Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i ... - DFEF

Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i ... - DFEF Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i ... - DFEF

17.09.2015 Views

unntak, men det gjelder kun noen få fattige familier. Hver fadder betaler i dag 300 kroner for ett barn. Noen støtter med 150 kroner, og «deler» sitt barn med en annen fadder. – Allerede er det flere som har gitt signaler om at de vil gi 600 kroner til sitt fadderbarn, noe vi er veldig takknemlig for. Andre igjen vil måtte «dele» sitt fadderbarn med noen andre. Prosjektet Livets Tre gir mange ringvirkninger i det fattige slumområdet. – Foruten barna som får hjelp, er det 16 personer som er ansatt ved prosjektet. Disse er kristne, brenner for arbeidet og ikke minst betyr det mye for dem å ha en jobb. Dette er en positiv ringvirkning av fadderordningen. Noen få, veldig utsatte og fattige familier har fått ekstra hjelp gjennom ekstra gaver fra Norge. Men dette er hjelp som kommer fra privatpersoner, og har ingenting med fadderordningen å gjøre. – En alenemor med ni barn har fått hjelp til å renovere huset sitt, som mildt sagt var i helt elendig forfatning. Noen venner fra Norge har gitt støtte til dette. Snart vil vi også hjelpe en alenemor med 12 barn, som lever under helt forferdelige forhold i slummen. Vi vil hjelpe til å renovere huset hennes, som er åpent mot en bekk, eller mer som et avløp for kloakken. Nøden er rett og slett ubeskrivelig for mange som bor i slummen. Prosjektet Livets Tre skaper håp for veldig mange, ikke minst gjelder dette alle barna som får hjelp. De har fått mye bedre odds til å skape seg en framtid utenfor slummen. Selve karakterdannelsen som skjer gjennom årene på prosjektet skal ikke undervurderes – heller ikke forkynnelsen av Guds ord. For alt i alt; Gud er den som kan gjøre det umulige mulig for disse barna. Jesus er den som forvandler liv, som gjør oss til nye skapninger – og som holder sin støttende hånd over de som har et hjerte som er helt med Ham. Unni Synnøve Hansen fra Saltnes og tidligere misjonær Hanna Marie Hoel fra Bergen besøkte i påsken Brasil og ekteparet Turid Dahl og Karl Stokland. I møte med fadderbarna Prosjektet Livets Tre i Sao Paolo Tekst og foto: Leif Frode Svendsen BRASIL: Unni Synnøve Hansen og Hanna Marie Hoel har kjent misjonær Turid Dahl Stokland helt siden begynnelsen av 70-tallet. – Jeg og Turid gikk sammen ett år på Ansgar Bibelskole, som den gang lå i Oslo. Siden har vi holdt kontakten, og gjennom Turid ble jeg også kjent med Hanna Marie. I flere år har vi hatt ønske om å besøke Turid og Karl, sier Unni Synnøve. Helt fra oppstarten av Livets Tre har Unni vært fadder for Caroline (13 år). Siden har hun også blitt fadder for Erivan, en gutt på syv år. Og i påsken fikk hun endelig møte «barna» sine. – I flere år har jeg sendt bursdagskort og små klistremerker til Caroline, men det er jo noe helt annet å treffe barna personlig. Og det var veldig inspirerende og tankevekkende å møte barna og deres familier. Ved kun å besøke selve prosjektet hadde jeg nok ikke skjønt verdien av hjelpen vi gir, men ved å gå inn i slummen utvides horisonten din og gir et helhetlig inntrykk av behovet til barna, sier Unni. Hanna Marie Hoel, som også er fadder til en jente, er enig med Unni. – Det å være her nede, er noe helt annet enn å lese litt i Det Gode Budskap. Du får en helt annen forståelse, både i bredde og dybde av arbeidet som gjøres. For min egen del visste jeg lite om fadderopplegget på forhånd, og satte stor pris på å bli kjent med denne type misjonsarbeid. Fint er det at så mange barn og ungdom får hjelp til en positiv fritid utenom slummen, ikke minst at de får oppfølging i forhold til utdannelse og jobb. Alle de ansatte ved prosjektet imponerte henne også. – De 16 ansatte virket veldig glad i jobben sin og barna, og arbeidet var godt organisert. Karl er en god støtte for Turid og gjør masse nyttig og praktisk arbeid ved prosjektet. Og for noen inntrykk damene fikk! Ikke minst fikk de møte veldig takknemlige barn og foreldre. Spesielt Unni fikk et varmt møte med familien til gutten Erivan. Hun fikk være med hjem til familien i slummen, fikk møte moren og de to søsknene til Erivan. Med Turid som tolk fikk de en liten prat med gutten og moren. Og det gjorde inntrykk på oss alle når den lille gutten gråt av takknemlighet over gaver og den positive oppmerksomheten. Moren uttrykte selv stor glede over at en dame fra Norge var så opptatt av å hjelpe gutten hennes. Og på kvelden kom hele familien til Erivan på møtet i slummen, og for å vise sin takknemlighet hadde med seg blomster til Unni og Hanna Marie. De er begge imponert over innsatsen til Turid og Karl. – Praktisk og åndelig gjør de en utrolig stor innsats, og til tross for at de har mange «jern i ilden» støtter de opp arbeidet hele tiden. Ja, deres innsats imponerer oss. Ikke minst var det hyggelig å være sammen med dem. Misjonær Turid Dahl Stokland er veldig åpen og ser verdien av å få besøk av faddere og frivillige fra Norge. Hun er flink til å synliggjøre arbeidet for utenforstående, og ser helt klart at de som kommer på besøk blir enda mer dedikerte støttespillere for Livets Tre. Fengsel – en misjonærs ønskedrøm? Ryktene spredde seg som ild i tørt grass: David hadde blitt arrestert i Tyrkia, og ventet nå på utvisning. Etter å ha vært misjonær i landet i mange år, ville dette få store innvirkninger – både for han personlig og for virksomheten i landet. Mange mennesker over hele verden ba for han og familien om at Gud måtte gripe inn. Det gjorde han - etter et par uker ble David satt fri og hadde tillatelse til å bli i landet, i alle fall en stund til. Noen få dager etter frigivelsen traff jeg David. Istedet for å se en forskremt og nedfor mann, så jeg en som var full av begeistring og glede for det som hadde skjedd i fengselet. ’Dette var en misjonærs ønskedrøm’, strålte han. ’Der hadde jeg en stor forsamling jeg kunne vitne for!’ David hadde blitt pågrepet av politiet mange ganger, etter å ha hatt friluftsmøter i dette muslimske landet. Hver gang hadde han blitt løslatt igjen, med sterke advarsler om å slutte med denne slags virksomhet. For ikke lenge siden måtte han fornye sitt visum, og ved besøket på visumkontoret kom det plutselig opp en advarsel på datamaskinen: MISJONÆR! Personalet visste ikke helt hva de skulle gjøre, og måtte vente på instrukser fra øverste hold. I mellomtiden fikk han forlenget visumet en måned til. Noen uker senere fikk han sent en kveld besøk av sivilkledde politimenn som vill han skulle bli med til politistasjonen. Han hadde en sterk mistanke om hva som kom til å skje, Misjonsglimt / Torleif Sørlie Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om. så han stappet veska full av traktater og bøker. Riktig nok – neste stopp ble fengsel. Beskjeden fra øverste hold sa at han måtte utvises p.g.a. ulovlig virksomhet. En advokat satte seg straks i sving for å forhindre dette. I mens utnyttet David alle sjansene han hadde til å vitne. En av de første medfangene han traff var Ali fra Iran. Ali leste bestandig i sitt persiske nytestamente. Han fortalte at hadde lest det seks ganger og hadde mange spørsmål til David. Endelig hadde han truffet noen som kunne gi svar! Hver dag kom Ali med en lang liste av dype, åndelige spørsmål. David var selvfølgelig glad for at han kunne være til hjelp, men det ble nesten litt for mye av det gode. Hvis han ville ha litt tid for seg selv, måtte han legge seg ned på senga og late som om han sov. Ali sa at han var klar til å ta imot Jesus, men ville først bare lese Det gamle testamente. Var det mulig at David kunne skaffe han en hel bibel? Dette lovte han, men kunne ikke få gjort noe mens han satt inne. Etter at jeg hadde lyttet til David fortelle om den ene fantastiske opplevelsen etter den andre, sa jeg: ”Hvis vi hadde visst at du kom til å få det så fantasisk i fengselet, så hadde vi nok ikke bedt om at du skulle få slippe ut!” (Du kan selv høre David fortelle på engelsk om sine opplevelser i fengselet: www. omnitube.org/ilm-2010-davidbyle.html) 32 33 nr. 5 • mai 2010

unntak, men det gjelder kun noen få fattige<br />

familier.<br />

Hver fadder betaler i dag 300 kroner <strong>for</strong><br />

ett <strong>barn</strong>. Noen støtter med 150 kroner, og<br />

«deler» sitt <strong>barn</strong> med en annen fadder.<br />

– Allerede er det flere som har gitt<br />

signaler om at de vil gi 600 kroner til sitt<br />

fadder<strong>barn</strong>, noe vi er veldig takknemlig <strong>for</strong>.<br />

Andre igjen vil måtte «dele» sitt fadder<strong>barn</strong><br />

med noen andre.<br />

Prosjektet Livets Tre gir mange<br />

ringvirkninger i det fattige slumområdet.<br />

– Foruten <strong>barn</strong>a som får hjelp, er det 16<br />

personer som er ansatt ved prosjektet.<br />

Disse er kristne, brenner <strong>for</strong> arbeidet og<br />

ikke minst betyr det mye <strong>for</strong> dem å ha en<br />

jobb. Dette er en positiv ringvirkning av<br />

fadderordningen.<br />

Noen få, veldig utsatte og fattige familier<br />

har fått ekstra hjelp gjennom ekstra gaver<br />

fra Norge. Men dette er hjelp som kommer<br />

fra privatpersoner, og har ingenting med<br />

fadderordningen å gjøre.<br />

– En alenemor med ni <strong>barn</strong> har fått hjelp<br />

til å renovere huset sitt, som mildt sagt<br />

var i helt elendig <strong>for</strong>fatning. Noen venner<br />

fra Norge har gitt støtte til dette. Snart vil<br />

vi også hjelpe en alenemor med 12 <strong>barn</strong>,<br />

som lever under helt <strong>for</strong>ferdelige <strong>for</strong>hold i<br />

slummen. Vi vil hjelpe til å renovere huset<br />

hennes, som er åpent mot en bekk, eller mer<br />

som et avløp <strong>for</strong> kloakken.<br />

Nøden er rett og slett ubeskrivelig <strong>for</strong><br />

mange som bor i slummen. Prosjektet<br />

Livets Tre <strong>skaper</strong> <strong>håp</strong> <strong>for</strong> veldig mange,<br />

ikke minst gjelder dette alle <strong>barn</strong>a som<br />

får hjelp. De har fått mye bedre odds til<br />

å skape seg en framtid uten<strong>for</strong> slummen.<br />

Selve karakterdannelsen som skjer gjennom<br />

årene på prosjektet skal ikke undervurderes<br />

– heller ikke <strong>for</strong>kynnelsen av Guds ord.<br />

For alt i alt; Gud er den som kan gjøre det<br />

umulige mulig <strong>for</strong> disse <strong>barn</strong>a. Jesus er den<br />

som <strong>for</strong>vandler liv, som gjør oss til nye<br />

skapninger – og som holder sin støttende<br />

hånd over de som har et hjerte som er helt<br />

med Ham.<br />

Unni Synnøve Hansen<br />

fra Saltnes og tidligere<br />

misjonær Hanna<br />

Marie Hoel fra Bergen<br />

besøkte i påsken Brasil<br />

og ekteparet <strong>Turid</strong><br />

<strong>Dahl</strong> og Karl <strong>Stokland</strong>.<br />

I møte med fadder<strong>barn</strong>a<br />

Prosjektet Livets Tre i Sao Paolo<br />

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen<br />

BRASIL: Unni Synnøve Hansen og<br />

Hanna Marie Hoel har kjent misjonær<br />

<strong>Turid</strong> <strong>Dahl</strong> <strong>Stokland</strong> helt siden<br />

begynnelsen av 70-tallet.<br />

– Jeg og <strong>Turid</strong> gikk sammen ett år på<br />

Ansgar Bibelskole, som den gang lå i<br />

Oslo. Siden har vi holdt kontakten, og<br />

gjennom <strong>Turid</strong> ble jeg også kjent med<br />

Hanna Marie. I flere år har vi hatt ønske<br />

om å besøke <strong>Turid</strong> og Karl, sier Unni<br />

Synnøve.<br />

Helt fra oppstarten av Livets Tre har<br />

Unni vært fadder <strong>for</strong> Caroline (13 år).<br />

Siden har hun også blitt fadder <strong>for</strong><br />

Erivan, en gutt på syv år. Og i påsken<br />

fikk hun endelig møte «<strong>barn</strong>a» sine.<br />

– I flere år har jeg sendt bursdagskort<br />

og små klistremerker til Caroline,<br />

men det er jo noe helt annet å treffe<br />

<strong>barn</strong>a personlig. Og det var veldig<br />

inspirerende og tankevekkende å møte<br />

<strong>barn</strong>a og deres familier. Ved kun å<br />

besøke selve prosjektet hadde jeg nok<br />

ikke skjønt verdien av hjelpen vi gir,<br />

men ved å gå inn i slummen utvides<br />

horisonten din og gir et helhetlig<br />

inntrykk av behovet til <strong>barn</strong>a, sier Unni.<br />

Hanna Marie Hoel, som også er fadder<br />

til en jente, er enig med Unni.<br />

– Det å være her nede, er noe helt annet<br />

enn å lese litt i Det Gode Budskap.<br />

Du får en helt annen <strong>for</strong>ståelse, både<br />

i bredde og dybde av arbeidet som<br />

gjøres. For min egen del visste jeg lite<br />

om fadderopplegget på <strong>for</strong>hånd, og satte<br />

stor pris på å bli kjent med denne type<br />

misjonsarbeid. Fint er det at så mange<br />

<strong>barn</strong> og ungdom får hjelp til en positiv<br />

fritid utenom slummen, ikke minst at de<br />

får oppfølging i <strong>for</strong>hold til utdannelse<br />

og jobb.<br />

Alle de ansatte ved prosjektet imponerte<br />

henne også.<br />

– De 16 ansatte virket veldig glad i<br />

jobben sin og <strong>barn</strong>a, og arbeidet var<br />

godt organisert. Karl er en god støtte <strong>for</strong><br />

<strong>Turid</strong> og gjør masse nyttig og praktisk<br />

arbeid ved prosjektet.<br />

Og <strong>for</strong> noen inntrykk damene fikk! Ikke minst fikk de<br />

møte veldig takknemlige <strong>barn</strong> og <strong>for</strong>eldre. Spesielt<br />

Unni fikk et varmt møte med familien til gutten Erivan.<br />

Hun fikk være med hjem til familien i slummen, fikk<br />

møte moren og de to søsknene til Erivan. Med <strong>Turid</strong><br />

som tolk fikk de en liten prat med gutten og moren.<br />

Og det gjorde inntrykk på oss alle når den lille gutten<br />

gråt av takknemlighet over gaver og den positive<br />

oppmerksomheten. Moren uttrykte selv stor glede over<br />

at en dame fra Norge var så opptatt av å hjelpe gutten<br />

hennes. Og på kvelden kom hele familien til Erivan på<br />

møtet i slummen, og <strong>for</strong> å vise sin takknemlighet hadde<br />

med seg blomster til Unni og Hanna Marie.<br />

De er begge imponert over innsatsen til <strong>Turid</strong> og Karl.<br />

– Praktisk og åndelig gjør de en utrolig stor innsats, og<br />

til tross <strong>for</strong> at de har mange «jern i ilden» støtter de opp<br />

arbeidet hele tiden. Ja, deres innsats imponerer oss. Ikke<br />

minst var det hyggelig å være sammen med dem.<br />

<strong>Misjonær</strong> <strong>Turid</strong> <strong>Dahl</strong> <strong>Stokland</strong> er veldig åpen og ser<br />

verdien av å få besøk av faddere og frivillige fra Norge.<br />

Hun er flink til å synliggjøre arbeidet <strong>for</strong> uten<strong>for</strong>stående,<br />

og ser helt klart at de som kommer på besøk blir enda<br />

mer dedikerte støttespillere <strong>for</strong> Livets Tre.<br />

Fengsel – en misjonærs ønskedrøm?<br />

Ryktene spredde seg som<br />

ild i tørt grass: David hadde<br />

blitt arrestert i Tyrkia, og<br />

ventet nå på utvisning. Etter<br />

å ha vært misjonær i landet i<br />

mange år, ville dette få store<br />

innvirkninger – både <strong>for</strong> han<br />

personlig og <strong>for</strong> virksomheten<br />

i landet. Mange mennesker<br />

over hele verden ba <strong>for</strong> han og<br />

familien om at Gud måtte gripe<br />

inn. Det gjorde han - etter et<br />

par uker ble David satt fri og<br />

hadde tillatelse til å bli i landet,<br />

i alle fall en stund til.<br />

Noen få dager etter frigivelsen<br />

traff jeg David. Istedet <strong>for</strong><br />

å se en <strong>for</strong>skremt og ned<strong>for</strong><br />

mann, så jeg en som var full<br />

av begeistring og glede <strong>for</strong> det<br />

som hadde skjedd i fengselet.<br />

’Dette var en misjonærs<br />

ønskedrøm’, strålte han. ’Der<br />

hadde jeg en stor <strong>for</strong>samling<br />

jeg kunne vitne <strong>for</strong>!’<br />

David hadde blitt pågrepet<br />

av politiet mange ganger,<br />

etter å ha hatt friluftsmøter i<br />

dette muslimske landet. Hver<br />

gang hadde han blitt løslatt<br />

igjen, med sterke advarsler<br />

om å slutte med denne slags<br />

virksomhet. For ikke lenge<br />

siden måtte han <strong>for</strong>nye sitt<br />

visum, og ved besøket på<br />

visumkontoret kom det<br />

plutselig opp en advarsel på<br />

datamaskinen: MISJONÆR!<br />

Personalet visste ikke helt hva<br />

de skulle gjøre, og måtte vente<br />

på instrukser fra øverste hold. I<br />

mellomtiden fikk han <strong>for</strong>lenget<br />

visumet en måned til.<br />

Noen uker senere fikk han sent<br />

en kveld besøk av sivilkledde<br />

politimenn som vill han skulle<br />

bli med til politistasjonen.<br />

Han hadde en sterk mistanke<br />

om hva som kom til å skje,<br />

Misjonsglimt / Torleif Sørlie<br />

Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste<br />

i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin<br />

tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret<br />

til misjonsorganisasjonen legger han til<br />

rette <strong>for</strong> at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner<br />

effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han<br />

framover gi glimt fra arbeidet han er med om.<br />

så han stappet veska full av<br />

traktater og bøker. Riktig nok<br />

– neste stopp ble fengsel.<br />

Beskjeden fra øverste hold<br />

sa at han måtte utvises p.g.a.<br />

ulovlig virksomhet. En advokat<br />

satte seg straks i sving <strong>for</strong> å<br />

<strong>for</strong>hindre dette.<br />

I mens utnyttet David alle<br />

sjansene han hadde til å vitne.<br />

En av de første medfangene<br />

han traff var Ali fra Iran. Ali<br />

leste bestandig i sitt persiske<br />

nytestamente. Han <strong>for</strong>talte<br />

at hadde lest det seks ganger<br />

og hadde mange spørsmål<br />

til David. Endelig hadde<br />

han truffet noen som kunne<br />

gi svar! Hver dag kom Ali<br />

med en lang liste av dype,<br />

åndelige spørsmål. David var<br />

selvfølgelig glad <strong>for</strong> at han<br />

kunne være til hjelp, men det<br />

ble nesten litt <strong>for</strong> mye av det<br />

gode. Hvis han ville ha litt tid<br />

<strong>for</strong> seg selv, måtte han legge<br />

seg ned på senga og late som<br />

om han sov. Ali sa at han var<br />

klar til å ta imot Jesus, men<br />

ville først bare lese Det gamle<br />

testamente. Var det mulig at<br />

David kunne skaffe han en hel<br />

bibel? Dette lovte han, men<br />

kunne ikke få gjort noe mens<br />

han satt inne.<br />

Etter at jeg hadde lyttet til<br />

David <strong>for</strong>telle om den ene<br />

fantastiske opplevelsen etter<br />

den andre, sa jeg: ”Hvis vi<br />

hadde visst at du kom til å få<br />

det så fantasisk i fengselet, så<br />

hadde vi nok ikke bedt om at<br />

du skulle få slippe ut!”<br />

(Du kan selv høre David<br />

<strong>for</strong>telle på engelsk om sine<br />

opplevelser i fengselet: www.<br />

omnitube.org/ilm-2010-davidbyle.html)<br />

32 33 nr. 5 • mai 2010

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!