Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur
Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes ... Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes ...
Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur Ebbestad skole Tangen skole Berger skole Tømmerås skole Tønsberg, 31. mars 2010 PwC
- Page 2 and 3: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 4 and 5: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 6 and 7: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 8 and 9: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 10 and 11: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 12 and 13: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 14 and 15: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 16 and 17: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 18 and 19: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 20 and 21: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 22 and 23: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 24 and 25: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 26 and 27: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 28 and 29: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 30 and 31: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 32 and 33: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 34 and 35: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 36 and 37: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 38 and 39: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 40 and 41: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 42 and 43: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 44 and 45: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 46 and 47: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 48 and 49: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
- Page 50 and 51: PwC-rapport: Konsekvensanalyse av m
<strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong><br />
<strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> <strong>kommunes</strong><br />
<strong>skolestruktur</strong><br />
Ebbestad skole<br />
Tangen skole<br />
Berger skole<br />
Tømmerås skole<br />
Tønsberg, 31. mars 2010<br />
PwC
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Innhold:<br />
1 FORORD ................................................................................................................................. 6<br />
2 MANDAT, ORGANISERING OG METODE............................................................... 7<br />
2.1 MANDAT...................................................................................................................................... 7<br />
2.2 ORGANISERING .......................................................................................................................... 8<br />
2.3 METODE .................................................................................................................................... 10<br />
3 ELEVTALL OG BYGNINGSMESSIGE FORHOLD................................................ 11<br />
3.1 DAGENS ELEVTALL OG PROGNOSTISERT ELEVTALLSUTVIKLING FREM TIL 2030................ 11<br />
3.2 BYGNINGSMESSIG STANDARD................................................................................................. 13<br />
3.2.1 Netto areal pr elev............................................................................................................. 14<br />
4 ØKONOMI............................................................................................................................ 16<br />
4.1 KOSTRA-ANALYSE ................................................................................................................. 16<br />
4.1.1 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr innbygger 6-15 år.................. 17<br />
4.1.2 Elever pr årsverk............................................................................................................... 18<br />
4.1.3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. til 7. årstrinn................................................ 18<br />
4.1.4 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter pr innbygger 6-15 år, 2008... 19<br />
4.2 NÅ-SITUASJONSANALYSE ........................................................................................................ 20<br />
4.2.1 Totale kostnader ved dagens <strong>skolestruktur</strong>............................................................. 21<br />
4.2.2 Kostnader pr klasse og skole......................................................................................... 21<br />
4.2.3 Kostnader pr skole og elev............................................................................................. 22<br />
4.3 FORUTSETNINGER FOR LØNNSOMHETSANALYSE VED ALTERNATIVE SKOLESTRUKTURER.... 22<br />
4.3.1 Alternative <strong>skolestruktur</strong>er............................................................................................. 22<br />
4.3.2 <strong>Svelvik</strong> <strong>kommunes</strong> grunnkretser.................................................................................. 23<br />
4.3.3 Fordeling <strong>av</strong> elever ved de ulike alternativ .............................................................. 25<br />
4.3.4 Manglende ressursfordelingssystem ........................................................................... 25<br />
4.3.5 Reduserte lønnsutgifter til pedagogisk personale:................................................ 26<br />
4.3.6 Reduserte lønnsutgifter til merkantile stilling:........................................................ 26<br />
4.3.7 Reduserte lønnsutgifter til leder: ................................................................................. 26<br />
4.3.8 FDV-kostnader..................................................................................................................... 26<br />
4.3.9 Skysskostnader................................................................................................................... 27<br />
4.3.10 Transaksjonskostnader................................................................................................... 27<br />
4.3.11 Utgifts<strong>endringer</strong> det ikke gjøres beregninger på.................................................. 27<br />
4.3.12 Salg <strong>av</strong> skolebygg............................................................................................................. 27<br />
4.4 ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED NEDLEGGELSE AV BERGER SKOLE ............................... 29<br />
4.4.1 Alternativ BE 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Berger skole.................................................... 29<br />
4.4.2 Alternativ BE 02 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet (5-7), Berger skole ......... 31<br />
4.5 ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED NEDLEGGELSE AV EBBESTAD SKOLE ........................... 33<br />
4.5.1 Alternativ EB 1 – Nedleggelse <strong>av</strong> hele skolen......................................................... 33<br />
4.5.2 Alternativ EB 2 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet (5-7)........................................ 35<br />
4.6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED NEDLEGGELSE AV TANGEN SKOLE ............................... 37<br />
4.6.1 Alternativ TA 1 – Nedleggelse <strong>av</strong> hele skolen ......................................................... 37<br />
4.6.2 Alternativ TA 2 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet (5-7)........................................ 39<br />
4.7 ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED NEDLEGGELSE AV TØMMERÅS SKOLE .......................... 41<br />
4.7.1 Alternativ TØ 1 – Nedleggelse <strong>av</strong> hele skolen......................................................... 41<br />
4.7.2 Alternativ TØ 2 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet (5-7) ....................................... 43<br />
4.8 ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED NEDLEGGELSE AV BERGER SKOLE OG TANGEN SKOLE45<br />
4.8.1 Alternativ BT 1 – Nedleggelse <strong>av</strong> hele skolen ......................................................... 45<br />
4.8.2 Alternativ BT 2 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet (5-7)........................................ 47<br />
Side 2 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.9 OPPSUMMERING AV ØKONOMISKE LØNNSOMHETSANALYSER ............................................... 49<br />
5 KVALITET I OPPLÆRINGSTJENESTENE............................................................. 50<br />
5.1 SKOLEEIER................................................................................................................................50<br />
5.2 LÆRERNES BETYDNING FOR ELEVENES LÆRING .................................................................... 55<br />
5.3 SKOLELEDELSENS BETYDNING FOR ELEVENES LÆRING ........................................................ 56<br />
5.4 ANDRE FORHOLD SOM HAR BETYDNING FOR ELEVENES LÆRING.......................................... 59<br />
5.5 KVALITET I OPPLÆRINGSTJENESTENE OG STRUKTURALTERNATIVER.................................... 59<br />
5.5.1 Kvalitetsmessige vurderinger med relevans for alle strukturalternativene .60<br />
5.5.2 Kvalitetsmessige vurderinger med relevans for overflytting <strong>av</strong> mellomtrinn<br />
– skoler som mottar og <strong>av</strong>gir mellomtrinnselever (5-7. trinn) ........................ 62<br />
5.5.3 Kvalitetsmessige vurderinger knyttet til opprettholdelse <strong>av</strong> dagens<br />
<strong>skolestruktur</strong> eller nedleggelse <strong>av</strong> skoler.................................................................. 63<br />
6 NÆRMILJØ / LOKALSAMFUNN ............................................................................... 65<br />
6.1 LOKALSAMFUNNETS BETYDNING I OPPLÆRINGEN.................................................................. 65<br />
6.2 SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET ....................................................................... 66<br />
6.3 FARLIG ELLER VANSKELIG SKOLEVEI ...................................................................................... 66<br />
6.4 OM KRETSGRENSER OG OPPTAKSOMRÅDER ........................................................................... 70<br />
6.4.1 Fritt skolevalg ...................................................................................................................... 70<br />
6.4.2 Flytende kretsgrenser....................................................................................................... 71<br />
6.4.3 Dagens opptaksområder for skolene i <strong>Svelvik</strong> kommune................................... 71<br />
6.4.4 <strong>Svelvik</strong> kommune som ett samlet opptaksområde ............................................... 71<br />
6.5 LOKALSAMFUNN........................................................................................................................ 72<br />
6.6 LOKALSAMFUNNENE I SVELVIK KOMMUNE ............................................................................. 74<br />
6.6.1 Berger..................................................................................................................................... 75<br />
6.6.2 Ebbestad................................................................................................................................76<br />
6.6.3 Tangen.................................................................................................................................... 78<br />
6.6.4 Tømmerås ............................................................................................................................. 82<br />
6.7 SKOLENES BETYDNING FOR BOSETTING I LOKALSAMFUNNENE ............................................ 84<br />
6.8 STATUS FOR OMRÅDER MED PLANER OM BOLIGBYGGING ..................................................... 86<br />
6.9 BARNESKOLENES KAPASITET................................................................................................... 87<br />
7 OPPSUMMERING............................................................................................................. 90<br />
8 VEDLEGG.............................................................................................................................. 92<br />
8.1 VEDLEGG 1 – ELEVTALL SKOLEÅRET 2010/2011............................................................... 92<br />
8.2 VEDLEGG 2 – ELEVTALL SKOLEÅRET 2011/2012............................................................... 94<br />
8.3 VEDLEGG 3 – ELEVTALL SKOLEÅRET 2012/2013............................................................... 96<br />
8.4 VEDLEGG 4 – ELEVTALL SKOLEÅRET 2013/2014............................................................... 98<br />
8.5 VEDLEGG 5 – ELEVTALL SKOLEÅRET 2014/2015............................................................. 100<br />
8.6 VEDLEGG 6 – ELEVTALL SKOLEÅRET 2015/2016............................................................. 102<br />
Side 3 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Tabeller:<br />
TABELL 1 - ELEVTALLSFREMSKRIVING PR SKOLE FREM TIL 2015/2016 .................................................. 13<br />
TABELL 2 - NETTO AREAL PR ELEV................................................................................................................. 14<br />
TABELL 3 - FORDELING AV ELEVER VED DE ULIKE ALTERNATIV .................................................................. 25<br />
TABELL 4 - LØNNSOMHETSANALYSE ALT BE 01 .......................................................................................... 29<br />
TABELL 5 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. BE 02....................................................................................... 31<br />
TABELL 6 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. EB 01 ....................................................................................... 33<br />
TABELL 7 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. EB 02 ....................................................................................... 35<br />
TABELL 8 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. TA 01 ....................................................................................... 37<br />
TABELL 9 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. TA 02 ....................................................................................... 39<br />
TABELL 10 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. TØ 01 .................................................................................... 41<br />
TABELL 11 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. TØ 02 .................................................................................... 43<br />
TABELL 12 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. BT 01..................................................................................... 45<br />
TABELL 13 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. BT 02..................................................................................... 47<br />
TABELL 14 - LØNNSOMHETSANALYSE, OPPSUMMERING .............................................................................. 49<br />
TABELL 15 - ÅRSAKER TIL AT SKOLEVEGEN ER FARLIG. FLERE ENN ETT SVAR KUNNE GIS. PROSENT... 70<br />
Side 4 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Figurer:<br />
FIGUR 1 – ELEVTALLSPROGNOSE FOR INNBYGGERE I ALDERSGRUPPEN 6-15 ÅR, 2009-2030, BASERT<br />
PÅ SSBS ALTERNATIV FOR MIDDELS NASJONAL VEKST (ALTERNATIV MMMM) ............................. 11<br />
FIGUR 2 – ELEVTALLSFREMSKRIVING FOR INNBYGGERE I ALDERSGRUPPEN 6-15 ÅR.............................. 12<br />
FIGUR 3 - ELEVTALLSFREMSKRIVING PR SKOLE, SVELVIK KOMMUNE, ALDER 6-15 ÅR ........................... 13<br />
FIGUR 8 - TOTALE KOSTNADER PR SKOLE .................................................................................................... 21<br />
FIGUR 9 - KOSTNADER PR SKOLE PR KLASSE ............................................................................................... 21<br />
FIGUR 10 - KOSTNADER PR SKOLE PR ELEV ................................................................................................. 22<br />
FIGUR 11 – KART OVER SVELVIK KOMMUNES GRUNNKRETSER .................................................................. 24<br />
FIGUR 12 - SENSITIVITETSANALYSE ALT BE 01 ......................................................................................... 30<br />
FIGUR 13 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING ALT. BE 01 .................................................................................. 30<br />
FIGUR 15 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. BE 02................................................................................. 32<br />
FIGUR 16 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. EB 01 ..................................................................................... 34<br />
FIGUR 17 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. EB 01................................................................................. 34<br />
FIGUR 18 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. EB 02 ...................................................................................... 36<br />
FIGUR 19 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. EB 02................................................................................. 36<br />
FIGUR 20 - SENSITIVITETSANALYSE, TA 01............................................................................................... 38<br />
FIGUR 21 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. TA 01................................................................................. 38<br />
FIGUR 22 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. TA 2......................................................................................... 40<br />
FIGUR 23 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. TA 02................................................................................. 40<br />
FIGUR 24 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. TØ 01 ...................................................................................... 42<br />
FIGUR 25 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. TØ 01................................................................................. 42<br />
FIGUR 26 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. TØ 02 ...................................................................................... 44<br />
FIGUR 27 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. TØ 02................................................................................. 44<br />
FIGUR 28 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. BT 01 ...................................................................................... 46<br />
FIGUR 29 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. BT 01................................................................................. 46<br />
FIGUR 30 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. BT 02 ...................................................................................... 48<br />
FIGUR 31 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. BT 02................................................................................. 48<br />
FIGUR 32 - TRANSPORTMIDDEL TIL SKOLEN PÅ UNDERSØKELSESDAGEN FOR SKOLEBARN MED ULIK<br />
REISEAVSTAND. PROSENT.................................................................................................................... 68<br />
FIGUR 33 - ANDEL ELEVER SOM BLIR KJØRT TIL SKOLEN VED ULIK REISEAVSTAND I DE ULIKE<br />
KLASSETRINNENE. PROSENT................................................................................................................ 69<br />
FIGUR 34 - SKOLEBARNAS OPPLEVELSE AV SKOLEVEGEN, NÅR DE GÅR I 1. 3 OG 6 KLASSE ................. 69<br />
FIGUR 35 - OVERSIKT OVER SANNSYNLIG POTENSIAL FOR NYBYGGING AV BOLIGER INNEN<br />
OPPTAKSOMRÅDENE FOR HVER AV DE FIRE SKOLENE I KOMMUNEN PR. DATO ................................. 87<br />
Side 5 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
1 Forord<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune valgte et samarbeid med PricewaterhouseCoopers (PwC) i<br />
prosjektet ” <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> <strong>kommunes</strong><br />
<strong>skolestruktur</strong>” etter en åpen konkurranse der flere aktuelle tilbydere ble vurdert.<br />
PwC ble valgt som foretrukket kompetansemiljø grunnet en sterk komplementær<br />
fagkompetanse, og en meget tydelig vektlegging <strong>av</strong> brukerinvolvering underveis i<br />
prosjektfasen.<br />
PwC vil benytte anledningen til å takke alle bidragsytere for et dypfølt og sterkt<br />
engasjement i tilknytning til innspill vedrørende ønsket <strong>skolestruktur</strong>. Under<br />
intervjuer, prosjektmøter og ikke minst under grendemøtene, har det kommet frem<br />
klare og velmenende råd og andre innspill om både prosess og sluttresultat. PwC<br />
har brukt innspillene som en overordnet forståelsesramme, og som et ledd i å<br />
identifisere sentrale utfordringer som vi har løftet frem i denne rapporten.<br />
PwC er klar over at denne rapporten vil bli lest med ”argusøyne” <strong>av</strong> både<br />
politikere, administrasjon, faglige ansatte, foresatte og mange innbyggere i <strong>Svelvik</strong><br />
kommune. Ut fra et faglig ståsted står vi selvsagt bak alle kvalitetssikrede tall, og<br />
andre faglige vurderinger knyttet til økonomi, kvalitet i opplæringstjenestene og<br />
konsekvenser for lokalsamfunnene. Like fullt erkjenner vi at politikerne i <strong>Svelvik</strong><br />
kommune står overfor noen vanskelige valg, og at disse valgene kan få diskutable<br />
konsekvenser for både barn og voksne i <strong>Svelvik</strong> kommune.<br />
U<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> politiske beslutninger og <strong>skolestruktur</strong>utfall, vil vi helt <strong>av</strong>slutningsvis i<br />
dette forordet berømme <strong>Svelvik</strong>-samfunnets mobiliseringskraft, ønsket om og<br />
viljen til å gi barna en trygg og god oppvekst i nærmiljøet og på skolen, og et sterkt<br />
fokus på å utvikle bærekraftige lokalmiljø som legger til rette for innflytting og<br />
verdiskaping.<br />
Dag Langfjæran<br />
Ole K. Grinde<br />
Jan Sivert Jøsendal<br />
Side 6 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
2 Mandat, organisering og metode<br />
I dette kapitlet vil vi gjøre nærmere rede for mandat, organisering og metode, for<br />
på en kortfattet måte gi leseren en viktig forståelsesramme for hvordan oppdraget<br />
har blitt løst.<br />
2.1 Mandat<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune har gitt PwC et overordnet mandat for å gjennomføre en<br />
konsekvensanalyse <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>skolestruktur</strong>en. Dette mandatet<br />
materialiserer seg i følgende tre hovedtilnærminger:<br />
1. Hvilke økonomiske konsekvenser vil alternative <strong>skolestruktur</strong>er medføre for<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune?<br />
2. Hvilke kvalitetsmessige konsekvenser vil alternative <strong>skolestruktur</strong>er medføre<br />
for skoletilbudet i <strong>Svelvik</strong> kommune?<br />
3. Hvilke nærmiljøkonsekvenser vil alternative <strong>skolestruktur</strong>er medføre for <strong>Svelvik</strong><br />
kommune?<br />
Mandatet innebærer en vurdering <strong>av</strong> kvalitetsmessige konsekvenser både på kort<br />
og lang sikt, og med kvalitet mener PwC å tilgodese og innfri realistiske behov og<br />
forventninger som både brukere (elever og foreldre), profesjon (pedagoger og<br />
andre ansatte) og oppdragsgiver (skoleeier og sentrale myndigheter) kan ha til<br />
tjenestetilbudet fra <strong>Svelvik</strong> kommune.<br />
Allerede i oppstartsfasen <strong>av</strong> prosjektet <strong>av</strong>klarte <strong>Svelvik</strong> kommune og PwC to<br />
viktige <strong>av</strong>grensninger for hvilke <strong>skolestruktur</strong>alternativer som skulle utredes i<br />
sluttrapporten. De utredningsalternativene som ikke skulle utredes er som følger:<br />
• Sammenslåing <strong>av</strong> <strong>Svelvik</strong> ungdomsskole og Tømmerås skole<br />
• Nedleggelse <strong>av</strong> <strong>Svelvik</strong> ungdomsskole og elevoverføring til de eksisterende<br />
barneskolene.<br />
Alternativet sammenslåing <strong>av</strong> <strong>Svelvik</strong> ungdomsskole og Tømmerås skole ble valgt<br />
bort grunnet en ubetydelig økonomisk innsparing, og alternativet nedleggelse <strong>av</strong><br />
<strong>Svelvik</strong> ungdomsskole ble valgt bort grunnet vesentlige investeringsbehov i<br />
eksisterende bygg og anlegg.<br />
Med bakgrunn i denne presiseringen, anbefalte PwC <strong>Svelvik</strong> kommune følgende<br />
tre hovedprinsipper for konsekvensutredningen <strong>av</strong> alternative <strong>skolestruktur</strong>er:<br />
Side 7 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Alternativ 1<br />
Videreføring <strong>av</strong> eksisterende<br />
<strong>skolestruktur</strong>.<br />
Tangen<br />
Alternativ 2<br />
Opprettholdelse <strong>av</strong> småskolen (1. -4.<br />
trinn), og overføring <strong>av</strong> mellomtrinnet<br />
(5.-7.trinn) til resterende skoler.<br />
Ebbestad<br />
Tømmerås<br />
Alternativ 3<br />
Nedleggelse <strong>av</strong> skolen, og overføring<br />
<strong>av</strong> elever til resterende skoler.<br />
Berger<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune sluttet seg til tilrådingen fra PwC vedrørende prinsipper for valg<br />
og utredning <strong>av</strong> alternative <strong>skolestruktur</strong>er, og valgt utredningsstruktur har vært<br />
retningsgivende for denne utredningsrapportens form og innhold.<br />
2.2 Organisering<br />
For kunne oppfylle mandatet på en best mulig kvalitativ måte, valgte PwC å<br />
organisere utredningsarbeidet som et prosjekt, og oppdragsteamet fra PwC har<br />
bestått <strong>av</strong> prosjektleder Dag Langfjæran og prosjektmedarbeiderne Ole Kristian<br />
Grinde og Jan Sivert Jøsendal.<br />
Fra <strong>Svelvik</strong> <strong>kommunes</strong> side har <strong>kommunes</strong>tyret vært formell prosjekteier, mens<br />
den daglige prosjektkoordineringen har blitt utført <strong>av</strong> administrativt ledelsesnivå<br />
v/rådgiver Kjetil Dalheim på fullmakt fra rådmann Svein-V Thorgersen.<br />
Nedenfor er prosjektorganiseringen visualisert og nærmere omtalt i forhold til roller<br />
og ansvar:<br />
Side 8 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Prosjekteier<br />
Kommunestyret i <strong>Svelvik</strong><br />
kommune<br />
Prosjektansvarlig<br />
Rådmann<br />
Prosjektgruppe<br />
Karen Tone Børsum, Inger Margrethe Wøien,<br />
Leif Tangen, Ranveig Hushovd, Arvid Askø,<br />
Svein-V Thorgersen og Kjetil Dalheim<br />
Arbeidsgruppe<br />
Karen Tone Børsum, Inger Margrethe Wøien,<br />
Signe Hille Vågsmyr, Edel Karin Wøien-Karlsen<br />
og Kjetil Dalheim<br />
Prosjektleder<br />
Dag Langfjæran<br />
PwC<br />
Prosjektmedarbeider<br />
Jan Sivert Jøsendal<br />
PwC<br />
Prosjektmedarbeider<br />
Ole K. Grinde<br />
PwC<br />
Oppdragsteam PricewaterhouseCoopers<br />
Oppdragsteamet og prosjektleder Dag Langfjæran fra PwC har hele tiden<br />
kommunisert i direkte linje til rådgiver Kjetil Dalheim i <strong>Svelvik</strong> kommune. Kjetil<br />
Dalheim har vært medlem i både prosjektgruppa og arbeidsgruppa. Kjetil Dalheim<br />
har vært tett involvert gjennom hele prosjektet, og deltatt i praktisk talt alle<br />
aktivitetene der PwC har vært til stede i <strong>Svelvik</strong> kommune.<br />
Prosjektgruppa har tatt viktige og prinsipielle beslutninger underveis i prosjektet,<br />
og arbeidsgruppa har vært en viktig arbeidsressurs knyttet til innspill, analyser og<br />
vurderinger vedrørende kvalitetssikring <strong>av</strong> det økonomiske og faglige<br />
datagrunnlaget. PwC har gjennom hele prosjektperioden lagt stor vekt på et tett<br />
og gjensidig forpliktende samarbeid med prosjektkoordinator, prosjektgruppa,<br />
arbeidsgruppa, prosjektansvarlig og andre involverte aktører i <strong>Svelvik</strong> kommune.<br />
Prosjektet ble formelt igangsatt gjennom et oppstartsmøte mellom <strong>Svelvik</strong><br />
kommune og PwC 23. desember 2009, og prosjektet <strong>av</strong>sluttes ved denne<br />
utredningsrapporten som overleveres til <strong>Svelvik</strong> kommune 31. mars 2010.<br />
Side 9 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
2.3 Metode<br />
For å løse oppdraget har PwC primært valgt å anvende kvalitativ metodikk. Vi har<br />
benyttet dokument- og databaseanalyser, strukturerte intervjuer og grendemøter<br />
på Berger skole, Tømmerås skole, Ebbestad skole og Tangen skole.<br />
Særskilt om økonomi<br />
Innenfor dette området har PwC gjennomført en KOSTRA-analyse, interne<br />
økonomiske analyser som viser reelle kostnader ved dagens <strong>skolestruktur</strong>, og<br />
vurdering <strong>av</strong> lønnsomhet i et 5-års perspektiv.<br />
Særskilt om kvalitet i opplæringstjenestene<br />
Innenfor for dette området har PwC analysert og vurdert hvordan det er mulig å få<br />
til god kvalitet i opplæringstjenestene innenfor de ulike strukturalternativene som<br />
drøftes i utredningen. I PwCs forståelse <strong>av</strong> ”god kvalitet i opplæringstjenestene”<br />
har vi lagt vekt på kunnskap innhentet fra forskning, dagsordensettende<br />
utdanningsprosjekter i PwC-regi og sentrale styringsforventninger fra nasjonale<br />
utdanningsmyndigheter. Denne forståelsesrammen vil legge <strong>av</strong>gjørende premisser<br />
for vår vurdering <strong>av</strong> de ulike <strong>skolestruktur</strong>alternativene.<br />
Særskilt om nærmiljø / lokalsamfunn<br />
Innenfor dette området har PwC lagt stor vekt på innspill fra befolkningen i <strong>Svelvik</strong><br />
kommune, og spesielt det som har fremkommet <strong>av</strong> opplysninger under<br />
grendemøtene. Sentrale nærmiljøaspekter som kommenteres er trafikale<br />
konsekvenser, skolens betydning i lokalsamfunnet og områdeattraktivitet for<br />
nåværende og potensielle innbyggere.<br />
Nærmere beskrivelse <strong>av</strong> metodikk og fremgangsmåte, vil fremgå <strong>av</strong> denne<br />
rapporten. For spesielt interesserte lesere som ønsker enda mer kjennskap til vår<br />
prosjekt- og utredningsmetodikk, anbefaler vi direkte kontakt med prosjektleder<br />
Dag Langfjæran (dag.langfjaeran@no.pwc.com).<br />
Side 10 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
3 Elevtall og bygningsmessige forhold<br />
3.1 Dagens elevtall og prognostisert elevtallsutvikling frem til<br />
2030.<br />
Etter <strong>av</strong>tale med <strong>Svelvik</strong> kommune benyttes SSBs alternativ for middels nasjonal<br />
vekst (Alternativ MMMM 1 ). Prognosen synliggjør forventet utvikling på kommunens<br />
befolkning i aldersgruppen 6-15 år fram til år 2030. Oversikten viser synkende<br />
elevtall frem til 2022 for så å øke noe frem mot 2030, men overstiger ikke dagens<br />
elevtall.<br />
950<br />
900<br />
850<br />
800<br />
750<br />
700<br />
650<br />
Elevtallsprognose, 6-15 år<br />
2009<br />
2010<br />
2011<br />
2012<br />
2013<br />
2014<br />
2015<br />
2016<br />
2017<br />
2018<br />
2019<br />
2020<br />
2021<br />
2022<br />
2023<br />
2024<br />
2025<br />
2026<br />
2027<br />
2028<br />
2029<br />
2030<br />
figur 1 – elevtallsprognose for innbyggere i aldersgruppen 6-15 år, 2009-2030, basert<br />
på SSBs alternativ for middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)<br />
1 Alternativ MMMM: « middels nasjonal vekst », legger til grunn en middels utvikling på følgende<br />
fire sentrale komponenter i befolkningsframskrivingene: fruktbarhet, levealder, innenlands<br />
mobilitet og nettoinnvandring.<br />
Side 11 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
I tillegg til elevtallsprognose frem til 2030, er befolkningsdata i ettårige<br />
aldersklasser pr grunnkrets innhentet fra SSB. Dette er statistikk over de<br />
innbyggerne som faktisk bor i <strong>Svelvik</strong> kommune nå. Dette har vi brukt som<br />
grunnlag for å fremskrive elevtallsutviklingen i kommunen som helhet og pr skole<br />
frem til skoleåret 2015/2016.<br />
Sum, elevtallsfremskrivning<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune<br />
1000<br />
800<br />
600<br />
400<br />
200<br />
0<br />
2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Totalsum 870 847 837 812 779 761 717<br />
figur 2 – elevtallsfremskriving for innbyggere i aldersgruppen 6-15 år<br />
Elevtallsframskrivningen viser en reduksjon på 153 elever frem til skoleåret<br />
2015/2016, eller 17,5 %.<br />
Elevtallet i foreliggende prognose (jf. figur 1) er fallende fra 870 i inneværende<br />
skoleår til ca 760 i 2022/2023. Sammenlignet med elevtallsfremskrivingen frem til<br />
skoleåret 2015/2016 (jf. figur 2) er elevtallsprognosen <strong>mulige</strong>ns for optimistisk.<br />
Ved å fordele skoleelevene etter dagens <strong>skolestruktur</strong> gir dette følgende<br />
elevtallsfremskrivning pr skole frem til skoleåret 2015/2016:<br />
Side 12 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
0<br />
Elevtallsfremskrivning, pr skole<br />
etter dagens <strong>skolestruktur</strong><br />
2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Berger skole 101 103 112 99 97 90 81<br />
Ebbestad skole 185 173 170 162 158 155 142<br />
Tangen skole 112 103 99 102 102 101 98<br />
Tømmerås skole 192 182 182 169 169 160 156<br />
<strong>Svelvik</strong> ungdomsskole 280 286 274 280 253 255 240<br />
figur 3 - elevtallsfremskriving pr skole, <strong>Svelvik</strong> kommune, alder 6-15 år<br />
Tabellarisk gir dette følgende elevtallsutvikling fram til 2015/2016:<br />
2009/ 2010/ 2011/ 2012/ 2013/ 2014/ 2015/<br />
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016<br />
Berger skole 101 103 112 99 97 90 81<br />
Ebbestad skole 185 173 170 162 158 155 142<br />
Tangen skole 112 103 99 102 102 101 98<br />
Tømmerås skole 192 182 182 169 169 160 156<br />
<strong>Svelvik</strong> ungdomsskole 280 286 274 280 253 255 240<br />
Totalsum 870 847 837 812 779 761 717<br />
tabell 1 - elevtallsfremskriving pr skole frem til 2015/2016<br />
3.2 Bygningsmessig standard<br />
PwC har ikke innhentet ekstern ekspertise for å vurdere kvaliteten på kommunens<br />
skolebygg siden dette ligger utenfor prosjektets mandat. Standarden på<br />
bygningene er dermed vurdert på grunnlag <strong>av</strong> uttalelser fra kommunens<br />
eiendoms<strong>av</strong>deling gjennom innrapport status fra internkontrollrundene som er<br />
utført det siste året. Beskrivelsen er dermed generell, og ikke en komplett teknisk<br />
vurdering <strong>av</strong> de respektive skole. Det er heller ikke innhentet ekspertise på<br />
hvorvidt arealene er hensiktmessige i forhold til bruk/behov.<br />
Berger skole:<br />
Skolen er nylig rehabilitert og bygget ut. Bygget må betraktes som et bygg med<br />
meget god standard, men det er ingen vedlikeholdsplaner for bygget.<br />
Tømmerås skole:<br />
Side 13 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Skolen er bygd i 1984 og senere oppgradert i 1989 og 2003. Bygget har behov for<br />
periodisk vedlikehold <strong>av</strong> innvendige og utvendige flater. Det er også behov for<br />
oppgradering <strong>av</strong> varme og ventilasjon med tilhørende styring.<br />
Ebbestad skole:<br />
Skolen er bygd i 1984 og bygd på i ytterligere trinn 1987, 1996 og 2000. Bygget<br />
har behov for periodisk vedlikehold <strong>av</strong> innvendige flater og reparasjon <strong>av</strong> en<br />
takskade som nylig er <strong>av</strong>dekket. Bygget er utvendig malt i 2009 og det er utført en<br />
oppgradering <strong>av</strong> det elektriske anlegget, og innføring <strong>av</strong> sentral driftsstyring i<br />
2010. Skolen disponerer også ca 70m² til undervisning i Ebbestadhallen.<br />
Tangen skole:<br />
Skolen er bygd på 1960-tallet, utvidet ca 1975 og rehabilitert i 2007.<br />
Deler <strong>av</strong> det eldre bygget (småskolen/SFO) er pusset opp i okt 2009-jan2010 til en<br />
verdi <strong>av</strong> ca kroner 350 000. Den opprinnelige delen <strong>av</strong> skolen har behov for<br />
periodisk vedlikehold <strong>av</strong> innvendige og utvendige flater og tak.<br />
3.2.1 Netto areal pr elev 2<br />
Tallene i tabell 2 - netto areal pr elev, er ut ifra dagens klasser og elevtall. Øvrige<br />
oppholdsrom som ganger og aulaer er ikke tatt med i denne oversikten.<br />
Skole<br />
Ant.elever<br />
pr skole<br />
Antall<br />
klasser<br />
Samlet<br />
nettoareal,<br />
klasserom<br />
1-7<br />
Nettoareal<br />
pr elev<br />
Nettoareal<br />
pr klasse<br />
Tømmerås skole 186 11 868 4,7 78,9<br />
Ebbestad skole 180 9 693 3,8 77,0<br />
Tangen skole 109 7 342 3,1 48,8<br />
Berger skole 105 7 469 4,5 67,1<br />
tabell 2 - netto areal pr elev<br />
I følge ”Skolemiljø for læring – veileder for skoleeiere” utarbeidet <strong>av</strong> Byggforsk i<br />
august 2006 skal man være forsiktig med bruken <strong>av</strong> bruttotall. Tallene kan være<br />
misvisende og forteller ikke om det er en uhensiktsmessig og/eller gammel<br />
bygning med mye areal som ikke kan utnyttes pedagogisk, heller ikke om intern<br />
arealfordeling eller om bruksmønsteret. Videre vil det beskrives noen viktige<br />
forhold som <strong>Svelvik</strong> kommune selv må vurdere når antall kvadratmeter skal<br />
vurderes ved utbygging:<br />
• Vurdere netto undervisningsareal pr. elev (m 2 NTA pr. elev). Netto<br />
undervisningsareal pr. elev er et mål for ”den nyttbare delen” <strong>av</strong> skolen pr<br />
elev. Her regnes netto areal i alle undervisningsrom (inkl. spesialrom).<br />
Ettersom det ikke finnes normer for netto undervisningsareal pr. elev, må<br />
alle veiledende tall brukes med varsomhet. I en undersøkelse om<br />
arealbruk i Oslo-skolene, hvor barneskoler, ungdomsskoler og<br />
kombinerte skoler ble vurdert separat, ser gjennomsnittet ut til å være<br />
2 Tallene i tabellen er innhentet fra virksomhetsleder pr skole og viser netto areal for alle klasserom pr skole<br />
Side 14 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
6,2-6,4 m 2 /elev. Dersom tallet ligger under 4,0 m 2 /elev, bør utvidelse <strong>av</strong><br />
arealet vurderes. Dersom tallet ligger over ca 6,5 m 2 /elev og likevel<br />
oppleves trangt, bør bruksmønsteret vurderes.<br />
• Vurdere forholdet mellom netto og brutto areal. Det netto<br />
undervisningsarealet som er nevnt over utgjør ikke et ”teknisk nettoareal”,<br />
og kan ikke brukes til å beregne ”brutto/netto-faktor”. Men dersom skolen<br />
ser ut til å ha et normalt bruttoareal pr. elev, men et netto<br />
undervisningsareal under gjennomsnittet, bør det foretas en<br />
gjennomgang <strong>av</strong> om det er mulig å endre planløsningen med sikte på å få<br />
mer ”anvendbart areal”.<br />
• Vurdere prosent tidsbelegg på aktuelle rom. Ved å foreta en enkel<br />
vurdering <strong>av</strong> hvor mange timer pr. uke et rom er i bruk, får man et bilde <strong>av</strong><br />
bruksmønsteret som forteller om eventuelle ujevne (eller spesielt l<strong>av</strong>e)<br />
bruksbelastninger. En vurdering <strong>av</strong> bruksmønsteret med sikte på å oppnå<br />
en jevnere bruk, vil kunne gi en opplevelse <strong>av</strong> økt romslighet.<br />
• Vurdere romkapasitet i forhold til gruppestørrelser. Eksempelvis:<br />
Dersom rom som har kapasitet til ca 30 elever brukes i stor utstrekning<br />
som grupperom for 5-6 elever, bør både bruksmønster og eventuell<br />
justering <strong>av</strong> planløsninga vurderes.<br />
• Vurdere sambrukspotensial. Det kan være ledig kapasitet i rom på<br />
grunn <strong>av</strong> for eksempel innredning til spesielle funksjoner, men det kan<br />
likevel være et ubrukt potensial for sambruk.<br />
Side 15 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4 Økonomi<br />
Vi vil i dette kapitlet synliggjøre en overordnet KOSTRA-analyse som<br />
sammenlikner dagens skoledrift med tilsvarende kommuner. I etterkant <strong>av</strong><br />
KOSTRA-analysen synliggjøres kommunens faktiske kostnader pr skole.<br />
Avslutningsvis redegjøres det for de ulike alternative <strong>skolestruktur</strong>ene som skal<br />
vurderes og forutsetninger som benyttes i videre lønnsomhetsanalyser pr<br />
alternativ.<br />
4.1 KOSTRA-analyse<br />
KOSTRA(Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt rapporteringssystem som<br />
skal bringe frem relevant, pålitelig og sammenliknbar styringsinformasjon om<br />
kommunal og fylkeskommunal virksomhet.<br />
Hensikten med analysen er, på et overordnet nivå, å synliggjøre kommunens<br />
ressursbruk innen grunnskole og driftsutgifter til kommunens skolelokaler<br />
sammenliknet med andre kommuner. Kommunene som sammenliknes med<br />
<strong>Svelvik</strong> er nærliggende kommuner, som Røyken og Øvre Eiker og tilhører<br />
kommunegruppe 07 3 , men også gjennomsnittet for kommunene i Vestfold fylke,<br />
kommunegruppe 07 og landsgjennomsnittet utenom Oslo.<br />
KOSTRA-tall for 2009 ble offentliggjort 15.mars 2010, men <strong>Svelvik</strong> kommune har<br />
ikke rapportert regnskapstall innen gitte frister. Dette medfører at KOSTRAanalysen<br />
inneholder tall for perioden 2006-2008<br />
3 SSB har på bakgrunn <strong>av</strong> folkemengde og økonomiske rammebetingelser kategorisert<br />
kommunene i 16 grupper. Grupperingen er ment som et hjelpemiddel til å foreta fornuftige<br />
sammenligninger <strong>av</strong> kommuner. <strong>Svelvik</strong> kommune er i kommunegruppe 07.<br />
Side 16 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.1.1 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr innbygger 6-15 år<br />
Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per<br />
innbygger 6-15 år<br />
100 000,0<br />
80 000,0<br />
60 000,0<br />
40 000,0<br />
20 000,0<br />
0,0<br />
2008<br />
2007<br />
2006<br />
<strong>Svelvik</strong><br />
Røyken<br />
Øvre Eiker<br />
KG 07<br />
Gj.Vestfold<br />
Gj.landet<br />
figur Netto 4 driftskostnader - netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning til grunnskoleopplæring pr per innbygger innbygger 6-15 6-15 år 4<br />
år<br />
Figuren indikerer at <strong>Svelvik</strong> kommune bruker mer penger enn sammenliknbare<br />
kommuner på skole, med en utgift på 85 510 kroner pr innbygger 6-15 år i 2008.<br />
Det er viktig å merke seg at <strong>Svelvik</strong> kommune øker mer enn sammenliknbare<br />
kommuner fra 2007 til 2008. Kommunens kostnader øker fra<br />
74 9001 til 85 510 kroner pr innbygger 6-15 år, og utgjør 10 609 kroner pr<br />
innbygger. De sammenliknbare kommunene (KG 07) har en tilsvarende økning på<br />
ca. 5 500 kroner fra 2007 til 2008. Det har ikke innenfor prosjektets mandat blitt<br />
gjennomført ytterligere analyser som beskriver årsaken til utviklingen, men må<br />
sees på som en indikator på økt vekst i forhold til sammenliknbare kommuner.<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune bør ha fokus på veksten og eventuelt iverksette tiltak som<br />
medfører at veksten ikke øker ytterligere i forhold til de sammenliknbare<br />
kommunene.<br />
4 Indikatoren viser driftskostnader til grunnskolesektoren (funksjon 202 (grunnskole), 214<br />
(spesialskoler), 215 (skolefritidsordningen), 222 (skolelokaler) og 223(skoleskyss)) per innbygger<br />
6- 15 år (grunnskolealder), etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra.<br />
De resterende utgiftene må dekkes <strong>av</strong> kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten<br />
mv., og indikatoren viser dermed også prioritering <strong>av</strong> kommunens frie (ubundne) inntekter.<br />
Side 17 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.1.2 Elever pr årsverk<br />
Elever pr årsverk<br />
14,0<br />
12,0<br />
10,0<br />
8,0<br />
6,0<br />
4,0<br />
2,0<br />
0,0<br />
2008<br />
2007<br />
2006<br />
<strong>Svelvik</strong><br />
Røyken<br />
Øvre Eiker<br />
KG 07<br />
Gj.Vestfold<br />
Gj.landet<br />
figur 5 - elever pr årsverk<br />
Figuren viser hvor mange elever det er pr årsverk i <strong>Svelvik</strong> kommune 5 . Oversikten<br />
synliggjør en reduksjon med 0,2 årsverk fra 2007 til 2008. Det er viktig å presisere<br />
at kommunen har redusert antall årsverk i 2009, men på grunn <strong>av</strong> manglende<br />
KOSTRA-rapportering vises ikke disse tallene i analysen.<br />
4.1.3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. til 7. årstrinn<br />
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn<br />
15,0<br />
14,5<br />
14,0<br />
13,5<br />
13,0<br />
12,5<br />
12,0<br />
11,5<br />
2008<br />
2007<br />
2006<br />
<strong>Svelvik</strong><br />
Røyken<br />
Øvre Eiker<br />
KG 07<br />
Gj.Vestfold<br />
Gj.landet<br />
figur 6 - gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-7.årstrinn<br />
5 Indikatoren viser antall elever per årsverk i grunnskolen. Både undervisningspersonale og assistenter er regnet med i denne indikatoren<br />
Side 18 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Gjennomsnittlige gruppestørrelse, 1. til 7. årstrinn 6 viser iht. KOSTRA-tall at<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune har en mindre gruppestørrelse enn sammenliknbare kommuner.<br />
Kommunen hadde i 2008 1,5 færre elever i gjennomsnittlig gruppestørrelse i<br />
forhold til K07.<br />
4.1.4 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter pr innbygger 6-15 år, 2008<br />
I 2008 ble det innført <strong>endringer</strong> i kommunal regnskapsføring som gjør det mulig å<br />
vurdere samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter pr innbygger 6-15 år 7<br />
Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per<br />
innbygger 6-15 år, 2008<br />
25,0<br />
20,0<br />
15,0<br />
10,0<br />
5,0<br />
0,0<br />
<strong>Svelvik</strong> Røyken Øvre Eiker KG 07 Gj.Vestfold Gj.landet<br />
figur 7- samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år, 2008<br />
Tallene viser at <strong>Svelvik</strong> kommune har høyere bruttoareal pr skole enn<br />
sammenliknbare kommuner. Dette er imidlertid bruttotall og må ses som en<br />
indikasjon på plass pr elev. Usikkerheten dreier seg om hvor stor andel <strong>av</strong><br />
skolelokalet som er klasserom og hvor stor andel som er aulaer, ganger og annet<br />
fellesareal og som ikke er undervisningsrelatert område. I de enkelte<br />
lønnsomhetsanalysene fra kapittel 7 er det innhentet oversikt på størrelse pr<br />
klasserom som belyser reelt areal pr elev ved de ulike alternativ.<br />
6 Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet<br />
elevtimer/lærertimer.<br />
(Elevtimer, barnetrinn)/(Lærertimer minus morsmål og finsk, barnetrinn)<br />
7 Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) på skolelokaler i kvadratmeter per elev i kommunale<br />
grunnskoler. Teller = (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier, funksjon 222. Data hentet fra<br />
KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg. Nevner = Antall elever i<br />
kommunale grunnskoler.<br />
Side 19 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.2 Nå-situasjonsanalyse<br />
Som en del <strong>av</strong> prosjektet, skal kommunens kostnader ved uendret drift<br />
synliggjøres. Følgende faktorer ivaretas ved denne analysen:<br />
Direkte kostnader:<br />
• Vanlig undervisningsrelatert utgift<br />
Lønns- og driftskostnader, som lønn, lærebøker, skolemateriell, rekvisita<br />
fratrukket inntekter og refusjoner<br />
• Spesialundervisning<br />
Kostnader som er knyttet til elever som har særlige behov for ekstra<br />
ressurser i skolen. Kommunen regnskapsfører disse kostnadene<br />
sammen med vanlig undervisningsrelaterte kostnader.<br />
Indirekte kostnader<br />
Det er mange ulike definisjoner på indirekte kostnader, men i dialog med <strong>Svelvik</strong><br />
kommune er det besluttet å følge kunnskapsdepartementets tolkning <strong>av</strong> indirekte<br />
kostnader. De indirekte kostnadene omfatter administrative utgifter som føres<br />
sentralt i kommunen (funksjon 120 og 130), men som må tas med for å gjøre de<br />
kommunale utgiftene til skoledrift så reell som mulig. Dette dreier seg om<br />
regnskapstjenester, IKT, arkiv, ledelse med mer. Fordi kostnadene føres sentralt i<br />
kommunenes regnskap, er det en stor jobb å skulle beregne hvor stor del <strong>av</strong><br />
kostnadene som bør henføres til den enkelte skole. Kunnskapsdepartementets<br />
tilskuddsmodell gir i stedet en forenkelt modell hvor de totale utgiftene på funksjon<br />
120 og 130 fordeles etter skolenes totale lønnsutgifter i kommunen.<br />
FDV-kostnader<br />
Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsutgifter (FDV) 8 defineres som utgifter knyttet til<br />
kommunens kostnader til renhold, energi og vaktmestertjenester. Dette er med<br />
andre ord utgifter kommunen har for å drifte og vedlikeholde de enkelte skolebygg.<br />
Skysskostnader<br />
Elever som har kr<strong>av</strong> på skoleskyss kan få dette på grunnlag <strong>av</strong> enten <strong>av</strong>stand<br />
mellom skole og hjem etter nasjonale kriterier, eller grunnet farlig skolevei etter<br />
kriterier fastsatt <strong>av</strong> kommunen. Tallene er hentet fra kommunens regnskap og<br />
synliggjør kostnader til skoleskyss pr skole.<br />
Alle tall er kvalitetssikret med kommunens økonomisjef, eiendomssjef og<br />
kommuneadministrasjon.<br />
8 Forvaltning, Drift og Vedlikehold: Forvaltning: Omfatter administrative oppg<strong>av</strong>er som<br />
husleieadministrasjon, utarbeiding <strong>av</strong> forsikrings<strong>av</strong>taler, økonomisk planlegging og styring,<br />
personaladministrasjon m.m. Drift omfatter alle oppg<strong>av</strong>er og rutiner som er nødvendige for at<br />
bygninger og tekniske installasjoner skal fungere som planlagt. Vedlikehold knyttes bl.a til det å<br />
opprettholde bygningen og tekniske installasjoner på et fastsatt kvalitetsnivå for å kunne bruke<br />
bygget til tiltenkt formål.<br />
Side 20 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.2.1 Totale kostnader ved dagens <strong>skolestruktur</strong><br />
Totale kostnader pr skole<br />
30 000 000<br />
20 000 000<br />
10 000 000<br />
0<br />
Tømmerås skole Tangen skole Ebbestad skole Berger skole<br />
<strong>Svelvik</strong><br />
ungdomsskole<br />
Skysskostnader 68 658 148 759 0 5 721 680 858<br />
FDV-kostnader 1 239 299 1 255 467 1 549 544 1 053 022 2 368 768<br />
Indirekte kostnader 847 015 668 466 902 121 681 128 1 589 182<br />
Direkte kostnader 11 027 649 8 223 343 11 107 085 8 395 986 18 189 846<br />
figur 8 - totale kostnader pr skole<br />
Oversikten over kostnader pr skole tilsier at kommunens to største barneskoler<br />
drifter på samme nivå, og de små skole, Berger og Tangen har tilnærmet samme<br />
kostnader. Ungdomsskolen har en noe høyere kostnad, men dette skyldes i all<br />
hovedsak flere elever og kostnader for alle skoler som regnskapsføres på<br />
ungdomsskolen. Eksempel på dette kan være drift <strong>av</strong> kommunens svømmehall.<br />
4.2.2 Kostnader pr klasse og skole<br />
Kostnader pr skole pr klasse<br />
2 000 000<br />
1 000 000<br />
0<br />
Tømmerås<br />
skole<br />
Tangen skole Ebbestad skole Berger skole<br />
<strong>Svelvik</strong><br />
ungdomsskole<br />
Skysskostnader 6 242 21 251 0 817 56 738<br />
FDV-kostnader 112 664 179 352 172 172 150 432 197 397<br />
Indirekte kostnader 77 001 95 495 100 236 97 304 132 432<br />
Direkte kostnader (tjeneste 1 002 514 1 174 763 1 234 121 1 199 427 1 515 820<br />
2020,2021,2150)<br />
figur 9 - kostnader pr skole pr klasse<br />
Side 21 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Kostnader pr klasse pr skole viser at Tømmerås skole i 2008 hadde l<strong>av</strong>ere<br />
driftskostnader, mens de tre andre barneskolene ligger på et noe høyere nivå.<br />
Dette slår spesielt ut på l<strong>av</strong>ere FDV- og lønnskostnader.<br />
4.2.3 Kostnader pr skole og elev<br />
For å komme frem til kostnader pr elev er totale kostnader pr skole delt på antall<br />
elever. Dette gir følgende oversikt:<br />
150 000<br />
100 000<br />
50 000<br />
Kostnader pr skole pr elev<br />
0<br />
Tømmerås<br />
skole<br />
Tangen skole Ebbestad skole Berger skole<br />
<strong>Svelvik</strong><br />
ungdomsskole<br />
Skysskostnader 369 1 365 0 54 2 356<br />
FDV-kostnader 6 663 11 518 8 609 10 029 8 196<br />
Indirekte kostnader 4 554 6 133 5 012 6 487 5 499<br />
Direkte kostnader (tjeneste<br />
2020,2021,2150)<br />
figur 10 - kostnader pr skole pr elev<br />
59 288 75 444 61 706 79 962 62 941<br />
Ved å bryte kostnadene ned til den enkelte elev synliggjøres effekten <strong>av</strong> større<br />
skoler. Tallene er en tydelig indikasjon på at store skoler driftes billigere enn små<br />
skoler. Hovedårsaken er l<strong>av</strong>ere lønnskostnader og FDV-kostnader pr elev.<br />
4.3 Forutsetninger for lønnsomhetsanalyse ved alternative<br />
<strong>skolestruktur</strong>er<br />
4.3.1 Alternative <strong>skolestruktur</strong>er<br />
Følgende <strong>skolestruktur</strong>er er besluttet <strong>av</strong> prosjektgruppen å utrede i dette<br />
prosjektet:<br />
BE 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Berger skole<br />
BE 02 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet på Berger skole<br />
EB 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Ebbestad skole<br />
EB 02 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet på Ebbestad skole<br />
TA 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Tangen skole<br />
TA 02 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet på Tangen skole<br />
TØ 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Tømmerås skole<br />
TØ 02 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet på Tømmerås skole<br />
BT 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Berger skole og Tangen skole<br />
BT 02 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet på Berger skole og Tangen skole<br />
Side 22 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
<strong>Svelvik</strong> ungdomsskole ble tidlig vurdert <strong>av</strong> prosjektgruppen. Alternativene som er<br />
aktuelle for <strong>Svelvik</strong> ungdomsskole er nedleggelse <strong>av</strong> skolen og omgjøring <strong>av</strong><br />
dagens fire barneskoler til kombinert skole 9 eller å slå sammen Tømmerås skole<br />
og <strong>Svelvik</strong> ungdomsskole. Disse alternativene ble besluttet ikke å utrede<br />
nærmere da alternativene ikke ville medføre vesentlige reduserte kostnader.<br />
4.3.2 <strong>Svelvik</strong> <strong>kommunes</strong> grunnkretser<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune har 14 grunnkretser som pr. dato fordeles slik mellom<br />
kommunens 4 barneskoler:<br />
Berger skole Ebbestad skole Tangen skole: Tømmerås skole<br />
Berger Juveområdet Hella/Tangen Nordre <strong>Svelvik</strong><br />
Berger gård Tangen/Skjæret Tømmerås/Sverstad<br />
Bergeråsen Tørkop Søndre <strong>Svelvik</strong><br />
Sand<br />
Grunden<br />
Eik/Skjønheim<br />
Høien<br />
Se kart over grunnkretsene og skolenes opptaksområder på neste side.<br />
9 En kombinertskole er en skole som har både barnetrinn (1. til 7. klasse) og ungdomstrinn (8. til<br />
10. klasse).<br />
Side 23 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Kart over kommunens grunnkretser<br />
figur 11 – kart over <strong>Svelvik</strong> <strong>kommunes</strong> grunnkretser<br />
Side 24 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.3.3 Fordeling <strong>av</strong> elever ved de ulike alternativ 10<br />
Kommunens grunnkretser og elevtall pr skole er gjennomgått med<br />
prosjektgruppen og kommunens 5 virksomhetslederne innen skole. Som tabell 3 -<br />
fordeling <strong>av</strong> elever ved de ulike alternativ tilsier, er det relativt små forskjeller<br />
mellom kommunens egne tall og elevtallet som er hentet fra SSB. Det er derfor<br />
enighet om å benytte offisielle tall fra SSB i de videre analysene.<br />
Elevantall<br />
Kommunens<br />
egne tall<br />
hentet fra<br />
SSB Avvik<br />
Berger skole 105 101 -4<br />
Tangen skole 109 112 3<br />
Ebbestad skole 180 185 5<br />
Tømmerås skole 186 192 6<br />
Sum 580 590 10<br />
tabell 3 - fordeling <strong>av</strong> elever ved de ulike alternativ<br />
Følgende prinsipper legges til grunn ved overføring <strong>av</strong> elever mellom kommunens<br />
grunnskoler:<br />
BE 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Berger skole<br />
• Elever fra Berger krets overføres Tømmerås skole<br />
EB 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Ebbestad skole<br />
• Elever fra Juveområdet overføres Tømmerås skole<br />
TA 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Tangen skole<br />
• Elever fra kretsene innen Nesbygda overføres Tømmerås<br />
TØ 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Tømmerås skole<br />
• Elever fra kretsene Tømmerås/Sverstad og Nordre <strong>Svelvik</strong> overføres<br />
Ebbestad skole<br />
• Elever fra kretsen Søndre <strong>Svelvik</strong> overføres Tangen skole<br />
• Elever fra kretsene Eik/Skjønheim, Høien og Grunden overføres Berger<br />
skole<br />
BT 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Berger skole og Tangen skole<br />
• Elever fra Berger krets og Nesbygda krets overføres Tømmerås skole.<br />
Elever som i dag bor innen kretsgrensen til Tømmerås overføres Ebbestad.<br />
Antallet tilsvarer kretsen ”Berger”<br />
4.3.4 Manglende ressursfordelingssystem<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune har ikke et ressursfordelingssystem som kan benyttes som<br />
grunnlag for de alternative <strong>skolestruktur</strong>alternativene 11 . Dette medfører at de<br />
10 Samme fordeling er lagt til grunn ved overføring <strong>av</strong> mellomtrinnet pr alternativ<br />
11 De økonomiske forutsetningene er gjennomgått og besluttet i enighet med kommunens<br />
virksomhetsledere innen skole fredag 5 mars og med prosjektgruppen fredag 12.mars.<br />
Side 25 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
økonomiske lønnsomhetsanalysene pr alternativ inneholder manuelle beregninger<br />
og forutsetninger synliggjøres i dette kapitlet.<br />
4.3.5 Reduserte lønnsutgifter til pedagogisk personale:<br />
• Ved de enkelte <strong>skolestruktur</strong>alternativ utløses klassedeling pr.18 elever på<br />
1.trinn og 28 elever fra 2.til 7. klassetrinn<br />
• Ved reduksjon <strong>av</strong> en klasse, beregnes det en innsparing tilsvarende<br />
gjennomsnittlig lønn for en adjunkt i <strong>Svelvik</strong> kommune som utgjør kr<br />
531 000 (inkl. sosiale kostnader).<br />
4.3.6 Reduserte lønnsutgifter til merkantile stilling:<br />
• Det beregnes en innsparing på 0,5 stilling pr skole som legges ned og<br />
utgjør en årlig innsparing på kroner 203 000 (inkl. sosiale kostnader).<br />
4.3.7 Reduserte lønnsutgifter til leder:<br />
• Det beregnes en innsparing på 1 årsverk ved nedleggelse <strong>av</strong> Ebbestad<br />
skole og Tømmerås skole.<br />
• Det beregnes en innsparing på 0,8 årsverk for ledelsesfunksjonen ved<br />
nedleggelse <strong>av</strong> Berger skole eller Tangen skole<br />
• Innsparing tilsvarer gjennomsnittlig lønn til adjunkt m/tillegg i <strong>Svelvik</strong><br />
kommune på kroner 553 000 (inkl. sosiale kostnader). Årsaken til at denne<br />
gruppen benyttes skyldes stillingsvernet til den enkelte virksomhetsleder i<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune<br />
4.3.8 FDV-kostnader<br />
Forvaltnings-, drift- og vedlikeholdsutgifter (FDV) defineres som utgifter knyttet til<br />
kommunens kostnader til renhold, energi og vaktmestertjenester. Dette er med<br />
andre ord utgifter kommunen har for å drifte og vedlikeholde de enkelte skolebygg.<br />
Det er besluttet <strong>av</strong> administrasjonen i <strong>Svelvik</strong> kommune at skoler som vurderes<br />
nedlagt ikke skal selges eller beregnes brukt til andre formål på nåværende<br />
tidspunkt. Dette medfører at beregning på reduserte FDV-kostnader for skoler<br />
fremkommer på følgende måte:<br />
FDV-kostnader for siste revisorgodkjente regnskap pr skole – 20 % som ivaretar<br />
minimum <strong>av</strong> strømbehov<br />
For de skoler som mottar elever, vil FDV-kostnaden øke. Det legges til grunn en<br />
økning på 25 % <strong>av</strong> dagens kostnad pr elev som overflyttes ny skole. Følgende<br />
forutsetning legges til grunn pr. alternativ:<br />
Gjennomsnittlig FDV-kostnad pr elev x antall elever som overføres<br />
I lønnsomhetsanalysen beregnes denne kostnaden til å være 25 % <strong>av</strong> kr. 8 579 pr<br />
elev.<br />
Side 26 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.3.9 Skysskostnader<br />
Kommunens økte kostnader til skoleskyss blir synliggjort gjennom<br />
lønnsomhetsanalysene fra kapittel 4, men dette dekker ikke de totale kostnadene.<br />
Regelverket for skoleskyss tilsier at landets kommuner betaler en årlig stykkpris<br />
pr. elev, mens fylkeskommunen har det finansielle ansvaret for å drifte<br />
skolerutene. <strong>Svelvik</strong> kommune betaler i dag 5 700 kroner pr elev. Hvor stor<br />
kostnad fylkeskommunen vil få ved endring <strong>av</strong> <strong>skolestruktur</strong>en blir påvirket <strong>av</strong><br />
antall busser som settes inn og om en utvidelse <strong>av</strong> elevtallet medfører omlegging<br />
eller opprettelse <strong>av</strong> nye bussruter. Dette medfører at samfunnets totale kostnader<br />
ikke vil kunne beregnes på nåværende tidspunkt, men etter samtaler med<br />
Vestviken kollektivtrafikk vil kommunens egenandel utgjøre ca 25 % - 40 % <strong>av</strong> de<br />
totale kostnadene.<br />
4.3.10 Transaksjonskostnader<br />
Iverksettelse <strong>av</strong> de ulike alternativene vil medføre engangskostnader som for<br />
eksempel flytting <strong>av</strong> utstyr, inventar og tilrettelegging <strong>av</strong> IKT. For å ivareta denne<br />
faktoren, beregnes en kostnad pr elev som overflyttes med 2 000 kroner. Faktoren<br />
er anslått skjønnsmessig ut fra erfaringer fra andre kommuner. Reell kostnad kan<br />
variere noe fra de ulike alternativ, og følgende formel blir lagt til grunn for<br />
beregningen:<br />
Antall elever som flyttes X 2 000<br />
4.3.11 Utgifts<strong>endringer</strong> det ikke gjøres beregninger på<br />
Det kan oppstå økte kostnader til SFO og spesialundervisning. Når det gjelder<br />
skolefritidsordningen har kommunen lokaler som ivaretar økt antall barn. Dagens<br />
SFO drives til selvkost og vil mest sannsynlig ikke utgjøre en stor kostnadsøkning<br />
for <strong>Svelvik</strong> kommune.<br />
Hvordan økt elevantall og større skoler vil påvirke behovet for spesialundervisning<br />
er vanskelig å kunne beregne. Utslaget kan variere, men vil ikke kunne beregnes i<br />
forkant <strong>av</strong> en iverksettelse på ny <strong>skolestruktur</strong>. Det er derfor enighet blant både<br />
virksomhetsledere og prosjektgruppe at denne eventuelle utgiftsendringen ikke tas<br />
med i de enkelte lønnsomhetsanalysene.<br />
4.3.12 Salg <strong>av</strong> skolebygg<br />
Ved skolenedleggelse er ikke etterbruk <strong>av</strong> tomme lokaler vurdert i dette prosjektet.<br />
Administrasjonen har gitt uttrykk for at dette først skal vurderes når ny<br />
<strong>skolestruktur</strong> eventuelt blir vedtatt <strong>av</strong> <strong>kommunes</strong>tyret.<br />
Vi vil imidlertid knytte noen kommentarer til salg <strong>av</strong> dagens skolelokaler.<br />
Kommunen har i perioden 2007-2009 gjennomført omfattende påkostninger på<br />
Berger skole og Tangen skole. Totalt har kommunen fått kompensert 14,8<br />
millioner kroner i betalt merverdi<strong>av</strong>gift. Ved et eventuelt salg, vil denne summen<br />
<strong>mulige</strong>ns måtte tilbakebetales til staten. Spørsmålet er hvordan lokalene blir<br />
Side 27 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
disponert i framtiden. For å sikre riktig tolkning <strong>av</strong> regelverket, har PwC innhentet<br />
uttalelse fra Skatt sør som sier:<br />
”Formålet med kompensasjonsordningen er å motvirke konkurransevridninger som<br />
følge <strong>av</strong> merverdi<strong>av</strong>giftssystemet gjennom at det ytes kompensasjon for<br />
merverdi<strong>av</strong>gift for kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle<br />
virksomheter. Ordningen innebærer at merverdi<strong>av</strong>giften ikke vil gi kommunene<br />
motiv til å produsere tjenester med egne ansatte fremfor å kjøpe fra andre.<br />
I den grad bruken <strong>av</strong> bygningene endres til bruk i annen kompensasjonsberettiget<br />
virksomhet i henhold til kompensasjonslovens (kompl) § 2, inntrer ingen<br />
justeringsforpliktelse. Det vil derfor ikke måtte justeres dersom bygningene endres<br />
til bruk <strong>av</strong> kompensasjonsberettiget barnehage i henhold til kompl § 2 bokst<strong>av</strong> d),<br />
interkommunalt foretak, jf bokst<strong>av</strong> b) eller kommunalt foretak.<br />
Skattekontoret antar at det samme gjelder dersom bygningene overdras til andre<br />
<strong>av</strong>giftspliktige næringsdrivende. Bygningene er å anse som et driftsmiddel, hvor<br />
merverdi<strong>av</strong>giften er kompensert og ligger i bygget. Dersom bygningene overdras<br />
til en <strong>av</strong>giftspliktig virksomhet, som dermed overtar justeringsforpliktelsen, vil altså<br />
ingen justering inntreffe.<br />
Fra forskrift (nr 128) om kompensasjon <strong>av</strong> merverdi<strong>av</strong>gift til kommuner,<br />
fylkeskommuner mv § 6 3-ledd 3. pkt. hitsettes:<br />
”Ved justering som følge <strong>av</strong> overdragelse, skal justering foretas samlet for den<br />
resterende del <strong>av</strong> justeringsperioden dersom ikke justeringsforpliktelsen overføres<br />
til mottakeren”.<br />
Skattekontoret antar at justeringsforpliktelsen kan overføres til <strong>av</strong>giftspliktige<br />
virksomheter på lik linje som til kompensasjonsberettigede virksomheter.<br />
I den grad bygningene overdras til andre (private aktører eller AS) som ikke er<br />
<strong>av</strong>giftspliktige, vil det måtte foretas en justering i henhold til kompl § 16, jf<br />
forskriften til kompl § 6 3-ledd.<br />
Dersom bygningene overdras til virksomhet som delvis er<br />
kompensasjonsberettiget/<strong>av</strong>giftspliktig, vil det måtte foretas en prosentvis<br />
fordeling.<br />
Skattekontoret presiserer at uttalelsen er å anse som veiledende, og at den ikke<br />
kan oppfattes som en bindende forhåndsuttalelse.”<br />
Dette medfører at kommunen ikke vil måtte betale tilbake mottatt merverdi<strong>av</strong>gift<br />
hvis:<br />
• Annen kompensasjonsberettiget virksomhet som for eksempel barnehage<br />
eller kommunalt sykehjem blir etablert<br />
• Interkommunalt foretak blir etablert<br />
• Kommunalt foretak blir etablert<br />
Side 28 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
• Annen <strong>av</strong>giftspliktig virksomhet på lik linje som kompensasjonsberettiget<br />
virksomhet kjøper bygget.<br />
I den grad kommunen vurderer å selge bygget til annen <strong>av</strong>giftspliktig virksomhet<br />
anbefaler vi å be om en bindende forhåndsuttalelse fra Skatt sør.<br />
4.4 Økonomiske konsekvenser ved nedleggelse <strong>av</strong> Berger skole<br />
I dette kapitlet vurderes økonomiske konsekvenser ved nedleggelse <strong>av</strong> hele<br />
Berger skole og mellomtrinnet på Berger skole.<br />
4.4.1 Alternativ BE 01 – Nedleggelse <strong>av</strong> Berger skole<br />
Lønnsomhetsanalyse:<br />
Ved å ta utgangspunkt i forutsetningene gitt i kapittel 3 og<br />
befolkningsfremskrivningen gitt fra vedlegg 1, er følgende lønnsomhetsanalyse<br />
frem mot 2015 utarbeidet. Det er for inneværende år beregnet en innsparing med<br />
effekt fra august måned.<br />
BE 1 - Berger legges ned<br />
Antall Gj.lønn<br />
Besparelse<br />
2010<br />
Besparelse<br />
2011<br />
Besparelse<br />
2012<br />
Besparelse<br />
2013<br />
Besparelse<br />
2014<br />
Besparelse<br />
2015<br />
Reduksjon i antall klasser 531 393,2 664 241 1 594 180 1 062 786 -531 393 1 062 786 2 125 573<br />
Endring, adm.ressurs, 0,5 407 198 84 833 203 599 203 599 203 599 203 599 203 599<br />
Endringer, virksomhetsleder 0,0 553 935 0 0 0 0 0 0<br />
Totalt endring, lønnskostnader 749 074 1 797 778 1 266 385 -327 794 1 266 385 2 329 172<br />
FDV kostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Tot.beløp<br />
Totale kostnader 1 053 022 1,00 1 053 022<br />
Minimun strøm og annet renhold 1 053 022 -0,20 0 -210 604<br />
Økte FDV for skole som får flere elever 103 -8 579 25 % -220 909 258 962 621 508 621 508 621 508 621 508 621 508<br />
Transaksjonskostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Antall elever Tot.beløp<br />
Flyttekostnader 103 2 000,00 -206 000 -206 000<br />
Skyssutgifter<br />
Ant.med kr<strong>av</strong><br />
på skyss Sats<br />
Skyssutgifter 103 5758 -593 074 -247 114 -652 381 -652 381 -652 381 -652 381 -652 381<br />
Utbyggingskostnader Antall m² Kostnad pr m² Sats<br />
Sum besparelse (- er besparelse og +<br />
er økt kostnad) 1 000 30000 0 0 0<br />
Sum besparelse 554 922 1 766 905 1 235 512 -358 667 1 235 512 2 298 299<br />
tabell 4 - lønnsomhetsanalyse alt BE 01<br />
Side 29 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Sensitivitetsanalyse:<br />
Ved utarbeidelse <strong>av</strong> en sensitivitetsanalyse tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhetsanalysen. Ved å endre en og en variabel viser oversikten hvilke<br />
faktorer som gir størst utslag og hva alternativ nåverdi vil bli hvis de enkelte<br />
faktorer endres med opptil 20 %. I denne analysen tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhet for regnskapsåret 2011.<br />
Sensitivitetsanalyse, BE 01<br />
2 500 000<br />
2 000 000<br />
1 500 000<br />
1 000 000<br />
500 000<br />
0<br />
-20 % -10 % 0 10 % 20 %<br />
figur 12 - sensitivitetsanalyse alt BE 01<br />
Lønn FDV Skysskostnader<br />
Elevtallsframskrivning:<br />
Elevtallsframskrivningen viser hvor mange elever det vil være på den enkelte<br />
skole frem til skoleåret 2015/2016 ved foreslått <strong>skolestruktur</strong>alternativ.<br />
Elevtallsframskrivning, BE 01<br />
Nedleggelse <strong>av</strong> Berger skole<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Skoleår<br />
figur 13 - elevtallsfremskrivning alt. BE 01<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Side 30 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.4.2 Alternativ BE 02 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet (5-7), Berger skole<br />
Lønnsomhetsanalyse:<br />
Ved å ta utgangspunkt i forutsetningene gitt i kapittel 3 og<br />
befolkningsfremskrivningen gitt fra vedlegg 1, er følgende lønnsomhetsanalyse<br />
frem mot 2015 utarbeidet. Det er for inneværende år beregnet en innsparing med<br />
effekt fra august måned.<br />
BE 2 - Mellomtrinnet på Berger legges ned<br />
Antall Gj.lønn<br />
Besparelse<br />
2010<br />
Besparelse<br />
2011<br />
Besparelse<br />
2012<br />
Besparelse<br />
2013<br />
Besparelse<br />
2014<br />
Besparelse<br />
2015<br />
Reduksjon i antall klasser 531 393,2 442 828 531 393 531 393 531 393 531 393 531 393<br />
Endring, adm.ressurs, 0,3 407 198 42 416 42 416 42 416 42 416 42 416 42 416<br />
Endringer, virksomhetsleder 0,0 553 935 0 0 0 0 0 0<br />
Totalt endring, lønnskostnader 485 244 573 810 573 810 573 810 573 810 573 810<br />
FDV kostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Tot.beløp<br />
Totale kostnader 1,00 0<br />
Minimun strøm og annet renhold -0,20 0 0 0 0 0 0 0 0<br />
Transaksjonskostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Antall elever Tot.beløp<br />
Flyttekostnader 44 2 000,00 -88 000 -88 000<br />
Skyssutgifter<br />
Ant.med kr<strong>av</strong><br />
på skyss Sats<br />
Skyssutgifter 44 5758 -253 352 -105 563 253 352 253 352 253 352 253 352 253 352<br />
Utbyggingskostnader Antall m² Kostnad pr m² Sats<br />
Sum besparelse (- er besparelse og +<br />
er økt kostnad) 1 000 30000 0 0 0<br />
Sum besparelse 291 681 827 162 827 162 827 162 827 162 827 162<br />
tabell 5 - Lønnsomhetsanalyse, alt. BE 02<br />
Sensitivitetsanalyse:<br />
Ved utarbeidelse <strong>av</strong> en sensitivitetsanalyse tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhetsanalysen. Ved å manipulere en og en variabel viser oversikten hvilke<br />
faktorer som gir størst utslag og hva alternativ nåverdi vil bli hvis de enkelte<br />
faktorer endres med opptil 20 %. I denne analysen tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhet for regnskapsåret 2011.<br />
1 200 000<br />
1 000 000<br />
800 000<br />
600 000<br />
400 000<br />
200 000<br />
0<br />
-20 % -10 % 0 10 % 20 %<br />
Lønn FDV Skysskostnader<br />
figur 14 - sensitivitetsanalyse, alt. BE 02<br />
Side 31 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Elevtallsframskrivning:<br />
Elevtallsframskrivningen viser hvor mange elever det vil være på den enkelte<br />
skole frem til skoleåret 2015/2016 ved foreslått <strong>skolestruktur</strong>alternativ.<br />
Elevtallsframskrivning, BE 02<br />
Nedelggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet, Berger skole<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Skoleår<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
figur 15 - elevtallsfremskrivning, alt. BE 02<br />
Side 32 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.5 Økonomiske konsekvenser ved nedleggelse <strong>av</strong> Ebbestad<br />
skole<br />
I dette kapitlet vurderes de økonomiske konsekvensene ved nedleggelse <strong>av</strong> hele<br />
Ebbestad skole og mellomtrinnet på Ebbestad skole.<br />
4.5.1 Alternativ EB 1 – Nedleggelse <strong>av</strong> hele skolen<br />
Lønnsomhetsanalyse:<br />
Ved å ta utgangspunkt i forutsetningene gitt i kapittel 3 og<br />
befolkningsfremskrivningen gitt fra vedlegg 1, er følgende lønnsomhetsanalyse<br />
frem mot 2015 utarbeidet. Det er for inneværende år beregnet en innsparing med<br />
effekt fra august måned.<br />
EB 2 - Ebbestad legges ned<br />
Antall<br />
Gj.lønn<br />
Besparelse<br />
2010<br />
Besparelse<br />
2011<br />
Besparelse<br />
2012<br />
Besparelse<br />
2013<br />
Besparelse<br />
2014<br />
Besparelse<br />
2015<br />
Reduksjon i antall klasser 531 393 442 828 1 062 786 1 062 786 1 062 786 531 393 1 062 786<br />
Endring, adm.ressurs, 0,5 407 198 84 833 84 833 84 833 84 833 84 833 84 833<br />
Endringer, virksomhetsleder 1,0 553 935 230 806 230 806 230 806 230 806 230 806 230 806<br />
Totalt endring, lønnskostnader 758 467 1 378 425 1 378 425 1 378 425 847 032 1 378 425<br />
FDV kostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Tot.beløp<br />
Totale kostnader 1 549 544 1 1 549 544<br />
Minimun strøm og annet renhold 1 549 544 0 0 -309 909<br />
Økte FDV for skole som får flere elever 173 -8 579 25 % -371 042 361 914 868 593 868 593 868 593 868 593 868 593<br />
Transaksjonskostnader Antall elever Faktor Antall elever Tot.beløp<br />
Flyttekostnader 173 2 000 0 -346 000<br />
Skyssutgifter<br />
Ant.med kr<strong>av</strong><br />
på skyss<br />
Sats<br />
Skyssutgifter 5 758 0 0 0 0 0 0 0<br />
Utbyggingskostnader Antall m² Kostnad pr m² Sats<br />
Sum besparelse (- er besparelse og +<br />
er økt kostnad) 1 000 30 000 0 0 0<br />
Sum besparelse 774 381 2 247 019 2 247 019 2 247 019 1 715 626 2 247 019<br />
tabell 6 - lønnsomhetsanalyse, alt. EB 01<br />
Side 33 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Sensitivitetsanalyse:<br />
Ved utarbeidelse <strong>av</strong> en sensitivitetsanalyse tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhetsanalysen. Ved å manipulere en og en variabel viser oversikten hvilke<br />
faktorer som gir størst utslag og hva alternativ nåverdi vil bli hvis de enkelte<br />
faktorer endres med opptil 20 %. I denne analysen tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhet for regnskapsåret 2011.<br />
Sensitivitetsanalyse, EB 01<br />
3 000 000<br />
2 500 000<br />
2 000 000<br />
1 500 000<br />
1 000 000<br />
500 000<br />
0<br />
-20 % -10 % 0 10 % 20 %<br />
figur 16 - sensitivitetsanalyse, alt. EB 01<br />
Lønn FDV Skysskostnader<br />
Elevtallsframskrivning:<br />
Elevtallsframskrivningen viser hvor mange elever det vil være på den enkelte<br />
skole frem til skoleåret 2015/2016 ved foreslått <strong>skolestruktur</strong>alternativ.<br />
Elevtallsframskrivning, EB 01<br />
Nedleggelse <strong>av</strong> Ebbestad skole<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Skoleår<br />
figur 17 - elevtallsfremskrivning, alt. EB 01<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Side 34 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.5.2 Alternativ EB 2 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet (5-7)<br />
Lønnsomhetsanalyse:<br />
Ved å ta utgangspunkt i forutsetningene gitt i kapittel 3 og<br />
befolkningsfremskrivningen gitt fra vedlegg 1, er følgende lønnsomhetsanalyse<br />
frem mot 2015 utarbeidet. Det er for inneværende år beregnet en innsparing med<br />
effekt fra august måned.<br />
EB 2 - Mellomtrinnet på Ebbestad legges ned<br />
Antall Gj.lønn<br />
Besparelse<br />
2010<br />
Besparelse<br />
2011<br />
Besparelse<br />
2012<br />
Besparelse<br />
2013<br />
Besparelse<br />
2014<br />
Besparelse<br />
2015<br />
Reduksjon i antall klasser 531 393,2 221 414 1 062 786 531 393 531 393 531 393 531 393<br />
Endring, adm.ressurs, 0,5 407 198 84 833 203 599 203 599 203 599 203 599 203 599<br />
Endringer, virksomhetsleder 0,0 553 935 0 0 0 0 0 0<br />
Totalt endring, lønnskostnader 306 247 1 266 385 734 992 734 992 734 992 734 992<br />
FDV kostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Tot.beløp<br />
Totale kostnader 1,00 0<br />
Minimun strøm og annet renhold -0,20 0 0 0 0 0 0 0 0<br />
Transaksjonskostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Antall elever Tot.beløp<br />
Flyttekostnader 79 2 000,00 -158 000 -158 000<br />
Skyssutgifter<br />
Ant.med kr<strong>av</strong><br />
på skyss Sats<br />
Skyssutgifter 5758 0 0 0 0 0 0 0<br />
Utbyggingskostnader Antall m² Kostnad pr m² Sats<br />
Sum besparelse (- er besparelse og +<br />
er økt kostnad) 1 000 30000 4,00 % 0 0<br />
Sum besparelse 148 247 1 266 385 734 992 734 992 734 992 734 992<br />
tabell 7 - lønnsomhetsanalyse, alt. EB 02<br />
Side 35 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Sensitivitetsanalyse:<br />
Ved utarbeidelse <strong>av</strong> en sensitivitetsanalyse tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhetsanalysen. Ved å manipulere en og en variabel viser oversikten hvilke<br />
faktorer som gir størst utslag og hva alternativ nåverdi vil bli hvis de enkelte<br />
faktorer endres med opptil 20 %. I denne analysen tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhet for regnskapsåret 2011.<br />
Sensitivitetsanalyse, EB 2<br />
1 600 000<br />
1 400 000<br />
1 200 000<br />
1 000 000<br />
800 000<br />
600 000<br />
400 000<br />
200 000<br />
0<br />
-20 % -10 % 0 10 % 20 %<br />
figur 18 - sensitivitetsanalyse, alt. EB 02<br />
Lønn FDV Skysskostnader<br />
Elevtallsframskrivning:<br />
Elevtallsframskrivningen viser hvor mange elever det vil være på den enkelte<br />
skole frem til skoleåret 2015/2016 ved foreslått <strong>skolestruktur</strong>alternativ.<br />
Elevtallsframskrvning, EB 02<br />
Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet på Ebbestad skole<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Skoleår<br />
figur 19 - elevtallsfremskrivning, alt. EB 02<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Side 36 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.6 Økonomiske konsekvenser ved nedleggelse <strong>av</strong> Tangen skole<br />
I dette kapitlet vurderes de økonomiske konsekvensene ved nedleggelse <strong>av</strong> hele<br />
Tangen skole og mellomtrinnet på Tangen skole.<br />
4.6.1 Alternativ TA 1 – Nedleggelse <strong>av</strong> hele skolen<br />
Lønnsomhetsanalyse:<br />
Ved å ta utgangspunkt i forutsetningene gitt i kapittel 3 og<br />
befolkningsfremskrivningen gitt fra vedlegg 1, er følgende lønnsomhetsanalyse<br />
frem mot 2015 utarbeidet. Det er for inneværende år beregnet en innsparing med<br />
effekt fra august måned.<br />
TA 1 - Tangen legges ned<br />
Antall Gj.lønn<br />
Besparelse<br />
2010<br />
Besparelse<br />
2011<br />
Besparelse<br />
2012<br />
Besparelse<br />
2013<br />
Besparelse<br />
2014<br />
Besparelse<br />
2015<br />
Reduksjon i antall klasser 531 393 664 241 1 062 786 1 062 786 1 062 786 1 062 786 1 062 786<br />
Endring, adm.ressurs, 0,5 407 198 84 833 203 599 203 599 203 599 203 599 203 599<br />
Endringer, virksomhetsleder 0,8 553 935 184 645 443 148 443 148 443 148 443 148 443 148<br />
Totalt endring, lønnskostnader 933 719 1 709 533 1 709 533 1 709 533 1 709 533 1 709 533<br />
FDV kostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Tot.beløp<br />
Totale kostnader 1 255 467 1,0 1 255 467<br />
Minimun strøm og annet renhold 1 255 467 -0,2 0 -251 093<br />
Økte FDV for skole som får flere elever 103 -8 579 25 % -220 909 326 443 783 464 783 464 783 464 783 464 783 464<br />
Transaksjonskostnader Antall elever Faktor Antall elever Tot.beløp<br />
Flyttekostnader 103 2 000 0 -206 000<br />
Skyssutgifter<br />
Ant.med kr<strong>av</strong><br />
på skyss<br />
Sats<br />
Skyssutgifter 103 5 758 0 -247 114 -593 074 -593 074 -593 074 -593 074 -593 074<br />
Utbyggingskostnader Antall m² Kostnad pr m² Sats<br />
Sum besparelse (- er besparelse og +<br />
er økt kostnad) 1 000 30 000 0 0 0<br />
Sum besparelse 807 049 1 899 924 1 899 924 1 899 924 1 899 924 1 899 924<br />
tabell 8 - lønnsomhetsanalyse, alt. TA 01<br />
Side 37 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Sensitivitetsanalyse:<br />
Ved utarbeidelse <strong>av</strong> en sensitivitetsanalyse tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhetsanalysen. Ved å manipulere en og en variabel viser oversikten hvilke<br />
faktorer som gir størst utslag og hva alternativ nåverdi vil bli hvis de enkelte<br />
faktorer endres med opptil 20 %. I denne analysen tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhet for regnskapsåret 2011.<br />
Sensitivitetsanalyse, TA 01<br />
2 500 000<br />
2 000 000<br />
1 500 000<br />
1 000 000<br />
500 000<br />
0<br />
-20 % -10 % 0 10 % 20 %<br />
figur 20 - sensitivitetsanalyse, TA 01<br />
Lønn FDV Skysskostnader<br />
Elevtallsframskrivning:<br />
Elevtallsframskrivningen viser hvor mange elever det vil være på den enkelte<br />
skole frem til skoleåret 2015/2016 ved foreslått <strong>skolestruktur</strong>alternativ.<br />
Elevtallsframskrivning, TA 01<br />
Nedleggelse <strong>av</strong> Tangen skole<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Skoleår<br />
figur 21 - elevtallsfremskrivning, alt. TA 01<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Side 38 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.6.2 Alternativ TA 2 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet (5-7)<br />
Lønnsomhetsanalyse:<br />
Ved å ta utgangspunkt i forutsetningene gitt i kapittel 3 og<br />
befolkningsfremskrivningen gitt fra vedlegg 1, er følgende lønnsomhetsanalyse<br />
frem mot 2015 utarbeidet. Det er for inneværende år beregnet en innsparing med<br />
effekt fra august måned.<br />
TA 2 - Mellomtrinnet på Tangen legges ned<br />
Antall Gj.lønn<br />
Besparelse<br />
2010<br />
Besparelse<br />
2011<br />
Besparelse<br />
2012<br />
Besparelse<br />
2013<br />
Besparelse<br />
2014<br />
Besparelse<br />
2015<br />
Reduksjon i antall klasser 531 393,2 442 828 531 393 531 393 531 393 1 062 786 531 393<br />
Endring, adm.ressurs, 0,3 407 198 42 416 42 416 42 416 42 416 42 416 42 416<br />
Endringer, virksomhetsleder 0,0 553 935 0 0 0 0 0 0<br />
Totalt endring, lønnskostnader 485 244 573 810 573 810 573 810 1 105 203 573 810<br />
FDV kostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Tot.beløp<br />
Totale kostnader 1 239 299 1,00<br />
Minimun strøm og annet renhold 1 239 299 -0,20 0 0 0 0 0 0 0<br />
Dagens<br />
Transaksjonskostnader<br />
kostnad Faktor Tot.beløp<br />
Flyttekostnader 51 2 000,00 -102 000 -102 000<br />
Skyssutgifter<br />
Ant.med kr<strong>av</strong><br />
på skyss Sats<br />
Skyssutgifter 51 5758 -293 658 -122 358 -323 024 -323 024 -323 024 -323 024 -323 024<br />
Utbyggingskostnader Antall m² Kostnad pr m² Sats<br />
Sum besparelse (- er besparelse og +<br />
er økt kostnad) 1 000 30000 0 0 0<br />
Sum besparelse 260 887 250 786 250 786 250 786 782 179 250 786<br />
tabell 9 - lønnsomhetsanalyse, alt. TA 02<br />
Side 39 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Sensitivitetsanalyse:<br />
Ved utarbeidelse <strong>av</strong> en sensitivitetsanalyse tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhetsanalysen. Ved å manipulere en og en variabel viser oversikten hvilke<br />
faktorer som gir størst utslag og hva alternativ nåverdi vil bli hvis de enkelte<br />
faktorer endres med opptil 20 %. I denne analysen tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhet for regnskapsåret 2011.<br />
Sensitivitetsanalyse, TA 2<br />
500 000<br />
400 000<br />
300 000<br />
200 000<br />
100 000<br />
0<br />
-20 % -10 % 0 10 % 20 %<br />
figur 22 - sensitivitetsanalyse, alt. TA 2<br />
Lønn FDV Skysskostnader<br />
Elevtallsframskrivning:<br />
Elevtallsframskrivningen viser hvor mange elever det vil være på den enkelte<br />
skole frem til skoleåret 2015/2016 ved foreslått <strong>skolestruktur</strong>alternativ.<br />
Elevtallsframskrivning, TA 02<br />
Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet på Tangen skole<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Skoleår<br />
figur 23 - elevtallsfremskrivning, alt. TA 02<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Side 40 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.7 Økonomiske konsekvenser ved nedleggelse <strong>av</strong> Tømmerås<br />
skole<br />
I dette kapitlet vurderes de økonomiske konsekvensene ved nedleggelse <strong>av</strong> hele<br />
Tømmerås skole og mellomtrinnet på Tømmerås skole.<br />
4.7.1 Alternativ TØ 1 – Nedleggelse <strong>av</strong> hele skolen<br />
Lønnsomhetsanalyse:<br />
Ved å ta utgangspunkt i forutsetningene gitt i kapittel 3 og<br />
befolkningsfremskrivningen gitt fra vedlegg 1, er følgende lønnsomhetsanalyse<br />
frem mot 2015 utarbeidet. Det er for inneværende år beregnet en innsparing med<br />
effekt fra august måned.<br />
TØ 1 - Nedleggelse <strong>av</strong> Tømmerås skole<br />
Antall<br />
Gj.lønn<br />
Besparelse<br />
2010<br />
Besparelse<br />
2011<br />
Besparelse<br />
2012<br />
Besparelse<br />
2013<br />
Besparelse<br />
2014<br />
Besparelse<br />
2015<br />
Reduksjon i antall klasser 531 393 221 414 0 1 062 786 531 393 531 395 1 062 786<br />
Endring, adm.ressurs, 0,5 407 198 84 833 203 599 203 599 203 599 203 599 203 599<br />
Endringer, virksomhetsleder 1,0 553 935 230 806 553 935 553 935 553 935 553 935 553 935<br />
Totalt endring, lønnskostnader 537 053 757 534 1 820 320 1 288 927 1 288 929 1 820 320<br />
FDV kostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Tot.beløp<br />
Totale kostnader 1 239 299 1 1 239 299<br />
Minimun strøm og annet renhold 1 239 299 0 0 -247 860<br />
Økte FDV for skole som får flere elever 182 -8 579 25 % -390 345 250 456 601 095 250 456 601 095 250 456 601 095<br />
Transaksjonskostnader Antall elever Faktor Tot.beløp<br />
Flyttekostnader 182 2 000 -364 000 -364 000<br />
Skyssutgifter<br />
Ant.med kr<strong>av</strong><br />
på skyss<br />
Sats<br />
Skyssutgifter 95 5 758 0 -227 921 -547 010 -547 010 -547 010 -547 010 -547 010<br />
Utbyggingskostnader Antall m² Kostnad pr m² Sats<br />
Sum besparelse (- er besparelse og +<br />
er økt kostnad) 1 000 30 000 0 0 0<br />
Sum besparelse 195 588 811 619 1 523 766 1 343 012 992 375 1 874 405<br />
tabell 10 - lønnsomhetsanalyse, alt. TØ 01<br />
Side 41 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Sensitivitetsanalyse:<br />
Ved utarbeidelse <strong>av</strong> en sensitivitetsanalyse tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhetsanalysen. Ved å manipulere en og en variabel viser oversikten hvilke<br />
faktorer som gir størst utslag og hva alternativ nåverdi vil bli hvis de enkelte<br />
faktorer endres med opptil 20 %. I denne analysen tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhet for regnskapsåret 2011.<br />
Sensitivitetsanalyse, TØ 01<br />
2 000 000<br />
1 500 000<br />
1 000 000<br />
500 000<br />
0<br />
-20 % -10 % 0 10 % 20 %<br />
figur 24 - sensitivitetsanalyse, alt. TØ 01<br />
Lønn FDV Skysskostnader<br />
Elevtallsframskrivning:<br />
Elevtallsframskrivningen viser hvor mange elever det vil være på den enkelte<br />
skole frem til skoleåret 2015/2016 ved foreslått <strong>skolestruktur</strong>alternativ.<br />
Elevtallsframskrvning, TØ 01<br />
Nedleggelse <strong>av</strong> Tømmerås skole<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Skoleår<br />
figur 25 - elevtallsfremskrivning, alt. TØ 01<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Side 42 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.7.2 Alternativ TØ 2 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet (5-7)<br />
Ved å ta utgangspunkt i forutsetningene gitt i kapittel 3 og<br />
befolkningsfremskrivningen gitt fra vedlegg 1, er følgende lønnsomhetsanalyse<br />
frem mot 2015 utarbeidet. Det er for inneværende år beregnet en innsparing med<br />
effekt fra august måned.<br />
T2 - Mellomtrinnet på Tømmerås legges ned<br />
Antall Gj.lønn<br />
Besparelse<br />
2010<br />
Besparelse<br />
2011<br />
Besparelse<br />
2012<br />
Besparelse<br />
2013<br />
Besparelse<br />
2014<br />
Besparelse<br />
2015<br />
Reduksjon i antall klasser 531 393,2 221 414 -531 393 0 0 531 393 531 393<br />
Endring, adm.ressurs, 0,5 407 198 84 833 203 599 203 599 203 599 203 599 203 599<br />
Endringer, virksomhetsleder 1,0 553 935 230 806 553 935 553 935 553 935 553 935 553 935<br />
Totalt endring, lønnskostnader 537 053 226 141 757 534 757 534 1 288 927 1 288 927<br />
FDV kostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Tot.beløp<br />
Totale kostnader 1,00 0<br />
Minimun strøm og annet renhold -0,20 0 0 0 0 0 0 0 0<br />
Transaksjonskostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Antall elever Tot.beløp<br />
Flyttekostnader 33 2 000,00 -66 000 -66 000<br />
Skyssutgifter<br />
Ant.med kr<strong>av</strong><br />
på skyss Sats<br />
Skyssutgifter 33 5758 -190 014 -79 173 -209 015 -209 015 -209 015 -209 015 -209 015<br />
Utbyggingskostnader Antall m² Kostnad pr m² Sats<br />
Sum besparelse (- er besparelse og +<br />
er økt kostnad) 1 000 30000 4,00 % 0 0<br />
Sum besparelse 391 880 17 125 548 518 548 518 1 079 912 1 079 912<br />
tabell 11 - lønnsomhetsanalyse, alt. TØ 02<br />
Sensitivitetsanalyse:<br />
Ved utarbeidelse <strong>av</strong> en sensitivitetsanalyse tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhetsanalysen. Ved å manipulere en og en variabel viser oversikten hvilke<br />
faktorer som gir størst utslag og hva alternativ nåverdi vil bli hvis de enkelte<br />
faktorer endres med opptil 20 %. I denne analysen tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhet for regnskapsåret 2011.<br />
Side 43 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Sensitivitetsanalyse, TØ 2<br />
100 000<br />
80 000<br />
60 000<br />
40 000<br />
20 000<br />
0<br />
-20 000<br />
-20 % -10 % 0 10 % 20 %<br />
figur 26 - sensitivitetsanalyse, alt. TØ 02<br />
Lønn FDV Skysskostnader<br />
Elevtallsframskrivning:<br />
Elevtallsframskrivningen viser hvor mange elever det vil være på den enkelte<br />
skole frem til skoleåret 2015/2016 ved foreslått <strong>skolestruktur</strong>alternativ.<br />
Elevtallsframskrvning, TØ 2<br />
Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet på Tømmerås skole<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Skoleår<br />
figur 27 - elevtallsfremskrivning, alt. TØ 02<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Side 44 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.8 Økonomiske konsekvenser ved nedleggelse <strong>av</strong> Berger skole og<br />
Tangen skole<br />
I dette kapitlet vurderes de økonomiske konsekvensene ved nedleggelse <strong>av</strong> hele<br />
Berger og Tangen skole og mellomtrinnet på Berger og Tangen skole.<br />
4.8.1 Alternativ BT 1 – Nedleggelse <strong>av</strong> hele skolen<br />
Lønnsomhetsanalyse:<br />
Ved å ta utgangspunkt i forutsetningene gitt i kapittel 3 og<br />
befolkningsfremskrivningen gitt fra vedlegg 1, er følgende lønnsomhetsanalyse<br />
frem mot 2015 utarbeidet. Det er for inneværende år beregnet en innsparing med<br />
effekt fra august måned.<br />
BT 1 - Berger og Tangen legges ned<br />
Antall Gj.lønn<br />
Besparelse<br />
2010<br />
Besparelse<br />
2011<br />
Besparelse<br />
2012<br />
Besparelse<br />
2013<br />
Besparelse<br />
2014<br />
Besparelse<br />
2015<br />
Reduksjon i antall klasser 531 393,2 885 655 2 656 966 2 656 966 3 188 359 3 188 359 3 719 752<br />
Endring, adm.ressurs, 1,0 407 198 169 666 407 198 407 198 407 198 407 198 407 198<br />
Endringer, virksomhetsleder 1,6 553 935 369 290 886 296 886 296 886 296 886 296 886 296<br />
Totalt endring, lønnskostnader 1 424 611 3 950 460 3 950 460 4 481 853 4 481 853 5 013 246<br />
FDV kostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Tot.beløp<br />
Totale kostnader 2 308 489 1,00 2 308 489<br />
Minimun strøm og annet renhold 2 308 489 -0,20 0 -461 698<br />
Økte FDV for skole som får flere elever 206 -8 579 25 % -441 819 585 405 1 404 973 1 404 973 1 404 973 1 404 973 1 404 973<br />
Transaksjonskostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Antall elever Tot.beløp<br />
Flyttekostnader 206 2 000,00 -412 000 -412 000<br />
Skyssutgifter<br />
Ant.med kr<strong>av</strong><br />
på skyss Sats<br />
Skyssutgifter 206 5758 -1 186 148 -494 228 -1 304 763 -1 304 763 -1 304 763 -1 304 763 -1 304 763<br />
Utbyggingskostnader Antall m² Kostnad pr m² Sats<br />
Sum besparelse (- er besparelse og +<br />
er økt kostnad) 1 000 30000 4,00 % 0 0<br />
Sum besparelse 1 103 788 4 050 669 4 050 669 4 582 063 4 582 063 5 113 456<br />
tabell 12 - lønnsomhetsanalyse, alt. BT 01<br />
Side 45 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Sensitivitetsanalyse:<br />
Ved utarbeidelse <strong>av</strong> en sensitivitetsanalyse tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhetsanalysen. Ved å manipulere en og en variabel viser oversikten hvilke<br />
faktorer som gir størst utslag og hva alternativ nåverdi vil bli hvis de enkelte<br />
faktorer endres med opptil 20 %. I denne analysen tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhet for regnskapsåret 2011.<br />
Sensitivitetsanalyse, BT 1<br />
7 000 000<br />
6 000 000<br />
5 000 000<br />
4 000 000<br />
3 000 000<br />
2 000 000<br />
1 000 000<br />
0<br />
-20 % -10 % 0 10 % 20 %<br />
figur 28 - sensitivitetsanalyse, alt. BT 01<br />
Lønn FDV Skysskostnader<br />
Elevtallsframskrivning:<br />
Elevtallsframskrivningen viser hvor mange elever det vil være på den enkelte<br />
skole frem til skoleåret 2015/2016 ved foreslått <strong>skolestruktur</strong>alternativ.<br />
Elevtallsframskrivning, BT 01<br />
Nedleggelse <strong>av</strong> Berger skole og Tangen skole<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Skoleår<br />
figur 29 - elevtallsfremskrivning, alt. BT 01<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Side 46 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.8.2 Alternativ BT 2 – Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet (5-7)<br />
Lønnsomhetsanalyse:<br />
Ved å ta utgangspunkt i forutsetningene gitt i kapittel 3 og<br />
befolkningsfremskrivningen gitt fra vedlegg 1, er følgende lønnsomhetsanalyse<br />
frem mot 2015 utarbeidet. Det er for inneværende år beregnet en innsparing med<br />
effekt fra august måned.<br />
BT 2 - Mellomtrinnet på Berger og Tangen legges ned<br />
Antall Gj.lønn<br />
Besparelse<br />
2010<br />
Besparelse<br />
2011<br />
Besparelse<br />
2012<br />
Besparelse<br />
2013<br />
Besparelse<br />
2014<br />
Besparelse<br />
2015<br />
Reduksjon i antall klasser 531 393,2 442 828 531 393 1 062 786 1 062 786 1 594 180 1 062 786<br />
Endring, merkantil ressurs 0,3 407 198 16 967 101 799 101 799 101 799 101 799 101 799<br />
Endringer, virksomhetsleder 0,0 553 935 0 0 0 0 0 0<br />
Totalt endring, lønnskostnader 459 794 633 193 1 164 586 1 164 586 1 695 979 1 164 586<br />
FDV kostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Tot.beløp<br />
Totale kostnader 1,00 0<br />
Minimun strøm og annet renhold -0,20 0 0 0 0 0 0 0 0<br />
Transaksjonskostnader<br />
Dagens<br />
kostnad Faktor Antall elever Tot.beløp<br />
Flyttekostnader 95 2 000,00 -190 000 -190 000 0 0 0 0 0<br />
Skyssutgifter<br />
Ant.med kr<strong>av</strong><br />
på skyss Sats<br />
Skyssutgifter 95 5758 -547 010 -227 921 -601 711 -601 711 -601 711 -601 711 -601 711<br />
Utbyggingskostnader Antall m² Kostnad pr m² Sats<br />
Sum besparelse (- er besparelse og +<br />
er økt kostnad) 1 000 30000 4,00 % 0 0<br />
Sum besparelse 41 873 31 482 562 875 562 875 1 094 268 562 875<br />
tabell 13 - lønnsomhetsanalyse, alt. BT 02<br />
Sensitivitetsanalyse<br />
Ved utarbeidelse <strong>av</strong> en sensitivitetsanalyse tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhetsanalysen. Ved å manipulere en og en variabel viser oversikten hvilke<br />
faktorer som gir størst utslag og hva alternativ nåverdi vil bli hvis de enkelte<br />
faktorer endres med opptil 20 %. I denne analysen tas det utgangspunkt i<br />
lønnsomhet for regnskapsåret 2011.<br />
Side 47 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Sensitivitetsanalyse, BT 2<br />
250 000<br />
200 000<br />
150 000<br />
100 000<br />
50 000<br />
0<br />
-50 000<br />
-100 000<br />
-20 % -10 % 0 10 % 20 %<br />
figur 30 - sensitivitetsanalyse, alt. BT 02<br />
Lønn FDV Skysskostnader<br />
Elevtallsframskrivning<br />
Elevtallsframskrivningen viser hvor mange elever det vil være på den enkelte<br />
skole frem til skoleåret 2015/2016 ved foreslått <strong>skolestruktur</strong>alternativ.<br />
Elevtallsframskrivning BT 02<br />
Nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet på Berger skole og Tangen skole<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016<br />
Skoleår<br />
figur 31 - elevtallsfremskrivning, alt. BT 02<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Side 48 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
4.9 Oppsummering <strong>av</strong> økonomiske lønnsomhetsanalyser<br />
Alternative <strong>skolestruktur</strong>er:<br />
For å vurdere de alternative <strong>skolestruktur</strong>ene, har ikke kommunen noe<br />
ressursfordelingssystem, og det er dermed gjennomført manuelle beregninger<br />
med tilhørende forutsetninger, jf. kapittel 3. På dette grunnlaget oppsummeres<br />
lønnsomhetsanalysene som følger:<br />
Besparelse Besparelse Besparelse Besparelse Besparelse<br />
2010 2011 2012 2013 2014<br />
Besparelse<br />
2015<br />
TØ 1 - Tømmerås legges ned 195 588 811 619 1 523 766 1 343 012 992 375 1 874 405<br />
EB 1 - Ebbestad legges ned 774 381 2 247 019 2 247 019 2 247 019 1 715 626 2 247 019<br />
TA 1 - Tangen legges ned 807 049 1 899 924 1 899 924 1 899 924 1 899 924 1 899 924<br />
BE 1 - Berger legges ned 554 922 1 766 905 1 235 512 -358 667 1 235 512 2 298 299<br />
BT 1 - Berger og Tangen legges ned 1 103 788 4 050 669 4 050 669 4 582 063 4 582 063 5 113 456<br />
TØ 2 - Mellomtrinnet på Tømmerås legges ned 391 880 17 125 548 518 548 518 1 079 912 1 079 912<br />
EB 2 - Mellomtrinnet på Ebbestad legges ned 148 247 1 266 385 734 992 734 992 734 992 734 992<br />
TA 2 - Mellomtrinnet på Tangen legges ned 260 887 250 786 250 786 250 786 782 179 250 786<br />
BE 2 - Mellomtrinnet på Berger legges ned 291 681 827 162 827 162 827 162 827 162 827 162<br />
BT 2 - Mellomtrinnet på Berger og Tangen legges ned 41 873 31 482 562 875 562 875 1 094 268<br />
tabell 14 - lønnsomhetsanalyse, oppsummering<br />
562 875<br />
De økonomiske analysene synliggjør størst innsparing ved alternativ BT 1 hvor<br />
Berger skole og Tangen skole legges ned og elever overføres til Tømmerås og<br />
Ebbestad skole.<br />
Side 49 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
5 Kvalitet i opplæringstjenestene<br />
Hva betyr det å ha kvalitet i opplæringstjenestene, og hvem er de viktigste<br />
aktørene for å sikre at elevene får et skoletilbud som legger til rette for at alle lærer<br />
mest mulig ut fra sine forutsetninger og kompetansemålene i læreplanen? Det er<br />
et afrikansk ordtak sier at ”det trengs en hel landsby for å oppdra et barn”, og sett i<br />
et elevperspektiv er det helt grunnleggende å ha gode familiære og fagrelaterte<br />
relasjoner. Av den grunn kan vi si at både foresatte, slektninger, venner,<br />
elevassistenter, vaktmestere, helsesøster, pedagogisk psykologisk<br />
rådgivningstjeneste, rådgivere, lærere og skoleledere har noe å si for hvordan<br />
barna trives og presterer på skolen.<br />
I denne rapporten har vi ikke mulighet til å analysere og vurdere alle relevante<br />
aktørers betydning for <strong>Svelvik</strong> <strong>kommunes</strong> kvalitet i opplæringstjenestene, og <strong>av</strong><br />
den grunn er prosjektet <strong>av</strong>grenset til de aktørene som ut fra et legalt og<br />
forskningsmessig perspektiv har størst betydning for barns læring og deres faglige<br />
prestasjoner. Ut fra denne vurderingen står vi igjen med tre helt sentrale aktører<br />
som er medansvarlige for å utvikle kvalitet i skolen:<br />
1. Skoleeier<br />
2. Skoleledere<br />
3. Lærere.<br />
I den videre fremstillingen i dette kapitlet vil vi gjøre rede for disse tre sentrale<br />
aktørenes betydning for kvalitet i opplæringstjenestene. Med kvalitet i<br />
opplæringstjenestene forstår vi aktørenes relative betydning for å sikre elevene<br />
gode læringsresultater sett opp mot elevenes proksimale læringspotensial.<br />
5.1 Skoleeier<br />
I FOU-rapporten Kom nærmere – ”Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner<br />
og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte” (publisert januar<br />
2010) har PwC beskrevet skoleeierrollen i et historisk perspektiv. Et sentralt<br />
moment i denne fremstillingen er at styringsgrensesnittet mellom statlig og lokalt<br />
nivå har endret seg vesentlig i løpet <strong>av</strong> de siste 20-30 årene, og i dag er det<br />
<strong>kommunes</strong>tyrene/bystyrene og fylkestingene, som innenfor gjeldende nasjonale<br />
bestemmelser, har det legale hovedansvaret for kvalitetssikring, kvalitetsutvikling<br />
og gjennomføring <strong>av</strong> god opplæring for å nå de nasjonale og lokalpolitiske målene.<br />
Den sentraliserte desentraliseringspolitikken innenfor utdanningsområdet har<br />
medført at arbeidsfordelingen mellom det politiske nivået og rådmannsnivået er<br />
under endring, og dette materialiseres gjennom at de folkevalgte organene i<br />
mange kommuner har økt fokus på både innhold og kvalitet i de<br />
opplæringstjenestene som skolene har ansvar for. Interesseforskyvning fra politisk<br />
nivå mot de mer innholdsrelaterte og kvalitetsmessige sidene ved skoletilbudet,<br />
utløser et behov for et mer utvidet kunnskapsgrunnlag om hvordan skolene<br />
fungerer som organisasjoner.<br />
Side 50 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Skoleeierstyring som har som ambisjon om å skape et best mulig opplæringstilbud<br />
for elevene, kan ikke hvile på aggregerte elevresultater alene. Av den grunn er<br />
politikerne helt <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> et kompetent administrativt ledelsesnivå som har<br />
kapasitet til å tilrettelegge styringsinformasjon og relevante utredninger som gjør<br />
politikerne i stand til å være gode skoleeiere. Videre omfatter administrasjonens<br />
utøvelse <strong>av</strong> skoleeierskapet også iverksetting <strong>av</strong> politiske vedtak og fellestiltak, og<br />
kontroll, oppfølging og støtte til den enkelte skole og den enkelte skoleleder. Dette<br />
følger <strong>av</strong> kommunelovens § 23, der det i andre ledd heter:<br />
”Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges frem for folkevalgte<br />
organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal<br />
sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og<br />
overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.”<br />
Utenom parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner, utøver ikke politikerne<br />
skoleeierrollen utenom de politiske arenaene. Følgelig utøves skoleeierskapet i<br />
stor utstrekning <strong>av</strong> administrativt nivå på delegert myndighet fra <strong>kommunes</strong>tyret.<br />
Det er viktig å være bevisst på at det administrative ledelsesnivået ikke er<br />
skoleeier, men opptrer på vegne <strong>av</strong> skoleeier, og at skoleeieransvaret alltid ligger<br />
hos politikerne selv om myndighet delegeres.<br />
Statlig utdanningsnivå bestemmer fortsatt de overordnede juridiske, økonomiske,<br />
evalueringsmessige, markedsmessige og ideologiske (læreplaner) rammene for<br />
hvordan skoleeierne og skolene skal planlegge, gjennomføre og evaluere sitt<br />
arbeid, men samtidig har kommunene fått en svært viktig tydeliggjøring <strong>av</strong><br />
skoleeieransvaret gjennom opplæringslovens § 13-10.<br />
I henhold til § 13-10 skal kommunen ha et forsvarlig system for vurdering <strong>av</strong> om<br />
kr<strong>av</strong>ene i opplæringsloven m/forskrifter blir ivaretatt. Videre er det et kr<strong>av</strong> at<br />
kommunen har et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse<br />
vurderingene og de nasjonale kvalitetsvurderingene. Et forsvarlig system er et<br />
system som er egnet til å <strong>av</strong>dekke eventuelle forhold som er i strid med lov og<br />
forskrift, og som sikrer at det blir satt i verk adekvate tiltak der det er nødvendig.<br />
Et forsvarlig system forutsetter en jevnlig resultatoppfølging og vurdering <strong>av</strong><br />
hvorvidt lovverket følges. Lovbestemmelsen i § 13-10 sier imidlertid ingenting om<br />
hvordan kommunene og fylkeskommunene skal utforme et slikt kvalitetssystem,<br />
og i rundskriv F-008-04 fra Kunnskapsdepartementet sies det at skoleeier og<br />
styret for frittstående skoler står fritt til å utforme sitt eget system tilpasset lokale<br />
forhold/skolens særpreg.<br />
Det er ikke lagt føringer for hvordan systemet skal være utover at det er et kr<strong>av</strong> at<br />
systemet for vurdering og resultatoppfølging skal være forsvarlig. Selv om det<br />
eksisterer legale føringer for utformingen og utøvelsen <strong>av</strong> et forsvarlig system,<br />
eksisterer det også et relativt stort tolkningsrom for kommunene og<br />
fylkeskommunene. Hvor grensene går for dette tolkningsrommet, blir negativt<br />
<strong>av</strong>grenset gjennom den statlige tilsynsordningen i regi <strong>av</strong> Fylkesmannen.<br />
Side 51 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Utdanningsdirektoratets egne oppsummeringer fra felles tilsyn gjennomført i 2008<br />
viser at ca 76 % <strong>av</strong> kommunene fikk <strong>av</strong>vik på området ”Forsvarlig system”, og<br />
Utdanningsdirektoratet trakk frem følgende typiske observasjoner for hele dette<br />
tilsynet:<br />
1. Skoleeierne har ikke tilfredsstillende internkontrollsystem. Rektorene ved<br />
skolene er i stor grad overlatt til seg selv, uten videre oppfølgning fra<br />
skoleeier<br />
2. Enkeltvedtakene om spesialundervisning og de sakkyndige vurderingene er<br />
ikke tilstrekkelig klare og entydige, det mangler i mange tilfeller presisering<br />
<strong>av</strong> omfang, innhold og organisering <strong>av</strong> spesialundervisningen<br />
3. Manglende enkeltvedtak for elever som har spesialundervisning og elever<br />
som ikke får tilrådning om spesialundervisning etter sakkyndig vurdering <strong>av</strong><br />
PPT<br />
4. Uforholdsmessig lang tid fra henvisningen til PPT og frem til vedtak fattes<br />
PwC er kjent med at også <strong>Svelvik</strong> kommune har hatt tilsyn fra<br />
tilsynsmyndighetene, og sist gjennom et tilsyn fra Fylkesmannen i Vestfold 14.<br />
oktober 2009. Tilsynet fra fylkesmannen hadde definert følgende formål:<br />
”Tilsynet skal kontrollere om skoleeier oppfyller lovens kr<strong>av</strong> til spesialundervisning,<br />
jf. opplæringsloven kapittel 5, og om skoleeier har et forsvarlig system for å ivareta<br />
dette, jf opplæringsloven § 13-10 andre ledd.”<br />
Tilsynet fra Fylkesmannen i Vestfold <strong>av</strong>dekket ingen merknader, men flere <strong>av</strong>vik.<br />
Avvikene er beskrevet slik i rapporten fra fylkesmannen datert 8. desember 2009:<br />
Avvik 1: <strong>Svelvik</strong> kommune har ikke en PP-tjeneste som oppfyller kr<strong>av</strong>ene i<br />
opplæringsloven § 5-6. Avvik fra følgende myndighetskr<strong>av</strong>: ”Kvar kommune og<br />
kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogiskpsykologiske<br />
tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre<br />
kommunar eller med fylkeskommunen”. (Opplæringslova § 5-6)<br />
Avvik 2: Kommunen har ikke et forsvarlig system i henhold til opplæringsloven §<br />
13-10 når det gjelder opplæringsloven kapittel 5. Avvik fra følgende<br />
myndighetskr<strong>av</strong>: ”Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole<br />
etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering <strong>av</strong> om kr<strong>av</strong>a i<br />
opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen<br />
og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg<br />
system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale<br />
kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde<br />
ledd.” (Opplæringslova § 13-10 annet ledd)<br />
Avvik 3: <strong>Svelvik</strong> <strong>kommunes</strong> enkeltvedtak om spesialundervisning tilfredsstiller<br />
ikke alle kr<strong>av</strong>ene i opplæringsloven og forvaltningsloven. Avvik fra følgende<br />
Side 52 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
myndighetskr<strong>av</strong>: ”Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande<br />
utbytte <strong>av</strong> det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.”<br />
(opplæringslova § 5-1) ”I denne lov menes med: b) enkeltvedtak, et vedtak som<br />
gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer.”(forvaltningslova<br />
§ 2 b)<br />
Parallelt med tilsyns<strong>av</strong>vikene fra Fylkesmannen i Vestfold knyttet til enkeltvedtak<br />
og forsvarlig system, er PwC kjent med at <strong>Svelvik</strong> kommune har bedt<br />
fylkesmannen og KS om en betenkning vedrørende <strong>Svelvik</strong> <strong>kommunes</strong> innfrielse<br />
<strong>av</strong> kr<strong>av</strong>et til skolefaglig kompetanse på administrativt ledelsesnivå jf<br />
opplæringslovens § 13-1. Politisk er betenkningsinitiativet bl.a. forankret i vedtak<br />
fra utvalg for plan- og økonomi (25. mai 2009), sak 41/09 08/411 –<br />
Underveisevaluering <strong>av</strong> omorganiseringen. Vedtaket ”Saken utsettes til <strong>Svelvik</strong><br />
kommune har <strong>av</strong>klart lovkr<strong>av</strong> i forhold til skolefaglig kompetanse” gjelder fortsatt ut<br />
fra tilgjengelig dokumentasjon som PwC har fått oversendt <strong>av</strong> <strong>Svelvik</strong> kommune.<br />
I en juridisk tolkning fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene datert 7. april<br />
2009 har direktoratet presisert hvordan § 13-1 og forarbeidene til Ot.prp. nr 59<br />
(1992-93) s.49. skal tolkes. Utdanningsdirektoratet tolkning legger bl.a. vekt på<br />
følgende føringer for hva som menes med ”kr<strong>av</strong> til skolefaglig kompetanse”:<br />
”Motivasjonen bak kr<strong>av</strong>et til skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen<br />
er åpenbart å sette kommunen i stand til å løse sine plikter etter<br />
opplæringslovgivningen på en forsvarlig måte, og herunder sikre at elevene får det<br />
opplæringstilbudet som de har kr<strong>av</strong> på. Kr<strong>av</strong>et til skolefaglig kompetanse er nært<br />
knyttet til kr<strong>av</strong>et til kommunen om et forsvarlig system, jf. oppll. § 13-10 andre<br />
ledd. Dette kr<strong>av</strong>et innebærer at kommunen skal ha et forsvarlig system for bl.a. å<br />
<strong>av</strong>dekke lovbrudd og for å sette i verk adekvate tiltak for å bringe <strong>av</strong>dekte lovbrudd<br />
i samsvar med regelverket. Et forsvarlig system etter oppll. § 13-10 vil vanskelig<br />
kunne realiseres og følges opp og vedlikeholdes uten riktig og tilstrekkelig<br />
skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen. Det er videre på det rene at<br />
kompetanse ikke i seg selv er noen tilstrekkelig suksessfaktor; kompetansen må<br />
være knyttet til, og ha innflytelse på, de beslutninger som tas”.<br />
Lovfortolkningen til Utdanningsdirektoratet er helt i samsvar med en <strong>av</strong><br />
hovedkonklusjonene i PwC-rapporten Kom nærmere ”Hvordan lykkes som<br />
skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes<br />
læringsutbytte”. Gjennom aktiv samhandling, intervjuer, dokumentanalyser og en<br />
overordnet analyse <strong>av</strong> styringsforventningene fra statlige myndigheter i samarbeid<br />
med 23 store og små kommuner og fylkeskommuner, ble en viktig konklusjon at<br />
administrativt ledelsesnivå må ha kompetanse, kapasitet og evne til å<br />
transformere styringssignaler, måloppnåelse og utfordringer mellom politisk nivå<br />
og skole og motsatt. Å overlate rektorene og skolene mer eller mindre til seg selv,<br />
er verken legalt eller kvalitetsmessig forsvarlig.<br />
Skal skoleeier lykkes med å følge opp skolenes utvikling og prestasjoner, er det<br />
behov for at det administrative ledelsesnivået sørger for å være ”tett på” skolenes<br />
virkelighet. I dette ligger det et behov for å være i tett samhandling der man<br />
Side 53 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
utfordrer, støtter og veileder skolene i arbeidet med å utvikle egen<br />
organisasjonskapasitet. 12 Gjennom en systematisk og spørrende tilnærming kan<br />
både politikere, administrativt ledelsesnivå og skolene selv unngå å overfokusere<br />
på måleresultater, og innrette kvalitetssystemet slik at også felles refleksjon om<br />
skolenes interne kvalitetssikring, arbeidsmåter og prosesser inngår i systemet.<br />
Gjennom våre intervjuer i <strong>Svelvik</strong> kommune er det flere som melder sin bekymring<br />
for et svakt skolefaglig nivå i <strong>Svelvik</strong> kommune, og rektorene mener at skolene i<br />
større eller mindre grad er overlatt til seg selv. Konsekvensene <strong>av</strong> et skolefaglig<br />
nivå som ikke har kapasitet eller tilstrekkelig kompetanse til å koordinere, utvikle<br />
og veilede skolene i <strong>Svelvik</strong> kommune, kan uttrykkes på følgende<br />
oppsummerende måte:<br />
1. Manglende visjoner og overordnede målsettinger for <strong>Svelvik</strong>-skolen. Dette<br />
punktet er i høyeste grad også et politisk anliggende<br />
2. Statlige styringssignaler og satsingsområder må identifiseres og følges opp<br />
<strong>av</strong> den enkelte skole. Resultatet blir bl.a. at <strong>Svelvik</strong> kommune går glipp <strong>av</strong><br />
statlige utviklingsmidler (jf. utviklingsprosjekter som Kunnskapsløftet – fra<br />
ord til handling)<br />
3. Skolene blir ikke ansvarliggjort for elevenes resultater gjennom<br />
eksisterende kvalitetssystem, eller gjennom en tilbakemeldingskultur der<br />
administrativt ledelsesnivå kontrollerer, veileder og støtter skolenes arbeid<br />
4. Manglende involvering <strong>av</strong> skolene og virksomhetslederne ved<br />
fragmentering og ufrivillig oppløsning <strong>av</strong> <strong>Svelvik</strong> <strong>kommunes</strong> pedagogisk,<br />
psykologiske rådgivningstjeneste<br />
5. En utdatert ressursfordelingsmodell mellom skolene.<br />
Ressursfordelingsmodellen trenger en fullstendig gjennomgang og<br />
verifisering. Prinsipper for fordeling må balansere kr<strong>av</strong>et i lover, forskrifter<br />
og den enkelte skoles spesielle behov<br />
I løpet <strong>av</strong> våre tre intervjudager, og med bakgrunn i dokumentanalyser <strong>av</strong><br />
tilgjengelig datamateriale, har ikke PwC fått tilgang til data som tilsier at punktene<br />
ovenfor ikke medfører riktighet. Av den grunn har vi forståelse for at det stilles<br />
spørsmål ved både kompetanse og kapasitet i skoleadministrativt ledelsesnivå.<br />
Dette betyr ikke det samme som at nåværende ledelsesregime gjør en for dårlig<br />
jobb ut fra nåværende forutsetninger, men heller det at dimensjoneringen <strong>av</strong><br />
kompetanse og kapasitet til styring, oppfølging, veiledning og kontroll ikke er<br />
tilstrekkelig i forhold til de store og krevende oppg<strong>av</strong>ene som tillegger dette nivået.<br />
Med økt delegering til kommunale og fylkeskommunale skoleeiere utfordres det<br />
lokale styringsnivået til å ta et sterkere lokalt ansvar for nivået på resultatkvaliteten<br />
i skolene. Staten bidrar på sin side med styringsstatistikk, informasjon og kontroll,<br />
12 Kontroll med og utvikling <strong>av</strong> interne forutsetninger, prosesser og resultater.<br />
Side 54 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
og skoleeier forventes å bruke styringsdata som grunnlag for kvalitetskontroll og<br />
kvalitetsutvikling i nært samarbeid med skolelederne.<br />
Med kr<strong>av</strong>et til forsvarlig system jf opplæringslovens § 13-10 og en sentralisert<br />
desentralisering har det blitt mer krevende å være skoleeier. Opplæringens kvalitet<br />
er satt i fokus fra myndighetenes side, og fortsatt er det slik at elevenes læring er<br />
selve bærebjelken i den statlige styringen <strong>av</strong> skoleeiers og skolenes langsiktige<br />
utviklingsarbeid.<br />
Men hva er det som skaper kvalitet i skolen, og hvordan kan vi vite om noe har<br />
effekt på elevenes læringsresultater? For å besvare disse spørsmålene, må vi se<br />
nærmere på lærernes og skoleledernes rolle.<br />
5.2 Lærernes betydning for elevenes læring<br />
PISA-publiseringen <strong>av</strong> resultatene fra PISA- og TIMSS-undersøkelsene 2003 var<br />
første gang Norge fikk troverdige data som kunne si noe om skolelevers faglige<br />
prestasjoner over tid, og dette er ganske oppsiktsvekkende tatt i betraktning hva<br />
det koster <strong>av</strong> ressurser å finansiere eksempelvis 614 000 grunnskoleelever som<br />
gikk på skolen i 2008. 96 % <strong>av</strong> alle elever starter på videregående opplæring etter<br />
grunnskole, og <strong>av</strong> ca 40 % <strong>av</strong> disse elevene som fullfører videregående opplæring<br />
starter på et høgskole- og/eller universitetsstudium. Litt frem i tid har kanskje<br />
halvparten <strong>av</strong> de yngre generasjonene høgskole- og/eller universitetsutdanning,<br />
og det betyr at disse elevene/studentene må ha en tett relasjon til lærere i et<br />
tidsintervall som strekker seg fra 16 til 25 år <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> profesjonell og<br />
akademisk spesialisering. Da sier det seg selv at det er viktig med gode lærere.<br />
Den internasjonale og nasjonale utdanningsforskningen kan i dag vise til at<br />
lærerne er den viktigste faktoren for elevenes læring utenom eleven selv. Den<br />
viktigste forskningen som er gjort i den senere tid, og som har problematisert<br />
forholdet mellom skolebidragsindikatorer 13 og elevenes læringsresultater, er<br />
publisert <strong>av</strong> professor John Hattie ved Auckland University i Australia. Hattie har<br />
samlet over 800 metaanalyser <strong>av</strong> ulike studier <strong>av</strong> skoleelevers måloppnåelse.<br />
Metaanalysene strekker seg over et 15-års tidsperspektiv, og over 80 millioner<br />
elever har vært inkludert i respondentgrunnlaget. Det britiske tidsskriftet Times<br />
Education Supplement kaller undersøkelsen “læringens hellige gral”, og New<br />
Zealands utdanningsminister har sagt at den vil ha sterk innflytelse på landets<br />
fremtidige utdanningspolitikk.<br />
Hva kan vi så lære <strong>av</strong> denne forskningen, og hva slags lærerferdigheter er det<br />
som har størst innvirkning på elevenes læring? De viktigste resultatene er som<br />
følger:<br />
13 Skolebidrag er forhold som skolene KAN gjøre noe med i forhold til elevenes læringsresultater.<br />
Viktige skolebidragsindikatorer er eksempelvis kvaliteten på lærerne, kvaliteten på skolelederne og<br />
kvaliteten på læringsmiljøet<br />
Side 55 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
• En god relasjon mellom elev og lærer<br />
• Elevene får tilbakemeldlinger i form <strong>av</strong> direkte instruksjoner om<br />
arbeidsinnsats, læringsmål og atferd (“feed forward” – gir informasjon til<br />
eleven om hva som skal til for å bedre prestasjonene ut fra definerte mål og<br />
kriterier)<br />
• Bruk <strong>av</strong> støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og fokus på<br />
oppg<strong>av</strong>ene/arbeidet ikke elevens personlige egenskaper<br />
• Utvikling <strong>av</strong> elevenes læringsstrategier (hvor skal jeg? - “feed up”, hvor er<br />
jeg? – “feed back” og hvordan går jeg videre - “feed forward”)<br />
• Lærerens evne til å lede klasser. Læreren må være en god klasseleder for å<br />
lede planlagte undervisningsforløp<br />
Metaanalyse utført <strong>av</strong> Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på<br />
oppdrag <strong>av</strong> Kunnskapsdepartementet støtter opp om Hatties funn. Utgangspunktet<br />
for forskningen var 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være<br />
med i analysen, og disse studiene omhandlet både grunnskole og videregående<br />
opplæring.<br />
Det forskningsmessige utgangspunktet til Dansk Clearingshouse var hvilken<br />
kompetanse hos lærere man gjennom effektstudier kan påvise at har bidratt til<br />
læring hos barn og unge. De mest sentrale funnene fra Dansk Clearingshouse er:<br />
• Læreren må inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev<br />
• Læreren må ha kompetanse til å lede klasser, undervisningsforløp og kunne<br />
overholde regler<br />
• Læreren må ha faglige og fagdidaktiske kunnskaper<br />
Hvordan lærerne utøver sin lærergjerning i et relasjonelt, fagdidaktisk og<br />
ledelsesrelatert perspektiv spiller altså en stor rolle for elevenes læring.<br />
Sammenhengen mellom læreren, undervisningsgjennomføringen og elevenes<br />
læringsresultater bør <strong>av</strong> den grunn få konsekvenser for hvordan skolelederne og<br />
skoleeier rekrutterer, videreutvikler og følger opp lærerne i deres jobbutøvelse.<br />
5.3 Skoleledelsens betydning for elevenes læring<br />
Forskningens klare tale viser at lærerne er viktigst for elevenes læring utenom<br />
elevene selv, og disse forskningsresultatene legger selvsagt viktige rammmer hvor<br />
hvordan det profesjonelle handlingsrommet for skoleledelse bør utøves. Sett i et<br />
historisk perspektiv har skoleledernes rolle endret seg mye, og i dag er det et kr<strong>av</strong><br />
om at skolelederne både må være gode pedagogiske ledere og gode<br />
administrative ledere. Samtidig gir sentrale statlige styringsdokumenter klare<br />
Side 56 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
føringer for at godt skolelederskap først og fremst må ta utgangspunkt i den<br />
pedagogiske dimensjonen.<br />
Både nasjonalt og internasjonalt har både myndigheter og forskere blitt mer<br />
opptatt <strong>av</strong> skoleledernes betydning for elevenes læringsresultater, og dette ser vi<br />
bl.a. gjennom den nasjonale rektorskolen 14 som Utdanningsdirektoratet iverksatte<br />
høsten 2009 (masterutdanning på 30. studiepoeng). Siden myndigheter,<br />
kompetansemiljøer/akademia og andre aktører har blitt mer opptatt <strong>av</strong><br />
skoleledelse som eget fagfelt, er det grunn til å spørre seg om det finnes<br />
troverdige forskningsresultater som kan si noe om forholdet mellom skoleledelse<br />
og elevene læring.<br />
Professor Viviane Robinson har gjennom studien (metaanalyse) ”The impact of<br />
Leadership on Student Outcomes” (2008) oppsummert fem dimensjoner for et<br />
virkningsfullt skolelederskap, og disse dimensjonene er som følger gradert etter<br />
signifikans for betydningen <strong>av</strong> elevenes læringsresultater:<br />
1. Prioriterer og involverer seg i lærernes læring og utvikling<br />
Indirekte og direkte ledelse <strong>av</strong> lærernes uformelle og formaliserte<br />
utviklingsaktiviteter<br />
2. Planlegger, koordinerer, evaluerer undervisning og læreplan<br />
Direkte deltakelse i planlegging og vurdering ved observasjon og tilbakemelding til<br />
personalet<br />
3. Målsettinger og forventninger<br />
Involverer personalet og elever i å nå konsensus om mål, standarder og<br />
forventninger<br />
4. Strategisk bruk <strong>av</strong> ressurser<br />
Ressurser til prioriterte mål, bruk <strong>av</strong> ekspertise<br />
5. Sørger for og ivaretar et strukturert og støttende arbeidsmijø<br />
Ivaretar tid for utvikling, reduserer forstyrrelser for kjerneaktivitetene og gir rom for<br />
veksling mellom utprøving og refleksjon<br />
Hovedkonklusjonen til Robinson er som følger: “The more leaders focus their<br />
relationships, their work and their learning on the core business of teaching and<br />
learning, the greater their influence on student outcomes.” Skolelederne må på<br />
samme måte som lærerne må være dedikert og opptatt <strong>av</strong> elevenes læring, være<br />
dedikert og opptatt <strong>av</strong> lærernes læring. Også for skolelederen handler det om å gi<br />
lærerne til tilbakemelding på hvor skal jeg? - “feed up”, hvor er jeg? – “feed back”<br />
og hvordan går jeg videre - “feed forward”.<br />
14 Fire samarbeidende miljøer er godkjent <strong>av</strong> Utdanningsdirektoratet til å levere denne<br />
utdannelsen pr 23. mars 2010. Disse miljøene er Universitetet i Bergen m/samarbeidspartnere<br />
(inkludert PwC), BI m/samarbeidspartnere, UIO m/samarbeidspartnere og AFF<br />
m/samarbeidspartnere.<br />
Side 57 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
I konklusjonen fra Robinson ligger det en implisitt konsekvens <strong>av</strong> at<br />
kompetanseutvikling først og fremst skjer på arbeidsplassen og ikke på kurs.<br />
Deltakelse på ulike fagkurs utenfor skolen kan være viktig for egen motivasjon og<br />
individuell faglig oppdatering, men kompetanseutvikling for lærerne må først og<br />
fremst skje innenfor rammene <strong>av</strong> den enkelte arbeidsplass. Dette perspektivet er<br />
også problematisert mer utførlig i Stortingsmeldingen ”Kultur for læring” fra 2004,<br />
der det eksplisitt sies at ”I lærende organisasjoner legges det til rette for fleksibilitet<br />
i arbeidsmåter og organiseringsformer, og for kompetanseutvikling og<br />
kunnskapsspredning gjennom læring i det daglige arbeidet. Utstrakt bruk <strong>av</strong><br />
samarbeid er et viktig virkemiddel for at kompetanse og kompetanseutvikling ikke<br />
skal privatiseres, men kan deles og videreutvikles i arbeidsfellesskapet.” (UFD<br />
2004). En implisitt konskekvens utvikling på arbeidsplassen, er robuste fagmiljøer<br />
der enkeltlæreren, individuelt og i fellesskap, kontinuerlig kan utvikle egen<br />
kompetanse, ferdigher og holdninger.<br />
Forskningen om læreres og skolelederes betydning for elevenes læringsresultater<br />
er viktig kunnskap for at skoleeiere skal kunne styre og lede skolesektoren i<br />
henhold til ambisjoner, forventninger og innenfor lover og forskrifter. Samtidig er<br />
det grunn til å spørre seg om vi har kunnskap som kan si noe om forholdet mellom<br />
skoleledernes faktiske rolleutøvelse og lærernes vurdering <strong>av</strong> denne? Gjennom<br />
resultater fra OECDs internasjonale studie <strong>av</strong> undervisning og læring (TALIS ) ”Å<br />
være ungdomsskolelærer i Norge” (den norske rapporten) vet vi ganske mye om<br />
dette, og resultatene fra norsk skole i denne undersøkelsen kunne vært bedre sett<br />
fra et norsk perspektiv.<br />
Hovedkonklusjonene fra TALIS er bl.a oppsummert slik: ”Norsk skoles store<br />
utfordringer, slik det framstår <strong>av</strong> resultatene fra TALIS, er en svakt utviklet<br />
oppfølgingskultur, en relativt svak pedagogisk skoleledelse og et system for<br />
kompetanseheving blant lærerne, som med fordel kan styrkes. Tilbakemelding,<br />
evaluering og oppfølging ser ofte ut til å mangle, både fra skoleeier til<br />
skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev” – vår utheving (TALIS<br />
2008).<br />
Manglende tilbakemeldingskultur og svakt system for lærernes<br />
kompetanseutvikling representerer en stor utfordring for norsk skole, men på den<br />
positive siden skal det trekkes frem at norske lærere vurderer samarbeidsklimaet<br />
mellom elever og lærere som bedre enn noe annet OECD-land som deltok i<br />
TALIS-undersøkelsen. Relasjonen elev-lærer som som kjent en svært viktig faktor<br />
for elevenes læringsresultater (jf. forskningen til Hattie og Dansk Clearingshouse<br />
som er omtalt ovenfor).<br />
Lærere, skoleledere og administrativt ledelsesnivå er alle viktige faktorer for<br />
elevenes læring, og alle disse aktørene finnes på kommunenivå. Siden det er<br />
kommunene som har det formelle og utøvende skoleeieransvaret i grunnskolen, er<br />
det derfor grunn til kontinuerlig å vurdere hvordan organiseringen og<br />
samhandlingen internt i kommuneorganisasjonen – fra politisk skoleeiernivå til<br />
klasserommet – foregår for å legge til rette for best mulig kvalitet i<br />
opplæringstjenestene.<br />
Side 58 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
5.4 Andre forhold som har betydning for elevenes læring<br />
Selv om kvaliteten på en skole aldri kan overstige kvaliteten på lærerne, er det<br />
også andre faktorer som spiller inn på elevenes læringsresultater. Hatties<br />
forskning (2009) trekker frem flere faktorer, og disse er som følger: Et læringsmiljø<br />
og en elevkultur som støtter læring, reduksjon <strong>av</strong> atferdsproblemer på skolen og i<br />
klasser og foresatte som støtter sine barns læring og skolegang. Lærerne og<br />
skolelederne er de viktigste aktørene for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø<br />
med fokus på læring, men både skoleledere, lærere og foresatte har et felles<br />
ansvar for å jobbe for å redusere problematferd og støtte opp om barns læring og<br />
skolegang.<br />
I sum kan forskningen gi skoleeiere, skoleadministrativt ledelsesnivå, skoleledere,<br />
lærere, elever og foresatte viktig kunnskap for å forstå hva hvordan skolene bør<br />
organiseres og ledes for å skape best mulig læringsresultater for barna, men kan<br />
forskningen også si noe sikkert om hvilke faktorer som ikke har vesentlig<br />
betydning for elevens læring? Hatties forskning bidrar til å stikke hull på en del<br />
etablerte forestillinger om hvilke faktorer som virker inn på elevenes læring.<br />
Forskningen fra Hattie konkluderer bl.a. med at skolebygninger (åpne<br />
skoler/tradisjonelle skoler), økonomi, redusert klassestørrelse, individualisert<br />
undervisning og aldersblanding alene betyr svært lite for elevenes læringsutbytte.<br />
Hovedforklaringen for hvorfor eksempelvis reduserte klassestørrelser ikke virker<br />
positivt inn på elevenes læringsresultater, er at lærerne anvender samme<br />
metodikk og fagdidaktiske repertoar u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> klassestørrelse.<br />
Både nasjonal og internasjonal forskning understøtter Hatties forskningsfunn<br />
vedrørende klassestørrelse, og det eneste eksperimentelle forskningsforsøket<br />
som sier noe annet er det kjente Tennesse-prosjektet som kunne påvise<br />
signifikant resultatforbedring ved klassestørrelser på 20 elever. Dette gjaldt i<br />
særdeleshet elever med en underprivilegert sosioøkonomisk bakgrunn, og på de<br />
tidligste klassetrinn.<br />
5.5 Kvalitet i opplæringstjenestene og strukturalternativer<br />
PwC vurderer i denne rapporten kvalitet i opplæringstjenestene med henblikk på<br />
alternativenes tenkte innvirkning på elevenes læringsresultater, og PwC<br />
vektlegger spesielt lærernes, skoleledernes og skoleadministrativt ledelsesnivås<br />
betydning for grad <strong>av</strong> kvalitetsoppnåelse. Vurderingene skjer med utgangspunkt i<br />
den overordnede kvalitetsutredningen som er gjort tidligere i kapittel 5, og det er<br />
følgende alternativer som skal vurderes i dette delkapitlet:<br />
1. Videreføring <strong>av</strong> eksisterende <strong>skolestruktur</strong>. Opprettholdelse <strong>av</strong> Berger,<br />
Ebbestestad, Tangen og Tømmerås<br />
2. Opprettholdelse <strong>av</strong> småskolen (1. -4. trinn), og overføring <strong>av</strong> mellomtrinnet<br />
(5.-7.trinn) til resterende skoler. Avvikle mellomtrinnet på to <strong>av</strong><br />
barneskolene, og overføre disse elevene til de andre skolene som beholder<br />
1-7. klassestruktur.<br />
Side 59 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
3. Nedleggelse <strong>av</strong> Berger og/eller Ebbestad og/eller Tangen og/eller<br />
Tømmerås<br />
PwC ønsker nok en gang å presisere at vi har valgt å legge vekt på internasjonalt<br />
og nasjonalt anerkjent forskningsmateriale og sentrale styringsforventninger fra<br />
våre utdanningsmyndigheter. Andre forhold som ikke er direkte relevant for kvalitet<br />
i opplæringstjenestene vil bli vurdert nærmere i økonomiutredning (jf. kapittel 4) og<br />
i nærmiljøutredningen (jf. kapittel 6).<br />
5.5.1 Kvalitetsmessige vurderinger med relevans for alle strukturalternativene<br />
U<strong>av</strong>hengig om <strong>Svelvik</strong> kommune velger å legge ned skoler, overføre<br />
mellomtrinnselever til andre skoler eller opprettholde dagens <strong>skolestruktur</strong>, mener<br />
PwC det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved administrativt ledelsesnivås<br />
skolefaglige dimensjonering, organisering og koordinerende kraft ut mot skolene.<br />
Tilbakemeldingene fra intervjuene vitner om skoleorganisasjoner som i veldig stor<br />
grad er overlatt til seg selv hva angår resultatoppnåelse, kvalitetssikring og<br />
kvalitetsutvikling, og dette representerer en meget stor utfordring for i det hele tatt<br />
kunne utvikle “<strong>Svelvik</strong>-skolen” med felles visjoner, målsettinger og system for<br />
kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling jf opplæringslovens § 13-10.<br />
Å lykkes med kommunal skoleutvikling forutsetter at man erkjenner at skolene er<br />
kunnskapsorganisasjoner med sterke faglige og kulturelle tradisjoner (institusjonell<br />
virkemåte, oppbygging og egendynamikk), og skal man lykkes med å bedre<br />
resultatene for den enkelte elev er det ikke tilstrekkelig å drive utviklings- og<br />
omstillingsprosesser pr rundskriv. Det er viktig for skoleadministrativt ledelsesnivå<br />
å være “tett på” skolene for å sikre det politiske nivået et bredt kunnskapsgrunnlag<br />
å utøve sin skoleeierrolle innenfor, og for å kunne følge opp den enkelte skole<br />
med kr<strong>av</strong>, kontroll, veiledning og støtte.<br />
Visualisert 15 kan dette forklares på følgende måte:<br />
Kommunal skolestyring –<br />
alternativ 1<br />
Kommunal skolestyring –<br />
alternativ 2<br />
Kommunal skolestyring –<br />
alternativ 3<br />
15 Modellen er utarbeidet <strong>av</strong> dosent Knut Roald ved Høgskulen i Sogn og Fjordane<br />
Side 60 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Den første modellen – alternativ 1 – viser kvalitetsarbeidet i den enkelte kommune<br />
i hovedsak skaper spenninger mellom nivåene (skole/skoleadministrativt<br />
ledelsesnivå/politisk skoleeier). Avstanden mellom nivåene kan karakteriseres<br />
som et uproduktivt spenningsnivå som reduserer det kommunale<br />
(sam)handlingsrommet innenfor skolesektoren. Typiske aktørutslag innenfor<br />
denne modellen er manglende tillit mellom aktørene, og en tendens til at aktørene<br />
skylder på hverandre for å legitimere en ikke ønsket kvalitetstilstand. Politikere,<br />
rådmenn og kommunalsjefer opplever gjerne en økt <strong>av</strong>stand til<br />
Utdanningsdirektoratet, fylkesmann og departement gjennom negative tilsyn som<br />
ikke har som formål å understøtte kvalitetsutvikling, men å påpeke <strong>av</strong>vik fra<br />
opplæringslovverket. For skolenes del er gjerne vurderingen at kommunalsjefer,<br />
rådmenn og politikerne er fjerne fra skolevirkeligheten, og dette skyldes i stor<br />
utstrekning at kapasiteten til faglig og organisatorisk utviklingsstøtte er bygd ned.<br />
Den andre modellen – alternativ 2 – er et klassisk regelorientert og byråkratisk<br />
hiearki der kommunen langt å vei har et kvalitetssystem som tilfredsstiller kr<strong>av</strong>ene<br />
i opplæringsloven. Både eksterne og interne kvalitetsvurderinger blir tatt i bruk, og<br />
planer, ansvarspersoner og kvalitetsvurdering vis-à-vis det det politiske<br />
skoleeiernivået er <strong>av</strong>klart. Utfordringen til denne hiarkiorganiseringen er det<br />
kunnskapsutviklende samspillet som i for liten grad klarer å legge til rette for et<br />
kunnskapsutviklende samspill mellom partene.<br />
Den tredje modellen lengst til høyre – alternativ 3 – viser at<br />
kvalitetsvurderingsarbeidet kan sikre en bærekraftig samhandlingsdynamikk<br />
mellom politisk nivå, administrativt ledelsesnivå og den enkelte skole. Kommunens<br />
styringslogikk innenfor skoleområdet hviler i høy grad på sirkulære prosesser der<br />
de sentrale aktørene og brukerne (elever og foresatte) inngår som medskapende<br />
og ansvarlige aktører i kvalitetsvurderingsarbeidet. Praktisk utprøving, refleksjon,<br />
dialog og samarbeid på tvers <strong>av</strong> organisasjoner, profesjoner, brukere og nivå i den<br />
lokale forvaltningen er grunnleggende prinsipper for kvalitetsvurdering og<br />
kvalitetsutvikling.<br />
Basert på våre intervjuer (jf. delkapittel 5.1) og tilbakemeldinger gitt i grendemøter,<br />
eksisterer det mangel på tillit og ergo et spenningsforhold mellom fagprofesjonen<br />
(skoleledere, lærere og tillitsvalgte) og administrativt ledelsesnivå og mellom<br />
brukerne (foresatte) og det politiske nivå. Vår tolkning <strong>av</strong> den manglende tilliten<br />
mellom partene ikke utelukkende hviler på dårlig økonomi, den hvilker også på<br />
hvordan <strong>Svelvik</strong> kommune faglig og organisatorisk styrer og leder en skolesektor.<br />
Av den grunn vil vi hevde at <strong>Svelvik</strong> kommune pr i dag best beskrives <strong>av</strong> modell<br />
”alternativ 1” (jf. styringsmodellene ovenfor).<br />
U<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> valgt <strong>skolestruktur</strong>modell er det derfor viktig at <strong>Svelvik</strong> kommune<br />
har som langsiktig målsetting å nærme seg modell ”alternativ 3” for styring og<br />
ledelse <strong>av</strong> skolesektoren i <strong>Svelvik</strong> kommune. I første omgang må det bygges opp<br />
tillit mellom partene, og en anerkjennelse <strong>av</strong> de utfordringer skolen som<br />
organisasjoner står overfor for å innfri et nasjonalt styringsmandat om å gi elevene<br />
best mulig opplæring og læringsresultater. Politikere, administrasjon og den<br />
enkelte skole må ut fra hvert sitt ståsted stå samlet til ansvar for<br />
Side 61 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
læringsresultatene i skolen. I denne ansvarsstyringen er det <strong>av</strong>gjørende at hvert<br />
enkelt aktørnivå er opptatt å bli bedre skoleutøver på sitt nivå, og å samhandle<br />
med de andre aktørene for å gjøre de andre bedre til å utøve sin rolle i arbeidet<br />
med å skape bedre kvalitet i skolen.<br />
Det handler dypest sett om å jobbe systemisk, og om å skape mer sammen enn<br />
på det man klarer på egenhånd. Videre handler det om å holde et konsekvent<br />
målfokus, etablere en tilbakemeldingskultur, og innse at institusjonelle <strong>endringer</strong> er<br />
krevende og tar minst fem år med målbevisst og krevende system- og<br />
utviklingsarbeid.<br />
5.5.2 Kvalitetsmessige vurderinger med relevans for overflytting <strong>av</strong> mellomtrinn<br />
– skoler som mottar og <strong>av</strong>gir mellomtrinnselever (5-7. trinn)<br />
Betydningen <strong>av</strong> skolestørrelse er et omdiskutert tema i media, blant politikere,<br />
forskere, utdanningsbyråkrater, skolefolk, foresatte, elever og blant folk flest, men<br />
for <strong>Svelvik</strong> <strong>kommunes</strong> del blir et sentralt spørsmål hvor store skolene blir dersom<br />
mellomtrinnselever overflyttes for å øke skolestørrelsen et sted og redusere<br />
skolestørrelsen et annet sted. Basert på dagens elevtall er den elevtallmessige<br />
konsekvensen som illustrert i tabellen (skoleåret 2010/2011):<br />
Elevgrunnlag for skoleåret 2010/2011 med og uten mellomtrinnselever<br />
Skole Elevgrunnlag i dag Elevgrunnlag uten mellomtrinn<br />
Berger 103 59<br />
Ebbestad 173 94<br />
Tangen 103 52<br />
Tømmerås 182 103<br />
Elevgrunnlag for skoleåret 2010/2011 med mellomtrinnselever – Berger-elever<br />
overflyttes<br />
Skole Elevgrunnlag uten<br />
Elevgrunnlag med nye<br />
mellomtrinnselever<br />
mellomtrinn<br />
Berger 59<br />
Ebbestad 173<br />
Tangen 103<br />
Tømmerås 226<br />
Elevgrunnlag for skoleåret 2010/2011 med mellomtrinnselever – Ebbestad-elever<br />
overflyttes<br />
Skole Elevgrunnlag uten<br />
Elevgrunnlag med nye<br />
mellomtrinnselever<br />
mellomtrinn<br />
Berger 103<br />
Ebbestad 94<br />
Tangen 103<br />
Tømmerås 261<br />
Side 62 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Elevgrunnlag for skoleåret 2010/2011 med mellomtrinnselever – Tangen-elever<br />
overflyttes<br />
Skole Elevgrunnlag uten<br />
Elevgrunnlag med nye<br />
mellomtrinnselever<br />
mellomtrinn<br />
Berger 103<br />
Ebbestad 173<br />
Tangen 52<br />
Tømmerås 233<br />
Elevgrunnlag for skoleåret 2010/2011 med mellomtrinnselever – Tømmerås-elever<br />
overflyttes<br />
Skole Elevgrunnlag uten<br />
Elevgrunnlag med nye<br />
mellomtrinnselever<br />
mellomtrinn<br />
Berger 125<br />
Ebbestad 219<br />
Tangen 114<br />
Tømmerås 103<br />
Den elevmessige variasjonsbredden for skolene uten mellomtrinn for 2010/2011<br />
strekker seg fra 59 elever på Berger til 103 elever på Tømmerås, og både<br />
elevtallframskriving og elevtallprognose viser ikke store <strong>endringer</strong> for den enkelte<br />
skole. Skoler uten mellomtrinn er små skoler, og ergo vil det profesjonelle<br />
fagmijøet bli rammet. Risikoen for mindre grad <strong>av</strong> fagutvikling på arbeidsplassen<br />
øker, og handlingsrommet for aktiv pedagogisk ledelse reduseres. Gitt det<br />
forskningsmessige bidraget om faktorer som virker inn på elevenes læring og<br />
nasjonalepolitiske styringsforventninger om høyt læringstrykk og vektlegging <strong>av</strong><br />
pedagogisk ledelse, er det ikke kvalitetsmessig tilrådelig for <strong>Svelvik</strong> kommune å<br />
svekke fagmiljøene et sted og styrke fagmijøene et annet sted. Den<br />
kvalitetsmessige prisen å betale for å gå på nærskolen kan bli for dyr, både for<br />
elevene, lærerne og skoleledelsen. Dette argumentet gjelder likefullt om man<br />
ønsker å legge ned ett eller to mellomtrinn.<br />
5.5.3 Kvalitetsmessige vurderinger knyttet til opprettholdelse <strong>av</strong> dagens<br />
<strong>skolestruktur</strong> eller nedleggelse <strong>av</strong> skoler<br />
Dersom <strong>Svelvik</strong> kommune ønsker å videreføre nåværende <strong>skolestruktur</strong>, kan dette<br />
være den kvalitativt beste løsningen under forutsetning <strong>av</strong> at <strong>Svelvik</strong> kommune<br />
gjør <strong>endringer</strong> i tråd med analysene og vurderingene som fremgår <strong>av</strong> delkapittel<br />
5.1 og 5.5.1, og at man kontinuerlig sikrer organisatoriske og faglige<br />
samarbeidsløsninger i skoler og mellom skoler. Ved å ha en aktiv skoleeier som<br />
utøver skoleierskapet på en <strong>av</strong>stemt og faglig fundert måte, et skoleadministrativt<br />
nivå som er “tett på” skolene i kvalitetsikrings- og kvalitetuviklingsprosesser og<br />
pedagogiske ledere og lærere som er opptatt er høyt læringstrykk og elevenes<br />
læring, vil <strong>Svelvik</strong> kommune ha svært gode forutsetninger for å sikre elevene en<br />
best mulig opplæring og gode læringsresultater. Videreføring <strong>av</strong> eksisterende<br />
Side 63 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
struktur utløser ikke typiske institusjonelle endringsutfordringer når man slår<br />
sammen organisasjoner, og man skaper mer ro i både fag- og brukerdimensjonen.<br />
Skulle <strong>Svelvik</strong> kommune velge å legge ned en eller flere skoler, vil det utvilsomt<br />
representere noen kortsiktige fysiske og psykososiale utfordringer knyttet til<br />
elevenes arbeids- og læringsmiljø, men siden det er lærerne som er viktigst for<br />
barnas læring, kan også skolenedleggelser være positivt for de gjenværende<br />
skolene. Dette forutsetter imidlertid, som nevnt ovenfor, at <strong>Svelvik</strong> kommune gjør<br />
<strong>endringer</strong> i tråd med analysene og vurderingene som fremgår <strong>av</strong> delkapittel 5.1 og<br />
5.5.1, og at skolene utnytter det nye handlingsrommet til å utvikle mer robuste<br />
fagmijøer som i enda større grad kan understøtte lærernes faglige utvikling og<br />
evne til å være gode lærere som medvirker til gode resultater for sine elever.<br />
Skolenedleggelser og ditto større skoler med et nytt elev-, lærer- og øvrig<br />
personalgrunnlag, representerer også krevende organisatoriske<br />
endringsprosesser som ikke bare utfordrer skolene, men også det administratve<br />
ledelsesnivået og politisk skoleeier. Å fusjonere ulike kulturer, videreutvikle et godt<br />
faglig og sosialt mijø for barn og voksne, etablere aksept for felles målsettinger og<br />
utfordringer og kunne utnytte tilgjengelig fagkompetanse på best mulig måte,<br />
krever målbevisst arbeid over tid. Tommelfingerregelen er at det tar ca 5 år før<br />
sammenslåtte organisasjoner igjen kan prestere på sitt beste, og det er viktig med<br />
et administrativt ledelsesnivå som kan være med å støtte, stille kr<strong>av</strong> og veilede<br />
underveis. Dette gjelder både for å kunne følge opp planlagte tiltak, og for å fange<br />
opp utfordringer som vil oppstå underveis.<br />
Det kvalitetsmessige verste som kan skje i <strong>Svelvik</strong> kommune, er at skoler legges<br />
ned og at dagens skoleadministrative styring og ledelse opprettholdes innenfor<br />
nye strukturelle rammer. Dette fortjener ikke elevene, foresatte, lærere og andre<br />
yrkesgrupper, og spesielt ikke brukere (elever og foresatte) som rammes <strong>av</strong> en<br />
eventuell skolenedleggelse. Dersom skoler nedlegges, bør første prioritet være å<br />
tilrettelegge for styring og ledelse som kan styrke elevenes læring og<br />
læringsresultater. Det er fullt mulig, og det handler om målbevisst og systematisk<br />
kvalitetsarbeid over tid.<br />
I FOU-rapporten “Kom nærmere” presiserte PwC at det er et behov for å<br />
redefinere rollene i utøvelsen <strong>av</strong> skoleeierskapet. Dette berører både forholdet til<br />
politisk skoleeier, administrativt ledelsesnivå og den enkelte skole, og når det<br />
gjelder kvalitet i opplæringstjenestene velger vi å <strong>av</strong>slutte med følgende sitat 16 :<br />
”Kommunenes fremtidige muligheter ligger i et styrket og kunnskapsutviklende<br />
samspill mellom politikk og administrasjon, og gjennom å mobilisere<br />
utviklingspotensialet i profesjonsgruppene, elevene, foresatte og ulike yrkes- og<br />
interessegrupper i lokalmiljøet”<br />
16 Knut Roald inspirert <strong>av</strong> statsviterne Amdam og Amdam<br />
Side 64 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
6 Nærmiljø / Lokalsamfunn<br />
I dette <strong>av</strong>snittet vil vi innledningsvis gjengi hva Læreplanen for<br />
Kunnskapsløftet 17 sier om forholdet mellom skole og nærmiljø / lokalsamfunn,<br />
deretter tilnærme oss en definisjon <strong>av</strong> begrepet lokalsamfunn, og <strong>av</strong>slutte med<br />
en drøfting <strong>av</strong> de ulike alternativenes <strong>mulige</strong> konsekvenser for lokalsamfunnet.<br />
I de følgende sitatene fra læreplanen for Kunnskapsløftet brukes begrepet<br />
lokalsamfunnet dels som en betegnelse på nærmiljøet rundt skolen, og dels<br />
som nærmiljøet omkring elevenes bosted. Disse to nærmiljøene vil gli mer og<br />
mer over i hverandre jo kortere <strong>av</strong>standen er mellom skolen og elevenes<br />
bosted, og jo eldre elevene er (eldre elever har større aksjonsradius rundt sine<br />
bosteder). Begrepet lokalsamfunn omhandles ytterligere i delkapitlet 6.4<br />
nedenfor.<br />
6.1 Lokalsamfunnets betydning i opplæringen<br />
Læreplanen for Kunnskapsløftet har presiseringer <strong>av</strong> hvor viktig nærmiljøet er som<br />
læringsressurs. Et eksempel på dette finner vi i generell del – fra omtalen <strong>av</strong> ”det<br />
samarbeidende menneske”:<br />
”Lokalsamfunnet, med dets natur og arbeidsliv, er selv en vital del <strong>av</strong><br />
skolens læringsmiljø. De unge henter på egen hånd impulser og erfaringer<br />
herfra som undervisningen må knytte an til og berike. … Men<br />
undervisningen må generelt initiere kontakt til skolens nabolag og gjøre<br />
bruk <strong>av</strong> de ressurser som ligger i dens omegn.”<br />
I læreplanen for Kunnskapsløftet (prinsipper for opplæringen) utdypes dette:<br />
• ”Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv<br />
og andre deler <strong>av</strong> lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer<br />
konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å<br />
lære.<br />
• ”Lokalsamfunn er ulike, og hva som er lokalt for elevene, endres <strong>av</strong>hengig<br />
<strong>av</strong> deres alder og utvikling og <strong>av</strong> <strong>endringer</strong> i samfunnet.”<br />
• ”Samarbeidet mellom skolen, kulturskolen, lokale lag, foreninger og andre i<br />
lokalsamfunnet gir barn og unge muligheter til å utvikle sine evner og<br />
talenter gjennom aktiv deltakelse i et mangfold <strong>av</strong> sosiale og kulturelle<br />
aktiviteter.”<br />
17 Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og videregående opplæring –<br />
grunnopplæringen – danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift. Det består<br />
<strong>av</strong> en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordeling for<br />
grunnskolen og videregående opplæring. Læreplanverket er forskrift med hjemmel i<br />
opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen.<br />
Side 65 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Ved vurdering <strong>av</strong> betydningen nærmiljøet / lokalsamfunnet kan ha som<br />
læringsressurs, er det rimelig å anta at særlig de minste barna lettere knytter sitt eget<br />
nærmiljø til lærestoffet dersom det nærmiljøet skolen benytter er sammenfallende<br />
med det nærmiljøet elevene knytter til sitt boområde. Dette betyr allikevel ikke at<br />
pedagogene kan klare å kompensere for en økt <strong>av</strong>stand mellom skolen og elevenes<br />
bosted dersom man er bevisst på dette. Til tross for dette, vil en desentralisert<br />
<strong>skolestruktur</strong> trolig ha best forutsetninger til å møte intensjonene i opplæringsloven,<br />
læreplanen for Kunnskapsløftet og andre forskrifter til loven.<br />
6.2 Skolens betydning for lokalsamfunnet<br />
I generell del <strong>av</strong> læreplanen (omtalen <strong>av</strong> ”det samarbeidende menneske”) heter<br />
det:<br />
”Skolen skal være aktiv som et ressurs-, kraft- og kultursenter for<br />
lokalsamfunnet der det knyttes nærmere kontakter, ikke bare mellom voksne<br />
og unge, men også til lokalt arbeids- og næringsliv.”<br />
Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at skolen skal være en aktiv og<br />
levende kulturinstitusjon i lokalsamfunnet, og samarbeide med organisasjoner,<br />
institusjoner og andre i lokalsamfunnet som arbeider med tiltak for barn og unge.<br />
Læreplanen for Kunnskapsløftet setter klare kr<strong>av</strong> til skolens aktive rolle og bidrag<br />
til utvikling <strong>av</strong> gode oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. Det er imidlertid ikke<br />
gjennomført studier som direkte omhandler skolens mulighet til å spille en slik<br />
aktiv rolle i lokalsamfunnet sett i forhold til ulik <strong>av</strong>stand mellom skolested og<br />
bosted. Det er allikevel rimelig å anta at skolen i lokalsamfunn som mister sin<br />
skole, eller der <strong>av</strong>standen mellom skolested og elevenes bosted er stor, i mindre<br />
grad kan bidra til utvikling <strong>av</strong> gode oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. Skolens<br />
betydning som ressurs i utvikling <strong>av</strong> det lokale kulturlivet og som sosialt<br />
samlingssted, vil kunne svekkes med økt <strong>av</strong>stand mellom skolested og elevenes<br />
bosted.<br />
6.3 Farlig eller vanskelig skolevei<br />
I opplæringsloven og retningslinjene for skoleskyss er grensen for fri skoleskyss<br />
satt til 4 km for 2.-7. klasse og 2 km for 1. klasse. Ut over dette kan det etter<br />
kommunalt vedtak gis skoleskyss for elever med særlig farlig eller vanskelig<br />
skolevei u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> <strong>av</strong>stand.<br />
Undersøkelser viser at et stort antall elever som ikke har kr<strong>av</strong> på skyss blir kjørt til<br />
skolen <strong>av</strong> foreldrene. Dette er både i strid med ønsket om fysisk aktivitet blant<br />
elevene, og et problem fordi den økte biltrafikken gjør skoleveien mer utrygg for de<br />
som faktisk går.<br />
Side 66 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Transportøkonomisk institutt (TØI) 18 gjennomførte i februar og mai 2002 en større<br />
undersøkelse der 6900 skolebarn og deres foreldre ble spurt om hvordan de kom<br />
seg til skolen, og hvordan de opplevde skoleveien. Resultatene viser at<br />
flesteparten (47 %) <strong>av</strong> barna går til skolen. Likevel er det så mange som 26 % <strong>av</strong><br />
alle barn i barneskolen som blir kjørt til skolen selv om <strong>av</strong>standen bare er mellom<br />
en halv og en kilometer. De fleste barna opplever skoleveien som trygg, mens<br />
foreldrene er noe mer engstelige; 55 % er litt eller svært engstelige for at barna<br />
skal utsettes for en trafikkulykke på skoleveien.<br />
Hver fjerde elev på barnetrinnet blir kjørt med privatbil til skolen selv om <strong>av</strong>standen<br />
bare er mellom 500 meter og en kilometer. Dette tilsvarer 5-15 minutters gange<br />
<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> barnets alder. Under en halv kilometer er det 12 % som blir kjørt.<br />
Økes <strong>av</strong>standen til 1-2 kilometer stiger andelen som blir kjørt til 35 %. Selv<br />
innenfor grensene for skoleskyss er det altså store andeler <strong>av</strong> elevene som blir<br />
kjørt. Selv om dette er gjennomsnittstall for en rekke skoler i hele landet, regner vi<br />
med at bildet er noenlunde tilsvarende i <strong>Svelvik</strong>.<br />
Foreldrene oppgir flere årsaker til at elevene blir kjørt. Det ser ut til at "dårlig tid" /<br />
praktisk organisering <strong>av</strong> hverdagen er viktig, men også opplevd sikkerhet på<br />
skoleveien er oppgitt som årsak, spesielt ved økende gang<strong>av</strong>stand. For foreldrene<br />
er det altså et trygghetselement forbundet med å bo i gang<strong>av</strong>stand til skolen. Jo<br />
kortere <strong>av</strong>stand hjem- skole jo større sjanse er det altså for at elevene går til<br />
skolen. Ut fra TØI-materialet er det rimelig å anta at en sentralisering <strong>av</strong><br />
<strong>skolestruktur</strong>en kan få negative konsekvenser for elevenes fysiske og motoriske<br />
utvikling.<br />
18 Aslak Fyhri: "Barns reiser til skolen. En spørreundersøkelse om reisevaner og trafikksikkerhet<br />
på skoleveien". TØI rapport 616/2002.<br />
Side 67 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
figur 32 - Transportmiddel til skolen på undersøkelsesdagen for skolebarn med ulik<br />
reise<strong>av</strong>stand. Prosent<br />
Blant førsteklassingene i TØI-materialet blir så mange som halvparten <strong>av</strong> elevene<br />
kjørt til skolen når det er mer enn 1 km til skolen og mindre enn 2 km, se figur 33.<br />
Hele 43 % blir kjørt selv om det er mindre enn 1 km til skolen, og mer enn 500<br />
meter. I TØIs undersøkelse er <strong>av</strong>standene estimert <strong>av</strong> foreldrene selv. Disse<br />
tallene vil være beheftet med noe usikkerhet, men det er liten grunn til å anta at<br />
foreldrene har underestimert <strong>av</strong>standen (de har nok heller overestimert).<br />
Side 68 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
figur 33 - Andel elever som blir kjørt til skolen ved ulik reise<strong>av</strong>stand i de ulike<br />
klassetrinnene. Prosent<br />
Skolebarnas opplevelse <strong>av</strong> skoleveien (Kilde TØI-rapport 616/2002)<br />
100 %<br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
Farlig<br />
Farlig mesteparten<br />
Farlig noen steder<br />
Trygg<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
1. klasse (1850 elever) 3. klasse ( 2191 elever) 6. klasse (2251 elever)<br />
figur 34 - Skolebarnas opplevelse <strong>av</strong> skoleveien, når de går i 1. 3 og 6 klasse<br />
Side 69 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
TØI fant flest som synes skoleveien er utrygg blant de yngste skolebarna. 16 % <strong>av</strong><br />
førsteklassingene krysset <strong>av</strong> for at de opplevde skoleveien som farlig / farlig<br />
mesteparten <strong>av</strong> veien, mens for elevene i 6. klasse var det bare 7 % som<br />
opplevde skoleveien slik. Nær 40 % <strong>av</strong> 1. klassingene svarte at de opplevde<br />
skoleveien som trygg, mens det tilsvarende tallet for 6. klassingene var nær 60 %.<br />
I TØI-undersøkelsen ble barna i tillegg spurt om hva som gjorde skoleveien farlig.<br />
Barna kunne gi flere svar på dette spørsmålet. De vanligste grunnene til at veien<br />
oppleves som utrygg, er at man må krysse en bilvei, og at det mangler fortau eller<br />
gang- og sykkelsti.<br />
Kilde: TØI rapport 616/2002<br />
tabell 15 - Årsaker til at skoleveien er farlig. Flere enn ett svar kunne gis. Prosent.<br />
Når <strong>Svelvik</strong> kommune skal vurdere om en elevs skolevei skal kategoriseres som<br />
særlig farlig eller ikke, er det rimelig å benytte kriteriene ”må krysse bilvei”,<br />
”mangler gangvei, sykkelsti eller fortau”, ”for høy fart på trafikken”, ”for mye trafikk”<br />
og ”for smal vei”. De tre sistnevnte kriteriene betinger i større grad bruk <strong>av</strong> skjønn<br />
enn de to første, men kan defineres mer presist <strong>av</strong> <strong>Svelvik</strong> kommune dersom man<br />
velger å benytte dette kriteriesettet.<br />
6.4 Om kretsgrenser og opptaksområder<br />
6.4.1 Fritt skolevalg<br />
Med fritt skolevalg forstår vi at elevene/foreldrene kan søke skolegang ved en<br />
annen skole enn den som ligger nærmest bostedet, eller den de sokner til etter<br />
gjeldende opptaksområder for barneskolene. Det er vanlig at kommunene tar inn<br />
forbehold om at den skolen man søker seg til må ha ledig kapasitet for at<br />
søknaden skal innvilges. Dette innebærer at fritt skolevalg kanskje vil framstå for<br />
foreldrene som en illusjon snarere enn en realitet. I så fall kan fritt skolevalg føre til<br />
brutte forventninger, gnisninger og misnøye. Dersom skolene har ledig kapasitet<br />
slik at søknader kan innvilges, vil fritt skolevalg kunne være en utvidet<br />
brukertilpassing <strong>av</strong> tjenestetilbudet som kan skape økt brukertilfredshet. Innføring<br />
Side 70 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
<strong>av</strong> fritt skolevalg vil kunne redusere eller eliminere de strategiske effektene man<br />
ønsker å oppnå ved kretsgrensejusteringer, og dette bør vurderes <strong>av</strong> <strong>Svelvik</strong><br />
kommune før man eventuelt vurderer å innføre denne ordningen.<br />
6.4.2 Flytende kretsgrenser<br />
Med flytende kretsgrenser forstår vi at et definert geografisk område i grenseland<br />
mellom to skoler defineres som felles opptaksområde for de to skolene, og at<br />
skoleadministrasjonen har anledning til å plassere elever ved den <strong>av</strong> de to skolene<br />
som har ledig kapasitet. Vanligvis definerer kommunene kriterier som skal følges<br />
ved beslutning i disse tilfellene, slik at det skjønnet som skal utøves ikke framstår<br />
som tilfeldig eller personlig men saklig og objektivt. Det er mange kommuner som<br />
har gode erfaringer med praktisering <strong>av</strong> flytende kretsgrenser dersom man sikrer<br />
at foreldrene i tilstrekkelig grad blir involvert i beslutningsprosessen.<br />
Det ovenstående tydeliggjør at fritt skolevalg representerer økt frihetsgrad for<br />
foreldrene, mens flytende kretsgrenser representerer økt frihetsgrad for<br />
kommuneadministrasjonen.<br />
6.4.3 Dagens opptaksområder for skolene i <strong>Svelvik</strong> kommune<br />
De formelle opptaksområdene som er definert i <strong>Svelvik</strong> kommune er Berger,<br />
<strong>Svelvik</strong> og Nesbygda (jf. kart s. 8). Tømmerås skole og Ebbestad skole har felles<br />
opptaksområde benevnt <strong>Svelvik</strong> 19 . <strong>Svelvik</strong> kommune praktiserer til dels flytende<br />
grense mellom Berger skole og Tømmerås skole.<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune har 14 grunnkretser som i praksis fordeles slik mellom<br />
kommunens 4 barneskoler:<br />
Berger skole Ebbestad skole Tangen skole: Tømmerås skole<br />
Berger Juveområdet Hella/Tangen Nordre <strong>Svelvik</strong><br />
Berger gård Tangen/Skjæret Tømmerås/Sverstad<br />
Bergeråsen Tørkop Søndre <strong>Svelvik</strong><br />
Sand<br />
Grunden<br />
Eik/Skjønheim<br />
Høien<br />
6.4.4 <strong>Svelvik</strong> kommune som ett samlet opptaksområde<br />
Til grunn for vår utredning i kapittel 4 ovenfor har vi flyttet elevgrupperinger<br />
tilsvarende registrert innbyggertall i hver enkelt grunnkrets (jf. <strong>av</strong>snitt 4.3.3<br />
ovenfor). Når <strong>Svelvik</strong> kommune skal gjennomføre opptak til skolene i en eventuelt<br />
endret framtidig <strong>skolestruktur</strong>, anbefaler PwC at kommunen velger å betrakte<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune som ett samlet opptaksområde. I så fall bør kommunen vedta<br />
kriterier som skal følges ved beslutning om opptak, og prosedyrebeskrivelse som<br />
sikrer at foreldrene i tilstrekkelig grad blir involvert i beslutningsprosessen. <strong>Svelvik</strong><br />
kommune har i forbindelse med sine tidligere opptak der elever har blitt fordelt<br />
19 Vi vil allikevel operere med fire opptaksområder for barneskolene videre i denne rapporten – da<br />
med forståelsen <strong>av</strong> at opptaksområdene for Ebbestad skole og Tømmerås skole formelt har vært<br />
betegnet som ett.<br />
Side 71 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
mellom Berger og Tømmerås og mellom Tømmerås og Ebbestad allerede benyttet<br />
en del kriterier, og har etter det PwC oppfatter også en fast prosedyre som<br />
benyttes. Vi har følgelig valgt å ikke gå inn på dette i detalj i denne rapporten.<br />
6.5 Lokalsamfunn<br />
Selv om det i litteraturen er vanskelig å finne en entydig definisjon på begrepet<br />
lokalsamfunn, er det grunn til å anta at begrepet har en relativt ensartet<br />
oppfatning hos de fleste. Begrepet lokalsamfunn vil allment være knyttet til et<br />
<strong>av</strong>grenset geografisk område med et visst fellesskap i form <strong>av</strong> uformell og<br />
formell kontakt blant de som bor der. Mennesker er knyttet til et lokalsamfunn<br />
ved en identitetsfølelse. Dyrvik 20 har formulert seks kjennetegn på et<br />
lokalsamfunn:<br />
1. ”(Det er) eit geografisk <strong>av</strong>grensa busetnadsområde med hyppigare<br />
kontakt mellom menneska innanfor enn på tvers <strong>av</strong> områdegrensene.<br />
2. Innbyggjarane kjenner kvarandre og har mangesidig samkvem med<br />
kvarandre.<br />
3. Innbyggjarane har sams normer for sosial åtferd og utøver sosial<br />
kontroll over kvarandre.<br />
4. Området har fellestrekk i ressursgrunnlag, produksjonsliv og materiell<br />
kultur.<br />
5. Området har sams religiøse, rettslege og politiske primærinstitusjonar.<br />
6. Det finst ein opplevd fellesskap mellom innbyggjarane.”<br />
Andre opererer med andre sett <strong>av</strong> kriterier som til dels overlapper med Dyrviks.<br />
Aarsæther 21 benytter følgende kjennetegn for et lokalsamfunn:<br />
1. ”En <strong>av</strong>grensbar lokalitet. Folk må i utgangspunktet se eller oppleve en<br />
romlig <strong>av</strong>grensning <strong>av</strong> stedet der de bor.<br />
2. Ikke for lite, ikke for stort. Lokaliteten må omfatte flere enn et hushold,<br />
og være mindre enn en region.<br />
3. Ikke for rask utskiftning.<br />
4. Arena for å gjøre kollektiv handling mulig. Det må være en eller flere<br />
arenaer der folk kan møtes og drøfte/samarbeide med tanke på å<br />
utvikle det lokale miljøet.”<br />
Det vil i praksis knapt finnes noen kommune i landet som oppfyller alle de seks<br />
lokalsamfunnskriteriene til Dyrvik. <strong>Svelvik</strong> kommune er i denne forståelsen ikke ett<br />
samlet lokalsamfunn, selv om det er en relativt liten kommune både i innbyggertall<br />
og i areal med bosetting. Kommunen er også preget <strong>av</strong> at bosettingene har tre<br />
20 Dyrvik S. (1983) Historisk demografi. Ståle Dyrvik er professor i historie ved Universitetet i<br />
Bergen, og blant de fremste ekspertene i landet på historisk demografi.<br />
21 Aarsæther, N. (1999): Moderne lokalsamfunn: strategier for stadleg sosialitet. I Røiseland, A.<br />
m.fl. (red.): Lokalsamfunn og helse. Forebyggende arbeid i en brytningstid. Fagbokforlaget.<br />
Side 72 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
klare befolkningskonsentrasjoner: Berger i sør, Nesbygda i nord, og <strong>Svelvik</strong><br />
sentrum imellom disse.<br />
De fire opptaksområdene for barneskolene i <strong>Svelvik</strong> kommune vil kunne forstås<br />
som lokalsamfunn ut fra de kriteriene Dyrvik beskriver.<br />
De fire lokalsamfunnskriteriene Aarsæther opererer med gir en forståelse <strong>av</strong><br />
lokalsamfunnsbegrepet som ikke er fullt så <strong>av</strong>grensende som Dyrviks, men når vi<br />
kommer til Aarsæthers fjerde kriterium vil det fortsatt ikke være rimelig å definere<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune som et samlet lokalsamfunn. Det er imidlertid holdepunkter i<br />
intervjuene og fra grendemøtene PwC har gjennomført som kan indikere at de fire<br />
opptaksområdene for barneskolene kan tilfredsstille også det fjerde kriteriet til<br />
Aarsæther.<br />
Basert på PwCs inntrykk fra intervjuene og de fire grendemøtene, vil det være<br />
rimelig å si at de fleste innbyggerne oppfatter de fire opptaksområdene for<br />
barneskolene som egne lokalsamfunn, selv om det finnes eksempler på utsagn<br />
som knytter Nesbygda (Tangen) til Ebbestad, og flere utsagn som svekker skillet<br />
mellom Ebbestad og Tømmerås som atskilte lokalsamfunn.<br />
Et viktig element i det lokale er <strong>av</strong>standsfaktoren, nærmere bestemt <strong>av</strong>standen<br />
mellom ressurser, institusjoner og samhandlingspartnere som har betydning i folks<br />
daglige liv. Det er en ressurs i seg selv å ha samfunnsinstitusjoner og personer<br />
som en bruker ofte lokalisert så nært som mulig, for eksempel butikk, skole, lege,<br />
post, bank, arbeidsplass (Thuen og Wadel 22 ). I <strong>Svelvik</strong> kommune varierer det<br />
mellom opptaksområdene for barneskolene i hvilken grad slike institusjoner er til<br />
stede. Siden pendling er så utbredt (særlig i Nesbygda), har innbyggerne nærmest<br />
bare skolen igjen i lokalsamfunnet. Dersom man skal legge tilstedeværelse <strong>av</strong><br />
slike samfunnsinstitusjoner som arenaer for kollektive handlinger til grunn, trekker<br />
det i retning <strong>av</strong> å utvide den geografiske rammen for lokalsamfunnene i <strong>Svelvik</strong><br />
kommune. Fra et annet ståsted kan man argumentere med at de fire<br />
opptaksområdene for barneskolene er å forstå som egne lokalsamfunn, og at<br />
skolene – særlig i Berger og Nesbygda – blir <strong>av</strong> særlig stor betydning som<br />
møteplasser der man snakker sammen, søker råd og informasjon hos hverandre,<br />
og både danner og vedlikeholder sosiale relasjoner som er <strong>av</strong> stor viktighet for<br />
både voksne og barn.<br />
Det er rimelig å hevde at skolens betydning øker jo færre samlende<br />
samfunnsinstitusjoner som finnes i lokalsamfunnet. Skolen har betydning for<br />
organisasjonslivet i grendene fordi mange <strong>av</strong> aktivitetene er knyttet til<br />
skolelokalene. Nedleggelse <strong>av</strong> skolen kan virke inn på innbyggernes lokale<br />
identitet dersom skolen har en sterk funksjon som identitetsskaper i dette<br />
lokalsamfunnet. Folk kan komme til å ha mindre fokus på det som foregår i<br />
lokalsamfunnet, og bli mindre interessert i å bidra til at det lokale miljøet har<br />
kvaliteter som gjør det til trygge og trivelige omgivelser for barn og voksne.<br />
22 Thuen og Wadel (1978): Lokale samfunn og offentlig planlegging. Universitetsforlaget.<br />
Side 73 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
På den annen side kan en skolenedleggelse bidra til mobilisering i grenda, og<br />
faktisk danne grunnlag for økt engasjement, og slik styrke den lokalt forankrede<br />
ansvarsfølelsen. Det er også mulig å opprettholde en funksjon som grendehus i<br />
skolebygg der skolevirksomheten er <strong>av</strong>viklet. Det er gode eksempler fra for<br />
eksempel Porsgrunn kommune på at lokalsamfunn der skolen har blitt lagt ned har<br />
opplevd vekst og styrket samhold med utgangspunkt i at hele eller deler <strong>av</strong> det<br />
tidligere skoleanlegget ble overdratt til lokal velforening som grendehus.<br />
Innbyggerne i et lokalsamfunn har mange koblinger utenfor lokalsamfunnet. I våre<br />
moderne samfunn har folk stor aksjonsradius og nettverk ut <strong>av</strong> de enkelte<br />
lokalsamfunn. Særlig gjelder dette for <strong>Svelvik</strong> kommune der mange er pendlere<br />
nordover mot Drammen. Grendemøtet på Tangen skole indikerer at for mange <strong>av</strong><br />
innbyggerne i Nesbygda er tilknytningen til Drammen sterkere enn tilknytningen til<br />
<strong>Svelvik</strong> sentrum. Når lokalsamfunnene likevel har betydning, har det sammenheng<br />
med at det er ramme for fritidselementene i livet. Vi ønsker alle å bo i trygge og<br />
trivelige omgivelser. I følge Aarsæther (1999) ligger verdien i lokalsamfunnene i at<br />
de har en ”lokalt forankret sosialitet”. Dette handler om en lokalt forankret identitet<br />
og ansvarsfølelse ved at de som bor i et lokalsamfunn bryr seg om hverandre og<br />
det som foregår lokalt, og at en kan samarbeide og søke hjelp og støtte hos<br />
hverandre. En godt utviklet lokal identitet og ansvarsfølelse er et viktig supplement<br />
til den omsorgen egen familie representerer, og de kommunale og statlige<br />
velferdstjenestene.<br />
I <strong>Svelvik</strong> kommune er grendene geografisk nære. Vi mener allikevel at det til en<br />
viss grad er rimelig å betrakte dem som atskilte lokalsamfunn. Hvor mange<br />
lokalsamfunn som finnes i <strong>Svelvik</strong> kommune, vil nok kunne være gjenstand for<br />
ulike meninger. På grendemøtene var det også noen som tok til orde for at man<br />
ikke burde betrakte opptaksområdene for barneskolene som egne lokalsamfunn,<br />
men se på <strong>Svelvik</strong> kommune som ett lokalsamfunn: ”Jeg ser lokalsamfunnet som<br />
HELE <strong>Svelvik</strong>”. I denne rapporten er det formålstjenelig å vurdere om man kan<br />
betrakte lokalsamfunnene som sammenfallende med de fire opptaksområdene for<br />
barneskolene. Vi har i denne sammenhengen valgt å betrakte de fire<br />
opptaksområdene for barneskolene som selvstendige lokalsamfunn, og vi legger<br />
dette til grunn i den videre beskrivelsen.<br />
6.6 Lokalsamfunnene i <strong>Svelvik</strong> kommune<br />
I beskrivelsen nedenfor har vi i stor grad basert oss på det som kom fram under de<br />
fire grendemøtene. På alle fire grendemøtene ble det opplyst om muligheten til å<br />
sende synspunkter på mail til en <strong>av</strong> konsulentene fra PwC i etterkant <strong>av</strong><br />
grendemøtene. Denne muligheten ble dels gitt for at innbyggere som ikke hadde<br />
anledning til å delta den aktuelle dagen allikevel skulle få mulighet til å formidle<br />
sine synspunkter, og dels for deltakere på grendemøtene som kanskje ikke kom til<br />
orde i selve møtet eller de som kom på momenter etter selve møtet. PwC mottok<br />
et betydelig antall slike henvendelser etter grendemøtene, og disse synspunktene<br />
er også lagt til grunn for dette <strong>av</strong>snittet i rapporten.<br />
Side 74 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Grendemøtene ga oss entydig tilbakemelding fra alle opptaksområdene for<br />
barneskolene om at skolen har stor betydning for lokalsamfunnet. Utsagn som<br />
”Skolen er Bergers livsnerve” illustrerer dette. Det var mange aspekter som ble<br />
vektlagt, og argumentene som ble brukt var for en stor del sammenfallende, men<br />
også noe forskjellige. Engasjementet og deltakelsen var høyest i grendemøtene<br />
for skolene Tangen, Berger og Ebbestad.<br />
Av konkrete forhold var det særlig skolens rolle som samlingspunkt, både fysisk og<br />
sosialt som ble vektlagt <strong>av</strong> informantene. Spesielle årlige arrangementer ble<br />
vektlagt, og spesielt skolens betydning som samlingspunkt i forbindelse med<br />
feiringen <strong>av</strong> 17. mai. Da samles folk i alle aldersgrupper, og de fungerer som<br />
viktige hendelser som skaper samhold i kretsen. På ett <strong>av</strong> grendemøtene ble det<br />
bl.a. sagt: ”Skolene er samlingspunkt i lokalsamfunnet. Rives det ned er det<br />
uinteressant for småbarnsfamilier å etablere seg i <strong>Svelvik</strong>. Flytter barnefamiliene<br />
taper man inntekter. En burde satse på vekst.”<br />
Videre vektlegger de skolens betydning som samlingspunkt for en rekke daglige<br />
aktiviteter, noe som gjør den til en viktig del <strong>av</strong> hverdagen for mange. En stor del<br />
<strong>av</strong> den lokale aktiviteten på fritiden er knyttet til skolen for både voksne og barn.<br />
Skolene har mange rom <strong>av</strong> ulik utforming, og kan derfor tilfredsstille mange ulike<br />
behov. På grendemøtene var det allikevel noen som mente at skolens betydning<br />
ikke er <strong>av</strong>gjørende for aktivitetene i lokalsamfunnet: ”Foreningslivet er egentlig<br />
ikke <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> skolelokalene, men det forsvinner et kontaktskapende miljø<br />
dersom skolen legges ned. Men det vil jo samtidig skapes et nytt miljø.” Utsagnet<br />
skriver seg fra grendemøtet på Tømmerås, og er neppe representativt for alle<br />
skolene. Tilfanget på alternative lokaliteter for foreningslivet er større i <strong>Svelvik</strong><br />
sentrum enn i opptaksområdene for Berger og Tangen. Samtidig er <strong>av</strong>standene til<br />
<strong>Svelvik</strong> sentrum relativt korte, noe som gjør det mulig i alle fall for voksne å<br />
benytte sentrumslokaler til sitt foreningsliv.<br />
Mange på grendemøtene var opptatt <strong>av</strong> skolens betydning som samlingspunkt<br />
også for barna utenom skoletiden. ”Skolene er samlingspunkt for barna etter<br />
skoletid også, og bør erstattes med noe annet dersom skolen legges ned.”<br />
6.6.1 Berger<br />
Flere <strong>av</strong> deltakerne i grendemøtet på Berger skole var opptatt <strong>av</strong> det gode miljøet<br />
ved skolen, og en uttrykte det slik: ”Berger skole har et fantastisk miljø – valgte<br />
Berger fremfor andre skole!” Grendemøtets sterke engasjement for å opprettholde<br />
Berger skole kan oppsummeres i følgende utsagn: ”Jeg gjentar: Skolen er vår<br />
grunnstein!” ”Vi må være optimister og håpe at Berger skole fortsatt vil bestå!”<br />
”Her må vi snu på flisa og få folk til å flytte hit.” ”<strong>Svelvik</strong> har mistet alt – beholder vi<br />
skolen skal jeg skyte 17. mai-salutten med dobbel salve!”<br />
Grendemøtet ga også uttrykk for at det er mange muligheter for utbygging. Det er<br />
mange grunneiere som er villige til å bygge eller gjøre klar for bygging dersom<br />
kommunen åpner for det. Dette ble bekreftet <strong>av</strong> en grunneier som var tilstede i<br />
møtet.<br />
Side 75 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
I Berger ligger Fossekleiva Brukssenter som er et levende kultursenter med<br />
bevaring <strong>av</strong> industri- og kulturhistorie samtidig som de har lyktes i å bygge opp et<br />
lokalt senter for kunstnere. I sin turistinformasjon skriver <strong>Svelvik</strong> kommune bl.a.:<br />
”Fossekleiva Brukssenter og Galleri er et rikt miljø for kunst og kultur. Her finner<br />
man bl.a. glassblåser-, keramikk- og skulpturverksted, butikker, museum og kafé.<br />
Galleriet byr på utstillinger <strong>av</strong> høy kvalitet hele sommeren igjennom.” Berger er et<br />
viktig kulturhistorisk sted for <strong>Svelvik</strong> kommune, og skolen er ifølge grendemøtet en<br />
formidler. Grendemøtet var opptatt <strong>av</strong> at særegenheten til Bergersamfunnet kan<br />
være et utstillingsvindu for <strong>Svelvik</strong> i fremtida.<br />
Berger skole har fast samarbeid med kunstnere i Fossekleiva Brukssenter, som<br />
tar imot elevgrupper som i tillegg til å lære om kunstnerens arbeid, kultursenteret<br />
og stedets historie, også blir aktivt involvert i skapende arbeid sammen med<br />
kunstneren.<br />
Grendemøtet var opptatt <strong>av</strong> at fordelene i Berger først og fremst er knyttet til det<br />
naturskjønne nærområdet og et driftig idrettslag med aktiviteter både sommer og<br />
vinter. Berger har ikke den samme nærhet til arbeidsplasser og fritidstilbud slik<br />
som de har på Tangen der de har kort vei til Drammen, og <strong>Svelvik</strong> der de har<br />
sentrumsfunksjonene, idrettshaller osv. Dersom Berger skole blir nedlagt, vil ikke<br />
bygda ha tilgang til en gymsal i nærområdet. Det meste <strong>av</strong> fritidsaktiviteter på<br />
steder som Berger er knyttet opp mot skolene. Alt arbeid med fritidstilbud som,<br />
skøyteis, fotballbane. idrettshus, fotball, friidrett, lysløype og slalåmbakke utføres i<br />
dag uten støtte fra <strong>Svelvik</strong> kommune. Skolen benyttes hver eneste dag til ulike<br />
aktiviteter for barn og unge på kveldstid. ”Hvilke lokaliteter har Berger-samfunnet<br />
for fritidsaktiviteter og diverse arrangement som skjer på kveldene etter en<br />
eventuell nedleggelse <strong>av</strong> skolen?”<br />
Grendemøtet var bekymret for en mulig negativ utvikling <strong>av</strong> den sosio-økonomiske<br />
profilen dersom skolen blir lagt ned. Det ble vist til at l<strong>av</strong>e boligpriser i ”bynære<br />
områder” har vist seg å tiltrekke seg innbyggere som ikke har økonomiske<br />
muligheter for å bo i pressområder. Dermed kan man komme i en situasjon der<br />
befolkningen på Berger skifter karakter fra netto skattebetalere til netto<br />
bidragsmottakere.<br />
6.6.2 Ebbestad<br />
Ebbestad skole har en svært gunstig beliggenhet i og med at den både ligger<br />
sentralt til i forhold til der folk bor, kombinert med allsidige idrettsanlegg både<br />
innendørs og utendørs, og samtidig ligger skolen like i skogkanten. Dette har også<br />
skolens personale lyktes godt med å utnytte, og det er tilrettelagt flere<br />
samlingspunkter med ulike kvaliteter og muligheter til utfoldelse og læring for<br />
elevene. Samlingspunktene er opparbeidet i nærheten <strong>av</strong> skolen og i litt lengre<br />
<strong>av</strong>stand fra skolen, og de er gjort tilgjengelige for alle elevgruppene. På<br />
grendemøtet ble det også lagt vekt på at nærmiljøet er aktivt, med stor grad <strong>av</strong><br />
dugnadsånd. Noen sitater som illustrerer innbyggernes opplevelser knyttet til<br />
dette:<br />
Side 76 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
”Ebbestad har identitet, et levende lokalsamfunn, idrett, natur, skolen er en<br />
hjørnestein, folk møtes her, fantastisk struktur, folk møter opp.”<br />
”Alt er positivt på Ebbestad! Barnehage, skole, klubb, skøytebane, idrettshall – alt<br />
dreier seg omkring skolen. Vi har en fantastisk skolegård og uteareal rundt skolen<br />
med skog, skøytebane, hall, tennisbane, basketballbane, vi bruker alt dette aktivt.<br />
Vi har store ressurser rundt skolen, det er enkelt for ungene å bli en del <strong>av</strong> naturen<br />
og benytte seg <strong>av</strong> den og bli fysisk aktive.”<br />
”Tømmerås blir trangt i sammenligning, det er ingenting som måler seg med det vi<br />
har på Ebbestad.”<br />
De som deltok på grendemøtet ga uttrykk for overraskelse over at det kunne bli<br />
aktuelt å legge ned Ebbestad skole, og at det opplevde det meningsløst å skulle<br />
legge ned en så veldrevet skole som har elevgrunnlag til å være ”full <strong>av</strong> elever”, og<br />
som har alle fasiliteter til stede: ”Vi er lamslåtte over forslaget om å legge ned<br />
Ebbestad skole, fordi det er en veldrevet skole full <strong>av</strong> elever og lærere, med stor<br />
tilflytning og gode prognoser framover – vi er lamslåtte på grunn <strong>av</strong> at det høres<br />
vanvittig ut!”<br />
Grendemøtet la vekt på at det ikke er noen <strong>av</strong> elevene på Ebbestad som er<br />
<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> skoleskyss i dag.<br />
Flere <strong>av</strong> deltakerne på grendemøtet var opptatt <strong>av</strong> at skolen fungerer godt som en<br />
integreringsfaktor for nye innbyggere på Ebbestad. At man blir tatt godt i mot gjør<br />
at en blir fort kjent. Det gir trygghet når en vet hvor alle bor, og det er så kort<br />
<strong>av</strong>stand.<br />
Mange har flyttet til Ebbestad på grunn <strong>av</strong> nærheten til skolen. På grendemøtet ble<br />
det hevdet at mange vil flytte fra Ebbestad hvis de mister grunnen til at de flyttet<br />
dit, nemlig nærheten til denne velfungerende skolen og det trygge oppvekstmiljøet.<br />
Disse deltakerne på grendemøtet mente at fraflytting fra kommunen kan bli en<br />
reell konsekvens dersom Ebbestad skole legges ned. Dette synspunktet er<br />
sammenfallende med det som kom fram på de øvrige grendemøtene.<br />
Flere deltakere på grendemøtet la vekt på at man ville flytte til et sted der man har<br />
et oversiktlig og godt miljø. Ebbestad oppleves som et slikt godt sted å vokse opp,<br />
og det kom fram på grendemøtet at mange har valgt å flytte tilbake til Ebbestad for<br />
å gi sine barn den samme trygge og gode oppveksten de selv hadde hatt. I denne<br />
sammenhengen sa noen at: ”Sentrum føles ikke like trygt som Ebbestad, og<br />
Tangen og Berger oppleves som grisgrendt og derfor ikke like attraktivt for<br />
mange.” Noen sa også at: ”Ebbestad vil alltid være et sted hvor det bor<br />
småbarnsfamilier, pga. eneboliger og rekkehus. Sentrum er mer tilrettelagt for<br />
”voksne” uten barn.”<br />
Mange <strong>av</strong> de ansatte ved Ebbestad skole deltok på grendemøtet, og var relativt<br />
aktive ved å uttale seg om mange <strong>av</strong> de forholdene som er nevnt ovenfor, men<br />
Side 77 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
også om de ansattes situasjon på skolen. Et eksempel på dette er: ”Det er<br />
ekstremt godt arbeidsmiljø på denne skolen! Jeg har hatt mange jobber, men<br />
trives veldig godt her, og de ansattes trivsel smitter over på elevene. Faller dette<br />
fra hverandre, forsvinner noe verdifullt.”<br />
6.6.3 Tangen<br />
I grendemøtet på Tangen skole fikk deltakerne valget mellom å delta i ett <strong>av</strong> tre<br />
parallelle møter med følgende tema: økonomiske konsekvenser, pedagogiske<br />
konsekvenser, konsekvenser for lokalsamfunnet. De fleste deltakerne valgte å<br />
delta i møtet om konsekvenser for lokalsamfunnet. Dette reflekterte deltakerne<br />
over, og en uttrykte det slik: ”De fleste ble sittende på denne gruppa – og det<br />
beviser bare engasjementet som bygdas befolkning har.”<br />
Grenda ligger bare ca 1 mil fra Drammen. Det er et stort tomtepotensial i<br />
Nesbygda. Norgips ligger lengst nord i Nesbygda, og er den største<br />
arbeidsplassen i <strong>Svelvik</strong> kommune utenom kommunen selv.<br />
Følgende sitat oppsummerer mye <strong>av</strong> det som kom fram i grendemøtet: ”Vi bor i en<br />
bygd med samhold og dugnadsånd. Vi har nærhet til byen (Drammen), men<br />
samtidig bor man ”på landet”. Dessverre er det slik at mye er knyttet til skolen, og<br />
blir den borte, vil nok mulighetene og bygdas potensial bli borte.”<br />
I grendemøtet på Tangen skole hadde nærmiljøutvalget v/Vidar Olsen forberedt en<br />
egen redegjørelse, som vi gjengir i sin helhet her:<br />
”Nesbygda har hatt egen skole siden 1872 da Hannevik skole ble åpnet, men<br />
det har vært drevet skole her lenge før den tid. Mot slutten <strong>av</strong> 1950 tallet var<br />
Hannevik skole blitt for liten, og det ble besluttet å bygge ny skole for<br />
Nesbygda, tomten ble lagt hit til Tangen, da det var i den nordre delen <strong>av</strong><br />
bygda befolkningsgrunnlaget var størst. Skolen sto ferdig og ble tatt i bruk<br />
like før <strong>kommunes</strong>ammenslåingen i 1964.<br />
Også etter sammenslåingen <strong>av</strong> de to kommunene Strøm og <strong>Svelvik</strong>, valgte<br />
man å satse på skolen i Nesbygda. En skole her ga muligheter for å benytte<br />
hele kommunen, og man så et potensial for utbygging i denne delen <strong>av</strong><br />
kommunen, ikke minst på bakgrunn <strong>av</strong> den nye industrireisingen på Tørkop.<br />
Opp igjennom de snart 50 år som skolen på Tangen har eksistert har den<br />
blitt utbygd flere ganger, sist for 2 år siden. Samtidig har skolen blitt det<br />
naturlige samlingssted for en mengde aktiviteter utover de som naturlig hører<br />
til skolen. Man kan nok si at skolen på kvelds- og helgetid fungerer som<br />
bygdas kulturhus. Den er en base for bygdas frivillighetsarbeid. Nesbygda<br />
har alltid vært kjent for sin dugnadsånd, og mye <strong>av</strong> dette er nok kanalisert<br />
gjennom skolen, ikke nødvendigvis som skole, men på grunn <strong>av</strong> den<br />
betydning den har i lokalsamfunnet.<br />
Side 78 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Som noen eksempler på dugnadsarbeid og skolens betydning i<br />
lokalsamfunnet kan nevnes (Opplistingen er her bearbeidet <strong>av</strong> PwC ved at<br />
nærmiljøutvalgets momenter vedrørende skolens plass i lokalsamfunnet er<br />
innarbeidet. Disse momentene forelå som en egen oversikt, og inneholdt<br />
flere overlappende punkter.):<br />
o idrettsaktiviteter for barn og voksne<br />
o opparbeiding <strong>av</strong> den utendørs idrettsbanen Salta<br />
o skøytebane med årlig skøytedag på Salta<br />
o skiløyper<br />
o tilholdssted for lag og foreninger<br />
o base for nærmiljøutvalget<br />
o julegrantenning med julemesse<br />
o juletrefester<br />
o veterankorps, korpsøvinger, korpskonserter<br />
o eldretreff<br />
o speideren har hatt møtene sine på skolen gjennom 10 år, og<br />
disponerer lagerplass<br />
o barneidrett<br />
o innebandy<br />
o volleyball<br />
o dansefest<br />
o 17. mai feiringen med 17. mai tog til skolen, konsert, leker for barna<br />
og sosialt samvær for bygdas befolkning, en ikke uvesentlig aktivitet i<br />
nærmiljøet.<br />
Alt dette alene bør være nok til å ta vare på den funksjonen som Tangen<br />
skole har i lokalsamfunnet. I tillegg gir den kortreist kunnskap til bygdas barn<br />
i kjente og trygge omgivelser, noe som nok er det viktigste <strong>av</strong> alt.<br />
Nesbygda uten Tangen skole blir en fattigere bygd, mens den med skolen<br />
har et stort potensial bare man forstår å utnytte det.”<br />
I dialogen i grendemøtet ble også dugnadsarbeidet og fellesarrangementer i<br />
forbindelse med Fjordparken vektlagt som betydningsfullt for Nesbygda som<br />
lokalsamfunn: volleyballbane, badeplass, WC, badeflåte og St. Hans feiring.<br />
Videre ble følgende eksempler på dugnadsarbeid trukket fram i dialogen i<br />
grendemøtet:<br />
o Bedehuset ble restaurert til kirke. Kostnadene ble også dekket på<br />
dugnad.<br />
o Demningen på ”Mellomdammen” (kulturhistorisk prosjekt)<br />
På grendemøtet ble det uttrygt usikkerhet ved om de folkevalgte er klar over det<br />
potensialet som ligger i denne delen <strong>av</strong> kommunen. Den omfattende<br />
dugnadsinnsatsen gjennom alle år har skjemt bort kommunen som har sluppet<br />
unna med l<strong>av</strong>e utgifter i veldig mange år. Følgene har blitt at Nesbygda ofte har<br />
blitt neglisjert fra kommunens side.<br />
Side 79 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Nærmiljøutvalgets opplisting <strong>av</strong> konsekvenser for lokalsamfunnet ved en eventuell<br />
nedleggelse <strong>av</strong> Tangen skole:<br />
• ”Fraflytting<br />
• Mindre attraktivt boområde / prisnedgang på boligeiendommer<br />
• L<strong>av</strong>ere verdi på boligeiendommer fører til tiltrekking <strong>av</strong> tyngre brukere <strong>av</strong><br />
kommunale tjenester (den negative nærheten til Drammen)<br />
• Dugnadsånden og samhold vil forsvinne<br />
• Kommunen må overta driften <strong>av</strong> alle aktiviteter<br />
• Idrettstilbud blir borte eller lagt sentralt<br />
• Økt trafikkbelastning på RV319 både mht. skoleskyss og fritidsaktiviteter<br />
• Negativ påvirkning på miljøet<br />
• Redusert sikkerhet for barna ved busstransport<br />
• Barna må gå i overfylte skoleklasser<br />
• Større forbruk <strong>av</strong> PP-tjenester, spesialundervisning og barnevern”<br />
Grendemøtet viste et sterkt engasjement for videre utbygging <strong>av</strong> boligområder i<br />
Nesbygda, og refererte til grunneiere som var svært interesserte i å bidra med<br />
grunn til boligfelter. Grunneiere med slike interesser presenterte også på<br />
grendemøtet et kart de hadde fått utarbeidet, der aktuelle utbyggingsområder i<br />
Nesbygda er inntegnet (Nordby, Sandtangen, Stomperud / Grønlia, Nøsterud,<br />
Støa / Sagkleiva):<br />
Store områder allerede regulert, og det ble oppgitt at 80 tomter kan utløses i nær<br />
framtid. Området Støa / Sagkleiva på kartet ovenfor er dels samsvarende med felt<br />
Side 80 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
B1 Støa – Dambråten i gjeldende kommuneplan, og PwC oppfatter det slik at de<br />
80 tomtene som grendemøtet refererte til ligger i dette feltet som er regulert til<br />
helårsboliger.<br />
Prosjektet ved Nordby ble i grendemøtet oppgitt å være på ca 100 boliger.<br />
De utbyggingsområdene som ble beskrevet ble på grendemøtet oppgitt å<br />
representere ca 200 tomter, noe som kan bety en tilvekst på ca 550 personer – ca<br />
25 % <strong>av</strong> innbyggertallet i Nesbygda i dag. Disse 200 tomtene ble beskrevet som<br />
<strong>Svelvik</strong>s mest attraktive og mest salgbare tomter, og at man sliter med å få solgt<br />
både tomter og leiligheter i <strong>Svelvik</strong> sentrum. Tomtene har en attraktiv nærhet til<br />
Drammen, og man legger til grunn <strong>av</strong> innflyttere til <strong>Svelvik</strong> kommune hovedsakelig<br />
vil komme fra Drammensområdet. For aktuelle tilflyttere mente man at det å reise<br />
helt til <strong>Svelvik</strong> sentrum vil bli en for lang reisevei til og fra jobb. Representanten for<br />
grunneierne argumenterte med at det er ferdig utbygget infrastruktur med skole,<br />
barnehage, gang og sykkelvei, vann og <strong>av</strong>løp. Tomtesalg er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />
infrastruktur, skal man selge tomter er et veldig viktig moment nærhet til skole.<br />
”Det har blitt investert meget store beløp i infrastruktur, og nå er tiden for å utnytte<br />
disse investeringene ved utbygging for så å gi <strong>Svelvik</strong> inntekter.”<br />
Grendemøtet bifalt disse boligprosjektene som vil føre til videre utbygging og<br />
utvikling i Nesbygda. Samfunnet i denne delen <strong>av</strong> <strong>Svelvik</strong> kommune ble i<br />
grendemøtet beskrevet som et bærekraftig samfunn. Grendemøtet var opptatt <strong>av</strong><br />
at hvis kommunen bare bygger ut leiligheter for pensjonister vil man i løpet <strong>av</strong> kort<br />
tid bli sittende med en befolkning som vil trenge service og tjenester fra<br />
kommunen.<br />
I grendemøtet ble det også vist til at det foreligger andre utbyggingsområder i<br />
tillegg til de som ble beskrevet <strong>av</strong> grunneierrepresentanten. Det ble vist til<br />
planlagte boligfelter i Hella sør i Nesbygda (felt B3 i kommuneplanen), og<br />
”Nøsterudskauen” nord for Sagkleiva i nordre del <strong>av</strong> bygda. Kommunen ble oppgitt<br />
som grunneier for deler <strong>av</strong> dette feltet.<br />
Tidligere kommuneplanlegger gjennom 35 år, Tore W. Larsen, var en <strong>av</strong><br />
deltakerne på grendemøtet. Han ga også uttrykk for at debatten på grendemøtet<br />
egentlig er en del kommuneplanlegginga. Grendemøter kan med fordel være en<br />
fast arbeidsform i forbindelse med kommuneplanlegging i <strong>Svelvik</strong> kommune.<br />
Deltakere på grendemøtet på Tangen skole var opptatt <strong>av</strong> at kommunen må ta<br />
med i sin vurdering <strong>av</strong> framtidig <strong>skolestruktur</strong> at folk i Nesbygda må legge om<br />
rutinene sine om de skal ha barn på SFO og skole i <strong>Svelvik</strong> dersom Tangen skole<br />
blir nedlagt. En nedlegging kan føre til at folk kanskje må redusere arbeidstiden sin<br />
fordi man ellers ikke får dagen til å gå rundt, og dette vil føre til redusert<br />
skatteinntekt for kommunen.<br />
Grendemøtet hadde særlig en sterk beskrivelse <strong>av</strong> hvor godt lokalsamfunnet tar<br />
imot og absorberer nye innbyggere. Grenda beskrives som et inkluderende<br />
samfunn der man er med hverandre hjem, kjører hverandres barn til aktiviteter etc.<br />
Skolen er en naturlig møteplass for folk: ”Folk føler det trygt å bo i Nesbygda. Det<br />
Side 81 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
vil bli veldig trist om skolen nedlegges. All virksomhet stråler ut herfra. Man må se<br />
dette i en mye større sammenheng enn bare ”skolebiten”. Skolen er også en fin<br />
arena for folk som ikke har skolebarn.”<br />
Også i grendemøtet på Tangen skole var deltakerne opptatt <strong>av</strong> et sannsynlig<br />
verdifall på boligeiendommer dersom skolen leges ned.<br />
Alvorlig ment eller ikke, tok en <strong>av</strong> de eldre deltakerne på grendemøtet på Tangen<br />
skole til orde for at hans aldersgruppe burde ”ofre seg” ved å flytte til leiligheter i<br />
<strong>Svelvik</strong> sentrum for å frigjøre eksisterende boliger for barnefamilier.<br />
6.6.4 Tømmerås<br />
Grendemøtet på Tømmerås skole hadde l<strong>av</strong> deltakelse i forhold til de øvrige tre<br />
grendemøtene.<br />
Grendemøtet var opptatt <strong>av</strong> å bevare ”nærskolen” fordi den skaper varig vennskap<br />
og trygghet. Noen <strong>av</strong> deltakerne ga uttrykk for at de mente det var skremmende<br />
for barna å skulle kjøre buss til og fra skolen. De var opptatt <strong>av</strong> skolen som<br />
samlingspunkt i lokalsamfunnet.<br />
Ved en eventuell nedlegging <strong>av</strong> skolen ga grendemøtet uttrykk for frykt for at<br />
skolen kunne miste dyktige lærere. Ved å skape gode læringsmiljøer med en<br />
annen tenkemåte, ved å beholde i alle fall deler <strong>av</strong> ressursene som spares inn ved<br />
en nedleggelse og ved å fortette klassene for å skape handlingsrom for skolene<br />
kan man kanskje allikevel klare å beholde de dyktige lærerne.<br />
En <strong>av</strong> deltakerne på grendemøtet uttalte: ”Jeg er ikke bekymret for kvaliteten i<br />
skolen, men for det samfunnsøkonomiske. Kan man tenke seg at skolen legges<br />
ned for bare en kortere periode, for eksempel 5 – 10 år?”<br />
Til alternativet å beholde småskoletrinnet men flytte mellomtrinnselevene, hadde<br />
en <strong>av</strong> deltakerne følgende refleksjon: ”Hvis en kan beholde småskolen så vil en<br />
likevel kunne skape innparinger i å slå sammen de andre trinn. Men hvem ønsker<br />
å bli igjen når halvparten <strong>av</strong> lærerne forsvinner?”<br />
Grendemøtet hadde fokus på konsekvenser ved en eventuell flytting <strong>av</strong> elever fra<br />
andre skoler til Tømmerås:<br />
o ”Det vil føre til mye trafikk ned til sentrum. Det er ikke fortau eller gang og<br />
sykkelvei ned.”<br />
o ”Skolevei til Tømmerås fra sør og nord mangler belysning, og ingen vil vel<br />
sende sine små unger til Tømmerås på mørke veier.”<br />
o ”Dersom veien blir oppfattet som trafikkfarlig skolevei, kan elevene få<br />
skoleskyss etter kommunalt vedtak.”<br />
o ”Mange flere vil benytte SFO som allerede er stappfullt på Tømmerås.<br />
Skolen er ikke er bygd for så store barneantall, og må derfor bygges ut.”<br />
o ”Når mange flere vil benytte SFO, vil det føre til sprengt parkeringsplass og<br />
<strong>av</strong>settingsmuligheter ved Tømmerås skole. Det vil medføre en stor<br />
Side 82 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
utfordring i forhold til rådhus, skole, ungdomsskole, bibliotek osv. Det vil bli<br />
nødvendig med nye parkeringsplasser og ny trafikkstruktur.”<br />
En deltaker var spesielt opptatt <strong>av</strong> satsing på <strong>Svelvik</strong> sentrum: ”Sett i forhold til<br />
sentrumssatsing må en også legge til rette for nyetablering i form <strong>av</strong> tomter. Man<br />
må ikke satse på kortsiktig sparing, det vil ha en langsiktig negativ virkning.”<br />
Prosjektet <strong>Svelvik</strong> Brygge 23 representerer konkrete planer for boligbygging i<br />
<strong>Svelvik</strong> sentrum, og omfatter 125 boenheter, hvor<strong>av</strong> 70 småhus og 55 leiligheter.<br />
Området man har planlagt å utvikle strekker seg fra båth<strong>av</strong>na i sør (inkludert det<br />
"grønne" lagerbygget) og helt opp mot der serveringsstedet Bambus befinner seg.<br />
Store deler <strong>av</strong> nyere bygningsmasse ønsker man å rive, mens den eldste delen,<br />
selve hovedbygget satt opp i murstein - den opprinnelige papirfabrikken, skal<br />
bevares og bygges om til leiligheter. På de øvrige arealene er det planlagt å bygge<br />
småhus.<br />
I tillegg til boligutvikling, omfatter planene at det skal anlegges en båth<strong>av</strong>n med<br />
opptil 75 båtplasser. Man ser også for seg en restaurant i området samt noe<br />
næring, men det er først og fremst boligutvikling som utbyggerselskapet er opptatt<br />
<strong>av</strong>.<br />
Bildet til venstre er et flyfoto <strong>av</strong> det aktuelle<br />
utbyggingsområdet <strong>Svelvik</strong> Brygge<br />
Bildet til høyre er en illustrasjon <strong>av</strong> hvordan<br />
utbygger ser for seg at <strong>Svelvik</strong> Brygge kan<br />
komme til å ta seg ut, sett fra Batteriøya,<br />
med småboliger som erstatter det grønne<br />
lageret som ligger der i dag.<br />
I tillegg til å legge til rette i form <strong>av</strong> tomteutbygging, var grendemøtet på<br />
Tømmerås skole opptatt <strong>av</strong> at <strong>Svelvik</strong> kommune burde fortsette å tilrettelegge for<br />
pendlere: ”Ved å bygge ut <strong>Svelvik</strong>veien slik at pendlere kan bruke kortere tid, kan<br />
vi oppnå at folk flytter til <strong>Svelvik</strong> kommune.”<br />
23 Kilde: <strong>Svelvik</strong>sposten, 12. februar 2010 (http://svelviksposten.no/nyheter/70-smahus-og-55-<br />
leiligheter-skal-bygges-pa-svelvik-brygge-1.3379621)<br />
Side 83 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
6.7 Skolenes betydning for bosetting i lokalsamfunnene<br />
Forskning om skolens betydning for etablering og bosetting viser at skolen bare er<br />
en <strong>av</strong> mange faktorer som vurderes ved valg <strong>av</strong> bosted. Andre faktorer som<br />
arbeidsmarkedet, servicetilbud og kommunikasjonsforhold har relativt mer å si enn<br />
skolen. Spesielt betyr arbeidsmarkedet særlig mye for bosetting og flytting<br />
(Sørlie 24 ). En annen viktig faktor som er dokumentert gjennom forskning, er<br />
tilhørighet til stedet (Hagen 25 ).<br />
Det er likevel allment antatt at skole har betydning ved etableringsvalg ved<br />
tilflytting, spesielt for familier med mindreårige barn. Det er vanlig å anta at valg <strong>av</strong><br />
bosted skjer ut fra en samlet vurdering <strong>av</strong> ulike faktorer som den enkelte familie<br />
betrakter som viktige. Beslutningen om etablering skjer for mange i<br />
småbarnsfasen. Det å skifte bosted flere ganger i livet er ikke uvanlig. Mens barna<br />
går på skolen er det imidlertid mer vanlig å velge å bo i samme oppvekstområde<br />
over tid.<br />
Andre forhold som har betydning for folk ved valg <strong>av</strong> bosted, er om bomiljøet er<br />
preget <strong>av</strong> barnefamilier eller <strong>av</strong> eldre voksne uten barn, og om nærmiljøet er<br />
tettbygd eller spredt bebygd. Noe som illustreres <strong>av</strong> dette utsagnet fra<br />
grendemøtet på Ebbestad: ”Ebbestad vil alltid være et sted hvor det bor<br />
småbarnsfamilier, pga eneboliger og rekkehus. Sentrum er mer tilrettelagt for<br />
voksne uten barn. … <strong>Svelvik</strong> sentrum føles ikke like trygt og Tangen og Berger<br />
oppleves som grisgrendt og derfor ikke like attraktivt for mange.”<br />
I grender der skolen blir lagt ned, og der det er lang vei til skolen, stagnerer gjerne<br />
befolkningsutviklingen. Situasjonen preges gjerne <strong>av</strong> utflytting, lite tilflytting og<br />
etter hvert forgubbing og uttynning. En slik utvikling skyldes imidlertid sjelden<br />
nedleggelsen <strong>av</strong> skolen i bygda, men har sammenheng med andre forhold knyttet<br />
til prosesser i arbeidsmarkedet, struktur<strong>endringer</strong> i næringer, <strong>endringer</strong> i<br />
befolkningssammensetningen etc. Skolenedleggelse kommer på toppen, og kan<br />
bidra til å forsterke nedgangen i befolkningen.<br />
I sin undersøkelse ”Skulelokaliseringsprosjektet” fant Hagen (1992) at ”en stor del<br />
<strong>av</strong> respondentene var enige i påstand om at skolen er <strong>av</strong>gjørende for at familier<br />
skal slå seg ned i kretsen. Det var imidlertid færre som trakk dette fram blant de<br />
viktigste faktorene for egen etablering. På direkte spørsmål mente likevel en<br />
tredjedel at de ikke ville flyttet til kretsen dersom det ikke hadde vært skole der.” I<br />
vårt materiale fra <strong>Svelvik</strong> kommune er det – særlig fra Nesbygda og Berger – flere<br />
uttalelser som illustrerer dette. Følgende sitat bekrefter dette også fra en<br />
innbygger utenfor Nesbygda og Berger: ”Jeg har snakket med mange fra<br />
Nesbygda som sier at de vil flytte om skolen legges ned.” Dersom dette skulle vise<br />
seg å bli riktig, gjenstår det allikevel å se om hvor mange <strong>av</strong> de som velger å flytte<br />
fra en krets der skolen legges ned som velger å flytte ut <strong>av</strong> kommunen, og hvor<br />
24 Sørlie, K. (1998): Bosetting, sysselsetting og flytting i livsløpsperspektiv. Søkelys på<br />
arbeidsmarkedet, årgang 15, 9-23. Institutt for samfunnsforskning.<br />
25 Hagen, T. (1992): Skulen og busettinga. Demografiske konsekvensar <strong>av</strong> ulike skulemønster.<br />
Møreforskning Volda. Rapport nr. 9212.<br />
Side 84 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
mange som velger å flytte til en annen grend i <strong>Svelvik</strong> kommune der skolen er<br />
opprettholdt.<br />
Noen <strong>av</strong> de som på grendemøtene mente at fraflytting fra kommunen kan bli en<br />
reell konsekvens <strong>av</strong> skolenedlegging, mente også at det i så fall neppe ville være<br />
aktuelt å flytte innad i kommunen, men at man ville velge å flytte ut <strong>av</strong> <strong>Svelvik</strong><br />
kommune. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan dette vil slå ut dersom<br />
skolen faktisk blir lagt ned, men studiene i ”Skulelokaliseringsprosjektet”<br />
konkluderer bl.a. med at: ”Nedlegging <strong>av</strong> den lokale skolen har relativt lite å si for<br />
bosettingsmønsteret på kort sikt, men ”... utan lokal skule minskar sjansane for<br />
den nyrekrutteringa som alle lokale samfunn treng for å greie seg i framtida.”<br />
(rapportens s. 123). Med nærheten til <strong>Svelvik</strong> sentrum er det også usikkert om<br />
effekten i form <strong>av</strong> redusert nyrekruttering, dvs. tilflytting, ville få stor betydning.<br />
Flere deltakere på grendemøtene la imidlertid vekt på at man ville flytte til et sted<br />
der man har et oversiktlig og godt miljø: For eksempel oppleves Ebbestad som et<br />
slikt godt sted å vokse opp, og det kom fram på grendemøtet at mange har valgt å<br />
flytte tilbake til Ebbestad for å gi sine barn den samme trygge og gode oppveksten<br />
de selv hadde hatt. I denne sammenhengen sa noen at: ”Sentrum føles ikke like<br />
trygt som Ebbestad, og Tangen og Berger oppleves som grisgrendt og derfor ikke<br />
like attraktivt for mange.” Neon sa også at: ”Ebbestad vil alltid være et sted hvor<br />
det bor småbarnsfamilier, pga. eneboliger og rekkehus. Sentrum er mer tilrettelagt<br />
for ”voksne” uten barn.”<br />
Et annet funn fra Hagens undersøkelse med relevans for <strong>Svelvik</strong>, er at ”flere <strong>av</strong> de<br />
med arbeidssted utenfor kretsen vurderte skolen som viktig, enn blant de med<br />
arbeidssted innenfor kretsen. Det tilsier at folk som velger å bosette seg et annet<br />
sted enn der de arbeider legger vekt på andre forhold, for eksempel<br />
tjenestetilbudet.” Siden <strong>Svelvik</strong> i stor grad er en pendlerkommune, med relativt få<br />
arbeidsplasser, vil andre forhold enn jobbmuligheter ha stor betydning for<br />
bosetting.<br />
”Opprettholdelse <strong>av</strong> skole i bygda virker som en tiltrekningsfaktor i valget <strong>av</strong><br />
bosted, mens trussel om nedleggelse virker som en frastøtingsfaktor” (Hagen<br />
1992).<br />
Kommunens skoletilbud vil sannsynligvis være viktig for at <strong>Svelvik</strong> kommune<br />
fortsatt kan framstå som attraktiv for barnefamilier ved valg <strong>av</strong> bosted, og dermed<br />
kan skoletilbudet ha betydning for framtidig tilflytting. Følgende uttalelse på<br />
grendemøtet på Tangen illustrerer dette synspunktets aktualitet i <strong>Svelvik</strong><br />
kommune: ”Vi ville aldri ha flyttet hit uten at det var skole her.” Om det viktigste er<br />
hvor nært skolen ligger, eller hvor god kvalitet det er på opplæringstilbudet sier<br />
ikke disse studiene noe om. Om kommunen velger en sentralisert eller<br />
desentralisert <strong>skolestruktur</strong> vil sannsynligvis ikke ha noen <strong>av</strong>gjørende betydning<br />
for den samlede veksten i kommunens befolkning, såfremt kvaliteten på<br />
skoletilbudet ikke forringes betydelig ved en sentralisering. En sentralisering <strong>av</strong><br />
<strong>skolestruktur</strong>en vil imidlertid <strong>mulige</strong>ns kunne spille inn på befolkningsutviklingen i<br />
enkelte grender. Dette støttes <strong>av</strong> en lang rekke uttalelser på grendemøtene, slik<br />
Side 85 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
som: ”Det vil ikke bli tilflytting dersom skolen legges ned, og hvem vil da betale<br />
skatt – nei skolenedleggelse er en kortsiktig løsning.” Grender som mister skolen<br />
ved en sentralisering vil kunne framstå som mindre attraktive, særlig for<br />
nyinnflyttere 26 , men kanskje også for tilbakeflyttere 27 . Følgende utsagn fra<br />
grendemøtet på Ebbestad illustrerer synspunktet til en tilbakeflytter: ”Ebbestad er<br />
et godt sted å vokse opp og mange har valgt å flytte tilbake for å gi SINE unger<br />
den samme oppveksten – trygt og godt.”<br />
For bidra til en balansert vekst i folketallet i alle deler <strong>av</strong> kommunen, er vår<br />
vurdering at en desentralisert <strong>skolestruktur</strong> trolig vil være den beste løsningen. For<br />
den totale veksten i kommunens folketall vil valg <strong>av</strong> <strong>skolestruktur</strong> neppe ha noen<br />
stor betydning.<br />
I vurderingen <strong>av</strong> <strong>skolestruktur</strong> bør en også ta med i betraktning at kommunen ved<br />
eventuelt å opprettholde en desentralisert <strong>skolestruktur</strong> signaliserer at de vil satse<br />
i alle delene <strong>av</strong> kommunen, og ikke bare noen utvalgte ”vekstsentra”, mens en<br />
eventuell sentralisering kan bidra til at noen lokalsamfunn blir oppfattet som<br />
”utkanter”.<br />
På flere <strong>av</strong> grendemøtene har det blitt uttrykt bekymring om hva som vil skje med<br />
verdien på boligeiendommene dersom skolen i lokalsamfunnet legges ned. Alle<br />
som har tatt opp dette har hevdet at prisene vil synke.<br />
I sin vurdering <strong>av</strong> hvilke skoler som skal opprettholdes, må <strong>Svelvik</strong> kommune ta<br />
hensyn til de konkrete boligbyggingsplanene som foreligger i kommunen, og hvert<br />
enkelt utbyggingsprosjekts sannsynlighet for å realiseres. Beskrivelsene <strong>av</strong><br />
lokalsamfunnene i <strong>Svelvik</strong> kommune ovenfor rommer også beskrivelser <strong>av</strong><br />
foreliggende planer for boligfeltutvikling og boligbyggingsprosjekter.<br />
6.8 Status for områder med planer om boligbygging<br />
For prosjektet <strong>Svelvik</strong> Brygge som er omtalt i <strong>av</strong>snitt 6.6.4 ovenfor, opplyser<br />
utbygger at området er søkt omregulert, men at denne prosessen ikke er fullført.<br />
Førstegangsbehandling er gjennomført og saken skal nå på en begrenset høring<br />
før den kan tas opp til <strong>av</strong>sluttende politisk behandling i kommunen. Dersom<br />
reguleringsprosessen går som planlagt, kan salgsstart iflg. utbygger bli tidligst<br />
høsten 2010 eller våren 2011. Prosjektet er iflg. kommunens <strong>av</strong>deling for plan,<br />
bygg og forvaltning mulig å realisere over en 10-årsperiode. De som allerede har<br />
tegnet seg som interesserte i dette prosjektet, er så vidt PwC forstår ”godt voksne”<br />
mennesker som allerede bor i kommunen, og som ønsker å flytte fra enebolig til<br />
mer lettstelt leilighet. Dette vil kunne frigjøre boliger som er egnet for barnefamilier<br />
flere steder i kommunen, men det er ikke mulig å sannsynliggjøre hvor disse<br />
frigjorte boenhetene vil komme.<br />
26 Nyinnflyttere er folk som tidligere ikke har bodd i kommunen<br />
27 Tilbakeflyttere er folk som tidligere har bodd i kommunen<br />
Side 86 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Tabellen nedenfor er utarbeidet på bakgrunn <strong>av</strong> tabell på side 36 i gjeldende<br />
kommuneplan (2002-2012) og samtale med leder for kommunens <strong>av</strong>deling for<br />
plan, bygg og forvaltning, og viser et oppdatert sannsynlig potensial for de ulike<br />
områdene som er innarbeidet i kommuneplanen ut fra en realistisk men<br />
skjønnsmessig vurdering. Antallet i tabellen er boenheter / tomter.<br />
Område<br />
Antall<br />
Skole<br />
pt.<br />
Kartreferanse<br />
Betegnelse<br />
Sannsynlig<br />
potensial<br />
I kommuneplanen<br />
s. 36 Kommentar<br />
B Nedre Berger 5 3 Bygges 2010<br />
B1 (B4) Sand-Høien 20<br />
Grunneiere ønsker utvidet prosjekt til ca 40 enheter.<br />
20<br />
Lenger fram i tid før det kan realiseres<br />
B9 Hovet, Berger 10 10 Kan realiseres<br />
B10 (B5) Bjørnebråten 10 10 Kan realiseres om få år. Planarbeid er påbegynt.<br />
B13 Krok - Syd 10 10 Tidligst om 6 år<br />
Delsum Berger<br />
55 53<br />
B2 Tømmeråsjordet 0 10 Utbygd<br />
B4 Sverstadjordet 20 20 1 tomt solgt pt.<br />
B19 Vannverksveien 10 10 Tvilsomt om det blir bygd<br />
B20 Mølleveien 4 4 Kan realiseres<br />
B <strong>Svelvik</strong> sentrum 20 30 Potensial til fortetting<br />
B <strong>Svelvik</strong> sentrum 125 53 <strong>Svelvik</strong> Brygge kan realiseres over en 10 års periode<br />
B5 Trostemyra-Tømmerås 20 10 Kan realiseres over en 10 års periode<br />
B14 Skjønnheim 6 8 Kan realiseres<br />
Delsum Tømmerås<br />
205 145<br />
B3 Del <strong>av</strong> Mariås 6 0 30 Utbygd<br />
B3 Del <strong>av</strong> Mariås 7 0 15 Utbygd<br />
B21 Sverstad-Ebbestad 0 30 Skal ikke etableres før ny tilførselsvei fra Drammen er<br />
B16 Del <strong>av</strong> Mariåsområde 0 30 bygd, noe som er urealistisk i overskuelig framtid.<br />
B22 Juvesletta-Juve S 0 20 (Dette gjelder områdene B21, B16 og B22)<br />
Delsum Ebbestad<br />
0 125<br />
B6 (B3) Hella 3 3 Spredt fortetting. Kan realiseres<br />
B7 Elvestad 5 5 Kan realiseres<br />
B8 Del <strong>av</strong> Skjæret/Labr. 12 25 Kan realiseres<br />
B17 Del <strong>av</strong> Støa/Dambr. 0 60 Kan først realiseres noe fram i tid - over 20 år(?)<br />
B6 (B3) Hella 5 5 Kan realiseres<br />
Delsum Tangen<br />
25 98<br />
Sum alle fire områdene<br />
285 421<br />
Berger<br />
Tømmerås<br />
Ebbestad<br />
Tangen<br />
figur 35 - oversikt over sannsynlig potensial for nybygging <strong>av</strong> boliger innen<br />
opptaksområdene for hver <strong>av</strong> de fire skolene i kommunen pr. dato<br />
For geografisk innplassering <strong>av</strong> de aktuelle feltene viser vi til kartene i<br />
kommuneplanens arealdel.<br />
6.9 Barneskolenes kapasitet<br />
Når <strong>Svelvik</strong> kommune skal ta stilling til fremtidig <strong>skolestruktur</strong>, må man også<br />
vurdere skolenes elevkapasitet opp mot forventet utvikling i elevtallet. Vår<br />
utredning i kapittel 4 og nedenfor i dette delkapitlet, viser at<br />
<strong>skolestruktur</strong>alternativene har kapasitet til elevtallet i 2010/2011. Dette skoleåret<br />
har høyest elevtall i elevtallsfremskrivingen og i elevtallsprognosen. Elevtallet i<br />
foreliggende prognose (jf. figur 1) er fallende fra 870 i inneværende skoleår til ca<br />
760 i 2022/2023, og elevtallet vil etter denne prognosen ikke komme opp igjen til<br />
nivået for skoleåret 2010/2011 i overskuelig fremtid. Sammenlignet med<br />
Side 87 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
elevtallsfremskrivingen frem til skoleåret 2015/2016 (jf. figur 2) som er basert på<br />
faktiske innbyggertall i 2010, er elevtallsprognosen til og med optimistisk.<br />
Boligutbyggingsmulighetene som er dokumentert i delkapittel 6.8 ovenfor, vil<br />
representere en ledig bosettingskapasitet dersom disse boligbyggingsmulighetene<br />
blir realisert. I så fall måtte <strong>Svelvik</strong> kommune klare å trekke til seg et vesentlig<br />
større antall innbyggere enn selv den optimistiske befolkningsprognosen vi har<br />
lagt til grunn for denne rapporten tilsier. PwC anser dette som svært lite<br />
sannsynlig. Selv om det skulle skje, kan vi allikevel ikke se at elevkapasiteten ved<br />
de aktuelle <strong>skolestruktur</strong>alternativene vil representere en så stor utfordring at det<br />
kan brukes som argument for at disse alternativene ikke kan anbefales ut fra en<br />
rent kapasitetsvurdering. Vi vil belegge dette i arealvurderingen nedenfor.<br />
Arealvurdering<br />
Et høyt antall elever i klasserommet er en belastning på inneklimaet. Ved<br />
beregning <strong>av</strong> elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges en arealnorm på<br />
minimum 2 m² pr. elev. Det må tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og<br />
ventilasjonsforhold. Når det skal legges til rette for varierte arbeidsformer og<br />
spesielt utstyr, bør arealet være større, f.eks. 2,5 m² pr. elev. 28 Ved å benytte<br />
denne arealnormen i de videre beregninger, vil barneskolene i <strong>Svelvik</strong> kommune<br />
ha følgende elevkapasitet for skoleåret 2010/2011 etter dagens <strong>skolestruktur</strong>:<br />
Klassetrinn<br />
Maks<br />
Netto m2 kapasitet Faktisk<br />
pr<br />
klasserom<br />
ant.<br />
elever<br />
antall<br />
elever<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
1 60 24 12 12 52 21 12 9 72 29 23 6 125 50 23 27 70 53<br />
2 60 24 15 9 52 21 10 11 113 45 23 22 125 50 26 24 74 66<br />
3 59 24 17 7 52 21 9 12 111 44 24 20 121 48 29 19 79 58<br />
4 66 26 15 11 57 23 21 2 72 29 24 5 124 50 25 25 85 43<br />
5 97 39 15 24 62 25 13 12 140 56 24 32 124 50 24 26 76 93<br />
6 60 24 19 5 63 25 16 9 70 28 27 1 125 50 32 18 94 33<br />
7 67 27 10 17 63 25 22 3 115 46 28 18 125 50 23 27 83 65<br />
Sum 469 188 103 85 399 160 103 57 693 277 173 104 868 347 182 165 561 411<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever<br />
Avvik<br />
Sum ant<br />
elever<br />
Sum<br />
Ledige<br />
plasser<br />
Som tabellen viser vil barneskolene ha følgende elevkapasitet for skoleåret<br />
2010/2011 dersom ingen <strong>endringer</strong> i <strong>skolestruktur</strong>en gjennomføres:<br />
• Berger skole 188 elever<br />
• Tangen skole 160 elever<br />
• Ebbestad skole 277 elever<br />
• Tømmerås skole 347 elever<br />
Dette tilsier med andre ord en ledig kapasitet tilsvarende 411 elever for skoleåret<br />
2010/2011.<br />
Ved å benytte forutsetningen om 2,5 m² pr elev som utgangspunkt for de enkelte<br />
alternativ 29 , medfører dette at noen alternativ går under 2,5 m² pr elev. For<br />
skoleåret 2010/2011 vil hvert alternativ ha følgende elevkapasitet:<br />
28 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.<br />
29 Alternativene BE 02, EB 02, TA 02, TØ 02 og BT 02 er ikke tatt med i dette delkapitlet, da<br />
utslagene vil være de samme som nedleggelse <strong>av</strong> hele skolen for de aktuelle klassetrinnene.<br />
Side 88 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Alternativ BE 01:<br />
Klassetrinn<br />
Maks<br />
Netto m2 kapasitet Faktisk<br />
pr<br />
klasserom<br />
ant.<br />
elever<br />
antall<br />
elever<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
1 52 21 12 9 72 29 23 6 125 50 35 15 70 29<br />
2 52 21 10 11 113 45 23 22 125 50 41 9 74 42<br />
3 52 21 9 12 111 44 24 20 121 48 46 2 79 34<br />
4 57 23 21 2 72 29 24 5 124 50 40 10 85 16<br />
5 62 25 13 12 140 56 24 32 124 50 39 11 76 54<br />
6 63 25 16 9 70 28 27 1 125 50 51 -1 94 9<br />
7 63 25 22 3 115 46 28 18 125 50 33 17 83 38<br />
Sum 399 160 103 57 693 277 173 104 868 347 285 62 561 223<br />
Alternativ EB 01:<br />
Klassetrinn<br />
Maks<br />
Netto m2 kapasitet Faktisk<br />
pr<br />
klasserom<br />
ant.<br />
elever<br />
antall<br />
elever<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås<br />
Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
1 60 24 12 12 52 21 12 9 125 50 46 4 70 25<br />
2 60 24 15 9 52 21 10 11 125 50 49 1 74 21<br />
3 59 24 17 7 52 21 9 12 121 48 53 -5 79 14<br />
4 66 26 15 11 57 23 21 2 124 50 49 1 85 14<br />
5 97 39 15 24 62 25 13 12 124 50 48 2 76 37<br />
6 60 24 19 5 63 25 16 9 125 50 59 -9 94 5<br />
7 67 27 10 17 63 25 22 3 125 50 51 -1 83 19<br />
Sum 469 188 103 85 399 160 103 57 868 347 355 -8 561 133<br />
Alternativ TA 01:<br />
Klassetrinn<br />
Maks<br />
Netto m2 kapasitet Faktisk<br />
pr<br />
klasserom<br />
ant.<br />
elever<br />
antall<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever<br />
Avvik<br />
Avvik<br />
Sum ant<br />
elever<br />
Sum ant<br />
elever<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås Sum<br />
Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Sum ant<br />
elever<br />
1 60 24 12 12 72 29 23 6 125 50 35 15 70 33<br />
2 60 24 15 9 113 45 23 22 125 50 36 14 74 45<br />
3 59 24 17 7 111 44 24 20 121 48 38 10 79 37<br />
4 66 26 15 11 72 29 24 5 124 50 46 4 85 20<br />
5 97 39 15 24 140 56 24 32 124 50 37 13 76 69<br />
6 60 24 19 5 70 28 27 1 125 50 48 2 94 8<br />
7 67 27 10 17 115 46 28 18 125 50 45 5 83 40<br />
Sum 469 188 103 85 693 277 173 104 868 347 285 62 561 251<br />
Alternativ TØ 01:<br />
Klassetrinn<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klasserom<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås Sum<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Sum ant<br />
elever<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
1 60 24 23 1 52 21 16 5 72 29 31 -2 70 3<br />
2 60 24 22 2 52 21 17 4 113 45 35 10 74 16<br />
3 59 24 27 -3 52 21 17 4 111 44 35 9 79 10<br />
4 66 26 19 7 57 23 32 -9 72 29 34 -5 85 -7<br />
5 97 39 22 17 62 25 14 11 140 56 40 16 76 44<br />
6 60 24 29 -5 63 25 21 4 70 28 44 -16 94 -17<br />
7 67 27 15 12 63 25 27 -2 115 46 41 5 83 15<br />
Sum 469 188 157 31 399 160 144 16 693 277 260 17 561 63<br />
Alternativ BT 01:<br />
Klassetrinn<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klasserom<br />
Berger Tangen Ebbestad Tømmerås Sum<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Netto m2<br />
pr<br />
klassero<br />
m<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
Faktisk<br />
antall<br />
elever Avvik<br />
Sum ant<br />
elever<br />
Maks<br />
kapasitet<br />
ant.<br />
elever<br />
1 72 29 28 1 125 50 42 8 70 9<br />
2 113 45 29 16 125 50 45 5 74 21<br />
3 111 44 28 16 121 48 51 -3 79 14<br />
4 72 29 29 0 124 50 56 -6 85 -7<br />
5 140 56 29 27 124 50 47 3 76 30<br />
6 70 28 39 -11 125 50 55 -5 94 -16<br />
7 115 46 34 12 125 50 49 1 83 13<br />
Sum 693 277 216 61 868 347 345 2 561 63<br />
Sum<br />
Sum<br />
Ledige<br />
plasser<br />
Ledige<br />
plasser<br />
Ledige<br />
plasser<br />
Ledige<br />
plasser<br />
Ledige<br />
plasser<br />
Side 89 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
7 Oppsummering<br />
Denne rapporten har satt søkelys på konsekvenser <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong><br />
<strong>kommunes</strong> <strong>skolestruktur</strong>, og utredningsarbeidet har skjedd innfor følgende<br />
spørrende mandat:<br />
1. Hvilke økonomiske konsekvenser vil alternative <strong>skolestruktur</strong>er medføre for<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune?<br />
2. Hvilke kvalitetsmessige konsekvenser vil alternative <strong>skolestruktur</strong>er<br />
medføre for skoletilbudet i <strong>Svelvik</strong> kommune?<br />
3. Hvilke nærmiljøkonsekvenser vil alternative <strong>skolestruktur</strong>er medføre for<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune?<br />
Det tredelte utredningsmandatet ovenfor har basis i et forankret prinsipp for valg<br />
og utredning <strong>av</strong> alternative <strong>skolestruktur</strong>er, og konsekvensutredningen har tatt<br />
utgangspunkt i følgende tre selvstendige <strong>skolestruktur</strong>alterantiver:<br />
A. Videreføring <strong>av</strong> eksisterende <strong>skolestruktur</strong><br />
B. Opprettholdelse <strong>av</strong> småskolen (1. -4. trinn), og overføring <strong>av</strong> mellomtrinnet<br />
(5.-7.trinn) til restrende skoler<br />
C. Nedleggelse <strong>av</strong> skolen, og overføring <strong>av</strong> elever til resterende skoler<br />
Dersom <strong>Svelvik</strong> kommune velger alternativ A, vil det ikke være realistisk å nå et<br />
mål om vesentlig kostnadsreduksjon i sektoren og for kommunen som helhet. Ut<br />
fra et kvalitetsperspektiv vil en videreføring <strong>av</strong> dagen <strong>skolestruktur</strong> være å<br />
foretrekke, men da under forutsetning <strong>av</strong> at skoleeier og administrativt<br />
ledelsesnivå utøver skoleeierskapet innenfor de rammene som er redegjort for i<br />
kapittel 5. I et lokalsamfunnsperspektiv vil også en videreføring <strong>av</strong> dagens<br />
<strong>skolestruktur</strong> være å anbefale da innbyggerne bl.a. mener at skolene betyr mye for<br />
bosetting, som nærmiljøsenter og for opprettholdelse <strong>av</strong> elevenes naturlige sosiale<br />
miljø.<br />
Dersom <strong>Svelvik</strong> kommune velger varianter <strong>av</strong> alternativ B, vil kommunen,<br />
<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> valgt alternativ, kunne redusere kostnadsnivået i sektoren noe, men<br />
ikke oppnå vesentlige innsparinger for kommunen som helhet, jf. delkapittel 4.9. Ut<br />
fra et kvalitetsperspektiv vil ikke PwC anbefale <strong>Svelvik</strong> kommunen å svekke<br />
fagmiljøene på noen skoler på bekostning <strong>av</strong> andre. Skoler som blir igjen uten<br />
mellomtrinn risikerer å sitte igjen med mindre robuste fagmiljø, og dette kan gå ut<br />
over elevenes læring og oppnådde læringsresultater. Konsekvensene for<br />
lokalsamfunnet blir ikke store ved nedleggelse <strong>av</strong> mellomtrinnet på en eller to<br />
skoler, men elever fra 5. til 7. trinn vil oppleve utfordringer bl.a. knyttet til kollektiv<br />
transport og assimilering i nye klasse- og læringsmiiljø.<br />
Side 90 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Dersom <strong>Svelvik</strong> kommune velger varianter <strong>av</strong> alternativ C, vil kommunen,<br />
<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> valgt alternativ, kunne redusere kostnadsnivået betydelig (jf.<br />
delkapittel 4.9). Ut fra et kvalitetsperspektiv er det liten grunn til å tro at<br />
læringsresultatene til elevene vil bli svekket som følge <strong>av</strong> skolesammenslåinger,<br />
men dette hviler på forutsetningen om at politisk skoleeier og<br />
skoleadministrasjonen på rådmannsnivå utøver skoleeierskapet innenfor de<br />
rammene som er redegjort for i kapittel 5. I den forbindelsen er det spesielt viktig<br />
at skoleeier og skoleadministrasjonen på rådmannsnivå veileder og støtter de<br />
“nye” skoleorganisasjonene til å etablere forsterkede fag- og læringsmiljø for både<br />
elever, foresatte, lærere, skoleledere og andre ansatte. Det bør være en naturlig<br />
målsetting for en skoleeier å jobbe for enda bedre skoletjenester på eksisterende<br />
skoler dersom elever og foresatte ikke lenger kan gå på sin naturlige nærskole. I<br />
et lokalsamfunnsperspektiv vil nedleggelse <strong>av</strong> skolen oppleves som sårt for de<br />
brukerne som rammes, og i et overordnet kommuneplanleggingsperspektiv kan<br />
dette bety at lokalsamfunnene mister sin områdeattraktivitet gjennom å bli<br />
“merket” som en utkant. Om dette blir en vedvarende eller kortvarig effekt, har ikke<br />
PwC grunnlagsdata for å uttale oss sikkert om.<br />
<strong>Svelvik</strong> kommune står overfor vanskelig valg, og alle alle<br />
<strong>skolestruktur</strong>alternativene vil utløse konsekvenser som direkte eller indirekte vil<br />
merkes <strong>av</strong> innbyggerne i <strong>Svelvik</strong> kommune. Dessverre er det slik at valg <strong>av</strong><br />
<strong>skolestruktur</strong>alternativer også er finansielt betinget, og det er et mer krevende<br />
utgangspunkt enn om valget hadde vært rent faglig betinget.<br />
Side 91 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
8 Vedlegg<br />
8.1 Vedlegg 1 – Elevtall skoleåret 2010/2011<br />
Side 92 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Side 93 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
8.2 Vedlegg 2 – Elevtall skoleåret 2011/2012<br />
Side 94 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Side 95 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
8.3 Vedlegg 3 – Elevtall skoleåret 2012/2013<br />
Side 96 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Side 97 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
8.4 Vedlegg 4 – Elevtall skoleåret 2013/2014<br />
Side 98 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Side 99 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
8.5 Vedlegg 5 – Elevtall skoleåret 2014/2015<br />
Side 100 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Side 101 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
8.6 Vedlegg 6 – Elevtall skoleåret 2015/2016<br />
Side 102 <strong>av</strong> 103
PwC-rapport: <strong>Konsekvensanalyse</strong> <strong>av</strong> <strong>mulige</strong> <strong>endringer</strong> i <strong>Svelvik</strong> kommunens <strong>skolestruktur</strong> 31. mars 2010<br />
Side 103 <strong>av</strong> 103