Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010
Den første modellen – alternativ 1 – viser kvalitetsarbeidet i den enkelte kommune
i hovedsak skaper spenninger mellom nivåene (skole/skoleadministrativt
ledelsesnivå/politisk skoleeier). Avstanden mellom nivåene kan karakteriseres
som et uproduktivt spenningsnivå som reduserer det kommunale
(sam)handlingsrommet innenfor skolesektoren. Typiske aktørutslag innenfor
denne modellen er manglende tillit mellom aktørene, og en tendens til at aktørene
skylder på hverandre for å legitimere en ikke ønsket kvalitetstilstand. Politikere,
rådmenn og kommunalsjefer opplever gjerne en økt avstand til
Utdanningsdirektoratet, fylkesmann og departement gjennom negative tilsyn som
ikke har som formål å understøtte kvalitetsutvikling, men å påpeke avvik fra
opplæringslovverket. For skolenes del er gjerne vurderingen at kommunalsjefer,
rådmenn og politikerne er fjerne fra skolevirkeligheten, og dette skyldes i stor
utstrekning at kapasiteten til faglig og organisatorisk utviklingsstøtte er bygd ned.
Den andre modellen – alternativ 2 – er et klassisk regelorientert og byråkratisk
hiearki der kommunen langt å vei har et kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene
i opplæringsloven. Både eksterne og interne kvalitetsvurderinger blir tatt i bruk, og
planer, ansvarspersoner og kvalitetsvurdering vis-à-vis det det politiske
skoleeiernivået er avklart. Utfordringen til denne hiarkiorganiseringen er det
kunnskapsutviklende samspillet som i for liten grad klarer å legge til rette for et
kunnskapsutviklende samspill mellom partene.
Den tredje modellen lengst til høyre – alternativ 3 – viser at
kvalitetsvurderingsarbeidet kan sikre en bærekraftig samhandlingsdynamikk
mellom politisk nivå, administrativt ledelsesnivå og den enkelte skole. Kommunens
styringslogikk innenfor skoleområdet hviler i høy grad på sirkulære prosesser der
de sentrale aktørene og brukerne (elever og foresatte) inngår som medskapende
og ansvarlige aktører i kvalitetsvurderingsarbeidet. Praktisk utprøving, refleksjon,
dialog og samarbeid på tvers av organisasjoner, profesjoner, brukere og nivå i den
lokale forvaltningen er grunnleggende prinsipper for kvalitetsvurdering og
kvalitetsutvikling.
Basert på våre intervjuer (jf. delkapittel 5.1) og tilbakemeldinger gitt i grendemøter,
eksisterer det mangel på tillit og ergo et spenningsforhold mellom fagprofesjonen
(skoleledere, lærere og tillitsvalgte) og administrativt ledelsesnivå og mellom
brukerne (foresatte) og det politiske nivå. Vår tolkning av den manglende tilliten
mellom partene ikke utelukkende hviler på dårlig økonomi, den hvilker også på
hvordan Svelvik kommune faglig og organisatorisk styrer og leder en skolesektor.
Av den grunn vil vi hevde at Svelvik kommune pr i dag best beskrives av modell
”alternativ 1” (jf. styringsmodellene ovenfor).
Uavhengig av valgt skolestrukturmodell er det derfor viktig at Svelvik kommune
har som langsiktig målsetting å nærme seg modell ”alternativ 3” for styring og
ledelse av skolesektoren i Svelvik kommune. I første omgang må det bygges opp
tillit mellom partene, og en anerkjennelse av de utfordringer skolen som
organisasjoner står overfor for å innfri et nasjonalt styringsmandat om å gi elevene
best mulig opplæring og læringsresultater. Politikere, administrasjon og den
enkelte skole må ut fra hvert sitt ståsted stå samlet til ansvar for
Side 61 av 103