Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

More documents

Recommendations

Info

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 TØI fant flest som synes skoleveien er utrygg blant de yngste skolebarna. 16 % av førsteklassingene krysset av for at de opplevde skoleveien som farlig / farlig mesteparten av veien, mens for elevene i 6. klasse var det bare 7 % som opplevde skoleveien slik. Nær 40 % av 1. klassingene svarte at de opplevde skoleveien som trygg, mens det tilsvarende tallet for 6. klassingene var nær 60 %. I TØI-undersøkelsen ble barna i tillegg spurt om hva som gjorde skoleveien farlig. Barna kunne gi flere svar på dette spørsmålet. De vanligste grunnene til at veien oppleves som utrygg, er at man må krysse en bilvei, og at det mangler fortau eller gang- og sykkelsti. Kilde: TØI rapport 616/2002 tabell 15 - Årsaker til at skoleveien er farlig. Flere enn ett svar kunne gis. Prosent. Når Svelvik kommune skal vurdere om en elevs skolevei skal kategoriseres som særlig farlig eller ikke, er det rimelig å benytte kriteriene ”må krysse bilvei”, ”mangler gangvei, sykkelsti eller fortau”, ”for høy fart på trafikken”, ”for mye trafikk” og ”for smal vei”. De tre sistnevnte kriteriene betinger i større grad bruk av skjønn enn de to første, men kan defineres mer presist av Svelvik kommune dersom man velger å benytte dette kriteriesettet. 6.4 Om kretsgrenser og opptaksområder 6.4.1 Fritt skolevalg Med fritt skolevalg forstår vi at elevene/foreldrene kan søke skolegang ved en annen skole enn den som ligger nærmest bostedet, eller den de sokner til etter gjeldende opptaksområder for barneskolene. Det er vanlig at kommunene tar inn forbehold om at den skolen man søker seg til må ha ledig kapasitet for at søknaden skal innvilges. Dette innebærer at fritt skolevalg kanskje vil framstå for foreldrene som en illusjon snarere enn en realitet. I så fall kan fritt skolevalg føre til brutte forventninger, gnisninger og misnøye. Dersom skolene har ledig kapasitet slik at søknader kan innvilges, vil fritt skolevalg kunne være en utvidet brukertilpassing av tjenestetilbudet som kan skape økt brukertilfredshet. Innføring Side 70 av 103
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 av fritt skolevalg vil kunne redusere eller eliminere de strategiske effektene man ønsker å oppnå ved kretsgrensejusteringer, og dette bør vurderes av Svelvik kommune før man eventuelt vurderer å innføre denne ordningen. 6.4.2 Flytende kretsgrenser Med flytende kretsgrenser forstår vi at et definert geografisk område i grenseland mellom to skoler defineres som felles opptaksområde for de to skolene, og at skoleadministrasjonen har anledning til å plassere elever ved den av de to skolene som har ledig kapasitet. Vanligvis definerer kommunene kriterier som skal følges ved beslutning i disse tilfellene, slik at det skjønnet som skal utøves ikke framstår som tilfeldig eller personlig men saklig og objektivt. Det er mange kommuner som har gode erfaringer med praktisering av flytende kretsgrenser dersom man sikrer at foreldrene i tilstrekkelig grad blir involvert i beslutningsprosessen. Det ovenstående tydeliggjør at fritt skolevalg representerer økt frihetsgrad for foreldrene, mens flytende kretsgrenser representerer økt frihetsgrad for kommuneadministrasjonen. 6.4.3 Dagens opptaksområder for skolene i Svelvik kommune De formelle opptaksområdene som er definert i Svelvik kommune er Berger, Svelvik og Nesbygda (jf. kart s. 8). Tømmerås skole og Ebbestad skole har felles opptaksområde benevnt Svelvik 19 . Svelvik kommune praktiserer til dels flytende grense mellom Berger skole og Tømmerås skole. Svelvik kommune har 14 grunnkretser som i praksis fordeles slik mellom kommunens 4 barneskoler: Berger skole Ebbestad skole Tangen skole: Tømmerås skole Berger Juveområdet Hella/Tangen Nordre Svelvik Berger gård Tangen/Skjæret Tømmerås/Sverstad Bergeråsen Tørkop Søndre Svelvik Sand Grunden Eik/Skjønheim Høien 6.4.4 Svelvik kommune som ett samlet opptaksområde Til grunn for vår utredning i kapittel 4 ovenfor har vi flyttet elevgrupperinger tilsvarende registrert innbyggertall i hver enkelt grunnkrets (jf. avsnitt 4.3.3 ovenfor). Når Svelvik kommune skal gjennomføre opptak til skolene i en eventuelt endret framtidig skolestruktur, anbefaler PwC at kommunen velger å betrakte Svelvik kommune som ett samlet opptaksområde. I så fall bør kommunen vedta kriterier som skal følges ved beslutning om opptak, og prosedyrebeskrivelse som sikrer at foreldrene i tilstrekkelig grad blir involvert i beslutningsprosessen. Svelvik kommune har i forbindelse med sine tidligere opptak der elever har blitt fordelt 19 Vi vil allikevel operere med fire opptaksområder for barneskolene videre i denne rapporten – da med forståelsen av at opptaksområdene for Ebbestad skole og Tømmerås skole formelt har vært betegnet som ett. Side 71 av 103
Page 1 and 2:
Konsekvensanalyse av mulige endring
Page 3 and 4:
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 69: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 103: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
show all

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?