Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010
myndighetskrav: ”Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande
utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.”
(opplæringslova § 5-1) ”I denne lov menes med: b) enkeltvedtak, et vedtak som
gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer.”(forvaltningslova
§ 2 b)
Parallelt med tilsynsavvikene fra Fylkesmannen i Vestfold knyttet til enkeltvedtak
og forsvarlig system, er PwC kjent med at Svelvik kommune har bedt
fylkesmannen og KS om en betenkning vedrørende Svelvik kommunes innfrielse
av kravet til skolefaglig kompetanse på administrativt ledelsesnivå jf
opplæringslovens § 13-1. Politisk er betenkningsinitiativet bl.a. forankret i vedtak
fra utvalg for plan- og økonomi (25. mai 2009), sak 41/09 08/411 –
Underveisevaluering av omorganiseringen. Vedtaket ”Saken utsettes til Svelvik
kommune har avklart lovkrav i forhold til skolefaglig kompetanse” gjelder fortsatt ut
fra tilgjengelig dokumentasjon som PwC har fått oversendt av Svelvik kommune.
I en juridisk tolkning fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene datert 7. april
2009 har direktoratet presisert hvordan § 13-1 og forarbeidene til Ot.prp. nr 59
(1992-93) s.49. skal tolkes. Utdanningsdirektoratet tolkning legger bl.a. vekt på
følgende føringer for hva som menes med ”krav til skolefaglig kompetanse”:
”Motivasjonen bak kravet til skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen
er åpenbart å sette kommunen i stand til å løse sine plikter etter
opplæringslovgivningen på en forsvarlig måte, og herunder sikre at elevene får det
opplæringstilbudet som de har krav på. Kravet til skolefaglig kompetanse er nært
knyttet til kravet til kommunen om et forsvarlig system, jf. oppll. § 13-10 andre
ledd. Dette kravet innebærer at kommunen skal ha et forsvarlig system for bl.a. å
avdekke lovbrudd og for å sette i verk adekvate tiltak for å bringe avdekte lovbrudd
i samsvar med regelverket. Et forsvarlig system etter oppll. § 13-10 vil vanskelig
kunne realiseres og følges opp og vedlikeholdes uten riktig og tilstrekkelig
skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen. Det er videre på det rene at
kompetanse ikke i seg selv er noen tilstrekkelig suksessfaktor; kompetansen må
være knyttet til, og ha innflytelse på, de beslutninger som tas”.
Lovfortolkningen til Utdanningsdirektoratet er helt i samsvar med en av
hovedkonklusjonene i PwC-rapporten Kom nærmere ”Hvordan lykkes som
skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes
læringsutbytte”. Gjennom aktiv samhandling, intervjuer, dokumentanalyser og en
overordnet analyse av styringsforventningene fra statlige myndigheter i samarbeid
med 23 store og små kommuner og fylkeskommuner, ble en viktig konklusjon at
administrativt ledelsesnivå må ha kompetanse, kapasitet og evne til å
transformere styringssignaler, måloppnåelse og utfordringer mellom politisk nivå
og skole og motsatt. Å overlate rektorene og skolene mer eller mindre til seg selv,
er verken legalt eller kvalitetsmessig forsvarlig.
Skal skoleeier lykkes med å følge opp skolenes utvikling og prestasjoner, er det
behov for at det administrative ledelsesnivået sørger for å være ”tett på” skolenes
virkelighet. I dette ligger det et behov for å være i tett samhandling der man
Side 53 av 103