Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010
struktur utløser ikke typiske institusjonelle endringsutfordringer når man slår
sammen organisasjoner, og man skaper mer ro i både fag- og brukerdimensjonen.
Skulle Svelvik kommune velge å legge ned en eller flere skoler, vil det utvilsomt
representere noen kortsiktige fysiske og psykososiale utfordringer knyttet til
elevenes arbeids- og læringsmiljø, men siden det er lærerne som er viktigst for
barnas læring, kan også skolenedleggelser være positivt for de gjenværende
skolene. Dette forutsetter imidlertid, som nevnt ovenfor, at Svelvik kommune gjør
endringer i tråd med analysene og vurderingene som fremgår av delkapittel 5.1 og
5.5.1, og at skolene utnytter det nye handlingsrommet til å utvikle mer robuste
fagmijøer som i enda større grad kan understøtte lærernes faglige utvikling og
evne til å være gode lærere som medvirker til gode resultater for sine elever.
Skolenedleggelser og ditto større skoler med et nytt elev-, lærer- og øvrig
personalgrunnlag, representerer også krevende organisatoriske
endringsprosesser som ikke bare utfordrer skolene, men også det administratve
ledelsesnivået og politisk skoleeier. Å fusjonere ulike kulturer, videreutvikle et godt
faglig og sosialt mijø for barn og voksne, etablere aksept for felles målsettinger og
utfordringer og kunne utnytte tilgjengelig fagkompetanse på best mulig måte,
krever målbevisst arbeid over tid. Tommelfingerregelen er at det tar ca 5 år før
sammenslåtte organisasjoner igjen kan prestere på sitt beste, og det er viktig med
et administrativt ledelsesnivå som kan være med å støtte, stille krav og veilede
underveis. Dette gjelder både for å kunne følge opp planlagte tiltak, og for å fange
opp utfordringer som vil oppstå underveis.
Det kvalitetsmessige verste som kan skje i Svelvik kommune, er at skoler legges
ned og at dagens skoleadministrative styring og ledelse opprettholdes innenfor
nye strukturelle rammer. Dette fortjener ikke elevene, foresatte, lærere og andre
yrkesgrupper, og spesielt ikke brukere (elever og foresatte) som rammes av en
eventuell skolenedleggelse. Dersom skoler nedlegges, bør første prioritet være å
tilrettelegge for styring og ledelse som kan styrke elevenes læring og
læringsresultater. Det er fullt mulig, og det handler om målbevisst og systematisk
kvalitetsarbeid over tid.
I FOU-rapporten “Kom nærmere” presiserte PwC at det er et behov for å
redefinere rollene i utøvelsen av skoleeierskapet. Dette berører både forholdet til
politisk skoleeier, administrativt ledelsesnivå og den enkelte skole, og når det
gjelder kvalitet i opplæringstjenestene velger vi å avslutte med følgende sitat 16 :
”Kommunenes fremtidige muligheter ligger i et styrket og kunnskapsutviklende
samspill mellom politikk og administrasjon, og gjennom å mobilisere
utviklingspotensialet i profesjonsgruppene, elevene, foresatte og ulike yrkes- og
interessegrupper i lokalmiljøet”
16 Knut Roald inspirert av statsviterne Amdam og Amdam
Side 64 av 103