17.09.2015 Views

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes ...

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />

3. Nedleggelse <strong>av</strong> Berger og/eller Ebbestad og/eller Tangen og/eller<br />

Tømmerås<br />

PwC ønsker nok en gang å presisere at vi har valgt å legge vekt på internasjonalt<br />

og nasjonalt anerkjent forskningsmateriale og sentrale styringsforventninger fra<br />

våre utdanningsmyndigheter. Andre forhold som ikke er direkte relevant for kvalitet<br />

i opplæringstjenestene vil bli vurdert nærmere i økonomiutredning (jf. kapittel 4) og<br />

i nærmiljøutredningen (jf. kapittel 6).<br />

5.5.1 Kvalitetsmessige vurderinger med relevans for alle strukturalternativene<br />

U<strong>av</strong>hengig om <strong>Svelvik</strong> kommune velger å legge ned skoler, overføre<br />

mellomtrinnselever til andre skoler eller opprettholde dagens <strong>skolestruktur</strong>, mener<br />

PwC det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved administrativt ledelsesnivås<br />

skolefaglige dimensjonering, organisering og koordinerende kraft ut mot skolene.<br />

Tilbakemeldingene fra intervjuene vitner om skoleorganisasjoner som i veldig stor<br />

grad er overlatt til seg selv hva angår resultatoppnåelse, kvalitetssikring og<br />

kvalitetsutvikling, og dette representerer en meget stor utfordring for i det hele tatt<br />

kunne utvikle “<strong>Svelvik</strong>-skolen” med felles visjoner, målsettinger og system for<br />

kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling jf opplæringslovens § 13-10.<br />

Å lykkes med kommunal skoleutvikling forutsetter at man erkjenner at skolene er<br />

kunnskapsorganisasjoner med sterke faglige og kulturelle tradisjoner (institusjonell<br />

virkemåte, oppbygging og egendynamikk), og skal man lykkes med å bedre<br />

resultatene for den enkelte elev er det ikke tilstrekkelig å drive utviklings- og<br />

omstillingsprosesser pr rundskriv. Det er viktig for skoleadministrativt ledelsesnivå<br />

å være “tett på” skolene for å sikre det politiske nivået et bredt kunnskapsgrunnlag<br />

å utøve sin skoleeierrolle innenfor, og for å kunne følge opp den enkelte skole<br />

med kr<strong>av</strong>, kontroll, veiledning og støtte.<br />

Visualisert 15 kan dette forklares på følgende måte:<br />

Kommunal skolestyring –<br />

alternativ 1<br />

Kommunal skolestyring –<br />

alternativ 2<br />

Kommunal skolestyring –<br />

alternativ 3<br />

15 Modellen er utarbeidet <strong>av</strong> dosent Knut Roald ved Høgskulen i Sogn og Fjordane<br />

Side 60 <strong>av</strong> 103

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!