Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

More documents

Recommendations

Info

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 I konklusjonen fra Robinson ligger det en implisitt konsekvens av at kompetanseutvikling først og fremst skjer på arbeidsplassen og ikke på kurs. Deltakelse på ulike fagkurs utenfor skolen kan være viktig for egen motivasjon og individuell faglig oppdatering, men kompetanseutvikling for lærerne må først og fremst skje innenfor rammene av den enkelte arbeidsplass. Dette perspektivet er også problematisert mer utførlig i Stortingsmeldingen ”Kultur for læring” fra 2004, der det eksplisitt sies at ”I lærende organisasjoner legges det til rette for fleksibilitet i arbeidsmåter og organiseringsformer, og for kompetanseutvikling og kunnskapsspredning gjennom læring i det daglige arbeidet. Utstrakt bruk av samarbeid er et viktig virkemiddel for at kompetanse og kompetanseutvikling ikke skal privatiseres, men kan deles og videreutvikles i arbeidsfellesskapet.” (UFD 2004). En implisitt konskekvens utvikling på arbeidsplassen, er robuste fagmiljøer der enkeltlæreren, individuelt og i fellesskap, kontinuerlig kan utvikle egen kompetanse, ferdigher og holdninger. Forskningen om læreres og skolelederes betydning for elevenes læringsresultater er viktig kunnskap for at skoleeiere skal kunne styre og lede skolesektoren i henhold til ambisjoner, forventninger og innenfor lover og forskrifter. Samtidig er det grunn til å spørre seg om vi har kunnskap som kan si noe om forholdet mellom skoleledernes faktiske rolleutøvelse og lærernes vurdering av denne? Gjennom resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS ) ”Å være ungdomsskolelærer i Norge” (den norske rapporten) vet vi ganske mye om dette, og resultatene fra norsk skole i denne undersøkelsen kunne vært bedre sett fra et norsk perspektiv. Hovedkonklusjonene fra TALIS er bl.a oppsummert slik: ”Norsk skoles store utfordringer, slik det framstår av resultatene fra TALIS, er en svakt utviklet oppfølgingskultur, en relativt svak pedagogisk skoleledelse og et system for kompetanseheving blant lærerne, som med fordel kan styrkes. Tilbakemelding, evaluering og oppfølging ser ofte ut til å mangle, både fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev” – vår utheving (TALIS 2008). Manglende tilbakemeldingskultur og svakt system for lærernes kompetanseutvikling representerer en stor utfordring for norsk skole, men på den positive siden skal det trekkes frem at norske lærere vurderer samarbeidsklimaet mellom elever og lærere som bedre enn noe annet OECD-land som deltok i TALIS-undersøkelsen. Relasjonen elev-lærer som som kjent en svært viktig faktor for elevenes læringsresultater (jf. forskningen til Hattie og Dansk Clearingshouse som er omtalt ovenfor). Lærere, skoleledere og administrativt ledelsesnivå er alle viktige faktorer for elevenes læring, og alle disse aktørene finnes på kommunenivå. Siden det er kommunene som har det formelle og utøvende skoleeieransvaret i grunnskolen, er det derfor grunn til kontinuerlig å vurdere hvordan organiseringen og samhandlingen internt i kommuneorganisasjonen – fra politisk skoleeiernivå til klasserommet – foregår for å legge til rette for best mulig kvalitet i opplæringstjenestene. Side 58 av 103
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 5.4 Andre forhold som har betydning for elevenes læring Selv om kvaliteten på en skole aldri kan overstige kvaliteten på lærerne, er det også andre faktorer som spiller inn på elevenes læringsresultater. Hatties forskning (2009) trekker frem flere faktorer, og disse er som følger: Et læringsmiljø og en elevkultur som støtter læring, reduksjon av atferdsproblemer på skolen og i klasser og foresatte som støtter sine barns læring og skolegang. Lærerne og skolelederne er de viktigste aktørene for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø med fokus på læring, men både skoleledere, lærere og foresatte har et felles ansvar for å jobbe for å redusere problematferd og støtte opp om barns læring og skolegang. I sum kan forskningen gi skoleeiere, skoleadministrativt ledelsesnivå, skoleledere, lærere, elever og foresatte viktig kunnskap for å forstå hva hvordan skolene bør organiseres og ledes for å skape best mulig læringsresultater for barna, men kan forskningen også si noe sikkert om hvilke faktorer som ikke har vesentlig betydning for elevens læring? Hatties forskning bidrar til å stikke hull på en del etablerte forestillinger om hvilke faktorer som virker inn på elevenes læring. Forskningen fra Hattie konkluderer bl.a. med at skolebygninger (åpne skoler/tradisjonelle skoler), økonomi, redusert klassestørrelse, individualisert undervisning og aldersblanding alene betyr svært lite for elevenes læringsutbytte. Hovedforklaringen for hvorfor eksempelvis reduserte klassestørrelser ikke virker positivt inn på elevenes læringsresultater, er at lærerne anvender samme metodikk og fagdidaktiske repertoar uavhengig av klassestørrelse. Både nasjonal og internasjonal forskning understøtter Hatties forskningsfunn vedrørende klassestørrelse, og det eneste eksperimentelle forskningsforsøket som sier noe annet er det kjente Tennesse-prosjektet som kunne påvise signifikant resultatforbedring ved klassestørrelser på 20 elever. Dette gjaldt i særdeleshet elever med en underprivilegert sosioøkonomisk bakgrunn, og på de tidligste klassetrinn. 5.5 Kvalitet i opplæringstjenestene og strukturalternativer PwC vurderer i denne rapporten kvalitet i opplæringstjenestene med henblikk på alternativenes tenkte innvirkning på elevenes læringsresultater, og PwC vektlegger spesielt lærernes, skoleledernes og skoleadministrativt ledelsesnivås betydning for grad av kvalitetsoppnåelse. Vurderingene skjer med utgangspunkt i den overordnede kvalitetsutredningen som er gjort tidligere i kapittel 5, og det er følgende alternativer som skal vurderes i dette delkapitlet: 1. Videreføring av eksisterende skolestruktur. Opprettholdelse av Berger, Ebbestestad, Tangen og Tømmerås 2. Opprettholdelse av småskolen (1. -4. trinn), og overføring av mellomtrinnet (5.-7.trinn) til resterende skoler. Avvikle mellomtrinnet på to av barneskolene, og overføre disse elevene til de andre skolene som beholder 1-7. klassestruktur. Side 59 av 103
Page 1 and 2:
Konsekvensanalyse av mulige endring
Page 3 and 4:
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 5 and 6:
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 7 and 8: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 57: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 103: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
show all

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?