Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i ... - DFEF

Tekst: Asbjørn Froholt
Foto: Fra arkivet
Klassikeren
De Frie Evangeliske
Forsamlingers misjon
100 år – del 3
De Frie Evangeliske
Forsamlingers misjon 100 år
India fra 1910
DFEFs misjon i India var i mange år en
viktig del av misjonsarbeidet til bevegelsen,
men de første årene er noe uklare om
hvilken tilhørighet misjonærene hadde.
Likevel hadde svært mange tilknytninger til
Nordquelle og Torvgaten 7, og det var ofte der
misjonskandidatene var døpt ettersom Barratt
ikke var døpt og stod tilknyttet Metodistkirken
med dennes dåpssyn helt til 1913.
Litt om begynnelsen i India
India var en britisk koloni i 1910 og som
sådan regulert etter mer vestlige mål. Vi ser
derfor at India fort ble et misjonsland også
for frie norske misjonærer. De første som
reiste ut med tilknytning til Nordquelle var
Dagmar Gregersen og Agnes Thelle. Dagmar
ble gift med Henrik Engstrøm og Agnes
ble gift med en Beckdal. Etter noen år – da
skillet mellom Barratt og Nordquelle trådte
fram og Barratt selv ble døpt som troende og
etablerte et misjonsforbund for misjonærer
fra det karismatiske miljøet, gikk disse inn i
pinsebevegelsen. Dagmar Gregersen ble tidlig
enke og gikk i 1929 inn i pinsebevegelsen og
senere over til Maran Ata-bevegelsen.
Det var Anna Jensen som stod fast på den frie
linjen, og hun var en fast støtte for Nordquelle
i alle år. Anna Jensen ble født 26. mars
1887 i Porsgrunn. Hun kom tidlig med hos
Nordquelle og reiste omkring 1911 til England
for å ta misjonsutdannelse. I 1914 kan vi lese
i Det gode Budskap at hun dro til India. Hun
reiste ut sammen med Dagmar Gregersen som
hadde vært hjemme.
Bandamisjonen ble startet omkring 1914,
men ble «oppløst» av Barratt i 1915 og
misjonærene ble bedt om å gå inn i Barratts
nye misjonsforbund: «Norges Frie Evangeliske
Hedningemission».
«Bandamisjonen» fortsatte likevel og ble etter
hvert en egen misjon med sterk tilknytning til
DFEF
Splittelsen mellom frie venner og pinsevenner i
Norge i 1920-årene berørte nok også misjonen
i India den første tiden, men man fant naturlige
treffpunkter og samarbeidet synes å gå bra – i
alle fall slik vi kan lese i bladene.
Anna Jensen reiste ut i 1922 sammen med
Hilda Wergedal fra Lardal (f.10.10.1881) og
det ble snart forsterkninger ved at Hans og
Mary Svendberg og Dagmar Jakobsen (g.
Simmons. Se mer i DFEFs misjon gjennom 75
år). Anna Jensen avsluttet sin tjeneste i 1967
og bare 4 mnd. senere døde hun etter 54 års
tjeneste i India. Hun fikk kongens gull etter 50
år i tjenesten, kan vi lese i DGB.
Misjonen til Anna Jensen fortsatte under
navnet «Banda-Misjonen» og i 1948 kom
Aase Jørgensen og Anna Marie Grøthe med i
arbeidet på denne misjonen. De nedla et stort
arbeid i Karwi, men de siste årene har arbeidet
endret seg. Både Aase og Anna Marie er høyt
oppe i årene og rimeligvis skal nasjonale
arbeidere overta arbeidet fordi det er stengt for
nye misjonærer utenfra.
Ambjørg Hogstad (f. 1914) kom ut til India
i 1946 arbeidet først på Karwi fram til 1964.
Ambjørg og etter hvert Randi Kristiansen
drev et arbeid i Manihari i Padrauna. Dette
arbeidet var innen DFEF, og de drev også her
et stort arbeid både sosialt og kirkelig. Det ble
sagt i 1985 at skolen hadde 625 elever. Denne
misjonen var også delaktige i hjelpeprosjekter
for norske hjelpeorganisasjoner.
Det er nå ingen norske misjonærer her, og
det er svært vanskelig å få visum for å drive
misjon der. Likevel meldes det om fine tider i
Padrauna og nasjonale arbeidere fortsetter det
fine arbeidet som Ambjørg startet.
DFEF har nå ansatt Vidar Aronsen til å være
hjelper og koordinator for det arbeidet i
India som DFEF driver. Det kan være en stor
utfordring, for kultur og religion i India kan
fort kollidere med norsk tenkning.
Nytt Livs Lys - India
Nytt Livs Lys er en misjonsorganisasjon med
sterk tilknytning til DFEF. Arnfinn og Hildur
Andås ble tilknyttet dette arbeidet i Japan i
1950-årene. I dag drives et meget stort arbeid
med trykking av bibler eller bibeldeler som
sendes over hele verden.
På Sri Lanka driver en gren av arbeidet ved
navn Nytt Livs Lys Traktatorganisasjon.
Det var opprinnelig et trykkeri der, men de
fikk negativ omtale i media fordi det ble en
del forurensning fra trykkeriet. I dag
drives trykkeriet både for enklere saker
som traktater ol., men også for bibler og
bøker og annen litteratur. NLLT driver et
sommerstevne på Bjorli. Andås kom til Sri
Lanka i 1984.
I India driver NLL to prosjekter som
støttes av NLLs misjon i Norge. Arnfinn
Andås hadde en særlig tro for data
og det ble startet et stort datasenter –
NLCI – New Life Computer Institute
– i Bangalore – der Saju Georg John
er leder. Der drives det i hovedsak
oversettelsesarbeid og utvikling av
skriftspråk for språkminoriteter i India.
Det startet omkring 1988. Det er mange
ansatte og NLL-komiteen ved Arne
Gundersen og Egil Solheim har hatt
hovedansvaret etter at Arnfinn Andås
ble syk, og det sendes nå ut kr. 18 000 i
måneden til arbeidet her.
I Varanasi drives mest
menighetsarbeid og skoler og
det er K.V. Abraham som er leder.
Arbeidet startet omkring 1959, men
Andås overtok noe av det økonomiske
ansvaret for misjonen i 1972.
De driver 5 skoler med omkring
5000 elever og har mer enn 200
lærere, evangelister, pastorer eller
andre medarbeidere. De har to
bibeltreningssentere. Det dannes mange
nye menigheter i området – hele 120
menigheter i India har sitt utspring fra
Varanasi. Arbeidet i Varanasi er altså
større enn DFEF i Norge og det skulle
man ikke tro da Abraham besøkte
DFEFs Landsmøte for noen år siden.
Denne misjonen feiret 50 års jubileum
i høst og misjonssekretær Harald
Elvegård deltok på feiringen sammen
med Geir Øynes – begge fra styret.
I Varanasi arbeider flere misjonsorganisasjoner
sammen, men støtten
fra Norge er nå vesentlig fordi en del
tilskudd fra andre organisasjoner har falt
bort. Det sendes også her kr. 18 000 pr
mnd. til arbeidet, og svært mye av dette
kommer inn under NLLs sommerstevne
på Skeikampen i Gausdal i begynnelsen
av juli hvert år og gjennom det enkle
brevet som sendes til vennene. I dag er
Marianne Spor leder av komiteen for disse
to arbeidene og alle i styret har tilknytning
til DFEF.
NLL i Hong Kong. Andås kom til Hong
Kong fra Japan ganske tidlig fordi han så
mulighetene i denne engelske byen som
en vei inn i Kina.
I dag fungerer Hong Kong som senter
for distribuering av bibler til Kina og
Vidar Aronsen er her en viktig brikke
som organiserer turer inn i Kina med
bibler. I 2009 ble det opplyst at de bar inn
omkring 15 tonn bibler, og alt bæres inn
av frivillige som kommer – både unge
og eldre – også fra Norge – for å gi de
kinesiske kristne Guds Ord.
Jeg tar også med NLL i Japan der
Arnfinn og Hildur Andås kom i 1951.
Hildur hadde reist til Kina i 1946,
men etter Maos revolusjon måtte alle
misjonærer ut. Derfor ble det Japan. Det
var da et krigsherjet land og dertil nær
Kina der Hildurs hjerte var i alle år. Det
Jan Erik Pettersen
forfremmet til herligheten
Etter en stunds sykdom, behaget det
Herren og hente sin sønn og tjener Jan
Erik Pettersen hjem til seg 1. mai 2010,
med sin kone våkende ved sin side.
Jan Erik fikk diagnosen kreft rett før jul,
og vi som har fulgt med på utviklingen
har konstatert at kreften har tatt kreftene
fra Jan Erik. I en stund som denne er
det med motstridende følelser vi tar i
mot budskapet om at Herren har hentet
enda en av sine tjener hjem til seg. Vi vil
oppfordre alle til å huske på Vigdis, barn,
svigerbarn og barnebarn i den sorgen de
nå opplever.
Jan Erik var for de fleste best kjent som
gladgutten og trubaduren som gledet
oss alle med sitt humør, friske sanger og
inspirerende vitnesbyrd. Som Jan Erik
selv sang, ”Ikke alle dager er like”, fikk
Jan Erik oppleve dette i sitt eget liv, men
gjennom alt fikk han kjenne at troen bar.
var en Fred Jarvis som startet arbeidet
i Japan og i 1956 startet han New Life
Liague. Jarvis ble syk og Arnfinn og
Hildur ble et bønnesvar for ham da de
kunne overta arbeidet. Da Roald og Inga
Lidal fikk kall til Japan i 1970 overtok han
ledelsen i 1978, og arbeidet er nå drevet
opp til å bli et stort trykkeri som «spyr» ut
1,5 millioner bibelsider i timen. Arbeidet i
Japan trenger en egen artikkel.
Dette er bare et streif gjennom et arbeid
som er mye større enn vi forstår og
med mange og dyktige misjonærer og
medarbeidere som ikke er nevnt – det ville
krevd mange bøker, men noe kan fylles
ut i DFEFs Misjonshistorikk fra 1985.
Heldigvis holder Gud et godt regnskap
slik at enhver får den rette lønn for
arbeidet.
Jan Erik var, i tillegg til å være engasjert
innen DFEF, også aktiv i Prison
Fellowship og var ofte inne på
fengselsinstitusjoner og delte vitnesbyrdet
om sin Herre og Frelser.
Jan Erik Pettersen ble 66 år. Vi lyser fred
over Jan Erik sitt gode minne.
For Misjons- og hjemmeutvalget
Misjons- og hjemmesekretær
Bjørn S. Olsen
Minneord kommer i neste nummer
36 37 nr. 5 • mai 2010