Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010
Ved vurdering av betydningen nærmiljøet / lokalsamfunnet kan ha som
læringsressurs, er det rimelig å anta at særlig de minste barna lettere knytter sitt eget
nærmiljø til lærestoffet dersom det nærmiljøet skolen benytter er sammenfallende
med det nærmiljøet elevene knytter til sitt boområde. Dette betyr allikevel ikke at
pedagogene kan klare å kompensere for en økt avstand mellom skolen og elevenes
bosted dersom man er bevisst på dette. Til tross for dette, vil en desentralisert
skolestruktur trolig ha best forutsetninger til å møte intensjonene i opplæringsloven,
læreplanen for Kunnskapsløftet og andre forskrifter til loven.
6.2 Skolens betydning for lokalsamfunnet
I generell del av læreplanen (omtalen av ”det samarbeidende menneske”) heter
det:
”Skolen skal være aktiv som et ressurs-, kraft- og kultursenter for
lokalsamfunnet der det knyttes nærmere kontakter, ikke bare mellom voksne
og unge, men også til lokalt arbeids- og næringsliv.”
Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at skolen skal være en aktiv og
levende kulturinstitusjon i lokalsamfunnet, og samarbeide med organisasjoner,
institusjoner og andre i lokalsamfunnet som arbeider med tiltak for barn og unge.
Læreplanen for Kunnskapsløftet setter klare krav til skolens aktive rolle og bidrag
til utvikling av gode oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. Det er imidlertid ikke
gjennomført studier som direkte omhandler skolens mulighet til å spille en slik
aktiv rolle i lokalsamfunnet sett i forhold til ulik avstand mellom skolested og
bosted. Det er allikevel rimelig å anta at skolen i lokalsamfunn som mister sin
skole, eller der avstanden mellom skolested og elevenes bosted er stor, i mindre
grad kan bidra til utvikling av gode oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. Skolens
betydning som ressurs i utvikling av det lokale kulturlivet og som sosialt
samlingssted, vil kunne svekkes med økt avstand mellom skolested og elevenes
bosted.
6.3 Farlig eller vanskelig skolevei
I opplæringsloven og retningslinjene for skoleskyss er grensen for fri skoleskyss
satt til 4 km for 2.-7. klasse og 2 km for 1. klasse. Ut over dette kan det etter
kommunalt vedtak gis skoleskyss for elever med særlig farlig eller vanskelig
skolevei uavhengig av avstand.
Undersøkelser viser at et stort antall elever som ikke har krav på skyss blir kjørt til
skolen av foreldrene. Dette er både i strid med ønsket om fysisk aktivitet blant
elevene, og et problem fordi den økte biltrafikken gjør skoleveien mer utrygg for de
som faktisk går.
Side 66 av 103