Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

More documents

Recommendations

Info

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 Skolen er bygd i 1984 og senere oppgradert i 1989 og 2003. Bygget har behov for periodisk vedlikehold av innvendige og utvendige flater. Det er også behov for oppgradering av varme og ventilasjon med tilhørende styring. Ebbestad skole: Skolen er bygd i 1984 og bygd på i ytterligere trinn 1987, 1996 og 2000. Bygget har behov for periodisk vedlikehold av innvendige flater og reparasjon av en takskade som nylig er avdekket. Bygget er utvendig malt i 2009 og det er utført en oppgradering av det elektriske anlegget, og innføring av sentral driftsstyring i 2010. Skolen disponerer også ca 70m² til undervisning i Ebbestadhallen. Tangen skole: Skolen er bygd på 1960-tallet, utvidet ca 1975 og rehabilitert i 2007. Deler av det eldre bygget (småskolen/SFO) er pusset opp i okt 2009-jan2010 til en verdi av ca kroner 350 000. Den opprinnelige delen av skolen har behov for periodisk vedlikehold av innvendige og utvendige flater og tak. 3.2.1 Netto areal pr elev 2 Tallene i tabell 2 - netto areal pr elev, er ut ifra dagens klasser og elevtall. Øvrige oppholdsrom som ganger og aulaer er ikke tatt med i denne oversikten. Skole Ant.elever pr skole Antall klasser Samlet nettoareal, klasserom 1-7 Nettoareal pr elev Nettoareal pr klasse Tømmerås skole 186 11 868 4,7 78,9 Ebbestad skole 180 9 693 3,8 77,0 Tangen skole 109 7 342 3,1 48,8 Berger skole 105 7 469 4,5 67,1 tabell 2 - netto areal pr elev I følge ”Skolemiljø for læring – veileder for skoleeiere” utarbeidet av Byggforsk i august 2006 skal man være forsiktig med bruken av bruttotall. Tallene kan være misvisende og forteller ikke om det er en uhensiktsmessig og/eller gammel bygning med mye areal som ikke kan utnyttes pedagogisk, heller ikke om intern arealfordeling eller om bruksmønsteret. Videre vil det beskrives noen viktige forhold som Svelvik kommune selv må vurdere når antall kvadratmeter skal vurderes ved utbygging: • Vurdere netto undervisningsareal pr. elev (m 2 NTA pr. elev). Netto undervisningsareal pr. elev er et mål for ”den nyttbare delen” av skolen pr elev. Her regnes netto areal i alle undervisningsrom (inkl. spesialrom). Ettersom det ikke finnes normer for netto undervisningsareal pr. elev, må alle veiledende tall brukes med varsomhet. I en undersøkelse om arealbruk i Oslo-skolene, hvor barneskoler, ungdomsskoler og kombinerte skoler ble vurdert separat, ser gjennomsnittet ut til å være 2 Tallene i tabellen er innhentet fra virksomhetsleder pr skole og viser netto areal for alle klasserom pr skole Side 14 av 103
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 6,2-6,4 m 2 /elev. Dersom tallet ligger under 4,0 m 2 /elev, bør utvidelse av arealet vurderes. Dersom tallet ligger over ca 6,5 m 2 /elev og likevel oppleves trangt, bør bruksmønsteret vurderes. • Vurdere forholdet mellom netto og brutto areal. Det netto undervisningsarealet som er nevnt over utgjør ikke et ”teknisk nettoareal”, og kan ikke brukes til å beregne ”brutto/netto-faktor”. Men dersom skolen ser ut til å ha et normalt bruttoareal pr. elev, men et netto undervisningsareal under gjennomsnittet, bør det foretas en gjennomgang av om det er mulig å endre planløsningen med sikte på å få mer ”anvendbart areal”. • Vurdere prosent tidsbelegg på aktuelle rom. Ved å foreta en enkel vurdering av hvor mange timer pr. uke et rom er i bruk, får man et bilde av bruksmønsteret som forteller om eventuelle ujevne (eller spesielt lave) bruksbelastninger. En vurdering av bruksmønsteret med sikte på å oppnå en jevnere bruk, vil kunne gi en opplevelse av økt romslighet. • Vurdere romkapasitet i forhold til gruppestørrelser. Eksempelvis: Dersom rom som har kapasitet til ca 30 elever brukes i stor utstrekning som grupperom for 5-6 elever, bør både bruksmønster og eventuell justering av planløsninga vurderes. • Vurdere sambrukspotensial. Det kan være ledig kapasitet i rom på grunn av for eksempel innredning til spesielle funksjoner, men det kan likevel være et ubrukt potensial for sambruk. Side 15 av 103
Page 1 and 2: Konsekvensanalyse av mulige endring
Page 3 and 4: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 13: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 65 and 66:
PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103:
show all

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?