Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010
utfordrer, støtter og veileder skolene i arbeidet med å utvikle egen
organisasjonskapasitet. 12 Gjennom en systematisk og spørrende tilnærming kan
både politikere, administrativt ledelsesnivå og skolene selv unngå å overfokusere
på måleresultater, og innrette kvalitetssystemet slik at også felles refleksjon om
skolenes interne kvalitetssikring, arbeidsmåter og prosesser inngår i systemet.
Gjennom våre intervjuer i Svelvik kommune er det flere som melder sin bekymring
for et svakt skolefaglig nivå i Svelvik kommune, og rektorene mener at skolene i
større eller mindre grad er overlatt til seg selv. Konsekvensene av et skolefaglig
nivå som ikke har kapasitet eller tilstrekkelig kompetanse til å koordinere, utvikle
og veilede skolene i Svelvik kommune, kan uttrykkes på følgende
oppsummerende måte:
1. Manglende visjoner og overordnede målsettinger for Svelvik-skolen. Dette
punktet er i høyeste grad også et politisk anliggende
2. Statlige styringssignaler og satsingsområder må identifiseres og følges opp
av den enkelte skole. Resultatet blir bl.a. at Svelvik kommune går glipp av
statlige utviklingsmidler (jf. utviklingsprosjekter som Kunnskapsløftet – fra
ord til handling)
3. Skolene blir ikke ansvarliggjort for elevenes resultater gjennom
eksisterende kvalitetssystem, eller gjennom en tilbakemeldingskultur der
administrativt ledelsesnivå kontrollerer, veileder og støtter skolenes arbeid
4. Manglende involvering av skolene og virksomhetslederne ved
fragmentering og ufrivillig oppløsning av Svelvik kommunes pedagogisk,
psykologiske rådgivningstjeneste
5. En utdatert ressursfordelingsmodell mellom skolene.
Ressursfordelingsmodellen trenger en fullstendig gjennomgang og
verifisering. Prinsipper for fordeling må balansere kravet i lover, forskrifter
og den enkelte skoles spesielle behov
I løpet av våre tre intervjudager, og med bakgrunn i dokumentanalyser av
tilgjengelig datamateriale, har ikke PwC fått tilgang til data som tilsier at punktene
ovenfor ikke medfører riktighet. Av den grunn har vi forståelse for at det stilles
spørsmål ved både kompetanse og kapasitet i skoleadministrativt ledelsesnivå.
Dette betyr ikke det samme som at nåværende ledelsesregime gjør en for dårlig
jobb ut fra nåværende forutsetninger, men heller det at dimensjoneringen av
kompetanse og kapasitet til styring, oppfølging, veiledning og kontroll ikke er
tilstrekkelig i forhold til de store og krevende oppgavene som tillegger dette nivået.
Med økt delegering til kommunale og fylkeskommunale skoleeiere utfordres det
lokale styringsnivået til å ta et sterkere lokalt ansvar for nivået på resultatkvaliteten
i skolene. Staten bidrar på sin side med styringsstatistikk, informasjon og kontroll,
12 Kontroll med og utvikling av interne forutsetninger, prosesser og resultater.
Side 54 av 103