Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

More documents

Recommendations

Info

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 Ved vurdering av betydningen nærmiljøet / lokalsamfunnet kan ha som læringsressurs, er det rimelig å anta at særlig de minste barna lettere knytter sitt eget nærmiljø til lærestoffet dersom det nærmiljøet skolen benytter er sammenfallende med det nærmiljøet elevene knytter til sitt boområde. Dette betyr allikevel ikke at pedagogene kan klare å kompensere for en økt avstand mellom skolen og elevenes bosted dersom man er bevisst på dette. Til tross for dette, vil en desentralisert skolestruktur trolig ha best forutsetninger til å møte intensjonene i opplæringsloven, læreplanen for Kunnskapsløftet og andre forskrifter til loven. 6.2 Skolens betydning for lokalsamfunnet I generell del av læreplanen (omtalen av ”det samarbeidende menneske”) heter det: ”Skolen skal være aktiv som et ressurs-, kraft- og kultursenter for lokalsamfunnet der det knyttes nærmere kontakter, ikke bare mellom voksne og unge, men også til lokalt arbeids- og næringsliv.” Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at skolen skal være en aktiv og levende kulturinstitusjon i lokalsamfunnet, og samarbeide med organisasjoner, institusjoner og andre i lokalsamfunnet som arbeider med tiltak for barn og unge. Læreplanen for Kunnskapsløftet setter klare krav til skolens aktive rolle og bidrag til utvikling av gode oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. Det er imidlertid ikke gjennomført studier som direkte omhandler skolens mulighet til å spille en slik aktiv rolle i lokalsamfunnet sett i forhold til ulik avstand mellom skolested og bosted. Det er allikevel rimelig å anta at skolen i lokalsamfunn som mister sin skole, eller der avstanden mellom skolested og elevenes bosted er stor, i mindre grad kan bidra til utvikling av gode oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. Skolens betydning som ressurs i utvikling av det lokale kulturlivet og som sosialt samlingssted, vil kunne svekkes med økt avstand mellom skolested og elevenes bosted. 6.3 Farlig eller vanskelig skolevei I opplæringsloven og retningslinjene for skoleskyss er grensen for fri skoleskyss satt til 4 km for 2.-7. klasse og 2 km for 1. klasse. Ut over dette kan det etter kommunalt vedtak gis skoleskyss for elever med særlig farlig eller vanskelig skolevei uavhengig av avstand. Undersøkelser viser at et stort antall elever som ikke har krav på skyss blir kjørt til skolen av foreldrene. Dette er både i strid med ønsket om fysisk aktivitet blant elevene, og et problem fordi den økte biltrafikken gjør skoleveien mer utrygg for de som faktisk går. Side 66 av 103
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 Transportøkonomisk institutt (TØI) 18 gjennomførte i februar og mai 2002 en større undersøkelse der 6900 skolebarn og deres foreldre ble spurt om hvordan de kom seg til skolen, og hvordan de opplevde skoleveien. Resultatene viser at flesteparten (47 %) av barna går til skolen. Likevel er det så mange som 26 % av alle barn i barneskolen som blir kjørt til skolen selv om avstanden bare er mellom en halv og en kilometer. De fleste barna opplever skoleveien som trygg, mens foreldrene er noe mer engstelige; 55 % er litt eller svært engstelige for at barna skal utsettes for en trafikkulykke på skoleveien. Hver fjerde elev på barnetrinnet blir kjørt med privatbil til skolen selv om avstanden bare er mellom 500 meter og en kilometer. Dette tilsvarer 5-15 minutters gange avhengig av barnets alder. Under en halv kilometer er det 12 % som blir kjørt. Økes avstanden til 1-2 kilometer stiger andelen som blir kjørt til 35 %. Selv innenfor grensene for skoleskyss er det altså store andeler av elevene som blir kjørt. Selv om dette er gjennomsnittstall for en rekke skoler i hele landet, regner vi med at bildet er noenlunde tilsvarende i Svelvik. Foreldrene oppgir flere årsaker til at elevene blir kjørt. Det ser ut til at "dårlig tid" / praktisk organisering av hverdagen er viktig, men også opplevd sikkerhet på skoleveien er oppgitt som årsak, spesielt ved økende gangavstand. For foreldrene er det altså et trygghetselement forbundet med å bo i gangavstand til skolen. Jo kortere avstand hjem- skole jo større sjanse er det altså for at elevene går til skolen. Ut fra TØI-materialet er det rimelig å anta at en sentralisering av skolestrukturen kan få negative konsekvenser for elevenes fysiske og motoriske utvikling. 18 Aslak Fyhri: "Barns reiser til skolen. En spørreundersøkelse om reisevaner og trafikksikkerhet på skoleveien". TØI rapport 616/2002. Side 67 av 103
Page 1 and 2:
Konsekvensanalyse av mulige endring
Page 3 and 4:
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 65: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 103: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
show all

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?