Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i ... - DFEF

Ånd overbeviste, og da kunne hun ikke
vente. Hun måtte døpes med en gang og
det ble hun, i et badekar.
Folk søkte stadig mer av Gud, og en
av predikantene som virket der forstod
det, men han sa: «Jeg kan ikke føre dere
lengre». Etter et møte i et hjem i 1912
kom Ånden så mektig over forsamlingen
at flere falt på gulvet under Åndens kraft.
Da ringte Lars Hvinden til en ledende
broder i Oslo. Dette var noe nytt og han
ville vite om de trodde dette var fra Gud. I
Oslo forstod de situasjonen og fikk broder
Johan Kiserud fra Spydeberg til å reise
oppover. Han hadde tydningens gave.
Guds Ånd virket fortsatt mektig i møtene,
og mange ble døpt i Ånden.
Etter alt dette ble motstanden i bygda
veldig stor, og lokalavisen Hadeland skrev
om vennene som hadde bønnemøter i
skogen på vei til møtene, at de øvde seg.
Husmøtet ble for sterkt for
vertskapet
De holdt stadig møter rundt på gårdene
der folk møttes til sosialt samvær og Guds
ord, og under et slikt kaffeselskap blir
Broder Helmer Moger åndsdøpt. Dette
ble for mye for gårdens folk og vennene
ble kastet ut, men de fortsatte møtet hos
Moger. Det var et åpent hjem hos vennene
Moger og der ble det holdt mange
ettermøter. Broder Helmer fikk siden kall
og reiste som evangelist i mange år.
I perioden 1920-1940 var det fast
møtevirksomhet, og flere brødre besøkte
menigheten. Møtene var godt besøkt
og flere ble frelst. Samtidig opplevde
menigheten at stadig flere flyttet vekk
fra Vestre Gran, og ble med i andre
forsamlinger.
Under krigen var det på nytt vekkende
tider, mange søkte frelse. De troende
opplevde fornyelse og flere søkte sammen.
Tilbakegang og prøvelser
I årene etter krigen reiste mange av
de yngre ut fra bygda og flere av de
eldste gikk etter hvert hjem til Herren.
Menigheten skrumpet inn. Noen falt også
fra. Det var nå igjen en liten flokk som
trofast kom sammen til møtene. Som
ledende brødre etter Lars Hvinden fulgte
Erik Aaserud og Lars Fallang.
Det gamle bedehuset lå lite sentralt til
og ble etter hvert i dårlig forfatning og
vennene ble enige om å se seg etter en ny
tomt. Gud la alt til rette og i januar 1958
ble det første offeret opptatt til Betel.
Herren var med og i oktober 1964 ble
lokalet innviet.
Det blir vekkelse
Det var en prøvelsens tid som fulgte. Det
var få venner og liten søkning til møtene,
men under en møteserie i 1967 kom noen
frafalne tilbake. Høsten 1968 og våren
1969 økte lengselen etter mer fra Gud hos
den enkelte og i et spesielt møte søkte
nesten hele menigheten forbønn. Da
det ble klart at Evangelieteltet en del av
sommeren skulle stå på Vestre Gran steg
forventningene og vennene ba inderlig til
Gud for saken. Herren la alt til rette og
31. mai ble teltet reist. Etter en ukes møter
begynte vekkelsen å gi synlige resultater
i det flere søkte frelse. I møtene som
fulgte var det stadig noen som overga seg
til Gud, og hele bygdas oppmerksomhet
var rettet mot teltet. Etter tre uker ble de
første nyfrelste døpt i Randsfjorden. Det
hadde ikke vært dåp der siden før krigen
og folk stimet sammen i hundrevis for å se
på begivenheten. Møtene måtte fortsette
da Gud gjorde store ting. Teltet som først
var bestemt til å stå i tre uker ble stående i
sju. Det var stadig folk som lot seg døpe.
Motstanden i bygda var stor, men Guds
verk gikk frem.
Under et av de første møtene var
himmelen mørk og regntung. Det så
virkelig mørkt ut. Det virket håpløst at
folk skulle komme, men så dukket folk
opp fra alle kanter også fra andre bygder
rundt om. Det var spesielle møter.
Øystein Østerhus og Raymann Karslen
virket som evangelister i perioden teltet
stod på Vestre Gran.
Alle barna gikk på søndagskolen
Menigheten har i alle år drevet
søndagsskolearbeid. Det har vært brødre
og søstre opp igjennom tidene som har tatt
seg av dette arbeidet. De har vært trofaste
selv om antallet barn har vært skiftende.
Bare Gud vet resultatene og han vil lønne
den enkelte.
Søndagsskolen ble drevet til 1987 og
i perioder har alle barn i Vestre Gran
gått der på søndagskolen. Kirkeminister
Rigmor Aasrud er en av de som gikk på
søndagskolen der, og hun har i et intervju
gitt uttrykk for at søndagsskolen på Betel
har hatt betydning for hennes tro.
Høsten 1969 startet kvinnene med
søstermisjon. En gruppe på 15 samles om
ordet og bønnen. Det er samlinger som ble
til stor velsignelse.
I flere år stod menigheten som
støttemenighet for May-Lise og Gunnar
Standal og engasjementet for misjonen har
vært stort helt fra begynnelsen. Lars og
Ragnhild Fallang reiste til Kina i 1915 og
ble der til 1921. Eva Synnøve Støen reiste
til Grønland og virket der i ni år. Hun
ble frelst som 13 åring under vekkelsen i
1969.
Lars Fallang gikk hjem til Herren i
1968. Etter det har Einar Aaserud stått
som ledende eldste etterfulgt av Henrik
Aaserud.
Den siste tiden
Menigheten opplever tilbakegang. Stadig
flere flytter fra bygda. De blir med i
menigheter andre steder. Flere går etter
hvert hjem til Herren og noen faller fra.
Sakte, men sikkert skrumpet den trofaste
kjernen inn til en håndfull mennesker.
De som fremdeles lever er på
gamlehjemmet og Henrik og Berit
Aaserud har etter mange års tjeneste
måtte legge inn årene av helsemessige
årsaker. I januar 2010 blir lokalet solgt og
menigheten lagt ned.
I løpet av de hundre årene menigheten
har eksistert har det vært både oppturer
og nedturer, men Gud har vært med.
Vi ser tilbake og tenker på alle de som
menigheten har vært til velsignelse for. Da
kan vi si med sangeren «Det var nåde i fra
Gud den hele vei».
I neste nummer får du møte de nye
eierne, tidligere søndagsskolegutter av
bedehuset på Vestre Gran.
Prekenen / David Wilkerson
Tekst: Leif Frode Svendsen
Del 2/ 2
Fra innholdet:
- Preken ved
David Wilkerson:
”Den verdifulle perlen”
- Daniel Nilsen:
Den Hellige Ånds gjerning
- Lederskole
ved Reidar Gamst
PREKENEN: «Atter er himlenes rike likt
en kjøpmann som søkte etter vakre perler.
Da han så fant en meget verdifull perle,
gikk han bort og solgte alt han eide, og
kjøpte den». Matt. 13, 45-46
Hvem er kjøpmannen i denne lignelsen?
Det greske ordet her beskriver ham
som en reisende handelsmann. Denne
kjøpmannen var også en som undersøkte
eller testet varer. Med andre ord tjente
han til livets opphold med å vurdere
kostbare perler for deres kvalitet og
verdi.
Nå vet vi at Jesus er den verdifulle
«Atter er himlenes rike likt en kjøpmann
som søkte etter vakre perler. Da han så
fant en meget verdifull perle, gikk han
bort og solgte alt han eide, og kjøpte
den». Matt 13, 45 – 46.
Den
verdifulle
perlen
Alle har mer tro enn deg?
Jesus oppmuntrer alle dem som tror de
har så liten tro. Han sier: ”Har du tro som
et sennepskorn...” I Markus sier Jesus at
sennepskornet er mindre enn alle andre
korn. Kanskje er det holdningen du har til
eget kristenliv? Du tenker at alle andre har
større tro enn deg. Du har minst tro! Jesus
sier: ”Har du tro som et sennepskorn, kan
du befale et fjell å kastes i havet.”
Jeg er så glad for at troen ikke er en
religiøs øvelse, eller en prestasjon. Troen
kommer av forkynnelsen av Guds ord. Du
kan gjerne si at troen vokser når du lever
ut fra løftene Gud har gitt deg i Bibelen.
Tro handler ikke om deg, men heller om
Jesus – om Hans ord og løfter til deg.
Troen hander ikke om stress, men det
handler om å hvile i hans mektige løfter.
Når fjellet dukker opp i livet ditt? Hva
perlen som kjøpmannen finner. Han er
veldig verdifull, av uvurderlig verdi,
fordi kjøpmannen selger alle sine andre
eiendeler for å vinne ham. Mitt spørsmål
er, hvem var den opprinnelige eieren til
denne verdifulle perlen? Og hvorfor var
han villig til å kvitte seg med den?
Jeg tror vi finner betydningen av perlen
i Guds evige hensikter. Det er opplagt at
perlen tilhørte Faderen. Han eide Kristus
akkurat slik som en hvilken som helst
far eier sin egen sønn. Jesus er virkelig
Faderens mest verdsatte og aktede
eiendel.
gjør du? Du fokuserer på hvordan alle
andre ville taklet denne prøvelsen bedre
enn deg? Du har for liten tro til å takle
problemet. Nei; Jesus oppmuntrer deg:
Ikke fokuserer på deg selv, eller på andre.
Men fokuserer på Jesus og alle de løftene
han har gitt deg. Og før du vet ordet av
det, har du ved troen beseiret ”fjellet” i ditt
liv.
Mange kristne undervurderer seierskraften
i Guds ord. Gud befalte: Bli lys, og ut fra
intet – ut fra tomheten skapte Gud kun
ved sitt ord LYS! Like mektige er Guds ord
i vår tid. Midt i din store prøvelse kan Han
sende sitt ord til deg, til helbredelse og
utfrielse fra prøvelse (Salme 107, 20). Les
også Romerne 10, 8 – og bli oppmuntret.
Løsningen og utfrielsen på din prøvelse er
nærmere enn du tror.
16 17 nr. 5 • mai 2010