Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010
5 Kvalitet i opplæringstjenestene
Hva betyr det å ha kvalitet i opplæringstjenestene, og hvem er de viktigste
aktørene for å sikre at elevene får et skoletilbud som legger til rette for at alle lærer
mest mulig ut fra sine forutsetninger og kompetansemålene i læreplanen? Det er
et afrikansk ordtak sier at ”det trengs en hel landsby for å oppdra et barn”, og sett i
et elevperspektiv er det helt grunnleggende å ha gode familiære og fagrelaterte
relasjoner. Av den grunn kan vi si at både foresatte, slektninger, venner,
elevassistenter, vaktmestere, helsesøster, pedagogisk psykologisk
rådgivningstjeneste, rådgivere, lærere og skoleledere har noe å si for hvordan
barna trives og presterer på skolen.
I denne rapporten har vi ikke mulighet til å analysere og vurdere alle relevante
aktørers betydning for Svelvik kommunes kvalitet i opplæringstjenestene, og av
den grunn er prosjektet avgrenset til de aktørene som ut fra et legalt og
forskningsmessig perspektiv har størst betydning for barns læring og deres faglige
prestasjoner. Ut fra denne vurderingen står vi igjen med tre helt sentrale aktører
som er medansvarlige for å utvikle kvalitet i skolen:
1. Skoleeier
2. Skoleledere
3. Lærere.
I den videre fremstillingen i dette kapitlet vil vi gjøre rede for disse tre sentrale
aktørenes betydning for kvalitet i opplæringstjenestene. Med kvalitet i
opplæringstjenestene forstår vi aktørenes relative betydning for å sikre elevene
gode læringsresultater sett opp mot elevenes proksimale læringspotensial.
5.1 Skoleeier
I FOU-rapporten Kom nærmere – ”Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner
og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte” (publisert januar
2010) har PwC beskrevet skoleeierrollen i et historisk perspektiv. Et sentralt
moment i denne fremstillingen er at styringsgrensesnittet mellom statlig og lokalt
nivå har endret seg vesentlig i løpet av de siste 20-30 årene, og i dag er det
kommunestyrene/bystyrene og fylkestingene, som innenfor gjeldende nasjonale
bestemmelser, har det legale hovedansvaret for kvalitetssikring, kvalitetsutvikling
og gjennomføring av god opplæring for å nå de nasjonale og lokalpolitiske målene.
Den sentraliserte desentraliseringspolitikken innenfor utdanningsområdet har
medført at arbeidsfordelingen mellom det politiske nivået og rådmannsnivået er
under endring, og dette materialiseres gjennom at de folkevalgte organene i
mange kommuner har økt fokus på både innhold og kvalitet i de
opplæringstjenestene som skolene har ansvar for. Interesseforskyvning fra politisk
nivå mot de mer innholdsrelaterte og kvalitetsmessige sidene ved skoletilbudet,
utløser et behov for et mer utvidet kunnskapsgrunnlag om hvordan skolene
fungerer som organisasjoner.
Side 50 av 103