Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i ... - DFEF

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 5 • mai 2010 • Årgang 106 

Barna får egen barnehage 

under årets Sommerstevne i 

Drammen. 

LES MER SIDE 12 - 13 

Berit og Henrik Aaserud har 

trofast over mange år tjent 

Herren på Vestre Gran. 

SE MER SIDE 14 - 17 

Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn 

i slumområdet Vila Estacao i Mogi das Cruzes i Brasil. 

Foruten arbeidet som snekker 

leder han en menighet med 

over 500 tilhørige. 

LES MER SIDE 34 - 35 

“Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, 

at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.” 1. Johannes 4, 9

Minneord Øystein Østerhus 

de fleste av våre misjonsfelt. 

Øystein Østerhus ble født 31. juli 1947 

i Eydehavn og døde langfredag 2. april 

2010 på Gran Sykehjem etter en tids 

sykeleie. 

Vi kan vel også si at han ble født inn i 

De Frie Evangeliske Forsamlinger. 

Foreldrene var med i menigheten DFEF, 

Eben Eser i Eydehavn. Øystein mistet 

tidlig sin mor noe som gikk svært inn på 

ham. 

Han ble tidlig omvendt og fant sin plass 

i menigheten sammen med stort sett 

bare eldre troende venner. Han begynte 

med en gang å vitne om Jesus og han 

fortalte meg at predikant Frank Hansen 

fikk ham med seg på møter i Sande i 

Vestfold første gang da han var 18 år. 

Øystein Østerhus gikk på 

Helgelsesforbundets bibelskole Gøtabro 

i Sverige og fikk på den måten gode 

kontakter der. Han reiste derfor en 

periode på møter i Sverige sammen med 

Frank Søgaard. 

Jeg fikk gleden av å reise sammen 

med Øystein i 13 år. Vi begynte med 

teltmøter på Hadeland sommeren 1969 

og fortsatte siden med møtekampanjer, 

teltmøter og leirer helt fram til han ble 

forstander i Drammen i 1982. 

Teltmøtene på Vestre Gran og Brandbu 

sommeren 1969 ble uforglemmelige 

tider med sterke møter. Under en 

dåpshandling i Randsfjorden var mer 

enn 400 mennesker samlet, betydelig 

mer enn de kunne samle på fotballbanen 

ble det sagt. 

Jeg glemme heller ikke tiden som 

bibellærere sammen med Øystein 

under juniorleirene på Oven. Sammen 

fikk vi være med på flere leirer, noe 

som har satt varige spor i mange unge 

menneskers liv. 

Sammen opplevde vi vekkelsestider 

både her i Norge og siden i Sverige. 

Etter hvert ble vårt virkefelt utvidet 

og vi besøkte våre misjonsfelt i Brasil, 

Argentina og Grønland, som fikk en 

stor plass i Øysteins hjerte. 

Øystein dro til USA en periode og 

fikk der en sterk opplevelse av Den 

Hellige Ånds kraft og utrustning. 

Møtevirksomheten vår ble etter dette 

preget av hans sterke åndsopplevelse. 

Flere ble omvendt og mange ble 

helbredet og fylt med Den Hellige Ånd. 

Øystein Østerhus markerte seg med sitt 

sterke misjonsengasjement og ble valgt 

inn i DFEFs Misjonsutvalg i 1982. Der 

gjorde han en stor innsats for misjonen 

gjennom mer enn 20 år. 

Han var også formann en periode og 

var fremdeles medlem i Misjons- og 

hjemmeutvalget ved sin død. Som 

medlem av Misjonsutvalget besøkte han 

Han var også forstander i flere av våre 

menigheter blant annet Drammen, Oslo 

og Stavanger. 

En sterk Kristusforkynnelse ble noe 

av hans varemerke, og mange av våre 

menigheter fikk gleden av å høre hans 

bibelske og brennende budskap om 

Guds hemmelighet – KRISTUS. 

Han var også en periode redaktør av 

DFEFs organ Det Gode Budskap. Han 

representerte vår bevegelse i mange 

fora som f. eks. Hjelp Jødene Hjem, 

Grønlandsmisjonen og Global Info, hvor 

han også var leder i 2 år. 

Han var en stor Israelsvenn og hadde 

mange turer dit som reiseleder, også 

sammen med sin kone Grete. 

Vi synes alle han gikk bort så alt for 

tidlig, men han fikk utrettet enormt mye 

på den korte tiden og han brant hele 

tiden for Guds sak og for sjelers frelse. 

Bare himmelen kan vise oss hvor mye 

han har betydd for De Frie Evangeliske 

Forsamlinger og for tusener av 

mennesker han forkynte ordet til. Han 

blir vanskelig å erstatte, men vi tror at 

menighetens store Herre vil kalle nye 

unge mennesker til tjeneste og utruste 

dem. 

Våre tanker går til Grete, barna og 

barnebarnet som har mistet en kjær 

ektemann, far og bestefar så alt for 

tidlig. La oss be for dem! 

Vi vil bevare hans gode minne og takker 

Gud for hans rike tjeneste. 

Raymann Karlsen 

Hjemme hos Herren 

Vi lyser fred over Øystein Østerhus sitt gode minne. 

MHU stiller seg i rekken av de som sørger over Øystein 

Østerhus sin bortgang. Men vi sørger ikke som de som ikke 

har håp, for vi vet at broder Øystein er borte fra legemet og 

hjemme hos Herren. Våre tanker går til Grete og barna Simon, 

Thomas og Hanne, som sitter igjen med savnet og lengselen. 

For DFEF Misjons- og hjemmeutvalg 

Misjons- og hjemmesekretær Bjørn Olsen 

DFEFs adelsmerke i forkynnelsen 

DFEFs adelsmerke i 

forkynnelsen, midt i en 

ellers rik og nødvendig 

forkynnelse. 

Øystein Østerhus 

hilsen til 

Forkynner- og 

lederkonferansen 

Betania 

Kristiansand 2010 

KRISTIANSAND: Under Forkynner- og 

lederkonferansen i Betania Kristiansand i 

februar, leste forkynner Olav Dahl opp en 

hilsen fra Øystein Østerhus. En siste, og 

vennlig hilsen fra en av DFEFs markante 

forkynnere: 

Og det handler om adelsmerket knyttet 

til ”den iboende Kristus”. La oss gå til 

Johannes evangeliet der Jesus underviser 

om dette tema. 

”Jesus svarte og sa til ham: Om noen 

elsker meg, da holder han mitt ord, 

og min Far skal elske ham, og vi skal 

komme og ta bolig hos ham.” Senere i sin 

avskjedstale sier Jesus: ”Og den herlighet 

du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de 

skal være ett, likesom vi er ett.” Joh 17, 

23: ”Jeg i dem og du i meg, for at de skal 

være fullkommen til ett, for at verden kan 

kjenne at du har utsendt meg og elsket 

dem, likesom du har elsket meg.” Vers 24: 

”Far jeg vil at de som du har gitt meg, 

skal være hos meg der jeg er, for at de 

skal se min herlighet, som du har gitt meg, 

fordi du elsket meg før verdens grunnvoll 

ble lagt.” Samværet med Sønnen 

handler nok i sin ytterste konsekvens om 

himmelen, men i troens verden også her 

og nå. 

Det er vel ikke usannsynlig at Paulus var 

kjent med Jesu avskjedstale. 

Paulus hadde en helt spesiell bønn for 

menigheten i Efesus, og kanskje det er 

menigheter også i dag som ville hatt godt 

av samme omsorgsfulle forbønn: ”At 

Kristus må bo ved troen i deres hjerter for 

at dere rotfestet og grunnfestet i kjærlighet 

sammen med alle de hellige kan være i 

stand til å fatte hva bredde og lengde, 

høyde og dybde her er og at dere må 

kjenne Kristi kjærlighet som overgår all 

kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds 

fylde” (Ef 3, 17-19). 

For når vi særlig i Filipperbrevet får 

et innblikk i hvordan Paulus utreder 

dette med den ”iboende Kristus”, etter 

å ha forklart sitt personlige forhold 

til jødedommen, kommer han til: 

”Kristusmysteriet, den iboende og vi i 

Ham” Fil 3,8-: ”Ja, jeg akter i sannhet 

alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus 

Jesus er så mye mer verd. For hans skyld 

har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, 

for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet 

i ham, ikke med min egen rettferdighet, 

den som er av loven, men den jeg får ved 

troen på Kristus, rettferdigheten av Gud 

på grunn av troen, så jeg kan få kjenne 

ham og kraften av hans oppstandelse og 

samfunnet med hans lidelser, i det jeg blir 

gjort lik med ham i hans død – om jeg 

bare kunne nå fram til oppstandelsen til 

de døde!” 

Det vi prøver å si noe om her blir 

av Paulus selv kalt ”en tidligere 

hemmelighet”. Denne hemmelighet har 

vært skjult fra evighet av og gjennom alle 

slekter, nå er den blitt åpenbart for hans 

hellige. For dem ville Gud kunngjøre 

hvor rik på herlighet denne hemmelighet 

er blant hedningfolkene, det er ”Kristus 

i dere, håpet om herlighet”. Uten dette 

Kristushåpet ville evangeliet vært 

avstumpet. For oppstandelsen er jo selve 

kroningen på vår frelse. 

Kanskje et av de mest sentrale bibelvers 

vi har etter Paulus er dette: ”Jeg er 

korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke 

lenger selv, men Kristus lever i meg.” 

Spørsmålet reiser seg – synes jeg. Er 

det to helt adskilte liv Paulus her taler 

om, eller har de i det minste en rekke 

tilknytningspunkter? ”Det liv jeg nå lever 

i kjødet, det lever jeg i troen på Guds 

Sønn, han som elsket meg og gav seg selv 

for meg.” 

Og når jeg tenker på de mange sider 

ved evangeliets forkynnelse, så slår det 

meg blant annet viktigheten av at vi får 

bevart tonen og nøden for ufrelste sjeler. 

Full åpenhet for nådegavefunksjoner. Og 

hjertenød for bønnebarn. Det er veldig 

viktig også her i denne sammenheng å 

understreke Israel – folket og landet i 

Bibelen. Og å gi ”Jesu komme i skyen for 

å hente sine” plass i forkynnelsen. 

Venner, stillingen i Kristus er en 

fullommen stilling på lik måte som den er 

mellom Faderen og Sønnen. Det er Kristus 

i meg som legitimerer at jeg kan bekjenne 

meg som kristen. 

Vi kan ikke finne belegg i Bibelen at ved 

å slutte med enkelte vaner og starte med 

nye livsrutiner, så kan jeg etter hvert 

kalle meg en kristen. Det fins heller 

ikke noe i Skriften som skulle tilsi at en 

liturgisk handling gjør meg til et Guds 

barn. Nei, av nåde frelses vi ved tro, når 

Jesus kommer inn i hjertet. Men vi tror 

fremdeles på gjenfødelsen ved sannhetens 

ord, den uforgjengelige sæd. Så kan vi da 

ikke komme forbi, at det er den som tror 

som blir tilregnet Kristi rettferdighet. Så 

vil det da også være slik at Kristus er i 

oss, så er vi i ham. Dette handler om vår 

stilling som troens folk. 

Ellers er jeg mer og mer litt opptatt av 

den diakonale siden i menighetslivet 

– omsorgen for hverandre. For under 

den senere tids sykdom har jeg nettopp 

erfart at Guds omsorg er kommet til meg 

gjennom mennesker som på ulikt vis 

har tatt kontakt. Bibelen er sterk på at vi 

skal ta oss av hverandre både som Kristi 

lemmer og hverandres lemmer. ”For når 

ett lem hedres, da gleder vi oss, og når 

ett lem lider, så lider vi med de andre. 

Så er det da et privilegium å få være 

med å bære hverandres byrder. Og på 

den måten oppfylle Kristi lov (det doble 

kjærlighetsbudet).” Rom 13,10 

Det budet som gjør at Steintavlene settes 

ut av kraft. Jeg har et bestemt inntrykk 

av at de færreste kristne i Norge er særlig 

opptatt med vår stilling i Kristus eller for 

den slag, vår tilstand i verden. For å bli 

antatt i himmelen er det jo vidunderlig 

godt å vite at det er den frelse som av 

Gud har ordnet – utenom oss – uavhengig 

av oss som er billetten til himmelen. 

Golgataverket er fullbrakt og det holder. 

(undertegnet: Vennlig hilsen Øystein) 

2 3 nr. 5 • mai 2010

Rikdommen i Kristus 

Historiske glimt 

Bildet 

På bildet denne gangen ser du kinesiske 

medarbeidere og troende som stod sammen 

med misjonær Kristofa Brundtland. Dette er 

virkelig en historisk skatt, for en vet ikke så mye 

for denne Brundtland. Men fra historiske kilder 

vet vi at denne damen stod i flere vekkelser på 

blant annet Vestlandet. Har du info om denne 

Brundtland? Ta kontakt med redaktøren. 

Leder ved redaktør 

Leif Frode Svendsen 

I forkynnelsen 

må det komme 

klart fram at våre 

unge trenger å 

bli født på ny. Det 

handler om å bli 

nye skapninger i 

Kristus Jesus, ja; 

om å begraves 

med Kristus, 

for å bli reist 

opp til et nytt 

oppstandelsesliv. 

Øystein Østerhus har i en mannsalder 

vært en sentral personlighet i De Frie 

Evangeliske Forsamlinger. Han har 

trofast tjent Herren som evangelist, 

pastor, redaktør i Det Gode Budskap, som 

medlem i det gamle Misjonsutvalget, og 

dagens Misjons- og hjemmeutvalg. Han 

har besøkt de fleste av våre misjonsfelt og 

hadde godt kjennskap til det meste som 

skjedde i bevegelsen. Det er et veldig stor 

tap for DFEF at han har gått bort – bare 62 

år gammel. 

Det er ikke tvil om at Øystein opplevde 

mye urett gjennom sin tjeneste. Spesielt i 

begynnelsen møtte den unge forkynneren 

mye motstand – ofte urettferdig motstand. 

Ja, Øystein ble virkelig ikke spart 

for prøvelser og urett, med de mange 

personlige kampene det må ha medført. 

Imponerende er det at han holdt sitt hode 

hevet, ikke lot seg prege av bitterhet, men 

trofast holdt fram Guds ord. Til det siste 

var han aktiv som forkynner, og avsluttet 

i fjor sommer en mangeårig tjeneste som 

pastor i Evangeliehuset i Stavanger. 

Som ny, ung forkynner i bevegelsen 

var Øystein Østerhus en god støtte for 

undertegnede. Han var åpen og vennlig 

– og lett å få kontakt med. Ved sin 

inkluderende væremåte var han et stort 

forbilde. Han kommer til å bli savnet. 

Øystein Østerhus var en av mange i 

sin generasjon som ble reist opp som 

forkynnere i DFEF. På mange måter er 

majoriteten av våre forkynnere fra 50 til 

65 år. I generasjonene som har fulgt, har 

rekrutteringen av nye forkynnere gått 

sterkt tilbake. Ja, det er ingen overdrivelse 

å si at bevegelsen om noen år kan ha stor 

mangel på forkynnere og ikke minst – 

pastorer. 

Bønnen må bli at Gud igjen kan reise 

opp unge mennesker, med samme brann, 

iver og trofasthet i tjenesten som Øystein 

Østerhus. 

Første skritt i forhold til å rekruttere flere 

tjenere til arbeidet i Guds rike, ligger i 

at unge mennesker ikke bare må få en 

intellektuell, teoretisk tilnærming til 

kristentroen. Vi trenger å se ungdommer 

forvandlet av Guds kraft. I forkynnelsen 

må det komme klart fram at våre unge 

trenger å bli født på ny. Det handler om å 

bli nye skapninger i Kristus Jesus, ja; om å 

begraves med Kristus, for å bli reist opp til 

et nytt oppstandelsesliv. 

Ikke minst må vi gjennom forkynnelsen 

holde fram dåpen i Den Hellige Ånd. De 

unge trenger å oppleve OVERNATURLIG 

KRAFT i sine kristenliv, hvor de blir 

utrustet til å være vitner for Jesus. Ord 

er det nemlig nok av i våre dager, men vi 

trenger KRAFTEN. 

Ut fra Apostlenes gjerninger, og ikke 

minst flotte biografier om rikt utrustede 

Guds menn og kvinner, forstår vi at dåpen 

i Den Hellig Ånd stod sentralt. 

Det kan virke som, i lys av historien, at 

DFEF alltid har hatt mange ungdommer 

i sine rekker. Grunnlaget for å rekruttere 

nye forkynnere og ikke minst misjonærer 

skulle derfor ligge godt tilrette. Mer enn 

noen gang trenger disse unge å oppleve 

Guds kraft til frelse og Guds kraft til 

tjeneste. Og ikke minst er det mange 

oppover i generasjonene som trenger å bli 

døpt i Den Hellige Ånd. 

Akkurat Øystein Østerhus var en 

forkynner som holdt dette fram i sin 

gjerning, ja, det var sentralt i hans 

forkynnelse. Og den beste måten vi 

kan hedre hans minne på, er å ta over 

stafettpinnen og bringe videre det samme 

budskapet om rikdommen i Kristus. 

At man aldri utlegger andres 

ord og handlinger i den beste mening. 

At man alltid holder et givet løfte. 

At man er ærlig i sin 

forretningsinngåelse. 

At man lukker sitt øre for bagateller. 

48 år siden, 1. mai 1962 

På et av de stedene jeg virket, for 

en tid siden, var det delte meninger 

om hvordan 1. Kor. 14, 27-28 skulle 

forstås. Saken gjaldt om det skulle 

være to eller tre som talte i tunger etter 

hverandre og en tydet det og dermed 

ikke mer tungetale i det møtet. 

En annen forståelse var om det etter 

en slik serie kunne fortsettes med flere 

serier på to eller tre og en tydet. Den 

vanlige mening er, som kjent, at det er 

nok med en slik serie i et møte. 

Paulus forsøker å forklare om de 

åndelige nådegavers oppgave i 

menighetens samlinger, både i 

1. Kor. 12 og 14. 

104 år siden, 1. mai 1906 

Hva man aldri angrer på 

At man hører før han dømmer. 

At man viser baktaleren døren. 

At man ber om unnskyldning når en 

har feilet 

At man har medfølelse med det 

forkomne. 

Han plasserer de åndelige gavene i 

den rekkefølge de er mest nyttig til 

forsamlingens oppbyggelse og ikke 

i den utstrekning de er lystbetonte. 

Skulle tungetalen få en så bred plass 

i et møte som flere serier med to og 

tre tungetalere og tydning, ble det 

liten eller ingen plass for noe mere. 

Paulus gir en svært allsidig og variert 

møteplan. Han nevner blant annet: 

Profetisk tale, lære, sang (salme) 

og åpenbaring. Når dertil kommer 

vitnesbyrd og bønn som vi har som 

faste poster, for det meste, skjønner 

vi at det godt kan greie seg med en 

serie tungetale og tydning... La meg til 

slutt avslutte med 1. Kor. 14: «Derfor 

brødre, streb etter å tale profetisk og 

hindre ikke noen i å tale med tunger, 

men la alt skje sømmelig og med 

orden». G. Iversen. 

(forkortet) (dessverre er ikke dette noe 

problem i våre forsamlinger lenger... 

(red.)) 

Forrige nummer: Evy Breimoen Gunvaldsen 

skriver om bildet i forrige nummer: Bildet viser en 

julefest fra en ”svunnen tid” er fra Arken Sira, ved 

Flekkefjord. Søndagsskole lærerinnen heter Ruth 

Breimoen. Gift med min onkel, Toralf Breimoen. 

Tror bildet er tatt en gang på 1970-tallet. 

26 år siden,15. mai 1984 

«Det skal være en hersker over menneskene – 

en rettferdig – en hersker i gudsfrykt; han skal 

være lik morgenens lys når solen går opp, en 

morgen uten skyer, når ved solskinn og ved 

regn gresset spirer fram fra jorden.» 

2. Sam. 23, 3-4 

Det er ennå en gang vår over Norge. Kulde 

og snø er snart glemt for et overdådig utbrudd 

av liv alle vegne; blomster i et fantastisk 

fargespill, krokus, blåveis, liljer og hvitveis 

og alle de andre. Fuglesang fyller muntert 

og melodiøst skog og lier. Sol og varme 

skaper vekst og trivsel ved underlige kjemiske 

prosesser i den svarte jorden. 

Og midt i all denne vårlige herligheten, finnes 

det millioner av mennesker med stivfrosne 

hjerter. Vi vil rope det ut: Også for hjertenes 

frosne marker, har solen stått opp. Jesus 

lever! Han er Guds hjertesol med varmende 

og livsgivende stråler av kjærlighet, frelse og 

omsorg. Du må bare slippe solen inn! 

«Du kommer, Jesus til meg inn 

og så er solen tendt; 

da flykter skyggen fra mitt sinn 

og hvert et savn er endt.» 

Schibboleth 31 

4 5 nr. 5 • mai 2010

FAMILIEN: Familien MacGregor under 

barnevelsignelsen på Oasen 

Mirjam og Matt sammen med barna Haley 

4 1/2, Leah 3 år og Hanna 4 mnd. 

KALD, MEN FRIGJØRENDE DÅP: 

Matt blir døpt på Langevann, 

hvor pastor Reidar Gamst foretok 

dåpshandlingen. 

Kiropraktor og 

miljøarbeider Matthew 

For litt mer enn åtte måneder siden kom Matt McGregor til Norge 

sammen med familien sin. Matt er kiropraktor og fikk seg jobb på 

Revetal. Kona Mirjam er norsk, og til tross for et stort ønske om å 

arbeide med misjon var planen å gjøre Norge til base og samtidig få 

den forberedelsen de trengte. 

Portrettet / Matt McGregor 

Tekst: Rose Høiland 

Foto: Kraftskolen SBI 

REVETAL: Familien havnet på Revetal 

fordi det var der Matt fikk jobb, men 

han hadde problemer med å forstå hva 

de gjorde der ute på landet. Skulle de 

ikke til Norge for å bli forberedt til 

videre tjeneste? Hvordan skulle det 

kunne skje her? Via sine første pasienter 

(undertegnede) fikk han høre om SBI, et 

ressurssenter i hjertet av Re kommune. 

Han dro raskt dit for å finne ut mer, og 

snart ble familien med i menigheten og 

involvert i aktiviteter rundt bibelskolen. 

– Det å finne ut om dette stedet, ble en stor 

bekreftelse på at vi var på rett sted. Her 

kunne vi få være med i en menighet, og 

samtidig få den forberedelsen vi trengte, 

sier Matt 

Oppvekst i California 

Matt vokste opp i et kristent, men strengt 

religiøst hjem i California. I menigheten 

preget ritualer og rutiner gudstjenestene. 

– Det var utrolig kjedelig og monotont. 

Jeg visste jeg var kristen, men jeg visste 

ikke hva det betydde. Jeg var mest redd 

for å komme til helvete om jeg ikke gjorde 

det jeg burde, sier Matt. 

Som 18 åring ble han invitert til en 

baptistmenighet. Overraskelsen var stor da 

han så unge mennesker som priste Gud og 

som faktisk var der frivillig. 

– Hele barndommen hadde jeg visst at 

Gud var der og at han hørte bønn, men jeg 

hadde ikke noe personlig forhold til han. 

Nå ble jeg utfordret og jeg innvidde livet 

mitt til Jesus. Livet mitt ble forandret. 

Jeg var stolt av å være en kristen, delte 

troen min med andre og deltok på møter 

i mange forskjellige menigheter eller 

kristne grupper. Jeg identifiserte meg med 

alle. 

Familien syntes derimot det var vanskelig 

å akseptere at han ikke lenger ønsket å gå i 

menigheten han vokste opp i. 

«Det finnes ingen menigheter i 

Australia» 

Etter å ha fullført utdannelsen som 

kiropraktor tok Matt et drastisk valg. 

Han flyttet til Australia hvor det var flere 

jobbmuligheter som kiropraktor. Noen 

fortalte ham at det ikke fantes menigheter 

der. Det gjorde Matt litt engstelig, for 

han følte han virkelig trengte det kristne 

fellesskapet. Han ba over saken, og kjente 

fred. Det skulle vise seg at Australia hadde 

mange menigheter, og byen han havnet 

i ble kalt «city of churches» (byen med 

mange menigheter). Utenfor klinikken 

hvor han jobbet stod det minst ti ulike skilt 

som viste vei til forskjellige menigheter. 

– Gud hadde hørt min bønn, og det føltes 

som hans humoristiske måte å si i fra på. 

«DTS forandret livet mitt» 

I Australia blir Matt med i en menighet, 

og kom i kontakt med Ungdom i 

Oppdrag og møter blant annet mange 

nordmenn som skryter av sitt hjemland. 

Da han bestemmer seg for å gå på 

Disippeltreningsskole, falt valget på 

Norge. 

Å virkelig sette fokus på Gud, gjorde 

DTS i seg selv livsforvandlende. Men 

det var mer som skjedde der. Matt møtte 

Mirjam. Ett år etterpå skulle de gifte seg 

og returnere til Australia hvor Matt hadde 

en jobb som ventet. 

Dessuten fikk Matt reise til Kina hvor 

han fikk en smak av misjon, og stadfestet 

sitt kall. Midt under SARS-utbruddet 

bestemte skolen seg for å reise til tross 

for mange advarsler. I utgangspunktet 

var ikke Matt spesielt interessert i å reise. 

Han var overbevist om at han ikke kom 

til å like Kina. «På flyturen ned jobbet 

Gud med min negative holdning og siden 

kunne jeg møte Kina på en helt ny måte til 

tross for mange fæle ting jeg var vitne til. 

Jeg ønsker virkelig å kunne reise tilbake 

dit. Det er så mange behov, og det jeg aller 

helst vil, er å kunne hjelpe mennesker.» 

I vår reiser Matt igjen til Kina sammen 

med elever på SBI. 

Endelig døpt! 

Selv om han hadde en sterk 

frelsesopplevelse var det en sak som Matt 

ikke hadde fått orden på, nemlig dåpen. 

Han ble døpt som barn, og da han tok imot 

Jesus tenkte han ikke så mye over det. 

Mange spurte: Er du døpt? 

– Jeg svarte alltid ja, for jeg var jo det som 

spedbarn. Det var full neddykkelse slik 

menigheten praktiserte det. 

Men noe «skurra». Ved en anledning i en 

husgruppe hadde temaet kommet opp og 

da vennen skjønte han ikke var døpt hadde 

han tatt han med seg på kjøkkenet og tatt 

vann over hodet hans og «døpt» han. Det 

føltes jo bare rart. 

– Jeg hadde jo et nært forhold til Gud hele 

tiden. Det var ikke det. Jeg ønsket bare å 

bli døpt på en normal måte. 

I høst ble det endelig løsning. Reidar 

fikk høre det, og kort tid etterpå ble det 

utendørs dåp for en californisk australier, i 

november. 

– Dåpen har mer enn noe annet gitt 

meg fred. Jeg har fått fred i sinnet. Det 

anbefales. Dagen etter jeg ble døpt så jeg 

på God TV hvor det var en som prekte 

over viktigheten av å døpe seg etter at 

man blir frelst. Det at jeg ble døpt som 

barn hadde ikke noe med meg å gjøre. Å 

døpe seg er en personlig beslutning. 

Mange bønnesvar 

– Hele livet har Gud vært der og han har 

hørt bønn. Jeg har sett at Gud har ledet 

meg og vist meg hva jeg skal gjøre. Han 

har stadfestet for meg at han har vært der 

gjennom alt. Da jeg var tolv år hadde jeg 

en nabo på 85 år. Han eide et gammelt 

teleskop. Jeg ville så gjerne låne det, og 

ba på mine knær. Litt motvillig og med 

streng beskjed om å være veldig forsiktig 

fikk jeg det med meg hjem. 

Jeg var så forsiktig som jeg bare kunne, 

men jeg hadde en stor St. Bernard hund 

som ved et uhell fikk veltet teleskopet. 

Linsa knuste. Det føltes som verdens 

undergang. I flere dager gikk jeg med 

vondt i magen. Jeg var livredd og jeg lurte 

på hva jeg skulle si. Til slutt bestemte jeg 

meg for å gi mannen alle pengene mine og 

tilby meg å jobbe for han hver eneste dag. 

Jeg ba til Gud om hjelp. Jeg opplevde at 

han sa: 

«Slapp av, jeg tar meg av det». 

Skjelvende fikk jeg endelig mot nok til å 

gå til mannen med det ødelagte teleskopet. 

Han skjønte hva som hadde skjedd med en 

gang han så meg. Da han så den ødelagte 

linsa sa han at det var jo ingenting. Vi 

dro på butikken og kjøpte ny linse til tre 

dollar. Det jeg hadde trodd var verdens 

undergang viste seg å være en bagatell. 

For meg var det bare et bevis på at GUD 

er VIRKELIG. 

6 7 nr. 5 • mai 2010

Aktuelt 

Synspunkt: 

Liv Kjersti Skjeggestad, 

generalsekretær 

i Menneskeverd 

2 i timen; 44 hver 

dag — totalt 16.073. 

Det er antallet 

svangerskap som ble 

avbrutt i Norge anno 

2008, en økning på 

over 900 fra året før. 

AKTUELT SYNSPUNKT: Aborttallene 

stiger. Det skjer til tross for handlingsplaner, 

seksualundervisning, god tilgang på 

prevensjon og på angrepiller. Ikke siden 

1989 har aborttallene vært så høyre, og de 

siste 5 årene har antallet steget fra 14.000. 

Behov for kunnskap. 

Alle politiske partier og helsemyndighetene 

er enige i at antallet aborter bør reduseres, 

men det foreligger fortsatt svært lite 

forskning på hvorfor kvinner velger å 

avbryte sine svangerskap. Skyldes den 

manglende forskningen på området fortsatte 

tabuer rundt abort? Men hvordan skal 

helsemyndighetene kunne sette inn riktige 

tiltak uten at man vet hvor utfordringene er 

størst? Jeg mener at vi skylder kvinner som 

står i sitt livs kanskje vanskeligste valg å ta 

dette på alvor. Det er først og fremst kvinnen 

som skal leve med det valget hun tar — 

resten av livet — uansett hva hun velger. 

Skal du beholde barnet? 

Altfor mange kvinner har blitt møtt med 

dette spørsmålet når de bestiller time til sin 

første svangerskapskontroll hos fastlegen: 

“Skal du fullføre svangerskapet eller ta 

abort?” Dette er i beste fall en uprofesjonell 

reaksjon og uansett fullstendig upassende 

når kvinnen ikke engang har ymtet noe 

om abort. Det er som om man velger å 

problematisere en graviditet helt fra starten 

av, og at holdningen er at “dette skal vi 

hjelpe deg med å komme ut av”. 

Ikke minst unge kvinner blir ofte frarådet 

å beholde barnet av venner og familie, slik 

som 23 år gamle Line, som fikk høre fra 

flere at hun burde vente med å få barn, med 

tanke på utdannelse og karriere. Men Line 

skaffet seg informasjon om hvilke rettigheter 

hun har og hva slags støtteordninger som 

finnes, og forsto at det gikk fint å kombinere 

barn og studier. 

Vidar Jenssen 

Alvorstall 

LIv Kjersti Skjeggestad 

Selvbestemt fødsel. 

Biologisk sett er alderen 20-24 den beste 

for å få barn, men det er samtidig i denne 

aldersgruppen at aborttallene er høyest. Det 

er meget alvorlig at halvparten av påbegynte 

svangerskap blant etnisk norske kvinner 

under 25 år i Oslo ender i provosert abort. 

Skal man forebygge aborter, må man 

muliggjøre fødsler, mener professor i 

fødselsmedisin Anne Eskild. Jeg er helt 

enig. Vi vet at dårlig økonomi er det som 

for mange får vektskålen til å tippe i negativ 

retning. Økt engangsstøtte til kvinner uten 

lønnsinntekt før fødselen vil dermed være et 

viktig tiltak for å gi gravide en reell mulighet 

til å velge å beholde barnet. Dagens støtte 

på usle 36.000 kroner når ikke langt, og bør 

økes til minst 150.000. 

Styrk rådgivningen. 

eg har også tro på bedre og mer tilgjengelig 

veiledning til ungdom om seksualitet og 

graviditet. Det er behov for økt tilgang 

på helsesøstre og jordmødre. Ungdom 

må støttes i å ta gode valg som bygger på 

trygghet, respekt og ansvarlighet. Det er 

fullstendig feilslått å bare pøse på med 

angrepiller, hvilket heller oppfordrer til 

uplanlagt sex, noe som i neste rekke gir økt 

risiko for kjønnssykdommer. 

16.073 avbrutte svangerskap. Hvert av dem 

berører minst to individer — mor og barn — 

i tillegg til far, venner og familie. Vi skylder 

alle disse å ta økningen i aborttallene på 

alvor. God vilje og bekymring er ikke nok. 

Det er tid for handling. 

Vidar Aronsen 

Ut i 100! 

Vi tror tiden vi har er begrensa, derfor vil vi «Ut i 

100! ». «Full fart» med andre ord. 

Velkommen til 

Sommerstevnet i Drammen 

Tekst: Vidar Aronsen, leder av hovedkomiteen 

Foto: Fra arkivet 

VELKOMST: Det er en stor glede for 

oss i Knoffen, Drammen og Salem, 

Mjøndalen å ønske velkommen til 

årets Sommerstevne. Vi håper byen 

blir oversvømt av «frie venner» disse 

julidagene. Vårt ønske er å markere 

oss i byen, og gjennom stevnet gjøre 

Jesus kjent! Vår bønn for stevnet er at 

vi måtte få se mennesker overgi seg til 

Gud! 

Motto for årets sommerstevne er «Ut i 

100!» Mottoet har et lite ordspill i seg, 

– vi feirer i år DFEF misjons 100 års 

jubileum. Dette vil bli markert under 

stevnet, da spesielt lørdag formiddag. 

Det er MHU som har ansvar for 

opplegget denne dagen. 

8 9 nr. 5 • mai 2010 

Ut i 100! 

Vi ønsker ikke bare å se tilbake, men vi 

vil se framover! DFEF ønsker å være 

en vekkelsesbevegelse. Da trenger vi 

å komme oss ut med verdens beste 

budskap! «Gå ut!», var Jesu egen 

befaling. 

Vi har lagt opp til ei temarekke under 

bibeltimene som går på nettopp dette. 

Vi starter torsdagen med temaene: Ut 

i nærmiljøet. Reidar Gamst vil holde 

denne tematimen. Han har mye erfaring 

fra utadrettet virksomhet, så vi tror han 

vil være med å inspirere og oppmuntre 

oss til å gjøre noe akkurat der vi bor! 

Deretter fortsetter Gunnar Standal med 

teamet: Ut i Norge. Han vil bygge på 

erfaringer fra sin misjonstjeneste og 

sette fokus på menighetsplanting og 

nybrottsarbeid. 

Fredag setter mangeårig pionermisjonær 

Stig Andreasson fokus på: Ut i Europa, 

muligheter og utfordringer. Deretter 

avslutter Geirr Standal temarekken 

med UT i verden! Ungdommene 

vil dessuten ha en egen bibeltime/ 

workshop på fredag med tema: UT i 

skolen! 

Vi har også vært så heldige å få Broder 

Yun, også kjent som Den himmelske 

mannen, som taler under stevnet vårt. 

Han vil være med og forkynne fredag 

og lørdag kveld. Han brenner etter å nå 

andre med evangeliet, så vi tror han vil 

være med og inspirere oss til innsats i 

Guds rike! 

Vår bønn er at vi etter årets 

sommerstevne vil reise inspirerte og 

velsigna hjem, fulle av iver etter å 

bringe evangeliet om Jesus videre. Vi 

tror tiden vi har er begrensa, derfor vil 

vi «UT i 100!» Full fart, med andre ord! 

Velkommen til Sommerstevnet 2010!

OVERNATTINGSTILBUD 

Egen campingvogn 

Vi planlegger plass for campingvogner ved siden av 

Drammens hallen. Kommunen har gitt oss et forbehold, 

nemlig at plassen kan ende som anleggsplass under 

sommerstevnet. Om dette blir situasjonen, vil vogner bli 

plassert på Drammen Camping eller annen egnet plass i 

byen. Kjøring ca 10 min fra Drammenshallen. 

PRISER: 

Vognplass: 

Strøm: 

kr. 200,- per døgn. 


Danvik Folkehøyskole 

Danvik Folkehøyskole blir sentrum for vårt stevne. Her 

vil forhand lingsmøtene finne sted, samt alle måltider inntas. 

Her blir også sovesaler for ungdom. Skolen ligger fem 

minutters gange fra Drammens hallen, hvor alle møtene 

under Sommerstevnet vil være. Danvik er Norges største 

folkehøyskole, mht. antall elever. Alle rommene er nylig 

oppusset. Det er tilbud om enkeltrom, dobbeltrom og trippelrom 

(kun få). Det er også en enebolig og to leiligheter 

tilgjengelige. Rommene, bortsett fra noen få, har eget bad 

og toalett. Det er plass til en ekstra madrass på gulvet på 

alle rom. Skolen har eget svømmebasseng som beboerne på 

Danvik kan benytte. 

PRISER per døgn: 

Enkeltrom m. frokost og sengetøy: kr. 350,- 

Dobbeltrom m. frokost og sengetøy: kr. 670,- 

Ekstra madrass på gulvet m. frokost: kr. 260,- 

Enebolig, seks sengeplasser m. frokost: kr. 1.560,- 

Leilighet, seks sengeplasser m. frokost: kr. 1.560,- 

OBS - Der er dyner og puter er i alle rom. 

Tar du med eget laken, dyne- og putetrekk, 

gis kr. 50,- i rabatt per person per døgn! 

Campinghytter 

Drammen Camping (10 min kjøring fra Drammenshallen) 

har 20 hytter med fire senger i hver. Hyttene har en veldig 

enkel standard, men er et greit alternativ for de som ønsker 

en rimelig overnatting: 

PRISER: 

Hytte m fire senger 

Hytte m fire senger og sengetøy 



First Ambassador Hotel 

First Ambassador Hotel ligger i fem minutters gange fra Drammenshallen, 

midt i Strømsø sentrum. Koselig hotell med god service. 

Rom MÅ bestilles før 1. mai for å være garantert plass. 

PERSON INFORMASJON 

Navn: 

Adresse: 

Postnr./Sted 

Mobil / Tlf: 

MÅLTIDER 

Påmeldingsskjema 

DFEFs Landsmøte/Sommerstevne 6.-11. juli 2010 

E-mail: 

Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende) 

Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst. 

Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling) 

ANTALL FAMILIEMEDLEMMER 

Voksne Barn 0-2 

Barn 3-5 år Barn 6-8 

Barn 9-12 

ANKOMST INFO 

Middag kr. 100,- per pers. - Kveldsmat kr. 75,- per pers. (Frokost er inkl. for de som bor på Danvik og hotellet) 

Ungdom 

Jeg/vi ankommer .......................dag 

Jeg/vi reiser igjen .......................dag 

Barn under 16 

får halv pris på 

måltidene! 

Tirsdag kvelds Onsdag middag Onsdag kvelds Torsdag middag Torsdag kvelds 

Fredag middag Fredag kvelds Lørdag middag Lørdag kvelds Søndag middag 

Aktive og pensjonerte heltidsreisende predikanter/misjonærer med familier får frokost i hjemmene de bor. Middag og kvelds 

er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. JUNI! 

OVERNATTING: 

PRIVAT 

(gjelder kun predikanter og misjonærer) 

DANVIK FOLKEHØYSKOLE: 

UNGDOMs SOVESAL: (15-25 år) 

ORDNER INNKVARTERING SELV 

(eller trenger ikke overnatting) 

ANTALL: Enkelt rom m. frokost ANTALL: Dobbelt rom m. frokost ANTALL: Trippelrom m. frokost 

ANTALL: Madrass på gulv i rom med foreldre m. frokost 

Madrass i sovesal m. frokost 

Madrass i sovesal 

Tar med eget laken, dyne- og putetrekk 

PRISER: 

Enkeltrom m. frokost 

Dobbeltrom m. frokost 

kr. 550,- per rom 

kr. 750,- per rom 

FIRST AMBASSADOR HOTEL: ANTALL Enkeltrom m. frokost ANTALL dobbeltrom m. frokost 

EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN: Campigvogn m. strøm 

Campigvogn uten strøm 

Bestilling av overnatting skjer f.o.m. 20. april kl. 08.00 på 

telefon: 32 83 09 97 og 92 69 86 96 

HUSK: “Først til mølla får først malt”! 

Påmeldingsgebyret MÅ innbetales for å få reservert rom/plass. 

Gebyret skal innbetales av alle som deltar under landsmøtet og sommerstevnet. 

Pris: Kr. 250,- for voksne, kr. 400,- for familier, kr. 100,- for ungdom (13-20år) 

CAMPINGHYTTE VED DRAMMEN CAMPING: 

Campinghytte m. sengetøy* 

(* må ha med egen dyne og pute) 

Campinghytte uten sengetøy* 

(* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken) 

Påmeldingsgebyret må være innbetalt for å få overnattingsplass. Påmeldingsgebyret sendes til: 

Den Frie Evangeliske Forsamling, konto: 1503.12.98099. MERK overføringen: “Registrering Sommerstevnet” 

Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen 

E-post: stengen@ventelo.net - Fax: 32 83 98 70 - Tel: 32 83 09 97 - Mobil: 92 69 86 96 

eller registrer deg på: www.sommerstevnet.no 

10 11 nr. 5 • mai 2010

Barnas sommerstevne 

i Drammen 2010 

Tekst: Cecilie Hagby 

Marienlyst barnehage 

står til rådighet for de 

minste barna under 

Sommerstevnet i Drammen. 

De minste barna 

får egen barnehage! 

DRAMMEN: Barn fra 3-5 år får sin 

egen barnehage! Marienlyst barnehage 

ligger mindre enn 5 minutters gange fra 

drammenshallen og her skal de minste 

holde til fra kl 10-13. Dagen begynner 

med samlingsstund med dukketeater 

og andakt og så skal det være mange 

koselige og morsomme aktiviteter ute 

og inne. En og annen utflukt blir det 

også. Disse barna må ha følge av en 

voksen de kjenner, men foreldre kan 

selvsagt avtale seg imellom og ta hver 

sin dag. Beate Edman Skaret (bildet) 

har ansvar for forkynnelse og opplegget. 

Hun er førskolelærer og avdelingsleder 

i en barnehage. Hun har mange års 

erfaring som søndagsskolelærer og 

formidler det gode budskap med varme 

og vennlighet og er veldig god til å 

fange barnas oppmerksomhet. Beate 

har med seg et team med ungdommer 

som er godt trent i å være barneledere. 

Vi synes det er viktig at også de 

minste skal få en kjempefin opplevelse 

av sommerstevnet, og i Marienlyst 

barnehage er det absolutt lagt til rette 

for det. 

Under kveldsmøtet er det lekerom 

tilgjengelig for de minste. Dette vil 

ikke være bemannet, men er et tilbud til 

foreldre som har med barna på møtet og 

trenger litt tumleplass. Også her går det 

an å hjelpe hverandre og ta hver sin tur 

med pass. 

Sommerstevne 

med ”leirfeeling”! 

I år legger vi opp 

til aldersinndelte 

temasamlinger på 

formiddagen torsdag, fredag og lørdag. 

Her blir det tilpasset undervisning 

og moro for miniorer og juniorer. 

Rett etter temasamlingene blir det 

grupper med ulike aktiviteter alt etter 

smak og behag, både ute og inne. På 

kveldene er det juniortreff. Det er 

også litt fritid og Drammen byr på 

mange muligheter for barnefamilier. Vi 

anbefaler Drammensbadet med både 

ute- og innebasseng. Ypperlig uansett 

vær. Drammensbadet ligger to minutters 

gangavstand fra Drammenshallen! 

Barnas egne temasamlinger 

Kl 10-11 torsdag, fredag og lørdag 

er det duket for barnas egne 

temasamlinger. 

De litt større barna deles inn i to 

aldersgrupper: miniorer, 6-9 år og 

juniorer 10-12 år. På formiddagene 

samles begge gruppene i hver sin sal på 

Danvik folkehøyskole. 

Elin Ljoså Myra har med seg et team 

med kule tenåringer og skal inspirere, 

motivere og undervise miniorene. Her 

blir det sang, drama, mye moro og 

mye mening! Mange kjenner Elin fra 

tidligere sommerstevner, senest i fjor. 

Elin er både veldig morsom og veldig 

omsorgsfull. Er du minior så gled deg! 

Samtidig som miniorene har sine 

temasamlinger har juniorene sine. 

Thomas Hofmo, godt kjent som 

leirprest og leirsjef på Oven, skal ha 

regien og undervisningen. Han får god 

hjelp av Torkjell og Heidi Halvorsen 

m/ band som sørger for fullt musikalsk 

”trøkk”. Dette blir et skikkelig kickstart 

på dagen! 

Juniortreff, dagens høydepunkt! 

På kvelden er det juniortreff i Knoffen for 

miniorer og juniorer. Her blir det bilder 

fra dagens aktiviteter, konkurranser, 

leker. Dansegruppa og sanggruppa fra 

formiddagen viser hva de har lært. Heidi 

og Torkjell Halvorsen underviser og 

sørger for kul musikk sammen med sitt 

band. Thomas Hofmo er møteleder. Dette 

må du ikke gå glipp av! Juniortreffet er 

dagens høydepunkt! 

Pølsefest! 

Tirsdag kveld blir det pølsefest i Danvik 

barnehage som ligger et steinkast fra 

Danvik folkehøyskole. Dette blir en 

uformell og koselig samling for små 

og store barn. Pølsefesten er en fin 

oppvarming før sommerstevnet braker løs, 

og en fin måte å bli litt kjent. 

Aktiviteter! 

Sommerstevnet er moro! Torsdag og 

fredag er det masse spennende aktiviteter 

for barna. Kanskje du kan prøve deg 

på hesteryggen for første gang, eller 

er det bare fotball som gjelder? Vi har 

hele Marienlyst treningsfelt å boltre 

oss på, rett utenfor Drammenshallen, 

så her skal ballen rulle! Vi skal også 

bake, synge og danse. De som er med 

på sang eller dansegruppa får opptre på 

juniortreffet på kvelden! Vi skal ha en 

egen fotogruppe som lager veggavis med 

mange morsomme blinkskudd fra dagens 

aktiviteter. Liker du best å lage ting så 

har vi en egen hobbygruppe. Kanskje 

du kan få lære noen nye spesialiteter! 

Eller kanskje du kan lære deg noen gitarakkorder? 

Kribler du i kroppen og liker litt 

futt og fart? Vi låner en gymsal og der kan 

du få ut litt energi! Dette må du ikke gå 

glipp av! Meld deg på i dag! 

Påmelding 

FRIFOND 2010 

Støtteordningen 

BUR fordelte i 2009 hele 469.800 kroner til sine barnejunior- 

og ungdomsgrupper. Kr. 156.000 gikk til ulike 

prosjekter og kr. 313.800 ble fordelt på de lokallagene som 

hadde sendt inn årsrapport for 2008. Vi håper at midlene 

har blitt til velsignelse i arbeidet deres. Det er med stor 

glede vi formidler denne støtten videre fra LNU. 

Når det gjelder 2010, så er det ennå ikke avklart hvor mye 

støtte BUR er blitt tilkjent. Av tilskuddet velger BUR i år 

igjen å fordele det slik at 70% går til fordeling på gruppene 

som har sendt inn årsrapport, og 30% går til prosjekter. 

Har din gruppe sendt inn årsrapport til oss for 2009, vil 

dere automatisk motta støtte fra Frifond. BUR utbetaler 

frifondmidlene i november. 

Ønsker din gruppe i tillegg støtte til spesielle 

prosjekter, kan dere sende en søknad ved å bruke vårt 

standard søknadsskjema. Dette søknadsskjemaet 

kan lastes ned fra våre internettsider, men blir også 

sammen med mer informasjon og retningslinjer for 

tildeling sendt de enkelte grupper. 

Søknadsfristen for prosjektstøtte i år 

er 30. september, og den er absolutt. 

Påmelding på registreringsskjema 

på hjemmesiden for sommerstevnet: 

www.sommerstevnet.no. Det er ikke 

egen påmelding til barnas sommerstevne 

men det er viktig at alle melder seg på 

fellesregistreringen. 

Pris 

I tillegg til registreringsavgiften koster 

det kr 100 per barn. Dette dekker alle 

aktivitetene. Dette betales ved oppmøte 

og registrering i Drammenshallen 

eller Danvik folkehøyskole. Det blir 

et eget registreringsbord for barnas 

sommerstevne. 

Fredag blir det gospelfest med sevenjentene. 

Vi lager et kjempekor med alle 

sommerstevne-barn som har lyst. Sevenjentene 

og Melinda Løver lærer bort sang 

og dans. På ettermiddagen blir det stor 

konsert i Drammenshallen med sevenjentene 

og sommerstevne-barna! Dette 

blir litt av en opplevelse! Det blir solgt 

billetter til konserten. Det er gratis å være 

med i koret for sommerstevne-barna. 

Sjekk ut reklamefilm for Barnas 

sommerstevne på 

www.sommerstevnet.no 

Frifond er opprettet for å 

styrke det frivillige barne- og ungdomsarbeidet i 

lokallagene. Tilskudd til lokallagene kan gis både 

i form av generell grunnstøtte til lokal virksomhet 

og til lokale prosjekter. Støtteordningen 

administreres nasjonalt av LNU. 

FRIFOND 2011 

Fra og med neste år blir det litt endringer når det gjelder 

frifond. Fra myndighetene er det kommet bl.a. mer 

krav om rapportering av hva midlene brukes til. Dette 

fører til at barne- og ungdomsorganisasjonene må ha 

klarere retningslinjer for forvaltning og rapportering 

av frifondmidlene. BUR jobber med retningslinjer for 

frifond- forvaltningen innen vår sammenheng. De nye 

retningslinjene for frifond 2011 vil det bli informert om 

på årsmøte på BUAK. 

BUR kontakt 

informasjon: 

Tlf: 38261686 

Mob: 93022579 

E-post: bur@dfef.no 

Web: www.dfef-bur.no 

12 13 nr. 5 • mai 2010

Viet livet for 

menigheten 

Møte med trofaste veteraner 

Tekst og bilde: Rose Høiland 

Menigheten Betel 

Vestre Gran er blitt lagt 

ned og vi har truffet 

de trofaste veteranene 

Berit og Henrik Aaserud. 

VESTRE GRAN: Hundre 

år med historie. Det tar tid å 

komme igjennom. Vi sitter 

sammen i stua hos ekteparet 

Aaserud. Det er med vemod 

en ser tilbake på et helt 

århundre. Nøkkelen til Betel 

Vestre Gran er nå i hendene 

på andre. Lokalet ser helt 

annerledes ut nå som det har 

blitt klubbhus, selv om den 

eneste endringen foreløpig er 

et klubbskilt der det pleide 

å stå Betel. Vi vil fortelle 

historien slik at folk skal 

huske noe av det som faktisk skjedde på 

Vestre Gran. 

En vanskelig beslutning 

For Henrik og Berit Aaserud har den siste 

tiden vært tung og vanskelig. Noe av det 

som ble vanskeligst, var at de stod igjen 

alene og måtte ta avgjørelsen om å legge 

ned menigheten. Savnet etter menigheten er 

stort og de føler seg litt ensomme. 

Ettertanken brer seg hos ekteparet som 

tenker på tiden i menigheten. Var det 

ting de kunne gjort annerledes? Det er en 

tanke som stadig kommer, men allikevel 

umulig å gjøre noe med nå, og vi lar det 

stå ubesvart. Nå ble det slik. Et helt liv har 

de vært med, og det føles rart at akkurat de 

skulle bli de som satt igjen til slutt med den 

tunge avgjørelsen å avslutte en 100 år lang 

tjeneste. Det er en oppgave de ikke unner 

noen. 

Var med hele veien 

Henrik ble frelst som 16 åring. Han 

bøyde kne på stuegulvet hjemme under 

et husmøte i 1943. Det var en tid med 

vekkelse og fornyelse i menigheten. Berit 

kom fra Harestua, men ble også frelst under 

et møte på Vestre Gran før hun traff Henrik 

og før hun visste at Vestre Gran skulle bli 

hennes hjemsted i en hel mannsalder. 

Sammen har de trofast vært med i 

menigheten, helt siden de ble frelst. Møtene 

på Betel var faste holdepunkter hele veien, 

fellesskapet med andre kristne, bibel og 

bønn. En søndag uten møte var utenkelig. 

Nå må de reise langt for å komme på møte, 

og det har de ikke helse til. Derfor sitter 

de hjemme i stua og holder andakt, ber 

for alle bønnebarna og klubben som har 

kjøpt lokalet. Det har blitt en ny visjon for 

ekteparet som inspirerer dem til å fortsette 

å kjempe i troen. 

Kanalen Visjon Norge har også blitt en 

velsignelse for ekteparet. 

Tilbakeblikk 

Vi går igjennom håndskrevne ark med 

vitnesbyrd fra en eldre dame som nå er 

hjemme hos Herren. Hun var med helt 

fra begynnelsen og vi snakker om alt 

som har skjedd på Betel siden det startet 

opp. Flere historier er muntre og glade. 

Vi gleder oss over alle som i sin tid ble 

døpt i Randsfjorden mens hele bygda så 

på. Alle som ikke lot seg stoppe av lange 

avstander, om de så måtte gå, så kom de på 

møtene. Vi ser for oss toget til Oslo fullt av 

søndagskledde mennesker som reiser ens 

ærend til Oslo for å bli døpt av Nordquelle 

i 1912. Og så var det han Helmer Moger 

som blir åndsdøpt i et kaffeselskap. Alt 

får oss til å smile, men samtidig er det litt 

trist. Det nesten som å være i en begravelse 

hvor man tar farvel med en kjær venn som 

etter et langt og rikt liv, nå er hjemme hos 

Herren. Jeg ser rundt meg og oppdager at 

det ikke bare er mitt øye som er blitt fuktig. 

Vi fylles med ettertanke, og takknemlighet 

for det er mange gode vitnesbyrd som 

kan fortelles. Betel har satt preg på en hel 

bygd. Det som har skjedd der har blitt lagt 

merke til på både godt og vondt. Alle har et 

forhold til Betel, og derfor fikk menigheten 

for noen år siden plass i Historielagets 

bygdebok. Mye er blitt sådd av Guds ord 

og ekteparet Aaserud har ingen planer om å 

gi seg med bønnens tjeneste. Det er jo slett 

ikke sikkert historien er ferdigskrevet enda. 

Når et såkorn blir plantet i jorda dør det, 

men kun for å spire og gro å gi liv til noe 

nytt som får vokse frem. 

Lang og tro tjeneste 

Vi takker Berit og Henrik Aaserud for lang 

og tro tjeneste i menigheten på Vestre Gran. 

I medgang og motgang har dere trofast 

samlet vennene på Betel. Det har ikke vært 

forgjeves og Gud er den som ser og kjenner 

alt. Han er rik i sin nåde mot oss. Gud 

velsigne dere. 

KOSELIG BESØK: DGBs medarbeider, Rose Høiland tok med seg sine foreldre, Elisabeth og Øyvind Antonsen på besøk til Berit og Henrik. 

Vekkelsen kommer til Vestre Gran 

Et historisk tilbakeblikk 

Tekst: Rose Høiland 

Da broder Helmer 

Moger ble døpt i Den 

Hellige Ånd, ble det for 

mye for gårdens folk, og 

vennene ble kastet ut. 

Betel Vestre Gran 

1910–2010 

VESTRE GRAN: Høsten 1910 gikk det 

en vekkelse gjennom den lille bygda 

på Vestre Gran i Oppland fylke. Mange 

mennesker blir frelst. Vekkelsen varte til 

1912 og det var flere evangelister som 

virket på Gran i den tiden. Det ble holdt 

møter overalt, i hjemmene og på det første 

menighetslokalet som Broder Hegh kjøpte 

i 1910. 

Det blir sagt at Guds Ånd var så mektig 

i møtene at brødrene bare gikk mellom 

benkeradene og la hendene på folk som falt 

på kne. På lørdagskveldene var det spesielt 

vitnemøte for de troende og da var lokalet 

stappfullt. 

I 1912 begynte de troende å bli åndsdøpt. 

Folk kom viden fra gående og syklende. 

Mange venner fra Harestua og Lunner, 

kom også. Lars Hvinden stod som ledende 

broder fra begynnelsen og hos han bodde 

predikantene. 

Vekst og fremgang 

Som et resultat av åndsvekkelsen fikk 

folk etter hvert øynene opp for dåpen, og 

flere reiste inn til Oslo og lot seg døpe 

av Nordquelle i Torggaten 7. Senere 

ble mange døpt i Randsfjorden og 

Grorudstjernet. En eldre dame ved navn 

Ingeborg var til å begynne med en iherdig 

motstander av dåpen, men Den Hellige 

14 15 nr. 5 • mai 2010

Ånd overbeviste, og da kunne hun ikke 

vente. Hun måtte døpes med en gang og 

det ble hun, i et badekar. 

Folk søkte stadig mer av Gud, og en 

av predikantene som virket der forstod 

det, men han sa: «Jeg kan ikke føre dere 

lengre». Etter et møte i et hjem i 1912 

kom Ånden så mektig over forsamlingen 

at flere falt på gulvet under Åndens kraft. 

Da ringte Lars Hvinden til en ledende 

broder i Oslo. Dette var noe nytt og han 

ville vite om de trodde dette var fra Gud. I 

Oslo forstod de situasjonen og fikk broder 

Johan Kiserud fra Spydeberg til å reise 

oppover. Han hadde tydningens gave. 

Guds Ånd virket fortsatt mektig i møtene, 

og mange ble døpt i Ånden. 

Etter alt dette ble motstanden i bygda 

veldig stor, og lokalavisen Hadeland skrev 

om vennene som hadde bønnemøter i 

skogen på vei til møtene, at de øvde seg. 

Husmøtet ble for sterkt for 

vertskapet 

De holdt stadig møter rundt på gårdene 

der folk møttes til sosialt samvær og Guds 

ord, og under et slikt kaffeselskap blir 

Broder Helmer Moger åndsdøpt. Dette 

ble for mye for gårdens folk og vennene 

ble kastet ut, men de fortsatte møtet hos 

Moger. Det var et åpent hjem hos vennene 

Moger og der ble det holdt mange 

ettermøter. Broder Helmer fikk siden kall 

og reiste som evangelist i mange år. 

I perioden 1920-1940 var det fast 

møtevirksomhet, og flere brødre besøkte 

menigheten. Møtene var godt besøkt 

og flere ble frelst. Samtidig opplevde 

menigheten at stadig flere flyttet vekk 

fra Vestre Gran, og ble med i andre 

forsamlinger. 

Under krigen var det på nytt vekkende 

tider, mange søkte frelse. De troende 

opplevde fornyelse og flere søkte sammen. 

Tilbakegang og prøvelser 

I årene etter krigen reiste mange av 

de yngre ut fra bygda og flere av de 

eldste gikk etter hvert hjem til Herren. 

Menigheten skrumpet inn. Noen falt også 

fra. Det var nå igjen en liten flokk som 

trofast kom sammen til møtene. Som 

ledende brødre etter Lars Hvinden fulgte 

Erik Aaserud og Lars Fallang. 

Det gamle bedehuset lå lite sentralt til 

og ble etter hvert i dårlig forfatning og 

vennene ble enige om å se seg etter en ny 

tomt. Gud la alt til rette og i januar 1958 

ble det første offeret opptatt til Betel. 

Herren var med og i oktober 1964 ble 

lokalet innviet. 

Det blir vekkelse 

Det var en prøvelsens tid som fulgte. Det 

var få venner og liten søkning til møtene, 

men under en møteserie i 1967 kom noen 

frafalne tilbake. Høsten 1968 og våren 

1969 økte lengselen etter mer fra Gud hos 

den enkelte og i et spesielt møte søkte 

nesten hele menigheten forbønn. Da 

det ble klart at Evangelieteltet en del av 

sommeren skulle stå på Vestre Gran steg 

forventningene og vennene ba inderlig til 

Gud for saken. Herren la alt til rette og 

31. mai ble teltet reist. Etter en ukes møter 

begynte vekkelsen å gi synlige resultater 

i det flere søkte frelse. I møtene som 

fulgte var det stadig noen som overga seg 

til Gud, og hele bygdas oppmerksomhet 

var rettet mot teltet. Etter tre uker ble de 

første nyfrelste døpt i Randsfjorden. Det 

hadde ikke vært dåp der siden før krigen 

og folk stimet sammen i hundrevis for å se 

på begivenheten. Møtene måtte fortsette 

da Gud gjorde store ting. Teltet som først 

var bestemt til å stå i tre uker ble stående i 

sju. Det var stadig folk som lot seg døpe. 

Motstanden i bygda var stor, men Guds 

verk gikk frem. 

Under et av de første møtene var 

himmelen mørk og regntung. Det så 

virkelig mørkt ut. Det virket håpløst at 

folk skulle komme, men så dukket folk 

opp fra alle kanter også fra andre bygder 

rundt om. Det var spesielle møter. 

Øystein Østerhus og Raymann Karslen 

virket som evangelister i perioden teltet 

stod på Vestre Gran. 

Alle barna gikk på søndagskolen 

Menigheten har i alle år drevet 

søndagsskolearbeid. Det har vært brødre 

og søstre opp igjennom tidene som har tatt 

seg av dette arbeidet. De har vært trofaste 

selv om antallet barn har vært skiftende. 

Bare Gud vet resultatene og han vil lønne 

den enkelte. 

Søndagsskolen ble drevet til 1987 og 

i perioder har alle barn i Vestre Gran 

gått der på søndagskolen. Kirkeminister 

Rigmor Aasrud er en av de som gikk på 

søndagskolen der, og hun har i et intervju 

gitt uttrykk for at søndagsskolen på Betel 

har hatt betydning for hennes tro. 

Høsten 1969 startet kvinnene med 

søstermisjon. En gruppe på 15 samles om 

ordet og bønnen. Det er samlinger som ble 

til stor velsignelse. 

I flere år stod menigheten som 

støttemenighet for May-Lise og Gunnar 

Standal og engasjementet for misjonen har 

vært stort helt fra begynnelsen. Lars og 

Ragnhild Fallang reiste til Kina i 1915 og 

ble der til 1921. Eva Synnøve Støen reiste 

til Grønland og virket der i ni år. Hun 

ble frelst som 13 åring under vekkelsen i 

1969. 

Lars Fallang gikk hjem til Herren i 

1968. Etter det har Einar Aaserud stått 

som ledende eldste etterfulgt av Henrik 

Aaserud. 

Den siste tiden 

Menigheten opplever tilbakegang. Stadig 

flere flytter fra bygda. De blir med i 

menigheter andre steder. Flere går etter 

hvert hjem til Herren og noen faller fra. 

Sakte, men sikkert skrumpet den trofaste 

kjernen inn til en håndfull mennesker. 

De som fremdeles lever er på 

gamlehjemmet og Henrik og Berit 

Aaserud har etter mange års tjeneste 

måtte legge inn årene av helsemessige 

årsaker. I januar 2010 blir lokalet solgt og 

menigheten lagt ned. 

I løpet av de hundre årene menigheten 

har eksistert har det vært både oppturer 

og nedturer, men Gud har vært med. 

Vi ser tilbake og tenker på alle de som 

menigheten har vært til velsignelse for. Da 

kan vi si med sangeren «Det var nåde i fra 

Gud den hele vei». 

I neste nummer får du møte de nye 

eierne, tidligere søndagsskolegutter av 

bedehuset på Vestre Gran. 

Prekenen / David Wilkerson 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

Del 2/ 2 

Fra innholdet: 

- Preken ved 

David Wilkerson: 

”Den verdifulle perlen” 

- Daniel Nilsen: 

Den Hellige Ånds gjerning 

- Lederskole 

ved Reidar Gamst 

PREKENEN: «Atter er himlenes rike likt 

en kjøpmann som søkte etter vakre perler. 

Da han så fant en meget verdifull perle, 

gikk han bort og solgte alt han eide, og 

kjøpte den». Matt. 13, 45-46 

Hvem er kjøpmannen i denne lignelsen? 

Det greske ordet her beskriver ham 

som en reisende handelsmann. Denne 

kjøpmannen var også en som undersøkte 

eller testet varer. Med andre ord tjente 

han til livets opphold med å vurdere 

kostbare perler for deres kvalitet og 

verdi. 

Nå vet vi at Jesus er den verdifulle 

«Atter er himlenes rike likt en kjøpmann 

som søkte etter vakre perler. Da han så 

fant en meget verdifull perle, gikk han 

bort og solgte alt han eide, og kjøpte 

den». Matt 13, 45 – 46. 

Den 

verdifulle 

perlen 

Alle har mer tro enn deg? 

Jesus oppmuntrer alle dem som tror de 

har så liten tro. Han sier: ”Har du tro som 

et sennepskorn...” I Markus sier Jesus at 

sennepskornet er mindre enn alle andre 

korn. Kanskje er det holdningen du har til 

eget kristenliv? Du tenker at alle andre har 

større tro enn deg. Du har minst tro! Jesus 

sier: ”Har du tro som et sennepskorn, kan 

du befale et fjell å kastes i havet.” 

Jeg er så glad for at troen ikke er en 

religiøs øvelse, eller en prestasjon. Troen 

kommer av forkynnelsen av Guds ord. Du 

kan gjerne si at troen vokser når du lever 

ut fra løftene Gud har gitt deg i Bibelen. 

Tro handler ikke om deg, men heller om 

Jesus – om Hans ord og løfter til deg. 

Troen hander ikke om stress, men det 

handler om å hvile i hans mektige løfter. 

Når fjellet dukker opp i livet ditt? Hva 

perlen som kjøpmannen finner. Han er 

veldig verdifull, av uvurderlig verdi, 

fordi kjøpmannen selger alle sine andre 

eiendeler for å vinne ham. Mitt spørsmål 

er, hvem var den opprinnelige eieren til 

denne verdifulle perlen? Og hvorfor var 

han villig til å kvitte seg med den? 

Jeg tror vi finner betydningen av perlen 

i Guds evige hensikter. Det er opplagt at 

perlen tilhørte Faderen. Han eide Kristus 

akkurat slik som en hvilken som helst 

far eier sin egen sønn. Jesus er virkelig 

Faderens mest verdsatte og aktede 

eiendel. 

gjør du? Du fokuserer på hvordan alle 

andre ville taklet denne prøvelsen bedre 

enn deg? Du har for liten tro til å takle 

problemet. Nei; Jesus oppmuntrer deg: 

Ikke fokuserer på deg selv, eller på andre. 

Men fokuserer på Jesus og alle de løftene 

han har gitt deg. Og før du vet ordet av 

det, har du ved troen beseiret ”fjellet” i ditt 

liv. 

Mange kristne undervurderer seierskraften 

i Guds ord. Gud befalte: Bli lys, og ut fra 

intet – ut fra tomheten skapte Gud kun 

ved sitt ord LYS! Like mektige er Guds ord 

i vår tid. Midt i din store prøvelse kan Han 

sende sitt ord til deg, til helbredelse og 

utfrielse fra prøvelse (Salme 107, 20). Les 

også Romerne 10, 8 – og bli oppmuntret. 

Løsningen og utfrielsen på din prøvelse er 

nærmere enn du tror. 

16 17 nr. 5 • mai 2010

Bare en ting ville få Faderen til å oppgi 

sin uvurderlige perle. Han gjorde det 

av kjærlighet. Han og hans Sønn gjorde 

en pakt før verdens skapelse. Og i 

denne pakten gikk Faderen med på å 

gi fra seg sin Sønn. Han ga ham opp 

som et offer, med den hensikt å frelse 

menneskeheten. 

Apostelen Peter henviser til den høye 

prisen på denne dyrebare gaven. Han 

taler om Kristi dyrebare blod, vår 

verdifulle perle. Men da øversteprestene 

vurderte denne perlen, verdsatte de ham 

bare til tretti sølvpenger. «Og de tok de 

tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, 

ham som Israels barn lot verdsette» 

(Matt. 27;9). Tenk over det: universets 

Gud har gjort denne dyrebare perlen 

tilgjengelig for alle. Allikevel satte disse 

mennene liten eller ingen pris på ham. 

Noen kalte ham til og med en falskner, 

en imitasjon. 

Jeg sier deg, Herren må sørge over å se 

hvor liten verdi hans folk setter på denne 

uvurderlige perlen. For noen er ikke 

Kristus mer enn en museumsgjenstand. 

Han er plassert under glass, ute av 

stand til å bli berørt eller håndtert. 

Folk besøker ham en gang i uken for 

å beundre ham eller prise ham. De 

stirrer på hans kors og undrer seg over 

hans offer og sier: «Hvilken skjønnhet. 

Hvilken utrolig herlighet.» Men de tar 

aldri selv perlen i eie. De kjøpslår ikke 

med eieren og bestemmer seg for å eie 

den for enhver pris. 

Mine kjære, Gud har til hensikt at hans 

perle skal bli funnet av dem som er 

besatt av tanken på å eie ham. Det er 

som om han sier: «Min perle er bare 

tilgjengelig for dem som setter en 

uvurderlig pris på ham». 

Derfor representerer kjøpmannen i 

denne lignelsen en veldig liten gruppe 

troende i dag. Disse tjenerne har i Jesus 

funnet svaret på alle sine behov og 

hjertets rop. Han har blitt det sentrale 

fokus i deres liv. De har satt seg fore 

i sine hjerter å etterjage denne skatten 

med alt som i dem er. Og de vil få tak i 

ham, koste hva det koste vil. 

Hva kostet det kjøpmannen å 

skaffe perlen tilveie? 

Husk at denne perlen var uvurderlig. 

Den kunne ikke kjøpes for noe 

pengebeløp. Det fantes ganske enkelt 

ikke nok sølv eller gull i verden til å 

tilsvare dens verdi. Og kjøpmannen 

visste dette. Han var klar over at han 

kunne tilbringe hele sitt liv med å samle 

rikdommer for å skaffe den tilveie, men 

alle hans forsøk ville være forgjeves. 

Jeg ser for meg kjøpmannen fortelle 

eieren: «Hør her, jeg må ha den perlen. 

Jeg vil gladelig byttehandle alle mitt livs 

tjenester med deg. Hva du enn ber meg 

om, så vil jeg gjøre det. Bare la meg få 

den.» Faderen svarte ham kjærlig: «Gi 

meg ditt hjerte, det er prisen». Videre 

leser vi: «Da han så fant en meget 

verdifull perle, gikk han bort og solgte 

alt han eide, og kjøpte den». 

(Matt. 13;46). 

Denne kjøpmannen solgte selve sin 

sjel for perlen. Det kostet ham hans 

sjel, kropp og ånd: «alt han eide». Men 

eieren fortalte ham at han til gjengjeld 

ville få alt dette: «Ja, du vil være min 

tjener. Men du kommer til å være mye 

mer enn det for meg. Du skjønner, 

ved å gi meg ditt hjerte, så lar du meg 

adoptere deg. Jeg er i ferd med å gjøre 

deg til en del av min familie. Så vil du 

bli min arving. Det betyr at du vil eie 

denne perlen sammen med meg. Den vil 

være både min og din.» 

La meg fortelle deg hva disse 

lignelsene betyr for meg 

personlig 

Kristus er skattekisten i åkeren. Og 

i ham har jeg funnet alt som jeg 

noensinne vil trenge. For meg betyr det 

følgende: 

Ingen flere forsøk på å finne hensikten 

i tjenesten. Ikke mer jakt etter å finne 

oppfyllelse i familie eller venner. Ikke 

mer behov for å bygge noe for Gud, 

eller å lykkes, eller å føle seg brukbar. 

Ingen flere forsøk på å følge massene, 

eller prøve å bevise noe. Ingen flere 

forsøk på å prøve å behage mennesker. 

Ingen flere forsøk på å tenke eller 

fundere min vei ut av vanskeligheter. 

Jeg har funnet det jeg søkte etter. Min 

skatt, min perle er Kristus. Og alt eieren 

ber meg om er: «David, jeg elsker deg. 

La meg adoptere deg. Jeg har allerede 

skrevet under papirene med min egen 

Sønns blod. Du er nå medarving med 

ham til alt jeg eier.» 

Jeg er fremdeles i ferd med å selge alt 

jeg eier. Jeg gir fremdeles Faderen av 

min tid, mine tanker, min vilje, mine 

planer. Men jeg vet at jeg bytter bort alt 

med en skatt. Jeg selger det bort for å 

kjøpe levende vann, livets brød, gledens 

og fredens melk og honning. Prisen for 

meg er min kjærlighet, min tillit, min tro 

på hans Ord. 

Hvilken byttehandel! Jeg gir opp 

mine skitne filler av selvtillit og gode 

gjerninger. Og jeg legger til side mine 

utslitte sko av strev. Jeg legger bak meg 

mine søvnløse netter på gatene med 

tvil og frykt. Og til gjengjeld blir jeg 

adoptert av en Konge. 

Kjære hellige, det er dette som skjer 

når du leter etter perlen, skatten, til 

du finner ham. Jesus tilbyr deg alt det 

han er. Han bringer deg glede, fred, 

retning, hellighet. Og han blir ditt alt: 

dine våkenetter, din søvn, din morgen, 

ettermiddag og kveld. 

Så hva er det verd for deg? Å vinne ham 

kan koste deg mer enn du er villig til å 

betale. Jeg tilrår deg: Begynn å grave i 

dag. 

Bakgrunn: David Wilkerson er 

nok mest kjent i Norge for boken: 

”Korset og springkniven”. Til 

tross for høy alder, står han fortsatt 

som hovedpastor i Times 

Square Church i New York. 

Forkynnelsen hans kjennetegnes 

av et stort Kristusfokus, og 

ikke minst er han en profet i 

tiden, som forkynner mye om 

Jesu gjenkomst. Dette er første 

del av et forkortet referat fra 

en tale Wilkerson talte i Times 

Square Church med overskrift: 

”Det dyrebare i å eie Kristus.” Del 

2 av møtereferatet kommer i 

neste nummer. 

Serien / D. L. Moody 

Fra boken Grenseløs 

kjærlighet 

Del 1/3 (noe forkortet) 

Tilbakefall 

PREKENEN: Det er to slags frafalne. 

Noen har aldri vært omvendt; de har gått 

under navn av å være kristne og sier de 

er frafalne; men de har aldri – om jeg kan 

bruke dette uttrykk – kjempet igjennom. 

De kan tale om tilbakefall, men de har aldri 

vært virkelig gjenfødt. De må behandles 

ganske annerledes enn virkelige frafalne, 

disse som har vært født av uforkrenkelig 

sæd, men som atter har vendt tilbake til 

synden. De sistnevnte ønsker vi å bringe 

tilbake til det samme sted hvor de forlot sin 

første kjærlighet. 

La oss vende oss til Salme 85;6: «Vil du 

evig være vred på oss? Vil du la din vrede 

vare fra slekt til slekt? Herre, la oss se din 

miskunnhet, og gi oss din frelse». Legg 

merke til fortsettelsen: «Jeg vil høre hva 

Gud Herren taler, for han taler fred til sitt 

folk og til sine fromme, bare de ikke vender 

tilbake til dårskap». 

Vi kan ikke gjøre noe bedre for de frafalne, 

enn å lede dem til Guds ord. Og til disse 

folks behandling er Det Gamle Testamente 

likeså viktig som det nye. Se et øyeblikk i 

Jer 6;10: «Hvem skal jeg tale og vitne for 

så de hører? Se deres ører er uomskåret, så 

de ikke kan gi akt; se Herrens ord er blitt til 

spott blant dem, de liker det ikke». Dette er 

betegnelsen på de frafalne. De har ikke lyst 

til Guds ord. Men vi må bringe dem tilbake 

og la Gud få deres ører. 

Les så videre fra det 14. verset: «... og de 

«Jeg vil lege deres 

frafall, jeg vil elske 

dem av hjertet; for 

min vrede har vendt 

seg fra dem.» 

(Hos. 14;5) 

leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet 

de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen 

fred. De skal bli til skamme for det de 

har gjort vederstyggelige ting. De verken 

skammer seg eller kjenner til flauhet; derfor 

skal de falle blant dem som faller, på den 

tid jeg hjemsøker dem skal de snuble, sier 

Herren. Så sa Herren: Stå på veiene og se 

til, og spør etter de gamle stier, spør hvor 

veien går til det gode, og vandre på den! 

Så skal dere finne hvile for deres sjeler. 

Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. Og 

jeg satte vektere over dem og sa: Gi akt 

på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi 

akt.» 

Dette var betegnelsen på jødene, da de var 

frafalne fra Herren. De hadde vendt seg 

bort fra de gamle stier. Og det er hva alle 

frafalne har gjort. De har vendt seg bort 

fra den gode, gamle bok. Adam og Eva falt 

fordi de ikke aktet på Guds ord. De trodde 

ikke Guds ord, men de trodde fristeren. 

Dette er måten hvorpå de frafalne faller, de 

vender seg bort fra Guds ord. 

I Jeremias kapittel to finner vi at Gud 

argumenterer med dem, som en far 

argumenterer med sin sønn: «Så sier 

Herren: Hva urett har dere fedre funnet hos 

meg siden de gikk bort fra meg og fulgte 

de tomme guder og ble selv tomme? Derfor 

vil jeg fremdeles gå i rette med dere, sier 

Herren; ja med deres barnebarn vil jeg gå 

i rette. For to onde ting har mitt folk gjort: 

Meg har de forlatt, kilden med det levende 

18 19 nr. 5 • mai 2010

vann, og hugget seg ut brønner, sprukne 

brønner, som ikke holder vann.» 

Det er en ting som vi i sær må lede de 

frafalnes oppmerksomhet hen på, nemlig 

at Herren aldri forlater dem, men at de 

forlater ham, og det også uten grunn. Han 

sier: «Hva urett har deres fedre funnet hos 

meg, siden de gikk langt bort fra meg»? 

Er ikke Gud den samme i dag, som da du 

først kom til ham? Har han forandret seg? 

Menneskene er tilbøyelige til å tro at 

det er Gud som har forandret seg, men 

feilen er hos dem. Du frafalne, jeg vil 

spørre deg: Hva urett har du funnet hos 

Gud siden du har forlatt ham, og vendt 

deg langt bort fra ham? Du har, sier 

han, uthugget deg sønderbrutte brønner, 

som ikke holder vann. Verden kan ikke 

tilfredstille den nye natur. Ingen jordisk 

brønn kan tilfredstille den sjel som er blitt 

delaktig i den himmelske natur. Denne 

verdens ære, rikdommer og fornøyelser, 

vil ikke tilfredstille dem som etter å ha 

gått bort fra den rette vei igjen alvorlig 

søker etter det levende vann. Jordiske 

brønner vil engang bli uttørret, om det 

ikke skjer akkurat nå, og de vil ikke kunne 

slokke åndelig tørst. 

Fremdeles lever vi i det 32. vers: «Mon 

en jomfru glemmer sitt smykke, en brud 

sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i 

dager uten tall». Det er den anklage Gud 

retter mot dem. «De har glemt meg i dager 

uten tall». 

Hvor mange er det ikke som en gang har 

levd i daglig samfunn med Gud, men nå 

tenker mer på sine klær og pynt enn på 

deres dyrebare sjel. Kjærlighet ønsker ikke 

å bli glemt. Dere mødre, ville ikke deres 

hjerter sønderknuses hvis deres barn forlot 

dere uten noensinne å sende dere et brev 

eller noe annet som tegn på at de elsket 

dere? Og Gud klager over de frafalne, 

likesom foreldre over deres elskede sønn 

som er faret vill. Han prøver å få dem til å 

vendte tilbake igjen og spør: «Hva har jeg 

gjort deg siden du har forlatt meg»? 

De ømmeste og kjærligste ord i hele 

Bibelen er fra Gud Fader til disse, som 

uten grunn har forlatt ham. 

Se hvordan han dømmer dem med dette: 

«Din ondskap tukter deg og dine frafall 

straffer deg; kjenn da og se at det er ondt 

og bittert at du forlater Herren din Gud, 

og at frykt for meg ikke kommer over 

deg, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes 

Gud». 

Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg har 

sett hundrer av frafalne komme tilbake; 

og jeg har spurt dem om de ikke syntes 

det var ondt og bittert å forlate Herren. Du 

skal ikke finne en virkelig frafallen, som 

en gang har kjent Herren, uten at han vil 

tilstå at det er ondt og bittert å vende seg 

bort fra han. Jeg vet intet vers mer slående 

enn Jer. 2;19. Det er så sant. 

Betrakt Lot; fant han ikke ut at det var 

vondt og bittert? Han var 20 år i Sodoma 

uten å omvende seg. Han kom godt ut av 

det med verden. Man ville sagt deg at han 

var en av de mektigste og rikeste menn 

i Sodoma. Men akk! Han styrtet dog sin 

familie i fordervelse! Det er et ynkelig 

syn å se denne gamle frafalne gå gjennom 

Sodomas gater ved midnattstid for å 

advare sine barn, men de var døve for 

hans advarsel. 

Jeg har aldri sett en mann og hustru 

falle bort fra Gud uten at det har brakt 

ødeleggelse over deres barn. De vil spotte 

religionen og le av sine foreldre. Din 

egen ugudelighet skal straffe deg, og din 

avvikelse skal fordømme deg. Fant ikke 

David at det var så? Betrakt ham når 

han roper: «O, Absalon, min sønn, min 

sønn..». Jeg tror det som brakte David 

til angst å rope slik snarere var Absalons 

fordervelse, enn det at han ble drept. 

Fortsettelse i neste nummer 

Visdomsord 

av Bjarne Staalstrøm 

MED GUD I HVERDAGEN: Er det 

mulig å tro at Gud bryr seg med et 

menneskeliv? Blant milliarder – at han 

skulle bry seg om lille meg? 

Det måtte være at han opprinnelig 

har gitt menneskeheten et tema. Slik 

den berømte fader Bach først med 

en finger laget sin Fuge – og deretter 

bygget opp en av verdens vakreste 

komposisjoner. Utrolig fantasi av 

harmonier og tonebølger, en hel 

”klode” av de skjønneste skapninger 

i nesten endeløse variasjoner – mens 

teamet er der hele tiden. 

Er det mulig at Gud har komponert 

et partitur for menneskene? Ja, jeg 

tror det. Teamet er så enkelt. Det 

kan spilles ”med en finger”. De ti 

bud – den lov Gud gav Israels folk 

gjennom Moses på Sinai, er egentlig 

alt menneskene behøver. Ut fra disse 

budene kan kjærligheten frembringe 

Har livet mening? 

”Vårt liv er et partitur komponert av Gud. Personen er dirigenten som garanterer 

utførelsen ved å dirigere orkesteret – vår kropp og sjel er tilstede under oppførelsen av 

stykket. Komponisten lener seg frem mot dirigenten og oppmuntrer ham, hvisker i øret, 

forklarer sine intensjoner for ham og hjelper ham å virkeliggjøre dem.” (Paul Tournier) 

aldeles ubegrensede variasjoner – til et 

absolutt etisk og moralsk fullkomment 

liv. Guds kjærlighetstema er også 

nedlagt i menneskets samvittighet! 

Men hva gjør menneskene med 

partituret? Menneskene har til alle 

tider frenetisk spilt sitt liv etter andre 

partiturer enn Guds. Det som skulle 

ha vært en symfoni av skjønnhet og 

samspill, har blitt til et kaos av lyder 

uten sammenheng. I stedet for et 

paradis av harmoni og velvære – har 

konserten blitt et øredøvende bråk. 

Verden kan til tider føles ganske 

uutholdelig. Allikevel finnes det et 

håp! Du kan selv gå tilside fra verden 

– og inn i stillheten. Du kan lete fram 

Guds partitur for ditt liv. Du kan være 

ditt livs dirigent som i samarbeid med 

komponisten stiller ditt instrument 

(deg selv) så rent og riktig det lar seg 

gjøre. Og hvis du lytter, vil du høre 

at det også finns andre mennesker 

som spiller i samme orkesteret – en 

fullkomment harmonisk symfoni. 

”For vi er hans (Guds) verk, skapt i 

Jesus Kristus til gode gjerninger, som 

Gud på forhånd har lagt ferdige for 

at vi skulle gå inn i dem.” (Paulus) 

Du skal bare spille din stemme – 

være ansvarlig for ditt eget liv – til 

komponistens ære. 

Det er aldri for sent å begynne! Den 

store verdenskomponisten er alltid 

rede til å hjelpe den som vil lete 

fram sitt ”noteblad”, for med usikre 

toner å overgi sitt liv til kjærlighetens 

skapende tjeneste. 

Meningen med livet? Kjærligheten! 

Det mente også noen av verdens 

største filosofer. 

Les 1. kor. 13. 

OPPMUNTRING: 

Den Hellige Ånds gjerning 

Den Hellige Ånd: 

Daniel Nilsen, tidligere forkynner i DFEF. 

- Den utvelger (Apgj. 13,2) 

- Den utsender (v. 3) 

- Den innsetter eldste (20,28) 

- Den gir vekst (9,31) 

- Den gir kjærlighet (Rom. 5,5; 2. Tim. 1,7; Rom. 15,31) 

- Den fører til hvile (Esaias 63,14) 

- Den helliggjør (1. Pet. 1,2) 

- Den taler (2. Pet. 1,21; Mark. 13,11; Åp. 2,7) 

- Den gjør levende (Joh. 6,63; Esek. 37,1-6; Rom 8,11) 

- Den utdeler nådegaver (1. Kor. 12,11) 

- Den dømmer (1. Mos. 6,3) 

- Den kaller (Åp. 22,17) 

Det er også ved Den Hellige Ånd at 

bruden blir uttatt, hvilket vi ser i 1. 

Mos. 24 som forbilde. Ikke alene tar 

den bruden ut, den leder henne til hun 

møter Jesus. 

Den er også hemmeligheten til 

menighetens kraft, til å lyse, som 

vi ser i Sak. 4,1-6. Det var denne 

hemmelighet profeten ikke fattet før 

engelen fortalte ham det, og det er den 

samme hemmelighet som er ukjent for 

mange troende i dag. 

Ånden bevarer oss fra motløshet, for 

Gud gav oss ikke motløshetens ånd 

(2. Tim. 1,7). 

Det står også at den ikke er verdens 

ånd (1. Kor. 2,12). Men når den ikke 

er det, bevarer den oss fra verdens ånd 

og vesen. 

- Den ransaker dybdene i Gud 

(1. Kor. 2,10) 

- Den er pantet på vår arv 

(Ef. 1,14; 4,20) 

- Vi kan volde Ånden sorg (Ef. 4,30) 

- Den kan stås imot (Apgj. 7,51) 

- Den kan bespottes (Matt. 12,31) 

Den er sikkert med når menigheten 

bortrykkes. Vi leser om Filip, 

Apgj. 8,39 at Herrens Ånd rykker ham 

bort, da han hadde døpt hoffmannen. 

- Den utstyrer oss med kraft til tjeneste 

i Åndens nye vesen (Rom. 7,6) 

- Den kommer oss til hjelp i 

bønnelivet (Rom. 8,26) 

- Den er Troens Ånd (2. Kor. 4,13) 

Den hjelper oss å tro. 

Hvor Ånden råder er det frihet 

(2. Kor. 3,17). Den hjelper oss å 

beskue hans herlighet, så vi forvandles 

(2. Kor. 3,18). 

Men nå må jeg si som Hebreerne 

11,32: «Hvorfor taler jeg lenger? 

Tiden ville bli for kort for meg... » 

Vi vil fordype oss i Guds herlige ord, 

og la Ånden virke gjennom det. Guds 

bekk er full av vann (Salme 65,10). 

20 21 nr. 5 • mai 2010

Trygghet eller 

usikkerhet i lederskapet 

Lederskolen / del 8 

Undervisning: 

Reidar Gamst, 

rektor Kraftskolen SBI 

LEDERSKOLEN: Denne gangen handler temaet ut fra equip om hvordan 

følelsesmessig usikkerhet hindrer effektiv ledelse.En av de største tragediene i 

menigheteslivet dreier seg om lederens usikkerhet og utrygghet. Dette har store utslag i 

en menighet og berører mange. Mange ledere bruker ofte teologi og lære som dekning 

for sin egen usikkehet. Derfor trengs det virkelig trygghet i lederskapet som skaper 

trygghet i menigheten. 

Det er et faktum at ledelsens følelsemessig usikkerhet er årsaken til mange problemer 

oppstår i en menighet. Symptomene viser seg på ulike måte: Lederen unnlater å 

se situasjonen i øynene. Han mangler moralsk ryggrad. Han kan bli defensiv eller 

aggresiv om noen er uenig med han. Han kan trekke seg fra lederskapet fordi noen 

stiller spørsmål ved lederskapet, eller går til angrep for å forsvare seg. Han har kanskje 

ikke sterk nok karakter å stå i mot når noen misliker han, eller han setter kanskje tilside 

den som snakker til han. På grunn av denne usikkerheten begynner lederen å tro på 

feile ting både om seg selv og andre, og det kan sabotere ledelsen. 

Å oppdage usikkerhet i din egen oppførsel 

For å si det som det er: Det er temmelig lett å oppdage usikkerhet i oppførselen vår. 

Grunnen til at vi selv ikke oppdager denne usikkerheten, er at vi ignorerer den. Vi later 

som den ikke er der ved å forsvare oss selv, og fokusere på noe annet. La oss ta noen 

eksempler: 

1. Sammenligning. Du begynner å sammenligne deg med noen andre. Du 

overser da ofte Guds nåde mot deg, fordi du er opptatt med andres status. 

Dessuten syter og klager du over det du oppfatter som urett. Og du mener 

andre fortjener velsignelser mindre enn du. 

Da Peter fikk se ham, sier han til Jesus: Men Herre, hva da med ham? Jesus 

sier til ham: Hvis jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva har du med det? 

Følg du meg! Joh. 21,21-22 

2. Kompensering. Du føler deg som et offer, og må kompensere for din egen 

mindreverdighetsfølelse. Faresignal: Du setter ikke lit til Guds kontroll, men 

tar saken i egne hender. 

Utslaget er ofte at du legger planer for hvordan du skal komme deg frem i 

livet, og høste anerkjennelse. Dessuten utkjemper du irrasjonelle slag for å 

skaffe deg det du synes du fortjener. Og du nedlater deg til uærlighet for å 

oppnå gode resultater. 

La ikke din harme opptennes....bli ikke misunnelig...Stol på Herren og gjør 

godt! Og gled deg stort i Herren, så skal Han gi deg etter ditt hjertes ønsker. 

Velt din vei på Herren, stol på Ham, Han skal gjøre det. Vær stille for 

Herren....Bli ikke opprørt, så du ikke gjør det onde. Salme 37, 1-8 

3. Konkurranse. Du faller inn i et egosentrisk mønster, der du prøver å overgå 

andre. Faresignal: Du blir bundet av tanken på å bygge ditt eget rike, og gjør 

alt for å vinne. 

Du har en tendens til å føre regnskap over livet. Dessuten har du en tendens til 

å være kritisk og fordømmende. Og du har en tendens til å leve et egosentrisk 

liv. 

Men la hver enkelt prøve sitt eget verk, og så skal han ha sin ros etter det han 

selv er, og ikke etter det andre er. For hver enkelt skal bære sin egen byrde. 

Gal. 6,4-5 

4. Søken etter anerkjennelse. Du drives av behovet for 

anerkjennelse. Du er en person som vil tekkes andre. 

Faresignal: Du risikerer å bli utbrent på grunn av urene 

motiver og urealistiske forventninger. 

Du mister fokuset på de prioriteringene som teller i den 

store sammenhengen, og blir oppslukt av dine egne 

prestasjoner. Dessuten blir du utslitt fordi du prøver 

å gjøre for mye, og med gale motiver. Og du har en 

tendens til å være perfeksjonistisk. 

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot 

meg har ikke vært forgjeves. Men jeg har arbeidet enda 

mer enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er 

med meg. 1 Kor. 15,10 

5. Fordømmelse. Du viser en fordømmende holdning 

overfor deg selv og andre. Faresignal: Du opplever en 

forvrengning av av virkeligheten, og fristes til å unndra 

deg ansvar. 

Du har en kortsiktig oppfatning av omstendighetene 

dine. Dessuten klager du over urettferdige 

omstendigheter og føler deg overveldet. Og du frykter 

din egen overflødighet og ubetydelighet. Les 1 Kor. 4, 

3-5 

6. Kontroll. Du føler du må ta kontroll for å stadfeste 

din egen verdi. Faresignal: Du tenker vinne/tape, ikke 

vinne/vinne. Siden du stikker ut din egen kurs, setter 

du din integritet i fare, forsvarer ditt personlige revir og 

faller ofte inn i et knapphetsmønster. 

Omstendighetene dine avgjør din forståelse av Guds 

karakter. Dessuten blir du egoistisk og manipulerer 

andre. Og tilslutt så blir du et offer for martyrsyndromet. 

For jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere, sier 

Herren, tanker om fred og ikke om noe ondt. Jeg vil gi 

dere framtid og håp. Da skal dere påkalle meg og gå 

av sted å be til meg, og jeg skal høre på dere. Dere skal 

søke meg og finne meg, når dere søker meg av hele deres 

hjerte. Jer. 29, 11-13 

Takknemlighet 

Jeg vil lovsynge Herren av hele mitt hjerte, 

Han tar bort hverdagens bekymring og smerte. 

Han frir mine skuldrer fra byrden. 

Jeg hviler i løftene fra Hyrden. 

I nøden jeg roper ut 

Og Herren frir meg fra all min sut. 

I prøvelsens stunder 

Han viser sine under. 

Jeg kan bare juble og prise ham 

Som gir meg fred over all min forstand. 

Min begrensning han stadig sprenger 

Han lar meg hvile i grønne enger. 

Han gir meg den beste hvete 

Og metter meg med retter så fete. 

Jeg kan bare nyte og motta fra ham 

Gleden og styrken i Jesu navn. 

Går jeg gjennom dødsskyggens dal 

Trenger jeg ikke å frykte 

Han fyller mitt hjerte med fred og med styrke. 

Herrens godhet og miskunnhet skal følge meg 

Himmelske Far , jeg ønsker bare å takke deg. 

Gunn Synnøve Hammersland 

22 23 nr. 5 • mai 2010

Følelser vil kontrollere oss 

BIBELUNDERVISNING 

Misjonær Tore Johannessen 

Dette er kun utdrag av en serie som 

heter: Det er Gud som har gitt deg 

følelser. 

Du kan lese eller lytte til denne 

undervisningen i sin helhet på: 

www.bibelundervisning.com 

Tore er vokst opp i Møllergaten 40 

i Oslo, og virker som misjonær i 

Nord-Thailand blant Shan-folket, 

flyktninger fra Burma. 

Del 7: Hva følelser kan føre 

til når vi lar dem kontrollere 

oss. 

Hvis du er det vi kaller 

for bibeltroende kristen, 

tror det som Bibelen 

sier, vet du ofte hva som 

Bibelen sier, men fordi 

du ikke alltid føler at det 

som den sier er riktig, 

tror du ikke helt på hva 

sannheten egentlig sier. 

Selv om du er kristen 

er du ganske sikkert 

blitt påvirket av denne 

følelsesmessige styrte 

verden. Som at vi tror 

ikke det er sant før vi 

føler eller ser det. 

BIBELUNDERVISNING: Den verden vi lever 

i i dag er stort sett styrt av hva vi føler. Du 

har kanskje hørt dette utrykket: Hvis det føles 

godt for deg. Dette er verdens visdom som blir 

styrt av følelser, ikke Guds visdom. Og dette 

utsagnet er virkelig en djevelsk løgn, og kunne 

ikke vært lengre borte fra sannheten. Jeg tror du 

er ganske klar over at det er mange ting du kan 

føle for å gjøre som ikke er bra for deg! Du kan 

kanskje føle for å robbe en bank, men det betyr 

ikke at det er rett å gjøre det. Du kan kanskje 

føle for å se på pornografi på internett eller å 

gå ut og ligge med noen, men det betyr ikke at 

det vil være bra for ekteskapet ditt, eller når du 

finner en å dele livet med. Selv om du føler for 

å spise en kilo sjokolade fordi du er deprimert, 

betyr ikke det at det vil være bra for deg. Jeg 

tror du skjønner poenget. 

Fordi mange ikke har Guds Ord, som er 

sannheten, til å bygge livet sitt på, vil for 

eksempel et ektepar en dag våkne opp en 

morgen og føler at de ikke elsker hverandre, og 

de vil bli beveget til å gå fra hverandre. Fordi 

man ikke føler kjærlighet velger man å gå fra 

hverandre. Men hvis du leser i Bibelen, vil du 

finne ut at kjærlighet er mer enn bare følelser. 

Som en kristen er det veldig viktig og ikke være 

styrt av følelsene våre. Hvis du gjør det kan 

du lett komme inn i en forbannelse som Jesus 

allerede har satt deg fri ifra. 

Vi kan i vårt kristne liv bli avhengig av følelser, 

bli følelsesmessig dominert. Ting føles kanskje 

bra på møter og under lovsangen, og du kan 

gjøre mange følelsesmessige avgjørelser som 

kan være bra. Men når du møter hverdagen, 

holder du ikke det du har lovet. Du kan lett 

følge hva du føler i øyeblikket, og ikke følge 

det som Guds ord sier. Du er da følelsesmessig 

dominert, og det kan lede deg bort fra Guds 

hensikter med ditt liv. 

Følelser, årsak til synd 

Følelser er årsaken til synd i livet vårt. Hvis du 

har falt i hor var det fordi dine følelser ledet 

deg dit. Det var også følelsene som gjorde at 

Adam og Eva falt. De fulgte det som føltes 

god for øyet og for øyeblikket, og det ledet 

dem og oss ut av Guds fullkomne hensikt med 

menneskeheten. Hvis synd hadde følt vondt 

når vi gjordet det ville vi ikke ha gjort det, men 

fordi det føles godt gjør vi det. Vi lar med andre 

ord følelsene dominere og bestemme over oss. 

Følelser og vår helse 

Våre følelser kan føre til mye galt når de 

kontrollerer oss. Det at vi ikke er villig til å 

tilgi for eksempel, vil føre til at du føler sinne, 

frustrasjon og også depresjon. Og når du har 

disse følelsene, kan de til og med lede til 

sykdommer i kroppen din. 

Følelser har mye med vår helse å gjøre. Våre 

negative følelser som ofte kommer av frykt, 

kan forløse kjemikaler som gjør oss deprimerte 

eller få en kjemisk ubalanse i kroppen vår. 

Disse negative følelsene vil også gjøre ditt 

immunsystem svakt. 

Spør en lege om ikke langvarig frykt og 

depresjon kan ha en påvirkning på ditt 

immunsystem. 

Bibelen har faktisk visst om dette i flere tusen 

år. Se på disse skriftstedene i fra Ordspråkene. 

Ord 17;22: «Et glad hjerte gir god legedom, 

men en motløs ånd tar margen fra benene.» 

Jeg er ingen lege, så jeg kan ikke forklare dette 

som en lege kan gjøre det, men immunsystemet 

vårt sitter i margen i benene. De røde blodceller 

lages inni de store knoklene våre, og de er en 

viktig del av vårt immunsystem. 

Ords 14;30: «Et sunt (glad) hjerte er liv for hele 

legemet, men misunnelse er råte for beina. 

(Igjen kan dette betyr: råte for 

immunsystemet).» 

Misunnelse, sinne og utilgivelse er negative 

følelser og de vil bevege deg bort ifra Guds 

vilje når det kommer til din helse og psyke, de 

vil blant annet gjøre noe med ditt immunsystem 

slik at du blir syk 

Ords 18;14: «Motet holder mannen oppe i 

sykdom, men motløshet, hvem kan bære den?» 

Motløshet er en form for frykt. Frykt for at noe 

en håper på ikke skal skje. 

Ord 15;13: «Et glad hjerte gjør ansiktet lyst, 

men hjertesorg bryter ånden ned.» 

(På hebraisk betyr ånd her vårt sinn, sjel eller 

vårt fysiske liv). 

Jeg led av kraftige matallergier i mange år, 

det at jeg så forbindelsen med følelsene og 

immunsystemet var en av de tingene som gjorde 

meg frisk. Du kan lytte til vitnesbyrdet mitt på 

mine sider www.bibelundervisning.com, og 

finne denne undervisningen (Det er Gud som 

har gitt deg følelser) og del 6 og 7. 

Pappa Carlos har en litt spennende jobb: Han passer på 

flere hester. Og her ser vi Eric, Leonardo og Monica utenfor 

der hestene bor. (Foto: Arly Dahl) 

Monica er kjempeflink til å spille trompet. (Foto: Arly Dahl) 

Kul tegnekonkurranse! 

Vinn premier! 

Flere lesere har etterlyst en 

tegnekonkurranse for barn 

i Det Gode Budskap! 

VINN PREMIER: Nå må alle barn som leser Det 

Gode Budskap (eller en pappa, bestemor, tante kan 

oppmuntre barn) til å sende inn tegninger til Det 

Gode Budskap. Hvert nummer vil vi 

trekke ut en vinner som får en flott 

premie fra sportsutstyr leverandøren 

Umbro. 

Kanskje din barnegruppe kan delta og sende 

inn tegninger? Det blir annonsert vinnere i hvert 

nummer! 

Mamma er ikke der 

I Brasil hjelper misjonær Turid mange av de aller fattigste barna. 

Monica er en av disse. Hun bor langt oppi skogen, sammen med de to 

brødrene sine Eric og Leonardo – og pappa Carlos. For mamma, hun 

bestemte seg for å reise bort for mange år siden. 

Monica var veldig trist når hun begynte på prosjektet. Ikke ville hun 

leke med noen og hun sa aldri noe. I dag er situasjonen helt annerledes. 

Glad kommer hun på prosjektet – og sitter klar ved bordet når 

middagen blir servert. Etterpå er hun med på de fleste aktivitetene med 

liv og lyst. Og hun smiler og prater mye. Ja, livet er forandret. 

Monica er flink i musikk, og spiller trompet. Musikklæreren hennes 

sier at hun har talent og kan bli kjempeflink. 

Hjemme er det ikke så lett. Pappa Carlos er snill, men tror ikke på 

Jesus. Så har han startet en pub hjemme i huset deres. Noen kvelder 

blir det mye bråk, og det er ikke så bra for barna. 

Det hadde vært fint om du som bor i Norge kan be for Monica og 

brødrene hennes. Kan du det? Være med å be om at Jesus alltid må 

passe på dem! At Jesus må beskytte dem fra sykdom og vonde ting. Og 

at Jesus må gi dem alt de trenger til for å ha et godt liv. Og det er fint å 

be om at pappa Carlos kan få Jesus i hjertet sitt. 

For det er så flott: Tenk at Monica tror på Jesus. Hun går på 

søndagsskolen og møter hver søndag – og liker å høre fra Bibelen. 

Send tegningene til: 

Det Gode Budskap 

v / redaktør Leif F. Svendsen 

Kvartnesveien 20 

4276 VEDAVÅGEN 

24 25 nr. 5 • mai 2010

Sigrid på arbeidsuke i Spania! 

Arbeidsuke i Marbella 

Tekst og foto: Sigrid Kvendset 

Ordinært? Nei…. Interessant? Ja! 

SPANIA: Jeg har alltid vært interessert i 

misjonsarbeid; det å hjelpe andre. Derfor 

var det fantastisk å tilbringe arbeidsuken 

min hos misjonærene Borghild og Eddie 

Bakke i Spania! 

Åttende mars landet jeg og moren min, 

Randi, på flyplassen i Malaga, og ble 

møtt av misjonærene. De har drevet 

misjonsarbeid i Spania i 13 år, og har 

flyttet rundt om i Sør-Spania. Jeg må 

bare si at det arbeidet de gjør der er helt 

fantastisk! 

På de 11 dagene jeg var der, fikk jeg 

oppleve den nøden og det mørket som 

ligger over Spania på nært hold. Det er 

jo pengenød hos mange, men verst er vel 

den åndelige nøden. Katolisismen regjerer 

i Spania og trellbinder mange. De kaller 

seg kristne, men det er ikke mye Kristus 

hos dem… Det er en farlig religion, som 

villeder folket bort fra Gud. Så det er 

en hard, åndelig motstand som møter 

Borghild og Eddie. 

For å få et innblikk i hva som er mange 

spanjoler sin hverdag, besøkte vi en 

katolsk kirke. Jeg må si det var faktisk litt 

ekkelt! Det var mange lys, og likevel så 

mye mørke! Det var som en eim av redsel. 

Barn sto foran Maria figurene og korset 

seg, og tilbad figurene. Sier ikke Bibelen 

klart og tydelig at man ikke skal tilbede 

andre guder enn Herren Kristus? 

Arbeidet deres har flere underkategorier. 

De driver to menigheter, de hjelper folk 

i stor nød og de har et prosjekt som heter 

Sions Berg. Dette dreier seg om å hjelpe 

folk med å starte bedrifter, slik at de kan 

greie seg selv etter hvert. De har allerede 

hjulpet til med å starte en bruktbutikk 

og en ”kyllingsjappe”, men de prøver å 

få startet en virksomhet til. Men til dette 

trenger de midler, for det koster omkring 

25 000 kroner å starte en bedrift. Målet 

med dette prosjektet er å få overskudd nok 

til å starte en kantine, for å dele ut mat til 

de som ikke har noe. 

I menigheten deres har de møter, bønnemøter, 

undervisning, søndagsskole, kor 

og ungdomsarbeid. De har fått kjøpt 

inn instrumenter, og folk i menigheten 

får lære seg å spille. Og på tross av de 

problemer og vanskeligheter medlemmene 

i menigheten både har og har hatt, så er 

de så glade! De er så glade - fordi de har 

Gud. 

Mange spør jo om hva jeg skulle jobbe 

med der, og hvilket arbeid jeg gjorde. 

For meg var dette en opplevelse som 

dreide seg om å observere og lære om 

en misjonær sin hverdag. Jeg var med på 

det som skjedde i menigheten, og møtte 

menighetsmedlemmene også utenom 

samlingene. Konkrete ting som jeg gjorde 

var å hjelpe til i bruktbutikken, delta på 

møte med sang, passe ungene under noen 

møter, hjelpe til på søndagsskolen og lære 

ungene norske sanger. 

Borghild og Eddie tok oss med opp i 

fjellene for å se de landsbyene som de 

tidligere har drevet arbeid i, og vi fikk der 

møte sigøynerfamilier. På slutten av turen 

kom vi til en plass der sigøynere bodde i 

fattigslige hus med hullete blekktak. De 

lever av å samle og selge metall som de 

finner. Sigøynere får ikke jobb i Spania, 

og mange sliter med rus gjennom dagene. 

Jeg syntes det var veldig spesielt og 

tankevekkende å besøke sigøynerne. Vi 

kom så nær innpå de store forskjellene 

i Andalucia. På den ene kanten sitter 

millionærer og boltrer seg i penger, mens 

på den andre siden er det folk som lever 

av å samle skrap! Borghild og Eddie håper 

å kunne hjelpe denne familien som vi 

besøkte, hjelpe til med å skaffe en leilighet 

og gi dem jobb innen menigheten. 

Til slutt vil jeg bare sende en takk til 

Borghild og Eddie Bakke, og menighetene 

i Marbella og San Pedro, for en kjempebra 

og interessant arbeidsuke! 

Ikke gå glipp av årets happening 

i Drammen 7-11 juli !!!! 

I år arrangeres som kjent sommerstevne i Drammen, og det blir selvsagt mye 

moro for ungdommene på årets SommU!!! Sett av datoene i kalenderen og meld 

deg på!!!! 

DRAMMEN: SommU starter onsdag 

7. juli kl 22.00 i Drammens hallen. 

Øystein Gjerme kommer for å utfordre 

og oppmuntre oss til å gå ut med verdens 

beste beskjed. Lovsangsteamet fra 

Knoffen, Evig Arv, har øvd intenst hele 

vinteren og de skal lede oss i lovsang og 

tilbedelse. Det blir knall bra!!! Øystein og 

Evig Arv er med i SommUmøtet kl 22.00 

torsdag kveld, og fredag kveld kl 22.00 

kommer Hans Martin Skagestad, og Evig 

Arv er med. 

Launch 

Fra kl 00.00 flytter vi oss til Knoffen for 

å ”chille`n” og ta det litt mer med ro. Det 

vil være en kiosk med et utvalg av snacks 

til salgs for de som har lyst på noe å tygge 

på. Det blir et supert sted for å bli kjent 

med nye folk og finne på mye moro. Vi 

stenger dørene og kryper til køys kl 03:00 

Aktiviteter 

Torsdag er aktivitetsdagen, og på 

ettermiddagen blir det mulighet til 

å utfolde seg fysisk... De som liker 

utfordringer i skog og mark kan prøve seg 

på Kjøsterudjuvet. På toppen av juvet er 

det mulighet for bading, så husk å pakke 

badetøy! Hvis ikke juvvandring er tøft 

nok for deg, kan du utfordre deg selv i 

slalåmbakkene i Aronsløypa på sykkel. 

Det er løyper fra enkelt til veldig avansert. 

Dette egner seg bare for de tøffeste av de 

tøffe på sykkel. (husk sykkel og hjelm) 

For de som er glad i vann, så har 

Drammen et fantastisk utebad med flere 

bassenger, sklier, stupebrett og plass til å 

varme seg i solen. Absolutt å anbefale! 

Worshop 

Hvordan kan jeg være en kristen på 

skolen? Kom på workshop fredag og 

bli inspirert og ufordret av Hans Martin 

Skagestad! Temaet er ”Ut i skolen”. 

Lørdag 

Lørdag blir en super dag med masse 

spennende på programmet! SommU 

ønsker å være med å prege byen, og i den 

forbindelsen skal det være friluftsmøte på 

torget. Du kan være med å evangelisere 

og invitere til konserten om kvelden. 

Konserten blir med ”C3”, et lovsangsband 

fra Paris. C3 menigheten er en menighet 

som er et utspring fra Hillsong menigheten 

i London. Det kommer til å bli en knall 

konsert som er vel verdt de 100 kr det 

koster for å komme inn! Vårt lokale band 

Sweet Sunday vil også delta på konserten. 

Så meld deg på i dag, ta med en venn 

eller 10 og kom til SommU i Drammen! 

Du kan få nye venner, nye utfordringer i 

hvordan ta med verdens beste nyhet om 

at Jesus lever ut til skolen, til venner eller 

på jobben, ja, det blir en opplevelse for 

livet! Du kan melde deg på her: www. 

sommerstevnet.no 

26 27 nr. 5 • mai 2010

GODT HJERTELAG: Ragnar (til høyre) hadde 

stort hjerte for folket i Latvia. Denne gutten fikk 

han stor nød for, og skaffet han en spesiallaget 

rullestol fra Norge. 

Ragnar Mathisen har i 

sannhet vært en hjelpende 

hånd for mange i Latvia. 

Håpet er at hans store 

drøm kan bli oppfylt, selv 

om Ragnar døde natt til 28. 

april 2010. 

En hjelpende hånd har 

lagt ned vandringsstaven 

MISJON: I landsbyen Vangazi har Ragnar 

Mathisen trofast støttet en menighet 

gjennom mange år. Takket være støtte fra 

En hjelpende hånd har de fått bygd opp 

et flott kirkebygg. I Latvia har mange 

menigheter fått problemer i etterkant av 

finanskrisen, med store lån på sine lokaler. 

I Vangazi har pastor Viktor Kotkov tatt 

mange, små skritt og derfor er det ikke en 

krone i gjeld. 

I sitt siste nyhetsbrev skriver Ragnar: ”Så 

var reisen over for denne gang (til Latvia). 

Jeg føler det alltid tomt når jeg reiser 

hjemover til Norge fra Latvia. Mitt hjerte 

lever for dette landet, og jeg opplever 

en stor glede i å få være med i dette rike 

arbeidet.” 

På sin siste tur hadde Ragnar som vanlig 

med seg mat og klær. Folk fra Betania 

Rygge og Kristi Menighet hadde gitt 

masse pene klær. Fra et senter i Moss fikk 

han også med seg helt nye klær. 

Som en god samarbeidspartner har 

Ragnar hatt pastor Viktor Kotkov. Dette 

er en trofast tjener som tenker mer på 

menigheten og folk i nød, enn seg selv. 

Hans hjem har lenge vært i en elendig 

forfatning, noe Ragnar har tatt tak i. 

Takket være en brukt kjøkkeninnredning 

og ikke minst et dusjkabinett fra rørlegger 

Terje Bilit fra Saltnes, ble huset i bedre 

forfatning til stor glede for familien. I sin 

tid gav Ragnar bilen sin til denne pastoren, 

som kjørte rundt i et stygt vrak. 

Tradisjonen tro fikk han også besøke en 

kjær søster, Anna Maxim i Riga, en av 

hans første kontakter i Øst Europa. Typisk 

Ragnar, henne besøkte han nærmest hver 

eneste gang han var i Latvia. Noe som 

var til stor glede for den over 80 år gamle 

damen. 

Ragnar skriver til slutt i sin hilsen: 

”Dersom jeg skulle leve om igjen, ville 

jeg uten tvil ha gjort det samme som 

nå – hjelpe mennesker i dette landet. 

Mange har blitt nådd med evangeliet, og 

mange hjem har blitt forandret gjennom 

hva du og jeg har bidratt med. Husk 

arbeidet i bønn, og kan du støtte arbeidet 

økonomisk, er dette meget kjærkomment.” 

Nå som Ragnar har fått hjemlov – 

fortsetter arbeidet i Vangazi. Hans store 

drøm var å se menighetslokalet ferdig, 

og han var ikke langt unna. I respekt for 

hans store arbeid og gode minne, er håpet 

at mange vil gi en ekstra gave til ”En 

hjelpende hånd”. Så drømmen til den gode 

misjonsmannen kan bli oppfylt. 

Gaver til misjonsarbeidet: 

Postgiro: 0530 16 19725 

Bankgiro: 3085 30 12625 

Misjonens adresse: 

En hjelpende hånd – Øst Europa 

v / Ådne Fardal Klev 

Fokvelland 

4580 LYNGDAL 

Misjonskontakt: 

Karl Hodne 

Verdalsv. 20 

4532 KLEPPE 

Tlf: 51 42 12 82 

Misjon: 

side 29: 

• Nytt fra MHU 

• Misjonskalenderen 

side 32: 

• Fokus på Brasil 

side 33: 

• Misjonsglimt 

side 34: 

• Fokus på Ukraina 

Misjonskalenderen, 

April 2010 

Vi har nå fått innrapportert 

tall innsamlet til misjonskalenderen 

for 1. kvartal 

2010. Tallenes tale viser at det 

i løpet av det første kvartalet 

er kommet inn 77.850,-. 

I tilsvarende periode i fjor 

kom det inn 79.150,-. 

Altså en bitte liten nedgang, 

men ikke noe å skrive store 

overskrifter over. Vi tror 

nemlig at dette vil endre seg 

etter hvert som året skrider 

frem. Vi vil oppfordre ale 

lesere av DGB til å gjøre 

seg bruk av giroen på 

misjonskalenderen og støtte 

fellesarbeidet til DFEF med 

det beløpet du kjenner at du 

har lyst og mulighet i å støtte 

med. Et annet alternativ er 

selvsagt å gjøre en avtale 

med din bankforbindelse om 

en fast månedlig overførsel 

til misjonskalenderen sin 

bankkonto. 

Vi takker alle DFEF sine 

misjonsvenner for den store 

givervilje som råder, og vet at 

Herren elsker en glad giver. 

Nytt fra misjons- og hjemmekontoret 

Svovelprekenes tid er ei forbi 

(om enn den taler på en annen måte) 

I skrivende stund råder det kaos i flytrafikken 

i forbindelse med askeskyen som velter seg 

i himmelrommet. Dette medfører at Gunnar 

Standal og Bjørn S. Olsen sin planlagte reise 

til Grønland ble utsatt på ubestemt tid. 

Vi har også en del medarbeidere rundt i verden 

som venter på å komme seg hjem til Norge, vi 

håper at de er kommet hjem innen dette leses. 

100 års markering for DFEF som 

misjonsbevegelse 

Som det fremkommer i artikler i DGB er det 

i år 100 år siden de første misjonærer med 

tilknytning til frie evangeliske venneflokker 

i Norge reiste ut på misjonsfeltet. Dette 

ønsker vi som bevegelse å markere på 

forskjellige måter. Den største markering vil 

finne sted under sommerens sommerstevne 

hvor lørdagen vil stå i misjonens tegn. På 

formiddagen vil det bli avhold to samlinger 

hvor vi vil se tilbake på den tid som har vært, 

men vi vil også kaste blikket fremover på 

hva som venter oss som misjons bevegelse i 

fremtiden. Vi håper så mange som mulig av 

våre misjonsvenner finner veien til Drammen 

denne uken. 

Vil du representere DFEF i 

organisasjonen ”Menneskeverd” 

DFEF er medlem og medeier i mange 

forskjellige organisasjoner. En av disse er 

Ragnar Mathisen 

forfremmet til herligheten 

Vi kan med dette meddele at vår kjære bror 

og medarbeider Ragnar Mathisen døde i 

løpet av natten til onsdag 28. april. Han ble 

funnet av sin bror i sengen. 

Ragnar var en engasjert person med et 

stort hjerte for sin Herre og mester, og 

for sine medmennesker. Spesielt var han 

engasjert for det latviske folk, gjennom 

hjelpeorganisasjonen ”En hjelpende hånd”. 

Uttallige mennesker i Latvia har nyt godt 

av hans engasjement og hjelpesendinger 

som han har brakt inn i landet. Helt til det 

siste var han aktiv i dette arbeidet, og han 

hadde sin siste tur til Latvia for noen uker 

siden. 

”Menneskeverd” som jobber for å verne 

om menneskelivet fra befruktningen til en 

naturlig død. Organisasjonens hovedoppgave 

er å styrke bevisstheten om menneskets 

verdi før vi er født, ved alvorlig sykdom og 

funksjonsnedsettelser og ved livets avslutning. 

For å forbedre kontakten mellom 

”Menneskeverd” og DFEF ønsker vi oss 

en person som har et engasjement for 

”menneskeverd” sine idealer, og som vil bruke 

litt av sin fritid på å delta i forskjellige møter 

som vi som medlemsorganisasjon blir invitert 

i. Dersom du som leser dette kjenner at dette 

er noe du kunne tenke deg å involvere deg i 

kan du kontakte MHU kontoret. 

Kraftskolen SBI 

Vurderer du et år på bibelskole. Et år hvor du 

bare kan ta til deg av Guds ord, leve i et sterkt 

miljø, og la Jesus få tale til deg i forhold til 

din fremtid. I så fall vil vi oppfordre deg til 

å ta kontakt med DFEF sin egen bibelskole 

Kraftskolen SBI. Vi opplever at en del av 

våre ”egne” ungdommer søker seg inn på 

bibelskoler tilhørende andre trossamfunn og 

bevegelser enn vår egen. Det er for så vidt 

ikke noe galt i det, men et åndelig prinsipp 

som det er vel verd å akte på er prinsippet om 

å spørre: ”hva har du i huset”. Innen DFEF har 

vi en flott bibelskole som de siste årene har 

fått en ny oppdrift, og som er med på å forme 

unge mennesker til å leve for Jesus og tjene 

han innenfor DFEF. Herved er denne skolen 

på det varmeste anbefalt. 

Ragnar vil etterlate seg et stort savn og et 

tomrom. Vi lyser fred over 

Ragnar Mathisens gode minne. 

For Misjons- og hjemmeutvalget 

Misjons- og hjemmesekretær 

Bjørn S. Olsen 

(Meldingen om Ragnar Mathisens bortgang 

kom i sluttførelsen av mai-nummeret. Minneord 

kommer i neste nummer) 

28 29 nr. 5 • mai 2010

Trenger 100 nye faddere 

Fokus på prosjektet Livets Tre 


Foto: Arly Dale 

Misjonær Turid Dahl 

Stokland brenner 

for å skape en lysere 

framtid for 165 barn 

fra slumområdet Vila 

Estacao i forstaden 

Mogi das Cruzes. 

Skaper håp om 

en lysere framtid 

BRASIL: Siden 2002 har misjonær Turid 

Dahl Stokland hjulpet fattige barn fra et 

slumområde i Mogi das Cruzes. Fra en sped 

start inne i selve slumområdet Vila Estacao 

driver hun i dag et rikt arbeid ut fra et større 

menighets- og skolesenter tre kilometer fra 

slummen. 

– Det var veldig positivt å flytte selve 

prosjektet ut av slumområdet, dette fordi det 

alltid var et sterkt åndelig, negativt trykk 

der. Nå får vi barna bort fra kriminalitet 

og rusmisbruk og inn i et sunt miljø, sier 

misjonæren. 

Hun har valgt slumområdet Vila Estacao med 

omhu. Her bor det cirka 3000 mennesker, 

hvor 2/3 er barn og ungdom. 

– Nå er det slik at slumområdene innimellom 

jevnes med jorden, og innbyggerne flyttes. 

Men kommunen har gitt oss løfte om at dette 

området, som er et av fire slumområder i 

Mogi das Cruzes ikke skal røres. 

I dag er 165 barn og ungdom knyttet opp 

mot prosjektet Livets Tre og får gjennom 

ukedagene livsviktig oppfølging. 

– Vi får inn barna i 6-7 års alderen, fordi 

vi ønsker å ha dem med oss så lenge som 

mulig, for å forme dem. Fra 12-15 år blir 

barna med i en tenåringsgruppe, hvor 

de er på prosjektet to dager i uken, og 

ellers får oppfølging gjennom forskjellige 

kurs. De to siste årene har vi også hatt et 

ungdomskurs for de fra 15-18 år – rett 

og slett jobbforberedende kurs. Det kan 

være alt fra data-, mekaniker-, sport og 

temabasert undervisning i forhold til alder og 

jobbønsker. 

Fra mai måned av startes det også opp med 

et keramikkurs over tre måneder. 

– Vi har fått støtte fra et større brasiliansk 

firma til å starte opp dette kurset, og 

de betaler alle utgifter. Det betyr at 70 

ungdommer fra 12-18 år vil få tilbud om å 

delta. Til neste kurs håper vi å få noen av 

foreldrene med. For meg er det en drøm å 

jobbe mer mot foreldrene i slummen, ikke 

minst lære dem et håndverk slik at de på sikt 

kan få seg en inntekt. Derfor vil vi også i 

bygget vårt i slummen ha kurs i matlaging, 

smykkekunst og tekstilmaling. Målet er at 

deltakerne på kursene får en begynnerpakke 

som gjør at de kan komme i gang med 

sitt eget lille firma. Hjelp til selvhjelp. 

Til neste år vil flere av barna 

som har fulgt prosjektet siden 

starten være gamle nok til å ta 

universitetsutdannelse. Disse vil motta 

støtte fra prosjektet Livets Tre til å 

fullføre disse studiene. Med høyere 

utdanning vil det være store sjanser for 

at de får seg bedre betalte jobber, og 

dermed får mulighet til å skape seg en 

positiv framtid – gode hverdager ute av 

slummen. 

– Gud har rett og slett lagt ned i mitt 

hjerte en utømmelig kjærlighet for 

dette folket, ikke minst for disse «Guds 

sine minste». Når jeg kom ned så jeg 

de store behovene, men også store 

muligheter. En helhetstanke preger alt 

vi driver på med; å bygge opp barna 

til ånd, sjel og kropp. Ikke minst at de 

kan lære Jesus å kjenne. Midt oppi alt 

er vi bevisst på at vi ikke kan hjelpe 

alle, men vet at noen kan hjelpe noen, 

avslutter misjonær Turid Dahl Stokland. 

Misjonær Turid Dahl Stokland står i en veldig rik tjeneste 

blant slumbarn i Mogi Daz Cruses, en forstad til storbyen 

Sao Paolo. 

Fokus på prosjektet Livets Tre 


Foto: Arly Dale 

BRASIL: Misjonær Turid Dahl Stokland 

har helt siden hun reiste ut i 2002 hatt 

mange støttespillere i Norge. 180 faddere 

er i dag knyttet opp mot barna på prosjektet 

Livets Tre, men grunnet høy prisstigning i 

Brasil, og et ønske om å hjelpe flere barn 

trengs det nå 100 nye faddere. 

«Da jeg reiste ut i 2002 fikk du 100 reis 

(den brasilianske valutaen) for 200 kroner. 

I dag må du gi 350 kroner for 100 reis, noe 

som nesten er en dobling. Mange ting har 

bare på de to siste årene doblet seg i pris, 

og dette har selvsagt gjort det vanskelig for 

oss, sier Turid. 

På grunn av valutaen og den høye 

prisstigningen, har misjonen vært nødt til 

å bruke andre midler for å få driften ved 

prosjektet til å gå rundt. Og ikke minst har 

det gått ut over vedlikeholdet på stedet. 

– Den siste tiden har vi gått fra «hånd til 

munn», noe som går ut over flere ting. 

Blant annet skulle vi hatt mer penger til 

vedlikehold av senteret. Eksempelvis sliter 

vi veldig med dårlig drenering, og det er 

ikke uvanlig at fotballbanen står under 

vann ved kraftig regnvær. 

Det ligger også tungt på misjonæren at 

mange barn står på venteliste for å komme 

inn på prosjektet, men mangel på midler til 

utbygging av kjøkken og matsal, og ikke 

minst for få faddere begrenser inntaket. 

– Den dagen vi skal velge hvem som skal 

inn på prosjektet, er for meg den verste 

dagen i året. Sammen med psykologen, 

og etter møte med familiene velger vi ut 

de 6-7 åringene som skal tas inn. Ved vårt 

siste opptak i januar var det 30 barn som 

ikke fikk plass. Med flere faddere har vi 

mulighet til å ta inn 200 barn. Målet er å ha 

160 barn fra 6-12 år, resten av plassene må 

vi ha til ungdommene fra 12-18 år. 

Ønsket er å hjelpe flest mulig familier i 

slummen. 

– Vi har en regel som går på at hver 

familie ikke kan ha mer enn tre barn på 

prosjektet, noe som gjør at vi i dag hjelper 

110 familier. Nå er ikke denne regelen uten 

30 31 nr. 5 • mai 2010

unntak, men det gjelder kun noen få fattige 

familier. 

Hver fadder betaler i dag 300 kroner for 

ett barn. Noen støtter med 150 kroner, og 

«deler» sitt barn med en annen fadder. 

– Allerede er det flere som har gitt 

signaler om at de vil gi 600 kroner til sitt 

fadderbarn, noe vi er veldig takknemlig for. 

Andre igjen vil måtte «dele» sitt fadderbarn 

med noen andre. 

Prosjektet Livets Tre gir mange 

ringvirkninger i det fattige slumområdet. 

– Foruten barna som får hjelp, er det 16 

personer som er ansatt ved prosjektet. 

Disse er kristne, brenner for arbeidet og 

ikke minst betyr det mye for dem å ha en 

jobb. Dette er en positiv ringvirkning av 

fadderordningen. 

Noen få, veldig utsatte og fattige familier 

har fått ekstra hjelp gjennom ekstra gaver 

fra Norge. Men dette er hjelp som kommer 

fra privatpersoner, og har ingenting med 

fadderordningen å gjøre. 

– En alenemor med ni barn har fått hjelp 

til å renovere huset sitt, som mildt sagt 

var i helt elendig forfatning. Noen venner 

fra Norge har gitt støtte til dette. Snart vil 

vi også hjelpe en alenemor med 12 barn, 

som lever under helt forferdelige forhold i 

slummen. Vi vil hjelpe til å renovere huset 

hennes, som er åpent mot en bekk, eller mer 

som et avløp for kloakken. 

Nøden er rett og slett ubeskrivelig for 

mange som bor i slummen. Prosjektet 

Livets Tre skaper håp for veldig mange, 

ikke minst gjelder dette alle barna som 

får hjelp. De har fått mye bedre odds til 

å skape seg en framtid utenfor slummen. 

Selve karakterdannelsen som skjer gjennom 

årene på prosjektet skal ikke undervurderes 

– heller ikke forkynnelsen av Guds ord. 

For alt i alt; Gud er den som kan gjøre det 

umulige mulig for disse barna. Jesus er den 

som forvandler liv, som gjør oss til nye 

skapninger – og som holder sin støttende 

hånd over de som har et hjerte som er helt 

med Ham. 

Unni Synnøve Hansen 

fra Saltnes og tidligere 

misjonær Hanna 

Marie Hoel fra Bergen 

besøkte i påsken Brasil 

og ekteparet Turid 

Dahl og Karl Stokland. 

I møte med fadderbarna 

Prosjektet Livets Tre i Sao Paolo 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

BRASIL: Unni Synnøve Hansen og 

Hanna Marie Hoel har kjent misjonær 

Turid Dahl Stokland helt siden 

begynnelsen av 70-tallet. 

– Jeg og Turid gikk sammen ett år på 

Ansgar Bibelskole, som den gang lå i 

Oslo. Siden har vi holdt kontakten, og 

gjennom Turid ble jeg også kjent med 

Hanna Marie. I flere år har vi hatt ønske 

om å besøke Turid og Karl, sier Unni 

Synnøve. 

Helt fra oppstarten av Livets Tre har 

Unni vært fadder for Caroline (13 år). 

Siden har hun også blitt fadder for 

Erivan, en gutt på syv år. Og i påsken 

fikk hun endelig møte «barna» sine. 

– I flere år har jeg sendt bursdagskort 

og små klistremerker til Caroline, 

men det er jo noe helt annet å treffe 

barna personlig. Og det var veldig 

inspirerende og tankevekkende å møte 

barna og deres familier. Ved kun å 

besøke selve prosjektet hadde jeg nok 

ikke skjønt verdien av hjelpen vi gir, 

men ved å gå inn i slummen utvides 

horisonten din og gir et helhetlig 

inntrykk av behovet til barna, sier Unni. 

Hanna Marie Hoel, som også er fadder 

til en jente, er enig med Unni. 

– Det å være her nede, er noe helt annet 

enn å lese litt i Det Gode Budskap. 

Du får en helt annen forståelse, både 

i bredde og dybde av arbeidet som 

gjøres. For min egen del visste jeg lite 

om fadderopplegget på forhånd, og satte 

stor pris på å bli kjent med denne type 

misjonsarbeid. Fint er det at så mange 

barn og ungdom får hjelp til en positiv 

fritid utenom slummen, ikke minst at de 

får oppfølging i forhold til utdannelse 

og jobb. 

Alle de ansatte ved prosjektet imponerte 

henne også. 

– De 16 ansatte virket veldig glad i 

jobben sin og barna, og arbeidet var 

godt organisert. Karl er en god støtte for 

Turid og gjør masse nyttig og praktisk 

arbeid ved prosjektet. 

Og for noen inntrykk damene fikk! Ikke minst fikk de 

møte veldig takknemlige barn og foreldre. Spesielt 

Unni fikk et varmt møte med familien til gutten Erivan. 

Hun fikk være med hjem til familien i slummen, fikk 

møte moren og de to søsknene til Erivan. Med Turid 

som tolk fikk de en liten prat med gutten og moren. 

Og det gjorde inntrykk på oss alle når den lille gutten 

gråt av takknemlighet over gaver og den positive 

oppmerksomheten. Moren uttrykte selv stor glede over 

at en dame fra Norge var så opptatt av å hjelpe gutten 

hennes. Og på kvelden kom hele familien til Erivan på 

møtet i slummen, og for å vise sin takknemlighet hadde 

med seg blomster til Unni og Hanna Marie. 

De er begge imponert over innsatsen til Turid og Karl. 

– Praktisk og åndelig gjør de en utrolig stor innsats, og 

til tross for at de har mange «jern i ilden» støtter de opp 

arbeidet hele tiden. Ja, deres innsats imponerer oss. Ikke 

minst var det hyggelig å være sammen med dem. 

Misjonær Turid Dahl Stokland er veldig åpen og ser 

verdien av å få besøk av faddere og frivillige fra Norge. 

Hun er flink til å synliggjøre arbeidet for utenforstående, 

og ser helt klart at de som kommer på besøk blir enda 

mer dedikerte støttespillere for Livets Tre. 

Fengsel – en misjonærs ønskedrøm? 

Ryktene spredde seg som 

ild i tørt grass: David hadde 

blitt arrestert i Tyrkia, og 

ventet nå på utvisning. Etter 

å ha vært misjonær i landet i 

mange år, ville dette få store 

innvirkninger – både for han 

personlig og for virksomheten 

i landet. Mange mennesker 

over hele verden ba for han og 

familien om at Gud måtte gripe 

inn. Det gjorde han - etter et 

par uker ble David satt fri og 

hadde tillatelse til å bli i landet, 

i alle fall en stund til. 

Noen få dager etter frigivelsen 

traff jeg David. Istedet for 

å se en forskremt og nedfor 

mann, så jeg en som var full 

av begeistring og glede for det 

som hadde skjedd i fengselet. 

’Dette var en misjonærs 

ønskedrøm’, strålte han. ’Der 

hadde jeg en stor forsamling 

jeg kunne vitne for!’ 

David hadde blitt pågrepet 

av politiet mange ganger, 

etter å ha hatt friluftsmøter i 

dette muslimske landet. Hver 

gang hadde han blitt løslatt 

igjen, med sterke advarsler 

om å slutte med denne slags 

virksomhet. For ikke lenge 

siden måtte han fornye sitt 

visum, og ved besøket på 

visumkontoret kom det 

plutselig opp en advarsel på 

datamaskinen: MISJONÆR! 

Personalet visste ikke helt hva 

de skulle gjøre, og måtte vente 

på instrukser fra øverste hold. I 

mellomtiden fikk han forlenget 

visumet en måned til. 

Noen uker senere fikk han sent 

en kveld besøk av sivilkledde 

politimenn som vill han skulle 

bli med til politistasjonen. 

Han hadde en sterk mistanke 

om hva som kom til å skje, 

Misjonsglimt / Torleif Sørlie 

Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste 

i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin 

tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret 

til misjonsorganisasjonen legger han til 

rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner 

effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han 

framover gi glimt fra arbeidet han er med om. 

så han stappet veska full av 

traktater og bøker. Riktig nok 

– neste stopp ble fengsel. 

Beskjeden fra øverste hold 

sa at han måtte utvises p.g.a. 

ulovlig virksomhet. En advokat 

satte seg straks i sving for å 

forhindre dette. 

I mens utnyttet David alle 

sjansene han hadde til å vitne. 

En av de første medfangene 

han traff var Ali fra Iran. Ali 

leste bestandig i sitt persiske 

nytestamente. Han fortalte 

at hadde lest det seks ganger 

og hadde mange spørsmål 

til David. Endelig hadde 

han truffet noen som kunne 

gi svar! Hver dag kom Ali 

med en lang liste av dype, 

åndelige spørsmål. David var 

selvfølgelig glad for at han 

kunne være til hjelp, men det 

ble nesten litt for mye av det 

gode. Hvis han ville ha litt tid 

for seg selv, måtte han legge 

seg ned på senga og late som 

om han sov. Ali sa at han var 

klar til å ta imot Jesus, men 

ville først bare lese Det gamle 

testamente. Var det mulig at 

David kunne skaffe han en hel 

bibel? Dette lovte han, men 

kunne ikke få gjort noe mens 

han satt inne. 

Etter at jeg hadde lyttet til 

David fortelle om den ene 

fantastiske opplevelsen etter 

den andre, sa jeg: ”Hvis vi 

hadde visst at du kom til å få 

det så fantasisk i fengselet, så 

hadde vi nok ikke bedt om at 

du skulle få slippe ut!” 

(Du kan selv høre David 

fortelle på engelsk om sine 

opplevelser i fengselet: www. 

omnitube.org/ilm-2010-davidbyle.html) 

32 33 nr. 5 • mai 2010

Hver mandag fikk Vladimir tid av lærerne 

til å fortelle hva som hadde skjedd i 

menigheten på søndagen. 

- De fikk endelig høre gode nyheter – og 

ble oppmuntret! Etter hvert dannet vi team 

fra menigheten og fikk forkynne fritt på 

skolene. Vi fikk se Gud forandre mange 

menneskers liv, og 15 år etter treffer vi 

disse folkene igjen, bevart i troen på Jesus. 

Det var en tid hvor Guds ord hadde 

framgang, og Vladimir har mange gode 

minner fra denne tiden. 

- En kveld skulle jeg ta bussen hjem, 

men ved busstoppen var det en ung mann 

som prøvde å rane meg. Han slo meg 

et par ganger, truet meg, men jeg fikk 

frimodighet til å forkynne evangeliet til 

ham. Flere var vitne til ransforsøket, men 

gjorde ingenting for å hjelpe. Men raneren 

ble berørt av budskapet og begynte å 

gråte. Til slutt fikk jeg be synderens bønn 

med ham. 

EN KANON FOR JESUS: Vladimir Zatsjev 

(til høyre) leder en stor menighet i Donetsk, 

her sammen med en annen lokal pastor og 

Norgesvennen Anatolij Rachinets. 

Ingen død teori 

Bibelens ord og hendelser var ikke lenger 

død teori for Vladimir, det ble ånd og liv. 

Vladimir Zajtsev (32 år) 

arbeider som snekker, 

og leder en menighet 

på fritiden med over 

500 voksne tilhørige... 

YDMYK TJENER: Han tjener til livets 

opphold som snekker, og leder på 

fritiden (!) en menighet med nær 1000 

tilhørige. 

- Ingen kan 

stoppe Guds verk! 

Fokus på Ukraina 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

UKRAINA: Kommunistene klarte aldri 

å utrydde kristentroen i Øst Europa. I 

Ukraina var det flere modige forkynnere 

som reiste rundt, forkynte og plantet 

menigheter. Mange av de kristne heltene 

fra den gang begynner å bli gamle, men 

deres barn bærer arven videre. Vladimir 

Zajtsev (36 år) har tatt opp arven etter sin 

far, bestefar og oldefar – som pastor for 

en stor, levende menighet i gruvebyen 

Donetsk. 

Han vokste opp sammen med 12 søsken, 

og kan aldri huske at de led noen nød, 

selv om de opplevde mange prøvelser på 

grunn av sitt kristne livssyn. 

- Jeg kan aldri huske at vi manglet noe, 

og det var alltid mat i huset. Som liten 

likte jeg ikke at pappa var så opptatt i 

tjenesten, men i ungdommen ble han mitt 

største forbilde. Selv om han opplevde 

mye motstand, fulgte han hjertet sitt, 

og jeg bestemte meg også for å stå imot 

”kommunismens gift”, sier Vladimir 

Zajtsev. 

Satt i brann for Jesus 

Mens han gikk på videregående skole, 

starter perestrojka. Tidene forandret seg, 

og akkurat i denne tiden ble Vladimir 

døpt. 

- Ved å bli døpt tok jeg en bestemmelse 

om å leve 100 prosent for Jesus. Det 

ble en brann inni meg etter å vitne til 

skolekameratene mine. Før hadde lærerne 

gang på gang utbasunert at det ikke fantes 

noen Gud. Nå fikk lærerne ikke utbetalt 

lønn, alt de hadde trodd på falt i sammen, 

og de ble mer positive til troen min. 

- Det som står i Bibelen, det opplevde 

jeg! Og på den måten vokste jeg inn i 

tjenesten. Jeg har ikke hatt noen stor 

kallopplevelse, men vokste i frimodighet 

og tro. 

Hans far, Aleksander, er regionsleder, 

biskop i Donetsk og området rundt, 

og veldig respektert for sin store 

arbeidskapasitet. 

- Min far tilhørte en pinsemenighet 

utenfor bykjernen, og han brant etter å 

starte virksomhet i sentrum. Han fikk 

ikke resten av ledelsen med seg, men 

startet opp sammen med noen eldre 

søstrer – i tro til Gud. Uten finansiering 

og byggetillatelser i orden, begynte han 

å bygge på grunnmuren. Alle var i mot 

pappa, kommunen prøvde å stoppe ham, 

etter hvert kom staten inn i bildet, men 

ingen klarte å hindre arbeidet. Faktisk ble 

saken tatt opp høyeste hold i Moskva, men 

det var bare til fordel for min far. Jeg så at 

Herren var med ham, og det var et mektig 

vitnesbyrd for meg. 

En mur blir til en stor 

kirkebygning... 

Den ene muren ble til en kjeller, hvor 

flere samlet seg til møte. I dag er den lille 

kjelleren ”borte”, og over den er det reist 

FRA KJELLER TIL...: Dette menighetslokale er et vitnesbyrd om hva et menneske uten penger og uten 

støttespillere kan få til når han har et hjerte som er helt med Gud. 

et stort lokale med over 500 sitteplasser. 

Biskop Aleksander har overlatt ansvaret 

for denne menigheten til sønnen Vladimir, 

og gått videre for å bygge opp nytt arbeid 

i en ny bydel. 

- Vi har over 500 voksne medlemmer i 

forsamlingen, foruten barn og ungdom. 

Ungdommene er på en måte drivkraften 

i virksomheten, og veldig aktive i 

evangeliseringsarbeidet. I en bønnegruppe 

hadde vi to bønnekjemper som ba som at 

Gud måtte gi oss visdom til å vinne flere 

mennesker. Men Ånden rettledet dem, 

og i stedet ba de om å få guddommelig 

kjærlighet til å elske de som går fortapt. 

Denne nøden gjør at vi går ut! 

Foruten møtene, satses det på 

cellegrupper. Menigheten har over 30 

grupper spredt over hele byen. Gjennom 

et rikt, sosialt arbeid vinnes også mange 

mennesker. 

- Vi har et samarbeid med 

omsorgstjenesten i kommunen, og besøker 

og hjelper folk som lever i fattigdom. 

Det er arbeidsledige, sykemeldte, 

handikappede og eldre. Gjennom dette 

arbeidet ser vi stadig mennesker bli frelst! 

Vi besøker også gamlehjem for å hjelpe til 

og forkynne evangeliet. 

Vladimir selv har en travel hverdag, 

hvor han foruten å ta seg av familien 

(kone og to barn), leder en menighet på 

nær 1000 mennesker, har arbeid som 

snekker tre ganger i uken. Her går nemlig 

ikke tienden som kommer inn til høye 

lønninger. Det satses hele tiden på å bygge 

nye menighetslokaler og satse på nye 

områder. 

34 35 nr. 5 • mai 2010

Tekst: Asbjørn Froholt 

Foto: Fra arkivet 

Klassikeren 

De Frie Evangeliske 

Forsamlingers misjon 

100 år – del 3 

De Frie Evangeliske 

Forsamlingers misjon 100 år 

India fra 1910 

DFEFs misjon i India var i mange år en 

viktig del av misjonsarbeidet til bevegelsen, 

men de første årene er noe uklare om 

hvilken tilhørighet misjonærene hadde. 

Likevel hadde svært mange tilknytninger til 

Nordquelle og Torvgaten 7, og det var ofte der 

misjonskandidatene var døpt ettersom Barratt 

ikke var døpt og stod tilknyttet Metodistkirken 

med dennes dåpssyn helt til 1913. 

Litt om begynnelsen i India 

India var en britisk koloni i 1910 og som 

sådan regulert etter mer vestlige mål. Vi ser 

derfor at India fort ble et misjonsland også 

for frie norske misjonærer. De første som 

reiste ut med tilknytning til Nordquelle var 

Dagmar Gregersen og Agnes Thelle. Dagmar 

ble gift med Henrik Engstrøm og Agnes 

ble gift med en Beckdal. Etter noen år – da 

skillet mellom Barratt og Nordquelle trådte 

fram og Barratt selv ble døpt som troende og 

etablerte et misjonsforbund for misjonærer 

fra det karismatiske miljøet, gikk disse inn i 

pinsebevegelsen. Dagmar Gregersen ble tidlig 

enke og gikk i 1929 inn i pinsebevegelsen og 

senere over til Maran Ata-bevegelsen. 

Det var Anna Jensen som stod fast på den frie 

linjen, og hun var en fast støtte for Nordquelle 

i alle år. Anna Jensen ble født 26. mars 

1887 i Porsgrunn. Hun kom tidlig med hos 

Nordquelle og reiste omkring 1911 til England 

for å ta misjonsutdannelse. I 1914 kan vi lese 

i Det gode Budskap at hun dro til India. Hun 

reiste ut sammen med Dagmar Gregersen som 

hadde vært hjemme. 

Bandamisjonen ble startet omkring 1914, 

men ble «oppløst» av Barratt i 1915 og 

misjonærene ble bedt om å gå inn i Barratts 

nye misjonsforbund: «Norges Frie Evangeliske 

Hedningemission». 

«Bandamisjonen» fortsatte likevel og ble etter 

hvert en egen misjon med sterk tilknytning til 

DFEF 

Splittelsen mellom frie venner og pinsevenner i 

Norge i 1920-årene berørte nok også misjonen 

i India den første tiden, men man fant naturlige 

treffpunkter og samarbeidet synes å gå bra – i 

alle fall slik vi kan lese i bladene. 

Anna Jensen reiste ut i 1922 sammen med 

Hilda Wergedal fra Lardal (f.10.10.1881) og 

det ble snart forsterkninger ved at Hans og 

Mary Svendberg og Dagmar Jakobsen (g. 

Simmons. Se mer i DFEFs misjon gjennom 75 

år). Anna Jensen avsluttet sin tjeneste i 1967 

og bare 4 mnd. senere døde hun etter 54 års 

tjeneste i India. Hun fikk kongens gull etter 50 

år i tjenesten, kan vi lese i DGB. 

Misjonen til Anna Jensen fortsatte under 

navnet «Banda-Misjonen» og i 1948 kom 

Aase Jørgensen og Anna Marie Grøthe med i 

arbeidet på denne misjonen. De nedla et stort 

arbeid i Karwi, men de siste årene har arbeidet 

endret seg. Både Aase og Anna Marie er høyt 

oppe i årene og rimeligvis skal nasjonale 

arbeidere overta arbeidet fordi det er stengt for 

nye misjonærer utenfra. 

Ambjørg Hogstad (f. 1914) kom ut til India 

i 1946 arbeidet først på Karwi fram til 1964. 

Ambjørg og etter hvert Randi Kristiansen 

drev et arbeid i Manihari i Padrauna. Dette 

arbeidet var innen DFEF, og de drev også her 

et stort arbeid både sosialt og kirkelig. Det ble 

sagt i 1985 at skolen hadde 625 elever. Denne 

misjonen var også delaktige i hjelpeprosjekter 

for norske hjelpeorganisasjoner. 

Det er nå ingen norske misjonærer her, og 

det er svært vanskelig å få visum for å drive 

misjon der. Likevel meldes det om fine tider i 

Padrauna og nasjonale arbeidere fortsetter det 

fine arbeidet som Ambjørg startet. 

DFEF har nå ansatt Vidar Aronsen til å være 

hjelper og koordinator for det arbeidet i 

India som DFEF driver. Det kan være en stor 

utfordring, for kultur og religion i India kan 

fort kollidere med norsk tenkning. 

Nytt Livs Lys - India 

Nytt Livs Lys er en misjonsorganisasjon med 

sterk tilknytning til DFEF. Arnfinn og Hildur 

Andås ble tilknyttet dette arbeidet i Japan i 

1950-årene. I dag drives et meget stort arbeid 

med trykking av bibler eller bibeldeler som 

sendes over hele verden. 

På Sri Lanka driver en gren av arbeidet ved 

navn Nytt Livs Lys Traktatorganisasjon. 

Det var opprinnelig et trykkeri der, men de 

fikk negativ omtale i media fordi det ble en 

del forurensning fra trykkeriet. I dag 

drives trykkeriet både for enklere saker 

som traktater ol., men også for bibler og 

bøker og annen litteratur. NLLT driver et 

sommerstevne på Bjorli. Andås kom til Sri 

Lanka i 1984. 

I India driver NLL to prosjekter som 

støttes av NLLs misjon i Norge. Arnfinn 

Andås hadde en særlig tro for data 

og det ble startet et stort datasenter – 

NLCI – New Life Computer Institute 

– i Bangalore – der Saju Georg John 

er leder. Der drives det i hovedsak 

oversettelsesarbeid og utvikling av 

skriftspråk for språkminoriteter i India. 

Det startet omkring 1988. Det er mange 

ansatte og NLL-komiteen ved Arne 

Gundersen og Egil Solheim har hatt 

hovedansvaret etter at Arnfinn Andås 

ble syk, og det sendes nå ut kr. 18 000 i 

måneden til arbeidet her. 

I Varanasi drives mest 

menighetsarbeid og skoler og 

det er K.V. Abraham som er leder. 

Arbeidet startet omkring 1959, men 

Andås overtok noe av det økonomiske 

ansvaret for misjonen i 1972. 

De driver 5 skoler med omkring 

5000 elever og har mer enn 200 

lærere, evangelister, pastorer eller 

andre medarbeidere. De har to 

bibeltreningssentere. Det dannes mange 

nye menigheter i området – hele 120 

menigheter i India har sitt utspring fra 

Varanasi. Arbeidet i Varanasi er altså 

større enn DFEF i Norge og det skulle 

man ikke tro da Abraham besøkte 

DFEFs Landsmøte for noen år siden. 

Denne misjonen feiret 50 års jubileum 

i høst og misjonssekretær Harald 

Elvegård deltok på feiringen sammen 

med Geir Øynes – begge fra styret. 

I Varanasi arbeider flere misjonsorganisasjoner 

sammen, men støtten 

fra Norge er nå vesentlig fordi en del 

tilskudd fra andre organisasjoner har falt 

bort. Det sendes også her kr. 18 000 pr 

mnd. til arbeidet, og svært mye av dette 

kommer inn under NLLs sommerstevne 

på Skeikampen i Gausdal i begynnelsen 

av juli hvert år og gjennom det enkle 

brevet som sendes til vennene. I dag er 

Marianne Spor leder av komiteen for disse 

to arbeidene og alle i styret har tilknytning 

til DFEF. 

NLL i Hong Kong. Andås kom til Hong 

Kong fra Japan ganske tidlig fordi han så 

mulighetene i denne engelske byen som 

en vei inn i Kina. 

I dag fungerer Hong Kong som senter 

for distribuering av bibler til Kina og 

Vidar Aronsen er her en viktig brikke 

som organiserer turer inn i Kina med 

bibler. I 2009 ble det opplyst at de bar inn 

omkring 15 tonn bibler, og alt bæres inn 

av frivillige som kommer – både unge 

og eldre – også fra Norge – for å gi de 

kinesiske kristne Guds Ord. 

Jeg tar også med NLL i Japan der 

Arnfinn og Hildur Andås kom i 1951. 

Hildur hadde reist til Kina i 1946, 

men etter Maos revolusjon måtte alle 

misjonærer ut. Derfor ble det Japan. Det 

var da et krigsherjet land og dertil nær 

Kina der Hildurs hjerte var i alle år. Det 

Jan Erik Pettersen 

forfremmet til herligheten 

Etter en stunds sykdom, behaget det 

Herren og hente sin sønn og tjener Jan 

Erik Pettersen hjem til seg 1. mai 2010, 

med sin kone våkende ved sin side. 

Jan Erik fikk diagnosen kreft rett før jul, 

og vi som har fulgt med på utviklingen 

har konstatert at kreften har tatt kreftene 

fra Jan Erik. I en stund som denne er 

det med motstridende følelser vi tar i 

mot budskapet om at Herren har hentet 

enda en av sine tjener hjem til seg. Vi vil 

oppfordre alle til å huske på Vigdis, barn, 

svigerbarn og barnebarn i den sorgen de 

nå opplever. 

Jan Erik var for de fleste best kjent som 

gladgutten og trubaduren som gledet 

oss alle med sitt humør, friske sanger og 

inspirerende vitnesbyrd. Som Jan Erik 

selv sang, ”Ikke alle dager er like”, fikk 

Jan Erik oppleve dette i sitt eget liv, men 

gjennom alt fikk han kjenne at troen bar. 

var en Fred Jarvis som startet arbeidet 

i Japan og i 1956 startet han New Life 

Liague. Jarvis ble syk og Arnfinn og 

Hildur ble et bønnesvar for ham da de 

kunne overta arbeidet. Da Roald og Inga 

Lidal fikk kall til Japan i 1970 overtok han 

ledelsen i 1978, og arbeidet er nå drevet 

opp til å bli et stort trykkeri som «spyr» ut 

1,5 millioner bibelsider i timen. Arbeidet i 

Japan trenger en egen artikkel. 

Dette er bare et streif gjennom et arbeid 

som er mye større enn vi forstår og 

med mange og dyktige misjonærer og 

medarbeidere som ikke er nevnt – det ville 

krevd mange bøker, men noe kan fylles 

ut i DFEFs Misjonshistorikk fra 1985. 

Heldigvis holder Gud et godt regnskap 

slik at enhver får den rette lønn for 

arbeidet. 

Jan Erik var, i tillegg til å være engasjert 

innen DFEF, også aktiv i Prison 

Fellowship og var ofte inne på 

fengselsinstitusjoner og delte vitnesbyrdet 

om sin Herre og Frelser. 

Jan Erik Pettersen ble 66 år. Vi lyser fred 

over Jan Erik sitt gode minne. 

For Misjons- og hjemmeutvalget 

Misjons- og hjemmesekretær 

Bjørn S. Olsen 

Minneord kommer i neste nummer 

36 37 nr. 5 • mai 2010

INFO FRA 

BUR 

Søndag kl 11 Høytidsmøte 

Kl 19 Sang og musikkmøte 

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld 

Velkommen til DFEF i Stavanger 

www.evangeliehuset.net 

Hobby 

• Natursteinsmuring 

• Komplette løsninger 

• Grøfter 

• Tomter 

• Byggefelt 

BUAK 2010 

Husk årets BUAK 24.-25. september på Solstrand. 

Les mer på våre internettsider. 

5440 Mosterhamn 

Mobil 901 72 549 

Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33 

Årsmøte 2010 

BURs årsmøte blir 24. september 

i forbindelse med BUAK. Mer informasjon med saksliste og 

valg kommer i DGBs augustutgave. Dessuten får alle grupper 

tilsendt alle sakspapirer i posten i august. 

Har du saker du vil ta opp på årsmøte må BUR ha dette 

innen 1. juni. 

Mer informasjon? 

For mer informasjon og materiell til salgs, se våre hjemmesider: 

www.dfef-bur.no. 

Kontaktinformasjon: 

DFEFs Barne- og Ungdomsråd 

Omlandsneset 11 

4516 Mandal 

Tlf: 38 26 16 86 

E-post: bur@dfef.no 

Internet: www.dfef-bur.no 

Tirsdag kl. 18.30: Bønn 

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte 

Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Torsdag 19:30: Bønnemøte 

Fredag 18:30: Junior • 20:30: U-møte 

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte 

For oppdatert program: 

www.sionmoster.no 

Velkommen til SION 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Fløenbakken 57, Bergen 

Gudstjeneste søndager kl. 11.00. 

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram 

og nedlasting av møteopptak. 

Velkommen til DFEF i Bergen! 

www.floenkirken.no 

Mange kjenner oss som banken for kristne 

organisasjoner i Norge. Det du kanskje 

ikke vet, er at vi også kan være din bank. 

Vi har lang erfaring med oppfølging av 

personkunder over hele landet. 

Støtt 

med din sannonse her! Kontakt 

redaktøren eller annonsemedarbeider 

tlf. 468 98 135! 

Vil du ha 

en bank som 

kjenner deg? 

Janne Larsen 

kunderådgiver 

Tlf. 38 17 35 96 

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 

eller www.sparebankenpluss.no for 

mer informasjon. Det er alltid hyggelig 

å prate med kjentfolk. 

Hollundsdalen, 5430 Bremnes 

Tlf. 53 42 85 40 

E-mail: post@innvar.no 

www.innvartrapp.no 

 

 

DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, 

har et aktivt leirarbeid gjennom hele 

sommeren. 

Utenom leirsesongen leies stedet ut 

til menighetsweekender, selskaper og 

konferanser/seminarer. 

Det er 50 sesongplasser for campingvogner, 

men her er det ventelister. 

Det er stort sett alltid ledige plasser for 

tilfeldig camping. 

l e i r s t e d - c a m p i n g - l e i l i g h e t e r - h y t t e r 

- rom kurs/konferanse selskap - kiosk 

www.solstrand-camping.no 

Drammensveien 269 

3420 Lierskogen 

Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10 

Hørmann garasjeporter og portautomatic 

Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK 

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES 

Manager/operator for Carten Shipping as 

Solstrand Camping 

Postboks 102, 

4523 Sør-Audnedal 

Telefon: 38 25 64 37 

Mobil: 916 18 148 

Faks: 38 25 92 21 

E-post: solstrand@dfef.no 

Redaktør: 

Leif Frode Svendsen 

Kvartnesveien 20 

4276 Vedavågen 

Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

lfs68@mac.com 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

Ekspedisjon: 

Det Gode Budskap 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Kontonr: 3000 15 47522 

Trykk: Hegland Trykk 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 550,- pr. år. 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og 

adresseforandring skal rettes til 

ekspedisjonen. 

Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden 

før utgivelse (ca. den 15. i hver 

måned) 

DFEF i Norge 

Misjons- og Hjemmeutvalget 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84123 

Misjons- og 

Hjemmesekretær: 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: 

olsen@dfef.no 

Kontorsekretær: 

Tina Celand 

Skinneneveien 236, 

3178 VÅLE 

Mobil: 938 22 579 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Werner Lidal 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 404 03 562 

E-post: 

werner@aasenchar.com 

38 39 nr. 5 • mai 2010

B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 

Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

Hjerte for Lågendalen 

Jon Lauvstad, eldste i 

menigheten Smyrna 

Svarstad har en drøm om 

at de kristne i Lågendalen 

skal samles og jobbe 

utfra en felles plattform 

for å vinne mennesker for 

Jesus. 

Hjerte for Lågendalen 

Tekst og foto: Rose Høiland / privat 

VÅLE: Jeg treffer Jon på kafeen på SBI 

en fredag formiddag. Innimellom jobb 

og travelt menighetsengasjement tok han 

seg tid til en prat. Jon ble radikalt frelst 

hjemme på stuegolvet i 2003 og har siden 

den dagen vært en engasjert kristen. Er det 

troende som samles til bønn og lovsang 

ønsker Jon å være med og han har funnet 

seg godt til rette i Smyrna Svarstad. 

Stand på markedsdagen 

Under markedsdagen i Hvittingfoss i 2007 

stod flere menigheter sammen på stand i 

Hvittingfoss sentrum. Det skulle vise seg å 

bli begynnelsen på et helt nytt samarbeid. 

Jon ønsket å samle flere til et felles kor 

som kunne synge sammen. Flere var 

negative til dette, men det endte opp med 

en gjeng som stilte opp. 

Jon forteller at når de samles til øvelse blir 

han fylt med så stor glede og begeistring 

at han ønsket samarbeidet skulle fortsette. 

Slik ble han en av pådriverne for å starte 

opp med ”Hjerte for Lågendalen.” 

– Hvis vi skal nå andre mennesker, er det 

viktig at vi som kristne står sammen og 

er ett. På det området trenger de kristne å 

GATEMØTE: ”Hjerte for Lågendalen” i aksjon 

vekkes, og før vi kan forvente vekkelse så 

må de kristne våkne, sier Jon engasjert. 

Nå har samarbeidet pågått i snart tre år. 

Hver fredag samles en gruppe til bønn for 

dalen. Fellesmusikken holder øvelser og 

de har stadig gatemøter i Hvittingfoss og 

Svarstad. I år skal de delta med sang på 

pinsestevnet på SBI. Da kommer kristne 

fra flere steder i Lågendalen for å delta på 

stevnet. 

Som Nehemja 

Nehemja ble kalt til å gjenoppbygge 

muren. Jerusalem lå i ruiner og folk 

bygde på muren i ulike grupperinger, men 

det ble ikke skikk på det. Nehemja gråt og 

ba for sitt folk, og etter fire måneder fikk 

han reise til Jerusalem. Da fikk han gå i 

ferdiglagte gjerninger og han samlet folket 

om oppgaven å gjenreise muren. 

Det er vårt mål å gjøre som Nehemja. Vi 

skal samle de troende for å bygge opp 

igjen muren. 

Et vers i Efeserne 3, 17 – 18 har blitt som 

et motto for oss. Der står det at Kristus må 

bo ved troen i våre hjerter for at vi skal 

være rotfestet og grunnfestet i kjærlighet 

og sammen med alle de hellige kan være i 

stand til å fatte hva bredde, lengde, høyde 

og dybde er. 

Gud ønsker av vi skal stå sammen og dette 

er hans vilje for sitt folk. 

Vil nå lenger 

Foreløpig er det helst menigheter 

i Svarstad og Hvittingfoss som er 

representert i ”Hjerte for Lågendalen”, 

men Lågendalen strekker seg helt fra 

Larvik i Sør til Rødberg i nord (forbi 

Kongsberg og nesten til Geilo). I seg selv 

er det et under at de kristne i Lågendalen 

har begynt å stå sammen. 

– Tenk når de ufrelste ser at vi står 

sammen. Da vil også de begynne å søke 

Gud, sier en engasjert Jon og fortsetter. 

- Vi må være villige til at Gud kan skape 

nød i våre hjerter. Der er bønn utrolig 

viktig, for når vi begynner å gjøre det vi 

ser med åndelige øyne, så vil ting begynne 

å skje! 

(Nordquelle kom fra Kvelde nettopp i 

Lågendalen) 

VIL SAMLE DE TROENDE I 

LÅGENDALEN: Jon Lauvstad 

ser hemmeligheten i at de 

kristne samler seg! 

.

Misjonær Turid Dahl Stokland skaper håp for barn i ... - DFEF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?