Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i ... - DFEF

Trenger 100 nye faddere
Fokus på prosjektet Livets Tre
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Arly Dale
Misjonær Turid Dahl
Stokland brenner
for å skape en lysere
framtid for 165 barn
fra slumområdet Vila
Estacao i forstaden
Mogi das Cruzes.
Skaper håp om
en lysere framtid
BRASIL: Siden 2002 har misjonær Turid
Dahl Stokland hjulpet fattige barn fra et
slumområde i Mogi das Cruzes. Fra en sped
start inne i selve slumområdet Vila Estacao
driver hun i dag et rikt arbeid ut fra et større
menighets- og skolesenter tre kilometer fra
slummen.
– Det var veldig positivt å flytte selve
prosjektet ut av slumområdet, dette fordi det
alltid var et sterkt åndelig, negativt trykk
der. Nå får vi barna bort fra kriminalitet
og rusmisbruk og inn i et sunt miljø, sier
misjonæren.
Hun har valgt slumområdet Vila Estacao med
omhu. Her bor det cirka 3000 mennesker,
hvor 2/3 er barn og ungdom.
– Nå er det slik at slumområdene innimellom
jevnes med jorden, og innbyggerne flyttes.
Men kommunen har gitt oss løfte om at dette
området, som er et av fire slumområder i
Mogi das Cruzes ikke skal røres.
I dag er 165 barn og ungdom knyttet opp
mot prosjektet Livets Tre og får gjennom
ukedagene livsviktig oppfølging.
– Vi får inn barna i 6-7 års alderen, fordi
vi ønsker å ha dem med oss så lenge som
mulig, for å forme dem. Fra 12-15 år blir
barna med i en tenåringsgruppe, hvor
de er på prosjektet to dager i uken, og
ellers får oppfølging gjennom forskjellige
kurs. De to siste årene har vi også hatt et
ungdomskurs for de fra 15-18 år – rett
og slett jobbforberedende kurs. Det kan
være alt fra data-, mekaniker-, sport og
temabasert undervisning i forhold til alder og
jobbønsker.
Fra mai måned av startes det også opp med
et keramikkurs over tre måneder.
– Vi har fått støtte fra et større brasiliansk
firma til å starte opp dette kurset, og
de betaler alle utgifter. Det betyr at 70
ungdommer fra 12-18 år vil få tilbud om å
delta. Til neste kurs håper vi å få noen av
foreldrene med. For meg er det en drøm å
jobbe mer mot foreldrene i slummen, ikke
minst lære dem et håndverk slik at de på sikt
kan få seg en inntekt. Derfor vil vi også i
bygget vårt i slummen ha kurs i matlaging,
smykkekunst og tekstilmaling. Målet er at
deltakerne på kursene får en begynnerpakke
som gjør at de kan komme i gang med
sitt eget lille firma. Hjelp til selvhjelp.
Til neste år vil flere av barna
som har fulgt prosjektet siden
starten være gamle nok til å ta
universitetsutdannelse. Disse vil motta
støtte fra prosjektet Livets Tre til å
fullføre disse studiene. Med høyere
utdanning vil det være store sjanser for
at de får seg bedre betalte jobber, og
dermed får mulighet til å skape seg en
positiv framtid – gode hverdager ute av
slummen.
– Gud har rett og slett lagt ned i mitt
hjerte en utømmelig kjærlighet for
dette folket, ikke minst for disse «Guds
sine minste». Når jeg kom ned så jeg
de store behovene, men også store
muligheter. En helhetstanke preger alt
vi driver på med; å bygge opp barna
til ånd, sjel og kropp. Ikke minst at de
kan lære Jesus å kjenne. Midt oppi alt
er vi bevisst på at vi ikke kan hjelpe
alle, men vet at noen kan hjelpe noen,
avslutter misjonær Turid Dahl Stokland.
Misjonær Turid Dahl Stokland står i en veldig rik tjeneste
blant slumbarn i Mogi Daz Cruses, en forstad til storbyen
Sao Paolo.
Fokus på prosjektet Livets Tre
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Arly Dale
BRASIL: Misjonær Turid Dahl Stokland
har helt siden hun reiste ut i 2002 hatt
mange støttespillere i Norge. 180 faddere
er i dag knyttet opp mot barna på prosjektet
Livets Tre, men grunnet høy prisstigning i
Brasil, og et ønske om å hjelpe flere barn
trengs det nå 100 nye faddere.
«Da jeg reiste ut i 2002 fikk du 100 reis
(den brasilianske valutaen) for 200 kroner.
I dag må du gi 350 kroner for 100 reis, noe
som nesten er en dobling. Mange ting har
bare på de to siste årene doblet seg i pris,
og dette har selvsagt gjort det vanskelig for
oss, sier Turid.
På grunn av valutaen og den høye
prisstigningen, har misjonen vært nødt til
å bruke andre midler for å få driften ved
prosjektet til å gå rundt. Og ikke minst har
det gått ut over vedlikeholdet på stedet.
– Den siste tiden har vi gått fra «hånd til
munn», noe som går ut over flere ting.
Blant annet skulle vi hatt mer penger til
vedlikehold av senteret. Eksempelvis sliter
vi veldig med dårlig drenering, og det er
ikke uvanlig at fotballbanen står under
vann ved kraftig regnvær.
Det ligger også tungt på misjonæren at
mange barn står på venteliste for å komme
inn på prosjektet, men mangel på midler til
utbygging av kjøkken og matsal, og ikke
minst for få faddere begrenser inntaket.
– Den dagen vi skal velge hvem som skal
inn på prosjektet, er for meg den verste
dagen i året. Sammen med psykologen,
og etter møte med familiene velger vi ut
de 6-7 åringene som skal tas inn. Ved vårt
siste opptak i januar var det 30 barn som
ikke fikk plass. Med flere faddere har vi
mulighet til å ta inn 200 barn. Målet er å ha
160 barn fra 6-12 år, resten av plassene må
vi ha til ungdommene fra 12-18 år.
Ønsket er å hjelpe flest mulig familier i
slummen.
– Vi har en regel som går på at hver
familie ikke kan ha mer enn tre barn på
prosjektet, noe som gjør at vi i dag hjelper
110 familier. Nå er ikke denne regelen uten
30 31 nr. 5 • mai 2010