Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i ... - DFEF

vann, og hugget seg ut brønner, sprukne
brønner, som ikke holder vann.»
Det er en ting som vi i sær må lede de
frafalnes oppmerksomhet hen på, nemlig
at Herren aldri forlater dem, men at de
forlater ham, og det også uten grunn. Han
sier: «Hva urett har deres fedre funnet hos
meg, siden de gikk langt bort fra meg»?
Er ikke Gud den samme i dag, som da du
først kom til ham? Har han forandret seg?
Menneskene er tilbøyelige til å tro at
det er Gud som har forandret seg, men
feilen er hos dem. Du frafalne, jeg vil
spørre deg: Hva urett har du funnet hos
Gud siden du har forlatt ham, og vendt
deg langt bort fra ham? Du har, sier
han, uthugget deg sønderbrutte brønner,
som ikke holder vann. Verden kan ikke
tilfredstille den nye natur. Ingen jordisk
brønn kan tilfredstille den sjel som er blitt
delaktig i den himmelske natur. Denne
verdens ære, rikdommer og fornøyelser,
vil ikke tilfredstille dem som etter å ha
gått bort fra den rette vei igjen alvorlig
søker etter det levende vann. Jordiske
brønner vil engang bli uttørret, om det
ikke skjer akkurat nå, og de vil ikke kunne
slokke åndelig tørst.
Fremdeles lever vi i det 32. vers: «Mon
en jomfru glemmer sitt smykke, en brud
sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i
dager uten tall». Det er den anklage Gud
retter mot dem. «De har glemt meg i dager
uten tall».
Hvor mange er det ikke som en gang har
levd i daglig samfunn med Gud, men nå
tenker mer på sine klær og pynt enn på
deres dyrebare sjel. Kjærlighet ønsker ikke
å bli glemt. Dere mødre, ville ikke deres
hjerter sønderknuses hvis deres barn forlot
dere uten noensinne å sende dere et brev
eller noe annet som tegn på at de elsket
dere? Og Gud klager over de frafalne,
likesom foreldre over deres elskede sønn
som er faret vill. Han prøver å få dem til å
vendte tilbake igjen og spør: «Hva har jeg
gjort deg siden du har forlatt meg»?
De ømmeste og kjærligste ord i hele
Bibelen er fra Gud Fader til disse, som
uten grunn har forlatt ham.
Se hvordan han dømmer dem med dette:
«Din ondskap tukter deg og dine frafall
straffer deg; kjenn da og se at det er ondt
og bittert at du forlater Herren din Gud,
og at frykt for meg ikke kommer over
deg, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes
Gud».
Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg har
sett hundrer av frafalne komme tilbake;
og jeg har spurt dem om de ikke syntes
det var ondt og bittert å forlate Herren. Du
skal ikke finne en virkelig frafallen, som
en gang har kjent Herren, uten at han vil
tilstå at det er ondt og bittert å vende seg
bort fra han. Jeg vet intet vers mer slående
enn Jer. 2;19. Det er så sant.
Betrakt Lot; fant han ikke ut at det var
vondt og bittert? Han var 20 år i Sodoma
uten å omvende seg. Han kom godt ut av
det med verden. Man ville sagt deg at han
var en av de mektigste og rikeste menn
i Sodoma. Men akk! Han styrtet dog sin
familie i fordervelse! Det er et ynkelig
syn å se denne gamle frafalne gå gjennom
Sodomas gater ved midnattstid for å
advare sine barn, men de var døve for
hans advarsel.
Jeg har aldri sett en mann og hustru
falle bort fra Gud uten at det har brakt
ødeleggelse over deres barn. De vil spotte
religionen og le av sine foreldre. Din
egen ugudelighet skal straffe deg, og din
avvikelse skal fordømme deg. Fant ikke
David at det var så? Betrakt ham når
han roper: «O, Absalon, min sønn, min
sønn..». Jeg tror det som brakte David
til angst å rope slik snarere var Absalons
fordervelse, enn det at han ble drept.
Fortsettelse i neste nummer
Visdomsord
av Bjarne Staalstrøm
MED GUD I HVERDAGEN: Er det
mulig å tro at Gud bryr seg med et
menneskeliv? Blant milliarder – at han
skulle bry seg om lille meg?
Det måtte være at han opprinnelig
har gitt menneskeheten et tema. Slik
den berømte fader Bach først med
en finger laget sin Fuge – og deretter
bygget opp en av verdens vakreste
komposisjoner. Utrolig fantasi av
harmonier og tonebølger, en hel
”klode” av de skjønneste skapninger
i nesten endeløse variasjoner – mens
teamet er der hele tiden.
Er det mulig at Gud har komponert
et partitur for menneskene? Ja, jeg
tror det. Teamet er så enkelt. Det
kan spilles ”med en finger”. De ti
bud – den lov Gud gav Israels folk
gjennom Moses på Sinai, er egentlig
alt menneskene behøver. Ut fra disse
budene kan kjærligheten frembringe
Har livet mening?
”Vårt liv er et partitur komponert av Gud. Personen er dirigenten som garanterer
utførelsen ved å dirigere orkesteret – vår kropp og sjel er tilstede under oppførelsen av
stykket. Komponisten lener seg frem mot dirigenten og oppmuntrer ham, hvisker i øret,
forklarer sine intensjoner for ham og hjelper ham å virkeliggjøre dem.” (Paul Tournier)
aldeles ubegrensede variasjoner – til et
absolutt etisk og moralsk fullkomment
liv. Guds kjærlighetstema er også
nedlagt i menneskets samvittighet!
Men hva gjør menneskene med
partituret? Menneskene har til alle
tider frenetisk spilt sitt liv etter andre
partiturer enn Guds. Det som skulle
ha vært en symfoni av skjønnhet og
samspill, har blitt til et kaos av lyder
uten sammenheng. I stedet for et
paradis av harmoni og velvære – har
konserten blitt et øredøvende bråk.
Verden kan til tider føles ganske
uutholdelig. Allikevel finnes det et
håp! Du kan selv gå tilside fra verden
– og inn i stillheten. Du kan lete fram
Guds partitur for ditt liv. Du kan være
ditt livs dirigent som i samarbeid med
komponisten stiller ditt instrument
(deg selv) så rent og riktig det lar seg
gjøre. Og hvis du lytter, vil du høre
at det også finns andre mennesker
som spiller i samme orkesteret – en
fullkomment harmonisk symfoni.
”For vi er hans (Guds) verk, skapt i
Jesus Kristus til gode gjerninger, som
Gud på forhånd har lagt ferdige for
at vi skulle gå inn i dem.” (Paulus)
Du skal bare spille din stemme –
være ansvarlig for ditt eget liv – til
komponistens ære.
Det er aldri for sent å begynne! Den
store verdenskomponisten er alltid
rede til å hjelpe den som vil lete
fram sitt ”noteblad”, for med usikre
toner å overgi sitt liv til kjærlighetens
skapende tjeneste.
Meningen med livet? Kjærligheten!
Det mente også noen av verdens
største filosofer.
Les 1. kor. 13.
OPPMUNTRING:
Den Hellige Ånds gjerning
Den Hellige Ånd:
Daniel Nilsen, tidligere forkynner i DFEF.
- Den utvelger (Apgj. 13,2)
- Den utsender (v. 3)
- Den innsetter eldste (20,28)
- Den gir vekst (9,31)
- Den gir kjærlighet (Rom. 5,5; 2. Tim. 1,7; Rom. 15,31)
- Den fører til hvile (Esaias 63,14)
- Den helliggjør (1. Pet. 1,2)
- Den taler (2. Pet. 1,21; Mark. 13,11; Åp. 2,7)
- Den gjør levende (Joh. 6,63; Esek. 37,1-6; Rom 8,11)
- Den utdeler nådegaver (1. Kor. 12,11)
- Den dømmer (1. Mos. 6,3)
- Den kaller (Åp. 22,17)
Det er også ved Den Hellige Ånd at
bruden blir uttatt, hvilket vi ser i 1.
Mos. 24 som forbilde. Ikke alene tar
den bruden ut, den leder henne til hun
møter Jesus.
Den er også hemmeligheten til
menighetens kraft, til å lyse, som
vi ser i Sak. 4,1-6. Det var denne
hemmelighet profeten ikke fattet før
engelen fortalte ham det, og det er den
samme hemmelighet som er ukjent for
mange troende i dag.
Ånden bevarer oss fra motløshet, for
Gud gav oss ikke motløshetens ånd
(2. Tim. 1,7).
Det står også at den ikke er verdens
ånd (1. Kor. 2,12). Men når den ikke
er det, bevarer den oss fra verdens ånd
og vesen.
- Den ransaker dybdene i Gud
(1. Kor. 2,10)
- Den er pantet på vår arv
(Ef. 1,14; 4,20)
- Vi kan volde Ånden sorg (Ef. 4,30)
- Den kan stås imot (Apgj. 7,51)
- Den kan bespottes (Matt. 12,31)
Den er sikkert med når menigheten
bortrykkes. Vi leser om Filip,
Apgj. 8,39 at Herrens Ånd rykker ham
bort, da han hadde døpt hoffmannen.
- Den utstyrer oss med kraft til tjeneste
i Åndens nye vesen (Rom. 7,6)
- Den kommer oss til hjelp i
bønnelivet (Rom. 8,26)
- Den er Troens Ånd (2. Kor. 4,13)
Den hjelper oss å tro.
Hvor Ånden råder er det frihet
(2. Kor. 3,17). Den hjelper oss å
beskue hans herlighet, så vi forvandles
(2. Kor. 3,18).
Men nå må jeg si som Hebreerne
11,32: «Hvorfor taler jeg lenger?
Tiden ville bli for kort for meg... »
Vi vil fordype oss i Guds herlige ord,
og la Ånden virke gjennom det. Guds
bekk er full av vann (Salme 65,10).
20 21 nr. 5 • mai 2010