Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i ... - DFEF

Viet livet for
menigheten
Møte med trofaste veteraner
Tekst og bilde: Rose Høiland
Menigheten Betel
Vestre Gran er blitt lagt
ned og vi har truffet
de trofaste veteranene
Berit og Henrik Aaserud.
VESTRE GRAN: Hundre
år med historie. Det tar tid å
komme igjennom. Vi sitter
sammen i stua hos ekteparet
Aaserud. Det er med vemod
en ser tilbake på et helt
århundre. Nøkkelen til Betel
Vestre Gran er nå i hendene
på andre. Lokalet ser helt
annerledes ut nå som det har
blitt klubbhus, selv om den
eneste endringen foreløpig er
et klubbskilt der det pleide
å stå Betel. Vi vil fortelle
historien slik at folk skal
huske noe av det som faktisk skjedde på
Vestre Gran.
En vanskelig beslutning
For Henrik og Berit Aaserud har den siste
tiden vært tung og vanskelig. Noe av det
som ble vanskeligst, var at de stod igjen
alene og måtte ta avgjørelsen om å legge
ned menigheten. Savnet etter menigheten er
stort og de føler seg litt ensomme.
Ettertanken brer seg hos ekteparet som
tenker på tiden i menigheten. Var det
ting de kunne gjort annerledes? Det er en
tanke som stadig kommer, men allikevel
umulig å gjøre noe med nå, og vi lar det
stå ubesvart. Nå ble det slik. Et helt liv har
de vært med, og det føles rart at akkurat de
skulle bli de som satt igjen til slutt med den
tunge avgjørelsen å avslutte en 100 år lang
tjeneste. Det er en oppgave de ikke unner
noen.
Var med hele veien
Henrik ble frelst som 16 åring. Han
bøyde kne på stuegulvet hjemme under
et husmøte i 1943. Det var en tid med
vekkelse og fornyelse i menigheten. Berit
kom fra Harestua, men ble også frelst under
et møte på Vestre Gran før hun traff Henrik
og før hun visste at Vestre Gran skulle bli
hennes hjemsted i en hel mannsalder.
Sammen har de trofast vært med i
menigheten, helt siden de ble frelst. Møtene
på Betel var faste holdepunkter hele veien,
fellesskapet med andre kristne, bibel og
bønn. En søndag uten møte var utenkelig.
Nå må de reise langt for å komme på møte,
og det har de ikke helse til. Derfor sitter
de hjemme i stua og holder andakt, ber
for alle bønnebarna og klubben som har
kjøpt lokalet. Det har blitt en ny visjon for
ekteparet som inspirerer dem til å fortsette
å kjempe i troen.
Kanalen Visjon Norge har også blitt en
velsignelse for ekteparet.
Tilbakeblikk
Vi går igjennom håndskrevne ark med
vitnesbyrd fra en eldre dame som nå er
hjemme hos Herren. Hun var med helt
fra begynnelsen og vi snakker om alt
som har skjedd på Betel siden det startet
opp. Flere historier er muntre og glade.
Vi gleder oss over alle som i sin tid ble
døpt i Randsfjorden mens hele bygda så
på. Alle som ikke lot seg stoppe av lange
avstander, om de så måtte gå, så kom de på
møtene. Vi ser for oss toget til Oslo fullt av
søndagskledde mennesker som reiser ens
ærend til Oslo for å bli døpt av Nordquelle
i 1912. Og så var det han Helmer Moger
som blir åndsdøpt i et kaffeselskap. Alt
får oss til å smile, men samtidig er det litt
trist. Det nesten som å være i en begravelse
hvor man tar farvel med en kjær venn som
etter et langt og rikt liv, nå er hjemme hos
Herren. Jeg ser rundt meg og oppdager at
det ikke bare er mitt øye som er blitt fuktig.
Vi fylles med ettertanke, og takknemlighet
for det er mange gode vitnesbyrd som
kan fortelles. Betel har satt preg på en hel
bygd. Det som har skjedd der har blitt lagt
merke til på både godt og vondt. Alle har et
forhold til Betel, og derfor fikk menigheten
for noen år siden plass i Historielagets
bygdebok. Mye er blitt sådd av Guds ord
og ekteparet Aaserud har ingen planer om å
gi seg med bønnens tjeneste. Det er jo slett
ikke sikkert historien er ferdigskrevet enda.
Når et såkorn blir plantet i jorda dør det,
men kun for å spire og gro å gi liv til noe
nytt som får vokse frem.
Lang og tro tjeneste
Vi takker Berit og Henrik Aaserud for lang
og tro tjeneste i menigheten på Vestre Gran.
I medgang og motgang har dere trofast
samlet vennene på Betel. Det har ikke vært
forgjeves og Gud er den som ser og kjenner
alt. Han er rik i sin nåde mot oss. Gud
velsigne dere.
KOSELIG BESØK: DGBs medarbeider, Rose Høiland tok med seg sine foreldre, Elisabeth og Øyvind Antonsen på besøk til Berit og Henrik.
Vekkelsen kommer til Vestre Gran
Et historisk tilbakeblikk
Tekst: Rose Høiland
Da broder Helmer
Moger ble døpt i Den
Hellige Ånd, ble det for
mye for gårdens folk, og
vennene ble kastet ut.
Betel Vestre Gran
1910–2010
VESTRE GRAN: Høsten 1910 gikk det
en vekkelse gjennom den lille bygda
på Vestre Gran i Oppland fylke. Mange
mennesker blir frelst. Vekkelsen varte til
1912 og det var flere evangelister som
virket på Gran i den tiden. Det ble holdt
møter overalt, i hjemmene og på det første
menighetslokalet som Broder Hegh kjøpte
i 1910.
Det blir sagt at Guds Ånd var så mektig
i møtene at brødrene bare gikk mellom
benkeradene og la hendene på folk som falt
på kne. På lørdagskveldene var det spesielt
vitnemøte for de troende og da var lokalet
stappfullt.
I 1912 begynte de troende å bli åndsdøpt.
Folk kom viden fra gående og syklende.
Mange venner fra Harestua og Lunner,
kom også. Lars Hvinden stod som ledende
broder fra begynnelsen og hos han bodde
predikantene.
Vekst og fremgang
Som et resultat av åndsvekkelsen fikk
folk etter hvert øynene opp for dåpen, og
flere reiste inn til Oslo og lot seg døpe
av Nordquelle i Torggaten 7. Senere
ble mange døpt i Randsfjorden og
Grorudstjernet. En eldre dame ved navn
Ingeborg var til å begynne med en iherdig
motstander av dåpen, men Den Hellige
14 15 nr. 5 • mai 2010