Kristi Menighet - Den Frie Evangeliske Forsamling

SJÅFØR: Tore har en mangfoldig
misjonstjeneste, og ofte hjelper han til
med kjøring.
Misjonsarbeid i Thailand
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Privat
Tore Johannessen
virker blant
Shanfolket i Thailand.
Og ved Guds nåde
opplever de jevnlig at
mennesker tar imot
Jesus.
MIN GAVE: Denne lille gutten får sikkert
ikke så mange julegaver, men denne ble
han glad for.
HAVLENGSEL: Flere av teamet som Tore arbeider sammen med, hadde aldri sett havet. For å styrke
samholdet mellom teammedlemmene gikk turen ned til kysten.
De vinner Jesus,
men kan miste familien
THAILAND: Tore Johannessen har siden
2005 arbeidet som misjonær blant det
unådde folkeslaget Shan fra Burma. Han har
sitt virke blant flyktninger nord i Thailand,
og jobber ut fra Ungdom i Oppdrag (UiO).
UiO har hatt vært særlig engasjert med å nå
ut til Shanfolket de ti siste årene. En annen
misjonsorganisasjon som har hatt arbeid
blant shan i lengre tid er Overseas Mission
Fellowship (OMF).
– OMF er en organisasjon som har sin
styrke i forhold til å få ut bibelsk materiell
og evangelisering, kirkeplantning. Vi
på vår side har vår styrke i forhold til
disippelgjøring. Regelmessig har vi noen
samlinger i Chang Mai hvor vi kommer
sammen for å be og ikke minst, dele
ressurser. Ellers er det mange baptister som
arbeider med shanfolket, inne i Burma, men
disse kjenner jeg ikke så godt arbeidet til,
sier Tore.
Shanfolket er regnet som et unådd folkeslag,
hvor en regner med at under en prosent er
kristne. I dette pionerarbeidet kjenner Tore
på å være med å disippelgjøre de kristne.
– Jeg har flere hovedoppgaver, men
den største er i forhold til undervisning.
Hver fredag har vi undervisning for alle
arbeiderne våre, hvor jeg og andre deler
Ordet. I forhold til husmenighetene har jeg
et spesielt oppsyn, og gir råd til arbeiderne
våre. Ellers har jeg ansvaret for regnskap og
oppdaterer / utvikler websidene til arbeidet
vårt, sier Tore.
Som bibellærer brenner han for å sette
fokuset på undervisning.
– Det er ikke tvil om at det er store behov
for bibelundervisning, og vi setter fokus på
dette i arbeidet. Derfor vil vi muligens starte
en Disippeltreningsskole i desember.
I arbeidet står Tore sammen med flere lokale
medarbeidere.
– Staben er på dagtid i ukedagene lærere
ved skolen vår, noen underviser, andre
har mer praktiske oppgaver. På kveldstid
evangeliserer de, eller underviser i
husmenigheter. De har forskjellig utrustning,
hvor eksempel Othai og Toon er typiske
evangelister. Det er interessant å være med
dem på husbesøk, for de får gode kontakter
og samtaler. Ikke minst er de flinke til å ta
hånd om de nye kristne.
Han nevner spesielt Toon, som ble frelst for
fire år siden.
– Oppvokst på landsbygda i Burma
opplevde han som liten at foreldrene
ble skilt og forlot han og søsteren alene
tilbake. Da han siden kom som flyktning
til Thailand, ble han gjenforent med sin
mor og en annen søster. Gjennom arbeidet
som bartender ble sorger slukket med
alkohol og narkotika. To år etter døde
hans mor, og dette førte den unge gutten
inn i en dyp depresjon. Med ønske om å
endre på livet, slo han ned en politimann,
bare for å komme seg bort. Etter seks
måneder i fengsel ble han satt fri. Men
så oppdaget han noen barn på vei til en
fest sammen med sine foreldre. Jeg holdt
ølflasken i hånden og fulgte etter dem.
Senere på kvelden møtte jeg noen kristne
og fikk en traktat. På forsiden stod det:
«Kjærlighetens gave». Etter å ha lest den,
ønsker jeg å bli mer kjent med Gud, og
begynte i en cellegruppe.
Tore forteller videre om en kampfull tid
for Toon.
– Han kunne verken spise eller drikke,
gråt mye og følte djevelen prøvde å drepe
ham. En fra teamet vårt hentet han til
skolesenteret vårt og her prøvde vi å ta
vare på ham. En natt kjempet han med
demoner, følte han døde flere ganger, og
var helt skjelven av redsel. Men så husket
jeg at en hadde sagt at vi kunne be i Jesu
navn. Jeg ropte ut, og i samme øyeblikk
forlot demonene meg. Jeg ba videre om
at Gud måtte ta bort alle demonene, hvis
ikke ville jeg ta livet av meg. Jeg tok
opp en kniv, men opplevde så en mektig
åpenbaring, hvor Jesus kom som en
mektig sol og jeg hørte en stemme: «Barn,
kom hit og sov her! Du trenger ikke å
være redd lenger. Jeg er som en Far for
deg». For første gang på tre døgn fikk
jeg endelig sove. 13. januar 2007 ledet
en fra teamet meg til Jesus. På grunn av
Guds nåde har jeg i dag et helt nytt liv,
er lykkelig gift og har en herlig datter,
SEIER: Jevnlig blir folk frelst gjennom Tores misjonstjeneste - og døpt i vann.
Hosianna.
For Toon ble hele livet forvandlet, men
det er ikke like enkelt for alle shan å bli
kristne.
– Det er spesielt to problemstillinger. For
det første vil de mange ganger oppleve
stor motstand fra familien. Hvis dine
nærmeste er sterkt buddhistiske kan du
oppleve å bli avvist. De tar ikke akkurat
livet av deg, men vil ikke ha noen kontakt.
For noen blir dette alt for tøft og de gir
opp troen. For det andre er shan redd for
å miste sin identitet, og det sies at å være
shan, er å være buddist. Jeg evangeliserer
av den grunn ikke så mye, for ofte vil
de da få inntrykk av at kristendomm er
vestens religion, men deres er buddhisme.
Vi ser at når Shan selv evangeliserer, har
det stor innvirkning. De ser at de ikke
har byttet kultur, selv om de ikke går i
tempelet lenger.
Å evangelisere for buddhister er
utfordrende i forhold til å få dem til å
forstå budskapet, mer enn stor motstand.
– Munkene i tempelene fungerer mer
som åndelige veiledere, som gir råd og
velsigner – og har egentlig ikke så stor
innflytelse på den enkeltes avgjørelser.
Buddhister vil sjelden avvise deg, selv
munker – og lytter gjerne på deg når du
vitner om Jesus, sier Tore.
Fremover mot jul vil han bruke mye av
sine krefter på noen spesielle julefester.
– Shan- og Thaifolket er veldig glad i
fester og høytider, og vi ønsker å vise
dem en viktig kristen høytid og hva den
går ut på. Mange har hørt om jul, men det
er få som egentlig vet hva det går ut på,
og hvorfor vi feirer den. Vi opplever at
det kommer opp til 250 shan til den store
julefesten på skolen. Foruten at vi serverer
mat, forøvrig ikke tradisjonell, norsk
mat, men en rett med nudler eller ris. Vi
har sang og et julespill som skolebarna
fremfører. Det er vitnesbyrd, tradisjonelle
shandanser, julegaveutdeling med mer. Vi
har flere mindre fester hvor vi forkynner
evangeliet, setter fokus på hvorfor vi
feirer jul. Og har kaker og gaver til de som
kommer.
I forhold til tjenesten bærer Tore på flere
bønneemner.
– Kulturen og språket er fortsatt
utfordrende, selv om jeg har vært her i
fem år. Be om at jeg må bli bevart ved
god helse, at jeg ikke må miste motet
i tjenesten, men heller kan oppleve
inspirasjon og glede.
Husk på Tore i dine bønner og med dine
gaver. Han står på mange måter i et
nybrottsarbeid blant et unådd folkeslag.
VENNER: Tore sammen med Toon.
30 31 nr. 11 • desember 2010