Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010
Skoleeierstyring som har som ambisjon om å skape et best mulig opplæringstilbud
for elevene, kan ikke hvile på aggregerte elevresultater alene. Av den grunn er
politikerne helt avhengig av et kompetent administrativt ledelsesnivå som har
kapasitet til å tilrettelegge styringsinformasjon og relevante utredninger som gjør
politikerne i stand til å være gode skoleeiere. Videre omfatter administrasjonens
utøvelse av skoleeierskapet også iverksetting av politiske vedtak og fellestiltak, og
kontroll, oppfølging og støtte til den enkelte skole og den enkelte skoleleder. Dette
følger av kommunelovens § 23, der det i andre ledd heter:
”Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges frem for folkevalgte
organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal
sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og
overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.”
Utenom parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner, utøver ikke politikerne
skoleeierrollen utenom de politiske arenaene. Følgelig utøves skoleeierskapet i
stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet fra kommunestyret.
Det er viktig å være bevisst på at det administrative ledelsesnivået ikke er
skoleeier, men opptrer på vegne av skoleeier, og at skoleeieransvaret alltid ligger
hos politikerne selv om myndighet delegeres.
Statlig utdanningsnivå bestemmer fortsatt de overordnede juridiske, økonomiske,
evalueringsmessige, markedsmessige og ideologiske (læreplaner) rammene for
hvordan skoleeierne og skolene skal planlegge, gjennomføre og evaluere sitt
arbeid, men samtidig har kommunene fått en svært viktig tydeliggjøring av
skoleeieransvaret gjennom opplæringslovens § 13-10.
I henhold til § 13-10 skal kommunen ha et forsvarlig system for vurdering av om
kravene i opplæringsloven m/forskrifter blir ivaretatt. Videre er det et krav at
kommunen har et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse
vurderingene og de nasjonale kvalitetsvurderingene. Et forsvarlig system er et
system som er egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og
forskrift, og som sikrer at det blir satt i verk adekvate tiltak der det er nødvendig.
Et forsvarlig system forutsetter en jevnlig resultatoppfølging og vurdering av
hvorvidt lovverket følges. Lovbestemmelsen i § 13-10 sier imidlertid ingenting om
hvordan kommunene og fylkeskommunene skal utforme et slikt kvalitetssystem,
og i rundskriv F-008-04 fra Kunnskapsdepartementet sies det at skoleeier og
styret for frittstående skoler står fritt til å utforme sitt eget system tilpasset lokale
forhold/skolens særpreg.
Det er ikke lagt føringer for hvordan systemet skal være utover at det er et krav at
systemet for vurdering og resultatoppfølging skal være forsvarlig. Selv om det
eksisterer legale føringer for utformingen og utøvelsen av et forsvarlig system,
eksisterer det også et relativt stort tolkningsrom for kommunene og
fylkeskommunene. Hvor grensene går for dette tolkningsrommet, blir negativt
avgrenset gjennom den statlige tilsynsordningen i regi av Fylkesmannen.
Side 51 av 103