Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

Konsekvensanalyse av mulige 

endringer i Svelvik kommunes 

skolestruktur 

Ebbestad skole 

Tangen skole 

Berger skole 

Tømmerås skole 

Tønsberg, 31. mars 2010 

PwC

PwC-rapport: Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunens skolestruktur 31. mars 2010 

Innhold: 

1 FORORD ................................................................................................................................. 6 

2 MANDAT, ORGANISERING OG METODE............................................................... 7 

2.1 MANDAT...................................................................................................................................... 7 

2.2 ORGANISERING .......................................................................................................................... 8 

2.3 METODE .................................................................................................................................... 10 

3 ELEVTALL OG BYGNINGSMESSIGE FORHOLD................................................ 11 

3.1 DAGENS ELEVTALL OG PROGNOSTISERT ELEVTALLSUTVIKLING FREM TIL 2030................ 11 

3.2 BYGNINGSMESSIG STANDARD................................................................................................. 13 

3.2.1 Netto areal pr elev............................................................................................................. 14 

4 ØKONOMI............................................................................................................................ 16 

4.1 KOSTRA-ANALYSE ................................................................................................................. 16 

4.1.1 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr innbygger 6-15 år.................. 17 

4.1.2 Elever pr årsverk............................................................................................................... 18 

4.1.3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. til 7. årstrinn................................................ 18 

4.1.4 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter pr innbygger 6-15 år, 2008... 19 

4.2 NÅ-SITUASJONSANALYSE ........................................................................................................ 20 

4.2.1 Totale kostnader ved dagens skolestruktur............................................................. 21 

4.2.2 Kostnader pr klasse og skole......................................................................................... 21 

4.2.3 Kostnader pr skole og elev............................................................................................. 22 

4.3 FORUTSETNINGER FOR LØNNSOMHETSANALYSE VED ALTERNATIVE SKOLESTRUKTURER.... 22 

4.3.1 Alternative skolestrukturer............................................................................................. 22 

4.3.2 Svelvik kommunes grunnkretser.................................................................................. 23 

4.3.3 Fordeling av elever ved de ulike alternativ .............................................................. 25 

4.3.4 Manglende ressursfordelingssystem ........................................................................... 25 

4.3.5 Reduserte lønnsutgifter til pedagogisk personale:................................................ 26 

4.3.6 Reduserte lønnsutgifter til merkantile stilling:........................................................ 26 

4.3.7 Reduserte lønnsutgifter til leder: ................................................................................. 26 

4.3.8 FDV-kostnader..................................................................................................................... 26 

4.3.9 Skysskostnader................................................................................................................... 27 

4.3.10 Transaksjonskostnader................................................................................................... 27 

4.3.11 Utgiftsendringer det ikke gjøres beregninger på.................................................. 27 

4.3.12 Salg av skolebygg............................................................................................................. 27 

4.4 ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED NEDLEGGELSE AV BERGER SKOLE ............................... 29 

4.4.1 Alternativ BE 01 – Nedleggelse av Berger skole.................................................... 29 

4.4.2 Alternativ BE 02 – Nedleggelse av mellomtrinnet (5-7), Berger skole ......... 31 

4.5 ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED NEDLEGGELSE AV EBBESTAD SKOLE ........................... 33 

4.5.1 Alternativ EB 1 – Nedleggelse av hele skolen......................................................... 33 

4.5.2 Alternativ EB 2 – Nedleggelse av mellomtrinnet (5-7)........................................ 35 

4.6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED NEDLEGGELSE AV TANGEN SKOLE ............................... 37 

4.6.1 Alternativ TA 1 – Nedleggelse av hele skolen ......................................................... 37 

4.6.2 Alternativ TA 2 – Nedleggelse av mellomtrinnet (5-7)........................................ 39 

4.7 ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED NEDLEGGELSE AV TØMMERÅS SKOLE .......................... 41 

4.7.1 Alternativ TØ 1 – Nedleggelse av hele skolen......................................................... 41 

4.7.2 Alternativ TØ 2 – Nedleggelse av mellomtrinnet (5-7) ....................................... 43 

4.8 ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED NEDLEGGELSE AV BERGER SKOLE OG TANGEN SKOLE45 

4.8.1 Alternativ BT 1 – Nedleggelse av hele skolen ......................................................... 45 

4.8.2 Alternativ BT 2 – Nedleggelse av mellomtrinnet (5-7)........................................ 47 

Side 2 av 103


4.9 OPPSUMMERING AV ØKONOMISKE LØNNSOMHETSANALYSER ............................................... 49 

5 KVALITET I OPPLÆRINGSTJENESTENE............................................................. 50 

5.1 SKOLEEIER................................................................................................................................50 

5.2 LÆRERNES BETYDNING FOR ELEVENES LÆRING .................................................................... 55 

5.3 SKOLELEDELSENS BETYDNING FOR ELEVENES LÆRING ........................................................ 56 

5.4 ANDRE FORHOLD SOM HAR BETYDNING FOR ELEVENES LÆRING.......................................... 59 

5.5 KVALITET I OPPLÆRINGSTJENESTENE OG STRUKTURALTERNATIVER.................................... 59 

5.5.1 Kvalitetsmessige vurderinger med relevans for alle strukturalternativene .60 

5.5.2 Kvalitetsmessige vurderinger med relevans for overflytting av mellomtrinn 

– skoler som mottar og avgir mellomtrinnselever (5-7. trinn) ........................ 62 

5.5.3 Kvalitetsmessige vurderinger knyttet til opprettholdelse av dagens 

skolestruktur eller nedleggelse av skoler.................................................................. 63 

6 NÆRMILJØ / LOKALSAMFUNN ............................................................................... 65 

6.1 LOKALSAMFUNNETS BETYDNING I OPPLÆRINGEN.................................................................. 65 

6.2 SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET ....................................................................... 66 

6.3 FARLIG ELLER VANSKELIG SKOLEVEI ...................................................................................... 66 

6.4 OM KRETSGRENSER OG OPPTAKSOMRÅDER ........................................................................... 70 

6.4.1 Fritt skolevalg ...................................................................................................................... 70 

6.4.2 Flytende kretsgrenser....................................................................................................... 71 

6.4.3 Dagens opptaksområder for skolene i Svelvik kommune................................... 71 

6.4.4 Svelvik kommune som ett samlet opptaksområde ............................................... 71 

6.5 LOKALSAMFUNN........................................................................................................................ 72 

6.6 LOKALSAMFUNNENE I SVELVIK KOMMUNE ............................................................................. 74 

6.6.1 Berger..................................................................................................................................... 75 

6.6.2 Ebbestad................................................................................................................................76 

6.6.3 Tangen.................................................................................................................................... 78 

6.6.4 Tømmerås ............................................................................................................................. 82 

6.7 SKOLENES BETYDNING FOR BOSETTING I LOKALSAMFUNNENE ............................................ 84 

6.8 STATUS FOR OMRÅDER MED PLANER OM BOLIGBYGGING ..................................................... 86 

6.9 BARNESKOLENES KAPASITET................................................................................................... 87 

7 OPPSUMMERING............................................................................................................. 90 

8 VEDLEGG.............................................................................................................................. 92 

8.1 VEDLEGG 1 – ELEVTALL SKOLEÅRET 2010/2011............................................................... 92 




8.5 VEDLEGG 5 – ELEVTALL SKOLEÅRET 2014/2015............................................................. 100 

8.6 VEDLEGG 6 – ELEVTALL SKOLEÅRET 2015/2016............................................................. 102 



Tabeller: 

TABELL 1 - ELEVTALLSFREMSKRIVING PR SKOLE FREM TIL 2015/2016 .................................................. 13 

TABELL 2 - NETTO AREAL PR ELEV................................................................................................................. 14 

TABELL 3 - FORDELING AV ELEVER VED DE ULIKE ALTERNATIV .................................................................. 25 

TABELL 4 - LØNNSOMHETSANALYSE ALT BE 01 .......................................................................................... 29 

TABELL 5 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. BE 02....................................................................................... 31 

TABELL 6 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. EB 01 ....................................................................................... 33 

TABELL 7 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. EB 02 ....................................................................................... 35 

TABELL 8 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. TA 01 ....................................................................................... 37 

TABELL 9 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. TA 02 ....................................................................................... 39 

TABELL 10 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. TØ 01 .................................................................................... 41 

TABELL 11 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. TØ 02 .................................................................................... 43 

TABELL 12 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. BT 01..................................................................................... 45 

TABELL 13 - LØNNSOMHETSANALYSE, ALT. BT 02..................................................................................... 47 

TABELL 14 - LØNNSOMHETSANALYSE, OPPSUMMERING .............................................................................. 49 

TABELL 15 - ÅRSAKER TIL AT SKOLEVEGEN ER FARLIG. FLERE ENN ETT SVAR KUNNE GIS. PROSENT... 70 



Figurer: 

FIGUR 1 – ELEVTALLSPROGNOSE FOR INNBYGGERE I ALDERSGRUPPEN 6-15 ÅR, 2009-2030, BASERT 

PÅ SSBS ALTERNATIV FOR MIDDELS NASJONAL VEKST (ALTERNATIV MMMM) ............................. 11 

FIGUR 2 – ELEVTALLSFREMSKRIVING FOR INNBYGGERE I ALDERSGRUPPEN 6-15 ÅR.............................. 12 

FIGUR 3 - ELEVTALLSFREMSKRIVING PR SKOLE, SVELVIK KOMMUNE, ALDER 6-15 ÅR ........................... 13 

FIGUR 8 - TOTALE KOSTNADER PR SKOLE .................................................................................................... 21 

FIGUR 9 - KOSTNADER PR SKOLE PR KLASSE ............................................................................................... 21 

FIGUR 10 - KOSTNADER PR SKOLE PR ELEV ................................................................................................. 22 

FIGUR 11 – KART OVER SVELVIK KOMMUNES GRUNNKRETSER .................................................................. 24 

FIGUR 12 - SENSITIVITETSANALYSE ALT BE 01 ......................................................................................... 30 

FIGUR 13 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING ALT. BE 01 .................................................................................. 30 

FIGUR 15 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. BE 02................................................................................. 32 

FIGUR 16 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. EB 01 ..................................................................................... 34 

FIGUR 17 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. EB 01................................................................................. 34 

FIGUR 18 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. EB 02 ...................................................................................... 36 

FIGUR 19 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. EB 02................................................................................. 36 

FIGUR 20 - SENSITIVITETSANALYSE, TA 01............................................................................................... 38 

FIGUR 21 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. TA 01................................................................................. 38 

FIGUR 22 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. TA 2......................................................................................... 40 

FIGUR 23 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. TA 02................................................................................. 40 

FIGUR 24 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. TØ 01 ...................................................................................... 42 

FIGUR 25 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. TØ 01................................................................................. 42 

FIGUR 26 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. TØ 02 ...................................................................................... 44 

FIGUR 27 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. TØ 02................................................................................. 44 

FIGUR 28 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. BT 01 ...................................................................................... 46 

FIGUR 29 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. BT 01................................................................................. 46 

FIGUR 30 - SENSITIVITETSANALYSE, ALT. BT 02 ...................................................................................... 48 

FIGUR 31 - ELEVTALLSFREMSKRIVNING, ALT. BT 02................................................................................. 48 

FIGUR 32 - TRANSPORTMIDDEL TIL SKOLEN PÅ UNDERSØKELSESDAGEN FOR SKOLEBARN MED ULIK 

REISEAVSTAND. PROSENT.................................................................................................................... 68 

FIGUR 33 - ANDEL ELEVER SOM BLIR KJØRT TIL SKOLEN VED ULIK REISEAVSTAND I DE ULIKE 

KLASSETRINNENE. PROSENT................................................................................................................ 69 

FIGUR 34 - SKOLEBARNAS OPPLEVELSE AV SKOLEVEGEN, NÅR DE GÅR I 1. 3 OG 6 KLASSE ................. 69 

FIGUR 35 - OVERSIKT OVER SANNSYNLIG POTENSIAL FOR NYBYGGING AV BOLIGER INNEN 

OPPTAKSOMRÅDENE FOR HVER AV DE FIRE SKOLENE I KOMMUNEN PR. DATO ................................. 87 



1 Forord 

Svelvik kommune valgte et samarbeid med PricewaterhouseCoopers (PwC) i 

prosjektet ” Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes 

skolestruktur” etter en åpen konkurranse der flere aktuelle tilbydere ble vurdert. 

PwC ble valgt som foretrukket kompetansemiljø grunnet en sterk komplementær 

fagkompetanse, og en meget tydelig vektlegging av brukerinvolvering underveis i 

prosjektfasen. 

PwC vil benytte anledningen til å takke alle bidragsytere for et dypfølt og sterkt 

engasjement i tilknytning til innspill vedrørende ønsket skolestruktur. Under 

intervjuer, prosjektmøter og ikke minst under grendemøtene, har det kommet frem 

klare og velmenende råd og andre innspill om både prosess og sluttresultat. PwC 

har brukt innspillene som en overordnet forståelsesramme, og som et ledd i å 

identifisere sentrale utfordringer som vi har løftet frem i denne rapporten. 

PwC er klar over at denne rapporten vil bli lest med ”argusøyne” av både 

politikere, administrasjon, faglige ansatte, foresatte og mange innbyggere i Svelvik 

kommune. Ut fra et faglig ståsted står vi selvsagt bak alle kvalitetssikrede tall, og 

andre faglige vurderinger knyttet til økonomi, kvalitet i opplæringstjenestene og 

konsekvenser for lokalsamfunnene. Like fullt erkjenner vi at politikerne i Svelvik 

kommune står overfor noen vanskelige valg, og at disse valgene kan få diskutable 

konsekvenser for både barn og voksne i Svelvik kommune. 

Uavhengig av politiske beslutninger og skolestrukturutfall, vil vi helt avslutningsvis i 

dette forordet berømme Svelvik-samfunnets mobiliseringskraft, ønsket om og 

viljen til å gi barna en trygg og god oppvekst i nærmiljøet og på skolen, og et sterkt 

fokus på å utvikle bærekraftige lokalmiljø som legger til rette for innflytting og 

verdiskaping. 

Dag Langfjæran 

Ole K. Grinde 

Jan Sivert Jøsendal 



2 Mandat, organisering og metode 

I dette kapitlet vil vi gjøre nærmere rede for mandat, organisering og metode, for 

på en kortfattet måte gi leseren en viktig forståelsesramme for hvordan oppdraget 

har blitt løst. 

2.1 Mandat 

Svelvik kommune har gitt PwC et overordnet mandat for å gjennomføre en 

konsekvensanalyse av mulige endringer i skolestrukturen. Dette mandatet 

materialiserer seg i følgende tre hovedtilnærminger: 

1. Hvilke økonomiske konsekvenser vil alternative skolestrukturer medføre for 

Svelvik kommune? 

2. Hvilke kvalitetsmessige konsekvenser vil alternative skolestrukturer medføre 

for skoletilbudet i Svelvik kommune? 

3. Hvilke nærmiljøkonsekvenser vil alternative skolestrukturer medføre for Svelvik 

kommune? 

Mandatet innebærer en vurdering av kvalitetsmessige konsekvenser både på kort 

og lang sikt, og med kvalitet mener PwC å tilgodese og innfri realistiske behov og 

forventninger som både brukere (elever og foreldre), profesjon (pedagoger og 

andre ansatte) og oppdragsgiver (skoleeier og sentrale myndigheter) kan ha til 

tjenestetilbudet fra Svelvik kommune. 

Allerede i oppstartsfasen av prosjektet avklarte Svelvik kommune og PwC to 

viktige avgrensninger for hvilke skolestrukturalternativer som skulle utredes i 

sluttrapporten. De utredningsalternativene som ikke skulle utredes er som følger: 

• Sammenslåing av Svelvik ungdomsskole og Tømmerås skole 

• Nedleggelse av Svelvik ungdomsskole og elevoverføring til de eksisterende 

barneskolene. 

Alternativet sammenslåing av Svelvik ungdomsskole og Tømmerås skole ble valgt 

bort grunnet en ubetydelig økonomisk innsparing, og alternativet nedleggelse av 

Svelvik ungdomsskole ble valgt bort grunnet vesentlige investeringsbehov i 

eksisterende bygg og anlegg. 

Med bakgrunn i denne presiseringen, anbefalte PwC Svelvik kommune følgende 

tre hovedprinsipper for konsekvensutredningen av alternative skolestrukturer: 



Alternativ 1 

Videreføring av eksisterende 

skolestruktur. 

Tangen 

Alternativ 2 

Opprettholdelse av småskolen (1. -4. 

trinn), og overføring av mellomtrinnet 

(5.-7.trinn) til resterende skoler. 

Ebbestad 

Tømmerås 

Alternativ 3 

Nedleggelse av skolen, og overføring 

av elever til resterende skoler. 

Berger 

Svelvik kommune sluttet seg til tilrådingen fra PwC vedrørende prinsipper for valg 

og utredning av alternative skolestrukturer, og valgt utredningsstruktur har vært 

retningsgivende for denne utredningsrapportens form og innhold. 

2.2 Organisering 

For kunne oppfylle mandatet på en best mulig kvalitativ måte, valgte PwC å 

organisere utredningsarbeidet som et prosjekt, og oppdragsteamet fra PwC har 

bestått av prosjektleder Dag Langfjæran og prosjektmedarbeiderne Ole Kristian 

Grinde og Jan Sivert Jøsendal. 

Fra Svelvik kommunes side har kommunestyret vært formell prosjekteier, mens 

den daglige prosjektkoordineringen har blitt utført av administrativt ledelsesnivå 

v/rådgiver Kjetil Dalheim på fullmakt fra rådmann Svein-V Thorgersen. 

Nedenfor er prosjektorganiseringen visualisert og nærmere omtalt i forhold til roller 

og ansvar: 



Prosjekteier 

Kommunestyret i Svelvik 

kommune 

Prosjektansvarlig 

Rådmann 

Prosjektgruppe 

Karen Tone Børsum, Inger Margrethe Wøien, 

Leif Tangen, Ranveig Hushovd, Arvid Askø, 

Svein-V Thorgersen og Kjetil Dalheim 

Arbeidsgruppe 

Karen Tone Børsum, Inger Margrethe Wøien, 

Signe Hille Vågsmyr, Edel Karin Wøien-Karlsen 

og Kjetil Dalheim 

Prosjektleder 

Dag Langfjæran 

PwC 

Prosjektmedarbeider 

Jan Sivert Jøsendal 

PwC 

Prosjektmedarbeider 

Ole K. Grinde 

PwC 

Oppdragsteam PricewaterhouseCoopers 

Oppdragsteamet og prosjektleder Dag Langfjæran fra PwC har hele tiden 

kommunisert i direkte linje til rådgiver Kjetil Dalheim i Svelvik kommune. Kjetil 

Dalheim har vært medlem i både prosjektgruppa og arbeidsgruppa. Kjetil Dalheim 

har vært tett involvert gjennom hele prosjektet, og deltatt i praktisk talt alle 

aktivitetene der PwC har vært til stede i Svelvik kommune. 

Prosjektgruppa har tatt viktige og prinsipielle beslutninger underveis i prosjektet, 

og arbeidsgruppa har vært en viktig arbeidsressurs knyttet til innspill, analyser og 

vurderinger vedrørende kvalitetssikring av det økonomiske og faglige 

datagrunnlaget. PwC har gjennom hele prosjektperioden lagt stor vekt på et tett 

og gjensidig forpliktende samarbeid med prosjektkoordinator, prosjektgruppa, 

arbeidsgruppa, prosjektansvarlig og andre involverte aktører i Svelvik kommune. 

Prosjektet ble formelt igangsatt gjennom et oppstartsmøte mellom Svelvik 

kommune og PwC 23. desember 2009, og prosjektet avsluttes ved denne 

utredningsrapporten som overleveres til Svelvik kommune 31. mars 2010. 



2.3 Metode 

For å løse oppdraget har PwC primært valgt å anvende kvalitativ metodikk. Vi har 

benyttet dokument- og databaseanalyser, strukturerte intervjuer og grendemøter 

på Berger skole, Tømmerås skole, Ebbestad skole og Tangen skole. 

Særskilt om økonomi 

Innenfor dette området har PwC gjennomført en KOSTRA-analyse, interne 

økonomiske analyser som viser reelle kostnader ved dagens skolestruktur, og 

vurdering av lønnsomhet i et 5-års perspektiv. 

Særskilt om kvalitet i opplæringstjenestene 

Innenfor for dette området har PwC analysert og vurdert hvordan det er mulig å få 

til god kvalitet i opplæringstjenestene innenfor de ulike strukturalternativene som 

drøftes i utredningen. I PwCs forståelse av ”god kvalitet i opplæringstjenestene” 

har vi lagt vekt på kunnskap innhentet fra forskning, dagsordensettende 

utdanningsprosjekter i PwC-regi og sentrale styringsforventninger fra nasjonale 

utdanningsmyndigheter. Denne forståelsesrammen vil legge avgjørende premisser 

for vår vurdering av de ulike skolestrukturalternativene. 

Særskilt om nærmiljø / lokalsamfunn 

Innenfor dette området har PwC lagt stor vekt på innspill fra befolkningen i Svelvik 

kommune, og spesielt det som har fremkommet av opplysninger under 

grendemøtene. Sentrale nærmiljøaspekter som kommenteres er trafikale 

konsekvenser, skolens betydning i lokalsamfunnet og områdeattraktivitet for 

nåværende og potensielle innbyggere. 

Nærmere beskrivelse av metodikk og fremgangsmåte, vil fremgå av denne 

rapporten. For spesielt interesserte lesere som ønsker enda mer kjennskap til vår 

prosjekt- og utredningsmetodikk, anbefaler vi direkte kontakt med prosjektleder 

Dag Langfjæran (dag.langfjaeran@no.pwc.com). 



3 Elevtall og bygningsmessige forhold 

3.1 Dagens elevtall og prognostisert elevtallsutvikling frem til 

2030. 

Etter avtale med Svelvik kommune benyttes SSBs alternativ for middels nasjonal 

vekst (Alternativ MMMM 1 ). Prognosen synliggjør forventet utvikling på kommunens 

befolkning i aldersgruppen 6-15 år fram til år 2030. Oversikten viser synkende 

elevtall frem til 2022 for så å øke noe frem mot 2030, men overstiger ikke dagens 

elevtall. 

950 

900 

850 

800 

750 

700 

650 

Elevtallsprognose, 6-15 år 

2009 

2010 

2011 

2012 

2013 

2014 

2015 

2016 

2017 

2018 

2019 

2020 

2021 

2022 

2023 

2024 

2025 

2026 

2027 

2028 

2029 

2030 

figur 1 – elevtallsprognose for innbyggere i aldersgruppen 6-15 år, 2009-2030, basert 

på SSBs alternativ for middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 

1 Alternativ MMMM: « middels nasjonal vekst », legger til grunn en middels utvikling på følgende 

fire sentrale komponenter i befolkningsframskrivingene: fruktbarhet, levealder, innenlands 

mobilitet og nettoinnvandring. 



I tillegg til elevtallsprognose frem til 2030, er befolkningsdata i ettårige 

aldersklasser pr grunnkrets innhentet fra SSB. Dette er statistikk over de 

innbyggerne som faktisk bor i Svelvik kommune nå. Dette har vi brukt som 

grunnlag for å fremskrive elevtallsutviklingen i kommunen som helhet og pr skole 

frem til skoleåret 2015/2016. 

Sum, elevtallsfremskrivning 

Svelvik kommune 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 

2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Totalsum 870 847 837 812 779 761 717 

figur 2 – elevtallsfremskriving for innbyggere i aldersgruppen 6-15 år 

Elevtallsframskrivningen viser en reduksjon på 153 elever frem til skoleåret 

2015/2016, eller 17,5 %. 

Elevtallet i foreliggende prognose (jf. figur 1) er fallende fra 870 i inneværende 

skoleår til ca 760 i 2022/2023. Sammenlignet med elevtallsfremskrivingen frem til 

skoleåret 2015/2016 (jf. figur 2) er elevtallsprognosen muligens for optimistisk. 

Ved å fordele skoleelevene etter dagens skolestruktur gir dette følgende 

elevtallsfremskrivning pr skole frem til skoleåret 2015/2016: 



400 

300 

200 

100 

0 

Elevtallsfremskrivning, pr skole 

etter dagens skolestruktur 

2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Berger skole 101 103 112 99 97 90 81 

Ebbestad skole 185 173 170 162 158 155 142 

Tangen skole 112 103 99 102 102 101 98 

Tømmerås skole 192 182 182 169 169 160 156 

Svelvik ungdomsskole 280 286 274 280 253 255 240 

figur 3 - elevtallsfremskriving pr skole, Svelvik kommune, alder 6-15 år 

Tabellarisk gir dette følgende elevtallsutvikling fram til 2015/2016: 

2009/ 2010/ 2011/ 2012/ 2013/ 2014/ 2015/ 

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

Berger skole 101 103 112 99 97 90 81 

Ebbestad skole 185 173 170 162 158 155 142 

Tangen skole 112 103 99 102 102 101 98 

Tømmerås skole 192 182 182 169 169 160 156 

Svelvik ungdomsskole 280 286 274 280 253 255 240 

Totalsum 870 847 837 812 779 761 717 

tabell 1 - elevtallsfremskriving pr skole frem til 2015/2016 

3.2 Bygningsmessig standard 

PwC har ikke innhentet ekstern ekspertise for å vurdere kvaliteten på kommunens 

skolebygg siden dette ligger utenfor prosjektets mandat. Standarden på 

bygningene er dermed vurdert på grunnlag av uttalelser fra kommunens 

eiendomsavdeling gjennom innrapport status fra internkontrollrundene som er 

utført det siste året. Beskrivelsen er dermed generell, og ikke en komplett teknisk 

vurdering av de respektive skole. Det er heller ikke innhentet ekspertise på 

hvorvidt arealene er hensiktmessige i forhold til bruk/behov. 

Berger skole: 

Skolen er nylig rehabilitert og bygget ut. Bygget må betraktes som et bygg med 

meget god standard, men det er ingen vedlikeholdsplaner for bygget. 

Tømmerås skole: 



Skolen er bygd i 1984 og senere oppgradert i 1989 og 2003. Bygget har behov for 

periodisk vedlikehold av innvendige og utvendige flater. Det er også behov for 

oppgradering av varme og ventilasjon med tilhørende styring. 

Ebbestad skole: 

Skolen er bygd i 1984 og bygd på i ytterligere trinn 1987, 1996 og 2000. Bygget 

har behov for periodisk vedlikehold av innvendige flater og reparasjon av en 

takskade som nylig er avdekket. Bygget er utvendig malt i 2009 og det er utført en 

oppgradering av det elektriske anlegget, og innføring av sentral driftsstyring i 

2010. Skolen disponerer også ca 70m² til undervisning i Ebbestadhallen. 

Tangen skole: 

Skolen er bygd på 1960-tallet, utvidet ca 1975 og rehabilitert i 2007. 

Deler av det eldre bygget (småskolen/SFO) er pusset opp i okt 2009-jan2010 til en 

verdi av ca kroner 350 000. Den opprinnelige delen av skolen har behov for 

periodisk vedlikehold av innvendige og utvendige flater og tak. 

3.2.1 Netto areal pr elev 2 

Tallene i tabell 2 - netto areal pr elev, er ut ifra dagens klasser og elevtall. Øvrige 

oppholdsrom som ganger og aulaer er ikke tatt med i denne oversikten. 

Skole 

Ant.elever 

pr skole 

Antall 

klasser 

Samlet 

nettoareal, 

klasserom 

1-7 

Nettoareal 

pr elev 

Nettoareal 

pr klasse 

Tømmerås skole 186 11 868 4,7 78,9 

Ebbestad skole 180 9 693 3,8 77,0 

Tangen skole 109 7 342 3,1 48,8 

Berger skole 105 7 469 4,5 67,1 

tabell 2 - netto areal pr elev 

I følge ”Skolemiljø for læring – veileder for skoleeiere” utarbeidet av Byggforsk i 

august 2006 skal man være forsiktig med bruken av bruttotall. Tallene kan være 

misvisende og forteller ikke om det er en uhensiktsmessig og/eller gammel 

bygning med mye areal som ikke kan utnyttes pedagogisk, heller ikke om intern 

arealfordeling eller om bruksmønsteret. Videre vil det beskrives noen viktige 

forhold som Svelvik kommune selv må vurdere når antall kvadratmeter skal 

vurderes ved utbygging: 

• Vurdere netto undervisningsareal pr. elev (m 2 NTA pr. elev). Netto 

undervisningsareal pr. elev er et mål for ”den nyttbare delen” av skolen pr 

elev. Her regnes netto areal i alle undervisningsrom (inkl. spesialrom). 

Ettersom det ikke finnes normer for netto undervisningsareal pr. elev, må 

alle veiledende tall brukes med varsomhet. I en undersøkelse om 

arealbruk i Oslo-skolene, hvor barneskoler, ungdomsskoler og 

kombinerte skoler ble vurdert separat, ser gjennomsnittet ut til å være 

2 Tallene i tabellen er innhentet fra virksomhetsleder pr skole og viser netto areal for alle klasserom pr skole 



6,2-6,4 m 2 /elev. Dersom tallet ligger under 4,0 m 2 /elev, bør utvidelse av 

arealet vurderes. Dersom tallet ligger over ca 6,5 m 2 /elev og likevel 

oppleves trangt, bør bruksmønsteret vurderes. 

• Vurdere forholdet mellom netto og brutto areal. Det netto 

undervisningsarealet som er nevnt over utgjør ikke et ”teknisk nettoareal”, 

og kan ikke brukes til å beregne ”brutto/netto-faktor”. Men dersom skolen 

ser ut til å ha et normalt bruttoareal pr. elev, men et netto 

undervisningsareal under gjennomsnittet, bør det foretas en 

gjennomgang av om det er mulig å endre planløsningen med sikte på å få 

mer ”anvendbart areal”. 

• Vurdere prosent tidsbelegg på aktuelle rom. Ved å foreta en enkel 

vurdering av hvor mange timer pr. uke et rom er i bruk, får man et bilde av 

bruksmønsteret som forteller om eventuelle ujevne (eller spesielt lave) 

bruksbelastninger. En vurdering av bruksmønsteret med sikte på å oppnå 

en jevnere bruk, vil kunne gi en opplevelse av økt romslighet. 

• Vurdere romkapasitet i forhold til gruppestørrelser. Eksempelvis: 

Dersom rom som har kapasitet til ca 30 elever brukes i stor utstrekning 

som grupperom for 5-6 elever, bør både bruksmønster og eventuell 

justering av planløsninga vurderes. 

• Vurdere sambrukspotensial. Det kan være ledig kapasitet i rom på 

grunn av for eksempel innredning til spesielle funksjoner, men det kan 

likevel være et ubrukt potensial for sambruk. 



4 Økonomi 

Vi vil i dette kapitlet synliggjøre en overordnet KOSTRA-analyse som 

sammenlikner dagens skoledrift med tilsvarende kommuner. I etterkant av 

KOSTRA-analysen synliggjøres kommunens faktiske kostnader pr skole. 

Avslutningsvis redegjøres det for de ulike alternative skolestrukturene som skal 

vurderes og forutsetninger som benyttes i videre lønnsomhetsanalyser pr 

alternativ. 

4.1 KOSTRA-analyse 

KOSTRA(Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt rapporteringssystem som 

skal bringe frem relevant, pålitelig og sammenliknbar styringsinformasjon om 

kommunal og fylkeskommunal virksomhet. 

Hensikten med analysen er, på et overordnet nivå, å synliggjøre kommunens 

ressursbruk innen grunnskole og driftsutgifter til kommunens skolelokaler 

sammenliknet med andre kommuner. Kommunene som sammenliknes med 

Svelvik er nærliggende kommuner, som Røyken og Øvre Eiker og tilhører 

kommunegruppe 07 3 , men også gjennomsnittet for kommunene i Vestfold fylke, 

kommunegruppe 07 og landsgjennomsnittet utenom Oslo. 

KOSTRA-tall for 2009 ble offentliggjort 15.mars 2010, men Svelvik kommune har 

ikke rapportert regnskapstall innen gitte frister. Dette medfører at KOSTRAanalysen 

inneholder tall for perioden 2006-2008 

3 SSB har på bakgrunn av folkemengde og økonomiske rammebetingelser kategorisert 

kommunene i 16 grupper. Grupperingen er ment som et hjelpemiddel til å foreta fornuftige 

sammenligninger av kommuner. Svelvik kommune er i kommunegruppe 07. 



4.1.1 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr innbygger 6-15 år 

Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per 

innbygger 6-15 år 

100 000,0 

80 000,0 

60 000,0 

40 000,0 

20 000,0 

0,0 

2008 

2007 

2006 

Svelvik 

Røyken 

Øvre Eiker 

KG 07 

Gj.Vestfold 

Gj.landet 

figur Netto 4 driftskostnader - netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning til grunnskoleopplæring pr per innbygger innbygger 6-15 6-15 år 4 

år 

Figuren indikerer at Svelvik kommune bruker mer penger enn sammenliknbare 

kommuner på skole, med en utgift på 85 510 kroner pr innbygger 6-15 år i 2008. 

Det er viktig å merke seg at Svelvik kommune øker mer enn sammenliknbare 

kommuner fra 2007 til 2008. Kommunens kostnader øker fra 

74 9001 til 85 510 kroner pr innbygger 6-15 år, og utgjør 10 609 kroner pr 

innbygger. De sammenliknbare kommunene (KG 07) har en tilsvarende økning på 

ca. 5 500 kroner fra 2007 til 2008. Det har ikke innenfor prosjektets mandat blitt 

gjennomført ytterligere analyser som beskriver årsaken til utviklingen, men må 

sees på som en indikator på økt vekst i forhold til sammenliknbare kommuner. 

Svelvik kommune bør ha fokus på veksten og eventuelt iverksette tiltak som 

medfører at veksten ikke øker ytterligere i forhold til de sammenliknbare 

kommunene. 

4 Indikatoren viser driftskostnader til grunnskolesektoren (funksjon 202 (grunnskole), 214 

(spesialskoler), 215 (skolefritidsordningen), 222 (skolelokaler) og 223(skoleskyss)) per innbygger 

6- 15 år (grunnskolealder), etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. 

De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten 

mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie (ubundne) inntekter. 



4.1.2 Elever pr årsverk 

Elever pr årsverk 

14,0 

12,0 

10,0 

8,0 

6,0 

4,0 

2,0 

0,0 

2008 

2007 

2006 


Røyken 

Øvre Eiker 

KG 07 

Gj.Vestfold 

Gj.landet 

figur 5 - elever pr årsverk 

Figuren viser hvor mange elever det er pr årsverk i Svelvik kommune 5 . Oversikten 

synliggjør en reduksjon med 0,2 årsverk fra 2007 til 2008. Det er viktig å presisere 

at kommunen har redusert antall årsverk i 2009, men på grunn av manglende 

KOSTRA-rapportering vises ikke disse tallene i analysen. 

4.1.3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. til 7. årstrinn 

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 

15,0 

14,5 

14,0 

13,5 

13,0 

12,5 

12,0 

11,5 

2008 

2007 

2006 


Røyken 

Øvre Eiker 

KG 07 

Gj.Vestfold 

Gj.landet 

figur 6 - gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-7.årstrinn 

5 Indikatoren viser antall elever per årsverk i grunnskolen. Både undervisningspersonale og assistenter er regnet med i denne indikatoren 



Gjennomsnittlige gruppestørrelse, 1. til 7. årstrinn 6 viser iht. KOSTRA-tall at 

Svelvik kommune har en mindre gruppestørrelse enn sammenliknbare kommuner. 

Kommunen hadde i 2008 1,5 færre elever i gjennomsnittlig gruppestørrelse i 

forhold til K07. 

4.1.4 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter pr innbygger 6-15 år, 2008 

I 2008 ble det innført endringer i kommunal regnskapsføring som gjør det mulig å 

vurdere samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter pr innbygger 6-15 år 7 

Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per 

innbygger 6-15 år, 2008 

25,0 

20,0 

15,0 

10,0 

5,0 

0,0 

Svelvik Røyken Øvre Eiker KG 07 Gj.Vestfold Gj.landet 

figur 7- samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år, 2008 

Tallene viser at Svelvik kommune har høyere bruttoareal pr skole enn 

sammenliknbare kommuner. Dette er imidlertid bruttotall og må ses som en 

indikasjon på plass pr elev. Usikkerheten dreier seg om hvor stor andel av 

skolelokalet som er klasserom og hvor stor andel som er aulaer, ganger og annet 

fellesareal og som ikke er undervisningsrelatert område. I de enkelte 

lønnsomhetsanalysene fra kapittel 7 er det innhentet oversikt på størrelse pr 

klasserom som belyser reelt areal pr elev ved de ulike alternativ. 

6 Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet 

elevtimer/lærertimer. 

(Elevtimer, barnetrinn)/(Lærertimer minus morsmål og finsk, barnetrinn) 

7 Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) på skolelokaler i kvadratmeter per elev i kommunale 

grunnskoler. Teller = (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier, funksjon 222. Data hentet fra 

KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg. Nevner = Antall elever i 

kommunale grunnskoler. 



4.2 Nå-situasjonsanalyse 

Som en del av prosjektet, skal kommunens kostnader ved uendret drift 

synliggjøres. Følgende faktorer ivaretas ved denne analysen: 

Direkte kostnader: 

• Vanlig undervisningsrelatert utgift 

Lønns- og driftskostnader, som lønn, lærebøker, skolemateriell, rekvisita 

fratrukket inntekter og refusjoner 

• Spesialundervisning 

Kostnader som er knyttet til elever som har særlige behov for ekstra 

ressurser i skolen. Kommunen regnskapsfører disse kostnadene 

sammen med vanlig undervisningsrelaterte kostnader. 

Indirekte kostnader 

Det er mange ulike definisjoner på indirekte kostnader, men i dialog med Svelvik 

kommune er det besluttet å følge kunnskapsdepartementets tolkning av indirekte 

kostnader. De indirekte kostnadene omfatter administrative utgifter som føres 

sentralt i kommunen (funksjon 120 og 130), men som må tas med for å gjøre de 

kommunale utgiftene til skoledrift så reell som mulig. Dette dreier seg om 

regnskapstjenester, IKT, arkiv, ledelse med mer. Fordi kostnadene føres sentralt i 

kommunenes regnskap, er det en stor jobb å skulle beregne hvor stor del av 

kostnadene som bør henføres til den enkelte skole. Kunnskapsdepartementets 

tilskuddsmodell gir i stedet en forenkelt modell hvor de totale utgiftene på funksjon 

120 og 130 fordeles etter skolenes totale lønnsutgifter i kommunen. 

FDV-kostnader 

Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsutgifter (FDV) 8 defineres som utgifter knyttet til 

kommunens kostnader til renhold, energi og vaktmestertjenester. Dette er med 

andre ord utgifter kommunen har for å drifte og vedlikeholde de enkelte skolebygg. 

Skysskostnader 

Elever som har krav på skoleskyss kan få dette på grunnlag av enten avstand 

mellom skole og hjem etter nasjonale kriterier, eller grunnet farlig skolevei etter 

kriterier fastsatt av kommunen. Tallene er hentet fra kommunens regnskap og 

synliggjør kostnader til skoleskyss pr skole. 

Alle tall er kvalitetssikret med kommunens økonomisjef, eiendomssjef og 

kommuneadministrasjon. 

8 Forvaltning, Drift og Vedlikehold: Forvaltning: Omfatter administrative oppgaver som 

husleieadministrasjon, utarbeiding av forsikringsavtaler, økonomisk planlegging og styring, 

personaladministrasjon m.m. Drift omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at 

bygninger og tekniske installasjoner skal fungere som planlagt. Vedlikehold knyttes bl.a til det å 

opprettholde bygningen og tekniske installasjoner på et fastsatt kvalitetsnivå for å kunne bruke 

bygget til tiltenkt formål. 



4.2.1 Totale kostnader ved dagens skolestruktur 

Totale kostnader pr skole 

30 000 000 

20 000 000 

10 000 000 

0 

Tømmerås skole Tangen skole Ebbestad skole Berger skole 


ungdomsskole 

Skysskostnader 68 658 148 759 0 5 721 680 858 

FDV-kostnader 1 239 299 1 255 467 1 549 544 1 053 022 2 368 768 

Indirekte kostnader 847 015 668 466 902 121 681 128 1 589 182 

Direkte kostnader 11 027 649 8 223 343 11 107 085 8 395 986 18 189 846 

figur 8 - totale kostnader pr skole 

Oversikten over kostnader pr skole tilsier at kommunens to største barneskoler 

drifter på samme nivå, og de små skole, Berger og Tangen har tilnærmet samme 

kostnader. Ungdomsskolen har en noe høyere kostnad, men dette skyldes i all 

hovedsak flere elever og kostnader for alle skoler som regnskapsføres på 

ungdomsskolen. Eksempel på dette kan være drift av kommunens svømmehall. 

4.2.2 Kostnader pr klasse og skole 

Kostnader pr skole pr klasse 

2 000 000 

1 000 000 

0 

Tømmerås 

skole 

Tangen skole Ebbestad skole Berger skole 


ungdomsskole 

Skysskostnader 6 242 21 251 0 817 56 738 

FDV-kostnader 112 664 179 352 172 172 150 432 197 397 

Indirekte kostnader 77 001 95 495 100 236 97 304 132 432 

Direkte kostnader (tjeneste 1 002 514 1 174 763 1 234 121 1 199 427 1 515 820 

2020,2021,2150) 

figur 9 - kostnader pr skole pr klasse 



Kostnader pr klasse pr skole viser at Tømmerås skole i 2008 hadde lavere 

driftskostnader, mens de tre andre barneskolene ligger på et noe høyere nivå. 

Dette slår spesielt ut på lavere FDV- og lønnskostnader. 

4.2.3 Kostnader pr skole og elev 

For å komme frem til kostnader pr elev er totale kostnader pr skole delt på antall 

elever. Dette gir følgende oversikt: 

150 000 

100 000 

50 000 

Kostnader pr skole pr elev 

0 

Tømmerås 

skole 

Tangen skole Ebbestad skole Berger skole 


ungdomsskole 

Skysskostnader 369 1 365 0 54 2 356 

FDV-kostnader 6 663 11 518 8 609 10 029 8 196 

Indirekte kostnader 4 554 6 133 5 012 6 487 5 499 

Direkte kostnader (tjeneste 

2020,2021,2150) 

figur 10 - kostnader pr skole pr elev 

59 288 75 444 61 706 79 962 62 941 

Ved å bryte kostnadene ned til den enkelte elev synliggjøres effekten av større 

skoler. Tallene er en tydelig indikasjon på at store skoler driftes billigere enn små 

skoler. Hovedårsaken er lavere lønnskostnader og FDV-kostnader pr elev. 

4.3 Forutsetninger for lønnsomhetsanalyse ved alternative 

skolestrukturer 

4.3.1 Alternative skolestrukturer 

Følgende skolestrukturer er besluttet av prosjektgruppen å utrede i dette 

prosjektet: 

BE 01 – Nedleggelse av Berger skole 

BE 02 – Nedleggelse av mellomtrinnet på Berger skole 

EB 01 – Nedleggelse av Ebbestad skole 

EB 02 – Nedleggelse av mellomtrinnet på Ebbestad skole 

TA 01 – Nedleggelse av Tangen skole 

TA 02 – Nedleggelse av mellomtrinnet på Tangen skole 

TØ 01 – Nedleggelse av Tømmerås skole 

TØ 02 – Nedleggelse av mellomtrinnet på Tømmerås skole 

BT 01 – Nedleggelse av Berger skole og Tangen skole 

BT 02 – Nedleggelse av mellomtrinnet på Berger skole og Tangen skole 



Svelvik ungdomsskole ble tidlig vurdert av prosjektgruppen. Alternativene som er 

aktuelle for Svelvik ungdomsskole er nedleggelse av skolen og omgjøring av 

dagens fire barneskoler til kombinert skole 9 eller å slå sammen Tømmerås skole 

og Svelvik ungdomsskole. Disse alternativene ble besluttet ikke å utrede 

nærmere da alternativene ikke ville medføre vesentlige reduserte kostnader. 

4.3.2 Svelvik kommunes grunnkretser 

Svelvik kommune har 14 grunnkretser som pr. dato fordeles slik mellom 

kommunens 4 barneskoler: 

Berger skole Ebbestad skole Tangen skole: Tømmerås skole 

Berger Juveområdet Hella/Tangen Nordre Svelvik 

Berger gård Tangen/Skjæret Tømmerås/Sverstad 

Bergeråsen Tørkop Søndre Svelvik 

Sand 

Grunden 

Eik/Skjønheim 

Høien 

Se kart over grunnkretsene og skolenes opptaksområder på neste side. 

9 En kombinertskole er en skole som har både barnetrinn (1. til 7. klasse) og ungdomstrinn (8. til 

10. klasse). 



Kart over kommunens grunnkretser 

figur 11 – kart over Svelvik kommunes grunnkretser 



4.3.3 Fordeling av elever ved de ulike alternativ 10 

Kommunens grunnkretser og elevtall pr skole er gjennomgått med 

prosjektgruppen og kommunens 5 virksomhetslederne innen skole. Som tabell 3 - 

fordeling av elever ved de ulike alternativ tilsier, er det relativt små forskjeller 

mellom kommunens egne tall og elevtallet som er hentet fra SSB. Det er derfor 

enighet om å benytte offisielle tall fra SSB i de videre analysene. 

Elevantall 

Kommunens 

egne tall 

hentet fra 

SSB Avvik 

Berger skole 105 101 -4 

Tangen skole 109 112 3 

Ebbestad skole 180 185 5 

Tømmerås skole 186 192 6 

Sum 580 590 10 

tabell 3 - fordeling av elever ved de ulike alternativ 

Følgende prinsipper legges til grunn ved overføring av elever mellom kommunens 

grunnskoler: 

BE 01 – Nedleggelse av Berger skole 

• Elever fra Berger krets overføres Tømmerås skole 

EB 01 – Nedleggelse av Ebbestad skole 

• Elever fra Juveområdet overføres Tømmerås skole 

TA 01 – Nedleggelse av Tangen skole 

• Elever fra kretsene innen Nesbygda overføres Tømmerås 

TØ 01 – Nedleggelse av Tømmerås skole 

• Elever fra kretsene Tømmerås/Sverstad og Nordre Svelvik overføres 

Ebbestad skole 

• Elever fra kretsen Søndre Svelvik overføres Tangen skole 

• Elever fra kretsene Eik/Skjønheim, Høien og Grunden overføres Berger 

skole 

BT 01 – Nedleggelse av Berger skole og Tangen skole 

• Elever fra Berger krets og Nesbygda krets overføres Tømmerås skole. 

Elever som i dag bor innen kretsgrensen til Tømmerås overføres Ebbestad. 

Antallet tilsvarer kretsen ”Berger” 

4.3.4 Manglende ressursfordelingssystem 

Svelvik kommune har ikke et ressursfordelingssystem som kan benyttes som 

grunnlag for de alternative skolestrukturalternativene 11 . Dette medfører at de 

10 Samme fordeling er lagt til grunn ved overføring av mellomtrinnet pr alternativ 

11 De økonomiske forutsetningene er gjennomgått og besluttet i enighet med kommunens 

virksomhetsledere innen skole fredag 5 mars og med prosjektgruppen fredag 12.mars. 



økonomiske lønnsomhetsanalysene pr alternativ inneholder manuelle beregninger 

og forutsetninger synliggjøres i dette kapitlet. 

4.3.5 Reduserte lønnsutgifter til pedagogisk personale: 

• Ved de enkelte skolestrukturalternativ utløses klassedeling pr.18 elever på 

1.trinn og 28 elever fra 2.til 7. klassetrinn 

• Ved reduksjon av en klasse, beregnes det en innsparing tilsvarende 

gjennomsnittlig lønn for en adjunkt i Svelvik kommune som utgjør kr 

531 000 (inkl. sosiale kostnader). 

4.3.6 Reduserte lønnsutgifter til merkantile stilling: 

• Det beregnes en innsparing på 0,5 stilling pr skole som legges ned og 

utgjør en årlig innsparing på kroner 203 000 (inkl. sosiale kostnader). 

4.3.7 Reduserte lønnsutgifter til leder: 

• Det beregnes en innsparing på 1 årsverk ved nedleggelse av Ebbestad 

skole og Tømmerås skole. 

• Det beregnes en innsparing på 0,8 årsverk for ledelsesfunksjonen ved 

nedleggelse av Berger skole eller Tangen skole 

• Innsparing tilsvarer gjennomsnittlig lønn til adjunkt m/tillegg i Svelvik 

kommune på kroner 553 000 (inkl. sosiale kostnader). Årsaken til at denne 

gruppen benyttes skyldes stillingsvernet til den enkelte virksomhetsleder i 

Svelvik kommune 

4.3.8 FDV-kostnader 

Forvaltnings-, drift- og vedlikeholdsutgifter (FDV) defineres som utgifter knyttet til 

kommunens kostnader til renhold, energi og vaktmestertjenester. Dette er med 

andre ord utgifter kommunen har for å drifte og vedlikeholde de enkelte skolebygg. 

Det er besluttet av administrasjonen i Svelvik kommune at skoler som vurderes 

nedlagt ikke skal selges eller beregnes brukt til andre formål på nåværende 

tidspunkt. Dette medfører at beregning på reduserte FDV-kostnader for skoler 

fremkommer på følgende måte: 

FDV-kostnader for siste revisorgodkjente regnskap pr skole – 20 % som ivaretar 

minimum av strømbehov 

For de skoler som mottar elever, vil FDV-kostnaden øke. Det legges til grunn en 

økning på 25 % av dagens kostnad pr elev som overflyttes ny skole. Følgende 

forutsetning legges til grunn pr. alternativ: 

Gjennomsnittlig FDV-kostnad pr elev x antall elever som overføres 

I lønnsomhetsanalysen beregnes denne kostnaden til å være 25 % av kr. 8 579 pr 

elev. 



4.3.9 Skysskostnader 

Kommunens økte kostnader til skoleskyss blir synliggjort gjennom 

lønnsomhetsanalysene fra kapittel 4, men dette dekker ikke de totale kostnadene. 

Regelverket for skoleskyss tilsier at landets kommuner betaler en årlig stykkpris 

pr. elev, mens fylkeskommunen har det finansielle ansvaret for å drifte 

skolerutene. Svelvik kommune betaler i dag 5 700 kroner pr elev. Hvor stor 

kostnad fylkeskommunen vil få ved endring av skolestrukturen blir påvirket av 

antall busser som settes inn og om en utvidelse av elevtallet medfører omlegging 

eller opprettelse av nye bussruter. Dette medfører at samfunnets totale kostnader 

ikke vil kunne beregnes på nåværende tidspunkt, men etter samtaler med 

Vestviken kollektivtrafikk vil kommunens egenandel utgjøre ca 25 % - 40 % av de 

totale kostnadene. 

4.3.10 Transaksjonskostnader 

Iverksettelse av de ulike alternativene vil medføre engangskostnader som for 

eksempel flytting av utstyr, inventar og tilrettelegging av IKT. For å ivareta denne 

faktoren, beregnes en kostnad pr elev som overflyttes med 2 000 kroner. Faktoren 

er anslått skjønnsmessig ut fra erfaringer fra andre kommuner. Reell kostnad kan 

variere noe fra de ulike alternativ, og følgende formel blir lagt til grunn for 

beregningen: 

Antall elever som flyttes X 2 000 

4.3.11 Utgiftsendringer det ikke gjøres beregninger på 

Det kan oppstå økte kostnader til SFO og spesialundervisning. Når det gjelder 

skolefritidsordningen har kommunen lokaler som ivaretar økt antall barn. Dagens 

SFO drives til selvkost og vil mest sannsynlig ikke utgjøre en stor kostnadsøkning 

for Svelvik kommune. 

Hvordan økt elevantall og større skoler vil påvirke behovet for spesialundervisning 

er vanskelig å kunne beregne. Utslaget kan variere, men vil ikke kunne beregnes i 

forkant av en iverksettelse på ny skolestruktur. Det er derfor enighet blant både 

virksomhetsledere og prosjektgruppe at denne eventuelle utgiftsendringen ikke tas 

med i de enkelte lønnsomhetsanalysene. 

4.3.12 Salg av skolebygg 

Ved skolenedleggelse er ikke etterbruk av tomme lokaler vurdert i dette prosjektet. 

Administrasjonen har gitt uttrykk for at dette først skal vurderes når ny 

skolestruktur eventuelt blir vedtatt av kommunestyret. 

Vi vil imidlertid knytte noen kommentarer til salg av dagens skolelokaler. 

Kommunen har i perioden 2007-2009 gjennomført omfattende påkostninger på 

Berger skole og Tangen skole. Totalt har kommunen fått kompensert 14,8 

millioner kroner i betalt merverdiavgift. Ved et eventuelt salg, vil denne summen 

muligens måtte tilbakebetales til staten. Spørsmålet er hvordan lokalene blir 



disponert i framtiden. For å sikre riktig tolkning av regelverket, har PwC innhentet 

uttalelse fra Skatt sør som sier: 

”Formålet med kompensasjonsordningen er å motvirke konkurransevridninger som 

følge av merverdiavgiftssystemet gjennom at det ytes kompensasjon for 

merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle 

virksomheter. Ordningen innebærer at merverdiavgiften ikke vil gi kommunene 

motiv til å produsere tjenester med egne ansatte fremfor å kjøpe fra andre. 

I den grad bruken av bygningene endres til bruk i annen kompensasjonsberettiget 

virksomhet i henhold til kompensasjonslovens (kompl) § 2, inntrer ingen 

justeringsforpliktelse. Det vil derfor ikke måtte justeres dersom bygningene endres 

til bruk av kompensasjonsberettiget barnehage i henhold til kompl § 2 bokstav d), 

interkommunalt foretak, jf bokstav b) eller kommunalt foretak. 

Skattekontoret antar at det samme gjelder dersom bygningene overdras til andre 

avgiftspliktige næringsdrivende. Bygningene er å anse som et driftsmiddel, hvor 

merverdiavgiften er kompensert og ligger i bygget. Dersom bygningene overdras 

til en avgiftspliktig virksomhet, som dermed overtar justeringsforpliktelsen, vil altså 

ingen justering inntreffe. 

Fra forskrift (nr 128) om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, 

fylkeskommuner mv § 6 3-ledd 3. pkt. hitsettes: 

”Ved justering som følge av overdragelse, skal justering foretas samlet for den 

resterende del av justeringsperioden dersom ikke justeringsforpliktelsen overføres 

til mottakeren”. 

Skattekontoret antar at justeringsforpliktelsen kan overføres til avgiftspliktige 

virksomheter på lik linje som til kompensasjonsberettigede virksomheter. 

I den grad bygningene overdras til andre (private aktører eller AS) som ikke er 

avgiftspliktige, vil det måtte foretas en justering i henhold til kompl § 16, jf 

forskriften til kompl § 6 3-ledd. 

Dersom bygningene overdras til virksomhet som delvis er 

kompensasjonsberettiget/avgiftspliktig, vil det måtte foretas en prosentvis 

fordeling. 

Skattekontoret presiserer at uttalelsen er å anse som veiledende, og at den ikke 

kan oppfattes som en bindende forhåndsuttalelse.” 

Dette medfører at kommunen ikke vil måtte betale tilbake mottatt merverdiavgift 

hvis: 

• Annen kompensasjonsberettiget virksomhet som for eksempel barnehage 

eller kommunalt sykehjem blir etablert 

• Interkommunalt foretak blir etablert 

• Kommunalt foretak blir etablert 



• Annen avgiftspliktig virksomhet på lik linje som kompensasjonsberettiget 

virksomhet kjøper bygget. 

I den grad kommunen vurderer å selge bygget til annen avgiftspliktig virksomhet 

anbefaler vi å be om en bindende forhåndsuttalelse fra Skatt sør. 

4.4 Økonomiske konsekvenser ved nedleggelse av Berger skole 

I dette kapitlet vurderes økonomiske konsekvenser ved nedleggelse av hele 

Berger skole og mellomtrinnet på Berger skole. 

4.4.1 Alternativ BE 01 – Nedleggelse av Berger skole 

Lønnsomhetsanalyse: 

Ved å ta utgangspunkt i forutsetningene gitt i kapittel 3 og 

befolkningsfremskrivningen gitt fra vedlegg 1, er følgende lønnsomhetsanalyse 

frem mot 2015 utarbeidet. Det er for inneværende år beregnet en innsparing med 

effekt fra august måned. 

BE 1 - Berger legges ned 

Antall Gj.lønn 

Besparelse 

2010 

Besparelse 

2011 

Besparelse 

2012 

Besparelse 

2013 

Besparelse 

2014 

Besparelse 

2015 

Reduksjon i antall klasser 531 393,2 664 241 1 594 180 1 062 786 -531 393 1 062 786 2 125 573 

Endring, adm.ressurs, 0,5 407 198 84 833 203 599 203 599 203 599 203 599 203 599 

Endringer, virksomhetsleder 0,0 553 935 0 0 0 0 0 0 

Totalt endring, lønnskostnader 749 074 1 797 778 1 266 385 -327 794 1 266 385 2 329 172 

FDV kostnader 

Dagens 

kostnad Faktor Tot.beløp 

Totale kostnader 1 053 022 1,00 1 053 022 

Minimun strøm og annet renhold 1 053 022 -0,20 0 -210 604 

Økte FDV for skole som får flere elever 103 -8 579 25 % -220 909 258 962 621 508 621 508 621 508 621 508 621 508 

Transaksjonskostnader 

Dagens 

kostnad Faktor Antall elever Tot.beløp 

Flyttekostnader 103 2 000,00 -206 000 -206 000 

Skyssutgifter 

Ant.med krav 

på skyss Sats 

Skyssutgifter 103 5758 -593 074 -247 114 -652 381 -652 381 -652 381 -652 381 -652 381 

Utbyggingskostnader Antall m² Kostnad pr m² Sats 

Sum besparelse (- er besparelse og + 

er økt kostnad) 1 000 30000 0 0 0 

Sum besparelse 554 922 1 766 905 1 235 512 -358 667 1 235 512 2 298 299 

tabell 4 - lønnsomhetsanalyse alt BE 01 



Sensitivitetsanalyse: 

Ved utarbeidelse av en sensitivitetsanalyse tas det utgangspunkt i 

lønnsomhetsanalysen. Ved å endre en og en variabel viser oversikten hvilke 

faktorer som gir størst utslag og hva alternativ nåverdi vil bli hvis de enkelte 

faktorer endres med opptil 20 %. I denne analysen tas det utgangspunkt i 

lønnsomhet for regnskapsåret 2011. 

Sensitivitetsanalyse, BE 01 

2 500 000 

2 000 000 

1 500 000 

1 000 000 

500 000 

0 

-20 % -10 % 0 10 % 20 % 

figur 12 - sensitivitetsanalyse alt BE 01 

Lønn FDV Skysskostnader 

Elevtallsframskrivning: 

Elevtallsframskrivningen viser hvor mange elever det vil være på den enkelte 

skole frem til skoleåret 2015/2016 ved foreslått skolestrukturalternativ. 

Elevtallsframskrivning, BE 01 

Nedleggelse av Berger skole 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Skoleår 

figur 13 - elevtallsfremskrivning alt. BE 01 

Berger Tangen Ebbestad Tømmerås 



4.4.2 Alternativ BE 02 – Nedleggelse av mellomtrinnet (5-7), Berger skole 






BE 2 - Mellomtrinnet på Berger legges ned 


Besparelse 

2010 

Besparelse 

2011 

Besparelse 

2012 

Besparelse 

2013 

Besparelse 

2014 

Besparelse 

2015 

Reduksjon i antall klasser 531 393,2 442 828 531 393 531 393 531 393 531 393 531 393 



Totalt endring, lønnskostnader 485 244 573 810 573 810 573 810 573 810 573 810 

FDV kostnader 

Dagens 


Totale kostnader 1,00 0 

Minimun strøm og annet renhold -0,20 0 0 0 0 0 0 0 0 


Dagens 



Skyssutgifter 



Skyssutgifter 44 5758 -253 352 -105 563 253 352 253 352 253 352 253 352 253 352 



er økt kostnad) 1 000 30000 0 0 0 

Sum besparelse 291 681 827 162 827 162 827 162 827 162 827 162 

tabell 5 - Lønnsomhetsanalyse, alt. BE 02 



lønnsomhetsanalysen. Ved å manipulere en og en variabel viser oversikten hvilke 




1 200 000 

1 000 000 

800 000 

600 000 

400 000 

200 000 

0 

-20 % -10 % 0 10 % 20 % 


figur 14 - sensitivitetsanalyse, alt. BE 02 






Elevtallsframskrivning, BE 02 

Nedelggelse av mellomtrinnet, Berger skole 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Skoleår 


figur 15 - elevtallsfremskrivning, alt. BE 02 



4.5 Økonomiske konsekvenser ved nedleggelse av Ebbestad 

skole 

I dette kapitlet vurderes de økonomiske konsekvensene ved nedleggelse av hele 

Ebbestad skole og mellomtrinnet på Ebbestad skole. 

4.5.1 Alternativ EB 1 – Nedleggelse av hele skolen 






EB 2 - Ebbestad legges ned 

Antall 

Gj.lønn 

Besparelse 

2010 

Besparelse 

2011 

Besparelse 

2012 

Besparelse 

2013 

Besparelse 

2014 

Besparelse 

2015 

Reduksjon i antall klasser 531 393 442 828 1 062 786 1 062 786 1 062 786 531 393 1 062 786 


Endringer, virksomhetsleder 1,0 553 935 230 806 230 806 230 806 230 806 230 806 230 806 

Totalt endring, lønnskostnader 758 467 1 378 425 1 378 425 1 378 425 847 032 1 378 425 

FDV kostnader 

Dagens 


Totale kostnader 1 549 544 1 1 549 544 

Minimun strøm og annet renhold 1 549 544 0 0 -309 909 


Transaksjonskostnader Antall elever Faktor Antall elever Tot.beløp 

Flyttekostnader 173 2 000 0 -346 000 

Skyssutgifter 


på skyss 

Sats 

Skyssutgifter 5 758 0 0 0 0 0 0 0 



er økt kostnad) 1 000 30 000 0 0 0 

Sum besparelse 774 381 2 247 019 2 247 019 2 247 019 1 715 626 2 247 019 

tabell 6 - lønnsomhetsanalyse, alt. EB 01 









Sensitivitetsanalyse, EB 01 

3 000 000 

2 500 000 

2 000 000 

1 500 000 

1 000 000 

500 000 

0 

-20 % -10 % 0 10 % 20 % 

figur 16 - sensitivitetsanalyse, alt. EB 01 





Elevtallsframskrivning, EB 01 

Nedleggelse av Ebbestad skole 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Skoleår 

figur 17 - elevtallsfremskrivning, alt. EB 01 




4.5.2 Alternativ EB 2 – Nedleggelse av mellomtrinnet (5-7) 






EB 2 - Mellomtrinnet på Ebbestad legges ned 


Besparelse 

2010 

Besparelse 

2011 

Besparelse 

2012 

Besparelse 

2013 

Besparelse 

2014 

Besparelse 

2015 

Reduksjon i antall klasser 531 393,2 221 414 1 062 786 531 393 531 393 531 393 531 393 



Totalt endring, lønnskostnader 306 247 1 266 385 734 992 734 992 734 992 734 992 

FDV kostnader 

Dagens 





Dagens 



Skyssutgifter 



Skyssutgifter 5758 0 0 0 0 0 0 0 



er økt kostnad) 1 000 30000 4,00 % 0 0 

Sum besparelse 148 247 1 266 385 734 992 734 992 734 992 734 992 

tabell 7 - lønnsomhetsanalyse, alt. EB 02 









Sensitivitetsanalyse, EB 2 

1 600 000 

1 400 000 

1 200 000 

1 000 000 

800 000 

600 000 

400 000 

200 000 

0 

-20 % -10 % 0 10 % 20 % 

figur 18 - sensitivitetsanalyse, alt. EB 02 





Elevtallsframskrvning, EB 02 

Nedleggelse av mellomtrinnet på Ebbestad skole 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Skoleår 

figur 19 - elevtallsfremskrivning, alt. EB 02 




4.6 Økonomiske konsekvenser ved nedleggelse av Tangen skole 


Tangen skole og mellomtrinnet på Tangen skole. 

4.6.1 Alternativ TA 1 – Nedleggelse av hele skolen 






TA 1 - Tangen legges ned 


Besparelse 

2010 

Besparelse 

2011 

Besparelse 

2012 

Besparelse 

2013 

Besparelse 

2014 

Besparelse 

2015 

Reduksjon i antall klasser 531 393 664 241 1 062 786 1 062 786 1 062 786 1 062 786 1 062 786 



Totalt endring, lønnskostnader 933 719 1 709 533 1 709 533 1 709 533 1 709 533 1 709 533 

FDV kostnader 

Dagens 





Transaksjonskostnader Antall elever Faktor Antall elever Tot.beløp 

Flyttekostnader 103 2 000 0 -206 000 

Skyssutgifter 


på skyss 

Sats 

Skyssutgifter 103 5 758 0 -247 114 -593 074 -593 074 -593 074 -593 074 -593 074 



er økt kostnad) 1 000 30 000 0 0 0 

Sum besparelse 807 049 1 899 924 1 899 924 1 899 924 1 899 924 1 899 924 

tabell 8 - lønnsomhetsanalyse, alt. TA 01 









Sensitivitetsanalyse, TA 01 

2 500 000 

2 000 000 

1 500 000 

1 000 000 

500 000 

0 

-20 % -10 % 0 10 % 20 % 

figur 20 - sensitivitetsanalyse, TA 01 





Elevtallsframskrivning, TA 01 

Nedleggelse av Tangen skole 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Skoleår 

figur 21 - elevtallsfremskrivning, alt. TA 01 




4.6.2 Alternativ TA 2 – Nedleggelse av mellomtrinnet (5-7) 






TA 2 - Mellomtrinnet på Tangen legges ned 


Besparelse 

2010 

Besparelse 

2011 

Besparelse 

2012 

Besparelse 

2013 

Besparelse 

2014 

Besparelse 

2015 

Reduksjon i antall klasser 531 393,2 442 828 531 393 531 393 531 393 1 062 786 531 393 



Totalt endring, lønnskostnader 485 244 573 810 573 810 573 810 1 105 203 573 810 

FDV kostnader 

Dagens 


Totale kostnader 1 239 299 1,00 

Minimun strøm og annet renhold 1 239 299 -0,20 0 0 0 0 0 0 0 

Dagens 




Skyssutgifter 






er økt kostnad) 1 000 30000 0 0 0 

Sum besparelse 260 887 250 786 250 786 250 786 782 179 250 786 

tabell 9 - lønnsomhetsanalyse, alt. TA 02 









Sensitivitetsanalyse, TA 2 

500 000 

400 000 

300 000 

200 000 

100 000 

0 

-20 % -10 % 0 10 % 20 % 

figur 22 - sensitivitetsanalyse, alt. TA 2 





Elevtallsframskrivning, TA 02 

Nedleggelse av mellomtrinnet på Tangen skole 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Skoleår 

figur 23 - elevtallsfremskrivning, alt. TA 02 




4.7 Økonomiske konsekvenser ved nedleggelse av Tømmerås 

skole 


Tømmerås skole og mellomtrinnet på Tømmerås skole. 

4.7.1 Alternativ TØ 1 – Nedleggelse av hele skolen 






TØ 1 - Nedleggelse av Tømmerås skole 

Antall 

Gj.lønn 

Besparelse 

2010 

Besparelse 

2011 

Besparelse 

2012 

Besparelse 

2013 

Besparelse 

2014 

Besparelse 

2015 

Reduksjon i antall klasser 531 393 221 414 0 1 062 786 531 393 531 395 1 062 786 




FDV kostnader 

Dagens 


Totale kostnader 1 239 299 1 1 239 299 

Minimun strøm og annet renhold 1 239 299 0 0 -247 860 


Transaksjonskostnader Antall elever Faktor Tot.beløp 

Flyttekostnader 182 2 000 -364 000 -364 000 

Skyssutgifter 


på skyss 

Sats 

Skyssutgifter 95 5 758 0 -227 921 -547 010 -547 010 -547 010 -547 010 -547 010 



er økt kostnad) 1 000 30 000 0 0 0 

Sum besparelse 195 588 811 619 1 523 766 1 343 012 992 375 1 874 405 

tabell 10 - lønnsomhetsanalyse, alt. TØ 01 









Sensitivitetsanalyse, TØ 01 

2 000 000 

1 500 000 

1 000 000 

500 000 

0 

-20 % -10 % 0 10 % 20 % 

figur 24 - sensitivitetsanalyse, alt. TØ 01 





Elevtallsframskrvning, TØ 01 

Nedleggelse av Tømmerås skole 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Skoleår 

figur 25 - elevtallsfremskrivning, alt. TØ 01 




4.7.2 Alternativ TØ 2 – Nedleggelse av mellomtrinnet (5-7) 





T2 - Mellomtrinnet på Tømmerås legges ned 


Besparelse 

2010 

Besparelse 

2011 

Besparelse 

2012 

Besparelse 

2013 

Besparelse 

2014 

Besparelse 

2015 

Reduksjon i antall klasser 531 393,2 221 414 -531 393 0 0 531 393 531 393 



Totalt endring, lønnskostnader 537 053 226 141 757 534 757 534 1 288 927 1 288 927 

FDV kostnader 

Dagens 





Dagens 



Skyssutgifter 






er økt kostnad) 1 000 30000 4,00 % 0 0 

Sum besparelse 391 880 17 125 548 518 548 518 1 079 912 1 079 912 

tabell 11 - lønnsomhetsanalyse, alt. TØ 02 









Sensitivitetsanalyse, TØ 2 

100 000 

80 000 

60 000 

40 000 

20 000 

0 

-20 000 

-20 % -10 % 0 10 % 20 % 

figur 26 - sensitivitetsanalyse, alt. TØ 02 





Elevtallsframskrvning, TØ 2 

Nedleggelse av mellomtrinnet på Tømmerås skole 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Skoleår 

figur 27 - elevtallsfremskrivning, alt. TØ 02 




4.8 Økonomiske konsekvenser ved nedleggelse av Berger skole og 

Tangen skole 


Berger og Tangen skole og mellomtrinnet på Berger og Tangen skole. 

4.8.1 Alternativ BT 1 – Nedleggelse av hele skolen 






BT 1 - Berger og Tangen legges ned 


Besparelse 

2010 

Besparelse 

2011 

Besparelse 

2012 

Besparelse 

2013 

Besparelse 

2014 

Besparelse 

2015 

Reduksjon i antall klasser 531 393,2 885 655 2 656 966 2 656 966 3 188 359 3 188 359 3 719 752 



Totalt endring, lønnskostnader 1 424 611 3 950 460 3 950 460 4 481 853 4 481 853 5 013 246 

FDV kostnader 

Dagens 




Økte FDV for skole som får flere elever 206 -8 579 25 % -441 819 585 405 1 404 973 1 404 973 1 404 973 1 404 973 1 404 973 


Dagens 



Skyssutgifter 



Skyssutgifter 206 5758 -1 186 148 -494 228 -1 304 763 -1 304 763 -1 304 763 -1 304 763 -1 304 763 



er økt kostnad) 1 000 30000 4,00 % 0 0 

Sum besparelse 1 103 788 4 050 669 4 050 669 4 582 063 4 582 063 5 113 456 

tabell 12 - lønnsomhetsanalyse, alt. BT 01 









Sensitivitetsanalyse, BT 1 

7 000 000 

6 000 000 

5 000 000 

4 000 000 

3 000 000 

2 000 000 

1 000 000 

0 

-20 % -10 % 0 10 % 20 % 

figur 28 - sensitivitetsanalyse, alt. BT 01 





Elevtallsframskrivning, BT 01 

Nedleggelse av Berger skole og Tangen skole 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Skoleår 

figur 29 - elevtallsfremskrivning, alt. BT 01 




4.8.2 Alternativ BT 2 – Nedleggelse av mellomtrinnet (5-7) 






BT 2 - Mellomtrinnet på Berger og Tangen legges ned 


Besparelse 

2010 

Besparelse 

2011 

Besparelse 

2012 

Besparelse 

2013 

Besparelse 

2014 

Besparelse 

2015 

Reduksjon i antall klasser 531 393,2 442 828 531 393 1 062 786 1 062 786 1 594 180 1 062 786 

Endring, merkantil ressurs 0,3 407 198 16 967 101 799 101 799 101 799 101 799 101 799 



FDV kostnader 

Dagens 





Dagens 


Flyttekostnader 95 2 000,00 -190 000 -190 000 0 0 0 0 0 

Skyssutgifter 






er økt kostnad) 1 000 30000 4,00 % 0 0 

Sum besparelse 41 873 31 482 562 875 562 875 1 094 268 562 875 

tabell 13 - lønnsomhetsanalyse, alt. BT 02 

Sensitivitetsanalyse 








Sensitivitetsanalyse, BT 2 

250 000 

200 000 

150 000 

100 000 

50 000 

0 

-50 000 

-100 000 

-20 % -10 % 0 10 % 20 % 

figur 30 - sensitivitetsanalyse, alt. BT 02 


Elevtallsframskrivning 



Elevtallsframskrivning BT 02 

Nedleggelse av mellomtrinnet på Berger skole og Tangen skole 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 

Skoleår 

figur 31 - elevtallsfremskrivning, alt. BT 02 




4.9 Oppsummering av økonomiske lønnsomhetsanalyser 

Alternative skolestrukturer: 

For å vurdere de alternative skolestrukturene, har ikke kommunen noe 

ressursfordelingssystem, og det er dermed gjennomført manuelle beregninger 

med tilhørende forutsetninger, jf. kapittel 3. På dette grunnlaget oppsummeres 

lønnsomhetsanalysene som følger: 

Besparelse Besparelse Besparelse Besparelse Besparelse 

2010 2011 2012 2013 2014 

Besparelse 

2015 

TØ 1 - Tømmerås legges ned 195 588 811 619 1 523 766 1 343 012 992 375 1 874 405 

EB 1 - Ebbestad legges ned 774 381 2 247 019 2 247 019 2 247 019 1 715 626 2 247 019 

TA 1 - Tangen legges ned 807 049 1 899 924 1 899 924 1 899 924 1 899 924 1 899 924 

BE 1 - Berger legges ned 554 922 1 766 905 1 235 512 -358 667 1 235 512 2 298 299 

BT 1 - Berger og Tangen legges ned 1 103 788 4 050 669 4 050 669 4 582 063 4 582 063 5 113 456 

TØ 2 - Mellomtrinnet på Tømmerås legges ned 391 880 17 125 548 518 548 518 1 079 912 1 079 912 

EB 2 - Mellomtrinnet på Ebbestad legges ned 148 247 1 266 385 734 992 734 992 734 992 734 992 

TA 2 - Mellomtrinnet på Tangen legges ned 260 887 250 786 250 786 250 786 782 179 250 786 

BE 2 - Mellomtrinnet på Berger legges ned 291 681 827 162 827 162 827 162 827 162 827 162 

BT 2 - Mellomtrinnet på Berger og Tangen legges ned 41 873 31 482 562 875 562 875 1 094 268 

tabell 14 - lønnsomhetsanalyse, oppsummering 

562 875 

De økonomiske analysene synliggjør størst innsparing ved alternativ BT 1 hvor 

Berger skole og Tangen skole legges ned og elever overføres til Tømmerås og 

Ebbestad skole. 



5 Kvalitet i opplæringstjenestene 

Hva betyr det å ha kvalitet i opplæringstjenestene, og hvem er de viktigste 

aktørene for å sikre at elevene får et skoletilbud som legger til rette for at alle lærer 

mest mulig ut fra sine forutsetninger og kompetansemålene i læreplanen? Det er 

et afrikansk ordtak sier at ”det trengs en hel landsby for å oppdra et barn”, og sett i 

et elevperspektiv er det helt grunnleggende å ha gode familiære og fagrelaterte 

relasjoner. Av den grunn kan vi si at både foresatte, slektninger, venner, 

elevassistenter, vaktmestere, helsesøster, pedagogisk psykologisk 

rådgivningstjeneste, rådgivere, lærere og skoleledere har noe å si for hvordan 

barna trives og presterer på skolen. 

I denne rapporten har vi ikke mulighet til å analysere og vurdere alle relevante 

aktørers betydning for Svelvik kommunes kvalitet i opplæringstjenestene, og av 

den grunn er prosjektet avgrenset til de aktørene som ut fra et legalt og 

forskningsmessig perspektiv har størst betydning for barns læring og deres faglige 

prestasjoner. Ut fra denne vurderingen står vi igjen med tre helt sentrale aktører 

som er medansvarlige for å utvikle kvalitet i skolen: 

1. Skoleeier 

2. Skoleledere 

3. Lærere. 

I den videre fremstillingen i dette kapitlet vil vi gjøre rede for disse tre sentrale 

aktørenes betydning for kvalitet i opplæringstjenestene. Med kvalitet i 

opplæringstjenestene forstår vi aktørenes relative betydning for å sikre elevene 

gode læringsresultater sett opp mot elevenes proksimale læringspotensial. 

5.1 Skoleeier 

I FOU-rapporten Kom nærmere – ”Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner 

og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte” (publisert januar 

2010) har PwC beskrevet skoleeierrollen i et historisk perspektiv. Et sentralt 

moment i denne fremstillingen er at styringsgrensesnittet mellom statlig og lokalt 

nivå har endret seg vesentlig i løpet av de siste 20-30 årene, og i dag er det 

kommunestyrene/bystyrene og fylkestingene, som innenfor gjeldende nasjonale 

bestemmelser, har det legale hovedansvaret for kvalitetssikring, kvalitetsutvikling 

og gjennomføring av god opplæring for å nå de nasjonale og lokalpolitiske målene. 

Den sentraliserte desentraliseringspolitikken innenfor utdanningsområdet har 

medført at arbeidsfordelingen mellom det politiske nivået og rådmannsnivået er 

under endring, og dette materialiseres gjennom at de folkevalgte organene i 

mange kommuner har økt fokus på både innhold og kvalitet i de 

opplæringstjenestene som skolene har ansvar for. Interesseforskyvning fra politisk 

nivå mot de mer innholdsrelaterte og kvalitetsmessige sidene ved skoletilbudet, 

utløser et behov for et mer utvidet kunnskapsgrunnlag om hvordan skolene 

fungerer som organisasjoner. 



Skoleeierstyring som har som ambisjon om å skape et best mulig opplæringstilbud 

for elevene, kan ikke hvile på aggregerte elevresultater alene. Av den grunn er 

politikerne helt avhengig av et kompetent administrativt ledelsesnivå som har 

kapasitet til å tilrettelegge styringsinformasjon og relevante utredninger som gjør 

politikerne i stand til å være gode skoleeiere. Videre omfatter administrasjonens 

utøvelse av skoleeierskapet også iverksetting av politiske vedtak og fellestiltak, og 

kontroll, oppfølging og støtte til den enkelte skole og den enkelte skoleleder. Dette 

følger av kommunelovens § 23, der det i andre ledd heter: 

”Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges frem for folkevalgte 

organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal 

sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og 

overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.” 

Utenom parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner, utøver ikke politikerne 

skoleeierrollen utenom de politiske arenaene. Følgelig utøves skoleeierskapet i 

stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet fra kommunestyret. 

Det er viktig å være bevisst på at det administrative ledelsesnivået ikke er 

skoleeier, men opptrer på vegne av skoleeier, og at skoleeieransvaret alltid ligger 

hos politikerne selv om myndighet delegeres. 

Statlig utdanningsnivå bestemmer fortsatt de overordnede juridiske, økonomiske, 

evalueringsmessige, markedsmessige og ideologiske (læreplaner) rammene for 

hvordan skoleeierne og skolene skal planlegge, gjennomføre og evaluere sitt 

arbeid, men samtidig har kommunene fått en svært viktig tydeliggjøring av 

skoleeieransvaret gjennom opplæringslovens § 13-10. 

I henhold til § 13-10 skal kommunen ha et forsvarlig system for vurdering av om 

kravene i opplæringsloven m/forskrifter blir ivaretatt. Videre er det et krav at 

kommunen har et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse 

vurderingene og de nasjonale kvalitetsvurderingene. Et forsvarlig system er et 

system som er egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og 

forskrift, og som sikrer at det blir satt i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 

Et forsvarlig system forutsetter en jevnlig resultatoppfølging og vurdering av 

hvorvidt lovverket følges. Lovbestemmelsen i § 13-10 sier imidlertid ingenting om 

hvordan kommunene og fylkeskommunene skal utforme et slikt kvalitetssystem, 

og i rundskriv F-008-04 fra Kunnskapsdepartementet sies det at skoleeier og 

styret for frittstående skoler står fritt til å utforme sitt eget system tilpasset lokale 

forhold/skolens særpreg. 

Det er ikke lagt føringer for hvordan systemet skal være utover at det er et krav at 

systemet for vurdering og resultatoppfølging skal være forsvarlig. Selv om det 

eksisterer legale føringer for utformingen og utøvelsen av et forsvarlig system, 

eksisterer det også et relativt stort tolkningsrom for kommunene og 

fylkeskommunene. Hvor grensene går for dette tolkningsrommet, blir negativt 

avgrenset gjennom den statlige tilsynsordningen i regi av Fylkesmannen. 



Utdanningsdirektoratets egne oppsummeringer fra felles tilsyn gjennomført i 2008 

viser at ca 76 % av kommunene fikk avvik på området ”Forsvarlig system”, og 

Utdanningsdirektoratet trakk frem følgende typiske observasjoner for hele dette 

tilsynet: 

1. Skoleeierne har ikke tilfredsstillende internkontrollsystem. Rektorene ved 

skolene er i stor grad overlatt til seg selv, uten videre oppfølgning fra 

skoleeier 

2. Enkeltvedtakene om spesialundervisning og de sakkyndige vurderingene er 

ikke tilstrekkelig klare og entydige, det mangler i mange tilfeller presisering 

av omfang, innhold og organisering av spesialundervisningen 

3. Manglende enkeltvedtak for elever som har spesialundervisning og elever 

som ikke får tilrådning om spesialundervisning etter sakkyndig vurdering av 

PPT 

4. Uforholdsmessig lang tid fra henvisningen til PPT og frem til vedtak fattes 

PwC er kjent med at også Svelvik kommune har hatt tilsyn fra 

tilsynsmyndighetene, og sist gjennom et tilsyn fra Fylkesmannen i Vestfold 14. 

oktober 2009. Tilsynet fra fylkesmannen hadde definert følgende formål: 

”Tilsynet skal kontrollere om skoleeier oppfyller lovens krav til spesialundervisning, 

jf. opplæringsloven kapittel 5, og om skoleeier har et forsvarlig system for å ivareta 

dette, jf opplæringsloven § 13-10 andre ledd.” 

Tilsynet fra Fylkesmannen i Vestfold avdekket ingen merknader, men flere avvik. 

Avvikene er beskrevet slik i rapporten fra fylkesmannen datert 8. desember 2009: 

Avvik 1: Svelvik kommune har ikke en PP-tjeneste som oppfyller kravene i 

opplæringsloven § 5-6. Avvik fra følgende myndighetskrav: ”Kvar kommune og 

kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogiskpsykologiske 

tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre 

kommunar eller med fylkeskommunen”. (Opplæringslova § 5-6) 

Avvik 2: Kommunen har ikke et forsvarlig system i henhold til opplæringsloven § 

13-10 når det gjelder opplæringsloven kapittel 5. Avvik fra følgende 

myndighetskrav: ”Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole 

etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i 

opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen 

og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg 

system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale 

kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde 

ledd.” (Opplæringslova § 13-10 annet ledd) 

Avvik 3: Svelvik kommunes enkeltvedtak om spesialundervisning tilfredsstiller 

ikke alle kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven. Avvik fra følgende 



myndighetskrav: ”Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande 

utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.” 

(opplæringslova § 5-1) ”I denne lov menes med: b) enkeltvedtak, et vedtak som 

gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer.”(forvaltningslova 

§ 2 b) 

Parallelt med tilsynsavvikene fra Fylkesmannen i Vestfold knyttet til enkeltvedtak 

og forsvarlig system, er PwC kjent med at Svelvik kommune har bedt 

fylkesmannen og KS om en betenkning vedrørende Svelvik kommunes innfrielse 

av kravet til skolefaglig kompetanse på administrativt ledelsesnivå jf 

opplæringslovens § 13-1. Politisk er betenkningsinitiativet bl.a. forankret i vedtak 

fra utvalg for plan- og økonomi (25. mai 2009), sak 41/09 08/411 – 

Underveisevaluering av omorganiseringen. Vedtaket ”Saken utsettes til Svelvik 

kommune har avklart lovkrav i forhold til skolefaglig kompetanse” gjelder fortsatt ut 

fra tilgjengelig dokumentasjon som PwC har fått oversendt av Svelvik kommune. 

I en juridisk tolkning fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmennene datert 7. april 

2009 har direktoratet presisert hvordan § 13-1 og forarbeidene til Ot.prp. nr 59 

(1992-93) s.49. skal tolkes. Utdanningsdirektoratet tolkning legger bl.a. vekt på 

følgende føringer for hva som menes med ”krav til skolefaglig kompetanse”: 

”Motivasjonen bak kravet til skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen 

er åpenbart å sette kommunen i stand til å løse sine plikter etter 

opplæringslovgivningen på en forsvarlig måte, og herunder sikre at elevene får det 

opplæringstilbudet som de har krav på. Kravet til skolefaglig kompetanse er nært 

knyttet til kravet til kommunen om et forsvarlig system, jf. oppll. § 13-10 andre 

ledd. Dette kravet innebærer at kommunen skal ha et forsvarlig system for bl.a. å 

avdekke lovbrudd og for å sette i verk adekvate tiltak for å bringe avdekte lovbrudd 

i samsvar med regelverket. Et forsvarlig system etter oppll. § 13-10 vil vanskelig 

kunne realiseres og følges opp og vedlikeholdes uten riktig og tilstrekkelig 

skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen. Det er videre på det rene at 

kompetanse ikke i seg selv er noen tilstrekkelig suksessfaktor; kompetansen må 

være knyttet til, og ha innflytelse på, de beslutninger som tas”. 

Lovfortolkningen til Utdanningsdirektoratet er helt i samsvar med en av 

hovedkonklusjonene i PwC-rapporten Kom nærmere ”Hvordan lykkes som 

skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes 

læringsutbytte”. Gjennom aktiv samhandling, intervjuer, dokumentanalyser og en 

overordnet analyse av styringsforventningene fra statlige myndigheter i samarbeid 

med 23 store og små kommuner og fylkeskommuner, ble en viktig konklusjon at 

administrativt ledelsesnivå må ha kompetanse, kapasitet og evne til å 

transformere styringssignaler, måloppnåelse og utfordringer mellom politisk nivå 

og skole og motsatt. Å overlate rektorene og skolene mer eller mindre til seg selv, 

er verken legalt eller kvalitetsmessig forsvarlig. 

Skal skoleeier lykkes med å følge opp skolenes utvikling og prestasjoner, er det 

behov for at det administrative ledelsesnivået sørger for å være ”tett på” skolenes 

virkelighet. I dette ligger det et behov for å være i tett samhandling der man 



utfordrer, støtter og veileder skolene i arbeidet med å utvikle egen 

organisasjonskapasitet. 12 Gjennom en systematisk og spørrende tilnærming kan 

både politikere, administrativt ledelsesnivå og skolene selv unngå å overfokusere 

på måleresultater, og innrette kvalitetssystemet slik at også felles refleksjon om 

skolenes interne kvalitetssikring, arbeidsmåter og prosesser inngår i systemet. 

Gjennom våre intervjuer i Svelvik kommune er det flere som melder sin bekymring 

for et svakt skolefaglig nivå i Svelvik kommune, og rektorene mener at skolene i 

større eller mindre grad er overlatt til seg selv. Konsekvensene av et skolefaglig 

nivå som ikke har kapasitet eller tilstrekkelig kompetanse til å koordinere, utvikle 

og veilede skolene i Svelvik kommune, kan uttrykkes på følgende 

oppsummerende måte: 

1. Manglende visjoner og overordnede målsettinger for Svelvik-skolen. Dette 

punktet er i høyeste grad også et politisk anliggende 

2. Statlige styringssignaler og satsingsområder må identifiseres og følges opp 

av den enkelte skole. Resultatet blir bl.a. at Svelvik kommune går glipp av 

statlige utviklingsmidler (jf. utviklingsprosjekter som Kunnskapsløftet – fra 

ord til handling) 

3. Skolene blir ikke ansvarliggjort for elevenes resultater gjennom 

eksisterende kvalitetssystem, eller gjennom en tilbakemeldingskultur der 

administrativt ledelsesnivå kontrollerer, veileder og støtter skolenes arbeid 

4. Manglende involvering av skolene og virksomhetslederne ved 

fragmentering og ufrivillig oppløsning av Svelvik kommunes pedagogisk, 

psykologiske rådgivningstjeneste 

5. En utdatert ressursfordelingsmodell mellom skolene. 

Ressursfordelingsmodellen trenger en fullstendig gjennomgang og 

verifisering. Prinsipper for fordeling må balansere kravet i lover, forskrifter 

og den enkelte skoles spesielle behov 

I løpet av våre tre intervjudager, og med bakgrunn i dokumentanalyser av 

tilgjengelig datamateriale, har ikke PwC fått tilgang til data som tilsier at punktene 

ovenfor ikke medfører riktighet. Av den grunn har vi forståelse for at det stilles 

spørsmål ved både kompetanse og kapasitet i skoleadministrativt ledelsesnivå. 

Dette betyr ikke det samme som at nåværende ledelsesregime gjør en for dårlig 

jobb ut fra nåværende forutsetninger, men heller det at dimensjoneringen av 

kompetanse og kapasitet til styring, oppfølging, veiledning og kontroll ikke er 

tilstrekkelig i forhold til de store og krevende oppgavene som tillegger dette nivået. 

Med økt delegering til kommunale og fylkeskommunale skoleeiere utfordres det 

lokale styringsnivået til å ta et sterkere lokalt ansvar for nivået på resultatkvaliteten 

i skolene. Staten bidrar på sin side med styringsstatistikk, informasjon og kontroll, 

12 Kontroll med og utvikling av interne forutsetninger, prosesser og resultater. 



og skoleeier forventes å bruke styringsdata som grunnlag for kvalitetskontroll og 

kvalitetsutvikling i nært samarbeid med skolelederne. 

Med kravet til forsvarlig system jf opplæringslovens § 13-10 og en sentralisert 

desentralisering har det blitt mer krevende å være skoleeier. Opplæringens kvalitet 

er satt i fokus fra myndighetenes side, og fortsatt er det slik at elevenes læring er 

selve bærebjelken i den statlige styringen av skoleeiers og skolenes langsiktige 

utviklingsarbeid. 

Men hva er det som skaper kvalitet i skolen, og hvordan kan vi vite om noe har 

effekt på elevenes læringsresultater? For å besvare disse spørsmålene, må vi se 

nærmere på lærernes og skoleledernes rolle. 

5.2 Lærernes betydning for elevenes læring 

PISA-publiseringen av resultatene fra PISA- og TIMSS-undersøkelsene 2003 var 

første gang Norge fikk troverdige data som kunne si noe om skolelevers faglige 

prestasjoner over tid, og dette er ganske oppsiktsvekkende tatt i betraktning hva 

det koster av ressurser å finansiere eksempelvis 614 000 grunnskoleelever som 

gikk på skolen i 2008. 96 % av alle elever starter på videregående opplæring etter 

grunnskole, og av ca 40 % av disse elevene som fullfører videregående opplæring 

starter på et høgskole- og/eller universitetsstudium. Litt frem i tid har kanskje 

halvparten av de yngre generasjonene høgskole- og/eller universitetsutdanning, 

og det betyr at disse elevene/studentene må ha en tett relasjon til lærere i et 

tidsintervall som strekker seg fra 16 til 25 år avhengig av profesjonell og 

akademisk spesialisering. Da sier det seg selv at det er viktig med gode lærere. 

Den internasjonale og nasjonale utdanningsforskningen kan i dag vise til at 

lærerne er den viktigste faktoren for elevenes læring utenom eleven selv. Den 

viktigste forskningen som er gjort i den senere tid, og som har problematisert 

forholdet mellom skolebidragsindikatorer 13 og elevenes læringsresultater, er 

publisert av professor John Hattie ved Auckland University i Australia. Hattie har 

samlet over 800 metaanalyser av ulike studier av skoleelevers måloppnåelse. 

Metaanalysene strekker seg over et 15-års tidsperspektiv, og over 80 millioner 

elever har vært inkludert i respondentgrunnlaget. Det britiske tidsskriftet Times 

Education Supplement kaller undersøkelsen “læringens hellige gral”, og New 

Zealands utdanningsminister har sagt at den vil ha sterk innflytelse på landets 

fremtidige utdanningspolitikk. 

Hva kan vi så lære av denne forskningen, og hva slags lærerferdigheter er det 

som har størst innvirkning på elevenes læring? De viktigste resultatene er som 

følger: 

13 Skolebidrag er forhold som skolene KAN gjøre noe med i forhold til elevenes læringsresultater. 

Viktige skolebidragsindikatorer er eksempelvis kvaliteten på lærerne, kvaliteten på skolelederne og 

kvaliteten på læringsmiljøet 



• En god relasjon mellom elev og lærer 

• Elevene får tilbakemeldlinger i form av direkte instruksjoner om 

arbeidsinnsats, læringsmål og atferd (“feed forward” – gir informasjon til 

eleven om hva som skal til for å bedre prestasjonene ut fra definerte mål og 

kriterier) 

• Bruk av støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og fokus på 

oppgavene/arbeidet ikke elevens personlige egenskaper 

• Utvikling av elevenes læringsstrategier (hvor skal jeg? - “feed up”, hvor er 

jeg? – “feed back” og hvordan går jeg videre - “feed forward”) 

• Lærerens evne til å lede klasser. Læreren må være en god klasseleder for å 

lede planlagte undervisningsforløp 

Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på 

oppdrag av Kunnskapsdepartementet støtter opp om Hatties funn. Utgangspunktet 

for forskningen var 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være 

med i analysen, og disse studiene omhandlet både grunnskole og videregående 

opplæring. 

Det forskningsmessige utgangspunktet til Dansk Clearingshouse var hvilken 

kompetanse hos lærere man gjennom effektstudier kan påvise at har bidratt til 

læring hos barn og unge. De mest sentrale funnene fra Dansk Clearingshouse er: 

• Læreren må inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 

• Læreren må ha kompetanse til å lede klasser, undervisningsforløp og kunne 

overholde regler 

• Læreren må ha faglige og fagdidaktiske kunnskaper 

Hvordan lærerne utøver sin lærergjerning i et relasjonelt, fagdidaktisk og 

ledelsesrelatert perspektiv spiller altså en stor rolle for elevenes læring. 

Sammenhengen mellom læreren, undervisningsgjennomføringen og elevenes 

læringsresultater bør av den grunn få konsekvenser for hvordan skolelederne og 

skoleeier rekrutterer, videreutvikler og følger opp lærerne i deres jobbutøvelse. 

5.3 Skoleledelsens betydning for elevenes læring 

Forskningens klare tale viser at lærerne er viktigst for elevenes læring utenom 

elevene selv, og disse forskningsresultatene legger selvsagt viktige rammmer hvor 

hvordan det profesjonelle handlingsrommet for skoleledelse bør utøves. Sett i et 

historisk perspektiv har skoleledernes rolle endret seg mye, og i dag er det et krav 

om at skolelederne både må være gode pedagogiske ledere og gode 

administrative ledere. Samtidig gir sentrale statlige styringsdokumenter klare 



føringer for at godt skolelederskap først og fremst må ta utgangspunkt i den 

pedagogiske dimensjonen. 

Både nasjonalt og internasjonalt har både myndigheter og forskere blitt mer 

opptatt av skoleledernes betydning for elevenes læringsresultater, og dette ser vi 

bl.a. gjennom den nasjonale rektorskolen 14 som Utdanningsdirektoratet iverksatte 

høsten 2009 (masterutdanning på 30. studiepoeng). Siden myndigheter, 

kompetansemiljøer/akademia og andre aktører har blitt mer opptatt av 

skoleledelse som eget fagfelt, er det grunn til å spørre seg om det finnes 

troverdige forskningsresultater som kan si noe om forholdet mellom skoleledelse 

og elevene læring. 

Professor Viviane Robinson har gjennom studien (metaanalyse) ”The impact of 

Leadership on Student Outcomes” (2008) oppsummert fem dimensjoner for et 

virkningsfullt skolelederskap, og disse dimensjonene er som følger gradert etter 

signifikans for betydningen av elevenes læringsresultater: 

1. Prioriterer og involverer seg i lærernes læring og utvikling 

Indirekte og direkte ledelse av lærernes uformelle og formaliserte 

utviklingsaktiviteter 

2. Planlegger, koordinerer, evaluerer undervisning og læreplan 

Direkte deltakelse i planlegging og vurdering ved observasjon og tilbakemelding til 

personalet 

3. Målsettinger og forventninger 

Involverer personalet og elever i å nå konsensus om mål, standarder og 

forventninger 

4. Strategisk bruk av ressurser 

Ressurser til prioriterte mål, bruk av ekspertise 

5. Sørger for og ivaretar et strukturert og støttende arbeidsmijø 

Ivaretar tid for utvikling, reduserer forstyrrelser for kjerneaktivitetene og gir rom for 

veksling mellom utprøving og refleksjon 

Hovedkonklusjonen til Robinson er som følger: “The more leaders focus their 

relationships, their work and their learning on the core business of teaching and 

learning, the greater their influence on student outcomes.” Skolelederne må på 

samme måte som lærerne må være dedikert og opptatt av elevenes læring, være 

dedikert og opptatt av lærernes læring. Også for skolelederen handler det om å gi 

lærerne til tilbakemelding på hvor skal jeg? - “feed up”, hvor er jeg? – “feed back” 

og hvordan går jeg videre - “feed forward”. 

14 Fire samarbeidende miljøer er godkjent av Utdanningsdirektoratet til å levere denne 

utdannelsen pr 23. mars 2010. Disse miljøene er Universitetet i Bergen m/samarbeidspartnere 

(inkludert PwC), BI m/samarbeidspartnere, UIO m/samarbeidspartnere og AFF 

m/samarbeidspartnere. 



I konklusjonen fra Robinson ligger det en implisitt konsekvens av at 

kompetanseutvikling først og fremst skjer på arbeidsplassen og ikke på kurs. 

Deltakelse på ulike fagkurs utenfor skolen kan være viktig for egen motivasjon og 

individuell faglig oppdatering, men kompetanseutvikling for lærerne må først og 

fremst skje innenfor rammene av den enkelte arbeidsplass. Dette perspektivet er 

også problematisert mer utførlig i Stortingsmeldingen ”Kultur for læring” fra 2004, 

der det eksplisitt sies at ”I lærende organisasjoner legges det til rette for fleksibilitet 

i arbeidsmåter og organiseringsformer, og for kompetanseutvikling og 

kunnskapsspredning gjennom læring i det daglige arbeidet. Utstrakt bruk av 

samarbeid er et viktig virkemiddel for at kompetanse og kompetanseutvikling ikke 

skal privatiseres, men kan deles og videreutvikles i arbeidsfellesskapet.” (UFD 

2004). En implisitt konskekvens utvikling på arbeidsplassen, er robuste fagmiljøer 

der enkeltlæreren, individuelt og i fellesskap, kontinuerlig kan utvikle egen 

kompetanse, ferdigher og holdninger. 

Forskningen om læreres og skolelederes betydning for elevenes læringsresultater 

er viktig kunnskap for at skoleeiere skal kunne styre og lede skolesektoren i 

henhold til ambisjoner, forventninger og innenfor lover og forskrifter. Samtidig er 

det grunn til å spørre seg om vi har kunnskap som kan si noe om forholdet mellom 

skoleledernes faktiske rolleutøvelse og lærernes vurdering av denne? Gjennom 

resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS ) ”Å 

være ungdomsskolelærer i Norge” (den norske rapporten) vet vi ganske mye om 

dette, og resultatene fra norsk skole i denne undersøkelsen kunne vært bedre sett 

fra et norsk perspektiv. 

Hovedkonklusjonene fra TALIS er bl.a oppsummert slik: ”Norsk skoles store 

utfordringer, slik det framstår av resultatene fra TALIS, er en svakt utviklet 

oppfølgingskultur, en relativt svak pedagogisk skoleledelse og et system for 

kompetanseheving blant lærerne, som med fordel kan styrkes. Tilbakemelding, 

evaluering og oppfølging ser ofte ut til å mangle, både fra skoleeier til 

skoleleder, fra skoleleder til lærer og fra lærer til elev” – vår utheving (TALIS 

2008). 

Manglende tilbakemeldingskultur og svakt system for lærernes 

kompetanseutvikling representerer en stor utfordring for norsk skole, men på den 

positive siden skal det trekkes frem at norske lærere vurderer samarbeidsklimaet 

mellom elever og lærere som bedre enn noe annet OECD-land som deltok i 

TALIS-undersøkelsen. Relasjonen elev-lærer som som kjent en svært viktig faktor 

for elevenes læringsresultater (jf. forskningen til Hattie og Dansk Clearingshouse 

som er omtalt ovenfor). 

Lærere, skoleledere og administrativt ledelsesnivå er alle viktige faktorer for 

elevenes læring, og alle disse aktørene finnes på kommunenivå. Siden det er 

kommunene som har det formelle og utøvende skoleeieransvaret i grunnskolen, er 

det derfor grunn til kontinuerlig å vurdere hvordan organiseringen og 

samhandlingen internt i kommuneorganisasjonen – fra politisk skoleeiernivå til 

klasserommet – foregår for å legge til rette for best mulig kvalitet i 

opplæringstjenestene. 



5.4 Andre forhold som har betydning for elevenes læring 

Selv om kvaliteten på en skole aldri kan overstige kvaliteten på lærerne, er det 

også andre faktorer som spiller inn på elevenes læringsresultater. Hatties 

forskning (2009) trekker frem flere faktorer, og disse er som følger: Et læringsmiljø 

og en elevkultur som støtter læring, reduksjon av atferdsproblemer på skolen og i 

klasser og foresatte som støtter sine barns læring og skolegang. Lærerne og 

skolelederne er de viktigste aktørene for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø 

med fokus på læring, men både skoleledere, lærere og foresatte har et felles 

ansvar for å jobbe for å redusere problematferd og støtte opp om barns læring og 

skolegang. 

I sum kan forskningen gi skoleeiere, skoleadministrativt ledelsesnivå, skoleledere, 

lærere, elever og foresatte viktig kunnskap for å forstå hva hvordan skolene bør 

organiseres og ledes for å skape best mulig læringsresultater for barna, men kan 

forskningen også si noe sikkert om hvilke faktorer som ikke har vesentlig 

betydning for elevens læring? Hatties forskning bidrar til å stikke hull på en del 

etablerte forestillinger om hvilke faktorer som virker inn på elevenes læring. 

Forskningen fra Hattie konkluderer bl.a. med at skolebygninger (åpne 

skoler/tradisjonelle skoler), økonomi, redusert klassestørrelse, individualisert 

undervisning og aldersblanding alene betyr svært lite for elevenes læringsutbytte. 

Hovedforklaringen for hvorfor eksempelvis reduserte klassestørrelser ikke virker 

positivt inn på elevenes læringsresultater, er at lærerne anvender samme 

metodikk og fagdidaktiske repertoar uavhengig av klassestørrelse. 

Både nasjonal og internasjonal forskning understøtter Hatties forskningsfunn 

vedrørende klassestørrelse, og det eneste eksperimentelle forskningsforsøket 

som sier noe annet er det kjente Tennesse-prosjektet som kunne påvise 

signifikant resultatforbedring ved klassestørrelser på 20 elever. Dette gjaldt i 

særdeleshet elever med en underprivilegert sosioøkonomisk bakgrunn, og på de 

tidligste klassetrinn. 

5.5 Kvalitet i opplæringstjenestene og strukturalternativer 

PwC vurderer i denne rapporten kvalitet i opplæringstjenestene med henblikk på 

alternativenes tenkte innvirkning på elevenes læringsresultater, og PwC 

vektlegger spesielt lærernes, skoleledernes og skoleadministrativt ledelsesnivås 

betydning for grad av kvalitetsoppnåelse. Vurderingene skjer med utgangspunkt i 

den overordnede kvalitetsutredningen som er gjort tidligere i kapittel 5, og det er 

følgende alternativer som skal vurderes i dette delkapitlet: 

1. Videreføring av eksisterende skolestruktur. Opprettholdelse av Berger, 

Ebbestestad, Tangen og Tømmerås 

2. Opprettholdelse av småskolen (1. -4. trinn), og overføring av mellomtrinnet 

(5.-7.trinn) til resterende skoler. Avvikle mellomtrinnet på to av 

barneskolene, og overføre disse elevene til de andre skolene som beholder 

1-7. klassestruktur. 



3. Nedleggelse av Berger og/eller Ebbestad og/eller Tangen og/eller 

Tømmerås 

PwC ønsker nok en gang å presisere at vi har valgt å legge vekt på internasjonalt 

og nasjonalt anerkjent forskningsmateriale og sentrale styringsforventninger fra 

våre utdanningsmyndigheter. Andre forhold som ikke er direkte relevant for kvalitet 

i opplæringstjenestene vil bli vurdert nærmere i økonomiutredning (jf. kapittel 4) og 

i nærmiljøutredningen (jf. kapittel 6). 

5.5.1 Kvalitetsmessige vurderinger med relevans for alle strukturalternativene 

Uavhengig om Svelvik kommune velger å legge ned skoler, overføre 

mellomtrinnselever til andre skoler eller opprettholde dagens skolestruktur, mener 

PwC det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved administrativt ledelsesnivås 

skolefaglige dimensjonering, organisering og koordinerende kraft ut mot skolene. 

Tilbakemeldingene fra intervjuene vitner om skoleorganisasjoner som i veldig stor 

grad er overlatt til seg selv hva angår resultatoppnåelse, kvalitetssikring og 

kvalitetsutvikling, og dette representerer en meget stor utfordring for i det hele tatt 

kunne utvikle “Svelvik-skolen” med felles visjoner, målsettinger og system for 

kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling jf opplæringslovens § 13-10. 

Å lykkes med kommunal skoleutvikling forutsetter at man erkjenner at skolene er 

kunnskapsorganisasjoner med sterke faglige og kulturelle tradisjoner (institusjonell 

virkemåte, oppbygging og egendynamikk), og skal man lykkes med å bedre 

resultatene for den enkelte elev er det ikke tilstrekkelig å drive utviklings- og 

omstillingsprosesser pr rundskriv. Det er viktig for skoleadministrativt ledelsesnivå 

å være “tett på” skolene for å sikre det politiske nivået et bredt kunnskapsgrunnlag 

å utøve sin skoleeierrolle innenfor, og for å kunne følge opp den enkelte skole 

med krav, kontroll, veiledning og støtte. 

Visualisert 15 kan dette forklares på følgende måte: 

Kommunal skolestyring – 

alternativ 1 


alternativ 2 


alternativ 3 

15 Modellen er utarbeidet av dosent Knut Roald ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 



Den første modellen – alternativ 1 – viser kvalitetsarbeidet i den enkelte kommune 

i hovedsak skaper spenninger mellom nivåene (skole/skoleadministrativt 

ledelsesnivå/politisk skoleeier). Avstanden mellom nivåene kan karakteriseres 

som et uproduktivt spenningsnivå som reduserer det kommunale 

(sam)handlingsrommet innenfor skolesektoren. Typiske aktørutslag innenfor 

denne modellen er manglende tillit mellom aktørene, og en tendens til at aktørene 

skylder på hverandre for å legitimere en ikke ønsket kvalitetstilstand. Politikere, 

rådmenn og kommunalsjefer opplever gjerne en økt avstand til 

Utdanningsdirektoratet, fylkesmann og departement gjennom negative tilsyn som 

ikke har som formål å understøtte kvalitetsutvikling, men å påpeke avvik fra 

opplæringslovverket. For skolenes del er gjerne vurderingen at kommunalsjefer, 

rådmenn og politikerne er fjerne fra skolevirkeligheten, og dette skyldes i stor 

utstrekning at kapasiteten til faglig og organisatorisk utviklingsstøtte er bygd ned. 

Den andre modellen – alternativ 2 – er et klassisk regelorientert og byråkratisk 

hiearki der kommunen langt å vei har et kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene 

i opplæringsloven. Både eksterne og interne kvalitetsvurderinger blir tatt i bruk, og 

planer, ansvarspersoner og kvalitetsvurdering vis-à-vis det det politiske 

skoleeiernivået er avklart. Utfordringen til denne hiarkiorganiseringen er det 

kunnskapsutviklende samspillet som i for liten grad klarer å legge til rette for et 

kunnskapsutviklende samspill mellom partene. 

Den tredje modellen lengst til høyre – alternativ 3 – viser at 

kvalitetsvurderingsarbeidet kan sikre en bærekraftig samhandlingsdynamikk 

mellom politisk nivå, administrativt ledelsesnivå og den enkelte skole. Kommunens 

styringslogikk innenfor skoleområdet hviler i høy grad på sirkulære prosesser der 

de sentrale aktørene og brukerne (elever og foresatte) inngår som medskapende 

og ansvarlige aktører i kvalitetsvurderingsarbeidet. Praktisk utprøving, refleksjon, 

dialog og samarbeid på tvers av organisasjoner, profesjoner, brukere og nivå i den 

lokale forvaltningen er grunnleggende prinsipper for kvalitetsvurdering og 

kvalitetsutvikling. 

Basert på våre intervjuer (jf. delkapittel 5.1) og tilbakemeldinger gitt i grendemøter, 

eksisterer det mangel på tillit og ergo et spenningsforhold mellom fagprofesjonen 

(skoleledere, lærere og tillitsvalgte) og administrativt ledelsesnivå og mellom 

brukerne (foresatte) og det politiske nivå. Vår tolkning av den manglende tilliten 

mellom partene ikke utelukkende hviler på dårlig økonomi, den hvilker også på 

hvordan Svelvik kommune faglig og organisatorisk styrer og leder en skolesektor. 

Av den grunn vil vi hevde at Svelvik kommune pr i dag best beskrives av modell 

”alternativ 1” (jf. styringsmodellene ovenfor). 

Uavhengig av valgt skolestrukturmodell er det derfor viktig at Svelvik kommune 

har som langsiktig målsetting å nærme seg modell ”alternativ 3” for styring og 

ledelse av skolesektoren i Svelvik kommune. I første omgang må det bygges opp 

tillit mellom partene, og en anerkjennelse av de utfordringer skolen som 

organisasjoner står overfor for å innfri et nasjonalt styringsmandat om å gi elevene 

best mulig opplæring og læringsresultater. Politikere, administrasjon og den 

enkelte skole må ut fra hvert sitt ståsted stå samlet til ansvar for 



læringsresultatene i skolen. I denne ansvarsstyringen er det avgjørende at hvert 

enkelt aktørnivå er opptatt å bli bedre skoleutøver på sitt nivå, og å samhandle 

med de andre aktørene for å gjøre de andre bedre til å utøve sin rolle i arbeidet 

med å skape bedre kvalitet i skolen. 

Det handler dypest sett om å jobbe systemisk, og om å skape mer sammen enn 

på det man klarer på egenhånd. Videre handler det om å holde et konsekvent 

målfokus, etablere en tilbakemeldingskultur, og innse at institusjonelle endringer er 

krevende og tar minst fem år med målbevisst og krevende system- og 

utviklingsarbeid. 

5.5.2 Kvalitetsmessige vurderinger med relevans for overflytting av mellomtrinn 

– skoler som mottar og avgir mellomtrinnselever (5-7. trinn) 

Betydningen av skolestørrelse er et omdiskutert tema i media, blant politikere, 

forskere, utdanningsbyråkrater, skolefolk, foresatte, elever og blant folk flest, men 

for Svelvik kommunes del blir et sentralt spørsmål hvor store skolene blir dersom 

mellomtrinnselever overflyttes for å øke skolestørrelsen et sted og redusere 

skolestørrelsen et annet sted. Basert på dagens elevtall er den elevtallmessige 

konsekvensen som illustrert i tabellen (skoleåret 2010/2011): 

Elevgrunnlag for skoleåret 2010/2011 med og uten mellomtrinnselever 

Skole Elevgrunnlag i dag Elevgrunnlag uten mellomtrinn 

Berger 103 59 

Ebbestad 173 94 

Tangen 103 52 

Tømmerås 182 103 

Elevgrunnlag for skoleåret 2010/2011 med mellomtrinnselever – Berger-elever 

overflyttes 

Skole Elevgrunnlag uten 

Elevgrunnlag med nye 

mellomtrinnselever 

mellomtrinn 

Berger 59 

Ebbestad 173 

Tangen 103 

Tømmerås 226 

Elevgrunnlag for skoleåret 2010/2011 med mellomtrinnselever – Ebbestad-elever 

overflyttes 




mellomtrinn 

Berger 103 

Ebbestad 94 

Tangen 103 




Elevgrunnlag for skoleåret 2010/2011 med mellomtrinnselever – Tangen-elever 

overflyttes 




mellomtrinn 

Berger 103 

Ebbestad 173 

Tangen 52 


Elevgrunnlag for skoleåret 2010/2011 med mellomtrinnselever – Tømmerås-elever 

overflyttes 




mellomtrinn 

Berger 125 

Ebbestad 219 

Tangen 114 


Den elevmessige variasjonsbredden for skolene uten mellomtrinn for 2010/2011 

strekker seg fra 59 elever på Berger til 103 elever på Tømmerås, og både 

elevtallframskriving og elevtallprognose viser ikke store endringer for den enkelte 

skole. Skoler uten mellomtrinn er små skoler, og ergo vil det profesjonelle 

fagmijøet bli rammet. Risikoen for mindre grad av fagutvikling på arbeidsplassen 

øker, og handlingsrommet for aktiv pedagogisk ledelse reduseres. Gitt det 

forskningsmessige bidraget om faktorer som virker inn på elevenes læring og 

nasjonalepolitiske styringsforventninger om høyt læringstrykk og vektlegging av 

pedagogisk ledelse, er det ikke kvalitetsmessig tilrådelig for Svelvik kommune å 

svekke fagmiljøene et sted og styrke fagmijøene et annet sted. Den 

kvalitetsmessige prisen å betale for å gå på nærskolen kan bli for dyr, både for 

elevene, lærerne og skoleledelsen. Dette argumentet gjelder likefullt om man 

ønsker å legge ned ett eller to mellomtrinn. 

5.5.3 Kvalitetsmessige vurderinger knyttet til opprettholdelse av dagens 

skolestruktur eller nedleggelse av skoler 

Dersom Svelvik kommune ønsker å videreføre nåværende skolestruktur, kan dette 

være den kvalitativt beste løsningen under forutsetning av at Svelvik kommune 

gjør endringer i tråd med analysene og vurderingene som fremgår av delkapittel 

5.1 og 5.5.1, og at man kontinuerlig sikrer organisatoriske og faglige 

samarbeidsløsninger i skoler og mellom skoler. Ved å ha en aktiv skoleeier som 

utøver skoleierskapet på en avstemt og faglig fundert måte, et skoleadministrativt 

nivå som er “tett på” skolene i kvalitetsikrings- og kvalitetuviklingsprosesser og 

pedagogiske ledere og lærere som er opptatt er høyt læringstrykk og elevenes 

læring, vil Svelvik kommune ha svært gode forutsetninger for å sikre elevene en 

best mulig opplæring og gode læringsresultater. Videreføring av eksisterende 



struktur utløser ikke typiske institusjonelle endringsutfordringer når man slår 

sammen organisasjoner, og man skaper mer ro i både fag- og brukerdimensjonen. 

Skulle Svelvik kommune velge å legge ned en eller flere skoler, vil det utvilsomt 

representere noen kortsiktige fysiske og psykososiale utfordringer knyttet til 

elevenes arbeids- og læringsmiljø, men siden det er lærerne som er viktigst for 

barnas læring, kan også skolenedleggelser være positivt for de gjenværende 

skolene. Dette forutsetter imidlertid, som nevnt ovenfor, at Svelvik kommune gjør 

endringer i tråd med analysene og vurderingene som fremgår av delkapittel 5.1 og 

5.5.1, og at skolene utnytter det nye handlingsrommet til å utvikle mer robuste 

fagmijøer som i enda større grad kan understøtte lærernes faglige utvikling og 

evne til å være gode lærere som medvirker til gode resultater for sine elever. 

Skolenedleggelser og ditto større skoler med et nytt elev-, lærer- og øvrig 

personalgrunnlag, representerer også krevende organisatoriske 

endringsprosesser som ikke bare utfordrer skolene, men også det administratve 

ledelsesnivået og politisk skoleeier. Å fusjonere ulike kulturer, videreutvikle et godt 

faglig og sosialt mijø for barn og voksne, etablere aksept for felles målsettinger og 

utfordringer og kunne utnytte tilgjengelig fagkompetanse på best mulig måte, 

krever målbevisst arbeid over tid. Tommelfingerregelen er at det tar ca 5 år før 

sammenslåtte organisasjoner igjen kan prestere på sitt beste, og det er viktig med 

et administrativt ledelsesnivå som kan være med å støtte, stille krav og veilede 

underveis. Dette gjelder både for å kunne følge opp planlagte tiltak, og for å fange 

opp utfordringer som vil oppstå underveis. 

Det kvalitetsmessige verste som kan skje i Svelvik kommune, er at skoler legges 

ned og at dagens skoleadministrative styring og ledelse opprettholdes innenfor 

nye strukturelle rammer. Dette fortjener ikke elevene, foresatte, lærere og andre 

yrkesgrupper, og spesielt ikke brukere (elever og foresatte) som rammes av en 

eventuell skolenedleggelse. Dersom skoler nedlegges, bør første prioritet være å 

tilrettelegge for styring og ledelse som kan styrke elevenes læring og 

læringsresultater. Det er fullt mulig, og det handler om målbevisst og systematisk 

kvalitetsarbeid over tid. 

I FOU-rapporten “Kom nærmere” presiserte PwC at det er et behov for å 

redefinere rollene i utøvelsen av skoleeierskapet. Dette berører både forholdet til 

politisk skoleeier, administrativt ledelsesnivå og den enkelte skole, og når det 

gjelder kvalitet i opplæringstjenestene velger vi å avslutte med følgende sitat 16 : 

”Kommunenes fremtidige muligheter ligger i et styrket og kunnskapsutviklende 

samspill mellom politikk og administrasjon, og gjennom å mobilisere 

utviklingspotensialet i profesjonsgruppene, elevene, foresatte og ulike yrkes- og 

interessegrupper i lokalmiljøet” 

16 Knut Roald inspirert av statsviterne Amdam og Amdam 



6 Nærmiljø / Lokalsamfunn 

I dette avsnittet vil vi innledningsvis gjengi hva Læreplanen for 

Kunnskapsløftet 17 sier om forholdet mellom skole og nærmiljø / lokalsamfunn, 

deretter tilnærme oss en definisjon av begrepet lokalsamfunn, og avslutte med 

en drøfting av de ulike alternativenes mulige konsekvenser for lokalsamfunnet. 

I de følgende sitatene fra læreplanen for Kunnskapsløftet brukes begrepet 

lokalsamfunnet dels som en betegnelse på nærmiljøet rundt skolen, og dels 

som nærmiljøet omkring elevenes bosted. Disse to nærmiljøene vil gli mer og 

mer over i hverandre jo kortere avstanden er mellom skolen og elevenes 

bosted, og jo eldre elevene er (eldre elever har større aksjonsradius rundt sine 

bosteder). Begrepet lokalsamfunn omhandles ytterligere i delkapitlet 6.4 

nedenfor. 

6.1 Lokalsamfunnets betydning i opplæringen 

Læreplanen for Kunnskapsløftet har presiseringer av hvor viktig nærmiljøet er som 

læringsressurs. Et eksempel på dette finner vi i generell del – fra omtalen av ”det 

samarbeidende menneske”: 

”Lokalsamfunnet, med dets natur og arbeidsliv, er selv en vital del av 

skolens læringsmiljø. De unge henter på egen hånd impulser og erfaringer 

herfra som undervisningen må knytte an til og berike. … Men 

undervisningen må generelt initiere kontakt til skolens nabolag og gjøre 

bruk av de ressurser som ligger i dens omegn.” 

I læreplanen for Kunnskapsløftet (prinsipper for opplæringen) utdypes dette: 

• ”Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv 

og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer 

konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å 

lære. 

• ”Lokalsamfunn er ulike, og hva som er lokalt for elevene, endres avhengig 

av deres alder og utvikling og av endringer i samfunnet.” 

• ”Samarbeidet mellom skolen, kulturskolen, lokale lag, foreninger og andre i 

lokalsamfunnet gir barn og unge muligheter til å utvikle sine evner og 

talenter gjennom aktiv deltakelse i et mangfold av sosiale og kulturelle 

aktiviteter.” 

17 Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og videregående opplæring – 

grunnopplæringen – danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift. Det består 

av en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordeling for 

grunnskolen og videregående opplæring. Læreplanverket er forskrift med hjemmel i 

opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen. 



Ved vurdering av betydningen nærmiljøet / lokalsamfunnet kan ha som 

læringsressurs, er det rimelig å anta at særlig de minste barna lettere knytter sitt eget 

nærmiljø til lærestoffet dersom det nærmiljøet skolen benytter er sammenfallende 

med det nærmiljøet elevene knytter til sitt boområde. Dette betyr allikevel ikke at 

pedagogene kan klare å kompensere for en økt avstand mellom skolen og elevenes 

bosted dersom man er bevisst på dette. Til tross for dette, vil en desentralisert 

skolestruktur trolig ha best forutsetninger til å møte intensjonene i opplæringsloven, 

læreplanen for Kunnskapsløftet og andre forskrifter til loven. 

6.2 Skolens betydning for lokalsamfunnet 

I generell del av læreplanen (omtalen av ”det samarbeidende menneske”) heter 

det: 

”Skolen skal være aktiv som et ressurs-, kraft- og kultursenter for 

lokalsamfunnet der det knyttes nærmere kontakter, ikke bare mellom voksne 

og unge, men også til lokalt arbeids- og næringsliv.” 

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at skolen skal være en aktiv og 

levende kulturinstitusjon i lokalsamfunnet, og samarbeide med organisasjoner, 

institusjoner og andre i lokalsamfunnet som arbeider med tiltak for barn og unge. 

Læreplanen for Kunnskapsløftet setter klare krav til skolens aktive rolle og bidrag 

til utvikling av gode oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. Det er imidlertid ikke 

gjennomført studier som direkte omhandler skolens mulighet til å spille en slik 

aktiv rolle i lokalsamfunnet sett i forhold til ulik avstand mellom skolested og 

bosted. Det er allikevel rimelig å anta at skolen i lokalsamfunn som mister sin 

skole, eller der avstanden mellom skolested og elevenes bosted er stor, i mindre 

grad kan bidra til utvikling av gode oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. Skolens 

betydning som ressurs i utvikling av det lokale kulturlivet og som sosialt 

samlingssted, vil kunne svekkes med økt avstand mellom skolested og elevenes 

bosted. 

6.3 Farlig eller vanskelig skolevei 

I opplæringsloven og retningslinjene for skoleskyss er grensen for fri skoleskyss 

satt til 4 km for 2.-7. klasse og 2 km for 1. klasse. Ut over dette kan det etter 

kommunalt vedtak gis skoleskyss for elever med særlig farlig eller vanskelig 

skolevei uavhengig av avstand. 

Undersøkelser viser at et stort antall elever som ikke har krav på skyss blir kjørt til 

skolen av foreldrene. Dette er både i strid med ønsket om fysisk aktivitet blant 

elevene, og et problem fordi den økte biltrafikken gjør skoleveien mer utrygg for de 

som faktisk går. 



Transportøkonomisk institutt (TØI) 18 gjennomførte i februar og mai 2002 en større 

undersøkelse der 6900 skolebarn og deres foreldre ble spurt om hvordan de kom 

seg til skolen, og hvordan de opplevde skoleveien. Resultatene viser at 

flesteparten (47 %) av barna går til skolen. Likevel er det så mange som 26 % av 

alle barn i barneskolen som blir kjørt til skolen selv om avstanden bare er mellom 

en halv og en kilometer. De fleste barna opplever skoleveien som trygg, mens 

foreldrene er noe mer engstelige; 55 % er litt eller svært engstelige for at barna 

skal utsettes for en trafikkulykke på skoleveien. 

Hver fjerde elev på barnetrinnet blir kjørt med privatbil til skolen selv om avstanden 

bare er mellom 500 meter og en kilometer. Dette tilsvarer 5-15 minutters gange 

avhengig av barnets alder. Under en halv kilometer er det 12 % som blir kjørt. 

Økes avstanden til 1-2 kilometer stiger andelen som blir kjørt til 35 %. Selv 

innenfor grensene for skoleskyss er det altså store andeler av elevene som blir 

kjørt. Selv om dette er gjennomsnittstall for en rekke skoler i hele landet, regner vi 

med at bildet er noenlunde tilsvarende i Svelvik. 

Foreldrene oppgir flere årsaker til at elevene blir kjørt. Det ser ut til at "dårlig tid" / 

praktisk organisering av hverdagen er viktig, men også opplevd sikkerhet på 

skoleveien er oppgitt som årsak, spesielt ved økende gangavstand. For foreldrene 

er det altså et trygghetselement forbundet med å bo i gangavstand til skolen. Jo 

kortere avstand hjem- skole jo større sjanse er det altså for at elevene går til 

skolen. Ut fra TØI-materialet er det rimelig å anta at en sentralisering av 

skolestrukturen kan få negative konsekvenser for elevenes fysiske og motoriske 

utvikling. 

18 Aslak Fyhri: "Barns reiser til skolen. En spørreundersøkelse om reisevaner og trafikksikkerhet 

på skoleveien". TØI rapport 616/2002. 



figur 32 - Transportmiddel til skolen på undersøkelsesdagen for skolebarn med ulik 

reiseavstand. Prosent 

Blant førsteklassingene i TØI-materialet blir så mange som halvparten av elevene 

kjørt til skolen når det er mer enn 1 km til skolen og mindre enn 2 km, se figur 33. 

Hele 43 % blir kjørt selv om det er mindre enn 1 km til skolen, og mer enn 500 

meter. I TØIs undersøkelse er avstandene estimert av foreldrene selv. Disse 

tallene vil være beheftet med noe usikkerhet, men det er liten grunn til å anta at 

foreldrene har underestimert avstanden (de har nok heller overestimert). 



figur 33 - Andel elever som blir kjørt til skolen ved ulik reiseavstand i de ulike 

klassetrinnene. Prosent 

Skolebarnas opplevelse av skoleveien (Kilde TØI-rapport 616/2002) 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

Farlig 

Farlig mesteparten 

Farlig noen steder 

Trygg 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

1. klasse (1850 elever) 3. klasse ( 2191 elever) 6. klasse (2251 elever) 

figur 34 - Skolebarnas opplevelse av skoleveien, når de går i 1. 3 og 6 klasse 



TØI fant flest som synes skoleveien er utrygg blant de yngste skolebarna. 16 % av 

førsteklassingene krysset av for at de opplevde skoleveien som farlig / farlig 

mesteparten av veien, mens for elevene i 6. klasse var det bare 7 % som 

opplevde skoleveien slik. Nær 40 % av 1. klassingene svarte at de opplevde 

skoleveien som trygg, mens det tilsvarende tallet for 6. klassingene var nær 60 %. 

I TØI-undersøkelsen ble barna i tillegg spurt om hva som gjorde skoleveien farlig. 

Barna kunne gi flere svar på dette spørsmålet. De vanligste grunnene til at veien 

oppleves som utrygg, er at man må krysse en bilvei, og at det mangler fortau eller 

gang- og sykkelsti. 

Kilde: TØI rapport 616/2002 

tabell 15 - Årsaker til at skoleveien er farlig. Flere enn ett svar kunne gis. Prosent. 

Når Svelvik kommune skal vurdere om en elevs skolevei skal kategoriseres som 

særlig farlig eller ikke, er det rimelig å benytte kriteriene ”må krysse bilvei”, 

”mangler gangvei, sykkelsti eller fortau”, ”for høy fart på trafikken”, ”for mye trafikk” 

og ”for smal vei”. De tre sistnevnte kriteriene betinger i større grad bruk av skjønn 

enn de to første, men kan defineres mer presist av Svelvik kommune dersom man 

velger å benytte dette kriteriesettet. 

6.4 Om kretsgrenser og opptaksområder 

6.4.1 Fritt skolevalg 

Med fritt skolevalg forstår vi at elevene/foreldrene kan søke skolegang ved en 

annen skole enn den som ligger nærmest bostedet, eller den de sokner til etter 

gjeldende opptaksområder for barneskolene. Det er vanlig at kommunene tar inn 

forbehold om at den skolen man søker seg til må ha ledig kapasitet for at 

søknaden skal innvilges. Dette innebærer at fritt skolevalg kanskje vil framstå for 

foreldrene som en illusjon snarere enn en realitet. I så fall kan fritt skolevalg føre til 

brutte forventninger, gnisninger og misnøye. Dersom skolene har ledig kapasitet 

slik at søknader kan innvilges, vil fritt skolevalg kunne være en utvidet 

brukertilpassing av tjenestetilbudet som kan skape økt brukertilfredshet. Innføring 



av fritt skolevalg vil kunne redusere eller eliminere de strategiske effektene man 

ønsker å oppnå ved kretsgrensejusteringer, og dette bør vurderes av Svelvik 

kommune før man eventuelt vurderer å innføre denne ordningen. 

6.4.2 Flytende kretsgrenser 

Med flytende kretsgrenser forstår vi at et definert geografisk område i grenseland 

mellom to skoler defineres som felles opptaksområde for de to skolene, og at 

skoleadministrasjonen har anledning til å plassere elever ved den av de to skolene 

som har ledig kapasitet. Vanligvis definerer kommunene kriterier som skal følges 

ved beslutning i disse tilfellene, slik at det skjønnet som skal utøves ikke framstår 

som tilfeldig eller personlig men saklig og objektivt. Det er mange kommuner som 

har gode erfaringer med praktisering av flytende kretsgrenser dersom man sikrer 

at foreldrene i tilstrekkelig grad blir involvert i beslutningsprosessen. 

Det ovenstående tydeliggjør at fritt skolevalg representerer økt frihetsgrad for 

foreldrene, mens flytende kretsgrenser representerer økt frihetsgrad for 

kommuneadministrasjonen. 

6.4.3 Dagens opptaksområder for skolene i Svelvik kommune 

De formelle opptaksområdene som er definert i Svelvik kommune er Berger, 

Svelvik og Nesbygda (jf. kart s. 8). Tømmerås skole og Ebbestad skole har felles 

opptaksområde benevnt Svelvik 19 . Svelvik kommune praktiserer til dels flytende 

grense mellom Berger skole og Tømmerås skole. 

Svelvik kommune har 14 grunnkretser som i praksis fordeles slik mellom 

kommunens 4 barneskoler: 

Berger skole Ebbestad skole Tangen skole: Tømmerås skole 

Berger Juveområdet Hella/Tangen Nordre Svelvik 

Berger gård Tangen/Skjæret Tømmerås/Sverstad 

Bergeråsen Tørkop Søndre Svelvik 

Sand 

Grunden 

Eik/Skjønheim 

Høien 

6.4.4 Svelvik kommune som ett samlet opptaksområde 

Til grunn for vår utredning i kapittel 4 ovenfor har vi flyttet elevgrupperinger 

tilsvarende registrert innbyggertall i hver enkelt grunnkrets (jf. avsnitt 4.3.3 

ovenfor). Når Svelvik kommune skal gjennomføre opptak til skolene i en eventuelt 

endret framtidig skolestruktur, anbefaler PwC at kommunen velger å betrakte 

Svelvik kommune som ett samlet opptaksområde. I så fall bør kommunen vedta 

kriterier som skal følges ved beslutning om opptak, og prosedyrebeskrivelse som 

sikrer at foreldrene i tilstrekkelig grad blir involvert i beslutningsprosessen. Svelvik 

kommune har i forbindelse med sine tidligere opptak der elever har blitt fordelt 

19 Vi vil allikevel operere med fire opptaksområder for barneskolene videre i denne rapporten – da 

med forståelsen av at opptaksområdene for Ebbestad skole og Tømmerås skole formelt har vært 

betegnet som ett. 



mellom Berger og Tømmerås og mellom Tømmerås og Ebbestad allerede benyttet 

en del kriterier, og har etter det PwC oppfatter også en fast prosedyre som 

benyttes. Vi har følgelig valgt å ikke gå inn på dette i detalj i denne rapporten. 

6.5 Lokalsamfunn 

Selv om det i litteraturen er vanskelig å finne en entydig definisjon på begrepet 

lokalsamfunn, er det grunn til å anta at begrepet har en relativt ensartet 

oppfatning hos de fleste. Begrepet lokalsamfunn vil allment være knyttet til et 

avgrenset geografisk område med et visst fellesskap i form av uformell og 

formell kontakt blant de som bor der. Mennesker er knyttet til et lokalsamfunn 

ved en identitetsfølelse. Dyrvik 20 har formulert seks kjennetegn på et 

lokalsamfunn: 

1. ”(Det er) eit geografisk avgrensa busetnadsområde med hyppigare 

kontakt mellom menneska innanfor enn på tvers av områdegrensene. 

2. Innbyggjarane kjenner kvarandre og har mangesidig samkvem med 

kvarandre. 

3. Innbyggjarane har sams normer for sosial åtferd og utøver sosial 

kontroll over kvarandre. 

4. Området har fellestrekk i ressursgrunnlag, produksjonsliv og materiell 

kultur. 

5. Området har sams religiøse, rettslege og politiske primærinstitusjonar. 

6. Det finst ein opplevd fellesskap mellom innbyggjarane.” 

Andre opererer med andre sett av kriterier som til dels overlapper med Dyrviks. 

Aarsæther 21 benytter følgende kjennetegn for et lokalsamfunn: 

1. ”En avgrensbar lokalitet. Folk må i utgangspunktet se eller oppleve en 

romlig avgrensning av stedet der de bor. 

2. Ikke for lite, ikke for stort. Lokaliteten må omfatte flere enn et hushold, 

og være mindre enn en region. 

3. Ikke for rask utskiftning. 

4. Arena for å gjøre kollektiv handling mulig. Det må være en eller flere 

arenaer der folk kan møtes og drøfte/samarbeide med tanke på å 

utvikle det lokale miljøet.” 

Det vil i praksis knapt finnes noen kommune i landet som oppfyller alle de seks 

lokalsamfunnskriteriene til Dyrvik. Svelvik kommune er i denne forståelsen ikke ett 

samlet lokalsamfunn, selv om det er en relativt liten kommune både i innbyggertall 

og i areal med bosetting. Kommunen er også preget av at bosettingene har tre 

20 Dyrvik S. (1983) Historisk demografi. Ståle Dyrvik er professor i historie ved Universitetet i 

Bergen, og blant de fremste ekspertene i landet på historisk demografi. 

21 Aarsæther, N. (1999): Moderne lokalsamfunn: strategier for stadleg sosialitet. I Røiseland, A. 

m.fl. (red.): Lokalsamfunn og helse. Forebyggende arbeid i en brytningstid. Fagbokforlaget. 



klare befolkningskonsentrasjoner: Berger i sør, Nesbygda i nord, og Svelvik 

sentrum imellom disse. 

De fire opptaksområdene for barneskolene i Svelvik kommune vil kunne forstås 

som lokalsamfunn ut fra de kriteriene Dyrvik beskriver. 

De fire lokalsamfunnskriteriene Aarsæther opererer med gir en forståelse av 

lokalsamfunnsbegrepet som ikke er fullt så avgrensende som Dyrviks, men når vi 

kommer til Aarsæthers fjerde kriterium vil det fortsatt ikke være rimelig å definere 

Svelvik kommune som et samlet lokalsamfunn. Det er imidlertid holdepunkter i 

intervjuene og fra grendemøtene PwC har gjennomført som kan indikere at de fire 

opptaksområdene for barneskolene kan tilfredsstille også det fjerde kriteriet til 

Aarsæther. 

Basert på PwCs inntrykk fra intervjuene og de fire grendemøtene, vil det være 

rimelig å si at de fleste innbyggerne oppfatter de fire opptaksområdene for 

barneskolene som egne lokalsamfunn, selv om det finnes eksempler på utsagn 

som knytter Nesbygda (Tangen) til Ebbestad, og flere utsagn som svekker skillet 

mellom Ebbestad og Tømmerås som atskilte lokalsamfunn. 

Et viktig element i det lokale er avstandsfaktoren, nærmere bestemt avstanden 

mellom ressurser, institusjoner og samhandlingspartnere som har betydning i folks 

daglige liv. Det er en ressurs i seg selv å ha samfunnsinstitusjoner og personer 

som en bruker ofte lokalisert så nært som mulig, for eksempel butikk, skole, lege, 

post, bank, arbeidsplass (Thuen og Wadel 22 ). I Svelvik kommune varierer det 

mellom opptaksområdene for barneskolene i hvilken grad slike institusjoner er til 

stede. Siden pendling er så utbredt (særlig i Nesbygda), har innbyggerne nærmest 

bare skolen igjen i lokalsamfunnet. Dersom man skal legge tilstedeværelse av 

slike samfunnsinstitusjoner som arenaer for kollektive handlinger til grunn, trekker 

det i retning av å utvide den geografiske rammen for lokalsamfunnene i Svelvik 

kommune. Fra et annet ståsted kan man argumentere med at de fire 

opptaksområdene for barneskolene er å forstå som egne lokalsamfunn, og at 

skolene – særlig i Berger og Nesbygda – blir av særlig stor betydning som 

møteplasser der man snakker sammen, søker råd og informasjon hos hverandre, 

og både danner og vedlikeholder sosiale relasjoner som er av stor viktighet for 

både voksne og barn. 

Det er rimelig å hevde at skolens betydning øker jo færre samlende 

samfunnsinstitusjoner som finnes i lokalsamfunnet. Skolen har betydning for 

organisasjonslivet i grendene fordi mange av aktivitetene er knyttet til 

skolelokalene. Nedleggelse av skolen kan virke inn på innbyggernes lokale 

identitet dersom skolen har en sterk funksjon som identitetsskaper i dette 

lokalsamfunnet. Folk kan komme til å ha mindre fokus på det som foregår i 

lokalsamfunnet, og bli mindre interessert i å bidra til at det lokale miljøet har 

kvaliteter som gjør det til trygge og trivelige omgivelser for barn og voksne. 

22 Thuen og Wadel (1978): Lokale samfunn og offentlig planlegging. Universitetsforlaget. 



På den annen side kan en skolenedleggelse bidra til mobilisering i grenda, og 

faktisk danne grunnlag for økt engasjement, og slik styrke den lokalt forankrede 

ansvarsfølelsen. Det er også mulig å opprettholde en funksjon som grendehus i 

skolebygg der skolevirksomheten er avviklet. Det er gode eksempler fra for 

eksempel Porsgrunn kommune på at lokalsamfunn der skolen har blitt lagt ned har 

opplevd vekst og styrket samhold med utgangspunkt i at hele eller deler av det 

tidligere skoleanlegget ble overdratt til lokal velforening som grendehus. 

Innbyggerne i et lokalsamfunn har mange koblinger utenfor lokalsamfunnet. I våre 

moderne samfunn har folk stor aksjonsradius og nettverk ut av de enkelte 

lokalsamfunn. Særlig gjelder dette for Svelvik kommune der mange er pendlere 

nordover mot Drammen. Grendemøtet på Tangen skole indikerer at for mange av 

innbyggerne i Nesbygda er tilknytningen til Drammen sterkere enn tilknytningen til 

Svelvik sentrum. Når lokalsamfunnene likevel har betydning, har det sammenheng 

med at det er ramme for fritidselementene i livet. Vi ønsker alle å bo i trygge og 

trivelige omgivelser. I følge Aarsæther (1999) ligger verdien i lokalsamfunnene i at 

de har en ”lokalt forankret sosialitet”. Dette handler om en lokalt forankret identitet 

og ansvarsfølelse ved at de som bor i et lokalsamfunn bryr seg om hverandre og 

det som foregår lokalt, og at en kan samarbeide og søke hjelp og støtte hos 

hverandre. En godt utviklet lokal identitet og ansvarsfølelse er et viktig supplement 

til den omsorgen egen familie representerer, og de kommunale og statlige 

velferdstjenestene. 

I Svelvik kommune er grendene geografisk nære. Vi mener allikevel at det til en 

viss grad er rimelig å betrakte dem som atskilte lokalsamfunn. Hvor mange 

lokalsamfunn som finnes i Svelvik kommune, vil nok kunne være gjenstand for 

ulike meninger. På grendemøtene var det også noen som tok til orde for at man 

ikke burde betrakte opptaksområdene for barneskolene som egne lokalsamfunn, 

men se på Svelvik kommune som ett lokalsamfunn: ”Jeg ser lokalsamfunnet som 

HELE Svelvik”. I denne rapporten er det formålstjenelig å vurdere om man kan 

betrakte lokalsamfunnene som sammenfallende med de fire opptaksområdene for 

barneskolene. Vi har i denne sammenhengen valgt å betrakte de fire 

opptaksområdene for barneskolene som selvstendige lokalsamfunn, og vi legger 

dette til grunn i den videre beskrivelsen. 

6.6 Lokalsamfunnene i Svelvik kommune 

I beskrivelsen nedenfor har vi i stor grad basert oss på det som kom fram under de 

fire grendemøtene. På alle fire grendemøtene ble det opplyst om muligheten til å 

sende synspunkter på mail til en av konsulentene fra PwC i etterkant av 

grendemøtene. Denne muligheten ble dels gitt for at innbyggere som ikke hadde 

anledning til å delta den aktuelle dagen allikevel skulle få mulighet til å formidle 

sine synspunkter, og dels for deltakere på grendemøtene som kanskje ikke kom til 

orde i selve møtet eller de som kom på momenter etter selve møtet. PwC mottok 

et betydelig antall slike henvendelser etter grendemøtene, og disse synspunktene 

er også lagt til grunn for dette avsnittet i rapporten. 



Grendemøtene ga oss entydig tilbakemelding fra alle opptaksområdene for 

barneskolene om at skolen har stor betydning for lokalsamfunnet. Utsagn som 

”Skolen er Bergers livsnerve” illustrerer dette. Det var mange aspekter som ble 

vektlagt, og argumentene som ble brukt var for en stor del sammenfallende, men 

også noe forskjellige. Engasjementet og deltakelsen var høyest i grendemøtene 

for skolene Tangen, Berger og Ebbestad. 

Av konkrete forhold var det særlig skolens rolle som samlingspunkt, både fysisk og 

sosialt som ble vektlagt av informantene. Spesielle årlige arrangementer ble 

vektlagt, og spesielt skolens betydning som samlingspunkt i forbindelse med 

feiringen av 17. mai. Da samles folk i alle aldersgrupper, og de fungerer som 

viktige hendelser som skaper samhold i kretsen. På ett av grendemøtene ble det 

bl.a. sagt: ”Skolene er samlingspunkt i lokalsamfunnet. Rives det ned er det 

uinteressant for småbarnsfamilier å etablere seg i Svelvik. Flytter barnefamiliene 

taper man inntekter. En burde satse på vekst.” 

Videre vektlegger de skolens betydning som samlingspunkt for en rekke daglige 

aktiviteter, noe som gjør den til en viktig del av hverdagen for mange. En stor del 

av den lokale aktiviteten på fritiden er knyttet til skolen for både voksne og barn. 

Skolene har mange rom av ulik utforming, og kan derfor tilfredsstille mange ulike 

behov. På grendemøtene var det allikevel noen som mente at skolens betydning 

ikke er avgjørende for aktivitetene i lokalsamfunnet: ”Foreningslivet er egentlig 

ikke avhengig av skolelokalene, men det forsvinner et kontaktskapende miljø 

dersom skolen legges ned. Men det vil jo samtidig skapes et nytt miljø.” Utsagnet 

skriver seg fra grendemøtet på Tømmerås, og er neppe representativt for alle 

skolene. Tilfanget på alternative lokaliteter for foreningslivet er større i Svelvik 

sentrum enn i opptaksområdene for Berger og Tangen. Samtidig er avstandene til 

Svelvik sentrum relativt korte, noe som gjør det mulig i alle fall for voksne å 

benytte sentrumslokaler til sitt foreningsliv. 

Mange på grendemøtene var opptatt av skolens betydning som samlingspunkt 

også for barna utenom skoletiden. ”Skolene er samlingspunkt for barna etter 

skoletid også, og bør erstattes med noe annet dersom skolen legges ned.” 

6.6.1 Berger 

Flere av deltakerne i grendemøtet på Berger skole var opptatt av det gode miljøet 

ved skolen, og en uttrykte det slik: ”Berger skole har et fantastisk miljø – valgte 

Berger fremfor andre skole!” Grendemøtets sterke engasjement for å opprettholde 

Berger skole kan oppsummeres i følgende utsagn: ”Jeg gjentar: Skolen er vår 

grunnstein!” ”Vi må være optimister og håpe at Berger skole fortsatt vil bestå!” 

”Her må vi snu på flisa og få folk til å flytte hit.” ”Svelvik har mistet alt – beholder vi 

skolen skal jeg skyte 17. mai-salutten med dobbel salve!” 

Grendemøtet ga også uttrykk for at det er mange muligheter for utbygging. Det er 

mange grunneiere som er villige til å bygge eller gjøre klar for bygging dersom 

kommunen åpner for det. Dette ble bekreftet av en grunneier som var tilstede i 

møtet. 



I Berger ligger Fossekleiva Brukssenter som er et levende kultursenter med 

bevaring av industri- og kulturhistorie samtidig som de har lyktes i å bygge opp et 

lokalt senter for kunstnere. I sin turistinformasjon skriver Svelvik kommune bl.a.: 

”Fossekleiva Brukssenter og Galleri er et rikt miljø for kunst og kultur. Her finner 

man bl.a. glassblåser-, keramikk- og skulpturverksted, butikker, museum og kafé. 

Galleriet byr på utstillinger av høy kvalitet hele sommeren igjennom.” Berger er et 

viktig kulturhistorisk sted for Svelvik kommune, og skolen er ifølge grendemøtet en 

formidler. Grendemøtet var opptatt av at særegenheten til Bergersamfunnet kan 

være et utstillingsvindu for Svelvik i fremtida. 

Berger skole har fast samarbeid med kunstnere i Fossekleiva Brukssenter, som 

tar imot elevgrupper som i tillegg til å lære om kunstnerens arbeid, kultursenteret 

og stedets historie, også blir aktivt involvert i skapende arbeid sammen med 

kunstneren. 

Grendemøtet var opptatt av at fordelene i Berger først og fremst er knyttet til det 

naturskjønne nærområdet og et driftig idrettslag med aktiviteter både sommer og 

vinter. Berger har ikke den samme nærhet til arbeidsplasser og fritidstilbud slik 

som de har på Tangen der de har kort vei til Drammen, og Svelvik der de har 

sentrumsfunksjonene, idrettshaller osv. Dersom Berger skole blir nedlagt, vil ikke 

bygda ha tilgang til en gymsal i nærområdet. Det meste av fritidsaktiviteter på 

steder som Berger er knyttet opp mot skolene. Alt arbeid med fritidstilbud som, 

skøyteis, fotballbane. idrettshus, fotball, friidrett, lysløype og slalåmbakke utføres i 

dag uten støtte fra Svelvik kommune. Skolen benyttes hver eneste dag til ulike 

aktiviteter for barn og unge på kveldstid. ”Hvilke lokaliteter har Berger-samfunnet 

for fritidsaktiviteter og diverse arrangement som skjer på kveldene etter en 

eventuell nedleggelse av skolen?” 

Grendemøtet var bekymret for en mulig negativ utvikling av den sosio-økonomiske 

profilen dersom skolen blir lagt ned. Det ble vist til at lave boligpriser i ”bynære 

områder” har vist seg å tiltrekke seg innbyggere som ikke har økonomiske 

muligheter for å bo i pressområder. Dermed kan man komme i en situasjon der 

befolkningen på Berger skifter karakter fra netto skattebetalere til netto 

bidragsmottakere. 

6.6.2 Ebbestad 

Ebbestad skole har en svært gunstig beliggenhet i og med at den både ligger 

sentralt til i forhold til der folk bor, kombinert med allsidige idrettsanlegg både 

innendørs og utendørs, og samtidig ligger skolen like i skogkanten. Dette har også 

skolens personale lyktes godt med å utnytte, og det er tilrettelagt flere 

samlingspunkter med ulike kvaliteter og muligheter til utfoldelse og læring for 

elevene. Samlingspunktene er opparbeidet i nærheten av skolen og i litt lengre 

avstand fra skolen, og de er gjort tilgjengelige for alle elevgruppene. På 

grendemøtet ble det også lagt vekt på at nærmiljøet er aktivt, med stor grad av 

dugnadsånd. Noen sitater som illustrerer innbyggernes opplevelser knyttet til 

dette: 



”Ebbestad har identitet, et levende lokalsamfunn, idrett, natur, skolen er en 

hjørnestein, folk møtes her, fantastisk struktur, folk møter opp.” 

”Alt er positivt på Ebbestad! Barnehage, skole, klubb, skøytebane, idrettshall – alt 

dreier seg omkring skolen. Vi har en fantastisk skolegård og uteareal rundt skolen 

med skog, skøytebane, hall, tennisbane, basketballbane, vi bruker alt dette aktivt. 

Vi har store ressurser rundt skolen, det er enkelt for ungene å bli en del av naturen 

og benytte seg av den og bli fysisk aktive.” 

”Tømmerås blir trangt i sammenligning, det er ingenting som måler seg med det vi 

har på Ebbestad.” 

De som deltok på grendemøtet ga uttrykk for overraskelse over at det kunne bli 

aktuelt å legge ned Ebbestad skole, og at det opplevde det meningsløst å skulle 

legge ned en så veldrevet skole som har elevgrunnlag til å være ”full av elever”, og 

som har alle fasiliteter til stede: ”Vi er lamslåtte over forslaget om å legge ned 

Ebbestad skole, fordi det er en veldrevet skole full av elever og lærere, med stor 

tilflytning og gode prognoser framover – vi er lamslåtte på grunn av at det høres 

vanvittig ut!” 

Grendemøtet la vekt på at det ikke er noen av elevene på Ebbestad som er 

avhengig av skoleskyss i dag. 

Flere av deltakerne på grendemøtet var opptatt av at skolen fungerer godt som en 

integreringsfaktor for nye innbyggere på Ebbestad. At man blir tatt godt i mot gjør 

at en blir fort kjent. Det gir trygghet når en vet hvor alle bor, og det er så kort 

avstand. 

Mange har flyttet til Ebbestad på grunn av nærheten til skolen. På grendemøtet ble 

det hevdet at mange vil flytte fra Ebbestad hvis de mister grunnen til at de flyttet 

dit, nemlig nærheten til denne velfungerende skolen og det trygge oppvekstmiljøet. 

Disse deltakerne på grendemøtet mente at fraflytting fra kommunen kan bli en 

reell konsekvens dersom Ebbestad skole legges ned. Dette synspunktet er 

sammenfallende med det som kom fram på de øvrige grendemøtene. 

Flere deltakere på grendemøtet la vekt på at man ville flytte til et sted der man har 

et oversiktlig og godt miljø. Ebbestad oppleves som et slikt godt sted å vokse opp, 

og det kom fram på grendemøtet at mange har valgt å flytte tilbake til Ebbestad for 

å gi sine barn den samme trygge og gode oppveksten de selv hadde hatt. I denne 

sammenhengen sa noen at: ”Sentrum føles ikke like trygt som Ebbestad, og 

Tangen og Berger oppleves som grisgrendt og derfor ikke like attraktivt for 

mange.” Noen sa også at: ”Ebbestad vil alltid være et sted hvor det bor 

småbarnsfamilier, pga. eneboliger og rekkehus. Sentrum er mer tilrettelagt for 

”voksne” uten barn.” 

Mange av de ansatte ved Ebbestad skole deltok på grendemøtet, og var relativt 

aktive ved å uttale seg om mange av de forholdene som er nevnt ovenfor, men 



også om de ansattes situasjon på skolen. Et eksempel på dette er: ”Det er 

ekstremt godt arbeidsmiljø på denne skolen! Jeg har hatt mange jobber, men 

trives veldig godt her, og de ansattes trivsel smitter over på elevene. Faller dette 

fra hverandre, forsvinner noe verdifullt.” 

6.6.3 Tangen 

I grendemøtet på Tangen skole fikk deltakerne valget mellom å delta i ett av tre 

parallelle møter med følgende tema: økonomiske konsekvenser, pedagogiske 

konsekvenser, konsekvenser for lokalsamfunnet. De fleste deltakerne valgte å 

delta i møtet om konsekvenser for lokalsamfunnet. Dette reflekterte deltakerne 

over, og en uttrykte det slik: ”De fleste ble sittende på denne gruppa – og det 

beviser bare engasjementet som bygdas befolkning har.” 

Grenda ligger bare ca 1 mil fra Drammen. Det er et stort tomtepotensial i 

Nesbygda. Norgips ligger lengst nord i Nesbygda, og er den største 

arbeidsplassen i Svelvik kommune utenom kommunen selv. 

Følgende sitat oppsummerer mye av det som kom fram i grendemøtet: ”Vi bor i en 

bygd med samhold og dugnadsånd. Vi har nærhet til byen (Drammen), men 

samtidig bor man ”på landet”. Dessverre er det slik at mye er knyttet til skolen, og 

blir den borte, vil nok mulighetene og bygdas potensial bli borte.” 

I grendemøtet på Tangen skole hadde nærmiljøutvalget v/Vidar Olsen forberedt en 

egen redegjørelse, som vi gjengir i sin helhet her: 

”Nesbygda har hatt egen skole siden 1872 da Hannevik skole ble åpnet, men 

det har vært drevet skole her lenge før den tid. Mot slutten av 1950 tallet var 

Hannevik skole blitt for liten, og det ble besluttet å bygge ny skole for 

Nesbygda, tomten ble lagt hit til Tangen, da det var i den nordre delen av 

bygda befolkningsgrunnlaget var størst. Skolen sto ferdig og ble tatt i bruk 

like før kommunesammenslåingen i 1964. 

Også etter sammenslåingen av de to kommunene Strøm og Svelvik, valgte 

man å satse på skolen i Nesbygda. En skole her ga muligheter for å benytte 

hele kommunen, og man så et potensial for utbygging i denne delen av 

kommunen, ikke minst på bakgrunn av den nye industrireisingen på Tørkop. 

Opp igjennom de snart 50 år som skolen på Tangen har eksistert har den 

blitt utbygd flere ganger, sist for 2 år siden. Samtidig har skolen blitt det 

naturlige samlingssted for en mengde aktiviteter utover de som naturlig hører 

til skolen. Man kan nok si at skolen på kvelds- og helgetid fungerer som 

bygdas kulturhus. Den er en base for bygdas frivillighetsarbeid. Nesbygda 

har alltid vært kjent for sin dugnadsånd, og mye av dette er nok kanalisert 

gjennom skolen, ikke nødvendigvis som skole, men på grunn av den 

betydning den har i lokalsamfunnet. 



Som noen eksempler på dugnadsarbeid og skolens betydning i 

lokalsamfunnet kan nevnes (Opplistingen er her bearbeidet av PwC ved at 

nærmiljøutvalgets momenter vedrørende skolens plass i lokalsamfunnet er 

innarbeidet. Disse momentene forelå som en egen oversikt, og inneholdt 

flere overlappende punkter.): 

o idrettsaktiviteter for barn og voksne 

o opparbeiding av den utendørs idrettsbanen Salta 

o skøytebane med årlig skøytedag på Salta 

o skiløyper 

o tilholdssted for lag og foreninger 

o base for nærmiljøutvalget 

o julegrantenning med julemesse 

o juletrefester 

o veterankorps, korpsøvinger, korpskonserter 

o eldretreff 

o speideren har hatt møtene sine på skolen gjennom 10 år, og 

disponerer lagerplass 

o barneidrett 

o innebandy 

o volleyball 

o dansefest 

o 17. mai feiringen med 17. mai tog til skolen, konsert, leker for barna 

og sosialt samvær for bygdas befolkning, en ikke uvesentlig aktivitet i 

nærmiljøet. 

Alt dette alene bør være nok til å ta vare på den funksjonen som Tangen 

skole har i lokalsamfunnet. I tillegg gir den kortreist kunnskap til bygdas barn 

i kjente og trygge omgivelser, noe som nok er det viktigste av alt. 

Nesbygda uten Tangen skole blir en fattigere bygd, mens den med skolen 

har et stort potensial bare man forstår å utnytte det.” 

I dialogen i grendemøtet ble også dugnadsarbeidet og fellesarrangementer i 

forbindelse med Fjordparken vektlagt som betydningsfullt for Nesbygda som 

lokalsamfunn: volleyballbane, badeplass, WC, badeflåte og St. Hans feiring. 

Videre ble følgende eksempler på dugnadsarbeid trukket fram i dialogen i 

grendemøtet: 

o Bedehuset ble restaurert til kirke. Kostnadene ble også dekket på 

dugnad. 

o Demningen på ”Mellomdammen” (kulturhistorisk prosjekt) 

På grendemøtet ble det uttrygt usikkerhet ved om de folkevalgte er klar over det 

potensialet som ligger i denne delen av kommunen. Den omfattende 

dugnadsinnsatsen gjennom alle år har skjemt bort kommunen som har sluppet 

unna med lave utgifter i veldig mange år. Følgene har blitt at Nesbygda ofte har 

blitt neglisjert fra kommunens side. 



Nærmiljøutvalgets opplisting av konsekvenser for lokalsamfunnet ved en eventuell 

nedleggelse av Tangen skole: 

• ”Fraflytting 

• Mindre attraktivt boområde / prisnedgang på boligeiendommer 

• Lavere verdi på boligeiendommer fører til tiltrekking av tyngre brukere av 

kommunale tjenester (den negative nærheten til Drammen) 

• Dugnadsånden og samhold vil forsvinne 

• Kommunen må overta driften av alle aktiviteter 

• Idrettstilbud blir borte eller lagt sentralt 

• Økt trafikkbelastning på RV319 både mht. skoleskyss og fritidsaktiviteter 

• Negativ påvirkning på miljøet 

• Redusert sikkerhet for barna ved busstransport 

• Barna må gå i overfylte skoleklasser 

• Større forbruk av PP-tjenester, spesialundervisning og barnevern” 

Grendemøtet viste et sterkt engasjement for videre utbygging av boligområder i 

Nesbygda, og refererte til grunneiere som var svært interesserte i å bidra med 

grunn til boligfelter. Grunneiere med slike interesser presenterte også på 

grendemøtet et kart de hadde fått utarbeidet, der aktuelle utbyggingsområder i 

Nesbygda er inntegnet (Nordby, Sandtangen, Stomperud / Grønlia, Nøsterud, 

Støa / Sagkleiva): 

Store områder allerede regulert, og det ble oppgitt at 80 tomter kan utløses i nær 

framtid. Området Støa / Sagkleiva på kartet ovenfor er dels samsvarende med felt 



B1 Støa – Dambråten i gjeldende kommuneplan, og PwC oppfatter det slik at de 

80 tomtene som grendemøtet refererte til ligger i dette feltet som er regulert til 

helårsboliger. 

Prosjektet ved Nordby ble i grendemøtet oppgitt å være på ca 100 boliger. 

De utbyggingsområdene som ble beskrevet ble på grendemøtet oppgitt å 

representere ca 200 tomter, noe som kan bety en tilvekst på ca 550 personer – ca 

25 % av innbyggertallet i Nesbygda i dag. Disse 200 tomtene ble beskrevet som 

Svelviks mest attraktive og mest salgbare tomter, og at man sliter med å få solgt 

både tomter og leiligheter i Svelvik sentrum. Tomtene har en attraktiv nærhet til 

Drammen, og man legger til grunn av innflyttere til Svelvik kommune hovedsakelig 

vil komme fra Drammensområdet. For aktuelle tilflyttere mente man at det å reise 

helt til Svelvik sentrum vil bli en for lang reisevei til og fra jobb. Representanten for 

grunneierne argumenterte med at det er ferdig utbygget infrastruktur med skole, 

barnehage, gang og sykkelvei, vann og avløp. Tomtesalg er avhengig av 

infrastruktur, skal man selge tomter er et veldig viktig moment nærhet til skole. 

”Det har blitt investert meget store beløp i infrastruktur, og nå er tiden for å utnytte 

disse investeringene ved utbygging for så å gi Svelvik inntekter.” 

Grendemøtet bifalt disse boligprosjektene som vil føre til videre utbygging og 

utvikling i Nesbygda. Samfunnet i denne delen av Svelvik kommune ble i 

grendemøtet beskrevet som et bærekraftig samfunn. Grendemøtet var opptatt av 

at hvis kommunen bare bygger ut leiligheter for pensjonister vil man i løpet av kort 

tid bli sittende med en befolkning som vil trenge service og tjenester fra 

kommunen. 

I grendemøtet ble det også vist til at det foreligger andre utbyggingsområder i 

tillegg til de som ble beskrevet av grunneierrepresentanten. Det ble vist til 

planlagte boligfelter i Hella sør i Nesbygda (felt B3 i kommuneplanen), og 

”Nøsterudskauen” nord for Sagkleiva i nordre del av bygda. Kommunen ble oppgitt 

som grunneier for deler av dette feltet. 

Tidligere kommuneplanlegger gjennom 35 år, Tore W. Larsen, var en av 

deltakerne på grendemøtet. Han ga også uttrykk for at debatten på grendemøtet 

egentlig er en del kommuneplanlegginga. Grendemøter kan med fordel være en 

fast arbeidsform i forbindelse med kommuneplanlegging i Svelvik kommune. 

Deltakere på grendemøtet på Tangen skole var opptatt av at kommunen må ta 

med i sin vurdering av framtidig skolestruktur at folk i Nesbygda må legge om 

rutinene sine om de skal ha barn på SFO og skole i Svelvik dersom Tangen skole 

blir nedlagt. En nedlegging kan føre til at folk kanskje må redusere arbeidstiden sin 

fordi man ellers ikke får dagen til å gå rundt, og dette vil føre til redusert 

skatteinntekt for kommunen. 

Grendemøtet hadde særlig en sterk beskrivelse av hvor godt lokalsamfunnet tar 

imot og absorberer nye innbyggere. Grenda beskrives som et inkluderende 

samfunn der man er med hverandre hjem, kjører hverandres barn til aktiviteter etc. 

Skolen er en naturlig møteplass for folk: ”Folk føler det trygt å bo i Nesbygda. Det 



vil bli veldig trist om skolen nedlegges. All virksomhet stråler ut herfra. Man må se 

dette i en mye større sammenheng enn bare ”skolebiten”. Skolen er også en fin 

arena for folk som ikke har skolebarn.” 

Også i grendemøtet på Tangen skole var deltakerne opptatt av et sannsynlig 

verdifall på boligeiendommer dersom skolen leges ned. 

Alvorlig ment eller ikke, tok en av de eldre deltakerne på grendemøtet på Tangen 

skole til orde for at hans aldersgruppe burde ”ofre seg” ved å flytte til leiligheter i 

Svelvik sentrum for å frigjøre eksisterende boliger for barnefamilier. 

6.6.4 Tømmerås 

Grendemøtet på Tømmerås skole hadde lav deltakelse i forhold til de øvrige tre 

grendemøtene. 

Grendemøtet var opptatt av å bevare ”nærskolen” fordi den skaper varig vennskap 

og trygghet. Noen av deltakerne ga uttrykk for at de mente det var skremmende 

for barna å skulle kjøre buss til og fra skolen. De var opptatt av skolen som 

samlingspunkt i lokalsamfunnet. 

Ved en eventuell nedlegging av skolen ga grendemøtet uttrykk for frykt for at 

skolen kunne miste dyktige lærere. Ved å skape gode læringsmiljøer med en 

annen tenkemåte, ved å beholde i alle fall deler av ressursene som spares inn ved 

en nedleggelse og ved å fortette klassene for å skape handlingsrom for skolene 

kan man kanskje allikevel klare å beholde de dyktige lærerne. 

En av deltakerne på grendemøtet uttalte: ”Jeg er ikke bekymret for kvaliteten i 

skolen, men for det samfunnsøkonomiske. Kan man tenke seg at skolen legges 

ned for bare en kortere periode, for eksempel 5 – 10 år?” 

Til alternativet å beholde småskoletrinnet men flytte mellomtrinnselevene, hadde 

en av deltakerne følgende refleksjon: ”Hvis en kan beholde småskolen så vil en 

likevel kunne skape innparinger i å slå sammen de andre trinn. Men hvem ønsker 

å bli igjen når halvparten av lærerne forsvinner?” 

Grendemøtet hadde fokus på konsekvenser ved en eventuell flytting av elever fra 

andre skoler til Tømmerås: 

o ”Det vil føre til mye trafikk ned til sentrum. Det er ikke fortau eller gang og 

sykkelvei ned.” 

o ”Skolevei til Tømmerås fra sør og nord mangler belysning, og ingen vil vel 

sende sine små unger til Tømmerås på mørke veier.” 

o ”Dersom veien blir oppfattet som trafikkfarlig skolevei, kan elevene få 

skoleskyss etter kommunalt vedtak.” 

o ”Mange flere vil benytte SFO som allerede er stappfullt på Tømmerås. 

Skolen er ikke er bygd for så store barneantall, og må derfor bygges ut.” 

o ”Når mange flere vil benytte SFO, vil det føre til sprengt parkeringsplass og 

avsettingsmuligheter ved Tømmerås skole. Det vil medføre en stor 



utfordring i forhold til rådhus, skole, ungdomsskole, bibliotek osv. Det vil bli 

nødvendig med nye parkeringsplasser og ny trafikkstruktur.” 

En deltaker var spesielt opptatt av satsing på Svelvik sentrum: ”Sett i forhold til 

sentrumssatsing må en også legge til rette for nyetablering i form av tomter. Man 

må ikke satse på kortsiktig sparing, det vil ha en langsiktig negativ virkning.” 

Prosjektet Svelvik Brygge 23 representerer konkrete planer for boligbygging i 

Svelvik sentrum, og omfatter 125 boenheter, hvorav 70 småhus og 55 leiligheter. 

Området man har planlagt å utvikle strekker seg fra båthavna i sør (inkludert det 

"grønne" lagerbygget) og helt opp mot der serveringsstedet Bambus befinner seg. 

Store deler av nyere bygningsmasse ønsker man å rive, mens den eldste delen, 

selve hovedbygget satt opp i murstein - den opprinnelige papirfabrikken, skal 

bevares og bygges om til leiligheter. På de øvrige arealene er det planlagt å bygge 

småhus. 

I tillegg til boligutvikling, omfatter planene at det skal anlegges en båthavn med 

opptil 75 båtplasser. Man ser også for seg en restaurant i området samt noe 

næring, men det er først og fremst boligutvikling som utbyggerselskapet er opptatt 

av. 

Bildet til venstre er et flyfoto av det aktuelle 

utbyggingsområdet Svelvik Brygge 

Bildet til høyre er en illustrasjon av hvordan 

utbygger ser for seg at Svelvik Brygge kan 

komme til å ta seg ut, sett fra Batteriøya, 

med småboliger som erstatter det grønne 

lageret som ligger der i dag. 

I tillegg til å legge til rette i form av tomteutbygging, var grendemøtet på 

Tømmerås skole opptatt av at Svelvik kommune burde fortsette å tilrettelegge for 

pendlere: ”Ved å bygge ut Svelvikveien slik at pendlere kan bruke kortere tid, kan 

vi oppnå at folk flytter til Svelvik kommune.” 

23 Kilde: Svelviksposten, 12. februar 2010 (http://svelviksposten.no/nyheter/70-smahus-og-55- 

leiligheter-skal-bygges-pa-svelvik-brygge-1.3379621) 



6.7 Skolenes betydning for bosetting i lokalsamfunnene 

Forskning om skolens betydning for etablering og bosetting viser at skolen bare er 

en av mange faktorer som vurderes ved valg av bosted. Andre faktorer som 

arbeidsmarkedet, servicetilbud og kommunikasjonsforhold har relativt mer å si enn 

skolen. Spesielt betyr arbeidsmarkedet særlig mye for bosetting og flytting 

(Sørlie 24 ). En annen viktig faktor som er dokumentert gjennom forskning, er 

tilhørighet til stedet (Hagen 25 ). 

Det er likevel allment antatt at skole har betydning ved etableringsvalg ved 

tilflytting, spesielt for familier med mindreårige barn. Det er vanlig å anta at valg av 

bosted skjer ut fra en samlet vurdering av ulike faktorer som den enkelte familie 

betrakter som viktige. Beslutningen om etablering skjer for mange i 

småbarnsfasen. Det å skifte bosted flere ganger i livet er ikke uvanlig. Mens barna 

går på skolen er det imidlertid mer vanlig å velge å bo i samme oppvekstområde 

over tid. 

Andre forhold som har betydning for folk ved valg av bosted, er om bomiljøet er 

preget av barnefamilier eller av eldre voksne uten barn, og om nærmiljøet er 

tettbygd eller spredt bebygd. Noe som illustreres av dette utsagnet fra 

grendemøtet på Ebbestad: ”Ebbestad vil alltid være et sted hvor det bor 

småbarnsfamilier, pga eneboliger og rekkehus. Sentrum er mer tilrettelagt for 

voksne uten barn. … Svelvik sentrum føles ikke like trygt og Tangen og Berger 

oppleves som grisgrendt og derfor ikke like attraktivt for mange.” 

I grender der skolen blir lagt ned, og der det er lang vei til skolen, stagnerer gjerne 

befolkningsutviklingen. Situasjonen preges gjerne av utflytting, lite tilflytting og 

etter hvert forgubbing og uttynning. En slik utvikling skyldes imidlertid sjelden 

nedleggelsen av skolen i bygda, men har sammenheng med andre forhold knyttet 

til prosesser i arbeidsmarkedet, strukturendringer i næringer, endringer i 

befolkningssammensetningen etc. Skolenedleggelse kommer på toppen, og kan 

bidra til å forsterke nedgangen i befolkningen. 

I sin undersøkelse ”Skulelokaliseringsprosjektet” fant Hagen (1992) at ”en stor del 

av respondentene var enige i påstand om at skolen er avgjørende for at familier 

skal slå seg ned i kretsen. Det var imidlertid færre som trakk dette fram blant de 

viktigste faktorene for egen etablering. På direkte spørsmål mente likevel en 

tredjedel at de ikke ville flyttet til kretsen dersom det ikke hadde vært skole der.” I 

vårt materiale fra Svelvik kommune er det – særlig fra Nesbygda og Berger – flere 

uttalelser som illustrerer dette. Følgende sitat bekrefter dette også fra en 

innbygger utenfor Nesbygda og Berger: ”Jeg har snakket med mange fra 

Nesbygda som sier at de vil flytte om skolen legges ned.” Dersom dette skulle vise 

seg å bli riktig, gjenstår det allikevel å se om hvor mange av de som velger å flytte 

fra en krets der skolen legges ned som velger å flytte ut av kommunen, og hvor 

24 Sørlie, K. (1998): Bosetting, sysselsetting og flytting i livsløpsperspektiv. Søkelys på 

arbeidsmarkedet, årgang 15, 9-23. Institutt for samfunnsforskning. 

25 Hagen, T. (1992): Skulen og busettinga. Demografiske konsekvensar av ulike skulemønster. 

Møreforskning Volda. Rapport nr. 9212. 



mange som velger å flytte til en annen grend i Svelvik kommune der skolen er 

opprettholdt. 

Noen av de som på grendemøtene mente at fraflytting fra kommunen kan bli en 

reell konsekvens av skolenedlegging, mente også at det i så fall neppe ville være 

aktuelt å flytte innad i kommunen, men at man ville velge å flytte ut av Svelvik 

kommune. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan dette vil slå ut dersom 

skolen faktisk blir lagt ned, men studiene i ”Skulelokaliseringsprosjektet” 

konkluderer bl.a. med at: ”Nedlegging av den lokale skolen har relativt lite å si for 

bosettingsmønsteret på kort sikt, men ”... utan lokal skule minskar sjansane for 

den nyrekrutteringa som alle lokale samfunn treng for å greie seg i framtida.” 

(rapportens s. 123). Med nærheten til Svelvik sentrum er det også usikkert om 

effekten i form av redusert nyrekruttering, dvs. tilflytting, ville få stor betydning. 

Flere deltakere på grendemøtene la imidlertid vekt på at man ville flytte til et sted 

der man har et oversiktlig og godt miljø: For eksempel oppleves Ebbestad som et 

slikt godt sted å vokse opp, og det kom fram på grendemøtet at mange har valgt å 

flytte tilbake til Ebbestad for å gi sine barn den samme trygge og gode oppveksten 

de selv hadde hatt. I denne sammenhengen sa noen at: ”Sentrum føles ikke like 

trygt som Ebbestad, og Tangen og Berger oppleves som grisgrendt og derfor ikke 

like attraktivt for mange.” Neon sa også at: ”Ebbestad vil alltid være et sted hvor 

det bor småbarnsfamilier, pga. eneboliger og rekkehus. Sentrum er mer tilrettelagt 

for ”voksne” uten barn.” 

Et annet funn fra Hagens undersøkelse med relevans for Svelvik, er at ”flere av de 

med arbeidssted utenfor kretsen vurderte skolen som viktig, enn blant de med 

arbeidssted innenfor kretsen. Det tilsier at folk som velger å bosette seg et annet 

sted enn der de arbeider legger vekt på andre forhold, for eksempel 

tjenestetilbudet.” Siden Svelvik i stor grad er en pendlerkommune, med relativt få 

arbeidsplasser, vil andre forhold enn jobbmuligheter ha stor betydning for 

bosetting. 

”Opprettholdelse av skole i bygda virker som en tiltrekningsfaktor i valget av 

bosted, mens trussel om nedleggelse virker som en frastøtingsfaktor” (Hagen 

1992). 

Kommunens skoletilbud vil sannsynligvis være viktig for at Svelvik kommune 

fortsatt kan framstå som attraktiv for barnefamilier ved valg av bosted, og dermed 

kan skoletilbudet ha betydning for framtidig tilflytting. Følgende uttalelse på 

grendemøtet på Tangen illustrerer dette synspunktets aktualitet i Svelvik 

kommune: ”Vi ville aldri ha flyttet hit uten at det var skole her.” Om det viktigste er 

hvor nært skolen ligger, eller hvor god kvalitet det er på opplæringstilbudet sier 

ikke disse studiene noe om. Om kommunen velger en sentralisert eller 

desentralisert skolestruktur vil sannsynligvis ikke ha noen avgjørende betydning 

for den samlede veksten i kommunens befolkning, såfremt kvaliteten på 

skoletilbudet ikke forringes betydelig ved en sentralisering. En sentralisering av 

skolestrukturen vil imidlertid muligens kunne spille inn på befolkningsutviklingen i 

enkelte grender. Dette støttes av en lang rekke uttalelser på grendemøtene, slik 



som: ”Det vil ikke bli tilflytting dersom skolen legges ned, og hvem vil da betale 

skatt – nei skolenedleggelse er en kortsiktig løsning.” Grender som mister skolen 

ved en sentralisering vil kunne framstå som mindre attraktive, særlig for 

nyinnflyttere 26 , men kanskje også for tilbakeflyttere 27 . Følgende utsagn fra 

grendemøtet på Ebbestad illustrerer synspunktet til en tilbakeflytter: ”Ebbestad er 

et godt sted å vokse opp og mange har valgt å flytte tilbake for å gi SINE unger 

den samme oppveksten – trygt og godt.” 

For bidra til en balansert vekst i folketallet i alle deler av kommunen, er vår 

vurdering at en desentralisert skolestruktur trolig vil være den beste løsningen. For 

den totale veksten i kommunens folketall vil valg av skolestruktur neppe ha noen 

stor betydning. 

I vurderingen av skolestruktur bør en også ta med i betraktning at kommunen ved 

eventuelt å opprettholde en desentralisert skolestruktur signaliserer at de vil satse 

i alle delene av kommunen, og ikke bare noen utvalgte ”vekstsentra”, mens en 

eventuell sentralisering kan bidra til at noen lokalsamfunn blir oppfattet som 

”utkanter”. 

På flere av grendemøtene har det blitt uttrykt bekymring om hva som vil skje med 

verdien på boligeiendommene dersom skolen i lokalsamfunnet legges ned. Alle 

som har tatt opp dette har hevdet at prisene vil synke. 

I sin vurdering av hvilke skoler som skal opprettholdes, må Svelvik kommune ta 

hensyn til de konkrete boligbyggingsplanene som foreligger i kommunen, og hvert 

enkelt utbyggingsprosjekts sannsynlighet for å realiseres. Beskrivelsene av 

lokalsamfunnene i Svelvik kommune ovenfor rommer også beskrivelser av 

foreliggende planer for boligfeltutvikling og boligbyggingsprosjekter. 

6.8 Status for områder med planer om boligbygging 

For prosjektet Svelvik Brygge som er omtalt i avsnitt 6.6.4 ovenfor, opplyser 

utbygger at området er søkt omregulert, men at denne prosessen ikke er fullført. 

Førstegangsbehandling er gjennomført og saken skal nå på en begrenset høring 

før den kan tas opp til avsluttende politisk behandling i kommunen. Dersom 

reguleringsprosessen går som planlagt, kan salgsstart iflg. utbygger bli tidligst 

høsten 2010 eller våren 2011. Prosjektet er iflg. kommunens avdeling for plan, 

bygg og forvaltning mulig å realisere over en 10-årsperiode. De som allerede har 

tegnet seg som interesserte i dette prosjektet, er så vidt PwC forstår ”godt voksne” 

mennesker som allerede bor i kommunen, og som ønsker å flytte fra enebolig til 

mer lettstelt leilighet. Dette vil kunne frigjøre boliger som er egnet for barnefamilier 

flere steder i kommunen, men det er ikke mulig å sannsynliggjøre hvor disse 

frigjorte boenhetene vil komme. 

26 Nyinnflyttere er folk som tidligere ikke har bodd i kommunen 

27 Tilbakeflyttere er folk som tidligere har bodd i kommunen 



Tabellen nedenfor er utarbeidet på bakgrunn av tabell på side 36 i gjeldende 

kommuneplan (2002-2012) og samtale med leder for kommunens avdeling for 

plan, bygg og forvaltning, og viser et oppdatert sannsynlig potensial for de ulike 

områdene som er innarbeidet i kommuneplanen ut fra en realistisk men 

skjønnsmessig vurdering. Antallet i tabellen er boenheter / tomter. 

Område 

Antall 

Skole 

pt. 

Kartreferanse 

Betegnelse 

Sannsynlig 

potensial 

I kommuneplanen 

s. 36 Kommentar 

B Nedre Berger 5 3 Bygges 2010 

B1 (B4) Sand-Høien 20 

Grunneiere ønsker utvidet prosjekt til ca 40 enheter. 

20 

Lenger fram i tid før det kan realiseres 

B9 Hovet, Berger 10 10 Kan realiseres 

B10 (B5) Bjørnebråten 10 10 Kan realiseres om få år. Planarbeid er påbegynt. 

B13 Krok - Syd 10 10 Tidligst om 6 år 

Delsum Berger 

55 53 

B2 Tømmeråsjordet 0 10 Utbygd 

B4 Sverstadjordet 20 20 1 tomt solgt pt. 

B19 Vannverksveien 10 10 Tvilsomt om det blir bygd 

B20 Mølleveien 4 4 Kan realiseres 

B Svelvik sentrum 20 30 Potensial til fortetting 

B Svelvik sentrum 125 53 Svelvik Brygge kan realiseres over en 10 års periode 

B5 Trostemyra-Tømmerås 20 10 Kan realiseres over en 10 års periode 

B14 Skjønnheim 6 8 Kan realiseres 

Delsum Tømmerås 

205 145 

B3 Del av Mariås 6 0 30 Utbygd 

B3 Del av Mariås 7 0 15 Utbygd 

B21 Sverstad-Ebbestad 0 30 Skal ikke etableres før ny tilførselsvei fra Drammen er 

B16 Del av Mariåsområde 0 30 bygd, noe som er urealistisk i overskuelig framtid. 

B22 Juvesletta-Juve S 0 20 (Dette gjelder områdene B21, B16 og B22) 

Delsum Ebbestad 

0 125 

B6 (B3) Hella 3 3 Spredt fortetting. Kan realiseres 

B7 Elvestad 5 5 Kan realiseres 

B8 Del av Skjæret/Labr. 12 25 Kan realiseres 

B17 Del av Støa/Dambr. 0 60 Kan først realiseres noe fram i tid - over 20 år(?) 

B6 (B3) Hella 5 5 Kan realiseres 

Delsum Tangen 

25 98 

Sum alle fire områdene 

285 421 

Berger 

Tømmerås 

Ebbestad 

Tangen 

figur 35 - oversikt over sannsynlig potensial for nybygging av boliger innen 

opptaksområdene for hver av de fire skolene i kommunen pr. dato 

For geografisk innplassering av de aktuelle feltene viser vi til kartene i 

kommuneplanens arealdel. 

6.9 Barneskolenes kapasitet 

Når Svelvik kommune skal ta stilling til fremtidig skolestruktur, må man også 

vurdere skolenes elevkapasitet opp mot forventet utvikling i elevtallet. Vår 

utredning i kapittel 4 og nedenfor i dette delkapitlet, viser at 

skolestrukturalternativene har kapasitet til elevtallet i 2010/2011. Dette skoleåret 

har høyest elevtall i elevtallsfremskrivingen og i elevtallsprognosen. Elevtallet i 

foreliggende prognose (jf. figur 1) er fallende fra 870 i inneværende skoleår til ca 

760 i 2022/2023, og elevtallet vil etter denne prognosen ikke komme opp igjen til 

nivået for skoleåret 2010/2011 i overskuelig fremtid. Sammenlignet med 



elevtallsfremskrivingen frem til skoleåret 2015/2016 (jf. figur 2) som er basert på 

faktiske innbyggertall i 2010, er elevtallsprognosen til og med optimistisk. 

Boligutbyggingsmulighetene som er dokumentert i delkapittel 6.8 ovenfor, vil 

representere en ledig bosettingskapasitet dersom disse boligbyggingsmulighetene 

blir realisert. I så fall måtte Svelvik kommune klare å trekke til seg et vesentlig 

større antall innbyggere enn selv den optimistiske befolkningsprognosen vi har 

lagt til grunn for denne rapporten tilsier. PwC anser dette som svært lite 

sannsynlig. Selv om det skulle skje, kan vi allikevel ikke se at elevkapasiteten ved 

de aktuelle skolestrukturalternativene vil representere en så stor utfordring at det 

kan brukes som argument for at disse alternativene ikke kan anbefales ut fra en 

rent kapasitetsvurdering. Vi vil belegge dette i arealvurderingen nedenfor. 

Arealvurdering 

Et høyt antall elever i klasserommet er en belastning på inneklimaet. Ved 

beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges en arealnorm på 

minimum 2 m² pr. elev. Det må tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og 

ventilasjonsforhold. Når det skal legges til rette for varierte arbeidsformer og 

spesielt utstyr, bør arealet være større, f.eks. 2,5 m² pr. elev. 28 Ved å benytte 

denne arealnormen i de videre beregninger, vil barneskolene i Svelvik kommune 

ha følgende elevkapasitet for skoleåret 2010/2011 etter dagens skolestruktur: 

Klassetrinn 

Maks 

Netto m2 kapasitet Faktisk 

pr 

klasserom 

ant. 

elever 

antall 

elever 


Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

1 60 24 12 12 52 21 12 9 72 29 23 6 125 50 23 27 70 53 

2 60 24 15 9 52 21 10 11 113 45 23 22 125 50 26 24 74 66 

3 59 24 17 7 52 21 9 12 111 44 24 20 121 48 29 19 79 58 

4 66 26 15 11 57 23 21 2 72 29 24 5 124 50 25 25 85 43 

5 97 39 15 24 62 25 13 12 140 56 24 32 124 50 24 26 76 93 

6 60 24 19 5 63 25 16 9 70 28 27 1 125 50 32 18 94 33 

7 67 27 10 17 63 25 22 3 115 46 28 18 125 50 23 27 83 65 

Sum 469 188 103 85 399 160 103 57 693 277 173 104 868 347 182 165 561 411 

Faktisk 

antall 

elever 

Avvik 

Sum ant 

elever 

Sum 

Ledige 

plasser 

Som tabellen viser vil barneskolene ha følgende elevkapasitet for skoleåret 

2010/2011 dersom ingen endringer i skolestrukturen gjennomføres: 

• Berger skole 188 elever 

• Tangen skole 160 elever 

• Ebbestad skole 277 elever 

• Tømmerås skole 347 elever 

Dette tilsier med andre ord en ledig kapasitet tilsvarende 411 elever for skoleåret 

2010/2011. 

Ved å benytte forutsetningen om 2,5 m² pr elev som utgangspunkt for de enkelte 

alternativ 29 , medfører dette at noen alternativ går under 2,5 m² pr elev. For 

skoleåret 2010/2011 vil hvert alternativ ha følgende elevkapasitet: 

28 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 

29 Alternativene BE 02, EB 02, TA 02, TØ 02 og BT 02 er ikke tatt med i dette delkapitlet, da 

utslagene vil være de samme som nedleggelse av hele skolen for de aktuelle klassetrinnene. 



Alternativ BE 01: 

Klassetrinn 

Maks 


pr 

klasserom 

ant. 

elever 

antall 

elever 


Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

1 52 21 12 9 72 29 23 6 125 50 35 15 70 29 

2 52 21 10 11 113 45 23 22 125 50 41 9 74 42 

3 52 21 9 12 111 44 24 20 121 48 46 2 79 34 

4 57 23 21 2 72 29 24 5 124 50 40 10 85 16 

5 62 25 13 12 140 56 24 32 124 50 39 11 76 54 

6 63 25 16 9 70 28 27 1 125 50 51 -1 94 9 

7 63 25 22 3 115 46 28 18 125 50 33 17 83 38 

Sum 399 160 103 57 693 277 173 104 868 347 285 62 561 223 

Alternativ EB 01: 

Klassetrinn 

Maks 


pr 

klasserom 

ant. 

elever 

antall 

elever 


Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

1 60 24 12 12 52 21 12 9 125 50 46 4 70 25 

2 60 24 15 9 52 21 10 11 125 50 49 1 74 21 

3 59 24 17 7 52 21 9 12 121 48 53 -5 79 14 

4 66 26 15 11 57 23 21 2 124 50 49 1 85 14 

5 97 39 15 24 62 25 13 12 124 50 48 2 76 37 

6 60 24 19 5 63 25 16 9 125 50 59 -9 94 5 

7 67 27 10 17 63 25 22 3 125 50 51 -1 83 19 

Sum 469 188 103 85 399 160 103 57 868 347 355 -8 561 133 

Alternativ TA 01: 

Klassetrinn 

Maks 


pr 

klasserom 

ant. 

elever 

antall 

elever 

Faktisk 

antall 

elever 

Faktisk 

antall 

elever 

Avvik 

Avvik 

Sum ant 

elever 

Sum ant 

elever 

Berger Tangen Ebbestad Tømmerås Sum 

Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Sum ant 

elever 

1 60 24 12 12 72 29 23 6 125 50 35 15 70 33 

2 60 24 15 9 113 45 23 22 125 50 36 14 74 45 

3 59 24 17 7 111 44 24 20 121 48 38 10 79 37 

4 66 26 15 11 72 29 24 5 124 50 46 4 85 20 

5 97 39 15 24 140 56 24 32 124 50 37 13 76 69 

6 60 24 19 5 70 28 27 1 125 50 48 2 94 8 

7 67 27 10 17 115 46 28 18 125 50 45 5 83 40 

Sum 469 188 103 85 693 277 173 104 868 347 285 62 561 251 

Alternativ TØ 01: 

Klassetrinn 

Netto m2 

pr 

klasserom 


Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Sum ant 

elever 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

1 60 24 23 1 52 21 16 5 72 29 31 -2 70 3 

2 60 24 22 2 52 21 17 4 113 45 35 10 74 16 

3 59 24 27 -3 52 21 17 4 111 44 35 9 79 10 

4 66 26 19 7 57 23 32 -9 72 29 34 -5 85 -7 

5 97 39 22 17 62 25 14 11 140 56 40 16 76 44 

6 60 24 29 -5 63 25 21 4 70 28 44 -16 94 -17 

7 67 27 15 12 63 25 27 -2 115 46 41 5 83 15 

Sum 469 188 157 31 399 160 144 16 693 277 260 17 561 63 

Alternativ BT 01: 

Klassetrinn 

Netto m2 

pr 

klasserom 


Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Netto m2 

pr 

klassero 

m 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

Faktisk 

antall 

elever Avvik 

Sum ant 

elever 

Maks 

kapasitet 

ant. 

elever 

1 72 29 28 1 125 50 42 8 70 9 

2 113 45 29 16 125 50 45 5 74 21 

3 111 44 28 16 121 48 51 -3 79 14 

4 72 29 29 0 124 50 56 -6 85 -7 

5 140 56 29 27 124 50 47 3 76 30 

6 70 28 39 -11 125 50 55 -5 94 -16 

7 115 46 34 12 125 50 49 1 83 13 

Sum 693 277 216 61 868 347 345 2 561 63 

Sum 

Sum 

Ledige 

plasser 

Ledige 

plasser 

Ledige 

plasser 

Ledige 

plasser 

Ledige 

plasser 



7 Oppsummering 

Denne rapporten har satt søkelys på konsekvenser av mulige endringer i Svelvik 

kommunes skolestruktur, og utredningsarbeidet har skjedd innfor følgende 

spørrende mandat: 

1. Hvilke økonomiske konsekvenser vil alternative skolestrukturer medføre for 


2. Hvilke kvalitetsmessige konsekvenser vil alternative skolestrukturer 

medføre for skoletilbudet i Svelvik kommune? 

3. Hvilke nærmiljøkonsekvenser vil alternative skolestrukturer medføre for 


Det tredelte utredningsmandatet ovenfor har basis i et forankret prinsipp for valg 

og utredning av alternative skolestrukturer, og konsekvensutredningen har tatt 

utgangspunkt i følgende tre selvstendige skolestrukturalterantiver: 

A. Videreføring av eksisterende skolestruktur 

B. Opprettholdelse av småskolen (1. -4. trinn), og overføring av mellomtrinnet 

(5.-7.trinn) til restrende skoler 

C. Nedleggelse av skolen, og overføring av elever til resterende skoler 

Dersom Svelvik kommune velger alternativ A, vil det ikke være realistisk å nå et 

mål om vesentlig kostnadsreduksjon i sektoren og for kommunen som helhet. Ut 

fra et kvalitetsperspektiv vil en videreføring av dagen skolestruktur være å 

foretrekke, men da under forutsetning av at skoleeier og administrativt 

ledelsesnivå utøver skoleeierskapet innenfor de rammene som er redegjort for i 

kapittel 5. I et lokalsamfunnsperspektiv vil også en videreføring av dagens 

skolestruktur være å anbefale da innbyggerne bl.a. mener at skolene betyr mye for 

bosetting, som nærmiljøsenter og for opprettholdelse av elevenes naturlige sosiale 

miljø. 

Dersom Svelvik kommune velger varianter av alternativ B, vil kommunen, 

avhengig av valgt alternativ, kunne redusere kostnadsnivået i sektoren noe, men 

ikke oppnå vesentlige innsparinger for kommunen som helhet, jf. delkapittel 4.9. Ut 

fra et kvalitetsperspektiv vil ikke PwC anbefale Svelvik kommunen å svekke 

fagmiljøene på noen skoler på bekostning av andre. Skoler som blir igjen uten 

mellomtrinn risikerer å sitte igjen med mindre robuste fagmiljø, og dette kan gå ut 

over elevenes læring og oppnådde læringsresultater. Konsekvensene for 

lokalsamfunnet blir ikke store ved nedleggelse av mellomtrinnet på en eller to 

skoler, men elever fra 5. til 7. trinn vil oppleve utfordringer bl.a. knyttet til kollektiv 

transport og assimilering i nye klasse- og læringsmiiljø. 



Dersom Svelvik kommune velger varianter av alternativ C, vil kommunen, 

avhengig av valgt alternativ, kunne redusere kostnadsnivået betydelig (jf. 

delkapittel 4.9). Ut fra et kvalitetsperspektiv er det liten grunn til å tro at 

læringsresultatene til elevene vil bli svekket som følge av skolesammenslåinger, 

men dette hviler på forutsetningen om at politisk skoleeier og 

skoleadministrasjonen på rådmannsnivå utøver skoleeierskapet innenfor de 

rammene som er redegjort for i kapittel 5. I den forbindelsen er det spesielt viktig 

at skoleeier og skoleadministrasjonen på rådmannsnivå veileder og støtter de 

“nye” skoleorganisasjonene til å etablere forsterkede fag- og læringsmiljø for både 

elever, foresatte, lærere, skoleledere og andre ansatte. Det bør være en naturlig 

målsetting for en skoleeier å jobbe for enda bedre skoletjenester på eksisterende 

skoler dersom elever og foresatte ikke lenger kan gå på sin naturlige nærskole. I 

et lokalsamfunnsperspektiv vil nedleggelse av skolen oppleves som sårt for de 

brukerne som rammes, og i et overordnet kommuneplanleggingsperspektiv kan 

dette bety at lokalsamfunnene mister sin områdeattraktivitet gjennom å bli 

“merket” som en utkant. Om dette blir en vedvarende eller kortvarig effekt, har ikke 

PwC grunnlagsdata for å uttale oss sikkert om. 

Svelvik kommune står overfor vanskelig valg, og alle alle 

skolestrukturalternativene vil utløse konsekvenser som direkte eller indirekte vil 

merkes av innbyggerne i Svelvik kommune. Dessverre er det slik at valg av 

skolestrukturalternativer også er finansielt betinget, og det er et mer krevende 

utgangspunkt enn om valget hadde vært rent faglig betinget. 



8 Vedlegg 

8.1 Vedlegg 1 – Elevtall skoleåret 2010/2011

Konsekvensanalyse av mulige endringer i Svelvik kommunes skolestruktur

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?