnskriteriene Aarsæther opererer med gir en forståelse av
lokalsamfunnsbegrepet som ikke er fullt så avgrensende som Dyrviks, men når vi
kommer til Aarsæthers fjerde kriterium vil det fortsatt ikke være rimelig å definere
Svelvik kommune som et samlet lokalsamfunn. Det er imidlertid holdepunkter i
intervjuene og fra grendemøtene PwC har gjennomført som kan indikere at de fire
opptaksområdene for barneskolene kan tilfredsstille også det fjerde kriteriet til
Aarsæther.
Basert på PwCs inntrykk fra intervjuene og de fire grendemøtene, vil det være
rimelig å si at de fleste innbyggerne oppfatter de fire opptaksområdene for
barneskolene som egne lokalsamfunn, selv om det finnes eksempler på utsagn
som knytter Nesbygda (Tangen) til Ebbestad, og flere utsagn som svekker skillet
mellom Ebbestad og Tømmerås som atskilte lokalsamfunn.
Et viktig element i det lokale er avstandsfaktoren, nærmere bestemt avstanden
mellom ressurser, institusjoner og samhandlingspartnere som har betydning i folks
daglige liv. Det er en ressurs i seg selv å ha samfunnsinstitusjoner og personer
som en bruker ofte lokalisert så nært som mulig, for eksempel butikk, skole, lege,
post, bank, arbeidsplass (Thuen og Wadel 22 ). I Svelvik kommune varierer det
mellom opptaksområdene for barneskolene i hvilken grad slike institusjoner er til
stede. Siden pendling er så utbredt (særlig i Nesbygda), har innbyggerne nærmest
bare skolen igjen i lokalsamfunnet. Dersom man skal legge tilstedeværelse av
slike samfunnsinstitusjoner som arenaer for kollektive handlinger til grunn, trekker
det i retning av å utvide den geografiske rammen for lokalsamfunnene i Svelvik
kommune. Fra et annet ståsted kan man argumentere med at de fire
opptaksområdene for barneskolene er å forstå som egne lokalsamfunn, og at
skolene – særlig i Berger og Nesbygda – blir av særlig stor betydning som
møteplasser der man snakker sammen, søker råd og informasjon hos hverandre,
og både danner og vedlikeholder sosiale relasjoner som er av stor viktighet for
både voksne og barn.
Det er rimelig å hevde at skolens betydning øker jo færre samlende
samfunnsinstitusjoner som finnes i lokalsamfunnet. Skolen har betydning for
organisasjonslivet i grendene fordi mange av aktivitetene er knyttet til
skolelokalene. Nedleggelse av skolen kan virke inn på innbyggernes lokale
identitet dersom skolen har en sterk funksjon som identitetsskaper i dette
lokalsamfunnet. Folk kan komme til å ha mindre fokus på det som foregår i
lokalsamfunnet, og bli mindre interessert i å bidra til at det lokale miljøet har
kvaliteter som gjør det til trygge og trivelige omgivelser for barn og voksne.
22 Thuen og Wadel (1978): Lokale samfunn og offentlig planlegging. Universitetsforlaget.
Side 73 av 103