Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur
Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes ...
Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
3. Nedleggelse <strong>av</strong> Berger og/eller Ebbestad og/eller Tangen og/eller<br />
Tømmerås<br />
PwC ønsker nok en gang å presisere at vi har valgt å legge vekt på internasjonalt<br />
og nasjonalt anerkjent forskningsmateriale og sentrale styringsforventninger fra<br />
våre utdanningsmyndigheter. Andre forhold som ikke er direkte relevant for kvalitet<br />
i opplæringstjenestene vil bli vurdert nærmere i økonomiutredning (jf. kapittel 4) og<br />
i nærmiljøutredningen (jf. kapittel 6).<br />
5.5.1 Kvalitetsmessige vurderinger med relevans for alle strukturalternativene<br />
U<strong>av</strong>hengig om <strong>Svelvik</strong> kommune velger å legge ned skoler, overføre<br />
mellomtrinnselever til andre skoler eller opprettholde dagens <strong>skolestruktur</strong>, mener<br />
PwC det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved administrativt ledelsesnivås<br />
skolefaglige dimensjonering, organisering og koordinerende kraft ut mot skolene.<br />
Tilbakemeldingene fra intervjuene vitner om skoleorganisasjoner som i veldig stor<br />
grad er overlatt til seg selv hva angår resultatoppnåelse, kvalitetssikring og<br />
kvalitetsutvikling, og dette representerer en meget stor utfordring for i det hele tatt<br />
kunne utvikle “<strong>Svelvik</strong>-skolen” med felles visjoner, målsettinger og system for<br />
kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling jf opplæringslovens § 13-10.<br />
Å lykkes med kommunal skoleutvikling forutsetter at man erkjenner at skolene er<br />
kunnskapsorganisasjoner med sterke faglige og kulturelle tradisjoner (institusjonell<br />
virkemåte, oppbygging og egendynamikk), og skal man lykkes med å bedre<br />
resultatene for den enkelte elev er det ikke tilstrekkelig å drive utviklings- og<br />
omstillingsprosesser pr rundskriv. Det er viktig for skoleadministrativt ledelsesnivå<br />
å være “tett på” skolene for å sikre det politiske nivået et bredt kunnskapsgrunnlag<br />
å utøve sin skoleeierrolle innenfor, og for å kunne følge opp den enkelte skole<br />
med kr<strong>av</strong>, kontroll, veiledning og støtte.<br />
Visualisert 15 kan dette forklares på følgende måte:<br />
Kommunal skolestyring –<br />
alternativ 1<br />
Kommunal skolestyring –<br />
alternativ 2<br />
Kommunal skolestyring –<br />
alternativ 3<br />
15 Modellen er utarbeidet <strong>av</strong> dosent Knut Roald ved Høgskulen i Sogn og Fjordane<br />
Side 60 <strong>av</strong> 103