Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

More documents

Recommendations

Info

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 utfordrer, støtter og veileder skolene i arbeidet med å utvikle egen organisasjonskapasitet. 12 Gjennom en systematisk og spørrende tilnærming kan både politikere, administrativt ledelsesnivå og skolene selv unngå å overfokusere på måleresultater, og innrette kvalitetssystemet slik at også felles refleksjon om skolenes interne kvalitetssikring, arbeidsmåter og prosesser inngår i systemet. Gjennom våre intervjuer i Svelvik kommune er det flere som melder sin bekymring for et svakt skolefaglig nivå i Svelvik kommune, og rektorene mener at skolene i større eller mindre grad er overlatt til seg selv. Konsekvensene av et skolefaglig nivå som ikke har kapasitet eller tilstrekkelig kompetanse til å koordinere, utvikle og veilede skolene i Svelvik kommune, kan uttrykkes på følgende oppsummerende måte: 1. Manglende visjoner og overordnede målsettinger for Svelvik-skolen. Dette punktet er i høyeste grad også et politisk anliggende 2. Statlige styringssignaler og satsingsområder må identifiseres og følges opp av den enkelte skole. Resultatet blir bl.a. at Svelvik kommune går glipp av statlige utviklingsmidler (jf. utviklingsprosjekter som Kunnskapsløftet – fra ord til handling) 3. Skolene blir ikke ansvarliggjort for elevenes resultater gjennom eksisterende kvalitetssystem, eller gjennom en tilbakemeldingskultur der administrativt ledelsesnivå kontrollerer, veileder og støtter skolenes arbeid 4. Manglende involvering av skolene og virksomhetslederne ved fragmentering og ufrivillig oppløsning av Svelvik kommunes pedagogisk, psykologiske rådgivningstjeneste 5. En utdatert ressursfordelingsmodell mellom skolene. Ressursfordelingsmodellen trenger en fullstendig gjennomgang og verifisering. Prinsipper for fordeling må balansere kravet i lover, forskrifter og den enkelte skoles spesielle behov I løpet av våre tre intervjudager, og med bakgrunn i dokumentanalyser av tilgjengelig datamateriale, har ikke PwC fått tilgang til data som tilsier at punktene ovenfor ikke medfører riktighet. Av den grunn har vi forståelse for at det stilles spørsmål ved både kompetanse og kapasitet i skoleadministrativt ledelsesnivå. Dette betyr ikke det samme som at nåværende ledelsesregime gjør en for dårlig jobb ut fra nåværende forutsetninger, men heller det at dimensjoneringen av kompetanse og kapasitet til styring, oppfølging, veiledning og kontroll ikke er tilstrekkelig i forhold til de store og krevende oppgavene som tillegger dette nivået. Med økt delegering til kommunale og fylkeskommunale skoleeiere utfordres det lokale styringsnivået til å ta et sterkere lokalt ansvar for nivået på resultatkvaliteten i skolene. Staten bidrar på sin side med styringsstatistikk, informasjon og kontroll, 12 Kontroll med og utvikling av interne forutsetninger, prosesser og resultater. Side 54 av 103
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 og skoleeier forventes å bruke styringsdata som grunnlag for kvalitetskontroll og kvalitetsutvikling i nært samarbeid med skolelederne. Med kravet til forsvarlig system jf opplæringslovens § 13-10 og en sentralisert desentralisering har det blitt mer krevende å være skoleeier. Opplæringens kvalitet er satt i fokus fra myndighetenes side, og fortsatt er det slik at elevenes læring er selve bærebjelken i den statlige styringen av skoleeiers og skolenes langsiktige utviklingsarbeid. Men hva er det som skaper kvalitet i skolen, og hvordan kan vi vite om noe har effekt på elevenes læringsresultater? For å besvare disse spørsmålene, må vi se nærmere på lærernes og skoleledernes rolle. 5.2 Lærernes betydning for elevenes læring PISA-publiseringen av resultatene fra PISA- og TIMSS-undersøkelsene 2003 var første gang Norge fikk troverdige data som kunne si noe om skolelevers faglige prestasjoner over tid, og dette er ganske oppsiktsvekkende tatt i betraktning hva det koster av ressurser å finansiere eksempelvis 614 000 grunnskoleelever som gikk på skolen i 2008. 96 % av alle elever starter på videregående opplæring etter grunnskole, og av ca 40 % av disse elevene som fullfører videregående opplæring starter på et høgskole- og/eller universitetsstudium. Litt frem i tid har kanskje halvparten av de yngre generasjonene høgskole- og/eller universitetsutdanning, og det betyr at disse elevene/studentene må ha en tett relasjon til lærere i et tidsintervall som strekker seg fra 16 til 25 år avhengig av profesjonell og akademisk spesialisering. Da sier det seg selv at det er viktig med gode lærere. Den internasjonale og nasjonale utdanningsforskningen kan i dag vise til at lærerne er den viktigste faktoren for elevenes læring utenom eleven selv. Den viktigste forskningen som er gjort i den senere tid, og som har problematisert forholdet mellom skolebidragsindikatorer 13 og elevenes læringsresultater, er publisert av professor John Hattie ved Auckland University i Australia. Hattie har samlet over 800 metaanalyser av ulike studier av skoleelevers måloppnåelse. Metaanalysene strekker seg over et 15-års tidsperspektiv, og over 80 millioner elever har vært inkludert i respondentgrunnlaget. Det britiske tidsskriftet Times Education Supplement kaller undersøkelsen “læringens hellige gral”, og New Zealands utdanningsminister har sagt at den vil ha sterk innflytelse på landets fremtidige utdanningspolitikk. Hva kan vi så lære av denne forskningen, og hva slags lærerferdigheter er det som har størst innvirkning på elevenes læring? De viktigste resultatene er som følger: 13 Skolebidrag er forhold som skolene KAN gjøre noe med i forhold til elevenes læringsresultater. Viktige skolebidragsindikatorer er eksempelvis kvaliteten på lærerne, kvaliteten på skolelederne og kvaliteten på læringsmiljøet Side 55 av 103
Page 1 and 2:
Konsekvensanalyse av mulige endring
Page 3 and 4: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 53: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 103: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
show all

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?