Kristi Menighet - Den Frie Evangeliske Forsamling

Lokalet Salem på Seiersten.
Kristi Menighet oppstod
fordi det var troende som
begynte å samle seg om
forkynnelsen av Guds ord
på slutten av 1800-tallet. De
fremholdt sterkt enheten
blant de troende og la vekt
på den kristne friheten. I
anledning deres 125 års
jubileum vil vi her gi et lite
historisk tilbakeblikk.
Menighetsmusikken anno 1954.
Kristi Menighet – 125 års historie
Tekst: Rose Høiland (hentet fra nedskrevet materiale
om menigheten).
Foto: Arkiv Kristi Menighet
FREDRIKSTAD: Kristi Menighet i
Fredrikstad ble grunnlagt i 1885 da
en venneflokk under navnet «De frie
kristne» inviterte Ludvig Ellingsen
til å holde noen møter. Han var en
legpredikant og kom fra Kristiansund.
Grunnlaget for menigheten ble allerede
lagt i 1880 da Kristi menighet ble
dannet i Halden. Det var utsendinger
fra Kristi menighet i Danmark som kom
dit og de hadde igjen forbindelse med
det amerikanske kirkesamfunnet «The
disciples of Christ» (Kristi disipler).
«Det skal være ånd og glød i
sangene»
Ludvig Ellingsen endte opp med å bli i
området i 15 måneder og det ble holdt
en rekke utpostmøter. Flokken vokste
stadig og Ellingsen var den første folk
hadde sett spille på gitar i møtene. Han
spilte med en slik inspirasjon at folk ble
med i sangen og han sa selv: «Det skal
være ånd og glød over sangene. Intet
tomrom der djevelen kan gjemme seg!»
I 1893 ble det første bedehuset innviet.
Det var et fint og moderne bygg den
gang. Salem lå på Seiersten.
Kristi menighet var den første
døpermenigheten i byen og de forkynte
sterkt om Herrens gjenkomst. Flere ble
frelst og lot seg døpe. Prestene ville
stoppe vekkelsen, men uten hell. En
annen viktig post på programmet var de
kristnes enhet og menigheten deltok på
alliansemøter.
Enheten skulle imidlertid hvile på
Skriftens Ord og valgspråket var:
«Der Guds Ord taler, taler vi, der
Guds Ord tier, tier vi». De praktiserte
åpen nattverd og tillot at folk fra
andre samfunn deltok i nattverden.
Kristi Menighet har muligens vært
blant de som har vært mest åpne
for å motta forkynnere fra andre
menighetssammenhenger og flere
Kristi Menighets forsamlinger gikk
etter hvert opp i andre og sterkere
menighetsdannelser.
Hadde landets største
søndagsskole
I perioden 1916 til 1924/25 ble
menigheten hovedsakelig betjent av
forkynnere fra baptistsamfunnet og i
1919 flytter de igjen til nye lokaler.
Tabernaklet ble innviet den 28.
september i 1919. På den tiden het det
seg at søndagsskolen i Tabernaklet var
landets største.
I 1924 oppstår det derimot to
fraksjoner i menigheten. Det var de
som ønsket tilknytning til baptistene
og en gruppe som var imot dette.
Saken havnet i retten og siden Kristi
Menighet dannet mindretallet fikk de
en økonomisk erstatning og Fredrikstad
baptistmenighet tar over lokalene.
Kristi Menighet fortsatte med samling
i hjemmene og i leide lokaler. De holdt
også fellesmøter med baptistene.
Lyder Engh som stod som forstander
i Kristi Menighet i Oslo ble bedt
om av fellesvirksomheten å oppta
virksomheten i Fredrikstad. Han kom
til Fredrikstad og det ble oppsving med
møter i avholdslokalet i Brogaten og det
var på ny vekkelse og fremgang.
Samarbeid med «De frie
evangeliske forsamlinger»
På begynnelsen av 1940 tallet begynte
menigheten å samarbeide med De frie
evangeliske forsamlinger. I dag er det
kun tre menigheter igjen i Norge som
bærer navnet Kristi Menighet. De ligger
i Oslo, Halden og Fredrikstad, av disse
samarbeider to av menighetene tett med
vår bevegelse.
Kristi Menighet fortsatte sin vekst og
fremgang og i -52 legger Lyder Engh
grunnsteinen på tomta i Brochsgate
hvor Kristi Menighet endelig igjen
skulle få sitt eget lokale. Lokalet stod
ferdig i 1954 og i 1978 begynner
arbeidet for å bygge på.
I de senere årene har flere forkynnere
og evangelister tjent menigheten i
forstanderrollen og pr. i dag er det
Gordon og Unni Tobiassen som står der
som forstandere. Menigheten er inne
i en god og stabil periode og opplever
stadig vekst og fremgang.
Guds redningsaksjon
Tekst: Gordon Tobiassen
Vi var i oktober vitne til en svært gripende redningsaksjon i fra
gruvedramaet i Chile. 33 arbeidere var innestengt da kobbergruva
raste sammen 5. august. Arbeiderne var da 7 kilometer inne i gruva
som lå 700 meter under bakken. Deres situasjon var rent menneskelig,
fortvilt og håpløs, de satt i mørke og var fortapt uten hjelp utenfra.
Det ble boret flere steder for å søke etter livstegn. Etter 17 dager fikk
de kontakt med disse hjelpeløse gruvearbeiderne. Flere av dem var så
medtatte av mangel på mat og drikke, at det stod om livet for flere av
dem. Mat og medisiner ble sendt ned, så ble det satt i gang en veldig
redningsaksjon som pågikk i flere uker og som hele verden fulgte spent
med på dag etter dag. Gleden var stor da de alle ble reddet.
Hele dette dramaet med ulykken, fortvilelsen, uvissheten og ikke minst redningsaksjonen
fikk meg til å se denne hendelsen i det perspektiv vi nå står foran, nemlig julen. Denne
høytid handler om Guds redningsaksjon for å berge en fortapt menneskeslekt. Vi satt
der som gruvearbeiderne i mørke og fortvilelse, vår situasjon var håpløs. Vi var en fortapt
menneskehet. På grunn av fallet i Edens hage så var vi en slekt uten fremtid og håp.
Så setter himmelens og jordens skaper i gang sin redningsaksjon for å berge oss ut av den
håpløse, fortvilte og fortapte situasjon vi var i. For de hjelpeløse gruvearbeiderne ble det sendt
ned en spesiallaget redningskurv utviklet av den chilenske marine, den måtte hver enkelt av
de innestengte arbeiderne gå inn i for å bli berget. Det var ingen som ville være igjen der
nede i mørket. Alle ville opp og bort fra det håpløse mørket, til lyset og de kjære som
ventet.
Kristus er vår redningsmann, han er
redningskurven for enhver. Den som går inn
igjennom den redningsdøren, blir ført ut av
mørke og inn i lyset. Jesaia sier: Du skal åpne
blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet
og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet.
42:7
Presidenten i Chile stod frimodig frem og
sa: Først og fremst må vi takke Gud, som har
latt denne redningsaksjonen lykkes for oss, så
sendte han takkens ord til de mange dyktige
redningsarbeidere. Han stod der og tok imot hver
eneste en med et hjertevarmt smil og en varm
omfavnelse og klem. Personlig så rant tårene i
takknemlighet over gledesscenene som utspant seg
når hver enkelt kom opp fra mørket og håpløsheten,
de var berget. De nære og kjære omfavnet hverandre,
fortvilelse og håpløshet var snudd til glede og
begeistring.
Jesus stod der oppe ved «Saffed» denne byen som ligger
på fjellet ovenfor Tiberias, når han stadfester det som
Jesaia hadde profetert tidligere: Det folk som satt i mørke,
har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens
land og skygge - for dem er et lys opprunnet.
Matt. 4:16.
Igjen og igjen ser jeg på mine reiser
gledesscener når mennesker får oppleve
Jesus til frelse. Dette ønsker vi å se mer
av imellom oss i tiden som ligger foran.
4 5 nr. 11 • desember 2010