Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

More documents

Recommendations

Info

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 • En god relasjon mellom elev og lærer • Elevene får tilbakemeldlinger i form av direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd (“feed forward” – gir informasjon til eleven om hva som skal til for å bedre prestasjonene ut fra definerte mål og kriterier) • Bruk av støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og fokus på oppgavene/arbeidet ikke elevens personlige egenskaper • Utvikling av elevenes læringsstrategier (hvor skal jeg? - “feed up”, hvor er jeg? – “feed back” og hvordan går jeg videre - “feed forward”) • Lærerens evne til å lede klasser. Læreren må være en god klasseleder for å lede planlagte undervisningsforløp Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet støtter opp om Hatties funn. Utgangspunktet for forskningen var 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, og disse studiene omhandlet både grunnskole og videregående opplæring. Det forskningsmessige utgangspunktet til Dansk Clearingshouse var hvilken kompetanse hos lærere man gjennom effektstudier kan påvise at har bidratt til læring hos barn og unge. De mest sentrale funnene fra Dansk Clearingshouse er: • Læreren må inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev • Læreren må ha kompetanse til å lede klasser, undervisningsforløp og kunne overholde regler • Læreren må ha faglige og fagdidaktiske kunnskaper Hvordan lærerne utøver sin lærergjerning i et relasjonelt, fagdidaktisk og ledelsesrelatert perspektiv spiller altså en stor rolle for elevenes læring. Sammenhengen mellom læreren, undervisningsgjennomføringen og elevenes læringsresultater bør av den grunn få konsekvenser for hvordan skolelederne og skoleeier rekrutterer, videreutvikler og følger opp lærerne i deres jobbutøvelse. 5.3 Skoleledelsens betydning for elevenes læring Forskningens klare tale viser at lærerne er viktigst for elevenes læring utenom elevene selv, og disse forskningsresultatene legger selvsagt viktige rammmer hvor hvordan det profesjonelle handlingsrommet for skoleledelse bør utøves. Sett i et historisk perspektiv har skoleledernes rolle endret seg mye, og i dag er det et krav om at skolelederne både må være gode pedagogiske ledere og gode administrative ledere. Samtidig gir sentrale statlige styringsdokumenter klare Side 56 av 103
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 føringer for at godt skolelederskap først og fremst må ta utgangspunkt i den pedagogiske dimensjonen. Både nasjonalt og internasjonalt har både myndigheter og forskere blitt mer opptatt av skoleledernes betydning for elevenes læringsresultater, og dette ser vi bl.a. gjennom den nasjonale rektorskolen 14 som Utdanningsdirektoratet iverksatte høsten 2009 (masterutdanning på 30. studiepoeng). Siden myndigheter, kompetansemiljøer/akademia og andre aktører har blitt mer opptatt av skoleledelse som eget fagfelt, er det grunn til å spørre seg om det finnes troverdige forskningsresultater som kan si noe om forholdet mellom skoleledelse og elevene læring. Professor Viviane Robinson har gjennom studien (metaanalyse) ”The impact of Leadership on Student Outcomes” (2008) oppsummert fem dimensjoner for et virkningsfullt skolelederskap, og disse dimensjonene er som følger gradert etter signifikans for betydningen av elevenes læringsresultater: 1. Prioriterer og involverer seg i lærernes læring og utvikling Indirekte og direkte ledelse av lærernes uformelle og formaliserte utviklingsaktiviteter 2. Planlegger, koordinerer, evaluerer undervisning og læreplan Direkte deltakelse i planlegging og vurdering ved observasjon og tilbakemelding til personalet 3. Målsettinger og forventninger Involverer personalet og elever i å nå konsensus om mål, standarder og forventninger 4. Strategisk bruk av ressurser Ressurser til prioriterte mål, bruk av ekspertise 5. Sørger for og ivaretar et strukturert og støttende arbeidsmijø Ivaretar tid for utvikling, reduserer forstyrrelser for kjerneaktivitetene og gir rom for veksling mellom utprøving og refleksjon Hovedkonklusjonen til Robinson er som følger: “The more leaders focus their relationships, their work and their learning on the core business of teaching and learning, the greater their influence on student outcomes.” Skolelederne må på samme måte som lærerne må være dedikert og opptatt av elevenes læring, være dedikert og opptatt av lærernes læring. Også for skolelederen handler det om å gi lærerne til tilbakemelding på hvor skal jeg? - “feed up”, hvor er jeg? – “feed back” og hvordan går jeg videre - “feed forward”. 14 Fire samarbeidende miljøer er godkjent av Utdanningsdirektoratet til å levere denne utdannelsen pr 23. mars 2010. Disse miljøene er Universitetet i Bergen m/samarbeidspartnere (inkludert PwC), BI m/samarbeidspartnere, UIO m/samarbeidspartnere og AFF m/samarbeidspartnere. Side 57 av 103
Page 1 and 2:
Konsekvensanalyse av mulige endring
Page 3 and 4:
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 5 and 6: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 55: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 103: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
show all

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?